Preikestolen Gamers

Norges mest aktive brettspillklubb på nett

Archive for the ‘Rune Age’ Category

Folkevandring til Marogs Rike

Posted by Takras den 17. oktober 2011

En sjelden klassiker i PG

Kim har ferie, Main melder sitt fravær, og Hollender er også bortreist. Hvor mange er det da igjen i PG? Denne mandagen viser en positiv trend i oppmøte og rekruttering! Hele 3 ferske medlemmer dukket opp denne afte, hungrige etter brettspill og meget bra selskap. Og kake. Marog inviteterer til forsinket bursdagsspilling sammen med Kaoleena. Når det i tillegg er kake, dukker hele 10 spillelystne mennesker opp. Det nærmer seg rekord, og dette på tross at 3 faste ikke kommer.

Det ble ikke tid til oppvarmer i kveld, alle var så opptatt med å hilse på hverandre. Marog hadde langtveifrabesøk av Øystein, og Håkon «Metallurgen» – som kjent fra Peters palass – var tilbake med sin dame Magni «Tineulty», til glede for Kaoleena som endelig får kvinnelig selskap. Og hva passer vel bedre som introduksjonsspill enn Ticket to Ride: Europe?

Kaoleena viste ingen nåde til våre nykommere, og knuste dem godt i Europa. 1. Kaoleena 143, 2. Tineulty 85, 3. Metallurgen 84

For mange herrens måneder siden så vant Takras en konkurranse på BGG og skulle få tilsendt Crossroads. Det ankom endelig i hans postkasse og var meget klar for å spille det. Ved å lokke med et kristent tema, klarte selv samarbeidsknuseren Black Ant å bli lokket til å gi dette et forsøk. Han ble lovet et kjapt spill på under 30 minutt. Og så rett skulle Takras ha i sin lovnad.

Ikke vanskelig planlegging eller tankevirksomhet

Crossroads er et spill hvor spillerne skal jobbe sammen mot et felles mål. Hver runde skal to terninger trilles, hvor man velger en for å trekke nye veibrikker og en for å flytte spillebrikken. Får man en sekser så legger man seks veier. Og veiene er det absolutt ikke mangel på. Veiene varierer fra sving, rett frem og kryss. Før man kommer rundt bordet, har de fleste målene blitt koblet sammen, og veien er det minste problemet. Spredt ut på kartet ligger det nemlig flere skjulte mål, og disse er avhengig av historien man velger.  Utfordringene kan være:  trill terning, hvis du får 3 eller høyere, så vinner du. Eller: du må ha 4 i styrke for å vinne. Hvis man faktisk har 4 i styrke på sin valgte karakter, så vinner man den utfordringen. Eller så kan noen bruke en av sine 3 bønner for å hjelpe til. Den eneste «press»-faktoren i spillet er representert med en løve. Denne beveger seg på brettet og dreper spilleren den kommer over. Eller i vårt tilfelle, gjør at spillet blir ferdig.

Rundene går kjapt. Man har lite valgmuligheter, så til og med Peter ville hatt vansker med å få seg analyse paralyse. Legg vei, flytt, og vinn. Løven representerte denne gangen Goliat, og vi skulle bekjempe ham. Ved å klare flere utfordringer gjorde vi det lettere å treffe ham med terningen. Men plutselig kom løven og bykset over Øystein, og Saulius beklaget seg for den store katastrofen. Men! Øystein klarte det! Og vi vant. Dette var et skikkelig antiklimaks, og alle rundt bordet stirret litt blankt på brettet. «Var det alt?». Og det var det. Vinnerne i Crossroads ble løvetemmer Øystein, Saulius, Black Ant og Takras.

Crossroads vil nok ikke finne veien til bordet med det første, men det kan være at det var historien som var dårlig og ikke spillmekanismen. Men det får lov til å hvile litt i hylla for denne gang. Men spillet var kjapt å sette opp, lett å spille og fort å bli ferdig med.

Etter nok et samarbeidsspill som dermed av enkelte føyde seg inn i rekken av ………. kjedelige samarbeidsspill (Black Ant anm.) som er prøvespilt i PG skulle endelig kveldens hovedretter tas frem. På det ene bordet ble PGs hat/elsk objekt nummer en brettet ut – nemlig Funkenschlag, eller Power Grid som det heter på modersmålet. Som fluer til en fersk bæsj trakk Peter og Black Ant resolutt til den delen av stua, og Vegard og Saulius var heller ikke vanskelige å be.  Standard brett, USA ble valgt og østkysten ble kuttet ut.

