Wisting, maur, sau og elv.

Endelig litt folk igjen i Grotten

6 spillere skulle ta turen til Grotten denne mandagen, og Nappeto tok turen under fjorden fra Stavanger. Mens vi ventet på flere spillere tok vi en tur til roll & writespillet Trail of Tucana. Etter en kjapp regelforklaring var vi i gang. Litt for kjapp forklaring denne gangen da ingen husket å ta bonuspoengkortene som lå godt synlig for alle spillerne.

Afro – ubeseiret i Trail of Tucana.

Når Sveinmain sa at han hadde A til A, så hadde plutselig alle oversett bonuskortene og de forsvant i en fei, da ingen visste når de hadde klart bonusene. Men heldigvis var det ikke NM denne gangen så det ble en god politisk avgjørelse – alle skal få! Afro, som foreløbig var ubeseiret i Trails, vant også denne gangen med et mesterverk av et edderkoppnett på kartet sitt.

Trails går til hele 8 spillere og er en flott oppvarmer til en innholdsrik kveld. 7/10.

Myrmes – tok hele kvelden, men absolutt verdt det!

Med 6 spillere delte vi oss i 2. Både Nappeto og Ant hadde tatt med Myrmes, og Tone ble med og spilte maur som skulle lage sin beste tue. De skulle formere seg og selvsagt ha nok ressurser til å sanke nok poeng på brettet. Litt forsiktig med poengene denne kvelden, men Black ant forsvarte navnet sitt og æren og klarte å slå ringreven Nappeto, mens Tone som eneste dronningmaur kjempet tappert men måtte se seg slått knepent av gutta denne gangen. 1. Black ant, 2. Nappeto, 3. Tone.

På det andre bordet ville vi alle oppklare gamle saker i spillet Cold Cases – kalde spor. Temaet er rundt etterforsker Wisting av Jørn Lier Horst, som skal på et slagskipaktig brett finne tyvene som gjemmer seg på andre siden av brettet. Tyvene har etterlatt seg spor, og disse skal de fjerne(5 stk) for å kunne vinne spillet. Wisting derimot skal fange tyvene fra 3 til 7 ganger tilsammen alt etter antall spillere.

Tyvene Afro og Peter passer seg for W magneten til Wisting

Litt skeptiske startet vi, Sveinmain som etterforsker Wisting, mens Afro og Peter tok rollene som tyver. En fiffig forflytningsmekanisme hvor Wisting kan få tilleggsflytt og tyvene måtte vurdere når de skulle gi han en ekstra handling gjorde spillet ekstra interessant. Wisting klarte med hjelp av noen spesialkort å fange tyvene 4 ganger tilsammen og kunne feire med kake på politikammeret, mens Afro og Peter måtte klare seg på vann og brød i karsjotten.

Wisting – på jakt etter kalde spor!

Cold Cases – en battleshiputgave av Scotland yard, bare bedre og overraskende bra. 8/10

Peter måtte gå tidlig, men vi hadde en liten time igjen. Så hvorfor ikke spille det kjappeste WP spillet på markedet – The River? Spillet satt opp på 3 minutter og regler forklart på 5 til Afro som ikke hadde spilt før.

The River – vakkert, enkelt og meget spillbart.

Her skal vi utvikle tomtene på brettet vårt som alle grenser til elva. Vi skal hente landskapsbrikker, 3 sorter råstoff eller bruke disse til å score poeng på oppdragskort. Ikke veldig avansert, men likevel nok til at vi får nok valg til at det blir vanskelig nok + at en kan ødelegge for hverandre. Etter ca 45 minutter så er spillet ferdig. Ingen vet hvem som ville vinne, og derfor er tellingen ekstra spennende. Peter scoret 40 poeng, Sveinmain 43, mens Afro kunne hoppe i elva av glede med hele 44 poeng.

