Preikestolen Gamers
Norges mest aktive brettspillklubb på nett!
Whiskyrevolusjon og bare hygge
Det finnes mange gode måter å tilbringe en fredagskveld på. Denne kvelden skulle dedikeres til to ting, nemlig whiskysmaking med whiskykjenner Nappeto. Black Ant var verten i det lune Loftet, og hadde funnet frem kostelige whiskyflasker som stod på rekke og rad på skjenken, og det var duket for en helaften med spillet Sid Meier’s Civilization! Takras hadde spilt det før og kunne bidra med regelforklaringen. Saulius hadde også spilt det før, men ikke så godt kjent med utvidelsesreglene. Nappeto og Black Ant var nykommere og meget spente på hvordan dette mye omtalte spillet skulle være.
Nappeto hadde nylig anskaffet seg denne godbiten av et spill, men ville gjerne få lært seg spillet i stedet for å lese om det selv. Med utvidelsen så blir det litt mer detaljer å tenke på, men det gjør også spillet dypere og samlingen av penger litt mer interessent. Og endelig var reglene helt i boks for Takras, med innspill fra både den ene og andre siden om hvilke feil som er oppdaget. Reglene fra Fantasy Flight er jo et spill i seg selv. «Finn 5 feil»-aktig, hvor feilen ligger på leserens side. Så når reglene er i boks og whiskyen er på plass, var det ingen tvil om at dette kom til å bli en strålende aften.
Innledningsvis ble det Glen Livet. Selveste Glen Livet, fra den første lisensierte whiskyprodusenten i Skottland. Nappetos kunnskap på området var meget bra, og videreformidlingen av historien var av ypperste klasse. Har man ikke kjennskap til smaking så får man det nå. Med litt bakgrunnshistorie og informasjon om hvorfor denne drikken skiller seg ut fra de andre, så er det mye enklere å gjenkjenne dens egenskaper. Det var aldeles fortreffende, og regelforklaringen kunne begynne, med ymse forskjeller fra vår forrige sesjon.
Når hele spillet er lagt ut med alle dets komponenter, så ser det aldeles fint ut. Det dekket hele bordet på Loftet, så vi måtte finne frem en bordklaff for å utvide spillerommet. Nappeto ble araberne, og leste sine ferdigheter som en oppfordring til å forsøke seg på kultur. Black Ant ble Egypt, og fikk et fantastisk under i begynnelsen som ga ham en stor fordel når det gjaldt politisk styre. Takras ble Kina, med sine kulturelle fordeler og hjelp i strid. Saulius ble de beryktede Inderne, hvor Skillz ikke var helt fornøyd med sist gang. Ville Saulius endre på denne oppfattelsen av at de er ubrukelige? Det foregår nemlig en heftig debatt på BGG om akkurat denne nasjonen.
Black Ant fikk en pangstart i spillet, og kunne enkelt bytte politisk styre alt ettersom hva han ville. Takras konsentrerte seg om ørkenen sin, og bygde handelstelt for ekstra kultur og forhandlingspoeng. Alle fikk utforsket områdene rundt seg på rekordtid, og det var lite som var hemmelig, annet enn hyttene og småbyene. Av alle ting så fant vi alle tre relic-bygningene, så det var mye å hente for Saulius som fikk to stykk rett i nærheten. Black Ant sikret seg den siste. Utviklingen hos Black Ant var formidabel sammenlignet med de andre nasjonene, og han fikk nok forhandlingspoeng til å forske på neste teknologikort lenge før de andre.
Noen runder tok litt lengre tid enn andre, for valgene var mange og mulighetene enda fler. I tillegg så ble det litt whisky-historie og smaking underveis, med interessant informasjon fra Nappeto, og en litt annen smak enn den forrige. Det var ren nytelse, og Saulius var enig, da han drakk sin Fanta. Det er ikke lett å være sjåfør, alltid.
Det eneste som ikke ble satset på, var å samle gull. Gullet som ble samlet ble brukt til investeringer, og det som ble investert mest i var billigere kulturklatring. Saulius hadde ikke helt fått med seg gull-sankingen, og hang litt igjen på de gamle og gale reglene rundt dette. Like problematisk var det med kampreglene, selv om disse ikke hadde blitt endret på. Men det er litt finurlig måte å tenke på mtp. helse og kraft, og skademarkører, hvordan de fungerer sammen.
Det tok noen runder før det ble ordentlig kamp. Ingen turte å våge seg inn på fiendeterritorier helt i begynnelsen, og ingen investerte i militærmakt. Men det ble omsider kamp, og vi tok noen prøverunder med tilfeldige kort før den virkelige kampen tredde i kraft. Det ble en kostbar seier, men ressursen ble sikret og området ryddet for fiender, noe som tillot flere byer. Og byer ble det mye av. Særlig Takras prøvde å lage 3 byer veldig fort, men fant ut at hans ene by var helt verdiløs, med altfor få hamre på den ene byen, og ingen workshops tilghengelig i hans fjellområder i den andre. Nappeto hadde sikret seg godt med kulturmarkører, mens Black Ant hadde hele 5 undre som han fikk til seg runde etter runde. Hver by produserte ekstra hamre, og enda mer om han brukte ressurser. Å ha så mange undre er virkelig en kraftig egenskap, spesielt å kunne se kamphånden til motstanderen og ha ekstra styrke på sine kort. Takras turte ikke ha Ant som nabo på den måten, og brukte ressurser på å nullifisere hans undre.
Før vi virkelig kom i gang med sluttspillet så var det magene våre som varslet om sultestreik. Den gode verten Black Ant hadde på forhånd ordnet med Taco, og alt var klart, bare oppvarmingen som måtte til. Det slår aldri feil med tortilla, og å få det servert er enda bedre. Med litt flott middagsfjas og ryfast-argumentering senere, så var det i gang igjen med Civilization. Dette kom til å ta hele natten, men det var meget flott så langt, og tiden føk avgårde.
Etter Tortilla så kunne det smake med en tredje type whisky, og Nappeto dro til med nok en flaske og informasjonen rundt merket.
Kvelden dro på, og vi nærmet oss igrunnen sluttspillet. Klokka var 3, og vi kunne se oss ut at Nappeto ville vinne. Takras og Saulius innså at de ikke kom til å vinne, men Saulius forsøkte likevel så godt han kunne. Takras gikk på lag med Black Ant mot Nappeto som kun hadde ett eneste stridskort igjen, og prøvde så godt han kunne å forhindre Nappeto i å vinne, men det krevde én ekstra runde, noe som ikke ville skje, siden spillet kom til å bli avsluttet om han fikk gjøre en siste innsats for kulturen. Takras smilte fornøyd da Nappeto skulle dedikere den ene byen sin til kultur, og slang opp en Writing-spion som stoppet handlingen hans. Men før det hadde Nappeto gått opp ett hakk i kulturstigen men lot vær å ta en Great Person siden han likevel kom til å vinne. Og da trekker han selvsagt en nå siden Takras forpurret hans planer. Og hva får han? Jo, en Great Person som gjør at han kan dedikere alle byene til kultur fra bare den ene byen, og denne handlingen kan ikke stoppes. Så Nappeto trakk det eneste kortet som kunne hjelpe ham den runden, og han gikk av med en kulturseier! Black Ant var like bak og måtte bare demonstrere hva han kom til å gjøre, nemlig å flytte hele hæren sin til sjøplassen rett ved siden av Nappetos område, og så gå til angrep neste runde.
Tett sluttspill nok en gang, men denne gangen tok det uhyre lang tid. Men det var selvsagt ikke spillets skyld, men whisky, taco og ryfast-debatt. Takk til Black Ant for et godt vertskap og en god kveld (og morgen). Nappeto og Takras ble over natten, og frokostpraten var like hyggelig som kvelden før. Ferjeturen over fjorden bød på et fillerspill. Nappeto snakket om et spill han hadde prøvd med Kim som var det perfekte fillerspillet, nemlig Hey, that’s my fish! Og sannelig var det ikke nettopp dette Takras hadde med seg i sekken.
Takras hadde spilt dette noen ganger før, og hadde god oversikt over sine figurer. Nappeto slet litt med å holde på områdene sine, men var klar for nok en runde. Dette spillet er så lite med dagens nyprint at det passer fint i jakkelomma. Utrolig kjapt å lære seg, det tar faktisk lengre tid å sette det opp enn å lære bort.
Nappeto har som kjent en egen blogg om sine spillerfaringer. Absolutt verd å sjekke ut!
To feirer og spiller!
Sveinmains flamme hadde akkurat fått besøk sent en onsdagskveld. En kjapp telefon og Hollenders flamme hadde akkurat også fått invasjon i stua. Så istedet for at 2 stk skulle sitte alene på hvert sitt kjøkken, så hev Sveinmain seg på sykkelen og ankom Holland House 7 minutter senere.
Hollender hadde allerede gjort klart et 2
mannsspill som sjelden spilles på norsk jord, nemlig Martinique. Brettet i dette spillet består av et skattekart på 64 brikker. Hver brikke inneholder et symbol og et tall. Tallet viser antall flytt, mens symbolet kan en bruke til å fange skatter som ligger synlig, eller samle 2 like som gir 2 poeng. Tallet viser antall flytt, og ikke ulikt Packeis am pol flytter en seg rundt på brettet og tar opp brikken en flytter seg fra. 1-3 flytt pr. runde, så gjelder det å ikke male seg inn i et hjørne. 14 koordinater til hvor den store skatten IKKE er kan en også fange opp, og til slutt er det den som vet mest som har størst sjanse til å finne hovedskatten. En har hver 4 sjanser til å finne den og i tilfeller hvor den ikke finnes så er det poengene som teller. Både Sveinmain og Hollender var begge veldig nære å finne hoved-skatten, men med 7 koordinater hver var fortsatt halve brettet tilgjengelig for bom, og det ble det på begge. Dermed ble det antall små skatter funnet og like symboler som ble tellende, og fortsatt var det likt. Dermed måtte regelheftet finkjemmes og det vatr den med flest skatter som da gikk foran. Dermed tok Hollender en knepen seier.
