Det er ikke hver dag at en brettspillklubb fyller 10 år. For spillklubben som holder til på Sola, var dette nå tilfelle. De åpnet opp for så mange som mulig å komme, og det ville være mat, premier og ja, faktisk spilling! Holldender + 2 og Takras besøkte eventen og hadde en flott tid.
One Night Ultimate Werewolf
Her fant du folk i alle slags aldre og kjønn, og det var veldig lett å finne på noe å spille. Det skortet litt på de lengre spillene for meg denne gang, for jeg visste jeg ikke kom til å bli hele kvelden. Men med 8 spillere til å begynne med, åpnet Geir Harald med spillet One Night Ultimate Werewolf! Dette er altså vanlig Werewolf, men alt foregår over én enkelt natt. Det er ingen som blir eliminert fra spillet, så alle er med hele tiden. Det er bare én natt, hvor alle lukker øynene. For å gi ledetråder, er det flere roller i spill. I løpet av natten skal disse rollene – etter tur og orden – gjøre forskjellige ting med andres roller mens resten lukker øynene. Noen roller byttes om på, noen blir kikket på og mer til. Når dagen er over, er det ikke sikkert du er den samme rollen du var før natten. Og du får ikke lov til å sjekke! Så begynner anklagene, og rollene må spille sin rolle ordenlig for å ikke tape. Samme som før: varulver taper om en av de dør, mens resten taper om en landsbybeboer dør. Det tok et par-tre runder før dette spillet satt, for det er viktig å kjenne rollenes egenskaper og finne ut hvordan de kan brukes. Tøft spill, men må altså spilles noen ganger.
Så kom Hollender sammen med Oscar og Alfred. Space Cadets: Dice Duel fant fort veien til bordet, og Andreas og Geir Harald slo seg med til en 3 vs 3 kamp. Med mye aktivitet og distraksjoner rundt bordet ble det litt så-som-så med reglene, men de kommer fort inn når spillet først er i gang. Andreas viste stor dyktighet med bruk av tractor beam, og satte mitt lag i fare flere ganger. Men det er ofte uttrykk av lettelse og skuffelse når noen roper «FIRE!» og de har glemt å låse det andre skipet. Dette er og blir et hektisk spill, og det fungerte utmerket med 3 spillere på hvert lag. Kapteinen i midten har nok med å trille energi og følge med på brettet, mens de andre gjør sitt så godt de kan. Ganske tøff simulasjon av et skip. Ingen bilder denne gang, for det er det jo ikke tid til. Men utrolig artig spill.
Combat move, move?
Etterpå hadde jeg lyst å prøve et nytt team-spill med Tash-Kalar, men vi ble bare 3. Jeg forklarte reglene slik jeg husket dem fra Spill-o-Rama, men det viste seg at vi fulgte litt andre regler når det gjelder poeng. Som vanlig når det er et enkelt spill med tusser og troll så trenger Hollender litt ekstra tid for å komme inn i det. Det tok en hel del lengre tid slik vi spilte det, men det var likevel en kjekk opplevelse. Siden det tok så lang tid, så gikk spillopplevelsen betraktelig ned. Foreløpig inntrykk er at spillet er best med team-varianten, men så spilte vi jo helt feil poengstyring denne gang.
Glen More
Andreas ville gjerne være med på noe han allerede kunne. Glen More passet da fint, sist spilt i meget dunkel belysning. Dette er et kjekt spill, hvor det er viktig med god ressursbehandling og å ikke være for grådig med å ta mange brikker. Jeg tok en hel del brikker, mens Hollender slet med å få inn ressurser. Ikke hadde han særlig med brikker heller, noe som kostet med 12 minuspoeng i sluttellingen. Andreas stakk av med seieren med meg like etter, og Hollender hadde slitt hele veien og kunne ikke fremvise særlig mange poeng.
Etterpå ble det deilig Taco-mat hvor alle pauset spillene og satt seg sammen og spiste. Taco + brettspill = ulovlig, så det var bare å finne seg til rette. Det var deilig mat og fin stemning, spesielt når de unge fikk tak i blåseleker som bråkte som bittesmå vuvuzelaer.
Så var det tid for premieutdeling og tale-tid. Artig å få høre hvordan en spillklubb kan starte opp på veldig tynt grunnlag. Ikke minst er det fint av kulturhuset å være disponibelt i så mange år etter hverandre uten at det koster klubben noe. Jeg vil takke vertskapet for en flott kveld med stor variasjon av spill og ikke minst spillere. Her var det barn i alle slags aldre som spilte med mange forskjellige. Alle endte opp med premier til slutt, og det var virkelig et godt premiebord! Oscar kom hjem med Tide of Iron og Genoa, og kunne ikke vært mer fornøyd. Dette var hans store spill-dag!
Trains – De mørkegrønne feltene er faktisk fjell
Kveldens siste spill her ble Trains. Hollender ville vise det til yngstemann og finne ut om dette falt i smak eller ei. Spillet ble fort forklart, og Alfred tok det kjempelett. Det eneste problemet han hadde var at både jeg og Hollender gjorde turen vår mens vi ventet på at Alfred skulle gjøre sitt. Vi var allerede i god Dominion-fart når det gjaldt turen vår, spesielt når det eneste vi kunne gjøre var å kjøpe ett eneste kort, eller kvitte oss med Waste-kort. Artig mekanisme som absolutt ikke bør undervurderes. Jeg satset stort på å gå inn i byene og sette opp stasjoner, mens Alfred hadde kjøpt mange Tower-kort som gir poeng. Hollender hadde prøvd litt av hvert, men begynte å ta inn poengkort mot slutten, der jeg aller sist satt ut min siste brikke i Alfreds storby som sikret meg 8 poeng – og seieren. Jeg syns igrunnen Trains er like tørt som Dominion, men her er det et kulere tema og et brett som faktisk viser at vi bygger ut noe.
Sushizock im Gockelwok
Dungeon Roll
På tide å kjøre om Lauvik og hjem. Vi kom 20 minutt før ferja gikk. Oscar fant frem Tide of Iron for å spille på i bilen. Jepp, spille på. Det fungerte utmerket som et spillebord, og Sushizock im Gockelwok passet også veldig bra til å spilles oppå dette lille bordet. Vi ble ferdige rett før ferja kom. På ferja spilte vi en tredjedels runde med Dungeon Roll – uten helter for å unngå forvirring.
Nok en flott spillekveld, og nok en takk til Alea Jacta Est og sponsorene!
Første mandag i det nye året skulle bli en oppstykket og delt PG-aften, men spilling blir det alltid. Black Ant og Hollender var de eneste som møtte opp til vår faste tid, kl.19.30. Hollender hadde nylig påpekt at det blir spilt alt for lite Dominion i PG, så Black Ant fant fram Seaside. Her er det mange interessante kort som gir virkning over to runder. Hollender kom best i gang med poengkjøp, mens Black Ant hadde sin kjente sluttspurt. Da Takras kom var spillet over. Begge spillere kåret hverandre som vinner. Mens Takras observerte tellingen, kunne man se at Hollender hadde flest poeng (41 mot 38), men så kom curse-kortene. Black Ant hadde gitt hele 7 til Hollender, mens han selv fikk bare 3. Dermed vant Black Ant knepent.
Keltis
Saulius hadde nå også kommet. Peter satt fortsatt «fast» i kirken og Sveinmain måtte finne noe ledig tid i kveldsritualet hjemme. Med flere spillere på vent kom Keltis på bordet. Det ble en tett strid hvor noen var litt mer heldig med
Den smale veien til suksess…..
kortene enn andre. Da en femte figur entret sluttsonen var spillet over. Saulius hadde en historisk bunnscore, men han vil komme sterkere tilbake neste gang. Black Ant vant igjen med knapp margin.
1. Black Ant 2. Hollender (2 poeng bak) 3. Takras (4 poeng bak) 4. Saulius (gikk såvidt i pluss)
Keltiskonge Black Ant
Sveinmain og Peter kom og dermed var det nostalgiske tallet 6 tilbake i PG. Hva spilte man i PGs unge år; Magelaen. Kort og morsomt auksjonsspill. Black Ant ventet ikke til slutten av runden, men kapret hele tre plasser hos Vasco da Gama. Hollender og Sveinmain satset på James Cook, men mistet der også noen kostbare kort. Peter, Takras og Saulius hadde spredd sine skip. Magelaen er et auksjonsspill hvor tempoet øker jo lenger skipene seiler.
Seilingskart hvor ikke alle skip seiler videre.