The River er et av de mest undervurderte spill der ute. Spilletiden i forhold til hva du sitter igjen med gir mye value for money. 9 av 10 på skalaen – minst!

Peter – Den gode hyrde

Som en avslutter tok vi en runde Battle sheep. Her skal vi sette 16 sauer ut på en begrenset eng. Du skal så spre disse ut på enga. Gå den retningen du vil, med så mange du vil, men kun en kriterie – du må gå så langt du kan. Etterhert blir du sperret inne av de andre spillerne, sperrer andre inne og vips så er spillet over. Sveinmain og Peter hadde spilt før og kjempet godt mot hverandre. Afro fikk spre sine sauer i fred, men likevel klarte Peter å spre alle sine sauer ut på enga og vant fortjent. 1. Peter 16 poeng, 2. Afro 14 poeng, 3. Sveinmain 12 poeng.

Alle sauene har hver sin personlighet

Battle sheep – tatt over tronen fra Hey, thats my fish! som er nesten likt, men tar mye lengre tid å sette opp. Veldig kjapt og veldig kjekt. Gir det 8,5 av 10. Afro likte det så godt at han lånte med seg spillet hjem:-)

6 spillere – endelig spilling igjen på 2 bord i Grotten. Håper det skjer ofte når høst og brettspillsesongen går en mørk og lun fremtid i møte.

Ant and the Ant – lykkelig vinner av Myrmes

Hvem får ligge med Henrik?

Spørsmålet kan henge i lufta inntil videre – men 3 spillere hadde benket seg i Grotten, og mens en ventet på spiller nr. 4, så hadde en med svenske aner tatt med spillet – Slottets Nycklar.

Her skal en lukke å låse dører med kort og prøve å komme seg fra den ene siden av brettet til det andre med å spille kort som passer med dørene en skal igjennom. De andre spillerne kan selvsagt låse dører du har åpnet og sabotere. Men sjelden lønner sabotasje seg i spill. Sveinmain tok ansvar gang på gang og ødela både for Peter og Afro, som begge hadde muligheten til å vinne. Sveinmain kom selvsagt langt bak, mens Peter fant gullkista, en ekstra handling og vant relativt konfertabelt.

Slottets nycklar, var ikke helt venn med PG denne mandagen. 6/10.

Robert hadde ankommet, og endelig skulle vi få et norskprodusert spill på bordet i PG. Offshore hadde lenge pirret oppmerskomheten. Når Afro hadde vært de fleste plassene på spillet, så måtte det selvsagt prøves. Her var det 3 enkle handlingsvalg ala Ticket to ride – Kjøp en teknologi, åpne et oljefelt + borr etter olje, eller selg olje på markedet. Men bortsett fra det hadde spillene ingen likheter. I Offshore bør spillerne samarbeide litt. Hvor mye er opp til hver enkelt. Men hvert oljefelt kan åpnes av 2 spillere og begge får alle fordeler av å gjøre dette, så hvorfor ikke. Før og etterpå er begge sin egen lykkes smed selvsagt. Når et felt åpnes skal det borres. Det er selvsagt med en viss risiko(blow-out) som i det virkelige liv, så også i Offshore. Det er lagt inn en puch your luck mekanisme som fikk stemningen i grotten i taket. De som ikke var med på moroa prøvde det de kunne for å presse de som borret etter olje til å borre litt dypere, for å øke sjansen for at alt kollapser og gevinsten ble derretter. Det hele ble en jevn affære, men Robert tok Afro med et simplet poeng, mens Peter sikret 3. plassen 5 poeng bak med ett poeng på Sveinmain.

Offshore – et kinderegg av et spill – Push your luck, samarbeid og sin egen lykkes smed. 9/10 på terningen.

