Preikestolen Gamers

Norges mest aktive brettspillklubb på nett

Archive for the ‘Tzolk’in’ Category

Superfredag

Posted by hollender den 20. september 2014

Langbord med Tzolkin og Caverna!

Langbord med Tzolkin og Caverna!

Etter en uke med stor mailaktivitet hvor det ble diskutert hva slags spill man

Vakre komponenter i Tzolk'in

Vakre komponenter i Tzolk’in

ønsket å spille i PG var det endelig en fredag med muligheter. Særlig Siddisene ønsket tyngre spill når de tok turen. Denne fredagen var det ingen av dem som kom og noen vil nok angre litt, for det ble en skikkelig gamers night!

Var det ikke plass til fillers i det hele tatt? Jo, for i påvente av noen senkommere (5 min!) ble det spilt en runde Heckmeck. Hvem som vant ble ikke registrert, men det var i hvert

Sluttscoren: Marog (blå), Kaoleena (rød) og Saulius (grønn)

Sluttscoren: Marog (blå), Kaoleena (rød) og Saulius (grønn)

fall moro. Med 6 spillere ble flokken raskt fordelt. Hjemmebanesterke Marog fikk med seg Kaoleena og Saulius i Tzolk’in som

Marog utfordrer Peter!

Marog utfordrer Peter!

returnerte i PG etter en lang pause. Det var lite dødtid i spillet og kampen om mat og viktige plasser ble hard. Ikke dødtid? Jo, litt dødtid da spillerne måtte ta en nødvendig røykepause! Men etter 90 minutter var spillet slutt og kunne Marog juble med en sterk seier.

På det andre bordet spilte Pift, Vegard og Hollender Caverna.

Caverna

Caverna

Pift slet litt i starten med å få oversikt. Vegard glemte å ordne mat en runde og ble straffet hardt. Han klarte etter hvert å innrede en grotte med et rom som sikret ham for 7 minuspoeng. I løpet av spillet fikk Vegard hele 6

Spill som krever en del planlegging!

Spill som krever en del planlegging!

Hollenders vinnerkombinasjon.

Hollenders vinnerkombinasjon.

dverger på banen. Dette gav ham 10 bonuspoeng på slutten. Pift samlet ivrig på ore og sikret seg 17 poeng for det på slutten. Hollender satset på ekspedisjoner med sine tre menn. Dette gav store fordeler underveis og mange poeng på slutten (17). Vegard og Pift fulgte også ekspedisjonsstrategien og dermed ble det trangt om disse plassene. Startspiller gir da gode fordeler. Omtrent samtidig med Tzolk’in ble Caverna ferdig. Hollender sikret seg sin første seier i dette spillet som inviterer til nye omganger.

1.Hollender 96 2.Vegard 72 3.Pift 56

Tungt spill og tunge komponenter

Tungt spill og tunge komponenter

Så ble det bordbyttet. Marog fikk med to monsterspillere i Thunderstone. Vegard og Pift gav ham god motstand, men måtte innse at det finnes bare en supermonsterbekjemper i PG. Marog forblir uslått i

Tilbake i PG: thunderstone!

Tilbake i PG: thunderstone!

Thunderstone. Men både Vegard og Pift likte spillet godt, så Marog vil nok få enda mer motstand neste gang.

Hollender, Kaoleena og Saulius startet med Vasco da Gama. Kaoleena hadde hatt dette spillet lenge på ønskelista. Saulius og Hollender hadde spilt det før. Det hele gikk ganske kjapt med raske plasseringer og raskt

Vasco da Gama

Vasco da Gama

opproping av nummerne. De første rundene var det ganske jevnt. Alle fikk ut skip som gav poeng og inntekt. Etter hvert ble poeng for fulle havner viktige.

Viktig å sikre seg hjelp av funksjonærene.

Viktig å sikre seg hjelp av funksjonærene.

Da viste Hollender at han hadde spilt det før og stakk av med mange poeng her. En trøtt Kaoleena klarte å følge godt, mens Saulius kom for sent da han skulle sende flere skip avgårde samtidig. Hollender vant før Kaoleena og Saulius.

Så kom det noen lettere spill på

7 wonders

7 wonders

bordet. Kaoleena vant 7 wonders overlegent med 64 poeng. Det var bare Pift som fikk en akseptabel score med 53 poeng. De andre tre herrene endte med poeng under 40 (Vegard 39, Marog 37 og Hollender 36). Kaoleena og Pift klarte seg altså fint, mens resten klaget over dårlige naboer.

Flotte kort i Wizard

Flotte kort i Wizard

Til slutt kom kortspillet Wizard på bordet. Det ble spilt 7 runder og da var det kun Kaoleena og Hollender som likte det. Hollender vant denne korte Wizard-omgangen, men det er usikkert om Wizard vil komme tilbake i PG.

Reklamer

Posted in 7 Wonders, Caverna, Heckmeck, Tzolk'in, Vasco da Gama, Wizard | 2 Comments »

Takras sitt MidWinter VII

Posted by Takras den 23. mars 2014

En stor takk til arrangementkommiteen (flere som ikke er på bildet)

En stor takk til arrangementkommiteen (flere som ikke er på bildet)

Tidlig på'n med Mage Knight

Tidlig på’n med Mage Knight

Hvorfor komme på fredag når herligheten MidWinter starter på en torsdag? Skillz var også tidlig ute, og hadde kommet til Haugesund samme dag. Vi begynte rolig med en runde Mage Knight, som endte opp til å bli dagens eneste spill. Til en forandring skulle Skillz være med på et samarbedisscenario mot general Volkare. Han flytter rundt på seg i søken etter byen. Vi må stoppe ham fra å innta byen, så da lønner det seg å finne den først og innta den selv, og deretter stoppe ham. Men tiden var imot oss og Volkare hadde fryktelig mange allierte på sin side. Erfarne som vi er med normal kampanje så gikk vi rett på Heroic vanskelighetsgrad. Det viste seg å være vanskeligere enn vi trodde. Spesielt Skillz hadde problemer med å omstille seg til å spille på lag i stedet for å sanke mest poeng hvor det var mulig. Jeg ofret meg flere ganger for å gi Skillz litt tid, og han tok byen helt alene uten å la meg være med. Det resulterte i at han hadde kjempegode fordeler der, mens jeg hadde ingen. Det var ingen ting for meg å gjøre i byen annet enn å vente og prøve å kvitte meg med wounds fra tidligere. Jeg hadde nesten ingen ting å bidra med i sluttkampene.

Helt hinsides vanskelig Volkare

Helt hinsides vanskelig Volkare

Selv om Mage Knight gikk veldig dårlig for oss var det en flott sesjon. Den varte noen timer, men vi spilte en fullstendig kampanje uten Blitz. Men det skjedde likevel noe helt legendarisk. Mens vi spilte fikk vi besøk av en fremmed. Han fant seg en stol og satt seg ned. Foran Skillz så stod det en kaffekopp, et halvfullt glass og en halvfull flaske brus. Dette tok vår venn og bare flyttet bort rett foran nesen på Skillz og satt til siden utenfor rekkevidde. Han snakket ikke norsk, så kommunikasjonen var skurren og vi var ikke helt trygge på denne type situasjon. Jeg gikk for å fylle på koppen min med kaffe, og da jeg kom tilbake hadde han gått, og jeg satt meg ned. Men da fikk jeg helt sjokk. Kuldesjokk. Han hadde hengt jakken sin over stolryggen min, og hetten hang helt ned til setet. Siden det nettopp hadde regnet ute var den kald og fuktig. Mens vi spilte kom han tilbake igjen. Tok opp kortbunken med artifacts og begynte å legge dem ut over en stor del av bordet, med bildesiden opp. Hadde dette vært Pandemic-bunke hadde dette vært helt krise. Men det skurret likevel sterkt. Tidligere artifacts ble stokket inn i bunken igjen i stedet for å ligge i bunnen. Dette var en helt bisarr opplevelse, noe å skrive hjem om 🙂 Spillet: 10/10

Første gang med 5 mann, men uten calamities-modulen

Første gang med 5 mann, men uten calamities-modulen

Dag 2. Tror ikke jeg hadde planlagt noen rolig MidWinter i år. Vi begynte dagen med Tzolk’in. Saulius, Erna og Terje var glatt med på dette. Så kom Skillz i slutten av regelforklaringen og ble med som 5. mann. Med utvidelsen går dette helt fint, men det merkes hvor trangt det blir på brettet. Det er hele tiden noe å tenke på. Mitt problem denne gangen var at ting tok litt vel for lang tid i forhold til hva det er verd. Vi hadde med flere tenkere blant oss, denne gangen var også Skillz en av dem. I tillegg til litt gastrologiske problemer denne helgen, hadde jeg store vansker for å holde fokus. Jeg liker Tzolk’in godt, til tross for at jeg alltid taper. Mister alltid fokus mot slutten og glemmer strategien min. Trekker det litt ned pga tidsforbruk. 8/10.

Sauron vs The Fellowship

Sauron vs The Fellowship

Før kveldens store event rakk jeg en veldig kjapp runde med Lord of the Rings: The Confrontation sammen med Lars Morten. Jeg spilte Sauron, og klarte relativt tidlig å oppdage hvor Frodo hadde gjemt seg. Da var det bare å bruke det jeg hadde for å bekjempe ham, og det gjorde jeg. 8/10.

Svarene etter en runde og poengene på siden.

Svarene etter en runde og poengene på siden.