Laid-back kongen i Power Grid

Sentraler ble kjøpt, råstoff handlet og spillet var i gang. Vegard bygget tidlig mange byer, noe han sa at han nok kom til å angre på resten av spillet og det fikk han rett i. En mann med stor selvinnsikt – det skal han ha. Saulius slet med liten kapasitet på sentralene sine og fikk ikke alltid de inntektene han ønsket. Peter slet også voldsomt med inntektene men hadde overkapasitet på potensiell produksjon av kraft. Han sikret seg tidlig en høy sentral, men var avhengig av kull, noe som ble en stor mangelvare mange fikk betale dyrt for. Black ant hadde hele tiden en god balanse mellom byer og produksjon og tente stort sett mer penger enn de andre hele tiden. I tillegg hadde han nesten monopol på bruk av olje som da var meget billig. Imidlertid gamblet han flere ganger på at neste sentral som kom opp skulle være en stor en, noe som det aldri var. Til tross for rikelig med penger gikk derfor produksjonskapasiteten for sakte opp.

Peter bygget seg etter hvert opp som monopolist på søppel. Vegard hadde to uran-sentraler mens Saulius og Black ant hadde hver sin. Uran ble dermed kritisk som råstoff og ble konsekvent kjøpt opp. Slik det skal være så var det også mye taktisk bygging for å planlegge rekkefølgen på innkjøp av sentraler og råstoffer.

Det er bare Saulius som tar seg tid til å vinke til kameraet

På slutten av spillet i fase 2 var alle mulige byer bygget og vi ventet på fase 3. Et par mellomrunder der ingen kjøpte drittsentralene som var til salgs (Verdi – 2 ) og noen ble byttet ut. Peter var den som kunne forsyne 16 byer på dette stadiet. Black ant 14, Sauilius og Vegard 13 eller 14. Men fordi det ikke kunne bygges mer før fase 3 kunne ikke Peter avslutte til sin fordel.

Endelig kom fase 3 og markedet for sentraler ble åpnet med 6 kraftverk. Først kjøpte Vegard en 5-sentral uten konkurranse. Ny 5-sentral kom opp. Peter bød på denne og fikk den uten konkurranse og hadde da til 17 byer. Ny sentral kom opp – romenergi sentralen som gir 6. Black ant og Saulius begynte å by. Den kunne gi Black ant en kapasitet på 16 byer og en trygg 2.plass eller Saulius mulighet til å jekke opp sin kapasitet med 2. Etter mye bying fant underveis ant ut at han skulle gamble en siste gang om at den neste sentralen skulle bli med enda større kapasitet og lot Saulius få den ”billig” til 200 nøytroner.

Spenningen var stor når den siste sentralen skulle snus opp. Det ble en…….. 7-er sentral. Black ant jublet hemningsløst etter endelig å hatt flaks med å gamble. Byer ble bygget og Black ant trakk det lengste strået med 17 godt forsynte byer. Peter hadde det samme, men ant hadde veldig mye mer penger å slå i bordet med. Saulius kom på en respektabel 3.plass, mens Vegard denne gangen kunne konstatere at han har en fremtid som spåmann. Han fikk helt rett i at han skulle komme til å angre resten av spillet på et første vågalt trekk som tappet han for ressurser og ga en dårlig start.

Nok en gang har Funkelschlag bevist sin fortreffelighet som et klassespill og mange PGere er nok klare for nye runder med mulighet for revansje og nye triumfer.

En kompleks hjerne

1. Black Ant 17 (mest penger), 2. Peter 17, 3. Saulius 15 (mest penger), 4. Vegard 15

Funkenschlag ble noe helt annet enn Ubongo 3D, hvor Vegard kom mye bedre ut i Ubongo. 1. Wouter 27, 2. Vegard 25, 4. Peter 23.