Så skulle vi ta turen til Henrik, nærmere bestemt den 8 i spillet Tudor. Henriks i PGs tilfelle 4 tidligere hustruer skulle kappes om å nå hans gunst, og ha nok flinkhet, klokskap, vakkerhet +++. Konkurransen var hard, og underveis så dukket det opp god karma, dårlig karma, og ikke minst rykter. Ryktekortene var utrolig morsomme, og spesielt når Afro og Peter leste de opp med overdreven kvinnelig engelsk aksant. Disse gav minus på egenskapene til en av de andre hustruene, og endte til slutt med at Robert havnet på minus på vakkerskalen, og var ute av spillet. Henrik ville ikke ligge med en styggass. Men heldigvis for Robert klarte Peter i samme runde å være den vakreste, flinkeste og den med mest sjarm. Han kom seg akkurat bort til Henrik og fikk kongens gunst mot en liten tjeneste – selvsagt, mens vi andre så vekk.

Tudor – morsomt, kjekt, spesielt med innlevelse. 7,5 av 10.

Som en avslutter tok vi en tur til Roll & writespillet Trails of Tucana – også oppfunnet av de kreative nordmennene bak forløperen Doodle City. Ikke ulikt Doodle city skal en lage streker på et kart og forbinde bygninger med hverandre. Men isteden for terninger så var det kort denne gangen som bestemte hvor strekene skulle gå. Ingen hadde oversikt over hva de andre hadde/gjorde, og kampen om bonuskort, de som først forbinder ulike deler var hard. Afro trakk inn det ene etter det andre. Hvordan han fikk det til må bli en godt bevart hemmelighet, men han vant overlegent med 91 poeng. Sveinmain fikk 71 og de andre fikk også poeng.

Trail of Tucana – et av de bedre Roll and Write-spillene der ute. 8/10.

En utrolig kjekk kveld var over. Lenge siden stemningen i Grotten hadde vært så høy, enten det var sladrekort i Tudor eller når det runger BLOW, BLOW, BLOW i Grotten. Peter trekker nølende en ny puch your luck brikke fra posen, med dertil jubel når brønnen går i BLOW – litt av en JOB… Kanskje en dobbel en!

Den gule prinsessen Peterine fikk sin utkårede Henrik VIII

Jump Drive og en sjelden reprise…

F27EFC27-E9D3-4753-A08C-7493639AE473Grottesamling – småskummelt etter siste dagers nyhetsoppslag. Likevel godt med oksygen og god temperatur gjorde at Peter og Afro tok turen til Sveinmains Grotte. Her ventet en nykommer i PG på folket – Jump Drive.

Spillet som er en remake av The City – er et spill hvor en skal bruke kort som penger og få inn nye kort og etterhvert omdanne disse til seierspoeng. Førstemann til 50 poeng vinner. Spillet har hentet inpirasjon fra Race for the Galaxy serien, men selv for folk som ikke er inni den verdenen så satt ikonografien lett og spillet var lett å forstå. Såpass at kun 4 poeng skilte vinneren fra taperen. 1. Afro som fikk sin første PG-seier og 56 poeng. 2. Sveinmain 53 og 3. Peter 52 poeng.4D189C4A-CBB2-4DA1-9BBF-A81C1F1C80FCRobert tok også turen, og han var meget klar for å spille ukens snakkis i PG, nemlig forrige mandags suksess – Riverboat.  Sjelden spilles samme spill 2 mandager på rad. Men i dag var alle var klare for en ny runde, og denne gangen skulle spillet faktisk bli enda bedre. Med 4 spillere blir grønnsaksmarkedet trangere og det ble hardere kamp om båtene varene skulle sendes med og ikke minst duellen om å vinne både New Orleans og Havneoppsynsmannen. Det var vanskelig å få det en skulle ha, men likevel klarte alle å følge hverandre poengmessig alle rundene.5EB3D2B8-16F4-4584-B099-0C219BE9FB52 Før hver runde skal alle velge hvilken fase en vil starte, som alle gir sine fordeler. Og skal jeg sende varen ut på hvilken båt? Det var skikkelig tett og temperaturen i Grotten steg. Siste runde var hard, og mye kalkulering og tenking. Robert lå an til å vinne både New Orleans og Havnemannen, men Sveinmain satte inn alt på å vinne havnen, og klarte det med ett flytt.

