Preikestolen Gamers er i gang igjen

Etter flere måneder uten organisert spilling i Preikestolen Gamers ble det endelig en brettspillkveld igjen. Egentlig var det nyinnflyttede Afro som hadde etterspurt spillaktivitet og det førte til at PG mandag ble startet opp igjen. Knut, Afro og Hollender begynte med Coimbra. Ett spill med mange måter å sanke poeng på. Underveis er det vanskelige valg mellom hva man vil ha (personkort og reiser) og hva man vil betale for det i form av soldater og gull. Ved hjelp av terninger som man plasserer i flotte tårnbrikker i forskjellige bydeler oppstår det en slags budrunde. Høyeste terning velger først, men må også betale terningens tall i soldater eller gull. Fargen på de tre terninger som man har valgt hver runde gir inntekt som soldater, gull, poeng eller pilgrimreise. Hvor mye man får er avhengig av utviklingen din i de forskjellige kategoriene. Her gis det også poeng i sluttregnskapet for den beste og nest beste utviklingen. I tillegg kan man investere i reiser til oversjøiske kolonier som også gir poeng på slutten av spillet. Coimbra spilles i fire runder. Afro ledet lenge med poeng han hadde sanket, særlig ved hjelp av poengkort. Knut satset på oransje og lilla kort for å få mest mulig framgang i korresponderende utviklingsporene. I siste runde måtte Knut satse mye på ett kort som ville gi ham mye skade siden han hadde mange lilla kort. Men med mange soldater og gull tilgjengelig hadde han god kontroll. Hollender slet med inntekt og han måtte satse på enkelte kort og kunne heller ikke hver runde investere i en koloni. Han fikk etter hvert majoritet på poengsporet og soldatsporet. 

Etter fire runder som spiltes lett og i et godt tempo var spillet over. Hollender hadde tross en treg start begynt å samle poeng og ledet før sluttskåren med noen få poeng. Men så fikk først Afro mange poeng for sine investeringer. Knut og Hollender hadde mest poeng på utviklingsporet. Diplomene gav poeng til alle men Hollender dominerte der med 14 poeng. Til slutt var det kun de grønne kort for sluttpoeng igjen. Afro hadde 10 poeng og gikk forbi Knut. Hollender hadde 15 poeng og kunne kopiere ett kort som igjen genererte 10 poeng. Dette kortet ble raskt omdøpt i kopikortet. Hollender seiret ett godt stykke foran Afro som hadde 2 poeng ledelse på Knut. Coimbra falt godt i smak og vil sikkert komme på bordet igjen.

1.Hollender 135 2.Afro 103 3. Knut 101

Sveinmain hadde kommet med mottoet «bedre sent enn aldri» når det endelig ble spilt igjen. Neste spill var Isle of Skye. Knut fikk med en gang feriefeber da han egentlig skulle reist til Hebridene denne sommeren. I Isle of Skye skal man bygge et eget rike med brikker som man samler hver runde. På disse brikkene er det landskap med bygg og dyr som kan gi poeng. For å få disse brikkene er det ett interessant auksjonssystem hvor pengene blir i omløp. Hollender fikk mest poeng for sitt rike, men også liten inntekt de første rundene. Afro var med smarte salg rikest, men slet med å få gode brikker som passet. Til slutt satset han høyt på egne brikker som ikke alltid var like poenggivende. Sveinmain fulgte Hollender med små marginer. Knut hadde ikke så mange poeng i løpet av spillet, men så slo han kraftig til i sluttoppgjøret. Med doble poeng (ganger 2) for skip og fyr vant han Isle of Skye og så ble en kansellert sommerferie reddet litt.

1.Knut 72 2.Hollender 67 3. Sveinmain 57 4.Afro 41

Sveinmain går ikke hjem før han har vunnet ett spill, så det ble en runde med Kingdomino. Laura hadde tatt Knuts plass. Det ble en hard kamp om de beste brikkene og 3 spillere klarte ikke å plassere den siste brikken. Hollenmder fikk 2 poeng den siste runden og berget dermed en knepen seier.

1.Hollender 49 2.Laura 47 3.Sveinmain 47 4.Afro 28

Den første kvelden etter nedstengingen var koselig og vellykket. Satser nå på mange PG-kvelder framover.

Peter, Peter og Peter i fengsel med litt whisky

Lockup

Siden det er Takras som skriver, unner undertegnede å ikke inkludere seg under dette pseudonymet.

Robert Peter kom samtidig med Svein Peter og Skillz Peter. I kveld var alle kastet i fengsel i spillet Lockup, hvor vi skal snike oss rundt i kloakk, gjemme seg for vaktene, prøve å unngå mistanke, bestikke de dårligste vaktene og få tak i skrot, trylledrikker og jern, og skaffe mest innflytelse. Når kongen kommer på besøk etter 6 uker (runder), kan den sterkeste gjengen vinne friheten.

Eller som Svein Peter la det frem: den mest flest poeng vinner. KJEDELIG!

Lockup
Fengselscellen til Takras

Dette spillet har en snedig mekanikk. På brettet er det 7 områder man kan legge sine arbeidere. På din tur kan du legge så mange du vil på en av disse plassene. Men neste gang det er din tur, kan du ikke legge et sted du allerede er. Det kan andre. Og når runden er over, er det den med mest sammenlagt styrke som får belønningen. Det er ikke så lett å være først ute her, og du kan ikke si pass uten videre.

Lockup
Svein Peters ekle insektklan.

Utrolig enkle handlinger, men samtidig utrolig vanskelige valg. I løpet av en runde kan du legge hele to av de seks brikkene dine med bildesiden ned, så fullt mulig å bløffe seg frem. Samtidig kan man dedusere seg litt frem til hva andre har valgt.

Peter kunne ikke komme fordi han var i karantenefengsel hjemme, men vi holdt ham godt med i ånden. Det luktet svidd av overstimulerte hjerneceller etter mengder med analyse-paralyse.

Lockup

«Hæ, e det MÆ dokk vent på?»

– Svein Peter

Ja det var mange fryktelig vanskelige valg her. Takras gjorde mange dumme valg og fikk lite sympati fra de andre fangene. Det må gambles, og med ikke-perfekt informasjon kan det fort gå galt. Så Takras furtet mye i biblioteket som er et trøsteområde for de som ikke får belønning ellers.

Spillet ser ganske fint ut, men får kanskje minuspoeng. Robert Peter skulle kjøpe en gjenstand som kostet grønn, blå, grå og betalte med en grønn, blå, gul. Svein Peter fulgte med og sa «Det kan du itj!» og lurte på hva som skjedde. «Æ trudd det va joker!» sa Robert Peter om de gule, og tok tilbake trekket sitt. Så kjøpte han et som kostet grå, grå, blå og betalte med grønn, grå, blå. Ingen bønn denne gangen. «Æ trudd de va joker!» sa han igjen, nå om de grønne. Joker ble heretter kveldens gjenganger, da det ikke finnes joker i spillet.

Sluttellingen var meget spennende. Robert Peter hadde samlet mange

Alle var enige om mekanikk og utseende.