Black Ant kunne slappe av og begynne å spare på kroner. Det var mindre lett for oss andre. Sveinmain kom ikke lenger enn felt 2 hos James Cook og hadde liten sjanse mot Saulius og Takras andre steder. Det lønner seg å ha en del kort og helst høye når man skal by. Det var ingen tvil om at Black Ant skulle vinne igjen, men det ble
Nesten som funkenschlag, tele penger og vurdere på nytt hvor mye man skal by.
spennende om de andre plassene. Bort sett fra Sveinmain måtte klare seg med 25 poeng.
1. Black Ant 45 2. Takras 38 3. Hollender, Saulius, Peter 33 6. Sveinmmain 25
Sluttstillingen!
Sveinmain måtte passe butikken hjemme igjen. Takras presenterte Glen More. Et stort spill i en liten eske. Interessant mekanisme og vanskelige valg, men brettet og brikkene er så små at spillet krever både en lang nakke og gode rygger. Black Ant dekorerte spillbordet med ekte Whiskey, så det lønner seg å sykle/gå når det er spilling på
Stort bord eller lite spill?
loftet. Takras og Saulius stakk av med de mest ettertraktede brikker. Peter satset på minimalisering. Hollender fikk verken det ene eller det andre, mens Black Ant satset på Whiskey men uten andre poeng. Spillets
Takras sin by
slutt kom brått og så var det telling. Peter hadde skadet alle andre kraftig og hadde masse penger på bok. Likevel var det ingen som kunne matche Saulius som vet hvordan en by skal snekres sammen. Flott spill, men opplevelsen strander litt på forstørrelsesglassprinsipppet.
1. Saulius 33, 2. Takras 22, 3. Peter 20, 4. Hollender 19, 5. Svein 19
Beste Whiskeybrygger
Neste spill/lek var Black Stories. Black Ant klarte å finne opp noen uten å ha åpnet spillesken. «hørte på nyhetene,
Svenske mysterier er harde nøtter!
slukket lyset, og hengte seg». Peter satte seg i rollen som detektiv og klarte å få gode oppplysninger. Men det var takras som til slutt løste mysteriet, da han assosierte godt (løsningen skal vi ikke skrive her :)). Peter tok neste mysteriet men nå fra spillet. Til slutt fant Hollender ett flott mysterium som felleskapet klarte å løse. Black Stories overrasket positivt! Ikke ofte at selskapsspill blir satt pris på i
Dette drosjemysteriet ble også løst.
PG sammenheng! Kompliment for spillet som kan spilles overalt og med hvem som helst!
Trekning ved hjelp av 6nimmt-kort. Elena vant et eksemplar av Black Stories som Name the Game deltager (takk til vennerød som spomsor)
Det er desember og det er snart jul. I år har vi gjort det litt annerledes. Vi skal selvsagt spille et spill hver dag, men nå gjør vi det sånn at du på forhånd kan skaffe deg spillene før datoen. Dette er jo et genialt konsept! Denne uka presenterer vi 7 spill, så det er bare å sette i gang med video-bonanza!
Hva går det ut på? PG samler alle spillene som er spilt gjennom hele år 2011 og desember 2010, og alle går gjennom hvert enkelt spill og gir det en karakter på spillkvalitet. Etter mye tallknekking og debatt har vi komme frem til en topp 24-liste. Av hele 212 forskjellige spilte spill (!!!) gjennom 2011 er det stor kamp om topp-plasseringen. Men vi klarte utfordringen, og presenterer herved de 7 nederste spillene på årets topp 24!
Denne mandagen tok PG turen over fjorden til PGs eksternat hos Morten i Stavanger by. Og det åpner selvsagt for flere som har lyst å være i PGs selskap, men som ikke har anledning til å ta turen over fjorden til oss, slik som Kim er et godt eksempel på at er fullt mulig å gjøre!
Mye av teksten i dagens innlegg er snippet fra Nappetos blogg med tillatelse. Han har skrevet mye mer enn det som får plass i bloggen vår, så for å lese hans sluttanker om spillet (anbefales), så sjekk hans blogg på spiltespill.blogspot.com.
Takket være Facebook så annonserte Andreas at han og kameraten Gaute hadde lyst å være med i kveld, og det var selvsagt fullt mulig. Men det som overrasket mest denne kvelden var oppmøtet av PGere fra Strandalandet – hele Hollender og Takras! Med våre to gjester var det selvsagt verten Morten, Nappeto fra PG Galla 2010 og en som slapp å ta turen over fjorden slik han pleier når det er PG-samling: Kim.
Da Nappeto kom var foruten verten selv, Kim, Gaute og Andreas, og snart dukket også Takras opp. Mens vi ventet på Hollender, spilte vi en runde Guillotine. Det blir mange tilfeldigheter med seks spillere, og slik spillet utviklet seg, var jeg sjanseløs, og havnet på en soleklar sisteplass med 5 poeng, mens hele tre spillere delte førsteplassen med 14 poeng!
1. Gaute & Hollender 14, 3. Morten & Andreas 11, 5. Kim 9, 6. Nappeto 5
Hollender hadde på forhånd ytret ønske om å få spille en runde med klassikeren Serenissima, for han hadde sett spillet og latt seg friste av dets vakre utseende til å kjøpe det. Men siden hans spill lå hjemme på Jørpeland, var det Nappeto som tok med sitt.
Følgende er direkte kopi fra Nappetos blogg, med hans erfaringer om dette vakre spillet:
Underveis hadde Hollender innfunnet seg, og vi kunne brette ut det nydelige brettet til Serenissima. Kim ble med som tredjemann, mens de fire andre ga seg i kast med LONDON. Med tre spillere er Tyrkia (Istanbul) ikke representert med en spiller, så vi fordelte de tre andre hovedstedene tilfeldig. Jeg fikk Spania (Valencia), Hollender Genova og Kim fikk Venezia (som sist). Venezia har hele det østlige Middelhav for seg selv, så vestmaktene har et press på seg til å ekspandere østover og gi venezianeren konkurranse. I tremannsversjonen spiller man 10 runder. Jeg øynet snart et håp om å kunne fylle hovedstaden min med varer, noe som gir hele 10 poeng. (Dette er vanskelig i firemannsversjonen, da man bare spiller 8 runder.) Men man må jobbe målrettet for dette. Jeg valgte å satse på dette, på bekostning av å erobre mange byer og bygge opp varehusene der. Men mot slutten glemte jeg rent å holde varehandelen ved like, så pengestrømmen tørket inn, og jeg hadde knappe ressurser til å bygge opp et sterkt nok forsvar.
Genova fikk fullt varehus i Sardinia, og det gjaldt da å slå til før de fikk bygget opp forsvaret der. Invasjonen gikk etter planen, og Sardinia gikk over fra Genova til Valencia. Men det var også omtrent det eneste som var av krigshandlinger underveis. Genova drev fredelig handel gjennom hele spillet, men røvet i siste runde Marseille fra Valencia, og snappet Barcelona før Valencia rakk å ta den.
Venezia måtte godta at vestmaktene invaderte byens naturlige hjemmeområde i øst. Genova etablerte besittelser langt av lei, og heiste flagget både i Smyrna, Istanbul, og på Kreta, mens Valencia erobret krydderhavnen Alexandria. Men Venezia forsynte seg godt av havner likevel; etablerte juvelmonopol i Kyrene, havn på Sicilia, og forsynte seg med Ragusa og Modon helt mot slutten, etter at de havnene hadde fått være nøytrale gjennom det meste av spillet.
Takket være en godvillig veneziansk kjøpmann, fikk jeg kjøpe en juvellast for under makspris, og greide å frakte den hjem til Valencia i siste runde, med eskorte. Dermed fikk jeg fullt varehus. Hurra! Men gleden var kortvarig. En veneziansk krigsflåte bestående av fire fullastede galeier, ankret opp rundt Sardinia, utslettet garnisonen der, og overtok hele øya.
Vekimcia
Genova hadde ikke rukket å fylle opp alle byene sine, og havnet på sisteplass på tross av et stort imperium. Med erobringen av Sardinia tippet Venezia sluttresultatet i sin favør. Poengsummene ble:
Har man først spilt med samlerutgaven er det litt rart å spille med lekmannsversjonen av London
Civilization lå høyt på ønskelisten til gjestene, men Takras hadde nettopp spilt dette bare noen dager før, og var klar for noe annet. Med Serenissima på kjøkkenbordet så fristet det noe annet for både gjestene, Takras og Morten. Da kom London i søkelyset og fant fort veien til bordet. Dette hadde alle spilt tidligere, men likevel så var det på tide med en oppfriskning av spillets gang, noe Andreas var mer enn villig til å forklare. Takras ble startspiller og valgte resolutt å bygge en Borough (hva er dette på norsk? borg? bydel?) i London. Andreas bygde også en bydel, etterfulgt av Gaute og Morten som la ned kort til sine byer.