Main-Hollender 23-23 (Holl. en skatt mer)
Airships, et spill en kun har skimtet i spillhorisonten hadde Hollender i samlingen, og selvsagt fungerte det godt med 2 spillere. Spillet har en fiffi mekanikk av et terningspill, hvor en først skal bruke hvite terninger fra 1-3 på til å få tilgang til flere hvite terninger, så bruke disse for å få tak i røde terninger som gir høyere tall 3-5, som igjen brukes til å få tak i svarte terninger med tall fra 4-8 som igjen brukes for å få tak i skatter. Tok du an?
Skattene kan en plukke hele veien da de starter med lave tall og øker i verdi. Terningspill er ikke helt Hollenders greie, men her i Airships må du også tenke, og planlegge noe Hollender klarte mye bedre enn Sveinmain som kastet først og tenkte etterpå. Derfor gikk det som det måtte, og Hollender kunne bli luftskipskonge og seile over Nordpolen, mens Sveinmain fikk bli med Hindenburg på sin siste seilas…
1. Hollender 26 2. Main 19
Sveinmain hadde tatt med Odins Table, som har blitt spilt i PG før: https://preikestolengamers.no/2012/01/07/vikingekveld-for-2/ Her gjelder det å klare å innta motspillerens hovedkvarter med 3 av sine guder før motspilleren klarer det samme. Hollender fikk en meget god starthånd i 1.
spill, men Sveinmain prøvde å tappe han for gode kort og klarte det en stund, men så måtte han gi tapt. Sveinmain fikk best starthånd i 2. forsøk, og det kan virke som om starthånden du får har litt å si for utfallet. I såfall ble det slik denne kvelden, men likevel var Odins Table et kjapt og greit 2-mannsspill som fint kan tas frem fra skapet igjen ved neste anledning.
Odin’s table: Hollender 1-1 Sveinmain
Restaurant PG Vilnius
Det var lenge siden PG hadde vært hos sin mest aktive baltiske spiller, men i kveld reiste PG-sirkuset til det stedet hvor serveringen deklasserer alle andre spillareaner. Ingen plastkopper eller vann, for Saulius hadde mobilsert mannskapene (les kvinnskapene) hjemme. Resulatet ble noen forbløffende «spurgos». De så ut som noen oljestekte boller og fant raskt veien til de tilreisendes munner. Sammen med andre småretter og masse drikkevarer skulle det ikke komme noe i veien for en god spillaften. I tillegg til Saulius var det fire andre PG-ere som hadde møtt opp.
Så til spillingen; Peter hadde observert at Funkenschlag hadde blitt med. Det ble raskt tre andre som reagerte positivt, men Takras som nettopp hadde skrevet om spillet på skrinets nettside, brukte en Main-handling (dvs veto). Så ble noen alternativer vurdert. Konsensus ble altså Amun re. Det var kun Saulius som ikke kjente spillet. Hollender brukte sin Egyptkunnskap for å bringe spillerne rett inn det gamle Egypt. De første auksjonsrundene var forsiktige og ingen måtte gå langt for å få noen provinser. Men så kom templene, byggesteinene og ikke minst kort med i auksjonsfasen. Nå ble det mer flytting og i den siste runden av det gamle kongeriket, måtte faktisk alle flytte på seg. Når man blir overbudt, skal finne lykken i en annen provins. Noen maktkort gir noen unntak. De fleste bygget pyramider hver runde som gir poeng. Halvveis i spillet ledet Hollender med 18 poeng, rett før Peter med 16 poeng. De andre hadde mindre enn 10 poeng. Men i det nye kongeriket blir alt annerledes igjen. Det sparte gulle ble nå brukt flittig i auksjonsfasen.
Prisen ble nå ofte fra 10 og oppover. Peter hadde sikret noen gode provinser, blant dem en som skulle få 5 poeng for flest pyramider på en side. Hollender hadde igjen sikret en provins med to templer. Saulius hadde ikke så mange pyramider, men mer enn nok penger. Han kjøpe mange gårder. Takras spilte forsiktig og tok ikke de store risikoene i auksjonsfasen, men dermed heller ikke så mange ekstra varer.
Peter ble den siste spilleren i handlingsfasen i den siste runden og hadde dermed en viss kontroll på spillet. Black Ant satset på en sterk sluttspurt og prøvde å ta et flertall på den andre siden av nilen i den sistre runden, men Hollender fikk den 3.plassen i ofringsfasen og så en premie. Det siste budet kom på skala 4! Dermed ble det mye gull til de som hadde mange gårder, men også 4 poeng per tempel. Peter hadde de mest verdifulle provinser på hver side av Nilen og fikk så 10 poeng. Peter fikk også 12 poeng for pyramider og serier. I tillegg til ett tempel og 2 poeng for gullet.
1. Peter 45 2.Hollender 41 3.Black Ant 34 4.Saulius 30 5.Takras 23
Så ble det en runde Dominion med 5 stykker. Black Ant introduserte noen små tilpasninger og så var vi i gang. Peter startet og kjøpte med gang en bygd. Black Ant fulgte denne oppskriften, Saulius gikk for penger, Takras tok en tyv og Hollender tok ett kort som han klarte å kvitte tre poengkort med to runder senere. Slanke og virksommer dekkk er nok nøkkelordet i det kjappe kortspillet. Saulius vant den siste gangen og Black Ant er PGs håp i Midwinter-turneringen. Takras satte inn tyven og Hollender mistet med en gang viktig sølv. Men en tyv alene medfører sjeldent gode resultater og Takras avså av å bruke den så ofte etterpå. Hollender klarte igjen å forbedre dekket med hjelp av gruven. Peter og Black Ant hadde nå en del handlinger hver runde, men klarte ikke å omsette disse i kostbare kort. Saulius kjøpte mange handlingskort. Black Ant hadde oppdaget at Hollender nå begynte å kjøpe
provinser, slik at han satset mer på grevskap. Peter kjøpte også poeng og spillet begynte å aksellere. Takras fikk det ikke til å virke helt denne gangen og avsluttet spillet. Hollender hadde nok overtaket denne gangen. Interessant var at verten bare hadde samlet 1 poeng i hele spillet?!
1. Hollender 40 2. Peter 33 3.Black Ant 24 4. Takras 18 5. Saulius 4
Black Ant og Takras reiste hjemover. Resten tok en runde med Kardinaal&koning. Halvveis i spillet var det ganske jevnt. Bare 2 poeng skilte lederen og nummer 3. Så startet plasseringen av kongene, i tillegg til klostrene. Peter slet med like kort, men han var ikke den eneste. Hollender hadde mest poeng etter sluttvurderingen, og klarte å sikre en fin triangel (italia, frankrike og aragon). K+K spilles kjapt og gir spillerne nok utfordring.
1. Hollender 83 2.Peter 67 3. Saulius 59
Takker verten for en varm og underholdende kveld!
Intens duellkveld i Hollender House
Takras kom med en liten etterlysning om å spille litt dedikerte 2-mannsspill i klubben en dag. Hollender svarte raskt på oppfordringen og inviterte ham til dueller hos seg. Og det var dags for noen flotte spill denne kvelden av totalt forskjellige spilltyper.
Det er ikke til å skjule under stol at Hollender er svært begeistret over Ringenes Herre, og det er heller ikke Takras noe mindre, akkurat. Derfor brakte det stor glede i både Hollender og Oscar da The Lord of the Rings: The Card Game kom frem. Oppi esken lå spillet sammen med hele 5 utvidelser, og alle kortene hadde fantastiske og unike illustrasjoner inspirert av bøkene. Hver utvidelse kommer med et nytt eventyr i tillegg til de 3 som følger med, og hvert eventyr spilles ganske så ulikt, og har forskjellige utfordringsgrader. Den største utfordringen var kanskje for Takras å finne hvilket oppdrag som skulle spilles og hvordan de skulle bygge sine trekkbunker på best måte. Men det endte opp med The Hunt for Gollum, nivå 4.
Takras forklarte hvordan spillet fungerte og hva de måtte tenke på når de skulle bygge trekkbunkene sine. Her kan man nemlig velge og vrake ut fra alle heltekortene som finnes i gunnspillet og alle utvidelsene. Eneste begrensningen er 3 helter og maks 50 kort tilsammen. Hollender kikket gjennom mange av heltekortene og valgte de som virket fornuftige for ham, en av hver valør unntatt Lore. Takras valgte 2 Lore for å kompensere litt og bygget sin bunke med mye grønt. Hollender hadde sett gjennom mange av de gode kortene og endte til slutt med å bare ta en bunke og så stokke dem sammen.
Dramatikken var i gang fra aller første stund. Foruten at de overgikk all forventning ved å få mange fremskrittsmarkører på oppdragskortet, så kom det et monster med 6 i helse dukket opp, og Takras forklarte litt om hvordan det best kunne løses. Hollender trakk det til seg for kamp, men det endte uten blod på noen sider. Ny runde, og nok et monster, helt identisk. Takras tok dette, og prøvde så godt han kunne å bekjempe det. Hollender fikk nå gjort skade etter å ha kjøpt en øks til dvergen sin. Det kom stadig nye monstre og Treachery-kort, men ingen spor etter Gollum. Omsider så kom det et, men så kom det sannelig et kort som fjernet det igjen. Det var mye slåssing mot mange identiske monstre, og de var tøffe, spesielt om vi hadde funnet spor.
