Preikestolen Gamers

Norges mest aktive brettspillklubb på nett

Archive for the ‘Trans Amerika’ Category

Main Event 2016

Posted by hollender den 28. november 2016

Metro: lett å lære og lett å spille!

Ingen Main Event uten en ekte og velsmakende Main Event-kake!

Vegard vant!

Tryllemester Trond har aldri sett et så entusiastisk publikum. «Det virket på nervene», sa han, men han leverte!

Voila!

Kate fungerer med hver Trond. Her med et magisk «French kiss».

Jubel og glede.

Dette fikk noen til å grøsse……..men Trond overlevde igjen.

Trans Europa

Hollender vant to runder på rad. Resten fikk rekordmange minuspoeng.

Straw; alltid morsomt.

Magne Carlsen-aktige øyeblikk i det flotte Barony.

Vegas

Alle liker Cacao!

Klask ble ivrig brukt. Her en spennende kamp mellom Noorullah og Ibrahim.

Manno Monster med Vegard som var rask ferdig (som vanlig).

Trond Petter spilte mot spillet og seg selv i Manno Monster…….

Nok en runde med Metro.

Advertisements

Posted in Barony, Cacao, Junta - viva el presidente, Las Vegas, Metro, Straw, Trans Amerika, Trans... | Leave a Comment »

PG oktoberfest 2016

Posted by hollender den 23. oktober 2016

Oscar og Noorullah spiller Patchwork, et mye spilt 2 playerspill i PG.

Outsider Kate tok en sterk seier i Stone Age! Alle vant pris for «the best dressed game session».

Funkenschlag er det eneste spill som kan kombinere konsentrasjon og gode drikker?! Peter ble sittende hele spillet og vant med denne nye stilen :).

Istanbul med 2.utvidelsen. Nede seiersbrettet til Hollender.

Thieves of Bagdad. Første runde vant Hollender lett, men i runde nummer to var det plutselig alle som hadde mulighet til å vinne. Kjekl Henrik manglet ett passende kort og så vant Hollender nok en gang. Bagdad ble godt likt!

Masse aktivitet: Istanbul, Patchwork og Deadwood.

Marog synger regelheftet med Tiroler klang!

Isle of Skye: sluttscore.

Ekteparet var bestkledd par, men slet i Isle of Skye mot eieren av spillet eler regelleseren.

Alle fant fram!

PG Oktoberfest2016.

Den kjappeste Stone Age omgangen. Kate vant med 101 poeng.

Cacao. Godt likt PG og kanskje årets spill i Norge?? Hvem vant her forresten?

Til og med konsentrasjonskrevende spill som Enigma ble spilt sent på kvelden!

Du bist so schön, du bist so toll, ich bin der Anton aus Tirol……….

Seiersdansen til Kate etter Stone Age.

Wenche setter inn jokeren: ring en venn!

Pizza, gode drikker, flotte klær og glade folk!

Noen mestret Enigma litt bedre enn andre.

Marog slet med med hjerneteppe i tick tack bang. Kjell Henrik også.

Glade tapere………

Kaoleena vant etter bare 1 (!) runde. Ny norsk rekord i Trans Amerika med 4 spillere.

Gule Tønne Bryggeriet leverte varer!

Posted in Cacao, Deadwood, Enigma, Funkenschlag, Isle of Skye, Istanbul, Patchwork, Trans Amerika, Trans... | Leave a Comment »

Maratonspilling!

Posted by hollender den 4. august 2015

Medieval Academy

Medieval Academy

I forbindelse med en kommende  endring i sivil status måtte Takras søke opphold andre steder denne lørdagen. Heldigvis er det noen gamle venner på den andre siden av fjorden som alltid tar imot en ensom spiller. Takras hadde tatt turen med en svær bag fult med mange godbiter.

Medieval Academy er et lett spill hvor man bruker kort til å utføre handlinger. Runden starter med gjetting og så velger man kort. Man kan få poeng på ulike måter, men tilgang kort bestemmer til slutt hva man kan gjøre. Ett luftig og lett spill med kort spilletid. Takras vant med god margin før Hollender og Alfred.

The Game

The Game

Mark og Oscar hadde også kommet og neste spill var et kortspill med samarbeidsfaktor; The Game, «spiel so lange du kannst». Uten å gi hverandre direkte hint skulle man som team kvitte seg med mest mulig kort. Spillet minnet litt om hanabi. Meget enkelt og av og til frustrerende når man må ofre en bunke, men plutselig reddet en medspiller spillet igjen. Teamet klarte oppgaven og hadde bare noen få kort igjen.

Evolution

Evolution

Hollender tok en liten pause da Evolution kom på bordet, men Oscar og Mark var ivrige til å spille det. Kort som gir dyr nye egenskaper og angriper andre. Mye tautrekking, men til slutt dreier alt seg om poeng. Det ble rekord mye tilgjengelig mat denne gangen. Takras vant som forventet, men med en rekordsum på langt over 100 poeng. Dobbelt så mye som Oscar og Mark som vant sølv og bronse.

De fleste takras-spill handler om

Drakon

Drakon

drager og trolldom, så det var ingen overraskelse å finne Drakon i

Drakon, 2.omgang ble bra!

Drakon, 2.omgang ble bra!

sekken. Her skal man legge ut en ny brikke (et rom) eller flytte sin egen helt et felt. Den første runden ble antiklimaks, for det ble mer en slags gullrace hvor Takras var mest heldig. For å unngå spilleslakt spilte vi en runde til. Denne gangen ble det plassert flere rom og ble det betraktelig mer sabotasje. Til slutt vant Oscar som klarte å samle 10 poeng som første mann. Godt å spille Drakon to ganger, for det var absolutt et spillbart spill.

Rett før middagen ble det spilt noen kjappe spill. Det første var det flotte Tales&Games, hare&tortoise. I dette racing-spillet har man en

Alfred vinner Games&Tales. Et godt racing-spill.

Alfred vinner Games&Tales. Et godt racing-spill.

hemmelig deltager og samtidig skal man satse på en annen deltager. Målet er at du må hjelpe dine deltagere å vinne, mens du kan sabotere for andre. Hver runde spiller man ett eller flere kort som gir en deltager flyttepoeng. Ved fire like kort eller åtte til sammen blir det bevegelse. Når alle aktuelle dyrene har flyttet på seg, startet en ny runde. Morsomt spill! Alfred klarte å få både vinneren og sølvplassen, rett før Hollender som hadde både vinneren og bronseplassen.

Takras kommer aldri uten One Night Werewolf som samler unge og gamle rundt et bord. Det ble spilt noen runder med forskjellige rollekort.