Mange deltakere besøkte turneringen

Mange deltakere besøkte turneringen

Denne kvelden skulle jeg gjøre noe jeg aldri før har prøvd: å arrangere en turnering. I Vett & Vedding. Jeg hadde satt opp en grense på 25 folk og 5 grupper, og det ble fort fyllt opp. Spørsmålene mine var selvsagt noe som ingen skulle vite svaret på, men kunne gjette seg til sånn ca. Jeg tror de fungerte veldig godt, for det var ingen som hadde rett på et eneste spørsmål, med unntak av Black Ant som nailet MTV-spørsmålet med stor selvsikkerhet. Jeg gjorde en stor brøler på det siste spørsmålet, og det var forklaringen min av poenggivningen på slutten og hvordan det skulle gjøres. Neste gang skal jeg gjøre det litt annerledes, blant annet med skjulte bud av sine poeng. For et av bordene spilte systemet ved å bare velge akkurat nok poeng til å vinne dersom de tapte, og endringen ble gjort i siste liten etter de hadde sett hva et annet bord hadde satset. Og slik skal det ikke være. Finalerunden var bare om brettspill, noe som ikke falt i god jord hos alle de som hadde kommet så langt. Spørsmålene var helt umulig å vite svaret på uansett, men siden det handlet om spill så ble det en sperre for et par. Så neste år får jeg finne på noe nytt. Men jeg tror det ble en suksess alt i alt. Ingen rating her siden det var jeg som arrangerte det.

Uvant å bruke så mye stemme på så kort tid

Uvant å bruke så mye stemme på så kort tid

Så var det på tide med helgens høydepunkt. Dette foregikk over deler av fredagen og lørdagen. Descent: Journey into Darkness (second edition). Førsteutgaven er ganske kul, men det tar kjempelang tid, og for hver gang du begynner på et scenario så begynner du helt fra begynnelsen. Nå tar du med deg erfaring og utstyr videre og blir sterkere etter hvert som kapitlene går. De fleste kartene handler om å være førstemann til å oppnå noe. For de som ikke kjenner spillet, så er det en som spiller som Overlord, og han må gjøre sitt for å stanse heltene som spiller sammen mot ham. Jeg var Overlorden denne gang, og vi skulle spille gjennom hele «The Trollfens»-utvidelsen. Ambisiøst, men alle var giret på det. Skillz, Erna, Frode og Ingmar hadde satt opp sine helter og var klare for action.

Et meget tett kart, og viste seg å være ganske intenst.

Scenario 1: Et meget tett kart, og viste seg å være ganske intenst.

Vi fant fort ut at dette var rushing på høyt nivå. Heltene gikk av med seieren denne gangen.

Scenario 1: Vi fant fort ut at dette var rushing på høyt nivå. Heltene gikk av med seieren denne gangen.

Det første kapitlet var ganske tight, og det var lite som skilte seier fra tap. Jeg kjente det hadde vært deilig å være en av heltene denne gangen, for de har en enorm fordel: flere hoder. Når de er i ferd med å gjøre noe dumt, så kan en av de andre stoppe det. Når jeg gjør noe dumt, er det ingen som sier fra til meg før jeg gjør det. Denne støtten hadde vært fint å ha. Likevel er det spennende å se hvordan ting går. Descent er jo et terningsspill, og veldig mye av spenningen kommer idet vi skal trille resultatet. Treffer de, bommer de, går det nesten? Mye tensjon akkurat her, og det fungerer ytterst bra i Descent, med måten ting er bygget opp på. I tillegg er hvert scenario helt unikt og gir mye mersmak med sine bakgrunnshistorier og hva som må oppnås. De vant det første kapitlet. Men i det neste hadde jeg planen klar: jeg skulle stå oppå den synkende kjerra og få den til å synke enda fortere. Samtidig måtte jeg hindre de i å åpne låsen. Jeg var heldig denne gangen. De fokuserte på zombier i sumpen, zombier som hele tiden kom tilbake. De tok den ene etter den andre, men så kom de tilbake. Heltene sløste masse tid på dette etter hvert som vogna fortsatte å synke. De fokuserte så mye på det at jeg kunne denge løs på dem slik at de ble slått ut hele tiden. Det betød mange Lieutenant-poeng til meg. Mange! Og i neste scenario hadde jeg mer enn nok råd til å kjøpe meg Valyndra-kortet og aktivere det, og i tillegg ha flere poeng til overs. Dette skapte deilig frustrasjon hos heltene. Men selv om jeg hadde Valyndra, hadde jeg et annet problem: heltene gjør først.

Scenario 2: Også rush, og heltene fokuserte altfor mye på zombie-slakting.

Scenario 2: Også rush, og heltene fokuserte altfor mye på zombie-slakting.

Scenario 2: Vognen med ofrene sank ned i sumpen og seier til overlorden.

Scenario 2: Vognen med ofrene sank ned i sumpen og seier til overlorden.

I tredje scenario hadde jeg to løytnanter, og en av dem hadde nøkkelen til døra videre. Jeg regnet med at de kom til å storme inn, så jeg lot Ettinen ha nøkkelen. Han var lengst unna. Og sannelig, første runde stormet de inn og drepte min valkyrie-løytnant før jeg hadde mulighet til å agere. Fryktelige greier. Så var det bare ettinen og Valyndra igjen sammen med noen svake normale valkyrier som av og til var tilstede der de burde være for min del. Jeg var sjanseløs – trodde jeg. Men så var det egentlig bare å hale ut tiden i 9 runder. Bare. Det var fryktelig vanskelig. Jeg kunne ikke engang posisjonere meg riktig, for Frode hadde en egenskap med pilene sine som flyttet meg et felt. Kult med piler som kan skytes mot deg, og har en kinetisk energi som trekker deg mot den? Ulogisk, men den virket. Altfor godt. De vant dette scenariet, men bare såvidt. De sløste en runde på noe de trodde var bænkers. Hadde de ventet bare en runde til så hadde jeg hatt seieren i boks.

Scenario 3: Nok et rush, og heltene ødela alt for meg før jeg fikk gjort første tur.

Scenario 3: Nok et rush, og heltene ødela alt for meg før jeg fikk gjort første tur.

Siden heltene hadde vunnet 2 av 3 til nå så ble siste scenario til min fordel – tror vi. Jeg hadde mange løytnanter rundt omkring på brettet, i tillegg hadde Valyndra et gjensyn. Jeg måtte skynde meg og finne et magisk smykke før heltene gjorde det. Jeg hadde en plass rett ved hovedfiguren min og 3 andre plasser rundt på brettet. Jeg tenkte å gå for de som var lengst unna først, for å komme heltene i forkjøpet. Det lønte seg ikke, og det viste seg selvagt at smykket lå akkurat nærmest der jeg begynte. God latter fra heltene og litt fra meg selv også. Kjempetypisk. Jeg måtte skynde meg masse for å komme godt ut av det. Og det begynte å se lyst ut. Jeg fikk ut flere landsbyboere og andre ting som ga meg poeng, og til slutt hadde de lite å gjøre. Jeg vant, noe som ga sluttstilling 2 – 2. Spill: 10/10. Men neste gang vil jeg være en av heltene.

Scenario 4: Her hadde jeg skikkelig uflaks med jakten min, men likevel klarte jeg å vinne.

Scenario 4: Her hadde jeg skikkelig uflaks med jakten min, men likevel klarte jeg å vinne.

Ekte drageriddere? Neida, bare ofre.

Ekte drageriddere? Neida, bare ofre.

Dag 3 – utenom Descent. Denne gangen startet jeg faktisk dagen rolig. Lord of the Rings: The Confrontation mot Geir Harald. Jeg tror det må være tidenes korteste kamp. Vi flyttet et par figurer frem, og så angrep jeg ham med en av mine orker. De fjernet den første forsvareren – Sam – og så kunne jeg kjempe mot den andre – Frodo. Ingen kort var spilt ennå, så da var det opp til 50/50. Spilte jeg et styrkekort eller et kort som annulerte hans tekstkort? Han tok ingen sjanse og bare stokket de to kortene han hadde funnet frem. Det ble et tekstkort. Jeg hadde annulert hans kort. Spillet tok kortere tid enn oppsettet. Fantastisk avslutning. Spill: 9/10.

Senere ble jeg med på en runde med Coal Barons, eller Glück Auf. Her skal vi grave ned sjakter i bakken og hente frem mineraler. Disse skal heises opp vha heisen og leveres til kontrakter vi har valgt. Dette er et rent worker placement-spill med en liten vri på mekanismen om at det blir dyrere for nestemann som vil bruke samme handling som deg. Og enda dyrere for nestemann igjen. Men mye av spillet ligger i gruvesjaktene. Hvilke etasjer bygger du ut, hvilke kontrakter velger du og hvilken type transport skal du satse på? Alle kontraktene gir poeng gjennom spillet, opptil 3 ganger. Så det er viktig å følge med på hva den andre foretar seg og fokuserer på, så du kan konkurrere mot dem. Ingmar spilte veldig sterkt på å ha uavgjort med alle andre, og fikk full pott i poengene, bare mot forskjellige spillere. Geir Harald slet som jeg og hadde lite poeng, mens Frode hadde mer kontroll igjen. Et artig spill med en snedig heis-mekanisme, men ellers lite nytt. 7/10.

Underveis i løpet av dagen fikk jeg vært innom et par småspill. Noen runder med One Night Ultimate Werewolf er absolutt ikke å forakte, spesielt ikke med hele 10 spillere (tror jeg) samtidig. Vi slet litt med fysisk plass rundt bordet, og uten høyttaler hadde det fungert dårlig med appen. Jeg syns det er et veldig flott spill. Så enkelt og likevel så mye intriger. Det må spilles minst 2 ganger før man skjønner det helt, men det er ingen problem siden en runde bare tar 4-5 minutt. Spill: 9/10.

Også som en kjappis fikk jeg med meg noen på Escape: The Curse of the Temple. Vi ble 6 mann til slutt, og heldigvis har jeg utvidelsen som tillater dette. Første runde var kun med vanlige curses og skatter. Dette klarte vi helt uten problemer og hadde faktisk 2 minutt på oss etterpå. En sjelden seier. Men han ene nye spilleren hadde virkelige problemer med dette spillet, det var altfor strevsomt. Så strevsomt at han gikk helt i lås og klarte ikke å trille videre. Men med god hjelp gikk det godt.

En siste kjappis ble Ricochet Robots. Jeg hadde hørt rykter om at Ingmar var flink i dette spillet og fysisk umulig å slå. Jeg syns jeg er ganske flink i det, i hvertfall i mine kretser, så jeg var klar for å utfordre. Men så snur vi en brikke. 6! Sier han og snur timeglasset. Jeg hadde ikke funnet symbolet på brettet engang. Og sannelig hadde han ikke en løsning. Dette gjentok seg mange ganger. Tydelig et spill som belønner den som trenger. Men det hjelper å få råd og tips til mønstre som kan oppstå. Et veldig kult spill men altfor vanskelig mot Ingmar. 9/10.