Mot slutten hadde det kommet frem 5 lokasjonskort på midten. Det krevde hele 11 i dedikering for å vinne, i tillegg til to nye kort som ville dukke opp. Det gikk ganske skeis, og nye monstre fant veien. Hollender fant ut at det å ha tre forskjellige heltevalører ikke var veldig gunstig, for man fikk aldri råd til å kjøpe ting fra hånd. Takras hadde i løpet av spillet fått en ekstra Lore og to ekstra Spirit på sine helter, så han kunne betale fra alle heltene hver gang. Å møte 16 i motstand i begynnelsen av spillet tok knekken på begges trussel-metre, og Hollender kom på 53 mot Takras’ 54.
Ringenes Herre er altså et meget flott spill, men det krever mye av spillerne. Mye forberedelse og forståelse av kortene som finnes, og hvilke kort som skal beseires i eventyret som er valgt. Det er ikke lett å bare finne frem og introdusere til nye spillere, med mindre man spiller med rene heltebunker og det første eventyret. Men det kan fungere det også. Men spillet vant denne gangen, og over til noe helt annet, og Oscar fikk overvære det hele før leggetid og fikk med seg et storslått tap av heltene.
Single Malt Wishky fant veien til bordet og oppfordret ikke til duell, men til forberedelse av det som kom. Ubongo das Duell fikk lov til å være først ute. Dette er som man kjenner Ubongo, men med en vri. Brikkene er veldig mange og utrolig varierte i former, og det er ingen krystaller å trekke, kun poeng mot poeng. Hver spiller har identiske brett og får identiske brikker å pusle med. Det finnes ikke tidtaker i spillet, en runde avsluttes kun ved at en spiller løser oppgaven, og da premieres det med et poeng. Første mann til 6 poeng har vunnet. B-siden ble valgt.
Første runde gikk til Hollender, men så fant de ut at de spilte på forskjellige brett! Det var utrolig jevnt når det først ble spilt på like brett, og poengene gikk frem og tilbake. Noen runder var ekstremt harde, og man kunne luktet hjerneaktivitet hadde det ikke vært for en bedre sterk lukt i glassene. En runde fikk Hollender to treff på rad, en annen Takras. Plutselig hadde begge 5 poeng, og hvem som kom til å gå av med seieren ble meget nerveprirrende. Takras fikk til slutt gleden av å seire, og kjølte ned hjernen med litt kaldt vann. Dette er ikke et spill som tas frem som en dessert etter en lang spillkveld, det er helt sikkert.
Det var ett spill Takras hadde veldig lyst å få frem på bordet, nemlig deduksjonsspillet Confusion. Dette er et helt abstrakt spill som de har slengt et tema på, men utseende er helt utrolig og det tar seg virkelig ut som et spionspill. Hver spiller har alle sine brikker foran seg så det nesten ser ut som sjakk, men hver brikke har et unikt flyttemønster. Det som derimot gjør spillet interessant, er at du ikke vet hvordan brikkene dine flytter på seg. Du vet alt om dine motstanders brikker, men ingen ting om dine egne. For å flytte en brikke, så må du først si hvordan du vil flytte og hvor langt, og motstanderen må bekrefte eller avkrefte, og svare sant. Da kan du, ved hjelp av en kjempesvære notisblokk, krysse av de brikkene du vet at brikken *ikke* er. Etter hvert som du får vite om tillatte flytt, så vet du mer om dine taktiske muligheter. Målet med spillet er nemlig å få tak i den hemmelige informasjonen på midten av brettet, og få den helt over til andre siden, der hjemlandet ditt venter på deg.
Notatblokkene kan virke ganske så forvirrende i starten, men man kommer fort inn i det, for det er veldig greit satt opp, og brikkene man kan krysse av ligger logisk inntil hverandre for lett avkrysning. Hollender tok det ganske kjapt, men slet litt med å se på Takras’ figurer som var røde med hvite piler. Den ene brikken brukte han ekstra lang tid på, og bløffet Takras til å tro at det var en dobbelagent-brikke. Takras fant tidlig ut av en av sine brikker, og brukte den så godt han kunne. Først slå ut en annen brikke, deretter hente kofferten og storme mot Hollender. Hollender bygget en mur, men Takras fintet elegant et straffespark rundt hele muren og hoppet inn bak målmannen og tok seieren.
Et flott spill med blanding av sjakk-taktikk og deduksjon. Man kan selvsagt ha litt flaks med hvilke brikker man treffer med på flyttingene, men har man spilt det før så er det klart en fordel.
Tida hadde gått kjempefort og Takras måtte snart avgårde til bussen. Et siste kjapt spill ville de imidlertid rekke, og Hollender fikk da frem Zip-it, en slags oppfølger til Bananagrams. På rekordfart skal hver spiller bruke terningbrikker med bokstaver på hver side til å danne et kryssord fortest mulig og si «Zip it!», for så å kontrollere at alle ordene er korrekte. Poengene telles ved å trekke opp glidelåsen ett hakk på sin side av spillposen. Førstemann til 10 poeng vinner. Noen runder gikk veldig fort, andre enda fortere! Men tida løp fort, og vi måtte avslutte før målstreken, med Hollender som seierherren. Absolutt et kjapt og greit tomannsspill om man liker å leke med ord.
Kvelden tok slutt, og det hadde vært en god kveld for begge parter, med kun Ubongo Duell som begge hadde spilt fra før, men som også er det mest intense spillet i Ubongo-serien.
Deilig sauna og ninjakjapp handling i Kasernen
Folkene strømmet til Corporalens kasserne denne mandagen og en periode mistet en kontroll på hvor mange som var tilstede. Men etter nærmere opptelling ble det 11 stk, og spilling på 3 bord!
Ferdafolket Kim og Skillz ankom først, og de hadde plukka Takras med seg fra Tau. Forretten ble Quarriors! med Rise of the Deamons-utvidelsen. Flott spill med MASSE terninger. Denne gangen ble det mange dyre kort, og det ble de som var heldigst med monstrene sine som fikk poeng.
Heldigvis kom ikke dragen frem denne gangen, da denne ofte er kjent for å være altfor kraftig i spillet. Men når noen nasker til seg sterke terninger likevel mot andres ingen, så er det plenty av poeng å hente seg. Takras sikret seg det aller første poenget, men det stoppet med det, og alle andre var glade. Skillz var den med best terning-skills, og fikk sikret seg mange monsterpoeng etter hver runde. Takras hadde derimot glemt å si fra til sine terninger at de måtte vise noe annet enn Quiddity, altså, valuta, og heller være nyttige. Men det skjedde altså ikke.
1. Skillz 15 poeng, 2. Kim 7 poeng, 3. Corporalen 6 poeng og 4. Takras…… 1poeng 🙂
Quarriors er et meget enkelt spill og burde ikke ha mye rom for analyseparalyse, men det skjer endog likevel. Og med så utrolig mange ordspill med bokstaven Q, så qan du qå helt i qurr!
Sveinmain hadde brukt helga på å finjustere sitt sist-produserte brettspill, som handler om «Vodka og varme kilder», to sider av samme sak. 5 engasjerte spillere samlet seg kjapt rundt bord 2, og etter noen runder var det like mange tilskuere som spillere. Moro, for spill-oppfinneren, men også litt nervepirrende da alt burde klaffe. Og det gjorde det, nesten. Mekanismen sviktet litt da det gjaldt, men et godt utgangspunkt for videre arbeid ligger definitivt til grunn. Sveinmain hadde tidligere testet ut spill som ble døgnfluer, men denne må definitivt tas ett hakk videre, så får vi se om «Vodka og varme kilder» dukker opp rundt et spillbord i fremtiden. Og hvis noen lurer på hvem som vant, så sjekk bildet! Hvis du ikke kjenner han igjen så er det faktisk Black Ant…
Etter mye rasling frem og tilbake for å finne hovedspill på bord 1 som passa for 5 spillere, endte det på en rask omgang med Einfach Tierisch. Kjapt enkelt auksjonsspill, hvor Corporalen stakk av med sin aller første PG-seier!
1. Corporalen 10 poeng, 2. Kim 9 poeng, 3. Skillz 7 poeng, 4. Peter 0 poeng og 5. Takras DNF
Absolutt ikke den beste starten for Takras denne mandagen! Bord 2 var nå ferdig med hjemmelaga brygg, og invaderte barskapet til Corporalen for å få relikvier til sauna-bilder. Siden sauna endelig var ferdig, var det muligheter til å rokkere rundt på ting. På bord 1 kom Ascension – Return of the fallen opp, sammen med blant annet The Rat King-promo. Flott deck-building spill med mye variasjon og uforutsigbarheter. Kjapt å lære seg og kjapt å spille. 1. Skillz på 67 poeng, 2. Takras på 52 poeng, 3. Pift på 48 poeng og 4. Corporalen på 45 poeng.
