Preikestolen Gamers

Norges mest aktive brettspillklubb på nett

Archive for the ‘Smallworld’ Category

PreikestolenGarden

Posted by Takras den 5. mars 2013

Ave Caesar: Et ikke dypt spill, men med mye interaksjon og høy plagefaktor

Ave Caesar: Et ikke dypt spill, men med mye interaksjon og høy plagefaktor

Orlogskaptein Kim har begynt en tradisjon, og målet er et edelt mål: smitte ungdommen med flotte brettspill, og håp om at smitten sprer seg videre. Og sannelig slår det ikke an, med alle typer spill for alle typer personligheter. Og tradisjon tro, så har vi med et flott knipsespill som alltid slår godt an, og Black Ant stilte lett opp som dommer i dette spillet.

Det knipses godt og morsomt i PitchCar

Det knipses godt og morsomt i PitchCar

Første heat i PitchCar gikk forsiktig ut med mye rar knipsing og krøp cm for cm ut på banen… Det var 8 deltakere og dermed svært trangt så det hele gikk heller trått. Imidlertid fikk en del dreisen på det etter hvert og ting tok mere av. En stund var det fare for at noen skulle bli tatt igjen (vi kjørte to runder) men det berget med et nødskrik. Andre runde kjørte vi dessuten uten røde kanter i midten av banedelene så da fikk bilene fart. To biler gikk i mål så det sang i banen og de to første finalistene var kåret. Heat to og tre hadde 6/5 deltakere og her kom bilene bedre i gang fra starten av. Det var mye kniving i teten og slutten og en av deltakerne (fra Haugesund) hadde tidenes knips da han som sistemann knipset over en obstruksjon, sklei på vantet i en høyresving, tøtsjet banen så vidt og sklei videre på vantet i en venstresving før han parkerte foran førstemann i perfekt posisjon til å ta tunellen. En prestasjon som fortjente premie alene !

Finaleheatet gikk med 5 stk da en faket ut for å spille 7 wonders i stedet. Nå var deltakerne varme i trøya og knipset med mye skill. Da runde en var passert og halve toeren var det to som lå pent i tet og det ble en tett duell mellom Haugesund og Sørlandet. Mye nervøs stemning og nervene var til å ta og føle på. Siste del var over hoppet og rett på sving. Bilene suste nesten samlet mot hoppet med Sørlandet hakket foran. Han holdt hodet (så vidt) kaldt og suste inn til en knapp seier over araberen som hadde mye mindre hår å rive seg i. Det er bare å gratulere og konstatere at også sørlendinger kan være spontane bare de får tenkt seg om litt først  🙂

Det er en liten verden, og den vil alle ha!

Det er en liten verden, og den vil alle ha!

Når alle var opptatt med spill, var det ingen pause for PG-ere, som fylte tiden med Qwirkle.

Når alle var opptatt med spill, var det ingen pause for PG-ere, som fylte tiden med Qwirkle.

Noen var ekstra ivrige og sjekket stabelen vi hadde med oss. «Har dere med Risk?» var spørsmålet. Takras var da kjapp til å finne frem Small World, et spill som også handler om å overta områder og beseire hverandre. Det som er vittig med det spillet her, er kombinasjonen av raser og egenskaper. Disse vil alltid variere, og gir spillet en flott smak med snedige kombinasjoner og uventede handlinger. Det var ingen tvil om at dette var litt voldsomt for de fire som ble med. Det er en del smådetaljer å sette seg inn i, spesielt om man ikke er vant med brettspill. Den første runden handlet først og fremst om å lese seg frem til egenskapene, og forstå hvor mye det kostet å sette inn nye folk. Men etter en runde, så var de i gang. De koste seg med spillet, og syns det var gøy. Han ene kunne absolutt tenkt seg å spille dette hver dag og storkose seg hver dag. Etter et par timer så var de nær slutten, og de hadde virkelig fått gangen i spillet. Hvem som vant vites ikke, fordi ferja gikk før de ble ferdige. Men orker, troll og vannmenn er essensielt for ethvert lands forsvar å ha kunnskap om, spesielt hvordan de fungerer i strid.

Black Ant veileder de ivrige unge i tricky Ubongo.

Black Ant veileder de ivrige unge i tricky Ubongo.

Ubongo – spillet for de som elsker Tetris. Tett kamp, mye nerver, litt taktikk og mye panisk frustrasjon. Først den lette siden og så den vanskelig. Og det rare var at rekkefølgen var stikk motsatt de to gangene. Kjekt spill med mye innsats og god stemning !

Hollender engasjerte flere mennesker med Word Fight

Hollender engasjerte flere mennesker med Word Fight

Det tok ikke lang tid før de var godt i gang med Discworld: Ankh-Morpork.

Det tok ikke lang tid før de var godt i gang med Discworld: Ankh-Morpork.

I spillet Kaleidos skal man også finne ord, men fra et bilde.

I spillet Kaleidos skal man også finne ord, men fra et bilde.

Hollender hadde med seg det populære spillet Word Fight, som bare blir gøyere jo flere spillere man er. Og når en nederlender skal kjempe mot det norske vokabularet, så vet man jo allerede at han har en utfordring, spesielt når norske og nederlandske ord går i surr mot hverandre.

Men det er ikke kun bokstaver som kan tvinge frem fantasien når det gjelder å finne ord. Kaleidos gjør akkurat det samme, og kun ved hjelp av bilder. Det blir stadig oppdaget nye «opplagte» ord i dette spillet, og det er spennende å finne ut hvilke ord de andre har kontra dine egne. Får du 3 poeng eller bare 1? Eller er det kanskje nok et utenlandsk ord?

På nabobordet til Small World begynte de med Discworld: Ankh-Morpork. Takras var ikke vanskelig å be om hjelp til opplæring, da gutta med Small World klarte seg selv fremover. De hadde ikke kjennskap til universet, men de hadde valgt det frem, sikkert på grunn av den store skilpadden, hvem vet. Spillet er lett å lære seg, den største utfordringen er å huske hvordan man egentlig vinner og forhindrer andre i å vinne. Men de trengte ikke mye opplæring, og klarte seg fint. I løpet av kort tid var de ferdige med en runde, og et magikerkort sa at spillet var slutt dersom det var 8 trøbbelmarkører på brettet. Og det var det. Han ene hadde egentlig vunnet for to turer siden, men var ikke klar over det selv, før dette kortet kom. En ny runde ble spilt, og det slo tydeligvis godt an.

Peter koser seg med Bluff, man vant ei en kamp.

Peter koser seg med Bluff, man vant ei en kamp.