5F3E5A1B-11DF-498C-92EF-78243E7E3D12
Trangt om plassen i New Orleans

Robert vant bare New Orleans, men likevel nok til at Afro og Peter dermed ikke klarte å henge med poengmessig i siste runde. 1. Robert 133, 2. Sveinmain 128, 3. Afro 118 og 4. Peter 115 poeng.

Riverboat, enda bedre med 4 spillere. Gir det en av mine sjeldne 10ere!

FA22E083-BA69-4E5A-B26C-25568E8CC877
«Jeg vinner aldri første gang jeg spiller»  – Robert en fornøyd vinner!

Afro ville hjem, men erfarne gutter i PG kan trikset – hva med en runde med et spill han liker og som ikke tar for lang tid? Jump Drive kom igjen på bordet og Robert fikk en litt for kjapp introduksjon. Vi alle trodde denne runden også var like jevn som den forrige, når Afro plutselig sier at spillet er over. Han hadde 51 poeng og vant overlegent, foran Peter med 36 og Sveinmain med 35. Robert gikk også i pluss – såvidt på en klar sisteplass.

63309CBC-E0A7-4ADF-850F-2FAE7D6469BF
Afro – knuste alle i sitt nye favorittspill Jump Drive

Nok en herlig mandag var over – nye sjanser neste mandag for gamle og nye spillere:-)

Riverboat – Kieslings glemte skatt

Azul kom ut i 2017 av Michael Kiesling sammen med 2 andre spill – Heaven & Ale og det ennå mer ukjente Riverboat. De 2 siste druknet i at Azul ble Spiele Des Jahres og fikk masse buzz. Men en spurv hadde hvisket Sveinmain i øret at Riverboat var ennå bedre. Og denne kvelden, når høsten hadde kommet til Jørpeland, skulle det endelig testes ut – skikkelig!6D44C158-5A25-4D05-9E0B-171C2D791E7AAfro og Peter hadde ankommet Grotten og var alle klare for en regelforklaring. Riverboat er ikke ekstremt vanskelig – over 4 runder a kun 5 faser hvor en skal dyrke jorda, plante, høste og levere på opptil 2 båter(3 i siste runde), skaffe oppdragskort, og sette ut max 2 eventyrere(grønne menn, opptil 3 i siste runde) som scorer poeng for deg.

Hørt det før? Ja, mange andre spill har kanskje spill med samme tema, men Kiesling har klart å gjøre det hele med en twist. En velger selv hvilken fase en skal starte, og den som starter en av de 5 fasene får en fordel de andre ikke får. En kan sette menn i New Orleans – byråkrater som kan gi hele 20 poeng på slutten, og ikke minst havnefogden(gul brikke) som går langs kaien, og henter poeng til slutt for alle båtene han passerer, eller halvparten om du ikke kommer lengst med denne. 7A585B8F-43E0-4DE0-9FCE-6E696A98020AReglene satt som støpt og alle skjønte det kjapt. Her var det ikke så komplisert at misforståelser ødela spillopplevelsen. Men litt å tenke på var det. En måtte passe på å ha nok bønder til å dyrke de 8 jordbrikkene som kom opp i begynnelsen på fase en. Dyrker du færre får du levert mindre. Peter satset hardt på dette og startet vel alle disse fasene, med dertil fordel(en ekstra brikke). Peter var også sjefsdyrker. Han hadde tatt alle potetene og scoret 12 poeng tidlig på en låve i potetenga. Ingen andre var i nærheten. Afro satset på byråkratene i New Orleans, mens Sveinmain satset på havnefogden. Peter tok opp kampen med Afro, men helt overraskende på slutten så gav Peter Afro majoriteten i New Orleans. Han hadde aldri gjort det om det var Sveinmain kampen sto mot. Men han så noen andre poeng hverken oss andre eller Peter kunne finne på slutten. Det hele ble dermed en meget jevn batalje. Afro fikk sine 20 New Orleans-poeng, mens Peter måtte nøye seg med 10. Sveinmain fikk hele 29 poeng på havnefogden som han fikk til enden på skalaen og poeng for alle båtene sine. Mens Peter og Afro fikk 1/2 parten  av sine båter. De 29 poengene var vanskelige å ta igjen, og Sveinmain vant med 4 poeng på Peter og 6 på Afro. 4D189C4A-CBB2-4DA1-9BBF-A81C1F1C80FCVi fikk straks en aftermatch – ikke ulikt sjakkspillere som diskuterer spillet etter kampen. Hva kunne Peter gjort annerledes, og hvor glapp det for Afro. Elsker slike aftermatcher – og alle hadde vel sine muligheter til å vinne! Men vant gjorde spillet.