Lockup
Robert Peter vant med et ørlite poeng over Svein Peter.

Resultatet ble 1. Robert Peter 95, 2. Svein Peter 94. 3. Skillz Peter 69 og på jumboplass 4. Takras 56. Et ganske unikt spill med altfor mange harde valg, så det gikk ut over spilletiden.

Siden ferja ikke ventet på noen, tok Skillz Peter en tidlig kveld. Kanskje det var bedre med ferjetider? Sammen med influensa-Skillz forsvant også Peter i ånden for kvelden.

Det var sent, men valget falt likevel på Glen More II. Skillz ga lynregler på Whiskey-chronicle #3 og Robert fikk et lynkurs i hele spillet. Det ble både Highlander og Whisky-chronicles og vi utelot båtracet for denne gang.

Før vi gikk i gang fikk vi sammenlignet størrelse på Glen More II og sin forgjenger og det er er et hav av forskjell. 5 ganger større, har det blitt, og med bedre grafikk. Denne gangen slipper man å bruke lupe for å finne ut hva som er på brikkene.

Glen More II
Glen More II tar seg godt ut på brettet.

Terningen hjalp på å få opp farta. Robert kom fort inn i spillet, men hang ikke helt med på aktiveringen av brikker. Kartet med alle klanene er heller ikke så enkle å få med seg, og de er igrunnen ikke aller kraftigst, men er et fint supplement for karakter-brikker vi får underveis.

Glen More II
Hvor langt tør du gå?

Sveinmain og Takras kjempet hardt om whiskytønnene og å få flyttet dem høyt opp i lagringsverdi. Robert satt på en horde av penger, mens de andre måtte spinke og spare. Ingen hadde tømmer og tømmer kunne ikke kjøpes mer.

Terningen er fin å ha med få spillere, og får opp tempoet samtidig med en usikkerhet. Når man er bakerst, er det ikke lenger mulig å kun se på motstanderne, nå er det en rabiat terning som bare rasker bort en brikke, men heldigvis ikke viktige brikker for whiskylagringen.

Glen More II
Sveinmain bygde opp mot fjellene sine.
Glen More II
Takras prøvde å holde seg langs elva.
Glen More II
Robert var ikke interessert å bygge, til de andres fortvilelse.

Slutten nærmet seg og det siste whisky-salget kom for dagen, rett før World’s End. Robert hadde ikke mye mer å bidra med i sitt lille rike, og hoppet bort til en Loch som gjorde at han kunne fjerne to brikker fra sitt allerede knøttlite område. Sveinmain og Takras var ikke så glad for dette, som hver hadde ganske store områder.

I tillegg måtte Sveinmain klage på Skillz som hadde forklart reglene dårlig. Det vil si at Sveinmain ikke hadde fått med seg en detalj, som resulterte at whiskysalget hans ikke ble aktuelt, da Takras sikret seg å selge de to siste plassene på whiskybrikken.

Glen More II

Et skikkelig flott spill.

Det ble en jevn kamp, ganske morsomt, med tanke på hvor forskjellig vi spilte. 1. Takras 41, 2. Sveinmain 38 og 3. Robert 37.

Burn After Reading

…Det var følelsen ganske tidlig etter å ha spilt Clank Legacy: Acquisitions Incorporated. Du går til en plass, leser en paragraf, og følgelig må du ødelegge noe.

For å demonstrere hva vi mener ved å ødelegge, her er Sveinmains første reaksjon på fenomenet:

Det rev nok i kropp og sjel så vel som på kortet.

Men da er vi inne på et problem med spillet, og det har ingen ting med spillet å gjøre, men med deg og alle andre. Hvordan kan vi dele noe uten å spolere noe? Veldig mye av moroa handler å oppdage innholdet selv.

Ingen spoilers, takk

Clank! er et kjekt spill fra før, og sleng inn kule komponenter, en tjukk bok med historier og mange underholdende ting som skjer underveis, har vi en veldig flott oppskrift.

På kartet er det printet noen bøker med et tall på. Kommer man seg dit, er det å slå opp i den flotte boka, lese hendelsen og gjøre som instruert, ofte etterfulgt av et valg. I tillegg klistrer man en drøss med klistremerker, oppå brett, kort og andre ting.

Ja du leste rett, vi endret på spillet fysisk. Sprittusj, kraften av våre kortrivende hender og klistremerker endrer spillet for alltid!

Vi bruker like lang tid på spillet som å lese fra boka og endre på spillet fysisk, enn faktisk å spille. Men det var helt greit. Historien er morsom, oppdragene gir mening og vi kjenner godt på konkurransen oss imellom.

Takras kjøpte dette først og valgte navn. Skal bli spennende å se hva andre finner på når de kjøper det.
Yikes!

Vi spilte like gjerne to ganger etter hverandre, dette var så kjekt. Etter 10 ganger er kampanjen over, og spillet vil fortsatt være spillbart som et Clank! spill, helt unikt for Preikestolen Gamers.

Tror vi setter en strek der for ikke å avsløre noe ved et uhell.

Vegard måtte bruke ekstra lang tid på å rive sitt første kort. Det sved i armer og bein.

Snør det? Frem med ljåen!

Når ungene er lagt og katten er ute av huset en torsdags kveld, lokker musen til seg venner så de kan danse på bordet. I kveld var Scythe på menyen, ikke spilt siden 2016.

OBS! Elementer fra Fenris-utvidelsen er brukt. Hvis du absolutt ikke vil se spoilers, ikke les videre.

Scythe
Klare for kamp i en alternativ fortid.

Nasjoner og roller ble delt ut vilkårlig. Knut ble Agricultural Republic of Crimea, Takras Industrial Crimean Khanate og Sveinmain fikk prøve den nye Fenris, som Engineering.

Godt ikke Peter er her, han hadde bare angrepet alle hele tiden.

– Sveinmain

Reglene tok undertegnede på strak arm, selv etter snart 2 år med opphold. Det eneste uklare var de nye innflytelse-markørene til Fenris, så det måtte slås opp for.

Takras begynte med produksjon, og fikk seg en arbeider fra start. Knut valgte å mobilisere for å få arbeidere senere og Sveinmain flyttet han også. Luftskipet kunne ta med seg to arbeidere, og hvis de vitnet en kamp, fikk eieren penger. Det skjedde aldri.

I Scythe er det tre (fire med luftskip) typer enheter å forholde seg til. Å vite hvem som produserer, hvem som kan slåss, hvem som kan ta med seg arbeidere og ressurser, og hvem som kan bevege seg over elver, det tok litt tid å få med seg. Men når én spiller mente en regel ikke var forklart, kom den andre spilleren og sa «jo, de reglene ble forklart» til regelforklarers lettelse og takknemlighet.

Én ting Scythe ikke gjør så lett er bevegelse. Noen fraksjoner kan gå over elv en plass, men ikke tilbake. Andre kan ikke i det hele tatt og noen hopper glatt over en hel hexagon. for nybegynnere kan det være vanskelig å se for seg hva som er lov.

