Preikestolen Gamers

Årets høydepunkt siste 12 årene(gikk glipp av MW1) skulle igjen stå for tur. Brettspill og moro fra torsdag til søndag. Hva mer kan en ønske seg. Men sjefen ville det annerledes, og hadde lagt inn et møte frem til kl. 13 på fredag. 1305 var jeg på vei til Haugesund. På veien plukket jeg opp Kåre og Saulius. Vi var totalt 7 stk tilknyttet Preikestolen Gamers denne gangen + Kåre og noen hangarounds(Terje og Britt).

Over boknafjorden åpnet vi i tradisjon tro festivalen. I år ble det fergespillet Rolling Bandits som ble valgt. Passe kontroll og passe flaksebasert, hvor vi alle var cowboyer som skulle gå på toget og plyndre underveis. Kontrollerte du vogna når det ble din tur igjen fikk du vogna og poengene på den. Spillet kunne minne litt om Las Vegas. Rakk ikke å bli helt ferdig, men nok til å kose oss og kjenne på godfølelsen. 6,5 av 10.

Fremme i Haugesund ble vi møtt av en hel resepsjon med folk, ledet av Nils. Alt gikk smood med smil og velkommenfølelsen vi alltid får der oppe. Nye fantastiske lokaler på Karmsund Vgs ble inspisert. Lufta i lokalet var frisk og rein tross for intens spilling allerede i 24 timer. Lyst og luftig – herligt og med gode spillbord! Hvem savner slaktehuset? Litt hilsing og smalltalk før vi satte i gang med det vi egentlig hadde kommet for – brettspilling. Peter som var tilstede allerede på torsdag hadde gått å trippet for å gjenforenes med gjengen, da Kåre = Kvalitetsspill dro frem godsakene. Kåre skuffer aldri, og hadde forberedt Lacrimosa, spillet om siste symfonien til Mozart.

Fredag:

Lacrimosa var et skikkelig grundig stykke arbeid. Brettet var delt i 3, og alle hadde 4 handlinger hver runde hvor en måtte velge hvor en ville sette inn støtet for å få ferdig symfonien. Tematisk et meget sterkt spill, og om en interesserte seg for klassisk musikk så må dette være et must. For oss andre var det også meget bra:-) Saulius fikk igang en skikkelig poengmaskin på slutten, men misset et avgjørede trekk. Peter nådde nesten opp, mens Sveinmain jublet sammen Kåre da de endte likt på poeng for delt seier, nesten. Hva var tiebreakeren etter 3 timers intens spilling? Og hvis du lurer gir jeg spillet 9/10, og hadde gitt det 9,5 av 10 om spillet ikke hadde hatt så tragisk tiebreaker…

Mens Kåre aldri skuffer i spillvalg, gjør Black ant motsatt. Han tok opp et grønt spill, og dro meg seg sin bedre halvdel og gutta, og dermed fikk jeg testet det mest oppjazzede spillet på MidWinter – Foundations of Rome. Kristian, Kjetil og Svein Inge var klar for ein helgetur til Roma.

I Foundations of Rome skal en kjøpe tomter I et rutenett etter auksjonsmetoden og prøver å få samlet noen av disse så en kan bygge bygninger på de. Jo flere tomter jo større bygninger. Spillet kunne minne litt om Big City, men bare litt mer random. Så fikk du poeng og penger om du hadde bygd i nærheten av de riktige andre byggene. Population var også viktig å gav ekstrapoeng ved hver telling. Kristian kjørte uten å bygge ut for en eneste innbygger, og var likevel bare 3 poeng fra seieren. Et helt greit overstasjet spill for de som liker plast og maling, uten å bry seg for mye om spill dybde og opplevelse. 5/10.

Grønt spill nærmet seg slutten, og Einar, Hanne og Hilde skulle akkurat med spillet jeg bare måtte prøve på MidWinter etter at Einar hadde reklamert for det en heile haug – Ganz Schön Clever.