På andre enden av border hadde Black Ant, Hollender og Peter satt seg ned med Asara, som ble introdusert i PG i 2011 og kapret 2. Plass på lista over best likte spill. Noen mente sogar det burde vunnet. Black Ant har dette spillet som en av sine absolutte favoritter og har alltid gjort det skarpt. Peter hadde testet det en gang før og ville gjerne prøve igjen. Hollender var førstereisgutt og var spent på dette spillet som så mange hadde sansen for. Mye av taktikken i spillet går ut på å se hva de andre gjør og heller gjøre noe annet lurt samtidig som en gjør set litt vanskelig for andre. Videre er optimalisering av trekkene viktig mot slutten. Hollender mente flaksfaktoren når det gjelder farge på kortene var stor men dett kan kompenseres for ved å legge sine kort tidlig på feltene for å lage det vanskelig for de andre. Hollender var litt usikker på hva han skulle starte med, Peter hadde som alltid en plan mens Ant satset på mange og små tårn fra starten av. Dette gjorde at Peter og Ant fulgte hverandre tett på poengskalaen men Hollender lå litt bak. Hollender slet litt med å se forskjell på hele tårnbrikker og dersom var 2/3 store så han tapte litt tårnpoeng på dette. Hollender og Peter konkurrerte om det høyeste og flotteste hvite tårnet og tynte hverandre på det løpet. Black ant tok mange kort i siste runde slik at både Peter og Hollender var ferdigbygget mens han fremdeles hadde flere trekk til gode. Slik fikk han både flest tårn, kuppet høyeste tårn foran Peter og fikk mye poeng ellers. Dermed endte han en latsiden foran Peter i mål med Hollender på en respektabel 3. Plass.
Hollender hadde nå forstått spillet og foreslo like godt en umiddelbar revansje. Denne gang bygget Peter flest tårn. Hollender spilte også taktisk mens Black ant så at det var masse bling i starten. Han bygget dermed et tårn i første runde med 3 bling som da gjennom hele spillet ga 16 poeng alene. Det ble mye sabotering og taktikkeri denne gangen men igjen ventet Ant til de andre hadde bygget ferdig og optimaliserte sin siste bygging. Han kuppet dermed nok en gang det høyeste tårnet fra Peter og vant igjen. Det var likevel jevnere denne gangen.
Peter kjørte god taktikk men manglet litt på uttelling. Hollender syntes nok spillet var rimelig oppskrytt mens Ant fremdeles synes dette er noe av det artigste som kan havne på bordet.
Ascension var fort ferdig, og etter mye frem og tilbake, ble Ninjato tatt frem som hovedspill på bord 1. Flotte komponenter, flott spillbrett og masse regler helt i begynnelsen. Helt fra starten har du mange muligheter, og det er viktig å vite hva de innebærer for å vite hva du vil gjøre i starten. Derfor kan det virke litt overveldende, med sniking, angrep, innflytelse, bestikkelse, vakter, alarm, elite-vakter, dojo, sensei, osv… Corporalen og Pift slet litt med å se sammenhengen i alt, men spillet var spennende og tida gikk fort. Altfor fort, for ferja nærmet seg med stormskritt og Skillz måtte snart kjøre sammen med Kim og Takras. De siste rundene gikk derfor i rekordfart, og Corporalen prioriterte å spille ferdig før han redda kona ut av badet der døra var gått i vranglås 🙂 Skillz kunne sette seg i bilen med nok en seier i boks. 1. Skillz 103, 2. Takras 85, 3. Corporalen 78 og 4. Pift ??. Men Ninjato er et flott spill, meget flott av utseende og gode handlinger som kan gjøres. Hele tiden føles fremgangen, med poengtelling underveis og bare 3 handlinger hver runde.ju
Bison var det et par år siden det hadde blitt spilt i PG, og Sveinmain siklet etter å få spilt det igjen. Saulius og Kim var ikke vanskelig å be, og dermed ble det jakting på Bison, fisk og kalkun i amerika på bord 2. Vi alle var hver vår indianerstamme, og skulle ved hjelp av kløkt, list og Store Manitu få såpass kontroll over de områdene dyrene befant seg at en hadde mer inflytelse enn motspilleren. Det hele gikk nok så fredelig for seg første 2 runder, men så dukket det opp noen meget lukrative fjell og enger, og Kim gravde opp stridsøksa og ville ikke at Sveinmain skulle ha kalkun-fjellene sine i fred. Sveinmain på sin side manglet fisk, og inntok Saulius sin elv og tok kontroll over denne. Kim hadde noen store byggeplaner, men fant fort ut at en må balansere planene sine opp mot hvor mange dyr en får høstet inn på slutten av hver runde. Hver runde er det telling og alle får dyrene de kontrollerer, disse kan igjen brukes til å kjøpe idianere, tipis og kanoer for å igjen få mer innflytelse. Et fiffi forflytningssystem er det også i spillet hvor en bl.a. kan slå på trommen og samle alle sine krigere en plass uansett hvor langt unna de er. Saulius hadde planlagt dette i siste runde, men husket det for sent og fikk dermed ikke tatt over Bison-enga Sveinmain kontrollerte, med dertil poeng og minus for Sveinmain. Takket være det kunne Main vinne med et par dyr foran Kim, med Saulius et stykke bak.
1. Sveinmain 26, 2. Kim 24, 3. Saulius 16
Kim var gira på å teste ut «Vodka og varme kilder», og dermed hev vi oss ut i det igjen. Spillbrettet ble tilpasset 3 spillere rundt bord 2 og vi satte igang. Reglene satt som støpt etter 1. runde og alle kom godt i gang. Med 3 spillere rakk vi å spille spillet helt ut til tross for spillets lille svakhet. Kim vant det hele og kunne feire med Vodka, med Saulius som nr. 2 og Sveinmain på en solid sisteplass.
5 mann var igjen mot slutten av kvelden, og vi kunne samle oss i Boomtown for litt gruvedrift. I dette Auksjonsspillet gjelder det å by på sjefter som gir poeng og kanskje penger hvis terningene tillater det. Corporalen bød så det suste for å vinne en 7 er gruve som ville kolapse hvis noen fikk 2 eller 12, og fikk gruven han bød på. Men som vinner av auksjonen så skulle han få det ærefulle oppdraget å kaste terningene. 2 prikker, en på hver terning lyste mot han, til stor latter rundt bordet, og dertil skuffelse av Corporalen. Boomtown er stemningsfullt og relativt kjappspilt. Pift fikk noen innbringende Salooner, mens Corporalen fikk 2 borgermestre. Og så var det telling. Sveinmain ble utpekt til favoritt før fintellingen. Hans 66 poeng var det ikke mange som kunne matche, men Hollender hadde neven full av dollar, og dollar er som kjent poeng, og dermed vant han!
1. Hollender, 2. Sveinmain, 3. Corporalen 4. Pift og Peter.
Kvelden ble avsluttet med å hylle PGs Aftenblad-krøsskløpper Black ant og hans artikkel om PGs venn og medlem: http://www.aftenbladet.no/meninger/Min-rettslose-venn-2926430.html
Normalt så springer alle i PG hjem etter endt kveld, men engasjement får folk våkne nok til å ta en halvtime ekstra peptalk selv om kl. nærmet seg 01.00 og en skulle tidlig opp på jobb neste morgen. Kjekt, og de 4,5 timene Corporalen fikk sove før jobb var akkurat passe 🙂
En ny perle i PG?
Tre spillere var spillklare denne lørdagen (11.2) i Holland House. Peter hadde streifet fylket rundt hele dagen, men en spillekveld kommer sjeldent upassende for ham. Saulius hadde også hatt en rask veksling hjemme og var klar for noen timer med spilling. Hollender hadde satt opp Vasco da Gama. Ruten til India som denne portugesiske sjømannen oppdaget, skal følges av
spillerne, men først skal de skaffe seg de nødvendige «ingrediensene». Et fargerikt og deltaljert brett ventet på sin dåp i PG. Brettet kan deles i fire segmenter; kjøpe skipskontrakter, rekruttere bemanning, seile til destinasjoner langs den østafrikanske kysten, og få hjelp av ulike karakterer. Hver runde skal man sette ut fire arbeidere som skal forhåpentligvis skaffe disse til fortrinnsvis minst mulig penger. Når man setter ut en arbeider, tar man en «bingoaktig» stein med tall på. Disse tallene avgjør rekkefølgen for handlingene i fase 2. Hver runde er det bestemt tall som er utgangspunkt for prisen for handlingene. Men denne kan variere fra -3 til +3. Hvis tallet er lavere enn dette nummeret skal differansen betales, mens høyere tall er uten kostnader. Rollene gir ulike fordeler som 2 poeng, 1 misjonær, sende et handelsskip og sette ut en ekstra brikke. Når man sender ut skip får man poeng og en bonus for den aktuelle havnen. I tillegg gir disse utsendte skipene poeng og penger, samt poeng for fulle rekker. Det hele dreier seg altså om å skaffe bemanning og kaptein til det rette skipet og la det seile ut før dine motstandere tar plassen. Dette timingsaspektet har vi sette før.