Det ser kanskje veldig barnslig ut, men det har sin sjarm og taktikkeri.

Det ser kanskje veldig barnslig ut, men det har sin sjarm og taktikkeri.

Før kveldens hovedrett ville Andy spille Ticket to Ride Märklin og hadde sette det på bordet. Uheldigvis var dette premiebordet, og ingen andre hadde med seg Ticket to Ride av noen form. Men togspill skulle det bli. Jeg hadde String Railway. Plassér ut stasjoner og forbind dem med skolisser av forskjellige lengder. Det er faktisk ganske mye å tenke på her. Hvor du plasserer stasjonene og hvordan du legger tråden. Du vil optimalisere dine poeng, men ikke gjøre det enkelt for andre gjøre det samme med dine stasjoner. Jeg ble startspiller, og det var tydelig at det slettes ikke var noen fordel. Jeg gjør først, og så kan andre bruke det jeg gjør til sin fordel. Siste runde er ekstra ille, for jeg må tenke hardt på hvordan jeg setter stasjonen min, mens sistemann ikke trenger å tenke på dette i det hele tatt og bare ta så mange poeng som det er plass til på lissens lengde. 8/10.

Eclipse med alle utvidelser og promos til nå.

Eclipse med alle utvidelser og promos til nå.

Mye stående aktivitet med så stort bord og mye å følge med på.

Mye stående aktivitet med så stort bord og mye å følge med på.

Som Sveinmain har skrevet så er det viktig å få med seg en Eclipse-runde på MidWinter. Denne gangen var vi bare 4, og Sveinmain av alle personer ville være med. Han ble den krigerske rasen og nølte ikke med å angripe. Han gikk mot Black Ant som hadde sneket seg inn med Descendants of Draco, men klarte ikke å vinne kampen. Det hjalp lite å ikke ha computer ombord og spesiell uflaks med terningene. Men senere nektet han å utforske bak seg og heller bygge opp nye skip og angripe igjen. Og igjen. Man får ikke ressurser på den måten, så han endte opp med 2-3 handlinger per tur. Mens Skillz og Black Ant kriget hardt, så prøvde jeg febrilsk å få til noe selv. Områdene rundt meg var stort sett planeter uten ancients, noe jeg helst ville ha for å kunne hente tidlige poeng. Få områder rundt meg hadde belønninger. Black Ant hadde en kjempegod fordel med mange handligner per tur og mye penger, men han slet med produksjon. Skillz hadde sterk fordel av mye research-poeng hver runde og hele 2 kjøp per gang.

Historien endte med av Sveinmain kom tilbake etter å ha spilt Qwixx og TransAmerika samtidig med Eclipse, noe som drog ut spillelengden og skapte en del forstyrrelser (fy! 😉 ). Da han kom tilbake sendte han inn noen styrker i mine områder, og hadde hele én terning å treffe med, og måtte ha en 6-er for å treffe. Jeg traff på alt fra 2-6 med mine 6 terninger. Jeg traff hver gang. Det var ikke nok, for Sveinmain hadde flaks og traff på sine, og eliminerte meg stort sett uten problem. Det var veldig imot alle odds, og han gjorde det på alle kampplassene. Dermed tok han mange poeng fra meg, og han fikk velge ofte fra poengposen. Hele 16 poeng bare etter krig alene, og han hadde 44 poeng tilsammen og fikk en ganske ufortjent 2. plass. Black Ant på sin side hadde nesten aldri noe teknologi på skipene sine, men en smule feilprioriteringer av research. Blant annet hadde han kontroll over Sveinmains hjemmeområde, men hadde ingen Neutron bombs, som han burde kjøpt seg fra runde 1. Skillz endte opp med seieren, og han hadde meget sterke skip, spesielt etter å ha ladet sine dreadnaughts med en 11-strømbrikke. Jeg liker godt Eclipse, men det skal ikke så mye til for at selve opplevelsen går ned. Vi brukte ganske mye lengre tid enn normalt. 7/10 denne gang.

Manhattan Project er et kult spill med mange muligheter.

Manhattan Project er et kult spill med mange muligheter.

Dag 4. Tradisjon tro så er siste dagen en veldig kjapp og uproduktiv dag. Det skal være premieutdeling og takketaler, samt at dagen slutter kl 16. Mange reiser hjem tidlig etter utdelingen og da er det vanskelig å få til noen ordentlige spill. Men jeg fikk dradd med meg Saulius, Ingmar og Frode på en runde Manhattan Project, et spill som har fått meget dårlig omdømme i PG etter Skillz’ opplevelse på Sola-klubben en gang. Men vi tok regelforklaringen og spillet på under 1 time, og det var en spennende opplevelse helt til det gikk opp for oss at Ingmar kom til å vinne. Vi bombet ham og satte våre folk på hans plasser, men alt han egentlig manglet var 1 penge, noe vi ikke hadde forventet. Så vant han med nøyaktig 50 poeng. 8/10.

Én brikke igjen nede til høyre. Og det ble i min favør!

Én brikke igjen nede til høyre. Og det ble i min favør!

Vi hadde litt tid før premieringen, og Saulius drog frem Kingdoms. Et spill jeg kjenner godt til, bare fra Beowulf-utgaven. Kingdoms er letter å forklare og spilles enklere, men jeg savner valgmulighetene som i Beowulf. I tillegg er rundene identisk med hverandre, så det blir litt gjentagende. Men det er fascinderende tematisk å se at vi sparte de største borgene til siste runde, slik at det ble større og større byer. Siste runde var det mange poeng å hente. Det var likt mellom Saulius og meg, og han hadde den siste brikken å sette ut. Han kunne sette ut en borg eller trekke en brikke. Hvis det ble trollmannen så vant jeg… Han valgte å trekke en brikke av 7 mulige. Det ble trollmannen! Etterpå fant vi ut at han hadde vunnet om han hadde satt ut en borg i stedet for.

Guilds of Caldwallon

Guilds of Cadwallon

Premieutdelingen i år gikk kjapt, med både svensk, kort og lang applaus. Noen fikk seg flere premier mens andre stakk tomhendt hjem. Jeg har sagt det før og sier det igjen: dette er et topp arrangement for alle aldre og kjønn. Takk til HBK for flott oppvarting og Einar Hansen som sitter i spissen for det hele!

Jeg var på vei hjem, men så fikk jeg en telefon fra Skillz. Hans ferje hadde ikke kommet! Jeg var ikke langt unna og snudde for å hente ham. Det medførte en runde med Guilds of Cadwallon på ferja, et friskt lite spill som er kjapt å lære og kjapt å spille. Vi rakk faktisk 2 runder på ferja, og hadde 20 sekunders margin før bilene kjørte ut av ferja. God timing.

Posted in Coal Barons, Descent, Eclipse, Escape: The Curse of the Temple, Guilds of Cadwallon, Kingdoms, Mage Knight, Manhattan Project, One Night Ultimate Werewolf, Ricochet Robots, The Lord of the Rings: The Confrontation, Tzolk'in, Vett & Vedding | Merket med: , | 2 Comments »

Luke nr. 22 – Tzolk’in: The Mayan Calendar

Posted by Takras den 22. desember 2013

Vurdert av Takras, som ikke har vunnet i dette ennå, derfor ingen seiersbilde!

Vurdert av Takras, som ikke har vunnet i dette ennå, derfor ingen seiersbilde!

Vakkert med maling på brettet

Vakkert med maling på brettet

Landsbyen i gårsdagens luke var ganske liten og hadde en krønike for sine innbyggere. I dag er det også en landsby som skal utføre arbeid, men i langt større grad. Tzolk’in-kalenderen spår når det er bra å høste og kan gi ordentlige goder hvis den brukes riktig. Men det er kamp om ressursene og du har ikke uendelig med arbeidere eller mat til dem. Men, det er faktisk ikke først til mølla her.

Vanligvis når det er worker placement, så må du prioritere hva du skal gjøre først. Men nå må du tenke på hva du skal prioritere senere! Fysiske hjul dreies hver runde og flytter alle arbeiderne som står på dem. Nye muligheter er tilgjengelige, men du må gjøre harde valg likevel. Skal du sette ut flere arbeidere eller høste det du kan få nå? Hvis du venter ytterligere, får du kanskje enda mer, men da får du mindre frem til da. Dessuten så har du hard motstand fra andre som kan snappe ressurser rett foran nesen på deg.

Tzolk’in er et utrolig vakkert spill med en fantastisk mekanisme. Ikke rart den har havnet på PGs plass nummer 3! Den steg raskt opp fra da den kom i fjor, og har gitt en hard konkurranse til topplasseringene.

Reglene er lette å lese og har flotte illustrasjoner. Spillet funker for 2-4 spillere og er like bra uansett antall. Spilletiden blir gjerne 90 minutt, oppimot 2 timer med fullt bord inklusive regelforklaring, men det er en tid som flyr unna. Du finner spillet hos Spillsjefen.no.

Men i morgen blir det litt mer moderne. Det er ikke lenger mat folket trenger, men noe mer… elektrisk.

Sjekk også ut min videoomtale av spillet i episode 94 av Brettspill med Takras.

Posted in Tzolk'in | Merket med: , | 3 Comments »

En mandag med toppspill (2.12.13)

Posted by hollender den 15. desember 2013

Alltid mye aktivitet på spillkjøkkenet

Alltid mye aktivitet på spillkjøkkenet

For første gang på lenge hadde Hollender åpnet sin spillarena til PG på mandag igjen. Skilz, Styrmann, Alfred og verten startet

King of Tokyo-herren

King of Tokyo-herren

med King of Tokyo som kom ut på norsk denne høsten. Dette internasjonalt populære spillet har også inntatt PG hvor stadig flere lar seg forføre av spillets korte spilletid, høy grad av interaksjon og morsomme vendinger. Alfred kunne kåre seg til kveldens første vinner da han slo sin pappa i finalen.