Ganz Schön Clever er vel en blanding av Yatzee, Bingo og dyp strategi i en liten eske. Einar hadde ikke mindre enn alle 5 eksemplarene, og dette var et av de enkle. Hjernen min hadde nok å følger med på, men forsto det såpass at jeg likte det godt. Spilletid vs. dybde = 8/10.

Klokken bikket 00.30, og det var på tide med MIDDAG. Ja eneste utfordring på MidWinter på Karmsund skole er at det er så langt til Classic Kebab at det må planlegges. Og planlegging er det aldri tid til, og derfor husker en kun å spille, og ikke å spise. Så kvelden kunne ikke blitt avsluttet bedre. Classic Kebab svikter aldri – 10/10.

Lørdag:

En dårlig natts søvn som vanlig når en er på brettspillfestival, men hva gjør vel det når en siktet seg inn på Pitchcarturnering kl. 10, men var på plass allerede kl. 9. Knut og Saulius var også på plass, og Sveinmain introduserte dem for Babylonia av Reiner Knizia. Legg ut 2 eller 3 brikker ut i fra enkle regler, og score poeng. Ikke vanskelig, men da Sveinmain scoret en haug med poeng og fikk tidenes forsprang på noe ingen så komme, var det allerede for sent for Knut og Saulius. De havnet i bakevja og ble liggende der. Blir nok hardere kamp neste gang. Men likte det godt og mye spill til kort spilletid. 8/10.

Så til Pitchcar – en opplevelse i seg selv. 14 stk hadde stått opp tidlig for å få med seg dette. Meg, Knut og Saulius fra PG stilte til start. Sveinmain klarte akkurat å ta 3. plassen i kvaliken fra Knut og dermed sikret finaleplass, og det gjorde Saulius også. 6 stk i finalen, og det ble rene Teamplayet som i årntlig Formel 1. Team PG, Team Vedaa Naustheller, og Team Wannberg stilte til start, og kun dem. Ble litt taktikk underveis med å knipse frem sine egne team sine biler og ofre seg og sperre for andre. Til slutt ble det Saulius som tok Seieren foran Erna, og Sveinmain på 3. Ikke gamlere enn at jeg fortsatt elsker en god runde Pitchcar – 9/10.

Knut forsvant, og Guro ville spille en runde Metropolys, og Gustav ble med meg og Saulius. Dette var en gammel klassiker, og ville den fortsatt levere. Guro forklarte reglene så var vi i gang med å plassere bygninger fra 1-13 i byen. Den som hadde høyest sto, og resten måtte prøve igjen. Så var det telling av distrikt og skjulte oppdragskort som avgjorde seieren. Spillet fungerte godt og blir nok enda bedre neste gang, men en kjekk klassiker som tok passe kort tid. 7/10.

Tilbake i hovedsalen satt Peter, Kenneth og Kristian og ventet på å begynne på spille. Jeg og Saulius fant frem 5 mannsspillet RA – klassiker av Knizia. Kenneth og Kristian slet med å score poeng i dette råe auksjonsspillet. Peter scoret og scoret og vant hele greia. Skal du spille et auksjonsspill, så er det RA. 8/10.

Hangaround Terje bruker alltid å bli med på MidWinter når PG tar turen opp. Så også dette året. Han ville spille noe skikkelig, og Sveinmain og Peter tok han med til Mombasa. Eneste minuset var at ingen av oss hadde spilt det på over 5 år. Reglene var mange og rustne, og det preget både spillingen og opplevelsen dessverre. Men Mombasa må nok komme kjappere på bordet igjen, da dette var vårt Alexander Phisterfavoritt før han lagde Great Western Trail, og siden ikke blitt spilt. 6/10 men har potensial til 9/10.