Ingen lån, ingen fattigdom, ingen problem!
Strategien på spillerne var veldig forskjellig. Takras forsøkte å ha mange kort i byen sin for så å få mange handlinger per aktivering. Alle andre var reserverte på antall kort, og gikk forsiktig frem. Morten var tidlig til å ta opp lån, men det tok ikke lang tid før både Andreas og Takras måtte ta opp lån de også. Gaute hadde gode inntekter og trengte ikke bry seg med lån. Han hadde også svært lite fattigdom i sine bydeler. Selv med 7 kort foran seg fikk Takras brukt handlingene til det fulle, og endte opp med en god del fattigdom. Andreas hadde også mye fattigdom, men hadde bedre funksjon på sin by. Morten utvidet byen sin helt på slutten for å gjøre det beste ut av den, men Gaute hadde bare 3 fattigdomsbrikker på slutten, hvilket betydde veldig mye for resten.
Med nesten bare spill som tok over 2 timer igjen, var det lite å velge blant. Takras maste om Survive og påstod at det ikke var et barnespill! Så til slutt så ble det lagt frem på bordet. Et minus med spillet er at man skal trekke brikker tilfeldig fra en pose for så å bygge øya, men det er umulig å vite om man trekker bildesiden opp eller ei, for man skal ikke vite hva som er på undersiden av brikken. Da fikk vi hjelp av tredjeparten Hollender som tok et avbrekk fra deres flotte spill og satte opp brikkene for oss. Og det var klart for å sette ut meeples. Hver meeple har en tallverdi under seg fra 1 til 6, og det er strengt forbudt å kikke på undersiden av noen meeples etter de er satt ut på brettet. Det er kun tillatt ved opptelling på slutten.
Atlantierne aner fred og ingen fare
... men det var før stormen herjet og det kom monstre overalt!
Survive er full av sabotasje, uventede hendelser og en god del sjansespill. Man bruker egne strategier for å få sine meeples i mål, og det er fullt mulig å påvirke de andre spillernes handlinger ved å overbevise dem med hva de burde gjøre – selvsagt til egen vinning. Går man i krig mot noen, så kan du sverge på at de tar tilbake med samme mynt.
Andreas fikk i land mange av sine meeples til ergrelse for alle andre, spesielt Takras som enda ikke hadde fått i land en eneste meeple. Morten lå også litt bak, men hadde stø kurs mot en av de trygge øyene, men der lå det sjømonstre. Heldigvis for ham så ble det ingen angrep, og han kom trygt i land. Gaute møtte også en del motstand, og fikk til slutt inn 3 brikker. Takras fikk endelig inn en eneste meeple, og plutselig kom vulkanen frem, og spillet var over!
Overlevelsesmesteren! Han overlevde til og med en kveld med PG!
Og før vi visste noe annet, fant vi ut at Morten ikke hadde taklampe over stuebordet, så belysningen endret seg fra å være belyst til helt mørkt. En liten bordlampe fikk lyse opp det lille det kunne, og vi maktet akkurat å se spillebrettet.
Og igjen fra blogg Nappeto:
Nappeto lar seg ikke presse av tiden.
Hollender så på klokka, og sa at han hadde en time å spille på før han måtte gå for å nå ferga. Kim foreslo Puerto Rico, idet han mente at vi som kunne spillet, også kunne spille det nokså raskt. Igjen var de andre spillerne opptatt med sitt (de var kommet til Glen More), så vi var tre også til Puerto Rico. Genialt nok hadde Kim pakket komponentene i poser etter antall spillere, så det var bare å åpne posen for tre, og det rette antall kolonister og poengbrikker strømmet ut på bordet. Lenge siden sist jeg spilte dette, så det var kjekt å gjøre det igjen. Under et lett tidspress kjørte vi gjennom i et for meg uvant høyt tempo. Som alltid opplever man fremgang hele tiden, men alltid ser det ut som om de andre gjør det bedre, med bonuspoeng og ekstra inntekter både her og der. Jeg satset på indigo, og fikk produksjonen godt i gang. Heldigvis bød det seg anledninger til å sende et par skipslaster hjem, og plutselig var det tomt for poengchips. Siste runde! Hollender var opptatt av å slå Kim, og valgte Mayor. Dermed fikk jeg den kolonisten jeg trengte for å aktivere Fortress, som ga meg poeng for alle kolonistene. Akkurat de poengene jeg trengte for å slå Hollender. Han får skylde på tidspresset hvis han vil (han gjorde ikke det), men nå vant jeg likevel! 1. Nappeto 46 2. Hollender 44 3. Kim 39
Takras' spill - og han vinner stadig i det - hmmm
Med Puerto Rico på kjøkkenet og bare 3 spillere for å få det kjapt ferdig slik at Takras og Hollender rakk ferjen, måtte resten finne et annet kort spill. Og dem var det ikke mange av, som tidligere nevnt. Men Glen More lå i sekken til Takras, og om litt så ble dette funnet frem til fordel for nok en runde Guillotine. Det er stadig småregler som dukker opp i dette spillet, etter hvert som noen har spilt med litt andre varianter tidligere og lært noe annet etc. Så regelheftet kan desidert bli bedre skrevet, og kanskje økt skriftstørrelsen litt. Men det tok ikke lang tid før deltakerne lærte seg reglene.
Et velkjent bilde i Glen More
Se så smått det er! Og å være fargeblind hjelper absolutt ikke på situasjonen.
Det som er vanskelig med Glen More for nybegynnere er å vite hva i all verden man skal satse på. Hva tjener man poeng på, hvordan tjener man poeng, og hvordan lager man whisky?! Morten hadde en eneste strategi, og den var å skaffe seg høvdinger. Men Takras så dette, og like etter Morten gjorde sitt, så kom bonuskortet som ga poeng for hver landsbybrikke, og Takras snappet denne opp med én gang. Andreas hadde jevn flyt på både whisky og høvdinger, men hadde flest brikker i sitt område. Dette kostet ham dyrt i siste telling, og rykket langt bak. Gaute satset på litt forskjellig, men havnet dessverre midt på treet hver gang det var differansetelling. Og før han visste ordet av det, hoppet han såpass langt frem i køen at spillet var over lenge før vi hadde beregnet.
Men med ferje som tar 40 minutt er det alltids klart for et nytt spill Beowulf lå i sekken til Takras, et spill han hadde skaffet meget billig fra utlandet. Med et tema basert på et spill, produsert av Fantasy Flight, så vet man at spillets brikker vil se flotte ut. Men med Reiner Knizia som designer så vet man også at temaet ikke vil ha noen ting med mekanismen å gjøre. Og således var det med Beowulf.
Vinner med god margin: Hollender
Dette er et abstrakt spill der man legger ut verdibrikker av positiv eller negativ verdi. I tillegg kan noen brikker påvirke andre brikker ut fra et handlingsikon på brikken. For å få poeng må man sette ut sine figurer, og de gir telling basert på styrken sin. Beowulf og krigere er de sterkeste, men har man brukt en slik figur i akt I eller II (av 3), så får man dem ikke tilbake på hånd.
Beowulf – The Movie Board Game tilbyr på en enkel, abstrakt opplevelse. Figurene er meget flotte, men bidrar lite til opplevelsen. Esken sier at man «skal være med på reisen til Beowulf gjennom flere akter» og så videre, mens alt man gjør er å legge brikker, telle poeng, og ferdig. Men det er et ok spill, og absolutt verd en femtilapp.
Påsken er tid for fri og tid for godteri og hyttetur. Og hva har man med seg på hytta? Jo, brettspill, selvsagt! Det er klassisk å ta med seg en form for spørrespill eller kortspill. Risk eller Settlers of Catan hører gjerne med til tilværelsen når ungene er lagt. Og så har man brettspillentusiastene…
Forskning og utvikling i Indonesia. Fine farger og et flott brett.
Det er tydelig at Haugaland Brettspillklubb har slått på stortromma denne våren. Først slår de til med en fantastisk MidWinter og deretter inviterer Einar hjem til sin bolig for spilling. Til og med PG var invitert til denne kvelden. Jeg vet det er mange som ville være med, men påsketiden er absolutt ikke den letteste tiden å dra fra familiene sine. Det merket vi på mandagens spilling, der hele to medlemmer dukket opp.
«Jeg har blitt kjendis!»