Etter middagspausen kom Peter og Takras’ nyeste eksemplar av Tigris&Euphrat entret bordet. Hollender tok en kjapp oppfriskning med reglene og Peter gravde seg før spillet ned i en underdogrolle og prøvde å flytte fokuset over på Hollender. De første rundene gikk forsiktige hvor alle samlet poeng. Hollender var flinkest med å samle nøytrale skatter som kan være svært nyttige. Peter hadde imidlertid posisjonert seg så godt at ingen klarte å fordrive ham med interne

Tigris&Euphrat

Tigris&Euphrat

konflikter (slik at han røde brikker) og i tillegg vant han etter hvert alle store konflikter. Peter koste seg, mens resten fortvilet. Det var et punkt sent i spillet hvor Peter hadde alle sine 4 ledere på brettet, mens resten hadde til sammen bare 3 ledere ute. Det var ingen tvil om at dette gikk Peters vei. Monumenter som ble bygget tok han også kontroll over. Resten spilte for trøstepremien. Spillet må nok spilles igjen om ikke alt for lenge, for denne gangen var det bare Peter som koste seg. Eller er det bare snakk om dårligere tapere? Positivt var at spillet fikk en liten pause i form av kaffe og nybakt kake som vertinnen serverte.

1.Peter 8 2.Hollender 5 3.Mark/Takras 2

Det var godt at Takras ikke spilte, hvem er hvem?

Det var godt at Takras ikke spilte, hvem er hvem?

Neste prosjekt var La

La Isla

La Isla

Isla. Mark, Peter og Hollender lekte med kortene som har tre forskjellige muligheter, fanget dyr og scoret poeng. Et litt mekanisk

La Isla (uten motlys).

La Isla (uten motlys).

spill som spilles raskt og krever ikke hard tenking.

1.Hollender 86 2.Peter 72 3.Mark 52

Marog gjorde en slags comeback i PG og kom som alltid i meget godt humør. Takras hadde samlet en stor gjeng til å spille «rolleleken» Spyfall. Alle unntatt en vet lokasjonen og har en viss rolle der. En av spillerne er spion og må prøve å avdekke plassen, mens andre må klare å avsløre spionen. Morsomt, men også vanskelig å komme med konkrete spørsmål uten å avdekke for mye. Det ble spilt noen runder. Høy latterfaktor.

Lords of Waterdeep

Lords of Waterdeep

Så flyttet gjengen seg til langbordet på kjøkkenet. Peter, Takras og Marog spilte en av Marog sine favoritter, nemlig Dungeons&Dragons , Lords of Waterdeep. Marog eksellerte nok en gang, men måtte jobbe hardt for seieren med Peter på sølvplassen og takras med bronse. Til tross for en god tenker rundt bordet ble spillet samtidig ferdig med nabobordet hvor det ble spilt Stormenes

Stormenes Tid

Stormenes Tid

Tid. Seks runder slåss Hollender og Oscar om seieren, men til slutt vant Oscar med 2 poeng. Mark fulgte på en liten avstand.

1.Oscar 61 2.Hollender 59 3.Mark 40

 

Før Stormenes Tid hadde Mark, Oscar og Hollender spilt Temple of Char. Det var mange farer som ventet i dette spillet.

Vakkert spill, men frustrerende å spille.

Vakkert spill, men frustrerende å spille.

Hollender valgte en enkel strategi; samle inntil 3 skatter og ellers springe så fort som mulig. Han gikk heltr rundt, mens Mark og Oscar prøvde seg på snarveien hvor Markas karakter ikke overlevde. Steinen rullet hardt og det ble umulig for or Mark å finne utgangen. Hollender og oscar kom seg ut, men Oscar hadde flest skatter og vant.

Space Cadets, the dice duel kan spilles godt med 6 stykker.

Ready to rumble! Space Cadets

Ready to rumble! Space Cadets

Kapteinene Oscar og Takras hadde hvert sitt lag. Det ble mye skyting, men like mange bom i starten. Skipene beveget seg rundt på brettet uten å treffe hverandre. Til slutt fikk takras-laget en liten forsprang da de klarte å treffe med en torpedo. Mye senere ble det to fulltreffere og seier til Takraslaget (med Marog og Hollender).

Finally a victory!

Finally a victory!

Love Letter, i form av PG Letter og Batman-versjonen, ble spilt. Marog vant Batman og Mark vant PG Letter.

Som avslutter valgte vi det alltid kjappe Trans Amerika, men nå ble det så jevnt og så små forskjeller at spillet varte i hele 6 runder. Da kjørte Mark utfor og Hollender vant over Peter med 6 mot 5.

Sjeldent spennende Trans Amerika

Sjeldent spennende Trans Amerika

Det ble mange spill og det er alltid like kjekt når Takras (verdensberømt fra brettspill med Takras)

Langbord-aktivitet!

Langbord-aktivitet!

tar turen.

Posted in Drakon, Evolution, La Isla, Lords of Waterdeep, Love Letter, Love Letter; batman, Medieval Academy, One Night Ultimate Werewolf, Space Cadets: Dice Duel, Stormenes Tid, Tales&Games; hare&tortoise, The Adventurers; temple of char, The Game, Tigris & Euphrat, Trans Amerika, Trans... | Leave a Comment »

Hamburgum+Trans America

Posted by hollender den 19. juli 2015

Hamburgum med fine spillere

Hamburgum med fine spillere

Sommertid i PG! Det betyr at mange faste ansikter fortsatt er varmere steder i verden, men spilling blir det alltid og spesielt når det er en ekte brettspillsommer ute. For tredje gang i løpet av en uke hadde PG klart å samle en håndfull spillere. Denne gangen var Holland House arenaen. Kate er da alltid på plass og denne gangen kom også Old+Black Ant. Lørdag og Black Ant betyr ofte gode drikker. Selv om Hollender hadde laget en god meny, kom Black Ant med

Rondel med oversiktlige handlinger

Rondel med oversiktlige handlinger

mange fine smaksprøver fra sitt lille bryggeri! Damene kunne more seg med sider som nylig ble kåret til den beste  (i PG). Nå blir PG snart BG (beer gamers), passer det godt med noen ølrelaterte spill på bordet. Hollender hadde satt opp Hamburgum som passer godt til 5 spillere. Den kjente rondel-mekanismen gjør spillet lett å spille og ganske oversiktlig.  Her skal man samle øl, tøy og sukker og selge de til skipene i havnen. Så skal man skaffe byggevarer (sten, tre og klokke) som man

Det ble trangt i havnen.