Så var det Klask-turnering. Meg og Terje havnet i pulje 2 og mens vi ventet, så hadde Britt (som kun var kommet for QwirkleNM) også lyst til å spille. Så Svein fant frem noe OK, enkelt – 7 summits. I dette push your luck spillet skulle verdens 7 topper bestiges, underveis kan stoppe eller klatre videre med risiko for å falle ned. I tillegg krydres spillet med oppdragskort og utstyrskort. Synes det er kjekt og enkelt avbrekk når en har spilt noe tungt og vanskelig 7,5/10.

Så var det NM kvallik i Klask. 5 kamper innledende i en godt organisert turnering som turneringsledelsen hadde stålkontroll på. Noen hadde spilt lite, andre mye. Jeg unngikk de værste kanonene i gruppespillet og kom meg videre til finalen søndag kl. 12, så gjorde også Terje, som like Klask så godt at han likegodt kjøpte med seg et eksemplar hjem. Klask er kjekt, spesielt i turneringer 10/10.

Britt og Terje var også Ganz Schön Cleverfans, og jeg trengte en ekstra runde, og gikk bare bort i GameNinjas popoppbutikk og kjøpte meg et eksemplar. Fantastisk med egen brettspillbutikk på MW. Britt og Terje lærte meg de triksene jeg ikke kunne og Gina ble også med. Igjen kjekt og angret ikke på kjøpet. 8/10.

Britt og Terje tok kvelden(mulig Terje skulle hjem å øve Klask). Kåre hadde hele helgen snakket om at vi måtte prøve Ponzi Scheme, brettet med det kjente håndtrykket på eska. Svein, Tone, Peter og meg ble med og vi alle skulle låne penger for så å låne mer og mer, innfri dyre lån som vi lånte til helt til en av oss gikk konkurs. I mellom alt dette kunne vi kjøpe aksjer av hverandre. Dette gjordes hemmelig i en forseggjort pengepung. Noen var skikkelig gnulat(gjerrig) og satt på pengene og fikk dermed lite aksjer, mens andre var mer rause og fikk aksjer av motspillerne de tilbød penger. Black ant var den desidert største aksjebaronen(raus), men ville han klare i innfri lånene sine? I år 5 skulle alle innfri lån, og Ant gikk dundrende konkurs, til alle store glede. Dermed var moroa over, men spillet leverte varene og likte det meget godt. Perfekt sent på kvelden spill. 9,5/10

Vi skulle snart hjem, men rakk både en runde Bluff 9/10. Så skulle vi snart hjem men bare en runde Rolling Bandits 6/10 før vi igjen skulle gå, og så skulle vi gå hjem å legge oss, og denne gangen klarte i det.

Søndag:

NM i Klask skulle avgjøres kl. 12, men før dette hadde Kåre dukket opp og satt frem Spyrium, og Terje, Saulius + Peter ville være med. Litt påklistret tema men tror vi skulle utvinne Spyrium av ei gruve og omsette dette i seierspoeng og penger. Det hele hang godt sammen, men var ikke helt min greie dette spillet, noe og karakteren kan være noe preget av sisteplassen jeg fikk. 5/10.

Så var det Klasksluttspill. 16 spillere skulle bli til 1. Norgesmesteren fra i fjor var tilstede, og skulle møte han i kvartfinalen. Men først var det 8. delsfinale mot Terje Vedaa Naustheller. Ble 3 tette sett, men gikk av stabelen med 2-1 i sett. I neste runde måtte jeg møte regjerende Norgesmester Bård Wannberg, som hadde ligget i hardtrening inn mot mesterskapet. Bård vant oppskriftsmessig 1. sett 6-2, men så var det bare å gutse på, dra frem litt moro og noen skjulte triks så vips så var det 1-1. Wannberg var på tynn is og jeg ledet 3-2 over NM vinneren i siste og avgjørende sett da min brasilianske spillestil fikk seg et skudd for banen og Bård kunne puste lettet ut. Ja han tapte kun ett sett i hele turneringen;-) 10/10.