Riverboat: 9,5 av 10 på skalaen – blir spennende om karakteren går opp eller ned etter flere gjennomspillinger. 325A9878-3CFE-4A6F-91F0-623E33CC6F6CIngen spillkveld uten dessert. Peter ville introdusere Einfach Tierish til Afro. Det mest spilte auksjonsspillet i PG. Her gjelder det å få mest poeng på auksjonene, men ikke å sitte igjen med minst penger når spillet er slutt. Gjør du det taper du uansett om du leder med en hel hest. Lettere forklart enn gjort av Peter. Han hadde nettopp svidd av gode penger på en fet auksjon når spillet sluttet. Dermed vant Sveinmain med 7 poeng, foran Afros 2×0. 62AA52E3-B855-449C-B0A6-A7FA7FCF17EFAlltid kaffe etter desserten – denne gangen med No Thanks på menyen. Peter en real revansje. Han beholdt de gode harde pakkene og sendte mykpakkene til Sveinmain og Afro som bare tok i mot, og i mot. Dermed 2 tapere og en vinner som kunne gå ut i en herlig kald høstkveld å tenke: Nå begynner brettspillsesongen!

Sees neste mandag kl. 1930  i Grotten! Be there:-)C09DD041-4231-4297-B456-FC7DB6EF8170

Bare rot i Taverna

Kort varsel denne mandagen for Takras Taverna, men Afro, Oscar og Hollender var alle parate. Tross Tavernaens rykte for fantasy, var det lite å finne blant kveldens meny, men valget falt på Root, som er så nært man kanskje kommer.

Root handler om en skog som for lenge siden var regjert av Rovfuglreirdynastiet Takras, inntil skogen ble invadert av katteherskerinnen Marquies de Cat eu Hollender og hennes styrker med katter. Marquies vil benytte seg av ressursene skogen har å tilby og gjøre noe nyttig med det. Skogens innbyggere ledet av Afro ser ikke slikt på det, og opplever at kattene plyndrer skogens ressurser og industrialiserer det vakre landet deres. Samtidig har rovfuglene bygget seg opp og skal ta tilbake sin arverett på skogen. Krig er uunngåelig.

Den spede begynnelse av kveldens Root
Spillets første tur er i gang.

Omstreifer Oscar var ikke enig i at fuglene skulle komme tilbake igjen og begynte å krige tidlig mot dem. Det ble en meget saktegående invasjon fra fuglene. I mellomtiden økte sympatien for skogens mindre raser, og sympatien spredte til nærliggende åpne områder.

Det var en skitten seier!

Hollender

Afro sparte langt og lenge på kortene sine før eventuell opprør tro til, men sympatien ble stadig spredt til mange skogsåpninger, så han tviholdt ikke på kortene. Ferdamann-omstreifer Oscar ignorerte viktige oppdrag som å jage bort bjørner, og tok en interessant tilnærming på oppdraget om å jage bort skurker. Han var skurken selv, og ved å dra bort, fikk han ære for å ha fjernet skurken. Logikk!