Det ble trangt i havnen.

trenger til husbygging, nye skip og ikke minst donasjoner til kirkene. Black Ant var startspiller og kunne starte med noe han liker godt; rondelspill og støtte til kirken. Dermed var Hamburgum i gang og spillerne beveget seg flittig rundt på rondelen. Uten byggevarer kommer man ikke så langt, men penger er også en nødvendighet. Relativt fort kom en det handikapfaktor i spillet, for sider og ølet sørget for at glassene aldri var tomme. Noen (Siri?) klarte faktisk å glemme hva de egentlig skulle gjøre, men det gjorde ikke Old Ant (Tom) som brukte kort tid til sine trekk og kom godt inn i spillet. Etter en stund ble det klart for alle at det lønner seg å se på hvor man donere og hva man får der. Noen donasjonsbrikker gir mer poeng enn andre. Kate hadde orden i sakene sine og valgte fine brikker. Hun hadde lenge en solid ledelse. Mot slutten av spillet ble det litt oppstandelse da Black Ant fikk en attraktiv brikke som ingen andre enn Hollender hadde skjønt; 1 poeng for hver man i byen. Hollender fikk krass kritikk for å ha utelatt viktig informasjon, men

1.Hollender 2.Kate 3.Siri 4-Old Ant 5.Black Ant

1.Hollender 2.Kate 3.Siri 4-Old Ant 5.Black Ant

poengene gikk til Black Ant. Kate bygget den siste kirken og avsluttet spillet. Kate fikk sine poeng først og så rundt bordet. Til Kates store fortvilelse klarte Hollender (som snart blir erkesfienden hennes) å passere henne med noen få poeng. Siri passerte Old og Tom og fikk bronse. Kate og Siri hadde helst sett en annen vinner, men Hollender var fornøyd. Innen 2 timer med masse snakk ble Hamburgum en positiv opplevelse.Alle mente at Hamburgum måtte spilles snart igjen, for nå har man strategien klar og vet alle hvordan Hollender skal knekkes.

Trans Amerika

Trans Amerika

Mens samtalene fløt godt, glassene aldri ble tomme, kom det enda et nesten glemt spill på bordet, nemlig Trans Amerika. Legge ut en eller to brikker. Kan et spill være enklere? Gamle historier om Sveinmains festlige kopi (trans ryfylke) måtte nevnes. Den første runden avsluttet Black Ant, mens andre hadde fortsatt 3 byer å nå. Dermed ble det store forskjeller. Siri vant den andre runden og denne gangen ble forskjellene små. Runde nummer tre var det nok en gang Black Ant som

Black Ant med overlegen seier. Siri og Tom på 2.plass, mens Kate og Hollender kjører utfor.

Black Ant med overlegen seier. Siri og Tom på 2.plass, mens Kate og Hollender kjører utfor.

bygget raskest. Hollender og Kate kjørte fra brettet og dermed ble det nesten motsatt rekkefølge denne gangen. Black Ant var strålende fornøyd med en seier i kvelden «hovedrett».

Klokken tolv gikk folk hjem. Trolig fornøyd med det sosiale som PG tilbyr. Kjekt å kunne samle menn og kvinner, gamle og unge, og sider og øl rundt et bord en lørdagkveld i juli.

Posted in Hamburgum, Trans Amerika, Trans... | Leave a Comment »

Arcon 27

Posted by Takras den 30. juni 2011

Takras på Arcon 27

For 27. år på rad skal det arrangeres Arcon i Oslo. Her samles spillentusiaster av alle typer og spesialiseringer. Noen liker rollespill, noen laiv, mens andre bare setter seg ned med Magic-kort. Hvorfor er da PG interessert? Selvsagt er brettspill en av interessetypene på Arcon! Selvsagt! Til og med Battlestar Galactica finner veien til bordet under disse omstendighetene. Gå rett til bildene!

Tidlig i spillet, men allerede mistet mariner

Litt dumt ble det likevel å bare kunne reise alene. PGs andre medlemmer hadde dessverre andre lagte planer for helgen, men det skulle ikke stanse meg fra å reise. Det varte fra torsdag til søndag, men jeg hadde ikke mulighet for å være med alle dagene. Hvordan var det, og hva ble spilt?

Jeg reiste inn en dag før åpning for å spare meg noen hundrelapper i togreise. Og oppholdet ble hos Roger, en gammel venn av meg. Vi ville prøve å få spilt 1960: Making of the President, men fikk dessverre ikke tid. Vi brukte blant annet tiden fornuftig ved å sløse bort hva som føltes som en evighet, ved å se på filmen Sucker Punch. Anbefales absolutt ikke. Den er ikke morsom-dårlig engang.

Likevel ble det tid til et spill, nemlig Space Hulk: Death Angel. Med tre spillere er det mange mariner på bordet, nemlig 12 stykk. Men jo flere mariner, jo flere romvesner og lengre distanse til mål. Det ble hardt, og terningene var imot oss. Én etter én mistet vi brødre i kampen mot Genestealers. Vi nærmet oss ikke slutten engang, men da vi først kom et stykke videre, ble det total utvasking av mariner. Video finner du under neste avsnitt.

Første dag – fredag – var det noen turneringer som begynte. Før det så holdt det seg stort sett med freeplay og finne ledige klasserom, for kantineområdet – selve arenaen – var opptatt med helt andre ting. Jeg fikk da introdusert Puerto Rico for et par personer, og begge to endte opp med å kjøpe hver sin kopi. Hvor ble det av min provisjon? Det ble litt diskusjon om hvorvidt arbeiderne ute i markene og fabrikkene var kolonister eller slaver. Det hjelper ikke å legge skjul på den faktiske historien til Puerto Rico, spesielt ikke når de velger å ha brune brikker til å representere kolonistene. Men selvsagt: hvem vil vel spille et spill der man utnytter slaver? Dette ble vel det eneste spillet jeg kunne gå seirende ut av under hele begivenheten, men det er et godt spill å vinne i.

Så åpnet kantineområdet. Her hadde både Outland og brettspill.no stand med diverse tilbud, og her var det ledige bord og plasser for frispilling, det vil si utenfor turneringene. Turneringene var det mange av, men det var ofte av typen spill jeg enten ikke hadde særlig interesse av, eller type Advanced Civilization eller Twilight Imperium som tar skikkelig lang tid. Selvsagt var det mye annet, og de har et stort spekter av type spill.

Frispilling var ikke alltid like enkelt å få til. Det fins mange klikker rundt omkring, og de har gjerne forhåndsavtalt spilling lenge før Arcon. Mange av bordene i kantina var forbeholdt egne spill, mens andre bord måtte «okkuperes». Jeg syns ikke det var veldig enkelt å finne plass til frispilling, men jeg møtte på Monica fra Stavanger der, og sammen med en av styremedlemmene i Arcon og Roger som jeg bodde hos, så fikk vi spilt Ubongo 3D, noe som imponerte Roger godt, da han var den eneste som ikke hadde spilt det tidligere.