Men jeg hadde tid, lyst og anledning. Det eneste jeg trengte var overnattingsplass, og det fikk jeg. Med ferje og hurtigbåt så tar turen ca. 2 timer, og det er ikke aller verst syns jeg. Med meg hadde jeg en bag med 9 spill, og til min store glede og overraskelse var dette nye spill for denne klubben. Da var det verd bryet å bære den tunge bagen med seg de kilometrene. Men jeg visste selvsagt at vi ikke ville få spilt alle spillene, men nå hadde jeg noe å bidra med! Som en oppvarming før kvelden spilte jeg Agricola sammen med Reidun, og jeg lærte meg at de gangene jeg har spilt Agricola før, har jeg spilt feil… Men de var likt, og resultatet ble 41-40.
Spillet som nesten tok like lang tid som Indonesia
Karolina ble kjempefornøyd da hun fikk spille Carcassonne.
Hos Einar ble det servert med deilig varm mat av både vegansk og carnivorsk type for å tilpasse seg det brede publikum av medlemmer. Men da jeg kom inn i stua hørte jeg bare «Takras!» fra en person jeg aldri har sett før, men som tydeligvis har sett mine videoer. Jeg har blitt kjendis! Når alle mager var mettet var det dags for spilling. Ingen visste helt hvordan de skulle fordele seg eller hva som skulle spilles. Jeg kunne være med på et av mine egne spill for å lære det bort, spille Le Havre eller spise en eske full av konfekt. Siden ingen hadde ønske om å spille et av mine spill akkurat nå, så valgte jeg selvsagt konfektesken. Med innhold av Indonesia. På loftet ble det spilt Le Havre og 7 Wonders etterfulgt av Carcassonne.
Sigvald har flest rederi og har foreløpig størst kontroll over skipstrafikken.
Sigvald og Lars Morten var mine motparter i dette spillet. Esken ser faktisk ut som en konfekteske og frister absolutt ikke til å åpnes med tanke på brettspill. Men innholdet er noe helt unikt og overrasket meg positivt. Brettet er pent og har fine nyanserte farger som skiller landsdelene. Skriften er skikkelig kurvet og pent, men gjør det samtidig vanskelig å lese hva som står på kartet, spesielt om man holder det opp-ned.
Vi nærmer oss slutten. Nok en gang.
Nå er det litt større konkurranse rundt trafikken
Indonesia handler om varelevering og erverving eller sammenslåing av selskap. Selskapene kan være rederi, ris-, krydder-, olje- eller gummiproduksjon. Men i første fase av spillet er det kun ris og krydder som er mulige produksjonsselskap. For å levere varer trenger man tre ting: varer, skip og by. Man er helt avhengig av å bruke skip for å levere, så selv om varene ligger rett ved siden av byen, så må man bruke skip. Og man må levere om man kan! Og har man ikke egne skip, så må man bruke motstandernes skip – og det koster penger. Så om man ikke har kontroll over skipsrutene, kan man fort ende opp med å betale for å selge varer, og det er ikke en lønnsom rute å kjøre. Og selvsagt er det ikke bare å erverve seg et rederi, man trenger nok slots (plass) til det.
«You slotty bastard.»
Fornøyde spillere poserer stolt med Indonesia foran kamera.
Spillet går over tre faser, og hver fase starter når det bare er én type firma igjen som ikke er tatt. Dette overrasket veldig både for Lars Morten og meg som ikke hadde spilt det før. Sigvald liker det godt, og det skjønner jeg hvorfor. Her er det mange måter å tjene penger på, og mange måter å utnytte andre spillere. Selv om det er en del dødtid når man venter, så følte jeg meg hele tiden engasjer i spillet, og tiden føk avgårde. Flere ganger kom det besøk fra Einar som hadde pause fra Le Havre og lurte på hvor langt vi var kommet. «Halvveis» sa vi alltid, og det var ca. riktig. Den andre fasen tar lang tid, og den tredje enda lengre. Men det var fryktelig moro. Spillet produseres av et lite selskap bestående av entusiaster, noe som kan forklare eskens utseende. Men innholdet er det ingenting å klage over. Dette må jeg muligens skaffe meg til bruk i PGs rekker.
For detaljert beskrivelse av spillet kan du sjekke ut videoomtalen av Scott Nicholson:
Som i PG er det akkurat likt i HBK. Det er flotte og hyggelige mennesker overalt, og det er en glede å få være med på det. Vi avsluttet Indonesia en runde tidligere enn nødvendig slik at det ble mulig å rotere litt på spillerne. Lars Morten tok seieren med hans fantastiske risproduksjon, mens jeg kom rett foran Sigvald med noen få oljekroner.
"Hjelp, Takras tar bilder!"
Det var rikt med folk denne kvelden, og jeg klarer ikke å huske navn på alle sammen. Men om jeg ikke tar helt feil var det flertall av jenter av de 12-13 som møtte opp, og spillene som ble spilt rangerte fra tung til meget lett, med god blanding av gutt og jente i gruppene. Jeg gikk selvsagt glipp av noen av de lette spillene da jeg var dypt involvert i et tungt spill som varte i mange timer.
Men selvsagt, hva er vel en spillkveld uten sosial interaksjon utenom? Det ble mye prat om fortid, fremtid og annet som var brettspillrelatert, og jeg ble foruten dette kjent med nye mennesker. Det ble mye spekulasjoner rundt hva som skulle spilles og hvorfor, og hva annet som var bra. Halve kvelden hadde gått med på Indonesia. Men det var mange som siklet over Glen More, og jeg var den eneste som kunne reglene, og bare Monica hadde spilt det før. Men jeg liker godt Glen More, og hadde absolutt ingen problem med å spille det igjen, og med fullt antall spillere.
Jeg ble fort beryktet for min paparazzivirksomhet og videografering. På et tidspunkt stod alle samlet i gangen, men så nevnte noen at jeg hadde et kamera i hånden. Jeg hadde helt glemt det selv, men da jeg tenkte å ta bilde hadde alle forduftet! Jeg fikk filmet noe, men dessverre ikke nok til å lage noen video ut av det. Så jeg får spare det til en senere brettspillvideo bestående av flere ting, eller kanskje ikke bruke det i det hele tatt 😦
Godt det er et lite brett, ellers er det ikke plass til byene våre.
I Glen More denne gangen ble det Monica, Lars Morten, Thor, Birger og meg selv. Det er ikke lett å vite hvilken retning man skal gå, men plutselig kommer det opp spesialkort som kan snu helt rundt på situasjonen din. Monica fikk spesielt erfare dette da hun hele tiden fikk snappet brikker fra brettet hun hadde meget lyst på. Men et spesialkort eller to på slutten gjorde at hun kom på en fin annenplass, selv om hun hadde null poeng hele veien. Lars Morten hadde god whiskyproduksjon og en god del høvdinger, men det var ikke nok til å ta seieren. Thor hadde litt problemer med å differensiere aktiveringsreglene og arbeiderne, noe jeg har skjønt kan være et problem for enkelte. Selv hadde jeg god kontroll i spillet og fikk en fin seier. Og det at erfarne spillere gjerne vinner med god margin mot ferskinger er et godt tegn på at spillet ikke er flaksbetont.
På loftet ble det spilt ytterligere gode spill. Kakerlakensuppe skapte latterlig god stemning der latteren klang mellom veggene og ned trappen. I naborommet der oppe var det også Tikal, et morsomt spill av Michael Kiesling og Wolfgang Kramer, som faktisk i går kom ut på iPad og iPhone/iPod! Absolutt verd å prøve, for det har også en online-del.
Sluttspurten første året i Shogun
Klokken var nærmere midnatt og noen hadde allerede tatt turen hjem. Lars Morten var meget ivrig denne kvelden og maste mye om Shogun. Noen ville spille Chinatown, mens andre igjen ikke var helt i modus for å krangle høylydt om salg og kjøp av bedrifter denne kvelden. Thor og meg selv meldte oss som deltakere i dette uprøvde spillet for min del. Men det var tydelig at det ikke var et spill å ta frem for nybegynnere! Vi var alle slitne, spesielt etter Indonesia. Valgene vi gjorde var svært ulogiske, men Lars Morten hadde full kontroll. Vi spilte derfor bare ett år og sa oss fornøyde. Men jeg må si at Shogun imponerte sterkt, og må absolutt prøves. Heldigvis vet jeg at noen i PG har dette liggende, og derfor slipper jeg å anskaffe det selv.
Bang! Og Takras var død.
Spillene som ble spilt, fritt etter hukommelsen min:
Le Havre
Carcassonne
Zak Pak
Indonesia
Othello
7 Wonders
Bluff
High Society
Glen More
Dixit
Tikal
Shogun
Kakerlakensuppe
Bang!