Vanskelige valg i bora bora

Vanskelige valg i bora bora

Hollender fikk med seg regjerende mester Black Ant og Styrmannen i Bora Bora. Black Ant hadde klart å slå Kaoleena i hennes yndlingsspill og var nå klar for ny motstand. Styrmannen var nykommer og trengte en grundig gjennomgang. Black Ant påpekte at det fantes en del måter å score poeng når spillet var slutt. Disse ble godt forklart og så startet spillet. Bare tre handlinger hver runde, mens man har lyst til å gjøre så mye mer. Black Ant klarte å sikre seg både en mann og kvinne i den første runden, slik at de ble brukt med en gang. Hollender og Styrmannen måtte da heller seile og sende folk til tempelet. Ved hjelp av de samlede skjell ble smykker kjøpt og de første rundeoppdrag ble fullført. Styrmann klarte dette ikke, mens Hollender måtte be en gud om hjelp. Black Ant bygget og tok en

Mye informasjon, men så kjekt når man mestrer det.

Mye informasjon, men så kjekt når man mestrer det.

tidlig ledelse. Rundene gikk videre og Hollender hadde også reist noen bygninger og fått gode poeng for disse. Sammenheng mellom handlinger og ansatte menn og kvinner er viktig. Hollender seilte hver runde til nye plasser som gav ham i tillegg råvarer som han kunne bruke til bygninger. Black Ant slet med å frigjøre plass til nye hytter. Derfor satset han mer på nye prester i tempelet som gav en en ekstra gudebrikke. Styrmannen fant ut at gudekort er viktige og at en gudebrikke i tempelet kan erstatte disse. Dette lokket også ham til tempelet. Dermed ble det mange ofringer og strid om startspilleren. Hollender utvidet riket sitt på øya og fikk ekstra fiskepoeng for bruk av røde gudekort. Like etter overtok Styrmannen kontroll over de verdifulle områdene på øya, for å sikre sluttpoeng. Black Ant konsentrerte seg om å fullføre rundeoppgavene og kjøpe smykker hver runde. Hollender hadde ved hjelp av

Alltid kjekt å vinne gode spill....

Alltid kjekt å vinne gode spill….

effektive menn og kvinner økt ledelsen og holdt den helt til den siste tellingen. Black Ant fikk bonus

Planlegging og konsenstrasjon

Planlegging og konsenstrasjon

for fullførte oppgaver, mens Hollender fikk både for full byggeplass og alle hytter på øyene. Styrmannen endte et stykke bak de som hadde spilt det før, men vil komme sterkt tilbake neste gang når han vet hva han skal gjøre helt fra start. Bora Bora innfridde nok en gang.

1.Hollender 185 2.Black Ant 155 3. Styrmannen 124

På det andre bordet ble det spilt Tzolkin. Skilz og Peter forklarte reglene til Vegard. De advarte at mat er viktig for å overleve og score poeng i Tzolkin. Vegard vil huske dette godt til neste gang, for Skilz og Peter slåss hardt om de

Tzolk'in mester Peter

Tzolk’in mester Peter

beste byggene og de mest verdifulle plassene i templene. Peter klarte å spille litt smartere enn Skilz og tok sin 3.strake seier i Tzolkin.

1.Peter 2.Skillz 3.Vegard

Sveinmain hadde kommet og var klar for ett spill som skaper stemning, gir utfordring og helst med en god porsjon interaksjon. Domaine er da den rette tittelen. Skilz hadde ikke spilt det før, men har vist sine krigstakter i mange andre spill. Så ingen underdogrolle for ham i Domaine hvor alle slåss mot

Alle for seg selv, alle mot alle....

Alle for seg selv, alle mot alle….

alle. Skilz lot seg innestenge tidlig med sine tre slott, slik at han ble satt ut av spillet. De andre utvidet sine områder raskt. Riddere ble bestukket og fredsavtaler ble brukt. Vegard fikk tidlig en monopol i sølv som gav han viktige poeng. Han ble angrepet av Sveinmain, som møtte Peter igjen. Ingenting ble gitt gratis og

Vegard dominerte Domaine!

Vegard dominerte Domaine!

Vegard ledet lenge. Spillet så ut til å gå mot ekstremis, men Vegard klarte å nå 30 poeng og vinne Domaine. Skilz var lite fornøyd, mens gleden var mye større hos de andre.

1.Vegard 30 2. Sveinmain 27 3.Peter 18 4.Skilz 8

Black Ant, Styrmann og Hollender hadde startet med Egizia. Et svært populært spill i PG. Workerplacement, lett å lære/spille og kort spilletid for hva man får. Vi får se om spillet kommer tilbake i årets top24. Spillet utviklet seg med matmangel for de fleste. Black Ant samlet mange gule kort.

Egizia-vinner

Egizia-vinner

Hollender bygget obelisken alene.Det ble en hard kamp om byggeplassene, etc. Det skjer mye i løpet av fem runder. Black Ant jobbet hardt for å være startspiller og kunne dermed sikre seg viktige poeng i runde 5. Hollender klarte å bygge en del og kasserte gode poeng for det. Så kom slutt-tellingen. Black Ant gikk forbi Styrmannen, mens Hollender hadde nok poeng til å holde begge bak seg.

1.Hollender 110 2.Black Ant 82 3-Styrmannen 74

King of Tokyo: bra som starter, fint som avslutter

King of Tokyo: bra som starter, fint som avslutter

Mange gikk hjem, men en avslutter på en PG-kveld er nesten som en dessert etter en god middag på restaurant. Det ble nok en gang King of Tokyo. Vegard og Sveinmain ble slått utt først. Peter og Hollender hadde en hard kamp i finalen hvor Hollender nok en gang kunne juble i kveld.

Posted in Bora Bora, Egizia, King of Tokyo, Leeuwenhart, Tzolk'in | Leave a Comment »

Siddis-kvelden

Posted by Takras den 11. oktober 2013

Overraskende lett spill

Overraskende lett spill

Det var stille denne mandagen. For stille. Innboksen hadde ingen mail fra PG ennå. Ingen som etterlyste innkallelse. Ingen som kalte inn. Siddisene hadde arrangert en egen kveld med kos med Kims plass. Takras var først innom Sola-klubben og tok et par kjappe. Først ute var Patrizier (Patrician) som både Geir Harald og Monica hadde spilt fra før. De måtte overbevise Takras som ikke hadde spilt det før – og seg selv – at spillet ikke bare var flaks, så de skulle spille uten nåde. Dette er ingen ukjent tittel i PG, hvor kort spilletid og enkelhet apellerer. Men Takras fikk mange store poeng og hele 3 serier med ansikter, så han vant ganske greit over «veteranene».

Patrician tok bare 30 minutt å spille, inklusive regelforklaring. Et kjapt og helt greit spill med få valg hver tur.

7w_Score_G39_R1_2013-10-10Siden det pleier å være noen etternølere som ikke dukker opp før i 18-tiden så rakk vi en runde 7 Wonders i samme slengen. Det hadde kommet 3 stk til, men alle var opptatt med spising og regellesing, så trioen spilte sammen igjen. 7 Wonders er nok et spill som ikke handler om flaks i det hele tatt, akkurat som Patrician (neeeeeeeeida), og strategien endrer seg hele veien. Monica ville ikke kjøpe ressurser fra noen, mens Takras kjøpte fra henne ofte, heldigvis med rabatt. Første runde hadde Takras minst hær, men i resterende runder fikk ikke Geir Harald bygd opp sin styrke, så Takras kunne ta noen seierspoeng derfra.  1. Monica 62, 2. Takras 43, 3. Geir Harald 34.

Hjemme i Kims kåk var det duket for en flott 5-manns kveld. Nappeto hadde ikke møtt ennå, så da Bluffet vi oss til slutt. Det ble harde runder med kollektivstraff og Skillz mistet 3 av sine 5 terninger på den måten og tapte første runde. Kim fikk seieren over Takras. Kims kamerat Håvard hadde kommet og ble med i rekkene. Han bløffet meget dårlig og måtte gi tapt hele 3 terninger på én runde. Kollektivstraff fikk ham ut, mens Takras hadde alle terningene sine igjen. Det ble et høyt bud fra Takras med 4 toere, noe Kim ikke ville tro på. Men Takras hadde 4 toere inklusiv stjerne og vant andre runde.

Vi fikk besøkt de fleste avenyer

Vi fikk besøkt de fleste avenyer

Kim strekker seg etter seier

Kim strekker seg etter seier

Som vanlig ble krøniken fylt opp før kirkegården

Som vanlig ble krøniken fylt opp før kirkegården

Siddisene hadde etterlyst utvidelsen til Village. Ikke bare de nye funksjonene, men også med mulighet for en femtemann. Vi kjørte på ganske så forskjellige taktikker, men rådhuset ble hyppig brukt denne gangen. Vi hadde ofte mulighet til å handle i markedet, men av og til ble det en gullrunde for enhver av oss, hvor man var eneste selger av gods. Håvard satset aldri på markedet, men fikk solgt i aller siste salgsrunde da han ikke hadde bruk for mer. Takras og Nappeto slåss om plass i kirka, men det var Takras som hadde kommet lengst med en av sine. Kim sanket godt inn med gull og var ellers spredd litt på brettet. Håvard fikk fylt ut alle reiseplassene, men hadde lite av annet. Skillz hadde satset hardt på den nye utvidelsen som gir mange ekstrapoeng og slo Takras i å kjøpe noen poengkort ett lite trekk før ham. I siste runde var det andakt igjen, men Takras som hadde 2 av 7 figurer i posen fikk ikke sine trekket frem. Det kunne vært 2 eller 4 poeng ekstra om de hadde kommet ut. Sluttellingen var mye tettere enn tidligere antatt, med bare 1 poeng som skilte 1. og 2. plass, og 2. plass var tie-breaker hvor det falt på antall gjenlevende beboere. Takras trakk det lengste strået mens Kim ble på en tredjeplass. Nok en gang viser reisene seg lite nyttig poengmessig, men Håvard ble snytt for kortet som ga ekstrapoeng for reisende.