Da var det bare å gjøre klar til Einar Hansen show. Dette ble mer digitalt enn tidligere. Savnet lappetrekking fra hatt og korte applauser, men forstår det skulle gjøres enklere, så også auksjonen på lørdag som ble silent.

Likevel en avslutning verdig, med Klaskfinale, spilltrekning hvor alle denne gangen også fikk med seg et spill hjem, og eget auditorium til avslutningsseremonien.

Tusen takk til alle frivillige og smilende positive folk der oppe i Norges beste og inkluderende brettspillklubb. Var en fest å være tilstede, også denne gangen, og jeg kommer garantert tilbake neste år.

Sees i mars 2024:-):-):-) MIDWINTER LEVERTE VARENE IGJEN, og får karakteren 11/10.

Takras hadde invitert til spilling hos han, men så dukket det opp flammer over Jørpeland i form av nordlys. Dermed avlyste han på meget kort varsel og dro på jakt. Men heldigvis kunne Grahams Liberary åpne dørene og Sveinmain + Peter tok turen dit.

Første spill ut var Furnace – eller forbrenningsovn på norsk. Alle startet litt asymetrisk og skulle så by på kort i dette auksjonsspillet. Eller auksjon og auksjon fru blom. Det var kort en skulle by på, vinneren fikk kortet og taperne fikk fordelen kortet gav øyeblikkelig i form av kull, metall eller olje.

Kortet kunne gi fordeler siden, men av og til var det greit å tape kortet. Peter hjalp Graham med en Skikkelig taperpremie, hvor han kunne få 3 metall for 1 kull, noe han utnyttet kjapt. Spillet besto av 4 runder og hver runde skulle en prøve å få ressursene sine omgjort til flest mulig seierspoeng. Kull til metall og metall og kull til olje som igjen gav mer poeng enn kun kull.

Etter 4 runder hvor de tok litt lengre og lengre tid da vi stadig fikk flere kort som gav fordeler skulle seieren avgjøres. Kortene måtte fullføres ett av gangen, og Peter klaget på at han ikke fikk omgjort en oppgraderingsbrikke til 5 poeng, og håpet det ikke skulle bli avgjørende. Men det ble det selvsagt. Sveinmain vant 4 poeng foran Peter som igjen var 10 poeng foran Graham.

Furnace var et kjapt og kjekt spill, som fikk 8 av 10 på terningen av samtlige, selv om auksjonen var litt annerledes enn auksjonsspill forøvrig.

Etterpå var det fortsatt tid til mer, selv om vi kom senere i gang denne kvelden enn vanlig. Graham hadde On the Underground liggende, og da vi alle hadde gode minner fra sist vi spilte London ville vi prøve igjen. Vi gikk for Berlin denne gangen, og Graham hadde heller ikke testet den byen.

Berlin skiller seg fra London med at du kan reise rundt i byen og sanke inn severdigheter, 5 ulike av hvert slag. Samlet du 5 forskjellige fikk du 10 poeng. Sveinmain trodde det ville bli vanskelig og gikk heller for rene transportpoeng. Peter derimot gikk for serverdighetene, det samme gjorde Graham. Peter fikk etterhvert litt mer uttelling enn Graham. På 11 brikker fikk han 2×5 serverdigheter selv om disse ble trukket blindt og dermed 20 poeng. Etterhvert fikk også Graham 10 poeng, mens Sveinmain var ikke i nærheten. Peter vant, og spillet var fortsatt meget godt likt.

On the underground er morsomt, og du scorer poeng hver gang det er din tur og bør poengoptimalisere. Med den late turisten som reiser rundt etter enkle men av og til frustrerende reisemønstre så er dette et veldig kjekt spill. Også greit å styre 3 forskjellige t-baneselskaper, isteden for ett i de fleste spill.

Hadde undergrunnen gått på Jørpeland hadde vi tatt denne hjem denne natten, men vi måtte nøye oss med å kikke opp mot himmelen mens vi kjørte hjem i nattemørket, uten å se at himmelen var annerledes i dag enn andre PG-kvelder.