Plutselig var det over midnatt og det var bare 5 stykk igjen. Bang! ble presentert som spilltema mot mitt uspilte Airlines over Europe-spill som er egnet for 5 spillere. Og Bang! ble det, med alle utvidelsene. Jeg har dette selv i kortform, men har aldri spilt det på annen plattform enn iOS. Allerede fra første tur hadde Einar blitt erklært som sheriff og skaffet seg et godt forsvar. Men jeg hadde visst fått meg fiender før Einar ble ferdig med spillets førse trekk, for både Lars Morten og Monica skjøt mot meg og traff mye. Einar holdt en fredelig tone og lot turen gå videre uten for mye dramatikk. Men da jeg var nede i mitt siste liv tok han mitt siste kort, deretter ga han meg en kort med Bang! på. Og traff. Spillet var over på 10 minutt. Jeg tenker det var nasjonalismen som slo til hos mine motspillere, siden jeg var fra PG.
Så takk til alle sammen som var med på å skape en så flott kveld. En spesiell takk til vertskapet for flott spillokale, mat og arrangement! Det ble ikke mange spill på min samvittighet, men det var gode spill! Nå er det på tide at PG arrangerer noe tilsvarende i sommer, og kanskje slenge på en tur til Preikestolen?!
Nevnte jeg at jeg koste meg?
PS: Som Karolina nevnte så glemte jeg jo helt bort dagen-derpå-spillingen! Her kommer det:
Jeg hadde hele neste dag på meg til hurtigbåten dro fra Kopervik. Karolina skulle uansett til sentrum for å vente på en venn, og jeg fikk dermed underholdning hele veien til slutt. Jeg må kanskje skryte av det flotte været som de har i Kopervik, men jeg hadde akkurat det samme været da jeg kom hjem! Men med godt vær, godt humør og lite ellers å finne på, så var det godt å slå seg ned i parken og spille noen småspill. MoW var det første, og jeg følte meg renslig og hadde veldig få fluer rundt meg, mens Karolina den siste runden nesten fikk 100 fluer bare den ene gangen, mens Joachim hadde 68 etter tre runder. Dette er et enkelt kortspill der man legger ned kyr i en flokk, men må selvsagt følge visse regler for å plassere kyrne. Om man ikke er tillatt å plassere noen kort fra hånd må man trekke de inn. Noen kort har fluer på seg, andre har ikke. Fluene er poeng, og poeng vil man ikke ha.
Etterpå ble det en runde med Munchkin Booty! Jeg har nok fått litt avsmak av dette spillet etter å ha spilt det originale med altfor mange utvidelser, men det var forfriskende å prøve det igjen, og med bare én utvidelse. Som med andre Munchkin-spill er dette et humorbasert spill med omtrent null balanse. Her anskaffer man seg kort som kanskje gir deg en ekstra fysisk arm, skifter kjønnet ditt, endrer dialekten din osv. Man vinner ved å beseire monstre, og monstrene kan være kjempeenkle eller helt umulige. Helt tilfeldig. Men spillet handler mye om å være slem eller snill mot dine andre spillere, for det er mye rom for sabotasje. Jeg klarte meg ganske godt hele veien og banet meg vei til level 10, akkurat tidsnok til at ferjen gikk. Det er umulig å være god i dette spillet, men det er jo også det som gjør det morsomt, spesielt med så flotte illustrasjoner og bisarre navn som finnes på kortene. Takk for spillene, K og J, håper jeg ikke tok for mye av tiden deres 🙂
Innholdet i cachen "Kopervik kirke"
Mens jeg ventet på at Karolina skulle hente Joachim, benyttet jeg anledningen til å foreta meg litt Geocaching! Dette er en hobby jeg har drevet med siden 2009, men har aldeles ikke gått 100% inn for den. Men morsomt at det fantes en cache 32m unna der jeg fyrte opp GPS-en min. Den jeg fant var Parken i Kopervik og var en nanocache. Som vanlig hadde jeg ikke med meg skrivesaker, men nøyde meg med å finne den og henge den på plass igjen.
PPS: Det ble flere bilder, så her er galleriet:
Forskning og utvikling i Indonesia. Fine farger og et flott brett.
Karolina ble kjempefornøyd da hun fikk spille Carcassonne.
Spillet som nesten tok like lang tid som Indonesia
Sigvald har flest rederi og har foreløpig størst kontroll over skipstrafikken.
Nå er det litt større konkurranse rundt trafikken
«Hjelp, Takras tar bilder!»
Vi nærmer oss slutten. Nok en gang.
Fornøyde spillere holder stolt opp Indonesia foran kamera.
Godt det er et lite brett, ellers er det ikke plass til byene våre.
Denne videoen kunne nesten blitt etterfulgt av Shear Panic siden begge omhandler Scotland på en eller annen måte. Men det er langt fra det samme spillet! Glen More åpner for whiskeyproduksjon, slakting av buskap og selging på markedet. I tillegg er det mulighet for å bli høvding i området sitt i flotte slott nær en innsjø.
En smule Carcassonne og et snev av worker placement?
Glen More har flere gode mekanismer som fungerer meget flott for spillet. Det første er rekkefølgen. Om man er grådig og har lyst på mange landområder er dette fullt mulig, og man får gjort mange handlinger etter hverandre. Eller man kan ta den mer forsiktige ruten og velge nøkkelområder som kanskje gjør at du må stå over noen runder. Hvor langt bak du ønsker å havne bestemmer du helt selv, men også ut fra hvordan man plasserer seg om man analyserer motstandernes brikker.
Så er det plassering av områdene. Her er det litt Carcassonne-tematikk, men ikke mye. Elv må passe til elv og vei til vei. Alt annet er lov så lenge en helside på brikken berører en annen helside. I tillegg trenger man arbeidere som kan ordne til området, og disse må plasseres taktisk eller brukes som høvdinger.
Men når et nytt område legges på brettet så aktiverer den alle de nærliggende områdene rundt. Så da må man plutselig bestemme seg for om man vil ha et område man har veldig lyst på, eller ta en sjanse på å stå over en runde, bare for å få aktivert de riktige områdene en gang før det blir din tur igjen.
Det er mange valg som må tas, men det fungerer godt. Om man har vært grådig i innsanking av områder blir man hardt straffet for det i etterkant. For hvert område du har mer enn personen med færrest områder, så får du -3 poeng. Det svir hardt når det er poengtelling, spesielt om man har mange områder. Likevel så ender man opp med en jevn fordeling av poeng. Mange områder tillater til mye produksjon og mange poeng underveis, men om man ikke gjør det godt nok så ender man opp i null likevel.
Haugaland Brettspillklubb (HBK fra nå) har nok en gang arrangert MidWinter, den fjerde i rekken. De fleste i Preikestolen Gamers hadde ønske om å være med og representere oss, og Saulius, Takras, Pift og Sveinmain var alle lykkelige over at de klarte å få det inn i sitt tidsskjema. Saulius og Takras tok seg fri fra arbeid og reiste inn allerede på torsdag, den første kvelden i MidWinter 4. Her skulle de få lov til å få litt ansvar for lokalet, og sove over i et av rommene.
Dag 1: Torsdag
Saulius følte seg som hjemme i Vikings.
Som forventet var det ikke altfor mange som kunne møte opp denne dagen. Men allerede fra dag én var stemningen god og humøret på topp. Spillene lå allerede delt ut på et langt bord, og det overgår samlingen til PG med god margin. Men det kan sies at PG har mange kvalitetsspill og ellers en flott og unik samling. Derfor hadde både Takras og Sveinmain med seg en svær sekk hver full av originale titler. Vikings ble lagt frem, og Monica fra Stavanger fikk seg en overraskelse da hun ikke var vant med å spille med de avanserte reglene. Dette gjør spillet til en helt ny opplevelse, og ligger fremdeles som favoritt for Takras. Det var gøy å slå sammen regler fra to forskjellige klubber. Man lærer fryktelig mye nytt.
Midt oppi det hele var det turnering i Bluff. Takras og Saulius følte det naturlig å delta i denne turneringen. Saulius var veldig aggressiv på sitt bort og røk ut tidlig. Takras holdt ut til tre siste, men Nils fra HBK fintet godt og utkonkurrerte Takras. Det var en spennende runde med mye utpsyking.
Hvor mange terninger er det totalt på bordet nå?
Det var mange flotte spill som fant veien til bordet denne dagen, så mange spill at det var vanskelig å holde rede på alle navnene. Emil fra Harstad hadde fått med seg folk til å spille Chaos of the old world, og det var slettes ikke siste gangen han fant frem dette spillet. Det var nok av turneringer som skulle spilles denne helgen, og premiene var mange. Knut Strømfors hadde sendt avgårde over 20 spill som skulle deles ut som premier, og det var i tillegg til det MidWinter-crewet hadde funnet frem fra før, fra både lokal bokhandel og Spillskrinet.