Knut var tidlig inne på fabrikken og fikk seg et ekstra flyttekort. Og han sto der med helten sin og to mechs, bare for å være sikker? Men han hadde ofret altfor mye kampstyrke på veien og var et lett bytte andre steder, så Sveinmain viste sitt sanne jeg. Hvem trenger vel Peter?

Sveinmain hadde 16 minuspoeng å bli kvitt.

Knut ble sendt tilbake, men det var svært upopulært og Sveinmain gikk rett til 0 på den skalaen. Faktisk lå vi alle ganske lenge på 4 eller mindre. Ingen var redd for å bruke opp populariteten sin.

Knut nøt godt av å kunne velge to alternativer fra oppdagelser, mens Sveinmain og Takras kun kunne gjøre det om sitt luftskip også var tilstede. Det skjedde én gang hver for dem, i startområdet. Ellers føk Knut over hele kartet som en rakett og plukket opp den ene etter den andre oppdagelsen.

Scythe
Knut var veldig rask til sentrum, men måtte vente på lederen sin.

Kveldens Scythe hadde mange konfrontasjoner og kamp-stjernene fylte seg fort opp. Selv om Sveinmain hadde satt fokus på Takras, var der veldig kjipt for ham å miste kampkortene sine hele tiden, fra den frekke tyven, så det var ikke veldig fristende å angripe den veien.

Det nærmer seg slutten. Gul har fem stjerner ute.

Takras fikk kraft hver gang noen oppgraderte, og han var svært nær 16 og sin siste stjerne. Men Sveinmain hadde egne planer og fikk ut sine to siste på sin tur. Takras fikk også ut sin siste som recruit-bonus. Da var det telling.

Poeng:

Knut 40, Sveinmain 36 og Takras 67.

Etter Fenris-minuspoengene var telt med var det ikke vanskelig å se hvem som vant. Mer overraskende var det at han som avsluttet spillet kom på sisteplass.

Scythe er et meget kjekt spill, med mye handlingsrom og god mengde interaksjon. Produksjonen er helt overveldende, og med malte figurer blir det bare enda penere å se på. Det kan være litt vanskelig å se for seg bevegelse av enheter og vite forskjellen på figurene, men ellers er alt veldig tydelig illustrert på brett og kort.

Nok en kjekk kveld med Preikestolen Gamers er forbi. Sees neste gang!

Har du spilt Fenris-kampanjen? Hva syns du?

Broom broom, klang klang!

Rallyman GT

Endelig mandag igjen! De dagene fra forrige mandag blir for mange, av og til, spesielt med så mange nye spill i hyllene.

Det ble Takras Taverna som stod for vertskapet, og Hollender, Vegard og Sveinmain fant veien gjennom hagl på størrelse med erter og kom frem uten altfor mange blåmerker.

Først ute var det rykende ferske Rallyman GT. Rallyman har vi spilt tidligere i PG og hadde kun en «Ok» opplevelse, siden man kjørte i kolonne. Nå var det ordentlig race på gang, med forbikjøring, blokkering og ikke minst: gambling.

Reglene er ganske lik sin forgjenger, men den store forskjellen er at vi ikke trekker kort for girene vi har vært i og at vi kjører samtidig. Når vi planlegger turen, brukes fortsatt terninger. For å komme frem til neste felt, må man bruke en terning. Terningen representerer giret man kan bruke, og de rangerer fra 1-6, pluss drifteterninger og bremseterninger.

Det er ikke lov å bruke samme giret to ganger på samme tur, men det går fint an å trikse det til, ut fra startgiret på turen og med bremser. Når du slutter turen, legger du en markør ved bilen som viser hvilket gir du er i.

Rallyman GT

Klar…
Ferdig…
GÅÅÅÅÅÅ!

Rallyman GT
Intrikate bevegelser. Mye taktikk i dette spillet.

I bildet over er det rød sin tur, siden den er i høyest gir. Den ligger godt posisjonert inn i svingen og holder giret sitt med hvit terning, bremser hardt ned til første gir idet den passerer blå bil og tar den optimale linjen inn i neste sving. Spennende mange muligheter.

Rallyman GT

Blå bil ligger langt bak, men tar seg fort frem.

Takras (gul) var først ute fra startskuddet gikk, og demonstrerte – som han annonserte – hvordan man feiler med terninger. Han mister kontrollen og må stå over en runde. Hvis du gambler og triller mange terninger samtidig, får du sekundmarkører som kan ofres senere, når ting blir skummelt.

Sveinmain (blå) klagde på å starte bakerst, og klagingen ga nok ekstra medvind, for selv med 9 terninger på ett kast, kom han fint avgårde. Dette gjaldt egentlig for alle. Unntatt Takras, som gang etter gang, ikke klarte det på 3 terninger uten å steile.

Rallyman GT
Rød og blå bil i mål, og kun Takras og Hollender igjen.

Et væromslag underveis gjorde ting ekstra vanskelig med asfaltdekk, især for Takras som var eneste med skade på bremsen, slik at han ikke stod igjen med en eneste bremseterning.

Stort sett var det Vegard (rød) og Sveinmain som stod for knivingen, og begge to hadde god kontroll (les: flaks) med terningene.

Men slutten var ganske spesiell. Takras gamblet alt for å skynde seg i mål og sikre tredjeplassen, med Hollender like bak. Takras trekker et gult flagg fra posen, som betyr at ingen kan kjøre forbi! Og så nær målstreken er det umulig for Hollender å innhente seg.

Rallyman GT var en kjekk opplevelse. Vi spilte to runder som tok i underkant av to timer, med en del tid på å sette seg inn i reglene, som egentlig er ganske rett frem. Én runde kan godt holde, men tiden gikk likevel ganske fort.

En fin kombinasjon av posisjonering, en dose flaks og muligheten for å kunne kjøre løpet trygt, gjør Rallyman til noe som fint kan komme på bordet igjen.

Siden mandag gjorde Takras ferdig samlingen med bilmaling.

1. Sveinmain, 2. Vegard, 3. Takras, 4. Hollender.

Klang klang!

Hollender hadde forbrent nok drivstoff og trakk seg for kvelden. Vi trengte noe som tok en times tid, så da falt valget på Clank! in Space!

I Clank! in Space! skal vi snike oss ombord på et romskip, hacke terminaler og stjele en av den onde fyrstens (Thanos, sikkert) mest prisverdige skatter. Men, vi er ikke så flinke som vi tror, og lager stadig støy. Jo mer støy, jo større fare for at vi blir oppdaget og får skade underveis som vi må banke opp sikkerhetsvakter/roboter.

Clank! in Space!
Vegard tørker bort tårene mens Sveinmain pønsker på noe lurt.

Takras hadde ikke originale Clank!, men både Vegard og Sveinmain kom veldig fort inn i det, med forkunnskaper. Noen ikon- og mekanikkforskjeller var det, men ellers ganske likt. I tillegg brukte vi en app som legger til tilfeldige hendelser, dersom vi gjør spesifikke ting, som appen legger vilkårene for. Det skaper ekstra kaos. Ofte i form av straff, men og i form av belønninger.