Det var få spørsmål igjen og den første runden ble fullført raskt. Saulius klarte å sende avgårde to skip som gav ham en del poeng. Peter fikk hjelp av Bartelomias Dias som gav ham 4 poeng denne runden, og Hollender hadde samlet bemanning til to skip, men hadde bare en kaptein, så han måtte nøye seg med et skip. Saulius tok en liten ledelse på grunn av poeng for fulle rekker med skip. Peter og Saulius arbeidet nå hardt for å sikre seg penger og hjelp av karakterer og penger. Med mer penger kan man sette inn lavere tall, slik at man kan handle før de andre. Peter hadde profit av denne situasjonen og klarte som regel å sette inn de laveste tallene hver runde. Hollender klarte å sende skip til konkurrentere ut av spillet, men de fikk sine kapteiner tilbake. Saulius beholdt en ledelse på 8 poeng til og med runde tre. Peter hadde nå samlet alle karakterkort og hadde i tillegg skip, kapteiner og bemanning. Hollender hadde
imidlertid tenkt å seile med sine to 11-skip, men manglet et bemanningsmedlem, slik at denne festen ble foreløpig avlyst. Saulius’ ledelse var nå redusert og Peter og Hollender hadde satt inn sluttspurten. Peter sendte to skip til en havn og fikk så en del bonuspoeng. Med handelsskipet klarte han å lage en full rekke nord for denne havnen, slik at hans skip seilte videre på brettet. Hollender hadde i runde 4 klart å sende et 11-skip og ett 7 skip til Malindi og sikret hermed tre skip og en full rekke i Calicut. Med tre skip fikk han så 15 poeng den siste runden. Peter klarte å forsvare sin ledelse godt, men så Hollender komme nærmere. Saulius klarte ikke å skaffe bemanning den siste runden, da Peter hadde tatt Kong Manuels karakter rett før ham. Hollender kjøpte et Sao Gabriel-prosjekt (som gir et skip med bemanning). Dette skipet gav ham 9 poeng. Peter hadde satt to arbeidere på seilingsstedet og klarte å få to skip til to forskjellige destasjoner, men så at han ikke kom nærmere Hollender som økte sitt forsprang etter tellingen i navigasjonsfasen.
1. Hollender 90 2.Peter 81 3. Saulius 71
Vasco da Gama ble likt svært godt av alle tre. Hele det vakre brettet brukes, handlingene er oversiktlig, det er masse interaksjon, slåssing med rekkefølgen gir spillet mye tensjon, og spilletiden på 90 minutter var også bra for et spill av dette kaliber. Temaet kommer godt fram. Karakterkortene gir spillerne noen ekstra fordeler, men det koster da også en handling. Om spillet vil holde nivå over tid får framtiden vise. Vi fikk i hvert fall en svært god spillopplevelse.
Så foreslo Saulius å spille Dominion Intrigue sammen med utvidelsen Prospherity. Saulius hadde øvd en del hjemme, men kjente ikke til denne gloriøse utvidelsen. Peter startet best og fikk god nytte av Trade Route. Dette gav ham nødvendige penger, slik at han startet med å kjøpe province. Saulius fulgte ham, mens Hollender fikk mange handlinger men ikke penger. Noen få Colonyble kjøpt og spillet endte da Saulius tok den siste province. Hollender innså at han måtte kose seg med bronse denne gangen, og utpekte Peter som vinner. Men Peter var usikker og
når en regnemester blir usikker, vinner som regel andre. Det stemte! For det var nemlig Saulius som hadde kjøpt flest poeng.
1. Saulius 49 2. Peter 45 3. Hollender 32
Saulius gikk hjem, mens Peter og Hollender forsatte med Ubongo Extreme. Hollender startet godt og sikret seg gode diamanter. Peter fant seg imidlertid stadig bedre til rettte og vant de siste tre rundene, men Hollenders maskinhadde stoppet.
1. Peter 32 2. Hollender 27
Til slutt ble PGs eget lokale spill tatt fram, Fjords. Mye taktikk og en del flaks. Temaet kommer ikke så godt fram, men sjakktrekkene og tempoet gjør spillet attraktivt. Peter og Hollender vant hver sin runde, mens Peter vant den siste runden med 1 poeng forskjell! Dermed fortsetter Peter som Fjords-konge til noen andre utfordrer ham.
Selv mafiaen har tøffe tider på lørdager
Det var et stort behov for å spille spill, også denne helga. I tillegg hadde Takras lyst å prøve et nytt spill som sikkert ville ta mye av kvelden, nemlig King of Chicago. Overtalt av Libris-mannen og innkjøpt av Anne-Marije til sin Takras, så var reglene lest og brikkene sprettet. For å få fortgang i sakene var det meste allerede lagt klart for spilling, men det var jo klart at det måtte en filler til aller først. For å lokke til seg PG-folk på en lørdag var det ferske daimboller som lå i vente til den som kom.
Saulius og Hollender dukket opp, og vi var allerede 4 stykk. Men i påvente av Skillz som hadde meldt sin ankomst, så fant vi frem en «kjapp» filler, nemlig Beowulf: The Movie Board Game. Nok en gang: bare se bort fra temaet, og du har et flott spill foran deg. Hvis temaet gir noe ekstra, så er det et pluss. Men kjapt og kjapt, med 4 spillere så tar det jo litt tid likevel, spesielt når det skal spilles over 3 akter. Men dette er meget tilgjengelig og kjapt å lære. Hollender og Takras var nesten veteraner å regne i dette spillet, og Saulius og Anne-Marije måtte lære seg spillet. Når de få minuttene er overstått, så er det bare å gå rett på sak.
Første runde var ikke uten svik og lureri. Allerede fra første akt får man brikker som kan snu ting på hodet på brettet. Endre en plussbrikke til en minusbrikke og flytte rundt på brikker. Det kan virkelig svi hardt når man har en 3-stjerners figur fint plassert på brettet. Og det er jo ekstra moro når det skjer med andre enn seg selv. Etter første runde var Hollender tydeligvis i ledelsen, og når man leder i dette spillet, merker man fort at man ikke har mange venner, og det fikk Hollender erfare i akt 2.
Hollender hadde klart å legge seg godt til rette i akt 2, men da det nærmet seg slutten av akten, klarte Anne-Marije å passe inn en liten dragebrikke mot Hollender. Den tar bort alle plusspoeng og gir kun minuspoeng i beregningen, og han måtte faktisk gå ned i poeng fra forrige runde, mens alle andre tjente mer poeng denne gangen. Skillz hadde nå kommet for å få med seg slutten på denne akten, og gledet seg litt til å se hvordan vi spilte i tredje og siste akt.
Takras tjente best på akt 2, men som man vet i PG, så er det viktig å «ofre seg for spillet» og ikke gi en annen en lettvint seier. Eller peke på den som leder og be alle andre angripe den. Enten eller. Intet unntak i Beowulf, og Takras fant mye motstand i å legge brikkene sine. Saulius hadde holdt seg unna konflikter i akt 1 og 2, og kunne derfor legge brikker uten for mye motsand. Og det viste seg godt i sluttellingen.
1. Saulius 215, 2. Hollender 182, 3. Takras 174, 4. Anne-Marije 165
Beowulf skuffer ikke, og gir en god og abstrakt opplevelse. Dette er en forbedret versjon av Kingdoms, som snart kommer i ny utgave fra Fantasy Flight. Kan fint anbefales.
Da var det klar for hovedretten, og med litt dessert på siden i form av daimboller var motivasjonen satt. Spillet heter King of Chicago. Hver spiller tar rollen som en mafioso, og skal delegere smugleroppdrag, damer, sprit og gjerningsmenn. Selvsagt skal man utvide området sitt, og det gjør man ved å ta «trygghetspenger» av butikkeiere i byen, passe på at ingen ting skal «skje» med butikken dersom de ikke betaler. Så kjører man rundt i kjerra si og tar over flere områder, og kanskje kjøper seg inn i andres områder. Kjører man forbi hverandre, kan det fort ende i skuddveksling, så lenge man passer seg for politiet. Politiet kan selvsagt bestikkes, og høystbydende har full kontroll over politiet en hel runde, noe som virkelig er skummelt, i og med at lovens lange arm er sterk.
Med det i bakhodet var scenen satt. Målet med spillet er å komme først til 10 maktpoeng, og det får man ved å opprette bedrifter og ha størst område i hele byen. For å starte bedrifter må man ha det viktigste, og det er altså ikke penger, men ressurser! Lettkledde damer, drikke og gjerningsmenn er prisen man betaler. Og her var kanskje den største svakheten i spillet, nemlig mangel på ressurser. Ressursene kommer helt tilfeldig opp i slutten av hver runde dersom de riktige kortene trekkes. Den første runden var vi uheldig, og det ble trukket 2 mobsters og 2 event-kort. Det betød null nye ressurser, og vi kunne bare kjøre rundt og samle områder og det som var igjen av ressurser. Spillet tillater til mange spesialavtaler underveis i spillet for bytte av ressurser, men det var ingen som var villige til å bytte ressurser, da penger ikke var så viktig. Pengene brukes kun til å by på mobsters og politibestikkelse i slutten av runden, så dem var det nok av.
Skillz ble førstemann til å få politimakt, og han plasserte politibilen pent og pyntelig foran Saulius’ startbedrift, uten å gjøre noe særlig. Men en trussel, det er deet absolutt. Politiet ryddet litt opp i områdene, men var ganske stillferdig. Inntil siste runde, hvor de stanset hans bedrift og fengslet de som var der ved raidet. Politiets pris denne gang ble betraktelig høyere, men Skillz fikk beholde dem nok en gang. Hollender og Takras fikk seg et par nye mobsters, og det kom ressurser på bordet for første gang. Og alle rundt det Takras startet og hadde bilen sin.
Fremgangen var sakte, og det var vanskelig å få seg ressurser. Etter et par timers spilling var det Hollender som hadde mest poeng med sine 4, og da innså vi at det var en lang, lang vei til vi var ferdige. Å få 10 poeng i dette spillet virket som et hytteprosjekt, da alle går mot den som har flest poeng til enhver tid ved å ta over bedriften og områdene, for ikke å snakke om å sende politiet akkurat den veien. Vi annonserte at neste runde ble siste runde, så politiet fikk plutselig en meget høy bestikkelsespris da ingen hadde noen penger å tape.