Ser du et mønster?
En av kveldens siste turneringer var Set. Dette spillet er mentalt utfordrende. Det handler om å finne mønster ut fra 12 kort på bordet. Mønsteret må være følgende: alt likt på tre kort, alt forskjellig, eller stigende mengde. Og dette gjeldet for farge, fyll, form og antall symboler på kortene. Man roper ut «set» når man tror man har noe. Tar man feil, får man minuspoeng. Får man rett, får man beholde de tre kortene og tre nye deles ut. Det er fort å bli for ivrig, for kampen om kortene er hard, og dette er virkelig hjernetrim. Ikke overraskende nok er dette et «Mensa Select»-spill. Lene fra HBK ropte ut «Set! Set! Set!» fortere enn vi andre klarte å tenke, og fikk med seg seieren uten å nøle.
Noen blåser horn, andre drikker kaffi.
Saulius og Takras fikk ansvaret for å slukke lys og låse dør etter sistemann hadde forlatt lokalet. I mellomtiden fant Takras frem Thurn und Taxis, et spill Hollender introduserte for Takras for en uke siden. Det ble spilt to runder, og det falt i smak for Saulius. Men vi skulle meget gjerne vært flere enn to spillere, det hadde forandret mye på hele opplevelsen. Vi låste etter sistemann hadde dratt, og da var det endelig «lov» å finne frem litt drikke for voksne, og Carcassonne ble spilt for å gi Saulius en opplæring og forberedelse til morgendagens turnering i nettopp dette spillet. Det er vanskelig å se fremover som nybegynner i Carcassonne, men har man først prøvd et par runder og forstår mekanismen, så er det full guffe fremover og bare glede seg til sluttspillet.
Dag 2: Fredag
Klokken 10 måtte dørene være åpnet, og Takras hadde allerede satt på en kanne med kaffe – det viktigste under hele arrangementet. En gruppe fra HBK hadde dagen i forveien lagt ut og forberedt spillet Twilight Imperium, for dette er et spill som tar en god del timer å fullføre. Det var tre spillere som alle var kjent med spillet fra før, men likevel brukte de en hel klokketime før de gjorde første trekk. Det ser ut som et skikkelig spennende spill, men det er nok litt for hardcore for en generell PG-kveld. 5 timer senere var de ferdig, men selvsagt med noen avbrekk og andre brettspill underveis.
Vi lærer oss Qwirkle
Saulius føler seg forberedt!
Dagens første turnering var spillet Qwirkle. Dette er et som kanskje kan minne litt om Set, men likevel er det ganske så originalt og gøy selv for barn. Takras spilte sammen med Nils fra HBK, og våres motstandere var to jenter på 10 og 13 år. Dette var hardt og brutalt. Vi ble mobbet og eglet på hele spillet. Det var nesten helt umulig å tenke, men det var fryktelig morsomt. Når jentene fikk Qwirkle (seks brikker på rad) så var det stor ståhei og stolthet. Vi tok det alle med godt humør, og det var en meget flott runde, til tross for en enormt utslitt hjerne etterpå. Saulius hadde sterk motstand fra sterke spillere på sitt bord, med erfarne spillere. Han spilte godt, men klarte ikke å nå helt til topps.
Bybygging på høyt nivå
Det blir en tøff kamp om områdene over tiden.
Einar kom smilende frem og introduserte seg for oss, og foreslå en runde med London. Han hadde et godt forhold til dette spillet, og truffet Martin Wallace i Essen. Ikke nok med det, men han fikk tak i et samlereksemplar av spillet, hvilket gir det hele en flott touch av finesse. I London skal man bygge ut sine bydeler i selve London. Men man må hele tiden passe på å ikke være for grådig, for da får man fort fattigdom i bydelene sine, og de er det ikke godt å bli kvitt – med mindre man har spilt det før. Einar tok fattigdommen og kastet det bort. I hans bydeler var det bare fryd og gammen, mens i Takras’ og Monicas bydel var fattigdom majoritet. London var et godt og velbalansert spill, der dyktighet og kunnskap om spillet har mye å si. Ingen tilfeldige vinnere her. Noen andre fant i mellomtiden frem klassikeren 7 Wonders og fikk med seg en god gjeng til å prøve ut dette. Kanskje tørrtrening til turneringen i morgen?
Et flott og stort spill fra Fantasy Flight
Så kom høydepunktet for Takras: Civilization! Sigvald hadde på torsdag lovet å gi Takras en innføring og gjennomgang av dette enorme spillet. Fantasy Flight har streamlinet spillet siden det forrige Civilization-spillet og skal gjøre det mer tilgjengelig, men det er enormt mye kunnskap man trenger for å gjøre det godt gjennom tidene i dette spillet. Her kan man vinne på mange måter, enten det er krigføring, vitenskap, penger eller bare dyktighet. Dette spillet er så stort at det trengte to bord inntil hverandre, og likevel kunne det føles litt trangt om plassen, spesielt når forskningspyramidene begynte å vokse. Det er altså mange veier til Rom i dette spillet. Her kan man utforske, anskaffe, utrydde og ignorere. Det er et flott spill med mye aktivitet og lite dødtid. Handlingene går fort, og det er mye interaksjon mellom spillerne, til tross for at det er turbasert. Takras har allerede lyst å prøve det igjen, men da gjerne kanskje med bare to spillere – eller ta en helg utenom vanlig PG-tid. For dette spillet tar tid. 5 timer etter start var spillet ferdig, men da er det iberegnet masse pauser og turneringer innimellom. Saulius var i siste pulje i Carcassonne-turnering, og mens han var der, klarte Sigvald å erobre byen til Monica, og spillet var over.
Helt i starten av Civilization
Det ble samtidig spilt Civilization på nabobordet, så man kunne nesten tro at det var turnering. På det bordet var det et helt annet spill, hvor flesteparten hadde spilt det fra før. Det er moro at spill kan variere så veldig fra gang til gang. Om spill blir forutsigbare og repetative, så er det noe galt et sted. Civilization tar lang tid, men er en flott opplevelse.
Takras og Robert de Ner.... Saulius tapte 7 Wonders
Så var det dags for turnering i 7 Wonders! Saulius og Takras var begge godt kjent med dette, og Saulius pleier å gå av med seieren. Derfor var det spennende å se om vi klarte å komme videre her. Sveinmain og Pift var nå godt på vei til MidWinter, men dessverre kunne de ikke rekke turneringen, så Takras og Saulius måtte vise hva de var gode for! Men dessverre… Takras måtte gi tapt på sitt bord, og havnet på en 4. plass av 7 spillere. Saulius kom på 6. plass av 7 spillere. Uansett hvordan det går i dette spillet, så er det moro å spille. Dette er en øyeblikkelig klassiker.
Endelig kunne Sveinmain og Pift slå seg sammen med PGs krefter i MidWinter. Saulius fikk en ekstra etterlengtet t-skjorte med vår stolte logo på, og Sveinmain hadde selvsagt med seg et krus med logo. Men han kom ikke alene! Han tok med Terje, en MidWinter spillende kompis fra Haugesund som blir en Geek en gang i året, nemlig på MidWinter.
Én ting vi lærte oss var sleeves. Om man skal ha beskyttelse rundt kortene sine til spill, så bør dette være skikkelige greier. Vi spilte nemlig The Boss, der beskyttelsen gjorde at kortene hang fast i hverandre og var vanskelige å stokke. Ifølge Einar så er det Fantasy Flight som har de beste sleevesene. De er lette å stokke og man merker igrunnen ikke at de er der mens man spiller. I The Boss var det en helt annen historie, og det ble vurdert å fjerne disse. Men det gjorde vi altså ikke. I The Boss skal man altså gi bud på mafiakort som ligger på bordet, samtidig som man avslører et kort man sitter med selv. Når man har gått nok runder rundt bordet, er det lettere å vite hva slags verdier som skjuler seg i de forskjellige byene, men da er det kanskje for sent å legge inn bud. Reidun hadde spilt dette før og la aldri inn bud før helt på slutten, og kunne dermed gå av med seieren til slutt. Hun spilte trygt, og vant. Sveinmain, Pift og Terje tok en runde Hotel Samoa sammen Katherine, et spill som i PG kun hadde fått lunken mottakelse. Nå skulle det endelig få en ny sjanse. Katherine vant vel hele greia husker jeg ikke feil, og spillet gav en mye bedre opplevelse med 4 enn med 6 personer! Etter dette tok Sveinmain de andre til en reise i Whiskeyens verden. Glenn More var spillet og Sveinmain forklarte reglene så godt han kunne. Mye firkant-tankegang i dette spillet, hvor en må utvikle områder for produksjon av edle dråper, eller satse på kjøtt, høvdinger etc. Spillet er en blanding av Thebes, Carcassonne og Agricola, og fikk lunken mottakelse av Werner, Pift og Terje.