Vegard bråkte masse og fikk følgelig mye skade. Takras var heldig og kunne tidlig kaste bort et bråke-kort for godt, mens Sveinmain bygget opp en stor bunke med generiske kort for flytting og slåssing.

Sveinmain fikk fort mye skade han óg, og måtte endre planene sine, og få seg helbredelse fra medisinskapet. Takras valgte å prøve snike seg ut med en 50 kg stor kapteinstol, mens Vegard tok en liten sylinder. Sveinmain tok en liten robotvalp med seg. Det begynte å se veldig mørkt ut og alle hadde fått en del skade allerede.

Clank! in Space!
Den onde fyrsten nekter å gi slipp på oss!

Vegard var utrolig nær å hoppe inn i den første trygghetssonen, men ble tatt på målstreken. Takras hadde kommet seg dit allerede, mens Sveinmain lå minst en runde bak. På Vegards tur nå, kom det enda flere kuber fra posen. Sveinmain kunne umulig klare det, med så mange kuber i posen mot hans årsak.

Joda! Vegard trakk ikke noe galt, og Sveinmain kom enda nærmere mål. Takras strøk så med, og fikk også lov å trekke mot Sveinmain. Det gikk bra!

Sveinmain kom seg til det området hvor man blir reddet av kollegene sine og får være med i sluttellingen. Kun Vegard ble forlatt til den onde fyrstens fryktelige grep.

Clank! in Space!
Rett før Sveinmain falt om.

Clank! er et fint system. Det belønner å våge seg, men man må samtidig passe på at man ikke går for langt. En tyv som drasser rundt på en kjempesvær kontorstol mens han prøver å være stille, det er ganske morsomt å se for seg.

Clank! in space! er også et kjekt spill. Bare å spare opp til Clank! Legacy?

Nok en mandag var dessverre over. Kjekt som vanlig. Godt vi er i gang med litt faste mandagsspillinger igjen, etter en liten periode dødtid. Kommer du neste mandag?

Clank! in Space!
Fra venstre: Vegard, Sveinmain, Takras

1. Sveinmain 72, 2. Takras 68, 3. Vegard DNF.

Oppdrag: Nemesis

I verdensrommet fins myriader av muligheter og Nemesis blir sendt ut igjen, tross det som skjedde av uheldige skapninger om bord. På vei hjem fra sitt oppdrag vekkes et fåtall av mannskapet opp fra hypersøvn. Piloten Erik var heldigvis våken, en essensiell rolle for å komme hjem. Sanitær George kunne hjelpe med sår og skader. Mekaniker Vegard var klar for reparere, men hvorfor dusørjeger Takras var vekket var vanskeligere å rettferdiggjøre.

Et lik oppdages ved siden av kammerne. Kanskje en dusørjeger ikke er så dumt likevel. Skipet har gått ut av hyperroms-fart, noe er definitivt galt.

Alle er litt groggy etter søvnen og ingen klarer helt å huske hvordan skipet så ut. Hvert rom blir en overraskelse. Alle er uansett enige: Finn ut hvorfor vi ikke er i full fart på vei mot jorden, reparer, og sov igjen. Ingen vil være våkne alle de årene en sakte tur vil vare.

PG fikk mannskap fra byen i kveld og alle fire var optimistiske til en vellykket ferd.

Gruppen er klar for spilling

Utforskningen startet ganske greit, men det var tydelig at alt ikke var på stell. Kloremerker på metallveggene, dører som låser seg automatisk og automatisk forsvarssystem som skyter på oss mennesker. Ikke nok med det, kan du virkelig stole på dine kompanjonger?

Du har et oppdrag du må fullføre. Ikke noe valg, du bare må klare det. Selvsagt har alle de andre også noe de vil ha gjort og skyr ingen midler for å komme i mål.

Mekanikeren sjekket motor #1 og «reparerte» den. Piloten sjekket at vi var på vei mot jorden og hevdet vi var på vei mot Venus. Saniteten stolte ikke på dette og måtte dobbeltsjekke. Han snakket sant. Eller lyver begge? Dusørjegeren plukket med seg et fremmed, utenomjordisk egg. Hvordan ville det hjelpe å komme hjem?

Sanitær George valset inn i Kirurgirommet og ble sporenstreks skutt på av et fastmontert automatisk maskingevær. Vegard kunne ordne det fra et annet sted på skipet og gjorde det følgelig.

Pilot i Surgery rom

Overalt hvor man går, hører man lyder. Hva slags lyder? Ukjent. Det blir ofte kun med lyden. Men går man lenge nok, tar det ikke lange tiden før lyden viser seg å være et inntrengerne monster av et romvesen. På jakt etter deg!

Det tok ikke lange tiden før vi fikk realisert dette. Mekaniker Vegard ble angrepet av et lite facehugger-aktig monster, men takket være sveisehjelmen, gikk det greit. Ikke så greit med monsteret, dog.

Dusørjeger Takras hadde god hjelp i bikkja si Laika, og hun var utrolig god til å speide. Siden hun er så kjapp, klarer ingen romvesen å skade henne, så en veldig flott avledning å ha.

Pilot Erik hørte altfor mye lyd, og sannelig, der var kilden til støyet. Ut av ventilasjonen spratt det ut et monster. Erik hadde brukt altfor mye energi og var ikke klar, men flaks for ham var ikke monsteret klar nok heller.

Men levenet ble lokkemat for flere monstre som fant veien dit. Dusørjeger Takras fikk vite en hemmelig vei gjennom ventilasjonen av mekaniker Vegard, og skyndte seg bort for å hjelpe.

Det ble for mye for monsteret, som var lei av å motta skade, at det forsvant inn i ventilasjonen. Trygt for denne gang.

En brann hadde blusset opp et sted i skipet. Branner er absolutt det verste som kan skje med selve skipet, og sprer seg fort. Takras og Erik skyndte seg bort for å slukke ilden ved hjelp av brannsystemet. Vegard og George gikk mot selve brannen for å slukke den personlig, som backup.

Da Takras slukket brannen, hørte Erik noe bak seg. Fytti katta. Selve dronningen!

Planen var grei. Styrte inn i neste rom som var luftslusekontrollrommet. Derfra kunne vi stenge dørene rundt brannrommet og bruke vakuum til å fjerne dronningen. Takras var først og tok et godt kutt i armen, men unnslapp. Han ventet og ventet i neste rom, men ingen Erik. Det kunne bare bety en ting… Takras trykket på knappen. Og vipps var dronningen borte. Men det var også Erik.

Det viste seg dog at monstrene hadde tilegnet seg Eriks brilliante hjerne. Plutselig gikk de fra å komme frem vilkårlig, med litt tilfeldige hendelser som slo oss, til å være målrettet og inneha en plan.

Erik var ute av spillet, men tok rollen som monstrene. Han kunne ikke lenger vinne, men han kunne prøve å gjøre det samme med oss.

Før piloten forlot oss hadde han (hun, som karakter) ordnet korrekt destinasjon. Vegard hadde fikset to av motorene og George hadde sett at den tredje motoren fungerte.