Marog ble en handlingslammet mann med så mange valg

Fordelt på 3 bord med spill som sluttet til forskjellige tider, så ble det ingen rokkering på spillerne. Rune Age ble det neste spillet, tross i at Øystein kanskje var blitt mettet med hundrevis av Thunderstone-spill før spillkvelden. Rune Age er nemlig også et deck building-spill. Trekk kort, bruk ressurser, bland i kastebunke og trekk på nytt. Men det er mye mer i dette enn i f.eks Dominion. Hver spiller velger sin rase, og hver rase spiller helt ulikt fra hverandre. Målet i dagens scenario var å bli førstemann til å bygge monumentet sitt og være eneste med monument frem til rundens slutt. Men et monument koster masse penger, og for å få penger, må man krige!

RuneAge i senter!

Og det er deilig å krige. Man kan angripe hverandres byer og ta dem til eget eie. I tillegg kan man angripe og anskaffe seg krigere i midten av brettet som gjør oss sterkere, men samtidig blir man et mer fristende mål å angripe. For her gjelder det å skaffe seg mye nok penger til å kjøpe nettopp monumentet. Marog og Takras hadde noen kriger frem og tilbake, og stakars Øystein ble satt ut på grunn av events. Den ene gangen snudde spillet retning rett før det ble hans tur. Den andre gangen mistet han funksjon til en av hans borger. Helt på slutten klarte Alvetakras å bygge monumentet sitt for 12 gull. Men i samme øyeblikk fikk Marog til sitt monument for 10 gull. Runden var over, og det var tie-breaker-tid! Den som hadde størst krigsmakt på hånd ble vinneren. Og det ble Takras. 1. Takras med monument og størst hært, 2. Marog med monument, 3. Øystein

Rune Age er en forfriskende vri på deck building, og kommer med scenaro for krig, samarbeid, førstemann-til-mølla eller lett blanding. Spillet kan være både kjapt og langt, spesielt om Marog bruker 10 minutt per tur. Takras og Øystein fant nesten frem til Carcassonne på siden i mellomtiden.

Egizia var neste spill som Kaoleena skulle vise frem. Som vanlig når spill skal læres bort, er det lett å gi litt for mye kunnskap videre. Kaoleena tipset Tineulty om å endre vanninsplanen til kun å ta ørkenområder, noe Tineulty gjorde. Dette førte til at Kaoleena gikk hele 18 poeng i minus! Men likevel viste hun hvordan man kan vinne, og det er spesielt enklere enn for nybegynnere når man ikke helt skjønner hvordan sluttpoengene fungerer. 1. Kaoleena 91, 2. Tineulty 86, 3. Metallurgen 78. Ingen nåde fra Kaoleena.

De siste lovene har blitt vurdert. Dette er siste runde i spillet.

Når Power Grid hersker på det ene bordet må man slå til med en skikkelig godbit også på det andre bordet. Lancaster! Dette spillet fungerer meget godt om det er 3 eller 5 spillere, men det blir selvsagt helt andre vilkår for seier. Øystein ble startspiller i dette flotte spillet som han aldri hadde spilt eller sett, og ble kastet ut i det store. Men han tok det godt, og la ut knekten sin fornuftig. Takras var kjapp med å forhindre Marog i å sikre seg ekorn(squires)-taktikken og snappet dem rett foran ham. Takras hadde sin egen plan: å skaffe seg adelsmenn. For  nybegynner Øystein så var det litt mye å ta til seg, og det var ikke lett å vite hva som var bra og ikke, men Takras og Marog er jo veteraner i Lancaster, og kjempet mer mot hverandre enn å gi Øystein motstand. Marog klarte som vanlig å sanke til seg mange riddere og derfor mange handlinger. Men Takras satset mer på krig og lover, og fikk bygget ut borg og motta flere squires per runde på grunn av dette.

Mot slutten var det Marog og Øystein som ledet med poeng, men Takras hadde mange poeng å sanke inn, og fikk tak i alle adelsmennene på brettet. Det er første gang i PGs historie, og dette utgjør hele 36 poeng på én gang i sluttellingen. Marog hadde størst borg sammen med Takras, men mest penger, og fikk derfor mest poeng. 1. Takras 75, 2. Marog 62, 3. Øystein 29.

Lancaster skuffer aldri, og vil garantert bli spilt igjen. Og igjen.

Det er godt å se at så mange møter opp i PG, og spesielt når nye blir lokket til denne flotte hobbyen. Main Event står på tur, vil det være nok plass i Grotten?! Det skal bli spennende å se.

Reklamer

Posted in Egizia, Funkenschlag, Lancaster, Rune Age, Ticket to Ride Europe, Ubongo 3D | Merket med: | Leave a Comment »