Men det var enda litt tid til turneringen min begynte, men ikke nok tid til store spill. Så da ble det et kort spill, og jeg fikk låne spillene TransAmerica og Citadels i resepsjonen. Resepsjonen hadde forøvrig en god del spill til utlån, og det var bare å ønske seg et spill og skrive seg på listen. Et godt tilbud, men skulle kanskje ønske de hadde et bredere utvalg. Etter litt masing fra Martin så fant de omsider frem Starcraft fra lageret, men det var i seneste laget, så vi fikk ikke spilt det. Det ble likevel tid til TransAmerika, et jernbanespill som er meget kjapt å lære, lett å spille, og gir en god følelse etterpå. Dette er et fint spill som dessverre er litt for vanskelig å få tak i, og kanskje litt dyrere enn nødvendig.

Endelig tid for turnering. Battlestar Galactica stod på listen over turneringsspill, og da var det jo klart at jeg måtte melde meg på, spesielt når jeg kunne få spilt mot gamle venner og ukjente. Da er det vanskelig å lese hvem som er hvem. Runden begynte godt, og det var vanskelig å vite om det fantes noen Cylon blant oss den første fasen. Men etter hver kom det tvilsomme kort på bordet, og mistankene begynte å spre seg. Dessverre var Cylon-spilleren bedre til å lyve enn han som ikke var det, og fikk alle til å rotte seg mot feil person. Heldigvis gikk Cylon i en felle, og døde av en trauma-token. Plutselig ble det lettere for oss andre, men vi hadde en identifisert fiende iblant oss. Sleeper-fasen gikk helt greit, men plutselig hadde vi nok en Cylon iblant oss. Kampen var stor, distansen vi reiste var fryktelig kort, og etter hvert måtte vi bare innse at vi hadde tapt slaget.

Jeg liker godt dette spillet. Det blir aldri likt, og det er likevel veldig jevnt. Når man nærmer seg mål, er spillet lagt opp til at ressursene skal være drenert, og at menneskene har mye motstand. Men det er ikke bare plankekjøring for Cylonene, de må spille kortene riktig, ellers kan de være til hjelp i stedet for hindring. Dessverre ikke et PG-spill, men i private sammenhenger er dette er fantastisk spill.

Dag 2 ble meget annerledes enn forventet. Det var vanskeligere å finne frispillingsgrupper med mindre man kjente noen. Jeg traff igjen på Stavanger-folk, og sammen med Monica og Sjur – som faktisk fant frispilling uten å kjenne noen – så ble det spilt Caylus. Dette er et spill av typen jeg liker å spille men sliter å mestre. Man må planlegge ett hakk fremover. Når både Sjur og Monica hadde tidlige gunster vedrørende bygging, så slet jeg med å sanke inn poeng. Jeg fikk lite gunst, men maktet hele tiden å få poeng sakte men sikkert. Mot slutten hadde begge mine motspillere klart å få seg nok gull og stein til å bygge et stort bygg, og det ene bygget gir hele 24 poeng, som tilsvarer nesten halvparten av hva jeg fikk totalt. Jeg likte godt dette spillet, og er klar for revansj senere, nå som jeg ser flyten i spillet og ser hva som er viktig å fokusere på.

Så kom det et ekstra hyggelig besøk. Etter vi hadde spilt Caylus kom Knut Strømfors og hilste på meg, og vi satt en liten gjeng og disuterte godt og ondt om brettspill. Gøy å få hilse på en fyr jeg har hørt mye om, og vet at eier et forlag for brettspill. Det skal bli ekstra hyggeligere å treffe ham igjen på Spill-o-rama, da omgivelsene er lagt opp til mer spilling og mindre fokus på oppvarting fra arrangørene.

Utenfor området var det slått opp partytelt, og her var det mulighet for å slappe av litt med noe godt i glasset. Siden jeg var med gamle venner så ble det slått ihjel en del tid her og bare mimret eller snakket fjas. Spesielt viktig er det å ha et standpunkt når det gjeldet Star Trek og hvilken kaptein som er best av Kirk og Picard. Veldig viktig diskusjon, alltid.

Et annet spill jeg hadde ventet på å få spilt var Starcraft – The Board Game. Jeg fikk god opplæring av en gammel kjenning, og video følger som viser litt av de forskjellige elementene i spillet. I og med at jeg har dette liggende selv, så tenkte jeg det var best å bli opplært i spillet enn å lese selv, spesielt med tanke på de forferdelige regelbøkene til Fantasy Flight. Og det var verd det. Spillet er i seg selv veldig enkelt å komme inn i, men det er alle disse «hva om», «dersom» og så videre som gjør det avansert. Vi spilte 1 mot 1, og det var veldig jevnt. Jeg kjente til en del av figurene fra spillet, men det er egentlig ikke nødvendig å vite. Man bør bare kjenne til bakke, luft og støtte, noe som burde være særs enkelt for enhver. Starcraft skuffet aldeles ikke, og jeg ser frem til å vise det frem for PG-gruppa hjemme på vestlandet.

Outland kom med et godt tilbud, nemlig 20% eller 4d8% avslag på alle varene sine. Oddsen er dårlig for terningkast, og de fleste valgte å ta 20%. Men det var et godt tilbud. Spesielt bra var det at både Warcraft og Starcraft ble satt ned til 399 fra 999 under messen. brettspill.no haddde ingen salg, bare utsalg, men de hadde et litt annet utvalg. Blant annet hadde de TTR: Märklin edtion som fristet noe, men jeg stod over og anbefalte dette til noen andre i stedet, som endte opp med å kjøpe det. Jeg burde nesten hatt provisjon denne kvelden.

Alt i alt var Arcon gøy å oppleve, men erfaringen sier meg at jeg ikke bør reise alene. Jeg bør ha med meg en god gjeng med spillelystne medreisende, og melde meg opp på så mange turneringer jeg bare kan for å få spilt særlig. Det var en god variasjon av turneringer, men det var dessverre lite som fristet meg i denne omgang.

Tusen takk til Maria for flotte bilder fra Arcon! Det er lett å se hvilke som er hennes: de som ikke er tatt med iPhone 🙂

Posted in Caylus, Puerto Rico, Space Hulk: Death Angel, Starcraft, Trans Amerika, Ubongo 3D | Merket med: | Leave a Comment »

Bursdagsspilling hos Svenske Peter

Posted by hollender den 23. mai 2011

Når noen sier Tårta så er det mange ører som blir lutt. Og denne lørdagen skulle bli en spesiell lørdag, for en av PGs eldste medlem ble 49 år, og dagen skulle feires med kaffe og kake, og ikke minst: brettspilling! For anledningen var det planlagt at Settlers of Catan skulle spilles, men bare hvis det ble 4 personer eller nok til to bord. Og det ble 4: Saulius, Hollender, Takras og bursdagsbarnet.