George var på vei mot Takras, men stoppet innom hypersøvn-kammeret. Der la han seg til rette for å sove. Hvis skipet overlever frem til automatisk hyper-fart, vil han komme til jorden.

Vegard prøvde kort tid etter på det samme, men tiltrakk seg for mye oppmerksomhet og ble drept på sengekanten.

Takras var alene. Med en veldig motivert og målrettet monster-Erik. Pulsen økte for Takras, som ikke var ferdig med det personlige målet sitt. Uten det, taper han uansett hva som skjer.

Jakten var intens. Men Takras hadde et ess opp i ermet. Han måtte stjele et egg fra den andre siden av skipet, men monstrene var nær og tiden var knapp. Med seg hadde han en romdrakt! Den brukte han for å komme seg fort frem og langt bort. Men de visste hvor han var.

Der aktiverte han selvødleggelsesrutinen, men realiserer plutselig at det ikke er nok tid, prosessen kommer ikke til å låse opp fluktkapslene før skipet fyker avgårde. Og da dør han. Ny plan.

Han fant et egg, men hadde skadet armen sin. Ta vare på det livsviktige våpenet… eller ta med seg et egg? Oooh, ikke lett. Valget falt på egget. Med monstre rett om hjørnet.

På vei mot hypersøvn legger han seg i en kapsel, klar for den lange søvn. Hunden Laika får plass. Den beste hunden i universet.

Da vi ankom jorden, fant George og Takras ut at de kanskje var infisert. Men, det var de ikke. Begge hadde oppnådd sine personlige mål, og begge vant triumferende.

Dette var en utrolig bra runde med Nemesis. Veldig annerledes fra tidligere runder og viser godt at spillet har god gjenspillbarhet.

For de som ikke kjenner spillet kan det virke utrolig komplisert når man kikker på brettet, men alt er tematisk forklart og gir mening, og spillet er slettes ikke komplisert.

Vi spilte epilogen etterpå, men den historien får bli til en annen gang.

«Hadde jeg bare»-kvelden

Glen More II

Kvelden var kald, Sveinmain inviterte til Grotten. Takras var hjemmefast og tenkte tungt over de stakarene som måtte ferde ned til en stivfrossen kjeller, og valgte å åpne opp for første spilling i Takras Taverna! Første spilling siden nytt navn, i alle fall.

Vegard kom først og var søkkvåt etter å ha syklet i regnet. Men selvsagt var regntøyet på og selve Vegard var knusktørr, klar for å seile i sjøen i Chartae. Fortsatt like kjekt, kanskje fordi det er så kjapt, og lett å lære. Vi rakk en omgang før Peter dukket opp etter vårherre Google hadde vist ham veien. 1. Takras, 2. Vegard.

Chartae
Print-and-play versjonen til Takras, godkjent for bruk av produsenten av Chartae.

Litt uvanlig utvalg av spill i dag, det var særs lite «Takras-spill» å velge blant de spillene som var funnet frem fra samlingens dyp. Western Legends og Root var de mest tematiske, men flere siklet over den nye versjonen av Mexica som Takras hadde kjøpt i Essen 2015 og aldri spilt. Så dette er Essen-fersk nyhet!

Jungelmusikk og Mexica

For å sette stemningen hadde Takras funnet en Azteker-spilleliste på Spotify. Alle var enige at dette passet. Så begynte regelforklaringen og Sveinmain slet med å konsentrere seg, gjennom klankingen og klingringen og litt uling fra lydanlegget. Da han brast i latter, skiftet spillelisten til noe fullstendig relatert til Aztekerne, nemlig Toto sin Africa, og andre klassikere Grotten verdig.

Mexica

Broer, trangt om plassen og stjeling. Wunderbar.

Sveinmain angret litt på setevalg, da han sitter etter Peter i dette spillet som handler om å bygge best for seg selv samtidig som man blokkerer for andre. I dette tilfellet, blokkere Sveinmain! Peter var snill og la grunnlaget for andre som kunne komme og lage byer og ta poengene, men kanskje det var planen til Peter, som sikret seg et solid område med mange poeng. Trodde han.

Både Takras og Sveinmain kom til «unnsetning» og «ofret» seg for spillet. Det er ikke mange poeng å fordele underveis i runden, men plutselig hadde Takras, som siste spiller i runden, satt ut alle sine templer og alle poengbrikenne var brukt, så var første epoke over. En svak ledelse fra Takras etter dette, men alle andre hadde flere templer til overs som de kunne ta med seg over til neste epoke.

«Hadde jeg visst dette var siste trekket mitt, hadde jeg gjort dette i stedet for» kom det fra minst to parter.

Mexica
Hvis jag plasserade her, skulle dette skje… Og hvis…

Med fire spillere er det fort trangt om plassen, og mye vil skje rundt bordet før det blir din tur igjen. Sveinmain tok små templer her og der og hadde gitt opp førsteplassen på de fleste områdene, mens Peter, Vegard og Takras kjempet med nebb og klør for å få førsteplassene.

Peter godtet seg da han fikk tatt over et område til Takras, og brukte 5 av sine 6 handlingspoeng for å fly over til neste område å kapre med sine 5 gjenværende templer. Sveinmain gjorde seg også klar til et kupp, mens Vegard saboterte og gikk hardt inn for å sikre seg et annet område. Takras likte ikke hva Peter prøvde på og avsluttet sporenstraks epoken.

«HÆ? E det over?!»

Alle var overrasket, oppgitte og skuffet. «Hadde jeg visst det var siste runde», kom det fra alle. Unntatt Takras, som visste. «Da skulle jeg gjort dette, og ikke dette.»

Men hadde bare, hjalp ikke. Spillet var over. Poengtellingen begynte. Det var tett om førsteplass. Peters poengmarkør forsvant avgårde. Et sted der bak. Mens resten faktisk fikk poeng. Sveinmains andreplass-posisjonering hadde gevinst, og tok en fin ledelse.

Mexica

Hadde jeg gjort det, hadde jeg fått enda mer poeng.

Mexica, første gang for undertegnede, men absolutt ikke første for Sveinmain og Peter. Et solid og bra spill selv i dag, 18 år etter det kom ut.

1. Sveinmain 80, 2. Takras, 70, 3. Vegard 69, 4. Peter 58

Det kan bare være én

Andrevalget falt på Glen More II – Chronicles. En ny versjon av et eldre og kjekt spill, bare i en 5 ganger så stor eske. Og kanskje det er greit, for i den gamle utgaven satt alle lent over bordet og måtte myse for å se på brikkene. Denne gangen slapp vi å myse, men alle lente seg over bordet likevel.

Chronicle 1 og 2 ble brukt, og det er som små mini-utvidelser/moduler til grunnspillet, og tilføyer noe nytt og annerledes for variasjon.

Glen More II

Sveinmains store skotske område.

Spillet består av en rondel, og man kan gå så langt man vil, men da kan det bli lenge til neste tur. Du kan være ordentlig grådig og ta mange brikker, og da få mange aktiveringer. Men i slutten av spillet må du sammenligne ditt område med en annen spillers, og få masse minuspoeng for differansen. Grådighet går bare så langt i dette spillet.