Har du en stødig hånd? Prøv Riff Raff uansett svar :)

Har du en stødig hånd? Prøv Riff Raff uansett svar 🙂

Peter lokket med seg piratjentene og piratgutten fra Riff Raff til en runde med bløffing. Bluff sier seg selv: ikke snakk sant. Nødvendigvis. Dette spillet trekker virkelig frem personlige egenskaper, hvem som lar seg overkjøre/overtale, og hvem som tar en slags lederrolle og hvem som klarer seg best. Noen tok råsjanse og mistet alle 5 terninger på første veddemål, men likte å se hvordan spillet gikk videre. Det er artig når det nærmer seg grensen til hva som er sannsynlig, og noen setter seg på 3 stjerner, når snittet er mye lavere. Skal man høyne eller se? Tricky, tricky. Takras hadde en anledning til å se 5 stjerner, eller høyne til 10 av noe. Han høynet til 10 enere, som skapte mye debatt. Nestemann lot seg overtale, og måtte se om det stemte. Og sannelig var det ikke kollektiv straff, med 10 1-ere på terningene. Spenennde spill, som måtte prøves to ganger. Orlogskaptein Kim hoppet inn da Takras hoppet ut, og spillet gikk videre.

Tiden går og lyden er altfor spennende til å ignorere i Escape!

Tiden går og lyden er altfor spennende til å ignorere i Escape!

Det satt noen ledige og dillet med Loopin’ Louie, men uten å faktisk spille det. Takras så en mulighet til å prøve Escape: The curse of the temple. Og med en medbrakt høyttaler, skapte dette oppmerksomhet. Gruppen var veldig glade i konkurranse, og var skeptisk til at det var et samarbeidsspill. Men etter en kjapp innføring og en intenst økt med trilling av terninger, så var alle veldig klare for en gang til. Å spille mot spillet med tidspress var noe alle likte. Men midt i andre omgang, så begynte Black Ant å kle på seg, og alle Tau-farere måtte avgårde i full fart.

Ingen turnering i Table Curl denne gang, men det ble selvsagt spil masse.

Ingen turnering i Table Curl denne gang, men det ble selvsagt spil masse.

Vi i PG syns det var kjempegøy å være med på dette nok en gang, tross at vi ikke får spilt noen spill selv. Men for oss er det en glede å dele vår fantastiske hobby med andre, og vi håper virkelig dette blir med videre, spesielt det at det finnes så mange gode spill der ute, ikke bare Risk, Ludo og Monopol. Game on!

Vi rakk ferja med 10 sekunders margin, og skyndte oss opp til nærmeste bord. Kingdom Builder ble foreslått av Hollender, og det ble lagt opp og kjappe regler blir gitt. Black Ant koste seg ikke med spillet, og ble fanget i midten av brettet med en enorm samling av hus. Det ene kortet ville gi 1 poeng per 2. hus, så det var i hans favør. Men de andre poengkortene ga ham lite. Peter brukte som vanlig god tid på sine trekk tross dårlig tid på ferja. Men plutselig fikk Peter ut sine siste hus, og siste runde ble trigget. Poengtelling viste at Peter vant over Takras med bare ett poeng. Black Ant og Hollender lå lengre bak, fordi Hollender hadde glemt at ham måtte ha hus i alle sektorer for å få poeng i den sektoren med færrest i. Vi pakket sammen, løp ned til bilen, og kjørte hjem. Perfekt ferjespill mtp tidsforbruk, og for 4 stk.

Konge med bare ett poengs margin.

Konge med bare ett poengs margin.

Og med 7 spillere? 7 Wonders, såklart!

Og med 7 spillere? 7 Wonders, såklart!

Bygg et abstrakt kongerike i Kingdom Builder

Bygg et abstrakt kongerike i Kingdom Builder

Reklamer

Posted in 7 Wonders, Ankh-Morpork, Ave Caesar, Bluff, Escape: The Curse of the Temple, Kaleidos, Loopin' Louie, Pitch Car, Qwirkle, Riff Raff, Smallworld, Table Curl, The Red Dragon Inn 2, Word Fight | Merket med: | 1 Comment »

Spillnisser over loft og hei

Posted by Takras den 3. januar 2012

Siste mandag før julaften ble det spesialinvitasjon hvorpå det ble oppfordret å ta med seg snacks. Og ikke snacks i form av kjappe spill, men ost eller kjeks til vinølsmaking. En øl du ikke får i butikken, med hele 19% godsaker og en spesiell smak. Viktigere ble jo tilbehøret, med en myriade av valgmuligheter. De som ikke kjørte i kveld fikk mesket i seg mange gode smaker i kveld. Men tiden strakk seg til, og det gikk over til hovedretten: brettspill!

Osteeksperten Skillz tar en smakebit

Pølsemeny

Kryddermeny

Ostemeny

Tidlig utvikling av byen

Men det blir fort fullt

Når øl gis ut gratis er det klart et godt oppmøte, med 10 mannssterke spillystne, og det åpner for 5 på hvert bord. Carson City er en rett som stadig finner veien til bordet, og med 5 spisere skal det vise seg å være trangt om plassen og kamp de gode bitene. Kartet er plutselig mye mindre, og handlingsstigen oppfordrer virkelig til duell. Skillz fikk en hard innføring i dette spillet, og tok første runde med 3 tapte dueller av 3 mulige handlinger. Handlingslammet, kan man også kalle det. Resten av spillet skulle han være sikker på å vinne dueller, og tok sheriffen og sikret seg 3 ekstra pistoler hver runde. Ingen skulle messe med Skillz. Utenom Saulius, Takras, Sveinmain og Kim, selvsagt. Det vil si: alle! Skillz skulle likevel finne ut at det å ha mange pistoler og i tillegg flaks med terning er en gunstig greie. Sveinmain hadde spilt dette før, og visste nøyaktig hvilken strategi han skulle bruke. Men når alle er klar over dette, får han ikke lov uten kamp. Kulene fyker og cowboyene faller. Heldigvis er det slik at når man taper en duell, får man en ekstra handling neste runde. En flott måte for de som ligger bak til å innhente seg på.

Kim the Kid

Men det store kartet ble definitivt lite når hele fem klaner med cowboyer skulle gjøre sitt inntog på skjøtene. Ogsåmher ble det kuler og krutt, og selvsagt penger til banken. Banken ble stående uten å bli ranet gjennom hele spillet, til glede for dens eier, men det var ingen attraktiv bank. Men det ble liten tvil om hvem som ble seierherren, det var størst tvil om hvem som ble taperen av Takras og Skillz, for her lå det jevnt. Kim fikk beholde en drøss med penger gjennom siste etappe som han kunne bruke til sluttscoring, og Main hadde mange sterke områder. Saulius var ofte like tøff som Skillz med mange pistoler og vant derfor mange dueller. Ville en slik offensiv taktikk slå til?

Carson City er et av de beste western-spillene som er på markedet i dag. Kanskje det er for lite av dem ute? Deadwood strakk ikke helt til, men det var mye kjappere. Cavum er ikke mye western, her handler de om minegraving. Kommer det noensinne en utfordrer til Carson City?