Sterke kontraster

Lekent menneske gir vinnersjanser i lekent spill.

Men en oppvarmer var nødvendig, og Peter var glad over å kunne presentere et spill han fant på billigsalg i Trondheim, nemlig Quoridor Kid. Her skal hver mus over til den andre siden av brettet og hente ostebiten sin. Enkelt og greit. Men hver spiller har 4 hindre å legge ned. De kan flytte musen 1 hakk ortagonalt, eller plassere ned et hinder. Hinderet må ikke gjøre det umulig å komme frem til osten, bare vanskelig. Spillet er beregnet på barn, og det gir lærdom i god taktikk og analyse. Hollender var et populært mål å forhindre, men så snart Takras hadde kommet ett hakk lengre enn alle andre, var situasjonen snudd. Men Takras plasserte sitt hinder i veien for seg selv, men det gjorde at de andre ikke hadde en lovlig plass å forhindre noe mer, så han ville vinne i løpet av 3 trekk. Saulius satset mer på sabotasje enn på flytting, og havnet akterut. Like etter Takras lå Hollender og Peter med 4 trekk igjen, mens Saulius hadde 5.

1. Takras, 2. Peter & Hollender, 4. Saulius

Quoridor Kid var en flott oppvarmer og satte igang alle de små grå i hodene våre, og i akkurat passe mengde.

Alle planlegger sine neste trekk

Så var det dags for hovedretten. Settlers of Catan. Men Takras insisterte også å spille med to utvidelser, nemlig Byer og Riddere og Sjøfarere. Sjøfarere åpner for mulighet til veibygging uten tilgang til murstein, og gjør det også litt annerledes å bygge ut området sitt. Byer og Riddere forandrer spillet totalt, og gjør det til et mye bedre og mer attraktivt spill. Hver gang det deles ut ressurser, får man de i overflod. Og med mange kort på hånd får man mange valgmuligheter. I tillegg har man mulighet for å øke mengden tillate kort på hånd når røveren flytter på seg. Men det handler ikke bare om å bygge ut veier og lage landsbyer, man kan også oppgradere hovedstaden sin.

Hovedstaden gir tilgang til mange gode handlinger hver runde. Man kan bytte ut gods (ikke råvarer) i en 2:1 ratio. Man kan oppgradere riddere til mektige riddere. Og til slutt kan man få en valgfri ressurs hvis du ikke skulle få noe på terningkastet. Riddere? Ja, de er meget viktige, for de beskytter alle sammen mot barbarene som seiler inn. Hvis vi ikke samarbeider om å ha mange nok aktive riddere klare til kamp når de kommer, vil alle miste en av byene sine slik at de bare bli landsby igjen.

Takras hadde vært litt overivrig da han fikk Sjøfarere i posten, og har klart å kaste bort et par sjøbrikker som skulle bli brukt som rammeverket. Men vi ble ikke rådløse og ga opp, men fant i stedet på å legge noen brikker løst på brettet for å gjøre spilleområdet komplett. Scenario: The Four Islands.

Saulius var den eneste som ikke hadde vært borti Settlers i det hele tatt tidligere, så for han så ble alt veldig nytt. Posisjoneringen hans var ikke optimal, men alle ga ham fornuftige råd på hvor han burde plassere seg, og heldigvis for ham, så fulgte han rådene. Ellers gikk første runde ganske smertefritt, men barbarene bevegde seg fort fremover, og ingen hadde hatt råd til å trene riddere enda. Antall handlinger som kunne gjøres ble litt overveldende til tider, og dødtiden ble litt lengre med denne utvidelsen. Men samtidig var det ekstra moro når det ble din tur, for da var det så mye å gjøre.

En populær storbyøy

Første gangen barbarene kom (etter to runder) var det bare Saulius og Takras som hadde riddere til å forsvare seg mot barbarene, og Hollender og Peter hadde absolutt ikke forberedt seg til dette. Etterpå hadde Peter planen klar og var heldig med trekkene av utviklingskort. Han kunne overta en av ridderne til de andre spillerne (les Hollender), og når alle ridderne var på maksimalt nivå, tjente han godt på det. Og det fikk han til hele to ganger. Takras kjørte et jevnt løp og hadde fast inntekt, men fikk aldri tak i murstein. Derfor ble det seilbåter, og veien hans ble så lang at han hadde sikret seg den lengste veien en stund. Han fikk også et seierspoeng andre gangen barbarene kom til øya, for han hadde det beste forsvaret.

Spillet var slutt, og vinneren kåret

Hollender var den første til å skaffe seg en metropolis, og dermed var hans by immun mot barbarene dersom vi skulle feile å forsvare oss. Takras fulgte etter, og Peter deretter. Saulius hadde enda ikke fått oppgradert noen av byene sine til nivå 3 som gir ekstra egenskaper, og han havnet et stykke bak. Men han kunne stadig gjøre handlinger som ville forverre situasjonen for både Peter og Takras, som allerede hadde hatt noen direkte konflikter. Hollender holdt seg litt på sidelinjen og satset mest på utvikling av bydelene sine, og involverte seg minst mulig av konflikter. Men mot slutten så tok han steget og bygget en vei og plasserte en ridder der for å forhindre at Takras fikk nok en lenger vei.

Det tok lenger og lenger tid å komme rundt bordet, for kortene var mange og mulighetene enda fler. Men man måtte hele tiden legge sin egen plan mens man ventet på tur, og plutselig var alt forandret. Takras hadde alt klart til å vinne neste gang det ble hans tur, men før han kom så langt så skulle Peter gjøre sine handlinger rett før. Han hadde altfor mange kort på hånd, men det kom ingen 7-er på terningene og han fikk et meget vidt spillerom. Utviklingskort ga ham mulighet å bygge ekstra lang vei, samt at han koblet sammen to av

Vinneren i 3 spill på én gang: Peter

hans veier slik at han med overlegenhet kunne naske seierspoengene fra Takras. Deretter bygde han en landsby, og han fikk sine 13 poeng. Og vant spillet.

1. Peter 13, 2. Hollender 11, 3. Takras 10, 4. Saulius 7.

Settlers blir et helt annet spill med Byer og Riddere, og kan varmt anbefales. Takras sier han ikke vil spille Settlers uten denne utvidelsen, men spiller det gjerne med. Selv om det tok hele kvelden, så var det et flott spill og en god opplevelse for alle sammen.