Takras hadde sanket seg mange ressurser i spillet og fikk i tillegg politiet den siste runden til en enorm pris. Hollender var startspiller, og la frem sitt event-kort som gjorde ham til rettmessig eier av politiet den runden. Takras hadde med andre ord sløst alt sammen. Da ga Takras Hollender en ressurs mot at han ikke skulle angripe bilen hans. Hollender overholdt dette, men tok over et av Takras’ områder i stedet for. Han innså likevel at Takras ville vinne spillet nå ved å bygge en bedrift og få sine 5 poeng. Skillz kunne også få 5 poeng denne runden, men det er førstemann som vinner. Likevel gjorde vi et unntak, siden vi avsluttet tidlig, og det ble delt seier. Anne-Marije og Hollender kom på delt 3. plass, hvor Anne-Marije hadde 4 poeng først, og Saulius på 5. med 2 poeng. Han trodde bilen også ga et poeng, men det var noe alle alltid ville ha fra starten, og ville derfor ikke gi belønning.
King of Chicago hadde absolutt potensiale og var tematisk spennende. Men det fantes nesten ikke ressurser i spillet, og det tok lang tid fra runde til runde. Vi klarte akkurat en runde rundt bordet, altså at alle fikk være startspiller en gang. Og ved å spille nesten 3 timer for ikke engang å være halvveis, innså vi at det måtte færre spillere til. Skal absolutt prøves igjen, bare med færre spillere. Kanskje 3.
Det blir alltids tid til en avslutter i PG. Denne gangen var det sjeldenheten Fauna som fikk bryne våre hjerner mot slutten. Heldigvis trenger man ikke spille den avanserte utgaven, men den mer barnevennlige. Zebra vet de fleste hvor kommer fra, det samme som Hakkespett. De kan finnes i mange land i verden, og navnene er ofte avslørende. Men det var Saulius og Hollender som viste sine egenskaper denne kvelden, og raste avgårde på poengskalaen. Takras hang ikke langt etter, og rett bak ham var Anne-Marije som ikke hadde spilt spillet og var kjempesliten etter så mange nye spill på én kveld. Det er kanskje den største utfordringen for nykommere i PG: mye nytt! Men Fauna holder stand og er et flott familiespill. Synd det så sjeldent kommer frem i PG.
1. Hollender 109, 2. Saulius 80, 3. Takras 72, 4. Anne-Marije 60
Stor kulturkræsj blant tre sterke sivilisasjoner!
Jeg inviterte til Civilization, og Saulius hadde lenge klødd i fingrene etter å få spille dette igjen. Skillz ville gjerne også prøve dette mye omtalte (men altfor sjeldent spilte) spillet. Da ble det duket for en tidlig start denne fredagen, og allerede kl 1730 var Skillz på plass. Saulius kom senere, så jeg tenkte å varme opp med et deck-building spill uten kort på hånd, nemlig Quarriors. Jeg prøvde dette første gnag på Spill-o-rama i fjor. Jeg hadde litt store forventninger til spillet etter mye forhåndsomtale på nett, og fant det fort frem da Eirik fra Sola-klubben hadde fått tak i det allerede da. Men jeg falt ikke for spillet, det ble for langdrygt og tilfeldig, følte jeg. I etterkant har jeg hørt mye godt om spillet, og at det er kjapt å spille og lett å lære. Kjapt å spille, vi brukte jo en time på dette enkle spillet? Fant ut at vi spilte med de «lengre» reglene, at spillet ikke slutter med x antall poeng, men når så-så mange monstre er tomme for terninger. Så ble det spontankjøp tidligere denne uka. Jeg hadde hatt helt feil opplevelse av det første gang. Spillet meget enkelt å komme inn i, det har flotte komponenter og har mye interaksjon siden det handler om å angripe hverandre. Et flott spill for familie og for filler. Absolutt verd innkjøpet, og jeg kommer garantert til å spille dette mange ganger fremover. Det blir nok en videoomtale, skal du se.
Skillz fant fort ut at han likte spillet. Han har prøvd Dominion, og gjenkjente fort den samme typen mekanismen her. Det handler selvsagt om å optimalisere terningsposen sin, men så handler det også om flaks. Når man har 3 potensielle monstre og kun får tak i Quiddity (valuta), så merkes dette på motstanden. Jeg fikk tak i monstre flere ganger, mens Skillz slet med å bare få tak i 6 Quiddity hele veien. Han fikk handlet dragen noen ganger, men fikk dessverre ikke opp selve monsteret her. Etter en kort økt så var klokka blitt 18, og Saulius kom. Men da avsluttet jeg spillet med mine 20 poeng mot Skillz’ 10. Skulle gjerne tatt en omkamp den kvelden, men det ble det faktisk ikke tid til. Det var tid for Sid Meier’s Civilization: The Board Game!
Denne gangen ble det med utvidelse og det hele, og jeg fikk æren av å lære bort reglene til grunnspillet, samt mange nye regler (som som vanlig ikke er 100% forklart hvordan fungerer i praksis) og glede seg til å prøve alle de nye funksjonene. Vi blandet alle lederne fra gammel og ny, og alle fikk en av de nye lederne. Jeg ble de utvidende spanskene, Skillz ble de omsettende inderne og Saulius ble de kulturelle araberne. Spanjolene viste seg å være meget gode i begynnelsen. Der fikk jeg bygget gratis der andre måtte vente ved utforskning. Hele 3 bygg fikk jeg uten kostnad og uten å egentlig ha lov til å bygge dem ellers. Jeg var også heldig med å få Great Persons tidlig, og ble plutselig en kjempestor skyteskive for både Saulius og Skillz.
Men det dabbet fort. Jeg hadde mange hamre på hovedbyen min, men lite å bruke dem på. Skillz fikk tidlig kulturelle kort, og hadde absolutt ingen reservasjoner mot å velge å ta en av mine pengetokens og fjerne fra brettet, og ødela mine investeringsmuligheter. Merket fort at flaks tidlig i spillet ikke er så veldig lønnsomt med tanke på å skaffe seg venner. Lettere å få seg fiender. Men da var det på tide å bruke ressurser på å skaffe seg enheter og helst øke styrken på dem også. Men Skillz fulgte med på alt jeg gjorde, og fikk med seg hvilke enheter jeg hadde på hånd da jeg gikk mot en krigersk landsby.
Saulius oppdaget den første relicen i spillet, og også den siste. Siden spanjolene har ekstra god reisefart, så rakk jeg frem til den først, og fikk nasket til meg to unike Great Persons. Vanvittig gode effekter disse kortene gir, så lenge personene lever. Det var liten tvil om at Skillz kom til å bli min største rival her i spillet, og Saulius fikk kjøre sitt eget løp, og ta tapet mot ham som det kom – hvis det kom.
Det ble noen undre på brettet, men før vi visste ordet av det, hadde disse forfalt og fjernet fra brettet. Skillz fikk seg en skikkelig god general som var meget grei å ha når han hadde få kampkort på hånd, og jeg merket stor motstand i dette hver runde. Jeg tapte flere kamper enn jeg skulle ønske, og hadde egentlig overhånd, da jeg kunne se hele hånda til motstanderne mine. Men ikke når Skillz velger å fjerne akkurat det underet.
Tiden gikk, og klokka tikket fort mot 2200, og vi var langt fra å avslutte spillet. Skillz og Saulius hadde avansert ganske godt på kulturstigen, og jeg hang langt bak. Men jeg hadde en solid bunke med krigerkort, klar for enhver kamp. Generaler mot generaler, og Saulius som hadde glemt å kjøpe inn enheter i det hele tatt. Men jeg hadde ikke sjans å nærme meg ham, med Skillz som okkuperte byen min med sin lille figur. Dette måtte stoppes. Og det gikk fint, så Skillz gikk med på en uoffisiell allianse mot den som har gått helt stille forbi, nemlig Saulius. Saulius har i all stillhet samlet seg opp krefter i militæret og mange bygg. På tide å introdusere ham i krigsmakt. Denne gangen får han ikke ta røykepauser når vi kriger. Han har vel hatt 5-6 røykepauser under kampene mellom Skillz og meg. Så selv om alliansen hang på en tynn tynn snor fra begynnelsen av, så var jeg ikke klar til å gjøre et siste angrep mot Skillz med mine tropper. Jeg trengte flere fly, for Skillz hadde en god del styrkepoeng ved sluttellingen av en eventuell kamp. Så da avventet jeg angrepet et par runder, mens jeg fokuserte på Saulius, som lå så meget nær til å få det han trengte for en seier.
Saulius kom meg i forkjøpet, og ville angripe meg. Men mitt kulturkort gjorde at jeg kunne forhindre ham i å flytte, og drepe en figur som stod i nærheten av mine. Jeg gjorde således akkurat det. Jeg tok deretter en kamp mot Saulius og det gikk meget bra. Mistet bare én enhet mot hans tre. Fly kommer godt til gode. Saulius ville vinne om et par-tre runder i kulturseier om han fikk det som han ville. Araberne er veldig gode å ha når det gjelder kulturseier. Så da ble det full frontal mot Saulius fra Skillz og meg etterpå. Mulig jeg kunne gjøre et enormt innhogg i hovedbyen hans, men det skulle mye om å gjøre, med alle hans enheter. Saulius fikk plutselig veldig mange nivå 3-kulturkort, og det sved hardt. Skillz lå like bak med kultur, og alle hadde seieren i siktet. Det begynte å bli skikkelig jevnt, men nå satt jeg helt uten kulturkort mot to mestere i å snu spillet rundt med sine spesialevner. Saulius hadde sikret seg et av de nye undrene som tillater trekning av 2 kulturkort hver runde, fra valgfrie bunker. I tillegg øke antall kort på hånd med 4. Meget skummelt.