Chronicle 1 var en seilbåt, og det var et race om å seile rundt alle spillerne og tilbake til start. Mange gode ting å hente her, men Sveinmain glemte ut hele båtracet, da han ikke fikk med seg at de som ikke fullfører ikke får poeng for pengene sine i sluttellingen. Hadde han visst det, hadde han selvsagt gjort noe helt annet, sa han.

Chronicle 2 var et fjell som bare én kunne stå på. Gikk du forbi, måtte du legge fra deg en ressurs eller penge. Meget fristende, men da måtte du bli stående uten å få aktivert en brikke. Samtidig er det kjipt å ikke står der, for da må du betale. En kjekk liten sak.

Glen More II
Det kan bare være én på toppen av fjellet.

Spillet fløt bra, helt til siste runde. Da skulle Sveinmain gjøre et valg, men hadde ikke penger eller ressurser. Han kunne bare gjøre et eneste lovlig trekk, og det «valget» tok lengst tid av alt. Jo mindre man kan gjøre her, jo vanskeligere er det å svelge kamelen, tydeligvis.

Vegard og Takras hadde fullført båtracet og sikret 1. og 2. plass der, samt poeng underveis. De var tidlig ute, og slapp å reise over mange vannområder som hadde kommet frem i ettertid. Peter var ikke langt fra mål, men måtte gi opp da han innså han ikke kom til å rekke i mål i tide.

Glen More II
Flotte brikker og en god bruk av rondel.
Glen More II

Kartet er nytt i Glen More II og tilfører flere interessante valg.

The World’s End hadde kommet, som indikerer at slutten er nær. Ta det mer ro, det er bare en taverna hvis navn er The World’s End.

Sluttellingen var spennende, og vi la frem litt og litt poeng. Sveinmain innledet med «50», som alle matchet. Unntatt Vegard. Han hadde kun 49. 60? Peter og Takras matchet. 65? Det samme. 69? Det samme. Og Sveinmain var ute. Takras fortsatt med 70 og Peter matchet. 71? Match! 72? Match! 73 da?! Match! 75?! Og Peter var ute.

1. Takras 77, 2. Peter 73, 3. Sveinmain 68, 4. Vegard 49.

Hadde jeg bare hatt litt mer fokus på ressurser, hadde jeg fått litt mer poeng, sa Vegard. Hadde jeg visst om pengepoengene i båtracet… begynte Sveinmain med.

Taperen og Vinneren trøster og feierer med en minitønne whisky.

Glen More II er adskillig bedre enn sin forgjenger, og mange av rynkene er rettet ut og mye bra er tilføyd. Mange interessant valg hele tiden og rondelen fungerer godt. I tillegg er det god balanse mellom hva man skal satse på basert på hva andre spillere har gjort og man tror de kommer til å gjøre. Bare å glede seg til flere Chronicles underveis.

Aveny på meny

Et siste spill måtte til før vi avsluttet. Avenue fra norske designere, hadde ingen andre enn Takras spilt. Et lettfattet trekk-kort-og-tegn-spill som gir mange vanskelige valg underveis. Rundene gikk fortere enn forventet og det ble mange «neeeeei!» og «jaaa, der kom den jeg ventet på!». Men ingen slapp unna 0-poengeren denne gangen. Og plutselig var det slutt.

«Hadde bare to femere kommet» sier Takras, og sjekker de siste kortene. I mellomtiden sier Vegard «Hadde jeg bare hatt én femer» og Peter «Hadde jeg bare tegnet den streken der» og Sveinmain «Hadde jeg bare tenkt meg om…». Blant de siste kortene lå det to femere. Det hadde gitt Takras seieren som bare det. Men seieren tilhøre slettes ikke Takras.

Avenue
Avenue
Kjapt spill og veldig forskjellige tegneblokker.

Avenue fungerte fint som en avsluttet på kvelden. Da har vi vært gjennom områdekontroll, rondel og tegning.

1. Sveinmain 73, 2. Peter 65, 3. Vegard 53, 4. Takras 27

Da var Takras Arena omdøpt til Taverna, og det var en kjekk start på en ny epoke.

Retro-night i Holland House

3994A34C-E156-4791-9181-4B8C115F65E1Hollender hadde innkalt til Retro-night hvor ingen spill skulle være mindre enn 10 år gamle. 6 spillere tok turen og da ble det spilling på 2 bord.

Hollender, Kate og Wencke(PGs grand old lady) –  hadde allerede begynt med Im schutze der burg – a castle for all seasons som det heter på engelsk. En klassiker fra 2008. Hollender ledet damene såpass bra gjennom spillet at overlot seieren til dem. Etter dette fikk de en runde Mesopotamia, et meget vakkert spill fra 2005. Fortsatt like spillbart og med en spilletid på 45 minutter så var dette kjekt for øyne og sjel. Frykter Hollender tok hjem seieren her! 6CFBF7A2-9558-4CC0-985D-4696C59F1A03Sveinmain fant frem sitt topp 5 spill av alle spill i brettspilluniverset – Bison, thunder on the prairie fra år 2006. Peter og Oscar ble med, og dermed ble vi alle plutselig indianere som skulle erobre prærien.D2B55D76-5415-4CCE-B1A1-9EFF45C84B27 På vei til våre erobringer måtte vi forflytte oss og annektere et område fylt av bison, fisk og ja, kalkuner. Kramer og Kiesling som hadde laget spillet ville ha amerikanske ørner i fjellene. Men for å bli politisk korrekte, da ingen dreper et fredet dyr, så ble det kalkuner istedet – og kanskje et større salg på det amerikanske markedet. D4C3C6C5-9B0C-4D4A-AB8F-F4D65F479BA0Alle startet med 30 dyr hver, så skulle vi gjennom 5 runder jobbe oss nedover mot null. Siste telling skulle vi se hvem som hadde mest innflytelse hvor og som da kunne bli høvdingen av prærien med flest dyr tilgjengelig. I mellomtiden skulle vi kjempe en innbitt kamp mot hverandre. Etterhvert ble det store bison(11 dyr) og Kalkun(16 dyr) områder. Vinneren tar alt og 2. plassen får kun halvparten rundet ned. Peter og Sveinmain gikk selvsagt hardt ut mot hverandre, mens Oscar fikk kalkunfjellene relativt enkelt og billig. Men i kampens hete begynte Peter å nøle, satset på 2 hester(begge områdene) og tapte begge. Oscar var favoritt til seieren, men Sveinmain snek seg foran med et par dyr totalt. 1. Sveinmain 31, 2. Oscar 28, 3. Peter 23 dyr. 70D32AFF-2C68-4D45-A36F-AC0BB032FD94Bison gikk unna på rekordfart denne gangen, både spill og oppsett. Noe som ikke gjorde spillet et hakk dårligere. Bison er og blir min skjulte perle. Verdens mest underratede spill. Rating 2850 på BGG, jeg gir det 10 av 10!