Men på en bursdagsdag så kan man ikke slutte av, selv om klokken var midnatt. Trans Amerika ble neste spill, og også her skal man bygge en slags veier i form av jernbanelinjer. De første tre rundene gikk ganske likt. Alle mistet inntill tre poeng hver sin tur.

Tut tuuuut!

I runde nummer 4 satte Takras inn sin spurt og klarte å bli ferdig overraskende raskt. Hollender og Peter mistet flere poeng og hadde henholdsvis både 3 og 4 poeng igjen. Saulius klarte som eneste å redusere skaden og ble i nærheten av togmester Takras.

Runde 1 Runde 2 Runde 3 Runde 4

Med kniven på strupen forsøkte bursdagsbarnet og Hollender å ta noe terreng tilbake, men Takras slo hardt til igjen. Hollender og Peter måtte forlate sporet i full fart og også Saulius mistet 6 poeng, men klarte så vodt å holde toget sitt på brettet. Mannen som påstod at han aldri vinner, slo til for andre gang i kveld.

1. Takras 8, 2. Saulius 1, 3. Hollender & Peter DNF

Ochse und Esel ble desserten. Saulius tok runde nummer 4, med igjen et voldsomt resultat for Peter. Takras ville ikke meddele resultatet så langt, slik at det var ganske usikkert hvem som kom nærmest Takras. Peter var klar til å påføre andre poeng denne runden og spilte fornuftig med esel (som gikk til Saulius) og okse (til Hollender). Takras avsluttet spillet i stil med noen kjappe utspill. Peter trodde at han hadde berget den andre plassen, men så plutselig fikk han noen oksepoeng inkludert en joker fra Takras (14 poeng) og skjønte at det ikke mente mye bra. Takras var mindre opptatt av den andre plassen for han vant igjen. Har den store Takras-tiden kommet til PG?

Spillet som gir deg lov å kalle folk for esel

1. Takras 129, 2. Saulius 164, 3. Hollender: 169, 4. Peter 179

Peter ble takket for godt vertskap og hermed ser det ut at det kan spilles oftere på lørdager framover….. i hvert fall for noen?!

Posted in Byer og Riddere, Ochse und Esel, Quoridor Kid, Settlers, Sjøfarere, Trans Amerika, Trans... | Merket med: | Leave a Comment »

Internasjonal seiersrus på spillloftet!

Posted by preikestolengamers den 24. februar 2009

For å starte med det første…. Black ant og Sveinmain deltok med liv og lyst blant frender i nordfylket på Midwinter 2 i helgen og må få benytte anledningen til å takke for en strålende helg med mange kjekke nye bekjentskaper, mange kjekke spill og et glimrende utført arrangement.

Vi kommer til neste år også – bare meld oss på med det samme.

Så til mandagens spillsesjon : Mens vi ventet på noen spillere med forsinkelse, startet 6 PG-ere med Vett&Vedding. En grei starter som har kommet på bordet med jevne mellomrom. Kort spilletid og samlet engasjement holder styrken i dette spillet. Aart ble med i spillet i runde nummer 2, mens Ebi og Camron ventet på kveldens hovedrett. I kveld var det en del spørsmål som man kunne tippe rett elller nesten rett, slik at det kom mange nesten like svar på bordet. Dette førte til små marginer og harde veddekamper. Det femte spørsmålet inviterte til diskusjon og kunne nesten føres opp som FAQ på forlagets side; «hvor mange olympiske mesterskap vant Johann Olav Koss?». Han hadde vunnet tre distanser i ett olympisk mesterskap, det vil si til sammen tre gull medaljer. Riktige svar burde altså være tre. Likevel klarte spillets forfatter å finne et fjerde (oppdiktet) gull. Svaret ifølge kortet var 4 (1500m, 5000m, 10000m og sammenlagt). Den siste medaljen hadde ingen hørt om, heller ikke Koss selv! Avstemning i gruppen førte til støtte til forfatterens svar, noe som gav Sven full uttelling.

Hollender fikk 24 poeng i den nest siste runden og rykket fra.
Vett&Vedding
1. Hollender 41
2. Arild 26 (er alltid blant de fremste i V&V)
3. Sven 18
4. Aart 10
5. Pift 2
5. Black Ant 2 (like mange poeng som sist gang)
Gruppen delte seg og på hovedbordet havnet 5 spillere med til sammen 4 nasjonaliteter. Den eneste urbefolkningsrepresentant Sven foreslo å spille Elfenland. Dette ble vedtatt under forutsetning at han selv skulle forklare reglene til alle nykommere. Dette gjorde han på en imponerende flerspråklig måte. Startet på bokmål, fortsatte på engelsk og sluttet på jørpelandsk (da han antok at alle forstått reglene). Peter var noe skeptisk, men våknet da han hørte ordet «sabotasje». Rotveltene kan settes inn for å plage andre. Sven startet som Fjeldes store hjemmefavoritt og hentet med en gang 6 menn hjem ved å bruke bare 6 kort i den første runde. Resten måttte bruke flere kort for å få færre folk fra brettet. Som en støvsuger ryddet Sven brettet for egne menn. Peter og Ebi kom sterkt tilbake i løpet av de siste to rundene. Camron og Hollender ble tvunget til å skape store avstander mellom gjenstående menn på brettet og måtte dermed ofre en del.
Mens alle trodde at Sven innfridde forventningene, la Ebi en svært plagsom rotvelt rett før Svens siste by. Sven, som hadde hentet hele 19 menn fra brettet, kom ikke i mål og mistet ett poeng. Ebi slo elfenlandmesteren med også 18 menn, men med flere kort på hånd. Peter hadde spart mange kort til en sluttspurt, men kom en mann til kort.
Elfenland
1. Ebi 18 (5 kort)
2. Sven 18 (1 kort)
3. Peter 17
4. Holllender 16
5. Camron 15
Trans Amerika ble det siste spillet på hovedbordet denne kvelden. Lette regler og enkel mekanisme gjorde at spillet startet raskt. Sven koste seg, da han vant den første runden, for vi andre fem fikk inntil 5 straffepoeng. Hollender vant runde 2 med store forskjeller. Runde nummer 3 gikk til Peter, mens Camron kjørte ut av banen. Dermed ble spillet avsluttet. Dette kom alt for overraskende for Ebi som foreslo at vi andre kunne fortsette til kun en spiller var igjen. Hvor har vi hørt slike husregler før? Camron var fornøyd da han hørte at han i hvert fall hadde sikret Hollenders seier. Venner hjelper hverandre!
Trans Amerika:
1. Hollender 6
2. Sven 4
3. Peter 3
4. Ebi 2
5. Camron
Denne kvelden skulle også Arild debutere som regelforklarer i PG. Spillet som skulle testes var Stone Age og Arild gjorde en jobb main kunne vært stolt av. Ikke bare forklarte han spillet svært bra. I god mainånd ”glemte” han å opplyse om et par taktisk viktig trekk og prinsippet : Den som har mange kort i dette spillet vinner (noe som senere likevel skulle vise seg å være feil)
Slik gikk det. Aart og Arild hadde teft og flaks, mens Pift og Ant utgjorde baktroppen. Aart befolket området som besatt, men klarte likevel på mirakuløst vis å holde liv i flokken. Arild fulgte tett bak, og sanket kort etter kort. Pift og Black ant fikk til lite, trillet enere og toere og utviklet seg i takt med en brunsnegle i en komposthaug (Vits hørt på Midwinter : Har du hørt om de to sneglene som var på vei over en riksvei ? Den ene til den andre : ”Hei, nå må vi skynde oss. Kystbussen kommer om en time…..)
Nok om det… Aart og Arild fortsatte stormløpet mot mål, og Aart tok en overlegen seier på hele 201 poeng. Arild tok en sterk 2.plass med 146 poeng. Ant og Pift knivet om å unngå den forsmedelige sisteplassen. Pift hadde god kontroll med masse gull da det hele var nesten over, men tok i siste liten en skikkelig ”Haugan” (se sist referat om Emira). Han satte to folk i hytta – det gikk som det gikk – to ble til tre – og vips….. han hadde en mann for mye og en mat for lite og 10 minuspoeng. Dermed endte han på 86 poeng mens Black ant knepent klarte bronsje med 89.