Etter en liten gjennomgang av det beskjedne utvalget av spill hjemme hos Black ant falt valget denne gang på spillet Small World. Som navnet indikerer blir det fort trangt på kontinentet spesielt når en er hele 5 spillere, og de enkelte rasene må kjapt kjempe om plassen før de desimeres og erstattes av andre mer fremadstormende raser. Mye av spillet går ut på å velge rett kombinasjon av raser og spesialegenskaper samt å time når en skal forlate en rase og heller velge en ny. Black ant startet ballet ved å velge en rase som kunne spre seg tynt samtidig som at hvis de befestet seg i fjellene skulle det mye til for å bli kvitt dem. Ut fra dette gikk de andre for andre deler av brettet som var lettere å innta. Det ble bygget territorialsperrer, påtvungne fredsavtaler og beskyttelse mot krig. Ingen gikk imot Black ant, noe som gjorde at han kjapt forlot sin rase og valgte en ny. Plutselig tok hans nye rase og forhekset motstandere slik at de tok over personligheten til de og rasen ble stor. Dette førte til at alle angrep hans trollmenn og rasen ble fort veeeeeldig tynn. Imidlertid var det slik at hans opprinnelige rase fremdeles fikk stå uberørt og sanke poeng etter poeng. Det rare var da at alle de andre kjempet mot hverandre og skiftet ut raser i samme takt bortsett fra ant som skiftet først og så sto løpet helt ut med samme mannskap. Peter hadde dog en god plan og skiftet litt mer enn de andre og lyktes tilsynelatende godt med det. Metallurgen og Corporalen kriget jevnt og trutt mot alle og rasene deres ble i tur og orden sakte redusert til en skygge av sin tidligere storhet. Hollender derimot hadde et jevnt grep og scoret dobbelt i mange området. Timing er viktig, også ift hvor mange runder spillet varer. Ant satset på å akkurat klare å beholde ledelsen til mål hvilken han med et nødskrik klarte. Hollender var hakk i hel og med en runde til hadde han vunnet klart. Peter hadde en god plan men det kom likevel ikke så mye poeng ut av den når det kom til stykket. Ant trakk til slutt det lengste strået med 88 poeng mens Hollender endte noen fattige poeng bak. Resten plasserte seg i hovedfeltet og var skjønt enige i at spillet – med 5 spillere, fortjente det navnet det hadde gitt seg selv.

Store hjerner om en liten verden

Black Ant-World

Takras gikk hjem passe fornøyd med innsatsen etter mange tapte dueller i Carson City, mens vi andre cowboyene tok turen til Einfach Tierish, et auksjonsspill av Reiner Knizia. Skillz fikk en kjapp innføring i reglene, så var vi i gang. Det ene budet overbød det andre og skillz hadde noen smarte inntrekk med de negative auksjonene, hvor alle byr for å ikke trekke inn kort, og den som trekker seg får kortet og slipper å betale, mens de andre selvsagt må betale dyrt. Saulius toppet det hele med å ikke ha vekslepenger og måtte ut med hele 10 over bydd beløp, og lå derfor dårlig an. En vet aldri når spillet slutter, da det slutter automatisk når det 4. kortet kommer opp, og med 3 kort igjen kom nok et svart kort som betyr negativ auksjon. Skillz byr 15, Sveinmain regner kjapt ut at han må by 16 hvis han skal ha noen sjanse på seier, mens Kim tar inntrekket og Saulius puster lettet ut da han slapp å betale i det hele tatt. Så kommer Knizias spesialregel: Den med minst penger får sisteplass uansett. Pengene blir offentliggjort og Sveinmain hadde minst(igjen i dette spillet), og Saulius kan fortjent heve hendende over hodet som en verdig vinner.

1. Saulius 2. Skillz 3. Kim 4. Sveinmain

Einfach er et utrolig stemmingsskapende spill, med kjappe brutale auksjoner og spenning til siste slutt. Ingen ønsker å sitte igjen med minst penger, mens alle ønsker mest mulig poeng. En umulig kobling, men som i lotto, er det alltid en som vil klare det…

Ost og Øl var ikke nok denne kvelden så kake fristet som dessert, derfor kom Sahne på bordet som siste spill ut. Her skal en dele 5 kaler på antall spillere, ulempen er at det er 11 kakestykker og den som deler får velge sist. De 2 første kakene gikk som vanlig temmelig greit av gårde, men så begynner delingen å bli vanskeligere og mer taktisk for hver gang. Sveinmain fikk den æren av å dele det siste kakestykket, og da både Kim og Saulius begge måtte ha sjokoladekake for å få 11 viktige poeng, delte han likegodt kaken i et stykke på 1, et på 2, et på 3 og et på 5 stykker. Saulius og Kim som fikk velge som en og to tok dermed de to minste stykkene for å sikre sin sjokolade til stor glede for Skillz og Sveinmain. Etter litt fintelling ble det Skillz som gikk av med seieren denne gangen. 1. Skillz 32, 2. Kim 30, 3. Sveinmain 28 4. Saulius 19

Sahne er også et veldig kjekt og raskt spill, som tok 15 minutter denne gangen og er en perfekt forrett, eller dessert til en god spillkveld. Genialt med at den som deler skal velge sist, og oppdelingen med 11 kakestykker gjør at det blir mange brutale valg. Skal jeg samle på kaken, eller skal jeg spise den…

Opp ned eller ei: MOW!

MOW! ble også spilt, men uten referat. Fluemannen for kuene finner du til venstre.

Byassene Kim og Skillz strøk på dør og kunne sikkert igjen glede seg over 40 minutters fergespilling på sin ferd mot Stavanger, mens vi andre kunne fornøyd vandre ut i vinternatten med et ønske om god jul og harde pakker under juletreet:-)

Posted in Carson City, Einfach Tierisch, MoW, Sahne, Smallworld | Merket med: , | 6 Comments »

Innvielse av og enda mer kake i nye Takras Arena

Posted by Takras den 25. mai 2011

Med tårta på lørdag var det bare én måte å gå videre på: kake på mandag! Etter Peters flotte 49-års-kalas fulgte Takras på med å bli 29 bare to dager etter. Så de som ikke fikk anledning til kake første gang, fikk nå ny sjanse.

En flott visuell opplevelse

Løp! Kim kommer og spiser deg!

Det er et lite hinder å komme seg til Takras på, og det er nemlig at han nå bor på Tau, hvorav de fleste medlemmene holder til på Jørpeland. Kim fra Skien viser seg uansett lojal, og tar ferjen over fjorden hver mandag, og denne gangen er det enda kortere vei for ham. Men hva møtte ham der? Jo, Kaoleena hadde kommet 10 minutter før, og hun og Takras spilte
Skatten i Dinosaurdalen. Dette spillet fant Takras i en kjellerbod hos sine foreldre bare noen uker tidligere, og det har noe av de flotteste komponentene man kan tenke seg. Dinosaurene er velutformet og er ferdigmalte. Fjell på siden av brettet med en ekstra vulkan og lavabrikker. En visuell fryd. Men spillet er litt for barnevennlig til å være med i en PG-kveld, for her er det mye flaks når det gjelder korttrekking. Men det er moro og kjapt, og kan avsluttes når som helst uten at noen føler et tap. Kim som hadde kapret to mynter idet vi avsluttet spillet gikk ut som seierherre, mens Kaoleena og Takras råtnet og ble spist i dinosaurhulene.