B517047E-62EB-49D8-80D1-734720C0BC3DHollender og damene var halvspilt i et spill og vi trengte noe som ikke tok all verdens tid. Dermed kom Um Reifenbreite – spiele des jahres 1992 på bordet. Sykkelspillet hvor taktikk, flaks og moro overlapper hverandre. Vi ordnet en løype med flatt, litt klatring og en nedoverbakke på slutten. Litt ulik taktikk i oppsettet, og kapteinen til Oscar var plutselig sist. Vi kjørte på som i sykkelsporten med et grønt tog, svart tog og et blått. Lagene fulgte hverandre tett, men så var det terningen da. Den kan overstyres, men ikke hver gang, da en bruker opp kort til dette. Så ble det 7 på terningen.58C9264B-5465-4909-A81A-6F7C222632C0 Da kommer hendelseskortene opp. Ville det bli mass styrtz? Gode minner fra tidlige spilldager dukket opp. Det ble bare styrtz denne gangen, da Peter sto alene de begge gangene hans syklist fikk mass styrtz kortet. Han gikk i bakken, men dro ingen med seg. Men moro var det likevel. Sveinmains lag vant denne gangen, med Peter på 2. og Oscar på 3. plass.

Um Reifenbreite – måtte vært en sensasjon når det kom i 1992. Nå er det kjekt om du tåler litt dårlige terningkast, litt sjansekort og ikke spiller for lenge og seriøst. 6/10. BC2699C2-DF99-4885-9CAA-2BD9C3AA52F5Så var det på tide å samles. Grand old lady gikk hjem og en annen PG-klassiker fra PGs tidlige barndom dukket opp – Royal Turf fra 2001 av Reiner Knizia. Dette ble spilt så mye at klubben en gang ble oppkalt etter den ene hesten i dette travspillet – «Sahara wind – og bluff-klubben».  Her skal 7 hester satses på, med enkel, dobbel eller en blank brikke som en kan lure de andre med. 00F286C6-EC9B-415D-BA72-2E984B4BC812Vi kjørte 2 løp denne gangen. Det ble litt sabotasje og forsøk på pårvirkning av andre spilleres valg, og Sveinmain ledet etter første løp. Når han i 2. løp fikk inn 2 av 3 hester sammen Kate så var det bare å stikke på travbanen og levere rikstotokupongen, med Kate på en solid 2. plass.4FA708C5-BE1B-4CFC-BB41-A44FDC2A153ERoyal Turf var nok mer stemningsfullt i PGs barndom, men likevel et solid spill som var kjekt og spille selv om det nok har kommet bedre spill på markedet i samme genre. 6,5/10.39ED99C1-3B04-4FB2-B93B-F7B3A4FA91E5Som en avslutter måtte vi bare spille Bluff. Peter gikk hardt ut og satt igjen med kun 2 terninger tidlig. Likevel holdt han nesten helt inn. Hollender som ikke alltid er venn med terningene i spill, slo ut den ene etter den andre. Til slutt ble det et oppgjør mellom far og sønn. Hollender tok rotta på alle og blir Bluff champion til han detter av tronen en gang – garantert i løpet av 2020.553EE6AD-0451-4E24-91D4-A4EF469295C5 Bluff er et spill som aldri går av moten i PG. Kjapt, sukk, stønn, jubel, latter og kollektiv straff. Kollektiv straff fungerer også i 2020, men er det lov? Gir Bluff 8/10.

En fantastisk Retro-night var over. Meget kjekt å spille gamle gode perler i tider hvor en alltid jager etter nye og bedre spill enn dem en spilte i går. Ta frem de gamle, og kos dere – det funker – garantert 100%.937DAC54-CE08-4C3B-9326-CCA0C74CE775

100vis av katter i Grotten

F3C937E3-B8F3-42D5-AAA1-9E3B545F0544
Jeg hater katter – kommentaren kom fra eieren av spillet som velger å være anonym.

Noen hadde tatt med seg Isle of Cats – nylig ankommet PG fra Kickstarter, og kanskje de første i Norge som tester herligheten?!? 4 stk. inkl. noen katteelskere, og hatere hadde tatt turen. Her skulle vi alle ankre opp ved en øy, og gå inn på denne med feller og fisk, ta kattene med ombord i båten din og få plass til alle + få med deg noen skatter i samme slengen.8D2DA11E-FBE7-4B7E-B747-FBBE6E695FF6 Kattene skulle av alle ting plasseres helst i så mange rom som mulig på båten din. Men rommene måtte dekkes helt og holdent, for da slapp du minuspoeng. Det var 5 ulike katteraser, og disse trivdes best i sammen med katter av samme slag. Da får du ekstrapoeng. Hver runde får du 20 fisk, og 7 kort. 3AE4C34C-4F0F-423E-AF22-D6ADCF7D06AADisse blir sendt rundt bordet, slik at om du har fått en drømmehånd, må du beholde 2 og sende resten videre. Så må disse kortene kjøpes med hjelp av fisken du har fått. I tillegg må du ha nok til å fange katter med, så du må balansere det godt skal du få kattene ombord. Kattene er tetrislignende og skal dekke båten best mulig for mest poeng. 5 runder varer moroa, og 5 runder gikk fort. Viktig også å være startspiller, da kan en få kjøpt katter til 3 fisk istedet for 5 fisk, og fisk er selvsagt mangelvare i spillet.

B66F2620-7ABB-477E-9B8B-C7E39EDC6D99
Startrekkefølgen fra tuppen og nedover.

Siste runde ville alle være startspiller, og Kjell Henrik hadde til og med ett oppdrag som gav poeng. Men han ble overbydd. Oppdragskort får en sammen med de 7 kortene som en kan kjøpe hver runde. Noen var umulige, de kunne du kaste istedet for å kjøpe, mens andre måtte du jobbe hardt for å klare. Jubelbrøl fra Saulius under slutt-tellingen. Han hadde et oppdrag som sa at han måtte ha akkurat 15 katter på båten sin, noe han klarte.

8ACFE1BF-B766-4BE9-9190-8E66245D282C
Når en glemmer både å drikke og spise på 2 timer, da er det et godt spill.

Usikker på hvor mange vi andre hadde? Hollender fikk flest poeng på kattesamlingene ombord, mens Sveinmain fikk inn 5 av oppdragene sine, og tok rotta på de alle. Rotter gav forresten minuspoeng om de ikke var dekt av kattene til slutt. I tillegg til rommene som måtte dekkes da. Det hadde Saulius misforstått, men det hadde ikke hjulpet han til seier denne gangen. BBF3F2D5-A5C3-4294-92A9-04D5193BC7E6Isle of Cats – var et behagelig kjekt spill som var elegant og flott laget. Kombinasjonen med fisk og kjøping av kort var meget godt balansert og gav spillet god nerve. Gir spillet 8,5 katter av 10 på katteskalaen.