Det var min tur til å være startspiller, og vi var i kanskje siste runde. Skillz brukte meget lang tid på å regne ut trekket sitt, og klarte å gjøre et enormt byks på kulturstigen. Klokka rundet 01:00, og det viste seg å være enormt jevnt. Skillz kom seg helt opp til nest siste hakk på kulturstigen, men hadde ikke nok trade til å fullføre siste steg. Saulius hadde tilsvarende mange kulturtokens, og skulle gjøre et stort innhugg, virket det som. Hans city management-tur tok meget lang tid, og han beregnet tall frem og tilbake mens han sammenlignet egenskaper han hadde på kulturhånden sin og teknologi. Så kommer det et stort smil, og han legger ned det innledende kulturkortet som skal starte eller kanskje avslutte det hele. Men akkurat da han legger det ned, kommer det et kort flyvende bort fra Skillz, nemlig et Cancel Culture Event-kort, og Saulius ropte ut høyt i fortvilelse i det gode Saulius-brølet vi alle kjenner til. Jeg lå på trappene til Saulius, klar til et siste angrep. Men så flyttet sannelig Skillz meg 4 hakk bort fra Saulius, og angrepet mitt ble nullifisert. Jeg nådde ikke bort! Skikkelig vriompeis mot de siste minuttene i spillet! Det var min Movement som startspiller, og dette ble helt avgjørende.
Om jeg ikke angrep Skillz nå og vant, så ville Skillz vinne med sitt ene skritt på kulturstigen. Men det viste seg at Saulius ta seieren fra Skillz rett foran nesen hans uansett, for han hadde et kort som gjorde han til startspiller neste gang. Han valgte å ikke bruke den før slutten av runden, så jeg fikk gjøre først. Da ble det fullt angrep mot Skillz’ metropolis med tre armébrikker. Jeg hadde 7 kort mot hans 4, men han hadde et meget sterkt forsvar. Det kunne gå akkurat, meget godt, eller helt elendig, avhengig av kortene hans. Jeg hadde nasket til meg nesten alle flyene i spillet, men hadde allerede en tykk trekkbunke, så jeg fikk bare 2 fly på hånd. Men etter hvert som kortene ble spilt, så klarte jeg å se at det gikk i riktig retning. Jeg vant endelig et spill med Civilization.
Spanjolene hadde en meget god effekt i begynnelsen, nemlig det å kunne bevege seg raskere enn de andre, begynne med en ekstra enhet på brettet, og kunne bygge et gratis bygg for hver nye brikke som de snudde over. Jeg fikk bygd 3 bygg helt gratis, og det var bygg jeg egentlig ikke hadde låst opp ennå. Meget flott egenskap. Og i tillegg fikk jeg nasket til meg en Relic foran Saulius fordi jeg kunne bevege meg kjappere.
Araberne var også meget gode, og fikk hele veien nye kulturpoeng. Saulius hadde dessverre ikke fått med seg investeringsregelen helt, og skjønte ikke hvordan man først måtte dedikere byene til å samle inn gull, for så å investere i starten av neste runde. Hvis Araberne investerer, får de enda flere kultur-tokens. Han begynte også med 4 ressurser i begynnelsen, altså en av hver.
Så var det Inderne. De var ikke like sterke i følge Skillz. De kunne bruke hver ressurs som en joker, og han begynte med en Metropolis. I tillegg kunne de få inn kulturpoeng avhengig av hvor mange ressurser som lå i utkanten av byen sin. Og det begrenset seg til 2 stykk, 3 på det meste. Men å bruke alle ressurser som hva som helst, og få gratis kultur er ikke verst. Det er altså viktig å bruke teknologikortene riktig for å ta nytte av Indernes egenskap.
Jeg er litt usikker på hvem som egentlig var sterkest. Jeg fikk et meget godt grunnlag i begynnelsen, men hadde lite å komme med nasjonsmessig etter at landet var utforsket. Saulius glemte å bruke sin egenskap for investering, og det kunne virkelig endret på hvem jeg hadde fokusert angrepene mine mot. Skillz så jeg på som største utfordrer, for det virket som om han hadde godt grep rundt spillet, men aller største grunnen var nok siden han eglet opp Saulius til å gå mot meg siden jeg hadde en så god start. Litt sunn hevn er ikke dumt i krigsspill.
Men alt i alt så var det en meget god sesjon. 6 timer tok det, med oppsett, regelforklaring og regellesing. Og som vanlig med Fantasy Flight så må man ta god nytte av google og boardgamegeek for å få med seg detaljene og terminologien som blir brukt når nye utvidelseskort med utydelig tekst dukker opp. Jeg likte utvidelsen, det gjorde at det faktisk var nyttig å skaffe seg penger annet enn for seier, og de nye Great Persons-kortene var også meget interessante og kunne gjøre store forandringer underveis. Investeringskortene likte jeg også godt, for det var en liten ekstrabonus man kunne bruke som faktisk var nyttig i tillegg. Skillz brukte dette etter beste evne, og fikk mye rabatt på kulturstigen. Jeg satset selvsagt på militærmakt. Dette er et spill som absolutt fortjener å finne veien til bordet, men blir bare litt vanskelig på grunn av spilletiden.
Lavastrømmer og backstabbing
Ferdafolket fant ut at de kunne reise en halvtime senere når spillingen fant sted hos Takras, og likevel være der kl 20. Sentralt for byasene, men ei for strandafolket. Men Rettedal skuffer aldri, og Saulius møtte beredt i tillegg. Sveinmain var tidlig ute, i håp om å være der med ferdafolket. Men de kom ikke til normaltid, og da ble det en psykisk kamp mellom Main og Takras. Novem skulle på plass, og krigen var igang.
I Novem skal man legge en brikke skjult. Den ene spilleren styrer de horisontale linjene, den andre de loddrette. Brikken viser hvilken rad eller rekke som er valgt. Begge til sammen utgjør et krysningspunkt, og det er der belønningssystem ligger. Men de er av forskjellige valører, og det blir fort en tankerekke som «han vet at jeg kommer til å velge den, derfor velger jeg denne i stedet. Men tenk om han vet at jeg tenker slik?» og så videre. Her gjelder det å lese motstanderen godt, og få de beste brikkene.
Sveinmain er ingen fremmed for psykologiske spill, og frisket til med å snappe de mest verdifulle brikkene ganske så snarlig. Takras måtte se brikke etter brikke forsvinne, mens han selv fikk noen lave poeng. Men under slummen er det alltid gull(?), og Takras fikk noen større poeng mot avslutningen. Siste trekk ble så alvorlig, at Main bare stokket sine briller og la tilfeldig. Og det ble ikke et siste trekk. Takras tok siste handling, og fikk seg en 8-er brikke. Fellingen viste Takras 30 poeng, og Main 31. Det ble bare én omgang. Ferdafolket hadde ankommet sin destinasjon og Novem leverte varene som et kjapt men interessant 2-mannsspill!
6 spillere oppfordrer til et 6-manns fillerspill før deling. Takras hadde for en stund tilbake laget seg et brettspill, nemlig Eruption. Print and play, og brukte Phenomena-komponenter for produksjonen. Pheruptionna som det ble seende ut. En vulkan har eksplodert, og lava strømmer ut fra dens topp. Øya har 6 stammer, pent fordelt rundt øya. Det handler altså om overlevelse. Jo mer lava som strømmer inn i landsbyen, jo varmere blir det. Ved 280 grader blir det nok, og spillet er over. Hver runde skal man trekke en lavabrikke. Den skal lede strømmen videre, selvfølgelig mot en av de andre spillerne. Og man får bonus for å gjøre det, nemlig spesialkort på hånd, som gir ekstra krefter. Hit the owner var motivet, og Takras måtte tidlig ta opp kampen mot lavaen. Men her er det ingen som er trygge, og plutselig hadde Skillz mange strømmer mot seg. Men hans terningmagi var sterk, og reddet seg ikke mindre enn seks ganger på rad mot lavaen. Verre ble det med Kim, som lenge hadde gått urørt. Han fikk plutselig 6 strømmer mot seg før det ble hans tur, og fikk full pott på terningene. I lavaens favør. 120 grader rett opp.
Saulius lo godt. Litt for godt. Han lå også urørt en god stund, og plutselig kom det en ny lavakilde (ref: Kim) rett ved Saulius. Han stod hardt imot, men måtte gi tapt en stund. Mye lava. Men Black Ant var helt urørt. Mange lavastrømmer mot seg, men på 0 grader fremdeles. Nå gikk det fra hit the owner til hit the leader. Sveinmain lå like foran på varmeskalaen. Om Ant ikke klarte sine kast, ville han suse forbi Sveinmain, og ikke vinne spillet. Men Saulius hadde fortsatt et trekk til å gjøre. Og han måtte redde sin landsby. Rett forbi Takras føl han, og landet på område 3 på skalaen. Der ble det lagt en siste brikke i håp om å få et regnkort. Men nei. Saulius avsluttet spillet ved å være vitne til at landsbyen brant ned.
1. Sveinmain, 2. Black Ant, 3. Skillz, 4. Kim, 5. Takras, 6. Saulius
Eruption er et ganske kjapt spill for 6 spillere, men det blir en del venting før turen sin. Spillet leder ikke an til tenkepauser, men det hendte dog likevel. Kan gjerne spilles på nytt, og med 6 spillere ble det mye kaos på brettet. Men terningen var for god mot oss, og ingen brant ned fort nok.