Det var flere som hadde med seg poser med chips og brus denne kvelden, så det var nok av godt å spise. Takras hadde til og med bakt kake for anledningen, og på kaken var det en viss logo å se. Nemlig PG-logoen! Med brus, kaffe, kake, sjokolade og chips skulle det ikke være noe problem å fete seg opp litt denne mandagskvelden. Men en gang i året er det vel lov?

Klokken ble så 20, og da kom Main, Pift og Peter trampende inn døra. Skattejakten måtte vike for felleskkapet. Men på det ene bordet hadde Takras satt opp et spill for 2 spillere, nemlig Dust Tactics. Som bursdagsbarn hadde han et ønske om å spille dette i kveld, og Peter nølte aldeles ikke med å melde seg som motspiller. Saulius kom så inn døren, og vi var 7 spillere. 2 på ett bord og 5 på det andre, hvordan ville det utspille seg? SmallWorld støtter 5 spillere, og dette kom da frem i lyset. På det andre bordet: Dust Tactics.

Dust Tactics stod klar til spilling fra første sekund

Dette minner om Memoir ’44 i den grad at man har scenarioer å spille ut, og flytter ut tropper annenhver gang. Men her er ingen tropper ute på brettet fra før, og man kan velge fritt blant troppene sine, bare man har utvidelser nok. Spillet er såpass nytt at det ikke har kommet noen enda, så vi spilte med det vi hadde. Spillet ser enormt flott ut, spesielt om man printer ut og lager 3d-modeller ut av veggene i spillet. Men det krever en god forståelse av taktikk, noe Peter gang på gang har vist seg å være en mester i.

Takras forklarte reglene så godt han kunne, men det er klart at det kommer mange spørsmål og misforståelser underveis. Første runden vant Takras etter 3. runde, selv om vi egentlig skulle spilt videre. Vi visste ikke at Peter ville få forsterkninger etter 4. runde dersom han hadde flere folk på brettet – noe han hadde. Så da ble en ny runde startet, med samme scenario.

Denne gangen hadde Peter planen klar. Han brukte Takras’ mecha-tank til beskyttelse mot Takras’ egne folk, og brukte dette til full nytte. Neste runde fikk han aktivert flammekasteren sin, og den smeltet hele tanksen tilintet, og flyktet så avgårde i full fart. En god start for hans tropper. Takras ble fullstendig overrasket av dette og tok hevn mot Peters tropper på andre siden, og det ble en brakende… bom! Alle 10 terningene var fullstendig imot ham, og traff med bare 1 stk. Peter prøvde seg tilbake, men fikk de samme dårlige terningene. Styrkene ble tynnet ut på Peters side etter hvert, men så kom runde 4: forsterkninger! Peter fikk inn nye tropper hver runde heretter. Takras ville kun vinne dersom han hadde folk igjen i et visst område etter runde 8 var ferdig. Taktikken satt dypt, og både Peter og Takras flyttet seg rundt bordet, kikket på vinklene, kikket på kortene til hverandre og la planer. Det ble meget spennende etter hvert, og jubelen eller stønningen var stor da terningene var rullet og enten ga suksess eller ble mislykket.

Aller siste runde var på spill, og Takras hadde bare to tropper igjen. En enslig mann med maskingevær og en tanks som var sårbare fra tre kanter samtidig. Det var ingen utvei, og terningene bestemte utfallet. Peter hadde allerede brukt flammekasteren og var tom for ammunisjon. Peters ene tanks kunne ødelegge Takras’ med ett skudd, men klarte å bomme. Deretter fulgte hans andre tanks, og traff med 1 terning. Takras var skadet, og hadde lite helse igjen. Plutselig forsvant den siste mannen, og kun tanksen stod igjen. Men der kom Peter med tank-dødaren og hans aller siste sjanse for å vinne spillet. Terningen ble rullet, og det ble bom. Takras hadde vunnet med ørsmå marginer!

  

Dust Tactics er et kjempeflott og kjempestort spill, men dessverre så koster det altfor mye om man bare er nysgjerrig. Dette er et spill man sjekker nøye etter om man vil like før man kjøper. Selv om det er fra Fantasy Flight og er så stort på bordet, så tar det bare rundt 20 minutter å gå gjennom en runde, noe som gjør det meget tilgjengelig. Dette er ingen Labyrinth eller War of the Ring som tar 5+ timer å spille. To runder med Dust Tactics tilsvarte en runde med SmallWorld.

Rasene raser rundt på brettet mens Kaoleena dobbeltsjekker reglene.

4 førstegangsreisende i Smallworld, men Sveinmain hadde trent på reglene sammen med Robert og forklaringen satt som et skudd. Ingen store misforståelser av noe slag denne gangen, og dermed ingen dårlige unnskyldninger. Rasene ble behørlig gjennomgått slik at alle kunne gjøre gode gjennomtenkte valg. Kaoleena valgte humans, og sammen med hulesystemet på brettet inntok hun raskt alle jorder som kunne dyrkes på brettet. Dette gav hun en fantastisk score allerede i 1. runde, og Sveinmain prøvde å oppildne stemningen for å angripe Humans. Angrepslysten var ikke særlig stor denne kvelden, men etterhvert ble det riktig trangt på brettet, de ulike stammene tynnet seg ut og det var på tide å gå i Decline, dvs. snu troppene sine, og velge en ny rase. Poengscoren fra de snudde rasene gjaldt ennå, og særlig Saulius og Pift fikk noen runder med skikkelig høy score. Sveinmains tropper som var i Decline ble kjapt spist av Kim og de andre. Slik går det når en snakker mest i spillet. Kim prøvde så godt en kunne, men var ikke i nærheten av poengscoren til Pift og Saulius, selv med heltemodig innsats og gode rase-fordeler.

SauliusWorld

Siste runde gikk og det skulle telles. Kaoleena kom på siste, mens Sveinmain og Kim delte 3. plassen helt til Kim fant en poengbrikke på gulvet, dermed fikk han 3. plassen helt alene. Saulius fikk seg en etterlengtet seier og vant overlegent over Pift på 2.

1. Saulius 88 2. Pift 81 3. Kim 77 4. Sveinmain 72 5. Kaoleena 68

Main hadde endelig fått lest seg til Nuns on the Run, etter adskillig mye mas fra Takras fra tidligere kvelder (to ganger). Med 7 spillere så ville spillet vise seg å være overraskende morsomt, for da er det mange som beveger seg og stor fare for å bli oppdaget. Dette er en avansert versjon av Scotland Yard.

Pift ble abedissene, de slemme damene som passer på at nonnene holder seg til rommene sine en nattestid. Men disse uskyldige jomfruene har noen store ønsker som frister dem ut av rommene sine. Det ene ønsket kan være et brev fra mamma, eller en bursdagskake til en av abedissene. Ganske så uskyldige ønsker. Men det er ingen nåde å bli tatt, da mister man nemlig det man har funnet og blir sendt rett i sengs. Hvert flytt gjøres i det skjulte, og flyttene skrives ned på et ark. Så kastes det terning for å finne ut om man ble hørt. Blir man hørt, kan abedissene avvike fra sin patruljevei og undersøke lyden. Men det er mulig å komme seg videre i det stille. Man kan løpe, og da bråker man gjerne mye. Man kan også gå, og det bråker litt mindre. Så kan man stå helt stille, og håpe at de ikke hører at du puster.