Det begynte å bli sent fort, og Sveinmain ville finne frem noe helt nytt. Han fant frem et av sine nye spill, nemlig Opera. Det er kanskje ikke det mest spennende temaet man kan tenke seg, men det handler ikke om å synge. Man skal riktignok skaffe seg operastykker i sine teatre, men underveis må man bestemme seg for budsjett og hvordan man skal påvirke berømmelsen til komponistene. Dette vil igjen påvirke inntekt og poenggivning. Spillet er balansert på den måten at selv om man er rik, så har man et budsjett å jobbe ut fra som ikke kan bli høyere enn 10 dukater, noe som gjør at andre spillere har mulighet til å innhente seg. Takras hadde en enorm pengemaskin, men dette hjalp ham ikke noe som helst underveis, da det var poeng som betydde noe og ikke penger. Sveinmain hadde som vanlig lest sluttreglene, og helt på slutten kunne han håve inn kjempemange poeng for sine teatre, der Takras hadde satset på ting som ga poeng underveis i stedet for på slutten. Terje hadde en fryktelig dårlig start, men klarte å innhente seg litt etter litt, men dessverre ikke nok til å konkurrere mot resten.
Saulius hadde funnet seg en norgesmester i Ubongo, og fikk samtidig brynet seg på Ubongo Duell mot henne. Han har fått så mye opplæring og tips nå at det kan bli skummelt å konkurrere mot ham i Ubongo senere. Opplæring direkte fra en mester! Det gikk dessverre ikke så godt for ham, men etter tre runder med duell, så fikk han stadig et ekstra seierspoeng per runde enn forrige runde.
Timelapse av fredagen! Takras var tidlig oppe og satte i gang timelapse-prosedyre over hele hallen. Ca klokken 10 var det i gang, og det holdt på til rett over midnatt. På 3 og et halv minutt kan du se all aktivitet som skjedde denne dagen.
Dag 3: Lørdag
Dette området ble timelapset i går
Takras og Saulius kom til hektene og møtte opp rett før 10, men da var det allerede en god del som hadde funnet veien hit, blant annet Pift, Sveinmain og hans sønn Peter som var Midwinters minste deltaker. 7 Wonders ble spilt av 6 mennesker. Noen meldte avbud for å spille et annet spill på nabobordet. Takras spilte skikkelig dårlig nabo mot Saulius og holdt tilbake murstein som han trengte, men angret i etterkant da han gjerne ville ha noen naboer som hadde murstein. Og det var det ingen av, så hans taktikk slo straks tilbake. Pift spiller fredelig som han pleier og fikk samlet inn en god gjeng med blå kort, men dessverre ikke nok. Saulius kom langt på etterskudd på grunn av Takras, og hadde ikke mye å konkurrere med denne gangen.
Det skulle være turnering i Dominion senere i dag, så da måtte vi øve. Saulius ville ha opplæring, men det gikk straks opp et lys for ham at dette, det hadde han spilt før! Pift hadde meldt seg på Magic: The Gathering-turnering, men tenkte å rekke en runde. Sveinmain stilte sterkt med å ta med seg en spillpartner; Peter. Vi var nok litt uheldige med kortene. Det var lite mulighet for å bygge seg en ordentlig bunke, og det var fryktelig mye stjeling av kort. Både spion og tyv hadde funnet veien i bunken, og det var også et av de få kortene som ga ekstra handlinger. Pift ble mast bort på Magic-bordet, så Sveinmain måtte ta over hans kort, mens Peter tok over mains kort.Vi var nesten ferdige da, og Pift gikk av med seieren. Han hadde nemlig erfaring fra dagen før, der de hadde nesten samme kort å jobbe med.
Til tross for bildet var det Takras som gikk av med seieren
Saulius fikk bygget alt før 4. år var omme, og siste runde var ganske kjedelig.
Et spill som Takras hadde hatt øyne på hele gårsdagen var Kingsburg. Men hodet var ikke med, så det drøyet til i dag. Han fikk med seg Saulius og team Sveinmain i dette spillet hvor terninger spiller en stor rolle. Men junior-delen hos main ville gjøre noe annet, til tross for at det var mye terningkasting involvert! Da ble det tomannsspill, og dette er beregnet for 3-5 spillere. Men vi lot oss ikke stoppe og kjørte på. Takras hadde spilt dette mye på iPhonen sin, men det var noe helt annet å se det fysisk på bordet med mange forskjellige brikker som må flyttes på. I Kingsburg har hver spiller 3 terninger hver. Disse skal kastes, og summen avgjør rekkefølgen av spillerne. På brettet har man 18 forskjellige embetsfolk som kan bidra med forskjellige ting, enten det er ressurser som stein, tømmer og gull, eller militærmakt eller poeng. Gullsmeden koster 3 øyne på terningene, og disse må være nøyaktig. Der kan man da plassere enten 1 + 2, eller bare en enkelt 3. Neste spiller kan så ikke velge denne embetsmannen, og må finne på noe annet. Slik kan man altså planlegge rekkefølgen av embetshjelp og kanskje sabotere motspillerne, siden alle spiller med åpne terninger. Spillet var interessant, men slettes ikke beregnet for to spillere. Her var det null motstand, og vi trumfet oss gjennom spillet uten et snev av motstand.
Spill med mange brikker er ofte litt ekstra morsomt, syns Takras
Emil fra Harstad hadde fra dag én av spilt Chaos of the old World, og spilt det allerede fire ganger siden torsdag. Takras takket ja til invitasjonen denne gangen, og fikk opplæring sammen med to andre nye spillere. I dette spillet er man altså onde. Det handler om å korrumpere landsdeler og ødelegge landene fysisk. Men det er selvsagt ikke smertefritt, for med fire spillere er det fire makter som ønsker dominans. Det som er interessant her er måten hver spiller må spille på. Det er fire fraksjoner, og alle får sine seierspoeng på forskjellige måter. De røde må drepe noen i så mange land de kan hver runde, mens de lilla må korrumpere med minst to poeng i land der visse bonusbrikker ligger. Blå og grønn har igjen sine måter å få poeng på. Og det går an å avslutte spillet på flere måter, enten ved at en spiller ha gjort sine seierspoeng helt riktig fra starten av, eller med poengberegning, eller ved at spillet vinner over spillerne. Det var meget interessant, men det er tydelig at det å ha litt kunnskap om verdenen spillet er basert på, hjelper til. Det tok tre timer å pløye gjennom, tre kjekke timer. Sveinmain tok en runde London med Terje, Saulius og Einar som igjen introduserte spillet på mesterlig måte. Sveinmain som vanligvis er skeptisk til Wallecespill, måtte denne gangen la seg facinere. Her var det enkle men gode funksjoner, vakre kort og ikke for lang tenketid. Ta en by, bygg byen, kjør byen det var hovedelementene. Det ble en tett duell, hvor Sveinmain overraskende trakk det lengste strået 4 poeng foran Einar. Da måtte Takras og Saulius kapitulere for denne gangens MidWinter.
Saulius og Takras måtte takke for seg etter en iherdig innsats, og Sveinmain og Pift måtte forsvare PGs ære resten av kvelden. Sveinmain og Pift deltok på Bezzerwizzer konkurransen. Sveinmain var et hårstrå fra finalebordet, men fant heldigvis annet å bruke tiden på, nemlig Glory to Rome. Geir Harald hadde fått tak i dette sjeldne spillet i USA og introduserte det på en utmerket måte. Det var meget innviklet til å være kortspill, med mange spesialkort og forskjellige handlinger. Etterhvert satt reglene og Sveinmain fikk igang et lokomotiv i spillet og vant. Svein og Pift tok deretter en runde Dominion Intrige med Terje og et damemenneske da Terje hadde lyst på litt Intrigue. 10 tilfeldige kort ble trukket opp, men etterhvert fant vi ut at det ikke ble mye Intrige at det gjorde noe. Spillet ble meget snillt, men gikk desto fortere unna. Dermed fikk Terje prøve 7 wonders, uten at han etter en lang spillkveld fant wonderet i spillet. Vi var 4 stk som prøvde det, og PG delte som vanlig ut seiere til gjestene ved bordet, så også denne gangen:-)
Etter dette prøvde vi ut to runder Telestraitions med 6 stk. Spillet er mer en lek enn et spill, men moro var det da vi spilte det over midnatt. Som en avslutning på kvelden ble det Crocinole, i fast tradisjon for Sveinmain og Terje. Spillet har en meget god bare en gang til faktor, og vi spilte likegodt til 500, da var det på tide å ta kveld.