Da ble det splitting i gruppen. De som led mest under svikeriet fra forrige spill valgte seg favoritten Vikings. Skillz hadde ikke spilt det før, og Saulius forklarte reglene, mens Takras forklarte Rallyman for det andre bordet. Klare for ny kamp, med herlig Kramer-mekanismer i spill. Det tar litt tid før man forstår dette prishjulet, men når det er i boks, er det mye å hente. Takras prøvde seg på en økonomisk taktikk denne gangen, og hadde mange gullsmeder med hele to bonusbrikker på siden. I tillegg var det mange vikinger på toppen som beskyttet hans rike. Skillz hadde litt annnen taktikk, og lagde de fineste husene og tempelområde som ga poeng for vikinger rundt seg. Saulius satset på båtsmenn og adelsmenn, samt litt fint kapell.
Sluttellingen var spennende, og Takras fikk en god ledelse. Startspillerbudet ble på hele 21 penger, noe Saulius nesten ikke kunne begripe. Aldri før hadde han sett et så høyt bud i Vikings. Men så begynte Skillz å beregne sine, og avstanden endret seg. Saulius lå like i nærheten, og ting så lyst ut for Takras. Men Saulius hadde ikke telt sine speidere eller båtsmenn med doble poeng ennå, og føk avgårde. Dessverre var det noen ubestridte vikingskip mot ham, og det betød en del minuspoeng på skalaen. Og han hadde ikke nok fiskere, og mistet et poeng der. Så kom bonusbrikker. Kapeller og andre utvidede brikker. Da kom Saulius på en fin førsteplass med 74 poeng, og kunne igjen stå på tronen for sitt yndlingsspill. Skillz fikk en fin introduksjon, og Takras «lot» ham vinne over seg med 6 poeng over Takras’ 64.
Tide Rally skulle innfinne seg på det andre bordet, nei ikke fra Jørpeland til Tau for å rekke ferga, men i spillet Rallyman. Black ant hadde prøvd det før, men Kim og Sveinmain var førstereisgutter. Takras forklarte reglene godt og dermed var vi i gang. Litt sommer før vinterveiene åpenbarte seg. Nesten som Rally Monte Carlo. Kim ledet an, uten at det var noe fordel, så Ant, og Sveinmain til slutt. Antall terninger som resulterte i antall giringer ble kastet, samt et par gi gass terninger i tillegg. Kastingene skulle ikke føre til noen tall, men i værste fall få 3 «!» symboler på seg som førte til at en kjørte i grøfta. En kunne også kaste en og en terning, men da gikk en glipp av viktige bonussekunder. Det giret en stoppet i fikk en så et tidskort som telte i sammendraget. Detsto høyere gir desto lavere tid. Når det i tillegg var en del svinger og hopp som krevde lavere fart hørtes det vel avansert og forlokkende ut. Men, spillet viste seg å være det nærmeste en til nå har kommet tvungen yatzee. Kim kaster sine terninger, Ant husker hva Kim gjorde forrige runde og kaster sine terninger uten uhell, Sveinmain igjen husker hva Ant gjorde forrige runde og kaster sine uten uhell. Slik kjører vi dermed etterhverandre. Sveinmain og Black ant prøver å gjøre noe annerledes enn Kim, men ender stor sett opp på samme plass som han var noen runder før. Men så skjer det: Sveinmain kaster 3 «!» symboler på terningene sine. Han er i 2. gir og er heldig å får en snurring og ett minutt tidsstraff istedet for 40 sekunder som han uansett ville fått. Det var vel det eneste spennende som skjedde i spillet.
1. Kim 2. Black ant 3. Sveinmain
Rallyspill eller racingspill er noe Sveinmain er veldig svak for, men dette spillet manglet det meste for ham, bortsett fra flotte komponenter. Men det holdt ikke. Planen var å kjøre 3 løp, men vi kjørte ett, og det var ett for mye…
Black Ant var sugen på å gå hjem, men Sveinmain fant medisinen som gjorde at han ble en snau time til, nemlig St. Peterburg. Kim som er ubestridt ferjemester i dette spillet inntok arenaen med stor selvtillit, og det hele åpnet jevnt. Ant kjøpte seg opp på blå kort som erfaringsmessig gir dårlig gevinst på sikt, mens Sveinmain og Kim satset på de røde kortene. Sveinmain på poeng, mens Kim på penger. Black ant og Sveinmain kom på etterskudd på de grønne kortene og Kim ble rikere og rikere, og tjente mest i alle 3 fasene. Men hva hjelper det når det er poeng en vinner på. Sveinmain hadde kjøpt 2 pubber, mens Black ant fikk hele 17 poeng på slutten i blå fase. Han føk dermed i fra i teten, mens Kim desperat prøvde å få nok røde aristokrater til St. Petersburgs slutt-telling med økte poeng for de røde kortene. Men Kim rakk aldri og få nok kort til tross for en enorm kapital, og endte sist, mens Ant fant en ny vei til suksess i dette flotte spillet, de blå kortene. 1. Black Ant 84, 2. Sveinmain 75, 3. Kim 72
St. Petersburg er et fantastisk spill som alltid er en fryd å spille. Tror det er kombinasjonen dybde og spilletid som er helt optimal. Raskt og dypt, samt mange veier til rom, så også denne gangen:-)
Skillz fikk mobbet Kim for tapet i hans favorittspill St. Petersburg. Mulig det ble en blodhevn på ferga, hvem vet… Kanskje en hel uke til neste gang?!? En vet aldri når det blir spontanspilling i PG.
Søramerikansk aften hos Vegard
Vegard hadde returnert fra Nordsjøen og hadde invitert til spilling i sitt alltid behagelige (les varme) Vegards Dungeon. Pift, Hollender og comeback-kid Arild kompletterte kvartettet i kveld. Vegard så agricola i spillbagen, men Pift la ned veto. Da presenterte Hollender Dos Rios som skulle debutteres i PG. Dette er et spill hvor man plassere sine bønder strategisk langs elva, jager vekk konkurrenter, bygger finca og hacienda og får helst inntekt i form av penger og tre som kan brukes til demninger. I løpet av turen kan spilleren bygge demninger slik at elveløpet endrer seg. Så kommer andre sine bønder og bygninger uten vann, mens du kan profitere av det nye
løpet. Hver tur har man seks flytt. På slutten av turen kan man aktivere et inntektskort eller vrake det. Av og til kommer det noen bandidos fra fjellet og «dreper» noen bønder. Så kan det bli utsatt for de mest attraktive plassene langs elva. Arild startet og resten fulgte. De første bøndene ble fordrevet, rio verde og rio moreno ble aktivert og genererte inntekter. Første mann som har fire bygninger langs elva eller som bygger sitt femte bygg vinner. Både Arild og Hollender
klarte å sikre noen attraktive plasser langs elva. Vegard hadde en fantastisk plan om å endre hele Rio Moreno, men la en elvebrikke feil og fikk ingen nåde av Arild («lagt er lagt!»). Vegard kom så på ettterskudd, mens Pift prøvde iherdig å jage vekk Arild og Hollender. Elveløpet ble ikke endret før sent i spillet og da hadde Hollender avgjort kapppløpet mellom Arild og ham. Dos Rios er ett spill som hver gang blir annerledes på grunn av skiftende landskapbrikker og usikkert elveløp. Posisjonering er et nøkkelord, samt ha øye for penger.
Så kom Cuba på bordet. Vegard hadde spilt det før, så han hjalp med å forklare reglene til førstereisgutter Arild og Pift. I denne forklaringer la han vekt på at Hollender er glad i kontorbygninger som gir mulighet til å forskipe varer når man aktiverer byggene sine. Vegard var startspiller og klarte raskt å ta det største kontoret, mens Arild tok det lille. Pift kjøpte en demning
som gav ham vann. Hollender måtte omstille planene sine og satset nå på poengbygg. Vegard utviklet tobakk og så en sigarfabrikk. I kombinasjon med kontoret sitt hadde han nå stor fleksibilitet. Pift var mester i å bestikke parlementet, men fikk lite utbytte av dette. Hollender spilte tidlig ut sin borgermester hver runde og sikret så enkle poeng. Sammen med 2 poengbygg fikk han stabile poenginntekter hver runde. Halvveis i spillet kom Vegard sterkt tilbake og nærmet Hollender på 2 poeng. Runde 5 og 6 klarte ble Vegard hindret av at flere profiterte av at fulle skip seilte vekk umiddelbart. Så fulte Arild er 3-er skip, og like etter profiterte
Hollender. Pift innså at vannet ikke hadde gitt ham god nok avkasting, men det var sent å komme tilbake. Hollender økte ledelsen mot slutten, mens Vegard beholdt forspranget på Arild som hadde noen sterke siste runder. Cuba ble godt likt også denne gangen.
1. Hollender 91 2. Vegard 81 3. Arild 75 4. Pift 62
Så ble det 2 runder med pickomino eller Heckmeck. Arild vant begge omgangene, men den andre runden viste bare ett poeng forskjell mellom første og siste plass.
1. Arild 9 2. Hollender 7 3.Vegard 5 4. Pift 0
1. Arild 3 (29) 2. Vegard 3 (27) 3. Pift 3 (24) 4. Hollender 2
Brettspillanmeldelser
- Buttons & Bugs: Gloomhaven er bare SÅ lite
- Munchkin! Endelig på norsk? Samt flere spill fra samlingen til Takras
- Stargate SG-1: Legion, og det ble skikkelig bra
- Star Wars: The Battle of the Coast – En Legion-turnering i Kristiansand
- Pimpe opp spill – og Stationfall
- Sjakk er ikke et bra brettspill
- Den ene unnskyldningen hvorfor du beholder et spill
- Utvidelsesutmattelse
- MidWinter 2023 – Oppsummert!
- Skammens hylle – the shelf of shame!
Preikestolen Gamers 