Etter tredje runde så snudde Pift seg mot midten, og der oppdaget han 2, nei 3 nonner i gangen. Latteren ble stor, for her stod alle samlet, uten at de visste om hverandre. Heldigvis kunne ikke Pift bevege seg videre denne runden, noe som førte til mange ‘Swoosh’ idet nonnene forsvant fra korridoren. Den andre abedissen hadde fått tak i Kaoleena som ble sendt rett til rommet sitt. Men det tok ikke lang tid før et ‘Swoosh’ lå i
den retningen også, og Kaoleena var på flukt igjen.

Plutselig annonserer Saulius at han har funnet ønsket sitt og kommet tilbake i rommet. Men Takras sa så at han også hadde gjort akkurat det samme! Da var det på tide å sjekke om alt var gjort rett. Det beste er nok å se litt ut i videoen her:

"Se mamma, jeg fikk lest brevet ditt!"

Så Saulius hadde jukset. Da var det bare Takras igjen. Han hadde gjort akkurat den samme feilen som Saulius, og telt en for mye. De ble da ute av spillet og låst i rommene sine, og resten fikk prøve videre. Abbedissen Pift jaget Kim og Peter voldsomt i øvre halvdel av brettet slik at det ble mye Standing still og sneeking på disse gutta, mens Sveinmain hadde kommet seg forbi farlig område og kunne springe raskeste vei til rommet sitt. Og da var spenningen der, hadde han også jukset? En grundig gjennomgang av ruta til Sveinmain ble tatt, men ingen feil funnet, dermed hadde vi endelig en vinner. Kim rakk så vidt å se hvem vinneren var før det ble Kim on the run. Håper du rakk ferga Kim og ikke ble fanget av noen slemme abbedisser fra Tau på veien hjem 🙂

Til sist var det KONKURRANSETID!!! 7 Wonders skulle frem, men med en vri. Takras hadde forberedt en premie til vinneren, nemlig boken ‘Goblin Quest’. Hvis han selv vant, ville 2.-plassen få premien. Men ut fra første runde var det ikke mye positivt i hans ende av bordet, og han fikk lite poeng. Å satse på blå kort er kun godt dersom ingen andre gjør det. Og hvis 3 andre spillere gjør det samme, så er det en tapt sak.

Takras hadde kjøpt ekstra langt kjøkkenbord spesielt med tanke på brettspill.

Kaoleena, Saulius og Peter satset på mange krigskort, og Pift og Main som satt ved siden av dem igjen hadde gitt opp den saken, og satset ikke på krig, men på litt forskjellige ting. Krigen mellom Pift, Takras og Main bestod av 1 eller 2 kort, så det var særs liten motstand å finne her. Main hadde på nytt et mål å komme på 4. plass i dette spillet. Men så kom tellingen. på 6. plass kom Saulius. 5. Takras. Og da Pift ble annonsert som 4-plass kom det et stort lettelsessukk fra Main. Han hadde klart målet sitt! Men ikke nok med det, han hadde en delt 2.-plass med Peter. Og vant på grunn av pengene! Kaoleena kom på topp, og kan glede seg til å lese en morsom bok der heltebildet er snudd på hodet.

1. Kaoleena 55, 2. Main 49, 3. Peter 49, 4. Pift 47, 5. Takras 41, 6. Saulius 33

Marogs utsendte, og PGs første kvinnelige vinner siden... noensinne?

Posted in 7 Wonders, Dust Tactics, Nuns on the run, Skatten i Dinosaurdalen, Smallworld | Merket med: | 4 Comments »

Loft-samling 8.11

Posted by preikestolengamers den 10. november 2010


Black Ant hadde sterke ønsker for Funkenschlag (Power Grid) i kveld. Selv om noen ikke liker dette spillet, er det ikke vanskelig å samle en del spillere rundt dette fascinerende økonomispillet i PG. Da funkenschlag kom på bordet var det 6 spillere som kunne tenke seg å være med. Hollender og Black Ant ofret plassene sine til de som ikke hadde spilt det før. Peter fikk mulighet, men ville heller spille Smallworld. Valget falt i kveld på Tysklandbrettet, hvor vi brukte de fire sørligste regioner. Hollender som forklarte reglene til førstereisgutter Takras og Saulius, og ble dermed sittende ved funkenschlagbordet. Vegard startet med en 4-er sentral, Saulus med en 7-er, Takras med en 10-er og Hollender med en 9-er. Vegard kunne dermed bygge først og slo seg ned i Frankfurt. Det var god tilgang på råstoffmarkedet, selv om prisene varierte. Takras ble halvveis i stufe1 innesperret i Østtyskland. Saulius bygget raskt ut i hele ruhr-gebiet, mens Vegard holdt seg meget strategisk i midten. Hollender ble tvunget sørover og måtte betale mer for forbindelsene der. Hollender kjøpte den første 5-er sentralen som kom, mens Vegard fulgte hakk i hæl og stakk av med to 6-er sentraler rett etterpå. Takras satset på vindkraft, slik at at kunne bruke pengene heller på dyre forbindelser vestover. Etter hvert fikk han tre vindkraftsentraler som gav ham en god lønnsomhet. På den andre siden meldte han seg ut av råstoffmarkedet, slik at det ikke oppstod noe knapphet for de andre spillerne. Saulus byttet flittig ut sine sentraler, men fikk likevel mye inntekt for godt sammenhengende utbygging og kapasitet. Vegard forsøkte en sluttspurt, da han hadde mest kapasitet, men manglet noen få elektro til å bygge den 16.byen. Hollender hadde økt kapasiteten sin først til 17 og litt senere til 19. Vegard hadde en kapasitet på 18

byer, da han og Hollender hadde begge bygget 15 byer. En meget spennende sluttrunde fulgte. Hollender hadde mest kapasitet, men manglet 3 elektro for sin 18.by. Vegard kunne vinne med en 18.by, men manglet også noen svært få elektro. Dermed kom Vegard og Hollender likt med 17 byer, men Hollender hadde 7 elektro mer. Saulus fulgte med to byer mindre, mens Takras stoppet på 13 byer med sine 3 grønne sentraler. Takras drev opp prisene i auksjonsrunden, men vil trolig satse på større sentraler neste gang. Det var igjen to intense timer med ”akkurat nok” eller ”akkurat ikke”. Slutttellingen følgende:

1. Hollender 17 byer (156E) 2.Vegard 17 byer (149E) 3. Saulus 15 byer 4. Takras 13 byer (men vant miljøprisen)

På det andre bordet hadde Peter, Dr.Proktor, Sveinmain og Black ant benket seg for en runde Smallworld. Black ant hadde sogar trent på dette spillet dagen før på Ipad, mens Peter hadde spilt det før. I Smallworld gjelder det å utnytte sin rase mest mulig. Til å begynne med er brettet lite bebodd, og det er billig å ta nytt land. Etterhvert har også de andre rasene flyttet inn på brettet og dermed blir det mye mer kniving. Rundene er genialt oppdelt. Ta mest mulig land, score for antall land ++ en kontrollerer. Slik går det til rasen din er såpass svak at den ikke kan utnyttes mer. Da er det bare å bytte rase. Men i denne bytte rase runden kan en ikke ta nytt land og en må da score på de landene en allerede okkuperer. Dermed gjelder det å bytte rase før en blir for svak og scorer dårlig i denne byttefasen. Sveinmain startet med noen Goblins som var få, men scoret mye. Det gjorde at han måtte bytte rase tidlig. Så gjorde også Dr. Proktor og Peter etterhvert. De hadde lagt seg på en 3 byttes strategi, mens Black ant som hadde indianerdama og kunne få 4 ekstra tropper i angrep hver runde satset på en 2 byttes strategi. Ant og Peter scoret godt på sine brikker, mens Sveinmain og Dr.Proktor slet i begynnelsen. Etterhvert satset Dr.Proktor på Giants i fjellene, og tok dermed de omkringliggende områdene. Siden det var dyrere å angripe i fjellene fikk han også god uttelling for disse Giantsene etter at han hadde byttet rase for siste gang. Sveinmain klarte også å score godt på sine Halflings, mens Peter slet mer. Det ble en spennende telling til slutt da ingen visste hvem som hadde fått mest. Det viste seg at det ble førstereisgutta som tronet i toppen, med Dr. Proktor som Smallworld konge. 1. Dr.Proktor 85 2. Sveinmain 81 3. Black ant 75 4. Peter 65.

Dette var et kjekt poengopptimaliserende, hit the leader spill. Men hvem er Leaderen? Rundene gikk fort unna, og spillet ble aldri kjedelig. Lå du dårlig an, så var det bare å bytte rase og starte på nytt. Meget kjekt spill!

Etter Funkenschlag falt valget på et lettspilt og kjapt spill. Vegard følte for å få sin revansje fra Main Event der Takras vant med ørliten margin i spillet Ubongo. Ubongo 3D kom dermed på bordet. Dette var nytt for Hollender og Saulius, og Vegard forklarte reglene. Vi tok en prøverunde, og Takras mestret dette aldeles dårlig. Men til slutt ble alle ferdige før timeglasset rant ut. Enkelte runder var det ikke nok brikker til alle sammen, og vi måtte vente på hverandre, eller bare velge et annet sett med brikker. Det viste seg at vi hadde fordelt brettene feil, og dette hadde selvsagt negative konsekvenser. Etter noen runder fikk Takras virkelig dreisen på spillet, og ropte Ubongo gang på gang. Hollender slet veldig med 3D-varianten, men ropte et hjertelig Ubongo da han endelig klarte det. Saulius hadde òg en del problemer med å få puslespillet til å gå opp. Til slutt ble det en knusende overlegen seier til Takras. 1. Takras 44 2. Hollender 14 3. Vegard 12 4. Saulius 8.

Ubongo 3D krever en helt ny tankemåte enn normal Ubongo. Figurene kan dreies og roteres i alle vinkler, i tillegg må figurene passe sammen i to høyder. Selv på de lette brettene var dette en utfordring for de fleste. Noe negativt med 3D-varianten er poenggivningen. Første spiller trekker en blå diamant pluss en tilfeldig diamant fra posen. Andre spiller en brun diamant pluss en tilfeldig fra posen. Resterende spillere får bare en tilfeldig diamant. Når spillet er over, summeres poengene. Vinneren er nødvendigvis ikke den som er først ferdig, men kanskje den som er heldigst med diamantene fra posen.

Mens Dr. Proktor gav seg mens han var på topp, tok vi andre likegodt noen runder Bluff. Første runde klarte Sveinmain å holde stand med sine 5 terninger ganske lenge, mens Peter og Black ant mistet terning etter terning. I Bluff må de enten se forrige bud, eller høyne, stemmer ikke antallet terninger med angitt valør mister du terninger. Til slutt satt Sveinmain igjen med 4 terninger mot Peters ene, og da gikk det som det måtte gå! 1. Sveinmain 2. Peter 3. Black ant

Ny runde og nye muligheter. Jevnere denne gangen da alle en periode hadde 3 terninger hver. Black ant prøvde seg på en kjempebluff men ble avslørt og mistet sine 3 terninger. Dermed var det finale igjen mellom Sveinmain og Peter. Denne gangen hadde Peter overtaket 2 mot en, men bommet og dermed ble det en mot en med Sveinmain som hadde serven. Sveinmain med sin 2 er terning satset på at det var en firer rundt bordet. Det ble ikke lett for Peter da, som nettopp satte med en firer. Peter måtte høyne og dermed røyk han. 1. Sveinmain 2.Peter 3. Black ant.

Og ingen fullførte 🙂

Takras og Saulius takket for seg og dermed var det 5 som ikke ville gå hjem. Ave Ceasar ble nevnt og dermed var spillet på bordet. Sjelden blir det en Ave Ceasar runde uten dramatikk, så også denne gangen. Det var som vanlig mye sperring og slikt som vanlig i den trange banen og hestene måtte bruke opp mye krefter underveis. Sist glemte noen å hilse på Ceasar, men denne gangen husket alle det, eller nesten.  Black ant utsatte hilsingen til 2. runde, mens

Yessssss.....

Sveinmain klarte å sperre innkjøringen til Ceasar, og dermed var han ute av spillet til stor glede for oss andre. På oppløpet ledet Peter, men Ave Ceasars ikke bruke 6er fra frontregel gjorde at han stoppet rett før målpassering. Sveinmain kom likt med han, men hadde ikke mer krefter igjen. Lengre bak gikk også de andre tom for krefter, og dermed kom ingen i mål! 1. Sveinmain og Peter DNF 3.Hollender DNF 4. Vegard DNF 5. Black ant DNF

Ny runde, denne gikk greiere for seg uten de store overraskelsene, men nå skulle noen komme i mål. Det skjedde også. 1. Black ant 2. Sveinmain 3.

 Hollender 4. Vegard 5. Peter DNF

8 stk mandagen etter en lang brettspillfredag er vel ny rekord. Stabilt og godt oppmøte i PG for tiden, lover godt for en kald, fuktig og god brettspillvinter. Gleder meg til neste mandag…..