Sveinmain hadde invitert til spilling i sin kjeller denne gangen da Grotten var vinterstengt pga strøm og kulde. Peter og Kjell Henrik tok turen og sistnevnte fikk beskjed om å ta med spill, og spill hadde han, nyheter for oss andre denne gangen og et nytt 2022 spill.

Først ute var Ethnos, fra 2017 og et BGG topp 250 spill. Vi trakk ut 6 klaner av 12 som skulle fylle brettet, og dermed så har dette spillet stor variasjon da hver klan har sine fordeler. Ikke ulikt Ticket to ride(TTR) var reglene rimelig enkle. Trekk ett kort eller legg ned et band of Brothers(BOB). 6 områder på brettet skulle besettes, og de gav fra 0 til 10 poeng alt etter hva brikken på området sier.

Med 3 spillere så skulle vi spille kun 2 runder. En får poeng på brettet og også for lengden på sitt BOB(heller ikke ulikt TTR. Eneste forskjell var at her var det ikke rutebygging. Men enkle regler til tross, litt kniving ble det uansett. Når en la ned en BOB så måtte en enten ha like klan eller like farger for å få legge ned. Etterhvert som spillet gikk måtte en bygge høyrer på brettet og sine BOB måtte da bestå av flere kort.

Peter tok en klar ledelse etter første runde, men slet med høyden og inflytelsen på brettet.i runde 2. Sveinmain hadde satset lavt i første runde, men kom i siget og seg forbi samtlige i på slutten. 1. Sveinmain, 2. Peter, 3. Kjell Henrik.

Ethnos var godt likt av samtlige og fikk 8/10 på skalaen. Relativt kjapt og kjekt.

Så til en av årets nykommere – Verdant. Her skal vi dyrke planter og få rom som gir de riktig lys. Rom og lys skal legges i et bestemt mønster, og har du rom og planter som er samme sort, og gjerne et møbel i rommet samtidig får du godt med poeng. Kjell Henrik og Peter klarte dette godt, mens Sveinmain fikk aldri opp rom som passet til plantene sine. Spillet var krydret med gjødsel, tomler opp, spader og river. Men det var mye logistikk. Nye kort opp, nye tomler på brikker og nye brikker opp av sekken. Men vi klarte å holde kontrollen og når alt var ferdigspilt så hadde ingen kontroll på hvem som hadde vunnet. Utregningsarket var langt, men etter hard regning av Kjell Henrik, så var det Peter som vant med 85 poeng, foran Kjell Henrik 79 og Sveinmain med 75.

Verdant er nok like kjekt for blomsterelskere som Wingspan er for fugleelskere. Mye detaljer og ekte planter, flott bladfigurer var ikke nok til å overbevise alle. Hakke svakere enn Ethnos til 7,7 i snitt av 10 viser likevel at spillet har kvalitet og fungerer godt.

Klokka begynte å sige på, men Sveinmain tok frem en kjapp dessert – Drop it. Spillet som skaper tidvis like god stemning som Camel Up. Like uforutsigbart når en dropper brikker ned plastrenna. Ikke lov å ha like farger mot hverandre og like former, da blir det null poeng. Og det ble det, til stor latter rundt bordet. Sveinmain ble den beste dropperen denne gangen. Mens Kjell Henrik to 2, og Peter 3. plassen.

Drop it, meget kort spilletid og 7,7 på skalaen den også. Men mye latterfaktor, og kjapt og både sette opp og ta ned. Må prøves!!!

En kjekk mandag var igjen over. Alltid kjekt med nye spill på bordet, familievennlige denne gangen, selv i PG med stor konkurranse. Gleder meg til neste samling.