A7DB34ED-93FE-458B-9736-9537BF2803F1Hollender gikk hjem og Kjell Henrik hadde vært i Polen og kjøpt det beste han fant der – Wodny Szlak. Som nok betyr elvearbeider på godt norsk. Her skulle vi alle bygge ut en elv og få tømmer til sagbruket og melet til mølla, samt helst ha havneforbindelser som ga godt med poeng på slutten. Men hvilken retning rant vannet. Etter noen runder fant Saulius at han hadde bygd feil vei. Oppstrøms istedet for nedstrøms. Men en kjapp ombyggingstillatelse fra oss andre så var vi i gang igjen. 06927FF3-E6AB-4455-A4BA-601239403834Spillet hadde en «trekk 3 brikker velg den ene send to videre til nestemann og trekk inn en ny sammen med de 2» mekanisme. Den var faktisk veldig god, og skapte god balanse i spillet samtidig som en hadde alltid 3 brikker og velge mellom. Spillet gikk fort unna på ca 20 minutter og så var det telling på de 3 områdene + hjørner som henger sammen poeng. Det hele ble en meget jevn affære, hvor Sveinmain vant med 51 foran Saulius og Kjell Henrik på 48. E11F9913-D59F-4956-8F84-ECE6F9676324En flott kveld var over – med katter. Hvem skulle trodd at et spill om katter var et bra spill? Men det var det!26976F43-85FA-457C-AA63-D4D265793F21

Game of Thrones! Clustered og Tokyo?

Game of Thrones Catan

Peter meldte sen ankomst i dag og Robert pleier ikke være på slaget, så da tok Takras og Sveinmain reisen til Tokyo for å bygge veier. Ganske fysisk. Da reglene var forklart kom Peter likevel, på slaget 19:30 faktisk! Da ble det Peter + Sveinmain vs Takras. Mange arkitekter mye søl?

Tokyo Highway

Tokyo Highway
«Må itj velt no!»

I Tokyo Highway handler det om å bygge kule veier med ispinner, klosser og bittesmå biler. Du får sette ut biler kun om din vei går over en av motstanders veier som ikke allerede har en vei over seg. Eller motsatt om du går under en slik vei. Det viste seg å være ganske utfordrende, og samtidig så elegant og interessant.

Tre ganger kan vi forgrene utover med kule klosser, og jukse litt med høydeforskjell fra kloss til kloss. Hver spiller må forholde seg til hver sin vei, og det blir fort trangt om plassen. Med noen hemmelige regler i bakhånd klarte Takras å sikre seg seieren, selv om noen av disse reglene allerede var forklart.

Tokyo Highway

Sveinmain og Peter øver seg med pinsett før super-trekket sitt.

Tokyo Highway var et flott spill, både å spille og visuelt. Ikke tok det for lang tid, heller. Men vil det være fordel å være startspiller, eller vil man helst ikke? Startspilleren legger jo opp til motstanderen. Tiden vil vise.

1. Takras, 2. Sveinmain

Game of Thrones: Catan

Nå er det snart 9 år siden vi spilte Settlers of Catan i PG! 9 år går fort når det er så mange andre kjekke spill som stadig pøses ut fra produsentene. Catan har holdt det gående siden, med nye iterasjoner, blant annet Inka-riket og Star Trek og naturligvis flere utvidelser. For tre år siden kom Game of Thrones Catan. Nå, endelig i PG.

Game of Thrones Catan
Trumps «The Wall» er selvsagt med i GoT Catan

I klassisk Catan-stil skal vi bygge landsbyer og byer, samle inn ressurser og bli førstemann til 12 10 poeng. Dog her er det vakter vi kan sette ut på muren, samt at det kommer Wildlings fra nord som prøver å bryte gjennom muren og plyndre våre områder. Hvis dette skjer tre ganger er spillet over.

Områdene nær muren har de mest lukrative tallene, men dersom Wildlings kommer over muren, dekker de over disse områdene først, og det blir som å ha en permanent tyv der.

Game of Thrones Catan

Peter klagde hele tiden på flaksen, men hadde det kjekt fordeom.

Kartet var veldig trangt! Sveinmain sikret seg vest og nord, mens Takras hadde sør. Peter følte seg innestengt i midten, men kom veldig godt ut av det med å stadig oppgradere til byer og sitte med haugevis av ressurser. Dessuten trillet vi aldri noen 7-er på terningene de første 30 kastene.

Ingen gadd å sette vakter på muren, for bare Sveinmain hadde ressurser i nord som kun han brydde seg om. Så han ofret seg for spillet og lagde seg vakter på muren. Storhjertet av ham.

Game of Thrones Catan
Tobago-PG vokter i øst. Byene bak har Takras 3d-printet, men de var for små.

Takras innså at han ikke kom til å vinne på poeng, men i GoT Catan finnes det en annen måte å vinne på. Dersom det faktisk blir tre gjennombrudd av The Wall, vinner den spilleren som har mest vakter på muren. Det var Takras! Kun ett brudd til og spillet ville sluttet. Men Sveinmain trillet selvsagt et annet tall på Wildling-terningen, og klarte å bygge til seg 10 poeng samme tur. Nedtur for Takras, men stor opptur for Peter som endelig kunne slutte å spille Catan.

Game of Thrones Catan
En fornøyd vinner og enda mer fornøyd taper.

Game of Thrones: Catan var et behagelig spill med en fin vri på kjent mekanisme. Å kunne vinne på en annen måte er interessant, for da er det ikke nødvendigvis flaks med terninger som er regjerende. I tillegg er det «helter» med i spillet som kan vri på reglene i din favør, som du kan bruke, men må bytte ut en gang i blant.

Hvis du ikke liker Catan kommer ikke dette til å endre noe. Hvis du liker Game of Thrones får du dessverre ikke mye av GoT-følelsen her, for det handler kun om The Wall og The Watch, med tilhørende Wildlings. Men undertegnede spiller det gjerne igjen.

1. Sveinmain 10, 2. Takras 8, 3. Peter 7.

Clustered

Fra Kickstarter kommer faktisk et norsk-produsert spill: Clustered. Dette kan minne om SET, hvor det handler om å matche forskjellige ting. I Clustered har vi hver vår farge, og skal legge slik at to av tre ting matcher, fra følgende utvalg: form, skravering, antall.

Clustered

I starten virket dette veldig vanskelig og vi tenkte det ville ta en evighet. Alle skal spille opp alle kortene sine, som var den del. Ville vi ha nok bordplass? Ville vi bli ferdige i kveld?

Man får poeng for å ha sin farge sammenhengende på rad og rekke, men også for sit største rektangel. Dessverre/heldigvis går det an å sabotere for andre, ved å legge sine kort i veien. Peter forargret seg over at Takras «hjalp» Sveinmain en gang og satte en stopper for Peters store rektangel, men siden Takras ofret seg for spillet så mye, endte han opp med minst poeng og flest mot seg i spillet.

Nå gikk det over kanten! Bordplass er et premium. Vi gikk over på tre av bordets fire sider. Godt vi bare var tre spillere, for med fire, hadde vi hatt enda flere kort å spille med.

1. Sveinmain 32, 2. Peter 27, 3. Takras 24.

Clustered
Sveinmain vant med god margin.

Tre nye spill for tre ikke-nye PG-ere. Men de var kjekke alle sammen. Spillene også.