Posted in Ave Caesar, Bluff, Funkenschlag, Smallworld, Ubongo 3D | Merket med: | Leave a Comment »

The MAIN Event 09

Posted by preikestolengamers den 8. november 2009

Endelig skulle det bli duket for The Main Event, Sveinmains etterhvert så tradisjonsrike uhøytidelige bursdagsmarkering. Eventen havnet i år på selve dagen, og for statistikkere så må det nevnes at The Main Event var den 37 samlingen i Grotten, på Sveinmains 37 års dag! Magic…
For 1. gang i PGs historie var det 13 forhåndspåmeldte, og Sveinmain slet med logistikkproblemer før selve dagen. Spill i puljer, Night-Crocket og Twister på gulvet var alternativer hvis Grotten skulle sprenges helt. Nok stoler ble bært inn, og etterhvert satt 7 håpefulle og ventet på et spill. Hollender hev kjapt 6 nimmt på bordet, og før vi rakk og starte så kom nr. 8, 9 og 10 inn døren. Så da ble det 6 nimmt med full besetning for 1. gang i PGs historie. Vi spilte best av 2 runder. Halvveis inn i 1. runde kom spiller nr. 11, Håkon og han fikk spille på lag med jubilanten. Det ble satt en god stemning for kvelden og det var meget uforutsigbart hvem som skulle ta inn kort. Black ant sto for logistikken, og som vanlig for en del inntrekk men mye færre enn vanlig til han å være, og ledet sogar etter 1. runde sammen med Aart og Peter. I runde 2 var det om å gjøre å unngå 10ende plassen. Greit med 5 og sisteplass men 10ende det ville noen aller nødigst være, så det ble tett i bunn, og også tett i toppen. Aart klarte å ri stormen av og vant, mens Hollender ble den 1. og kanskje eneste som får 10 ende plass i 6nimmt gjennom tidene.
1. Aart 7
2. Sveinmain/Håkon 8
3. Peter 9
4. Morten 20
5. Black ant 22
6. Olav 37
6. Vidar 37
8. Knut 48
9. Sven 52
10. Hollender 54

Det ble så bankett, med PGs lengste pølsekø som strakte seg på tvers gjennom lokalet. Og etter noen taler og et par sanger så ble det deling i 2 bord. Sven, som hadde kommet for å vinne var meget klar for en runde Royal Turf. Mens Peter lokket med Smallworld på det andre. Morten, Aart, Vidar, Håkon og Sveinmain inntok Royal Turf bordet, klar for 3 tette løp på Ascot-banen.
Regler ble forklart og innsats ble satt, flytende denne gangen uten at det gjorde annet utslag en at flere hester ble satset på. Noen fikk inn 2 av 3 hester samt spurtpris, mens Sven fikk kun inn en bronse i første løp, og var sulten på en seier i andre. Men der gikk det også skeis for Sven. Vidar og Aart kjørte Earl Grey som lå desidert sist etter å ha blitt sabotert gang på gang i mål til seier etter en forykende sluttspurt. Sven fikk ikke inn noen av de 3 som gav utbetaling, men fikk sisteplassen i stedet og satt igjen med skarve 100 pund før siste løp. Håkon ledet med 1150 etter glitrende satsning. Morten fulgte et hestehode bak på 850. Men Sven holdt motet oppe med gode sitater som: De 2 første løpene er ikke som fòr for hestene en gang. Det er siste løpet som teller. Det ble litt febrilsk satsning før siste løp som telte dobbelt. Og etter en del jubel og sukk og stønn var hestene i mål og en kunne regne ut innsatsen. Morten fikk inn hele 1300 i siste løpet og Håkon fikk inn 1000 og de delte dermed seieren, men det ble lite jubel på Sven, han fikk ikke inn en eneste av de 3 hestene, men selvsagt sisteplassen, og med dobbel innsats så endte han opp på minus. Et historisk resultat….
1. Håkon 2150
1. Morten 2150
3. Vidar 1850
4. Sveinmain 1700
5. Aart 1500
6. Sven -100 (vinner Pfinx)

På det andre bordet ble det reprise fra Mandag. Først Small World og så Patrizier.
Smallworld:
1. Black ant 81
2. Hollender 79
2. Olav 79
4. Peter 77
5. Knut 69

Patrizier:
1.Black ant 37
2.Peter 33
3.Hollender 30
4. Knut 23
5. Olav 15

Innimellom spillinga var det som hør og bør kakespising, med 2 sorter kake. Og mens en spiste gikk praten om Sven som fikk en del kommentarer etter spillet som Hva, er det mulig??? Men han tok det som en mann og hev seg på et par runder Bluff istedet.
Det ble klasseforskjell i Bluff denne gangen da de samme vant og tapte 2 ganger på rad. Aart skulle vise seg å være den store Bluffe-kongen, mens Sveinmain og Håkon definitivt ikke var det.
1. Aart
2. Morten
3. Sven
4. Vidar
5. Sveinmain
6. Håkon

Revansjen ble ganske lik:
1. Aart
2. Morten
3. Vidar
4. Sven
5. Håkon
6. Sveinmain

Bluff skulle vise seg igjen å holde mål, og for de som husker den spede begynnelse i PG, så het klubben en gang i tiden Sahara Winn og Bluff klubben etter de to spillene Royal Turf og Bluff. Så for noen ble det en riktig nostalgisk aften!

De gamle gikk hjem, og ungdommen satt igjen å spilte Ave Cesar. Tidligere Cesar-tabber av bl.a. Hollender og Arild skulle komme i skyggen av Morten, som i runde 2 ble sperret og kom seg ikke inn til Cesar og ble dermed kastet til løvene. Hollender og Sven som ledet lenge fikk gjøre opp om 1 plassen, mens Black ant og Sveinmain tok en kamp om siste.
1. Hollender
2. Sven
3. Peter
4. Sveinmain
5. Black ant
– Morten DNF(-Ceasar)

Nye utgaven av Cecar syntes alle så kortere ut, men etter et par runder så begynte alle å lure på om de noen gang ville komme til mål. Sven fikk nok og gikk hjem, mens Sveinmain tok resten med til Dice Town for litt pokerterningspilling. Det ble mye kniving om de forskjellige rollene en kan vinne i Dicetown, men Hollender satte standarden da han kastet 5 niere og hadde dynamittkortet i tillegg og hentet 10! gull fra gruva. Vi andre prøvde å ta han igjen, men Ant og Main ble sittende uten penger og da sliter en med å få de rette terningene da en ikke kan kjøpe seg nye terningkast.
1. Hollender 28
2. Morten 24
3. Ant 19
4. Peter 13
5. Sveinmain 13

Hollender var klar for en runde Elefanten i porselensbutikken da Sveinmain så på klokka som viste 03.00. Det ble med ett oppbruddssteming i Grotten, og en meget hyggelig The Main Event 09 var over. Kun et år til neste gang…..
Her er enda noen bilder i en slags kavalkade over kvelden:


Posted in 6nimmt, Ave Caesar, Bluff, Dice town, Patrizier, Royal Turf, Smallworld | Leave a Comment »

Ny rekord: 4 nye spill som innfridde på en kveld!