Det gikk vamt denne mandagen i PG, da Takras arena måtte skalke lukene rett før spillstart. Men Graham åpnet biblioteket sitt og dermed var kvelden reddet. Sveinmain og Peter tok turen og blant en bunke spill falt valget denne gangen på Yellow & Yangtze – Reiner Knizias oppdaterte verson av Eufrat og Tigris. Men hadde spillet blitt bedre? Det måtte vi finne ut.

Til å begynne med gikk alt fredelig for seg. Alle bygde hver sin by og alle var glade. Brettet ble trangere, men ikke så trangt at vi måtte plage hverandre. Men hvorfor ikke bare starte en konflikt? Du hadde her også små og store konflikter.

Vi hadde hver ledere i 5 forskjellige farger som kunne hente brikker fra de fargene lederne representerte og få poeng for disse. I tillegg hadde du «monumenter» som gav en ekstra poeng i den fargen monumentet var i til den som kontrollerte det. Og som alltid med Knizia – den fargen du har minst i er den poengsummen du ender opp med.

Det ble både små og store konflikter og mye ledere som føyk ut og inn av brettet. I tillegg ble kongedømmer slått sammen og kriger ble utkjempet, som igjen gjorde at ledere måtte forlate brettet. Ikke lenge etterpå var de igjen tilstede og klare til nye kamper. Nytt var også at en kunne fjerne brikker for å splitte opp kongedømmer, noe som krydret spillet.

Etter en drøy time var trekkeposen tom og vi skulle avsløre poengene vi hadde bak forhenget vårt. Graham fikk 9 poeng i sin dårligste farge, Sveinmain 8 og Peter 6. Dermed tok Graham en fortjent seier.

Yellow and Yangtze var et meget godt spill som fikk to 8ere og en 9er av de som spilte det. De to 8erne savnet en handout, som sikkert kan lastes ned fra BGG. Men alt i alt et utmerket spill som Sveinmain setter på Wantedlista si.

Etterpå kunne Graham lokke med et kaotisk Pick up and deliver spill. Sveinmain elsker slike og var meget klar for å ta turen «On the Underground», og Peter ble med. Vi måtte velge mellom Berlin og London og da ble det London, der vi var litt kjent.
Kartet stemte overraskende bra, og vi skulle styre 3 t-baneselskaper hver som skulle bygge ruter og frakte verdens mest late passasjer rundt til severdigheter i byen.

Han var så lat at han satt heller på T-banen over halve byen for å gå ett stopp, enn å gå 2 stopp til severdigheten rett på siden av der han var. Brukte han dine bane fikk du poeng. Du fikk også poeng om du klarte å sirkle inn t-banestopp med ruten din. Peter gikk for det og holdt på å sikre seg 9 poeng som var ganske mye da Sveinmain og Graham samarbeidet med å fylle t-bane nettet såpass at han ikke klarte det. Det gikk med et nødskrik, men kostet litt. Vi fulgte hverandre tett, men Graham fikk mange poeng på severdighetene som måtte ta hans baner vest i byen hvor hverken Peter eller Sveinmain var. Likevel øynet Sveinmain muligheten på slutten til å dele seieren med Graham. Han trengte 7 poeng i siste runde, og med litt kløkt, klarte han det med nød og neppe, og var kjempehappy. Men Sveinmain glemte at passasjeren måtte innom Grahams t-banestrekk for at han skulle få disse 7 poengene og dermed vant Graham med et knepent poeng til stor latter rundt bordet.

On the underground var et fantastisk spill – mye bedre enn f.eks. Bus. God stemning og meget kjekk mekanikk. Gleder meg til neste gang det kommer på bordet. To 8ere og 9er fra Sveinmain, gjør dette til et «must buy».

En meget kjekk kveld var over. Avsluttet med å titte på Grahams rikholdige bibliotek. Heldigvis for Sveinmain var spillene litt mindre fantasypreget enn bøkene der inne, og vi kunne avslutte kl. 23 denne gangen – noe som hjeper på formen utover uka. Bare å glede seg til neste mandag!