Utvidelsen er tydeligvis godt balansert med et så tett løp. Skillz hadde hele 6 kort fra vertshuset, mens Takras hadde 1. Likevel ble det så tett. Det er ikke en nødvendig utvidelse å ha, men heldigvis har de laget den slik at du kan spille med utvidelsen uten å bruke det nye vertshuset, men likevel ha 5 spillere. Det er nesten en grunn alene for å få utvidelsen. Spilletiden øker litt, selvsagt, men ikke betraktelig mye. Nappeto følte han ikke hadde spilt Village nok til å anskaffe seg utvidelsen riktig ennå. Han tok farvel så Broen kunne sjåast i heimen.

Vi hadde ikke nok worker placement, så Tzolk’in fikk en plass i kveld. Forrige gang vi spilte Tzolk’in var også etter et annet worker placement-spill, den gang Stormenes Tid. Håvard spilte uten å helt vite hva han gjorde. Takras samlet seg mange råvarer, men hadde for lite mat underveis til å kunne fokusere på å bygge noe med dem. Skillz var byggmester og gjorde utenkelige kombinasjoner som ga han masse tilbake. Kim prøvde også denne gang å si pass, men fikk klar beskjed at det var ikke mulig. Sluttellingen ble ikke overraskende at Skillz kom seirende ut, men Håvard kom på 2. plass og veteran Takras kom langt bak på 4. plass.

God stemning rundt bordet og... en PG-koffert?! Stay tuned!

God stemning rundt bordet og… en PG-koffert?! Stay tuned!

Med 4 spillere hadde Takras akkurat det antallet han trengte for å test ut sitt hjemmelagde spill. Det vil forbli hemmelig for denne gang, dog det skal nevnes at Takras ble anklaget for å ha merket kortene, det var rett og slett ikke mulig for ham å få så mange seire etter hverandre! 1. Skillz 59, 2. Håvard 49, 3. Kim 34, 4. Takras 26

Etterpå ble det noen runder med Love Letter hvor Siddisene ikke fikk seg noen poeng og hadde tydeligvis hell i kjærlighet men uhell i spill. Eller vil dette spillet annulere det eller snu det på hodet? Spillet har en god «én gang til»-faktor og ingen nødvendighet for å avsluttes når poengene tilsier det. Men selvsagt veldig, veldig mye flaks!

Posted in 7 Wonders, Bluff, Love Letter, Patrizier, Tzolk'in, Village | Merket med: | 6 Comments »

Surprice palace!

Posted by sveinmain den 15. mai 2013

Skillz ruller seg gjennom tiden

Skillz ruller seg gjennom tiden

Villa Kaoleena stilte sitt hus til disposisjon og 8. PGere inntok villaen for spill og moro. Skillz hadde som vanlig tatt turen fra byen og folket kom godt i gang med Roll Through the Ages mens de ventet på flere spillere. Mange slet mye med å prøve å få poeng i dette terningspillet om verdens utvikling og Takras klaget mest. Han hadde kun 17 poeng og var tydelig misfornøyd da spillet ble avsluttet. Så var det poengtelling. Kaoleena hadde 10 poeng, Skillz gikk akkurat i null, mens Black ant fikk minus. Dermed ble Takras den sure  den rullende mesteren likevel!

Svein vs Svein, men dessverre var Svein en sterkere kandidat. Neste gang, Svein.

Svein vs Svein, men dessverre var Svein en sterkere kandidat. Neste gang, Svein.

Vi delte oss opp i to. Takras, Sveinmain og Black ant tok en runde The Great Heartland Hauling mens vi ventet på Hollender. Her gjaldt det å transportere varer over kortene fra det ene til det andre, og innkassere penger. Men en måtte ha kort i riktig farge for å få lastet og losset. Sveinmain hadde svært god gli på kortene og fikk de fargene han trengte, og presset de andre mot slutt-tellingen. Men så stoppet kortene helt opp. Han hadde 3 svarte varer på lastebilen han måtte bli kvitt, men etter 3 runder med trekking klarte han å få kun ett svart kort. Men det var nok til å losse den ene varen å vinne. 1. Sveinmain 40 poeng, 2. Black ant 27 3. Takras 27.

The Great Heartland Hauling var et enkelt og kjekt spill, iallefall når du får de kortene du trenger:-)

Saulius tar en andre seier på rad.

Saulius tar en andre seier på rad.

Den andre gjengen gikk for Tzolk’in: The Mayan Calendar, et spill som Saulius har begynt å mestre, og et spill som begge vertene av Villa Kaoleena stetter stor pris på. Ut fra vurderingene så tok dette spillet litt lenger tid enn det burde denne gangen. Men Saulius har vunnet for 2. gang på rad.

1. Saulius 52, 2. Skillz 46, 3. Marog 36, 4. Kaoleena 36

Det var bare såvidt de andre kom fra 0-plassen.

Det var bare såvidt de andre kom fra 0-plassen.

Andre runde var helt annerledes

Andre runde var helt annerledes

Hollender kom og det var klart for kveldens hovedmeny: Palaces of Carrara, et spill Sveinmain hadde siklet på siden Essen ’12, men ikke klart å skaffe seg før nå! Spilldesignerne Kramer og Kiesling står bak og da må det jo være bra?!? Her skulle det enten hentes og kjøpes varer fra steinbruddet, bygge palasser, eller score poeng. Kun en handling hver tur. Turene gikk dermed fort unna. Sluttkriteriene var litt ala Kingdombuilder, slik at de varierer veldig fra spill til spill. Alle bortsett fra Takras som hadde tatt noen scoringer følte de var kommet litt igang med planen sin. Men samtlige unntatt Takras sto på null poeng da Takras annonserte at han hadde klart sluttkriteriene og spillet var over. Det ble en skikkelig Palace Suprise denne runden. What? Vi hadde jo knapt begynt?!? Mulig vi burde spilt med grunnoppsettet først likevel, men valgte å åpne utvidelsen selv om det sto Nicht open eller lignende på den. Takras vant soleklart foran oss andre denne runden.

Fornøyd og kalkulerende vinner

Fornøyd og kalkulerende vinner

Men det skulle bli anledning til Revansje. Denne gangen rakk vi alle å score poeng i allefall. Selv om penger var viktig i denne runden og mange satset på dette. Hollender kom desidert best i gang med byggingen og fikk alltid de beste byggesteinene billig, mens Ant stjal alltid steinene Sveinmain ville ha hver bidige runde. Det ble tettere denne gangen, iallefall mellom 2. og 3. plassen. Hollender oppfylte kriteriene og avsluttet spillet, mens Takras helt hadde mistet grepet. Sveinmain og Black ant kom helt likt på poeng et hav bak Hollender og det måtte avgjøres på Tiebreaker, som Sveinmain vant med flest byggesteiner.

Palaces of Carrara var et godt worker placementspill som er ulikt det meste Kramer og Kiesling har laget før, men absolutt på anbefale. Eller som Hollender sier: På min wish-list!

Det andre bordet sluttet av Tzolk’in og fortsatte med Village. Denne gangen handler det også om tid, men bare ikke i form av kalender.

Men Kaoleena likte det godt, uten å ha spilt Diamant først

Men Kaoleena likte det godt, uten å ha spilt Diamant først

Ikke fullt så godt som Diamant, sies det

Ikke fullt så godt som Diamant, sies det

De fleste dro hjem, men Hollender, Takras Kaoleena og Sveinmain ble igjen og spilte en runde Incan Gold, den nye utgaven av Diamant. Hollender sprang tidilg ut av gruvene hver gang, men de nektet å rase, og Takras og Kaoleena tjente fett på dette. Savnet etter gruvearbeiderne som dette i bordet ble større og større hos Sveinmain og Hollender, som mente Incan Gold bare ble en blass kopi. Folk ventet lengre med å forlate gruvene etterhvert, og dermed jevnet resultatet seg noe ut, men ingen kunne slå Kaoleena som tok hjem potten og ble gruvemester denne gangen. 1. Kaoleena 70+ 2. Takras 60+ 3. Hollender 43 4. Sveinmain 41.

En hyggelig kveld var over i Villa Kaoleena! Snart ny mandag, og ikke minst snart 17. mai tog…

Posted in Die Paläste von Carrara, Incan Gold, Roll Through the Ages, The Great Heartland Hauling Company, Tzolk'in, Village | Merket med: , | Leave a Comment »

Startspillernes tid!

Posted by Takras den 25. april 2013

Det var stille. For stille. Ingen kalte inn til tjeneste. Ingen lyd fra noen. Skillz ble nervøs og kontaktet Takras bekymret. «Hva skjer?» spurte han. Som den store leder Takras er tok han affære! Han inviterte til spilling hos seg på kort varsel – litt for kort for mange. Takras ventet. Ingen svar. Ingen som kom i dag? Skillz møter opp til avtalt tid, men han var ikke alene. Kim var det? Jo, det var Kim.

Vi setter opp Quarriors mens vi venter på livstegn. Så ringer Peter. Peter har bringer dårlig nytt. Sveinene kommer ikke! Peter skjønner at Takras ikke blir alene, og velger å sjekke opp hos Sveinmain og passe på at han får tilsyn. Men kvelden ble ikke uten Peters nærvær likevel, med Kim som i kveld inntok denne rollen. Vi velger å ringe Saulius – vårt eneste siste håp. Han kommer selvsagt! Da trillet vi Quarriors tilbake til esken sin og fant frem et større spill. Mange spill fristet Kimz og Skill. Altfor mange. Men valget falt på Startspillerns Tid. Eller bedre kjent som Stormenes Tid.

Snarere "Full kontroll!"

Snarere «Full kontroll!»