Posted by preikestolengamers den 3. november 2009

Årets vogntog med spill hadde ankommet Jørpeland og dermed var det klart for å teste noen av nykommerne, hele 4 i tallet på Spill-loftet denne kvelden. For å være med på begivenheten hadde 7 stk møtt opp for å teste kremen av de nyeste spillene. En tester alltid ut de beste først…

Men mens vi ventet på at alle skulle komme tok vi første 6 en runde diamant. Denne runden ble preget av 2 ting: Sveinmain som på mirakuløst vis klarte å trekke seg sekunder før gruva raste hver eneste runde, bortsett fra siste runde da Arild som eneste gjenlevende fikk en såpass stor gevinst at han nesten tok seieren, hadde han hatt litt mer baller(sitat Arild).
1.Sveinmain 54
2.Arild 53
3.Black ant 35
4.Pift 30
5.Hollender 25
6.Peter 24

Peter hadde forberedt og spilltestet Small World, eller ut i fra utseende, puzzleworld. Han fikk straks med seg både Hollender og Black ant, og hadde det ikke vært for Sveinmain hadde nok Pift også entret de små sin verden. Men Sveinmain trengte så mange som mulig av spillerne til det andre bordet. Det sto nemlig Container for tur. Valley Games sitt storsatsningsspill fra 2007. Plasten ble sprettet ut ut åpenbarte det seg 5 usedvanlig vakre båter i porselen/granitt eller et eller annet av stein. Ingen crash-testet de, men vakre var de. En kjapp regelforklaring fra Sveinmain så var det bare å sette i gang å kjøpe og selge, produsere og levere Containere. Det spesielle med spillet er at ingen får handle med seg selv. En må alltid få andre til å handle av en. Pift og Herman satset på produksjon av containere, mens Sveinmain og Arild satset mer på å videreformidle disse til båtene. Prisen måtte en sette selv mellom 1 og 7 en plass. Satte en for høyt så kom det ingen å kjøpte, satte en for lavt så tjente en ikke penger. En meget hard balanse. Spillet er også litt short på penger, og Herman fikk spesielt merke dette da han måtte ta opp lån tidlig for å kunne kjøpe varer til skipet sitt for så og auksjonere de vekk til høystbydende og lån koster penger. Akkurat denne auksjonsvarianten var spennende. Containerene ble solgt fra båt til hver enkelt spillers lager på en stor øy. Den som bød høyest fikk budet og den som solgte fikk pengene og like mye fra banken, hvis han ikke valgte å kjøpe varene selv. Slik gikk spillets gang fra produksjon til havnen og så på båtene og til auksjon. Det ble litt famling i begynnelsen men etter hvert som spille satte seg ble det skikkelig interessant. Herman fikk opp stemningen med å overby alle noe kollossalt i et par anledninger, noe som gjorde han enda fattigere. Men han kom seg oppå etter hvert men da var seiersvalsen allerede gått. Den ble utkjempet mellom Arild og Sveinmain, hvor Sveinmain denne gangen trakk det lengste strået.

1.Sveinmain (88 i containerverdi og 50 i penger) 138 totalt
2.Arild (86 + 40) Totalt 126
3.Herman(54+40+6) Totalt 100
4.Pift (84+12) Totalt 96

De på det andre bordet var allerede ferdig med Patrizier og Smallworld da Container var ferdigspilt. Herman, Arild og Pift gikk hjem, mens spill-loft eier Black ant la igjen nøkkelen og gikk og la seg. Sveinmain, Peter og Hollender ville nemlig også teste ut The Elephant in the China shop, et kortspill for 3-5 personer. Her gjaldt det å samle på flotte krukker i 3 ulike farger, men da måtte en betale. Kunne en ikke det måtte en trekke inn en elefant inn i butikken din og da ble det som regel en del porselen som ble knust, men som trøst fikk en en seddel en igjen kunne kjøpe krukker for. 4 ganger i spillet er det telling og da må en velge mellom å score laveste verdi i alle farger, høyeste verdi i alle farger, en farge totalt og alle kort totalt. Den som har mest poeng tilslutt vinner. Så enkelt men likevel så vanskelig. Sveinmain hadde en kjempefordel da han hadde lest de avanserte reglene, og vant 1 runde meget oppskriftsmessig.
1. Sveinmain 92
2. Peter 79
3. Hollender 56

Klokken var bare 24.00 så Hollender ville ha revansje, for nå hadde han forstått det. Vi kjørte en ny runde og da gikk alt så meget bedre, eller… Hollender slet igjen med å få de store poengsummene og som den dyreelskeren han er så inviterte han elefantene likegodt inn i butikken sin støtt og stadig og da gikk det som det måtte gå. Sveinmain klarte igjen å forvare tittelen som porselensgud.
1.Sveinmain 88
2.Peter 83
3.Hollender 62

Smallworld: Peter hadde forberedt reglene og forklarte dem på flytende svensk til Black Ant og Hollender. Mens Peter forklarte spillet, sorterte han varene vi trengte og preparerte brettet. Hollender og Black Ant var rask enige; her var det mye å holde oversikt over. Med spillet følger en sorteringsboks som skiller alle de små brikkene fra hverandre, men Peter trengte nesten pinsett til å ta noe ut. Selv om Hollender og Black Ant ikke skjønte så mye ennå, skapte spillets første runde nok klarhet. Peter hadde fått tak i noen gode tropper som kunne også kjempe videre etter decline. Når troppene ikke lenger er lønsomme, blir de skiftet ut. Slik skjedde det at det ble harde kamper om områdene med minst forsvar. Faren i spill med 3 stykker er at det blir ofte 2 mot 1, men her var det alle for seg. Peter påpekte Black Ants sterke tropper i håp om at Hollender skulle slette dem. Hollender angrep Peter sine tropper, slik at Peter igjen måtte stoppe Black Ants utvikling på brettet. Slik fikk alle poeng uten at det ble gjort store forskjeller. To runder før slutt, klarte Black Ant å skjerme sitt område for angrep. Dermed slettet Hollender Peters humans nesten, helt slik at Peter mistet kostbare poeng i den siste runden. Tellingen viste at det hadde vært svært jevnt:

1. Black Ant 94
2. Hollender 93
3. Peter 87

Spillet ble evaluert og opplevd som et svært positivt innflytelsesspill. Lett å lære og lett å spille, men mange og harde valg hver runde.

Patrizier var neste spill på bordet. Hollender hadde kjøpt dette temmelige ukjente spillet denne høsten. Regelforklaringen gikk fort og forståelig. Målet i spillet er å bygge høyhus i italienske byer i middelalderen. Hver by har plass til to hus, slik kampen om majoriteten i begge er stor. Ved å spille ut kort, kan man bygge en eller to etasjer. Hver by tillater et maksimum antall husdeler, slik at det blir telling når byens kapasitet er nådd. På slutten av spillet kan man få poeng for utspilte kort med borgere på. Black Ant fikk god uttelling for sin byggevirksomhet i de største byene. I tillegg samlet han mange like borgere som genererte mange poeng på slutten. Hollender skåret jevnt, men kom til kort til å ta igjen Black Ant. Peter fikk mange tredje plasser og dermed ikke poeng. Men Peter gir seg ikke lett og var klar til omkamp med en gang. BA måtte melde pass, men omkampen er booket! Også Patrizier falt i smak. Kort spilletid, lette regler og nok dybde.

Kun 4 dager gjenstår for gutta før The Main Event går av stabelen, og nå har vi 4 nye spill å glede oss til. PG cant wait…..

http://www.youtube.com/get_player

http://www.youtube.com/get_player

Posted in Container, Diamant, Patrizier, Smallworld | Leave a Comment »