Hollenders katter tok en tidlig omgruppering og styrket seg nærmere hovedkvarteret sitt, i forberedelse på innkommende fuglekre. Ingen følte seg trygge mot Afros allianse, med unntak av Oscar, som hadde en forkjærlighet til de undertallige, og ikke noe som helst elsk til fuglene eller kattene. De fikk smake hans vrede. Til fleres overraskelse valgte Oscar å inngå en koalisjon med Skogsalliansen, og ga opp sin sedvanlige måte å vinne spillet på via poeng.

Kattene har sikret seg nordlige posisjon.
Kattene har bolstret seg i nord, mens fuglene har blitt tynnet ut.

Poengene krøp seg opp mot 30 for alle tre lag. Oscar var ikke lenger representert og måtte ri på ryggen til Afro for å kunne ta seier. Etter mye Sveinmain-manipulering fra Takras, klarte han å få fokus mot Hollenders styrker i stedet for seg selv, og Oscar fjernet Hollenders mulighet å vinne denne runden. Takras var skeptisk til å få inn en seier, men så en åpning ved å angripe Hollender i et hjørne hvor han var dårlig representert. Etter første angrep var det lite forandring, men angrep nummer to gjorde utslaget. Da var det bare å håve inn poeng fra sine reir, og klatre til 30 poeng.

Hollender var forbløffet over at Sveinmain også var her denne kvelden, uten å være fysisk tilstede. Det var en skitten seier! utbrøt kattemesteren. Oscar mente at det var han som vant, selve Max Manus i Root, men Takras kontret dette med å si «Max Manus hvem?», fordi vinneren er den som skriver historien.

Root avstemming etter kveldens sesjon.

1. Takras 30, 2. Hollender 26, 3. Afro 23 (med Oscar på slep)

Root er et kjekt spill med relativt enkle regler, tydelige kort med artig grafikk, men med mye variasjon og lureri underveis.

Det ble nesten kun Root. Vi avsluttet med en runde Trails of Tucana fra norske Kristian Østby og Eilif Svensson. Dette er en slags «oppfølger» til Avenue, i den grad at man flipper opp kort, og skal tegne streker på et ark. Turene går fort, men valgene er likevel ikke enkle. Noen er mer heldig enn andre, og Hollender-gjengen viste seg sterkest her i gården.

1. Oscar 85, 2. Hollender 74, 3. Takras 67, 4. Afro 58.

Istanbul og Torres

Mandag er Preikestolen Gamers mandag. Også midt på sommeren er et brettspillaktivitet på Jørpeland. 4 spillere med 4 forskjellige nasjonaliteter møtte på spillkjøkkenet, som denne uken fikk sitt offisielle status som internasjonal godkjent brettspill-lokal.

Første spill på bordet ble Istanbul med mokka-utvidelsen. Spillbrettet var dermed 4×5 og det gir lengre reiser mellom de utvalgte plassene. Med kaffe i spillet som en ny måte å samle diamanter på og guild-cards som ekstra fordel var det plutselig mange interessante valg. Siri startet og fikk tidlig i spillet tak i sin femte hjelper og en første diamant i den store moskeen. Hollender hadde sikret seg en fordel med å kunne reise mer enn bare 2 felt i en rett linje. Han bygget opp noen kjappe kombinasjoner som førte til mange billige diamanter. Peter og Abdullah samlet forskjellige varer og før alle hadde kommet i gang med å samle diamanter, hadde Hollender allerede 5 stykker og vant dermed overlegen.