"Null kontroll!" er noe Skillz ikke sa under dette spillet

«Null kontroll!» er noe Skillz ikke sa under dette spillet

Dette var ukjent for både Kim og Saulius. Men reglene er ganske greie å forstå, det er litt verre med å forstå hva som er lurt i begynnelsen. Saulius valgte å gå for stein, noe Kim også gjorde. Skillz «så» visst ikke dette, og endte ofte opp med å ta stein før de fikk sjansen. Han virker mistenkelig skyldig. Men ingen bevis har vi, selv etter flere ganger med samme handling. Mistenkelig! Takras slet med pengene sine etter mye sløsing, noe han ville kjenne på resten av spillet. Skillz hadde fått opp en god maskin som kastet ham avgårde på poengskalaen, men som vanlig så klarer han å peke på Takras som ledet i runde 1. Saulius bet på dette. Siste runde hadde lite overraskelser å by på. Skillz raste videre på poengene, med Kim ikke altfor langt bak. Saulius hadde overtaket på Takras om nest-siste-plassen og vant på tie-breaker med 1 gull til slutt.

Bestefar Kim ville ikke at Katedralen skulle bygges opp i midten av brettet. Saulius utbrøt fort «HVAA?!» og valgte å bygge katedralen ved siden av seg i stedet for. Hvorfor ble det slik? Vel, byggeklossene er ganske store og settes midt på brettet. Brikkene er så store at de skjuler markedet for en spiller som sitter der hvor tilfeldigvis Kim satt. Tidenes mest unyttige spillkomponent – men det ser fint ut.

Men selvsagt, Skillz vant fordi vi spilte feil… ? Vi skjønte forresten lite av fordelskortene. De består av 16 kort, og det kommer 2 kort hver runde. Spillet har 6 runder. 2 av kortene skal legges i bunnen av bunken slik at de kommer opp i siste runde. Men 2×6 = 16 siden når da? Stormenes Tid er et fint og flott spill. Andre har teori om at Skillz vant fordi han var startspiller.

Med litt tid igjen falt valget på Tzolk’in. Men! Kim hadde ikke spilt dette før, noe som bekreftet KimPeter denne kvelden. Dette er ikke et enkelt spill for en fersking, men så lenge Takras er med så er det alltid en sjans til å ikke sitte igjen som taper. Dette er Takras’ beste spill å tape i. De første rundene gikk meget sakte. Tiden gikk mot ferjeavgang kl 24. Og vi var ikke kvartveis engang.

Hurtigruta kan ta seg en bolle. Hurtigspilling troner.

Hurtigruta kan ta seg en bolle. Hurtigspilling troner.

Ingen poeng i de første rundene, men det var mang en latter rundt bordet når en handling ble gjort ute av tid eller før tid. Det er ikke lett å time dette spillet. Godt over halvveis var vi helt sikre på at vi ikke kom til å fullføre spillet før vi måtte kaste på oss klærne og dra ut. Kim ble frustrert og sa «pass» ved et tilfelle. Men det var jo ikke lov! Med bare 20 minutt igjen og en kvart runde igjen var det garantert ikke håp. Men i sann PG-stil så øker tempoet fort når ferja nærmer seg. Valgene ble gjort fort – dog med litt «kom igjen!»-motivasjon her og der – og spillet ble nært avsluttet. Poengene ble talt etter hvert som handlingene ble fullført mens yttertøyet ble kastet på. Saulius fikk en fin seier denne gangen, men vi hadde ikke tid til noe vinnerbilde. Tar det neste gang 🙂

På ferja stilte Skillz og Kim opp med et overraskende spill: St. Petersburg! De er så utrolig drevne på dette at Takras ble en tilskuer. Første runde ble gjort uten at Takras fikk valgt, for her var det «standard»-oppsett med å ta det billigste først og bare gå videre. Takras satset på Market tidlig så han fikk billige poeng underveis, hvor han skjønte at kampen om aristokratene var tapt før spillet begynte. Han holdt seg i tet som forventet i begynnelsen, men så begynte de drevne spillerne å ta ham igjen – samt å ha dobbelt så mange aristokrater foran seg. Det er en fryd å se på disse to spille St. Petersburg på ferja. Det går så fort og radig at det blir som å se en F1-utgave av Magnus Carlsen. Det var ganske tett, med «bare» ca 20 poeng forskjell fra Takras og pendlerne.

Posted in St. Petersburg, Stormenes Tid, Tzolk'in | Merket med: , | 3 Comments »

En skikkelig TIE-breaker

Posted by Takras den 21. april 2013

En lørdags kveld saumfarer Takras området etter mulige spillemuligheter. Scanneren plukker opp Black Ants residens, hvor han bruker Kraften og lokker med hjemmebrygget øl i flere varianter, samt dyktig motstand i brettspill. Såklart er dette lokalet Takras er ute etter. «Move along».

Skywalker går fryktløst opp mot to fiender.

Skywalker går fryktløst opp mot to fiender.

Det onde imperiet er tilbake, bare opprøreren Takras «Skywalker» kan så imot kreftene. Star Wars: X-Wing Miniature Game. Black Ant stiller opp to TIE-fighters, hvis ene skip er styrt av den skumle «Night Beast». Takras har kun ett skip, men forhåpentlig er kraften med ham. Dette er et miniatyrspill, ganske så uvant fra et brettspill, hvor vi flytter figurer rundt på bordet uten noen form for brett. Figurene styres etter forhåndsbestemte maler som legges inntil figurene og flytter deretter. Alle manøvre velges samtidig og legges ned skjult. En etter en blir de avslørt, og flyet må flytte seg slik det ble bestemt. De minst erfarne pilotene går først og de vet altså minst om hva som kommer til å skje. De kan velge en spesialhandling etterpå, for eksempel fokusere på å skyte bedre eller være forberedt på å bli beskutt. Men de vet som sagt ikke hvordan mostanderne kommer til å flytte på seg etter valget er gjort. Når alle har flyttet, så blir det kamp. Men bare om noen har noen andre i skuddlinjen. Den mest erfarne piloten (Skywalker) får anledning til å skyte først.

Den første manøvren var ikke overraskende, hvor Black Ant og Takras kjørte skipene sine rett frem. Den ene TIE-fighteren var nære nok til strid, så Takras skjøt mot den og gjorde et kritisk treff. Det begynte å ta fyr blant instrumentene til Black Ant, men han ble heldig og klarte å slukke brannen uten mer skade. Neste manøver stilte Skywalker mellom TIE-fighterne og i samme orientering, mens fighterne valgte å kjøre hver sin retning. Det var en merkelig formasjon. Alt kan visst skje i dette spillet. Black Ant var dyktig og gjorde noen spesielle manøvre som stilte Skywalker dårlig til. Men Skywalker er dyktig og klarte å svinge unna noen skudd, men skjoldene hans gikk ned for telling.

TIE-fighteren viser ingen frykt den heller.

TIE-fighteren viser ingen frykt den heller.

Det ble noen desperate manøvre og ingen klarte å se hverandre lenger. Plutselig var alle samlet, men TIE-fighterne hadde en fordel: de var to stykk! Skywalker holdt på å kollidere med den ene, mens den andre fikk skutt fritt mot ham. Men TIE-fighteren ble meget stresset av situasjonen og klarte ikke konsentrere seg lenger, men det gjorde Skywalker. «Night Beast» var den største trusselen, så Skywalker sørget for å låse inn målet sitt og fyre alt han hadde mot denne TIE-fighteren. Skuddene gikk rett på skipet, som bare etterlot seg en stor eksplosjon. Nå var det bare 1 mot 1. Skywalker hadde tatt en del til skade, så det var veldig jevnt. Begge tålte bare ett til skudd, mens TIE-fighteren har bedre evne til å sno seg unna skudd fra fienden.

1 mot 1

1 mot 1

Men Skywalker ble litt selvsikker og stilte seg like gjerne opp midt i skuddlinjen til TIE-fighteren. Dette var slettes ikke bra for opprøeren. Black Ant viste ingen nåde og sendte inn alt han hadde av skudd fra dette fartøyet. Skuddet gikk mot Skywalker og… Traff! Skywalker var nå historie.

Dette var virkelig annerledes å spille, men det viste seg å være mer enn bare en lek. Vi måtte gjøre mange taktiske valg og spille oddsen i vår favør, men det var ikke så lett når den ene ikke visste hvilke manøvre den andre kom til å gjøre. Rundene gikk kjapt unna og det var spesielt lite nedetid siden alt ble gjort i rekkefølge og det hele tiden vekslet mellom spillerne. Det var ganske så spennende å se hva terningene bestemte når det gjaldt å treffe eller unnvike skudd. Black Ant hadde bare ett liv igjen på hans TIE-fighter og det hadde også Takras på sin X-Wing. Det var virkelig nesten en «TIE» i dette spillet, men Black Ant trakk det lengste strået. Han feiret seieren med en Ale, mens Takras slukket sorgen med en Ale.

TIE-fighteren får nok en forfremmelse etter dette.

TIE-fighteren får seg nok en forfremmelse etter dette.

Mye av spilletiden gikk med på å klargjøre ingredienser til neste dags ølbrygging. Takras fikk seg en snarlig leksjon innen brygging og prosessen som må gjøres før det faktisk kan startes, ikke minst hvor viktig det er at alt er sterilt og urørt i gjæringsprosessen. I mellomtiden ble det faktisk spilling også, hvor Tzolk’in fant veien til bordet.

En fortreffelig aften.

Alt er planlagt og tilrettelagt.

Så nært!

Så nært!

Black Ant hadde spilt dette en gang tidligere men ble virkelig overtrampet av Peters totale forståelse for dette spillet dengang. Takras er ennå en ubeseiret ikke-vinner i dette spillet, så da var endelig anledningen tilstede for en seier? Kjapp gjennomgang av reglene, og vi var i gang. Begynnelsen var litt treg som forventet, for her er det mye å forholde seg til. Men en hjemmebrygget juleøl setter god stemning til tross, samt litt godsnakking rundt bordet. Takras satset sterkt på gudene denne gangen, og fikk maksimal favør for både den brune og den grønne guden. Black Ant stilte seg tidlig opp i Chichen-hjulet da han hadde startet spillet med en ekstra arbeider og en hodeskalle. Han ventet helt til siste liten med å sette den ut, slik at han fikk maks uttelling for dette. To ganger brente han skogen for å få mat og ergret gudene med sin lite miljøvennlige plan.