Etter at Aart gikk i seiersrus tok vi en kjapp omgang blokus trigon. Arild fikk smertelig føle på hvorfor dette spillet heter noe med blokkering og ble sperret av Black ant på alle fronter. Pift fylte opp i andre enden men stoppet på andre siden. Ant fylte brettet rutinemessig fra midten og ble kvitt alle sine brikker, mens Arild og Pift endte med en hel del hver. En grei filler som noen hater og andre elsker…
Stone Age
1. Aart 201
2. Arild 146
3. Black Ant 89
4. Pift 86
Neste mandag nye sjanser!

Posted in Elfenland, Stone Age, Trans Amerika, Vett & Vedding | 7 Comments »

Hamburgum og 1.runde NM i PoF

Posted by preikestolengamers den 27. juni 2008

PG’s faste spillkveld ble ofret for diverse familiebehov, men abstinensen ble for sterk, slik at 5 spillere møtte opp i Holland House for sommerens andre spillkveld i løpet av noen få dager. Ofring skulle ble temaet i kveld, for et av årets tyske kjøp var spillet Hamburgum. Mens vi ventet på den femte spilleren startet gjengen med Trans Amerika. Etter en kort regelforklaring, for mange regler finnes det ikke i dette spillet, var jernbanebyggingen i gang. Trans Amerika-spesialist Morten avslutte den første runde like før oss andre, men med konkurransen på inntil 2 straffepoeng var alt fortsatt åpent. Vegard og Knut slet i den 2. runden. Hollender var nesten i mål, men Morten klarte å bli ferdig igjen. Sveinmain hadde kommet og Trans Amerika ble med avsluttet.

Resultat: 1. Morten 12 (0 straffepoeng) 2. Hollender 10 3.Vegard 6 4.Knut 5

Neste spill var et av kveldens hovedretter. I Hamburgum skal man donere byggevarer og penger til kirkebygging (handling «Kirche»). Byggevarer kjøper man på «Kontor» eller man kan selge handelsvarer her («Bier, Tuch+Sucker» som man har fått i andre handlinger) til skipene i havnen . Skipene bygges på verftet som er en egen handling «Werft». Kort oppsummert: man trenger alt og den som klarer å finne den beste balansen og så får flest poeng vinner. I Hamburgum bruker man ikke kort eller terninger, men man angir handlingene på en såkalt Rondel. Man kan flytte inntil tre felt eller mer men da koster det poeng. Kunsten er å bruke Rondel på en lønnsom måte.
Etter at alle hadde gjort sin første handling begynte taktikken på alvor. Det var lite downtime, for alle brukte lite tid til å bevege mannen på Rondel. Donasjonene bli gitt og poengbrikker tatt. Nesten alle skårte poeng og det var fred i forhold skåringens utvikling. Helt til Knut så at Hollender hadde en opplagt mulighet til å skåre 16 poeng (for 4 bygninger i Sankt Catharinen-distriktet). Morten skjønte instruksen og ofret seg, for han donerte i det sistriktet og tok brikken uten å få poeng for den. Hollender bygget Sankt Nicolai ferdig og kasserte 8 poeng og tok en kraftig ledelse. Flere poeng kunne det ha blitt for ham, men bygningene og byggeplassene som kan gi ekstra utteling ble tatt av andre. Resten kom raskt langs side for handlingene ble stadig mer effektive: bygge flere hus om gangen, flere donasjoner til samme kirke, produsere og selge flere handelsvarer og kjøpe flere byggevarer. Sveinmain hadde hele 4 «Tuchmacher» og i tillegg tilsvarende poengbrikken. Knut hadde flere poeng liggende, men ventet med å ta uttelling. Vegard donerte mye de siste rundene og seilte forbi resten. Morten slet med å ofre effektivt i kirken. Med et høyt tempo spillet ble den siste kirken bygget ferdig og nå var det kun donasjonsbrikker som skulle telles.

En spennende slutt-telling viste følgende:
1.Knut 64
2.Vegard 50
3.Hollender 48
4.Sveinmain 47
5.Morten 29

Spillet falt i smak, selv om det var mange parametere å holde oversikt over. Likevel var det ikke vanskelig å forstå spillet. Spilletiden var også akseptabel: litt over 90 minutter med fem spillere. For et spill med denne tyngde var det mye tempo i spillet. Byggevarer er ekte steinbrikker, trepinner og klokker. Spillets layout kunne være finere, men er oversiktlig (jmf Cuba).
NM i PoF

Som en skikkelig spillklubb har også Preikestolen Gamers kastet seg over NM-bølgen. Etter nøye vurdering ble årets første NM PoF. Denne klassiske forkortelsen står for Pack of Flies (‘Vliegen vangen’). Ett ukjent, men svært morsomt bløffspill hvor spillere byr med fluer på kort som kan gi plusspoeng eller en motstander minuspoeng. I tillegg er det tre spesialkort som gir den som får kortet fordeler (ekstra fluer, sprayboks som dreper andre fluer og en superflue som kan brukes flere ganger. Spillet varer 15-20 minutter. Da ingen hadde flere anmerkninger på bordplasseringen (som er visstnok et tilbakevendende tema med NM), ble det latter og moro. Vegard hadde den beste taktikken og vant den første runden like før de andre.