Dag 4: Søndag
Sveinmain og sønnen Peter ankom som vanlig tidlig. Sveinmain gjorde det samme Søndag som lørdag formiddag. Spilte småspill med Peter alene, eller med Sunniva og Maren. Rakk temmelig mange spill som: Zombie Dice, SuperCircles, Pitchcar, Crocinole, Dixit, Kunterbunt, Sorry Sliders, Dancing eggs+ mange mange fler. Best likt av alle spillene Peter spilte var 7 ate 9, et mattespill hvor man skal bli kvitt kortene fortest mulig. Sveinmain rakk også å delta i Money-turneringen, mens Pift deltok i Alhambra turneringen. Sveinmain trodde han var god i Money røk så det sang og kom sist, mens Pift fikk æren av å bli slått av MidWinters eldste deltaker, en dame på godt over 70+! Etterhvert dro det seg til mot avslutning og premieutdeling. 71 deltakere å ny rekord dette året, og dermed mindre premier pr. snute. En spent Peter var klar for å vinne spill, men det ene spillet etter det andre forlot premieutdelingen. De store boksene var vekke, og stort sett var det bare bananer(bananagrams) igjen. Peter ble det ropt opp, og Sveinmain løftet sønnen sin opp til øverste hylle. Bak alle kubene der oppe skjulte det seg en 7 ate 9, det beste spillet på hele MidWinter. Spillet han ønsket seg over alt på denne jord etter årets MidWinter4. Helga var reddet og 7 ate 9 ble spilt mange ganger på fergene på veien hjem til Jørpeland. En fantastisk helg var over. Takk til HBK for et fantastisk arrangement. Hele staben sto på enormt for å få dette vellykket, folkelig og flott, og det ble det! Takk til alle dere som var der og gjorde dette mulig. PG stiller garantert på MidWinter 5, og gleder seg allerede. HBK ruler:-)
Saulius´ Villnius´ tok i mot oss brettspillhungrige fra Jørpeland, kun slik en fortapt sønn kommer hjem til mor. Det var smørbrød, brus, potetgull i alle varianter, og alt lå til rette for en glimrende kveld. Sveinmain hadde forberedt 2 spill til denne kvelden, men kun Vabanque taklet 5 spillere og dermed ble det første spill ut. Her gjelder det å satse på et av 10 casinobord hvor vi spillerne fordelte penger. Første runde 4x 5 hver, deretter 10×3, 20×2 og til slutt 50×1 penger. Så skulle vi fordele 3 kort på disse et som doblet verdien, et som stjal kassen og et bløffekort. Første runde, og kun Sveinmain og Peter forsto hva som foregikk. Alle var gjerrige og satset på den største potten. Sveinmain forsto dette og snappet den. De andre fikk ingenting mens Sveinmain satt igjen med 180 000. Peter klarte 90 000 på en god 2. plass. Etter dette gikk det opp et lys i forsamlingen. Mye mer strategisk utsetting av penger kort og så brikker. Sveinmain klarte likevel å holde på den gode ledelsen sin, selv om den krympet mye på slutten. Takras var nærmest, mens Saulius hadde en forrykende sluttspurt etter å ha vært uten penger de første 2 rundene. 1. Sveinmain 570 2. Takras 510 3. Hollender 410 4. Saulius 390 5. Peter 330
Vabanque var et kjekt spill med god bløffefaktor, litt lang spilletid til hva en fikk igjen, men likevel et helt greit spill som Sveinmain håper kommer på bordet igjen.
Oppvarmingsspillet tok litt over en time(med regelforklaringer og annet prat) og var nesten en hovedrett. Og når også neste spill på menyen var nytt og var beregnet til en times spilling, hvordan ville dette gå? Ville vi sitte og fordøye denne retten hele kvelden, eller ville vi bli ferdige innen rimelig tid?
Det skulle fulgt med kikkerter i spillet
Takras hadde fått Glen More i postkassen sin i dag, og hadde allerede rukket å klistret på engelske tekster på de tyske kortene. Spillbrettet er omtrent mikroskopisk, og alle spillerne sitter lent fremover og må myse for å se hva som er tilgjengelig. Man kan gjerne si det er et stort spill i en liten eske, men faktisk så er spillet så fysisk lite at det nesten ikke inntreffer. Litt større brett og brikker hadde gjort underverker. Takras forsøkte å forklare reglene, men glemte helt å forklare historien bak spillet, noe som i dette tilfellet ville hjelpe til med forståelsen av spillet. Hollender tok over og mestret dette godt.
Spillets hovedessens ligger på brettet (det lille) i midten på bordet. Her styres rekkefølgen av spillerne og her kan man forhandle ressurser (om det er tilgjengelig eller plass på det trange brettet). Hvis man rykker langt frem for å få en brikke man virkelig vil ha, så er det lenge til det blir din tur neste gang. Men om man fråtser med landebrikker hele veien, vil man få svi for dette i sluttspillet, da de grådigste spillerne får minuspoeng for disse. Landebrikkene er også ganske spesielle. Man legger det inntil nærliggende brikker hvor man har plassert ut en arbeider. Når brikken plasseres, aktiverer den opptil 8 brikker rundt seg, og man kan gjøre handlingen som står på disse brikkene. Dette gjør planlegging desto viktigere, og det er ikke ubegrenset med brikker på midten av bordet. Og plutselig kan en motspiller snappe den bort før deg.
En smule Carcassonne og et snev av worker placement?
Glen More er et morsomt spill med morsom mekanisme. Sveinmain gikk hardt ut og ledet, men ble tatt igjen på slutten, mens Saulius igjen hadde en forrykende sluttspurt, og var nær ved å ta seieren. Hollender var den beste whiskey-bryggeren av oss alle denne kvelden. Fem spillere er kanskje i det meste laget, fordi brikkene forsvinner litt for fort. Hverken Takras eller Peter tenkte over at de hadde gjort sitt siste trekk før spillet var slutt, og Takras satt igjen med 7 ressurser som var helt ubrukelige til slutten. Og til gjengjeld var det regler i sluttspillet som Takras ikke hadde fått med seg, som påvirket poengfordelingen helt til slutt. Men fra å ha ligget i postkassen og bli spilt samme dag, så var det slettes ikke verst å komme gjennom reglene.
Hollender flinkest til Whiskey-laging
1. Hollender 31
2. Saulius 26
3. Sveinmain 20
4. Peter 10
5. Takras 9
Ra - litt større spillebrett enn Glen More
Hollender fant frem Ra, siden klokken ennå ikke var 23. Ra var ikke spilt i PG siden 2009, men etter litt knoting i regelheftet så fant vi ut av det. Her gjelder det å samle brikker som gir innflytelse i gamle egypt. Noen som gir uttelling denne runden, og noen som gir kun uttelling til slutt. Når det er din tur kan du i hovedsak legge til en brikke i auksjonspotten, eller velge å si Ra, og dermed lage en auksjon. Alle har 3 pengebrikker hver og skal med dette prøve å få mest mulig poeng ut ifra disse pengene. Valøren på pengene varierer, da det er Knizia som har laget dette spillet. Flott mekanisme og et meget godt auksjonsspill. Timing er viktig da en ikke har kontroll på brikkene som kommer. Et meget bra og vakkert auksjonsspill, som er vanskelig å mestre, da alle auksjonene er kun en gang rundt bordet. Skal en by eller la være? Noen bød raskere og fikk mindre ressurser enn andre, og Sveinmain klarte å dra i land nok en enkel seier denne kvelden.
Ra hadde sine øyne på Sveinmain denne gangen
1. Sveinmain 56 2. Takras 43 3. Hollender 22 4. Peter 20 5. Saulius 14
Ra, er vel et av de bedre auksjonsspillene der ute. Velbalansert og meget vakkert.
Kun 3 dager igjen til MidWinter4 for enkelte. 2 av oss kommer torsdag, 2 kommer fredag, så rydd veien til Haugalandet for en helg i brettspillets navn. Og for de som ikke kan være med, så er det nye sjanser på mandag…
Genova fikk fullt varehus i Sardinia, og det gjaldt da å slå til før de fikk bygget opp forsvaret der. Invasjonen gikk etter planen, og Sardinia gikk over fra Genova til Valencia. Men det var også omtrent det eneste som var av krigshandlinger underveis. Genova drev fredelig handel gjennom hele spillet, men røvet i siste runde Marseille fra Valencia, og snappet Barcelona før Valencia rakk å ta den.