Det så ut til å bli relativt ujevnt, men det var ennå litt sluttelling som måtte til. Når alt kom til alt hadde Black Ant tatt seieren igjen. Med ett poeng! Det ble nesten en tie-breaker situasjon, noe ingen av oss trodde det ville komme til.

Tzolk’in slår til igjen som et virkelig kvalitetsspill med viktige valg og særs lite tilfeldigheter, mange måter å få poeng på og ikke minst et vakkert utseende.

Posted in Tzolk'in, X-Wing: Miniatures Game | Merket med: , | 2 Comments »

Villa Kaoleena Åpningsfest

Posted by hollender den 14. desember 2012

Ny spillarena skulle dukke opp i PG denne kvelden, det er blitt slutt på Marog’s Rike grunnet flytting men det nye stedet er vel så bra, Villa Kaoleena! Høres nesten ut som et brettspill ved samme navn og hele 10 spillere dukket opp for å teste herligheten. Av valget mellom 2 bord på 5 eller 3 bord på 3+3+4 falt valget på det siste. Og dermed var det bare å dele seg inn etter spill og smak. Noen ville til den gusjegrønne strømverdenen, mens andre kjempet mot orker og drager, det orket ikke Kaoleena og hun fikk med seg Sveinmain og Hollender på en runde Egizia et av PGs topp 24 i 2012!

I Egizia skal vi seile ned Nilen og samle ressurser, trekker sfinxkort eller bygge pyramider og oblixer. Seiler du først kan du garantert få de varene du vil, men seiler du sist kan du få alle varene de foran deg ikke tok. Mye timing i dette spillet og det gjelder å gjøre de rette valgene til rette tid. Hollender hadde gått opp ruta tidligere og ledet an og fikk tak i noen gode kort(oppstrøms-seiling) samt hadde ekstrem god timing. Såpass at han en to-tre ganger skape hungersnød(ja, mat er viktig også i dette spillet) hvor Kaoleena måtte ofre viktige poeng, mens Sveinmain klarte seg med noen murblokker. Spillet går over 4 runder så er det hele over, dvs en kort og grei spilletid med mye handling hele veien. Ikke uventet trakk Hollender det lengste strået, mens Sveinmain var strålende fornøyd med en 2. plass. 1.Hollender 109 2.Sveinmain 88 3.Kaoleena 7920121211-223948.jpg

I følge Sveinmain er Egizia et Just another Worker Placement game, mens Hollender har det på sin topp 5 av alle i universet…

20121211-224013.jpg

Santiago de Cuba

Kim emigrerte fra det andre bordet da Tzolk’in ankom i frykt for å ikke rekke båten hjem. Kaoleena hentet frem Santiago de Cuba, et spill de fleste hadde hørt om men ikke prøvd. Her skulle vi kjøre en bil og hente varer fra 10 forskjellige personer, men kunne kjøre kun en gratis frem for ville en lengre kostet det penger. Etterpå skulle disse varene leveres i havnen.  Det gjaldt derfor å alltid ha litt penger på hånd og prøve å stikke av med poeng hvis en klarte det. Å satse på at havnen ble innbringende var et sjansespill, da de fleste poengene ble godt fordelt der og ingen fikk særlig fordeler av det. Derfor gjaldt det også å satse på poeng underveis som en kunne få av enkelte bygninger. Hollender mestret dette best og samlet poeng jevnt og trutt. Kaoleena som startet godt med poeng stoppet helt opp på slutten og kom et stykke bak. 1.Hollender 33 2.Sveinmain 25 3.Kaoleena 21 4. Kim 2120121211-224018.jpg

Santiago var en behagelig brettspillopplevelse som jeg tror er ennå bedre med 3 spillere da en får litt mer kontroll på leveransene av varer til båtene som går. Men vet ikke hvor mange ganger det vil komme på bordet fremover da det manglet det lille ekstra.

Kun 45 minutter igjen til ferga og Dice Town kom på bordet. Lenge siden sist i dette texasspillet hvor det gjelder å ha den beste pokerhånden av terninger. 9,10,J,Q,K gav alle flest fordeler hvis en hadde flest i form av gull, bankranpenger osv. Alle måtte trille sine 5 teringer og beholde en hver runde, men var en misfornøyd med kastet eller ville beholde fler kunne en selvsagt betale for det! Og var en uheldig og ikke vant noe kunne en besøke Doc badluck og det var heller ikke så dumt. Vanskelig å ha en strategi i dette spillet bortsett fra å gå tom for penger, noe både Kim, Kaoleena og Sveinmain klarte i jakten på de riktige terningene. Likevel ble det hele ganske jenvt og uforutsigbart, men etter 45 minutters moro ble Hollender igjen vinneren i kveld og sheriff av Dicetown. 1.Hollender 35 2.Sveinmain 29 3.Kaoleena 26 4.Kim 24

Dicetown er en perfekt avslutter på en tung kveld. Passe langt og god stemning gjør dette spillet til en gjenganger på spillbordet.

20121211-224051.jpg

Incan Gold

Som en avslutter tok vi turen til Incan Gold eller Diamant som spillet het før. I Incan Gold gjelder det å kommer seg inn i en gruve og samle diamanter med de andre og forlate gruva på riktig tidsrom før den kollapser. I tillegg til Diamant var det også noen skattekort som en kunne få med seg om en forlot gruva alene som skulle gi spillet en ny dimensjon. Brikken en i Diamant skulle slippe var fjernet og erstattet med kort. og Takras stakk ut av gruva ved første mulighet. Alle syntes det var litt tidlig, også han selv da kortene for å forlate å bli var veldig like. Likevel kom vi oss igjennom 5 runder og Takras fikk 2 av skattekortene i en rømming og 10 poeng som avgjorde det hele! 1.Takras 57 2.Marog 49 3.Kaoleena 44 4.Sveinmain 32 5.Hollender 31

Incan Gold var hakket dårligere enn forløperen sin, desverre, selv om det nesten var helt likt. Kan du velge, spill Diamant, men har du ikke Diamant og ikke kan få tak i det så er Incan Gold en verdig erstatning, selv om den ikke var fullgod…

20121211-223923.jpg

Funkenslag(nicht)/(gut)

20121211-224043.jpg

Tzolkin

Tiden var kommet for at Ant skulle få math-trade spillet fra Kaoleena – Funkengut, og dermed ble dette tolket som et tegn fra oven og havnet rett på på bordet. Italia ble valgt og skulle ha få ressurser. Vi kuttet ut den nordøstlige regionen samt selvefoten på støvelen i sør. Kort fortalt. Ant kom godt i gang mens de andre spilte litt forsiktig. Store sentraler kom opp som Peter kuppet mens vi andre optimaliserte. Deretter kom «bare små pinglesentraler-spøkelset» som vanlig på banen og alt stoppet opp. Da endelig fase tre kom var det kun Peter som hadde bra kapasitet på sentralene og hadde sjanse til å vinne. For første gang i historien var alle plasseringene gitt før spillet var ferdig så vi konkluderte og avsluttet. 1 – Peter, 2 – Black Ant, 3 – Kim, 4 – Saulius. Men som alltid hadde alle det storartet og ga topp score !!! Gleder oss til Norges-kartet!

Nytt bra spill på bordet – Tzolk’in. Mayariket skal erobres og kun Black Ant hadde ikke spilt før. Takras hoppet litt fra Spartacus-bordet for å forklare noen regler, men dette er et spill selv Peter og Saulius klarer å forklare. Peter er en ringrev i å se muligheter for å skaffe seg gunst hos gudene og poeng underveis. Saulius hang godt med mens Ant betraktet det hele som en opplæringsrunde og vil komme sterkere tilbake. Utfallet ble derfor helt som forventet med rekkefølgen 1 – Peter, 2– Saulius, 3– Black Ant Flott spill med passe parametere å forholde seg til !20121211-224100.jpg

20121211-223953.jpg

Spartacus

På det andre bordet hadde Skillz, Takras og Marog benket seg rundt et nytt spill som Marog hadde fått: Nemlig Spartacus: A game of blood and treachery som er basert på TV-serien med nesten samme navn. I dette spillet tar du på deg rollen som Dominus av et av 4 hus i Capua i oldtidens romerriket, og ditt mål er å øke din innflytelse til nye høyder slik at du er det mekstigste huset i Capua. Hvordan du gjør dette er helt opp til deg selv, om du vil samarbeide med dine motstandere eller dolke de i ryggen for å oppnå det du vil ha. Spillet er delt opp i 4 faser, der første fase er upkeep der en snur kort som er brukt i forrige runder, helbreder gladiatorer eller slaver og  betaler de faste utgiftene dine.  Andre fase er intrigue fasen der man trekker 3 kort, og spiller disse eller andre du måtte ha på hånd. Disse kortene kan gi deg fordeler eller ødelegge for andre spillere, og for å få lov til å bruke kortet må du ha samlet nok innflytelse for å spille kortet. Hvis du ikke har nok innflytelse selv kan du inngå avtaler med dine motstandere som kan låne sin innflytelse for å utføre handlingen. Twisten her er at man ikke trenger å fortelle hva kortet gjør så det kan godt hende at den som hjelper deg er samtidig med på å ødelegge for seg selv, og en annen ting er når man har sagt ja til å hjelpe så kan denne ikke trekkes mens belønningen som er avtalt for at du hjelper kan trekkes. Så her kan det skapes en del intriger og konflikter men også allianser som kan vare spillet ut hvis man er ærlig. Fase 3 er markedsfasen, denne starter med at spillerne kan forhandle seg i mellom om å selge eller kjøpe eiendelene sin til hverandre. Når dette er gjort kommer varene som selges på markedet på bordet, og nå er det auksjon av  slaver, gladiatorer eller utstyr som gjelder, man byr med skjulte bud og fortsetter til det er en vinner, hvis ingen byr så går kortet ut. Til slutt så er det auksjon om hvem som skal være verten for neste gladiatorkamp i arenaen (startspiller). Og nå starter fase 4 som er selveste gladiatorkampen, og verten kan invitere hvem han vil til å stille med sine gladiatorer og lage et spektakkel for folket for heder og ære (og innflytelse) til sitt hus. På forhånd kan alle spillere vedde på utfallet av kampen og om kampen ender med alvorlig skade eller om noen får hogd av hodet, det eneste man ikke kan gjøre er å vedde mot sin egen gladiator. Når gladiatorene er klare for kamp så bruker man 3 sett med terninger (initiativ, angrep og forsvar) for å bestemme en vinner. Og når kampen er over så er det opp til verten å bestemme med det klassiske tommel opp eller ned tegnet om taperen for lov til å leve eller om den må dø, mens vinneren får mer innflytelse og gladiatoren vinner en favor token som vil gi gull i kassen neste gang han går i arenaen.