1.Vegard 3 2.Morten/Sveinmain 2 4.Hollender/Knut 1

Den 2. runden ble en slagmark. Vegard fikk 5 ekstra fluer, men dette gav lite uttelling for Knut satt igjen med språyboksen. Morten og Vegard fikk flere minuspoeng. Sveinmain fikk ikke kort, Hollender var heldig med +3 poeng som siste kort, men ingen klarte å følge Knut.

1.Knut 7, 2.Hollender 3, 3.Vegard/Morten 1 5.Sveinmain 0
Neste NM-runde blir nok etter sommeren, slik at de som ferierer (Black Ant og andre) har mulighet til kvalifisere seg til neste runde. Forløpig er det Knut som leder med 8 poeng og kan kalle seg for fiktiv norges mester i PoF.

Posted in Hamburgum, Pack of Flies, Trans Amerika | Leave a Comment »

15.06.2007

Posted by preikestolengamers den 15. juni 2007

Igjen en brettspillkveld på en fredag. Uten sveinmain var det fem spillere som møtte. Vi startet med en lang dialog om arbeidsgiverens mørke sider, før vi satte i gang med Amon Ra/Re. Alle hadde spilt det før selv om det var lenge siden sist. Selv om det ble mye kamp i auksjonsfasen, kom det lite penger inn i spillet i inntekstfasen, for offeret ble som oftest bare faktor 1. Black Ant spilte det gamle kongeriket smartest og hadde halvveis i spillet samlet 13 poeng (hvorav 6 poeng med to maktkort), mens resten fikk 8, 7 og Morten 2. I det nye kongerikket kan det være lurt å ha penger på hånd. Black Ant slet med dette og mistet innflytelse på spillet. Morten og jeg fikk både penger, attraktive maktkort og verdifulle provinser med mange pyramider fra før. Ofringen ble fremdeles liten og dermed fikk de som ofret penger billige varer (kort og særlig byggestener). Etter 120 minutter med auksjoner, bygging og ofring samlet Morten flest poeng i det nye kongerriket, men kom ikke lengre en en tredje plass pga dårlig start. Black Ant mistet ledelsen, men fikk 6 poeng med mest gull, men antall egne pyramider avgjør da resultatet .
Sluttresultat: 1.Hollender 30 (med 9 pyramider) 2. Black Ant 30 (3 pyramider) 3.Morten 26 4.Herman 19 5.Sven 16
Etterpå spilte vi Trans Amerika. Etter tre kjappe runder (Herman vant to en Sven den siste), kjørte Black Ant og jeg ut av banen, og dermed avlsuttet kvelden bra for Sven og Herman.
1.Herman/Sven 7 3.Morten6 4/5. Black Ant/Hollender (ute)

Posted in Amun Ra, Trans Amerika | Leave a Comment »

2.10.06

Posted by preikestolengamers den 2. oktober 2006

Viktige nyheter til alle spillinteresserte: Norges største spillklubb ut i fra innbyggertallet har blitt enda større ca 15 %!!! 2 nye fjes dukket i dag opp, og brettspillsamlingen ble derfor flyttet til nøytral kommunal grunn på Torghuset. Hele 8 spillesugne hadde møtt opp for å spilling og drøs. For 1. gang i historien måtte Preikestolen Gamers fordele seg på 2 bord! En sensasjon

1. spill ut var TransEuropa med 7 spillere, mens vi ventet på Black ant som satt fast på Lauvvik. Det ble som vanlig stillere og stillere inntil en utbrøt: Ferdig. Ett unisont Å-neii klang rundt bordet. Hollender dro iland seieren etter noen runder med 9 poeng, Roger endte på 4, Tore 1, Hermann -2, Sveinmain -3, Aart -6 og for det som skulle bli en stoor kveld for Sven, sist med -7.

Black ant dukket opp, og av taktiske grunner unngikk han bordet som Sveinmain satt på, slik at det skulle bli lettere for han å vinne. Black ant, Hollender, Sven og Hermann spilte Maggelan. Black ant vant med 53 poeng, foran Hollender med 46, Aart med 45 og Sven, helt garantert sist med hele 21 poeng. Altså lite valuta for pengene der i gården. Det andre bordet tok en runde Pompeji. Hermann og Roger, hadde ikke spilt det før, mens Tore husket vagt sin 1. gang. Det ble jevnt flyttet inn i byen, og når vulkanutbruddet kom, så hadde alle inne 12 eller 13 brikker. Lavaen stømmet på, og det ble sendt en del mann i vulkanen. Tore var god til det til å begynne med, men så skulle hans slekt få lide, og den ene blå etter den andre føk i vulkanen. Sveinmain kom heldigst utav det, og fikk ingen fathva på seg, og snek seg ut med 8 slektninger og vant. Tore fikk7, Roger fikk 6, mens Hermann endte på 5.

Aart og Hermann byttet plass, så ble det spilt Big City på nabobordet. Sven virket mer og mer nedtrykt etterhvert som spillet skred frem, og han lå ett hav bak de andre. Han som til og med jobber i «etaten», burde ha greie på byutvikling. Men det er vel en grunn for at Jørpeland ser ut som den gjør, og derfor endte han helt sist med kun 31 poeng. De andre derimot knivet godt om plassene, og Hollender vant med 74, foran Hermann med 72 og Black ant med 71.

Vi andre spilte Spiele des Jahres 05 Niagara. Alt så fredelig og fint ut helt til Roger satte fart på glomma til +2. Da føk både han og Sveinmain til Tores store latter i elva, Sveinmain med hele 2 båter. Latteren stilnet fort da han i neste runde også måtte plukke 2 båter opp av elva. Roger kvelva også med en til, og da lå spillet åpent for Aart som kjørte en mer forsiktig linje. Han dro ganske enkelt i land seieren med 4 hvite diamanter. Sveinmain fikk 4 totalt, Tore 3 og Glommas store sønn Roger endte siste med hele 2 diamanter.

Mens vi ventet på at de andre avlsuttet BigCity, tok vi en runde Transamerika. Alt virket ganske jevnt i de 2 første rundene, med Sveinmain og Tore i føringen, med de andre ett lite stykke bak. Men så tok Sveinmain og ordnet en kjempeskrell på de andre noe som brått avsluttet spillet. Aart måtte flytte 15 flytt frem på sitt tog, Roger nøyde seg med 13, mens Tore måtte flytte 6. Det ble noen rare annsiktsuttrykk når Sveinmain sa Ferdig, og alle kikket forskrekket opp

Kvelden var over, og Sven forsvant fort hjem…. Lurer på hvorfor

Posted in Big City, Der Untergang von Pompeie, Magelaen, Niagara, Trans Amerika, Trans Europa | Leave a Comment »