Siden vi ikke hadde spillt spillet før så valgte vi å kjøre en quick game der vi startet på 7 innflytelse (målet er 12) for å lære spillet. Mekanikken var enkel å forstå og snart var vi i gang, Marog fikk tidlig tilgang på en god slump med penger som han brukte godt til å vinnne de første auksjonene og kom derfor raskt i førersetet.20121211-224030.jpg

Og i den påfølgende gladiatorkampen så trippet gladiatorene til Marog og Takras rundt og rundt uten at noen var villige til å ta det første slaget. Så plutseligt barket de sammen og det viste seg fort at gladiatoren til Marog var et nummer for stor Takras sin som endte kampen med en grusom skade i magen,  men grunnet en god forestilling  fikk han tommelen opp av verten og beholdt livet. I neste runde fikk Skillz sin gladiator prøve seg mot selveste Crixus, men skittent spill gjorde at den beste gladiatoren hans ble skadet og han måtte sette inn en vesentlig dårligere gladiator som ikke hadde en nubbesjans mot Crixus. Marog var nå oppe i 11 innflytelse og manglet bare 1 til for å vinne, og plutselig ble det fart i sakene der avtaler ble forsøkt inngått mellom først Marog og Takras
Dette var et godt spill som inviterer til masse interaksjon mellom spillerne, men er nok ikke noe som passer alle og Takras var ikke helt sikker om han likte det. Men vi var enige om at med quickstart regler så har man litt for mye innflytelse fra starten av slik at man ikke fikk ut det fulle potensiale av spillet, så dette kommer helt sikkert på bordet igjen ved neste annledning. som nektet å være med på leken men Skillz var en villig Dominus som såg sitt snitt til å øke sin innflytelse. Men Marog hadde ikke fortalt at han selv også ville øke sin innflytelse i samme slengen, og Takras sendte sine vakter avgårde for å stoppe planene til Marog. Og til hans store fortvilelse så var vaktene veldig effektive i sin jobb og klarte å sette en stopper for Marog. Men i den påfølgende auksjonsfasen så trengte Marog kun å vinne auksjonen for å bli verten for de neste kampene for å få nok innflytelse, og Skillz hadde også innsett dette. Og når vi kom til auksjonen så viste det seg at Marog og Skillz hadde bydd like mye, og et terningkast måtte avgjøre utfallet da ingen hadde mer penger å by. Resultatet ble at Marog ble verten og dermed samlet nok innflytelse til å vinne spillet.

Posted in Dice town, Egizia, Funkenschlag, Incan Gold, Santiago de Cuba, Spartacus, Tzolk'in | Merket med: , | Leave a Comment »

Escape+Tzolkin’ mm

Posted by hollender den 3. desember 2012

Når Takras kommer til Holland House på en midtukedag, har han alltid spill med seg som, på forhånd vil bli likt. Denne torsdagen skulle Escape spilles med de yngste spillere i PG. Takras forklarte reglene i basisspillet som er oversiktlige og lett å forstå. Terningene og brettet viser klart hva man kan eller må gjøre. Da musikken gav beskjed til spillerne var vi i gang. Kaste terninger er sånt sett en enkel handling, men forfatteren har klart å relatere dette til prososiale ferdigheter. Så skal man ikke bare klare oppgaver alene, men samarbeide på en kortfattet og konkret måte. Sammen trenger vi så mange like symboler for å klare en oppgave. I tilegg er man nødt til å hjelpe hverandre når den andre bare har svarte symboler på terningene. Minuttene går fort og så skal man plutselig tilbake til startfeltet for å unngå å miste en terning. Oscar og Alfred koste seg med dette tempoet og mestringsfølelsen var høy. Noe irritasjon når man har kastet seg fast (bare svarte terninger), men da kommer det alltid en hjelper. Etter 6 minutter var utgangen funnet og alle krystallene var levert. Alle sprang til utgangen og dermed var alle vinnere. Guttene omdøpte spillet til Indiana Jones-spillet og var klar for en ny runde. Takras introduserte nå curse-utvidelsen. Musikken startet og nye oppgaver/plager skulle løses/bekjempes. Denne gangen var det en større plagefaktor, men sammen klarte vi å levere krystallene og finne utgangen nok en gang. Er det da nok med Escape? Nei, for spillet kan spilles gjerne en gang til. Igjen var det en ny variant. Noen grønne rom gav oss nye utfordringer. Indiana Jones-følelsen ble enda sterkere da guttene så disse nye rommene som skulle forsvinne halvveis i spillet. Lilesøster Laura hadde stått opp på grunn av engasjementet i stua og fikk lov å kaste terninger for sin pappa. Nok en gang ble en det god opplevelse for alle spillere. Sammen klarte vi å finne utgangen. Nye dimensjoner ble godt mottatt og gir spillet en stor slitestyrke. Spillets hektiske karakter er nok ikke noe som alle vil like, men tidsopplevelsen er bra. En omgang varer maksimalt 10 minutter. I løpet av den tiden gjør man mer enn bare å kaste terninger. Dette spillet er ett av de beste samarbeidsspillene og er dessuten lett å spille for de fleste. Alfred og Oscar likte det svært godt. Takras var glad for at en av hans store nykommere denne høsten hadde funnet sin målgruppe. En fornøyelse for hele familien.

Vanvittig dyktige brannfolk

Vanvittig dyktige brannfolk

Med god hjelp fra Playmo-Alfred

Med god hjelp fra Playmo-Alfred

Samarbeid scorer alltid bra som familiespill for da er det ingen som vinner eller taper alene. Brannslukkingsspillet Flashpoint var det neste spillet i denne kategorien. De siste fire gangene hadde endt i tap, så Takras valgte å legge vekk alle umulige utvidelser denne gangen. Alfred styrte brannbilen og hadde funnet en sjåfør i passende kledning. Han kjørte rundt bygninger og var treffsikker. Dermed slukket han større deler om gangen. Oscar og Takras kom inn i bygningen og fant ofrene raskt, til tross for mye røykutvikling. Hollender hadde en brannmann som kunne gi bevegelsespoeng til andre. Oscar kunne avdekke ofre på avstand. Takras sparte smart på sine handlinger og kunne så lett redde ofre ut av bygningen. Dermed ble det endelig en suksessfull operasjon. 7 ofre ble reddet og bare 1 ble tatt av brannen.

Alltid beredt mot brann!

Alltid beredt mot brann!

Da var det leggetid for de minste, så Takras satte opp ett 13+ spill, nemlig Tzolk’in. Takras hadde vunnet pgs egen pimp up my game med sin nymalte versjon av det Maya-spillet. Så ble dette vakre spillet enda vakrere. Hollender hadde ikke spilt det før og heller ikke lest om det. Regelforklaringen kan være litt utfordrende for man trenger egentlig alt for å få ting til å virke, men Takras poengterte matforsyning som vesentlig ingrediens. Uten mat blir det færre muligheter. I starten vet man ikke helt hva man gjør, men etter noen runder dukker sammenhengene opp. Hjulets framdrift gir nye muligheter hver runde. Mekanismen er enkel og oversiktlig; sette ut arbeidere eller ta de tilbake og utføre handlingen. Valgene er imidlertid mindre lett og god planlegging gir forskjeller. Takras og Hollender lå likt eter den første tellingen. Takras hadde bare 3 arbeidere, mens Hollender ikke ennå klarte å få ekstra fordel med sine 5 arbeidere. Mat var ikke noe mangelvare i denne 2-player, men kan være mer utfordrende med flere spillere. Takras søkte sin tilflukt hos gudene og økte sin forsprang der. Hollender kom på etterskudd, men slapp å tenke på mat lenger. Hollender forserte plutselig hjulet og tok det to hakk videre. Den siste runden startet. I siste trekk tok Hollender alle 5 arbeidere tilbake fra brettet og kunne dermed få mange opprykk hos gudene. Takras var ikke forberedt på dette og fikk en siste runde uten mye utvikling. Poengene ble telt og Hollender passerte Takras med god margin. Hvis Takras hadde klart å bygge en bygning til, hadde det blitt spennende igjen. 1.Hollender 68 2. Takras 52

Hamsterrolle-hjulet viste å være en større utfordring enn Tzolk'in i dag

Hamsterrolle-hjulet viste å være en større utfordring enn Tzolk’in i dag

Hollender prøver å vri hodet sitt etter kalenderen

Hollender prøver å vri hodet sitt etter kalenderen

Vakkert med maling på brettet

Vakkert med maling på brettet

Tzolk’in innfridde også som 2-player. Dette er den best likte nykommeren til PG denne høsten og mulig den sterkeste kandidat til årets spill på neste kalender. Vi brukte 70 minutter, så spilletiden er også svært overkommelig. Ser fram til å spille det mer!

Takras er spent på om den sorte kjeglen vil falle

Takras er spent på om den sorte kjeglen vil falle

Og Hollender tenker hardt

Og Hollender tenker hardt

Som avslutter kom Hamsterrolle på bordet. Dette er et morsomt balansespill. Hollender og Takras utfordret hverandre ved å la legge brikkene stadig høyere og dermed øke sjansen på ras. Hollender fikk noen brikker ekstra og dermed ble Takras den beste tyngdekraftutøver i kveld.

Samarbeidsspillene falt i smak, særlig Escape inviterer til mer spilling. Tzolk’in er et meget bra spill og vil uten tvil komme på bordet igjen.

Posted in Escape: The Curse of the Temple, Flash Point: Fire Rescue, Hamsterrolle, Tzolk'in | Merket med: , | Leave a Comment »