Siri foreslo å spille Istanbul en gang til, noe som ikke ofte skjer i PG-sammenheng, men dette var et smart valg. Som supertaper sist runde fikk Peter lov til å starte. Han valgte å konsentrere seg om guild-cards. Ved hjelp av et bonuskort fikk han tak i flere slike guildcards. Ingen stoppet ham, for alle var opptatt med å samle diamanter så fort som mulig. Nå var det Hollender som satt parkert, for alt han planla ble utført av andre like før. Peter og Siri kom best i gang og begge hadde mye penger og spurtet til det ytterste hjørne for å sikre sine siste diamanter. Hollender kunne ikke stoppe dem. Abdullah samlet sine diamanter på den andre siden av brettet. Siri og Peter kom begge på fire, men så spilte Peter et guild-card som han kunne kjøpe en moskebrikke med rabatt og fikk slik sin femte diamant. Hollender og Abdullah kom begge på 3, mens Siri tok den andre plassen.

Alle var enige at noen guild-cards var veldig sterke, men når flere bruker dem vil fordelene jevne seg mer ut.

Abdullah og Siri sa takk for seg. Peter og Hollender fortsatte med Torres. Et meget taktisk spill med flotte tårnbrikker. Med to gamle sjakkspillere ble det hele en spennende affære. Etter en kort regeloppfriskning var spillet i gang. Peter startet og jobbet hardt for å holde Hollender utenfor slottet sitt. Men alle slott har mange innganger og de er kun blokkerte hvis det står riddere i veien i samme etasje, så Hollender fant en vei inn i Peters slott og ved hjelp av et kort kom han inn i nest høyeste etasje og i samme tur på samme nivå som Peter. Peter utvidet nå heller et annet slott, men også der var Hollender som rask fikk ut noen nye riddere på brettet. I sin siste tur utvidet Hollender et slott som han hadde alene. Så etter den første tellingen ledet Hollender med cirka 10 poeng. Nå var det viktig å passe på at Peter ikke fikk mer poeng og Hollender utvidet ledelsen litt etter runde 2. Peter måtte nå sette inn sine riddere for å få poeng, men dermed fikk han ikke bygget så mye. I den siste runden kom Peter på at han hadde misforstått bevegelsen ved å flytte ned en ridder. Samt regelen for poeng for kongen. En egen ridder skal stå på nivå 3 etter 3.tellingen, uavhengig hvor kongen står i slottet. Hollender utvidet forspranget og Peter så at løpet var kjørt for denne gangen. Peter var klar for en omkamp, men Hollender var nokså kokt i hodet og måtte tidlig opp. Det blir trolig snart en ny runde med Torres, som er mulig enda bedre med 3 eller 4 spillere.

Tile placement

4 spillere møtte opp denne mandagen på den faste spillkvelden til Preikestolen Gamers. Etter en grundig håndvask som PGs egen HMS-sykepleier minnet alle om, var vi i gang med kveldens første spill, Carpe Diem. I dette spillet skal man samle brikker som man legger på et eget brett. Disse brikkene former vinranker, vann og hønsegårder som gir henholdsvis druer, fisk og høner når feltet er ferdig bygget. Disse varene kan gi poeng i scoringsfasen. Man flytter arbeideren til tilgrensende markedsfelt og tar en brikke som liger åpent der. Ved betaling av et brød kan man bli stående eller flytte til et hvilken som helst felt (i første utgave måtte man følge linjer til andre felt, i denne utgaven kan man flytte hvor som helst ved betaling av brød. Dette gir større og bedre valgmulighet). Når alle brikkene er tatt skal det settes ut en markør på scoringsområdet. Denne markøren gir poeng for tilgrensende kort. Når man ikke kan score mister man 4 poeng per tilgrensende kort. Peter og Hollender kom best i gang og klarte å sanke noen poeng den første runden. Afro fikk ikke poeng, men var fornøyd med viktige gullmynter som kan brukes som joker for varene. Sveinmain kom poengløs uten den første runden og mistet 4 poeng. Han samlet på passende brikker som både Peter og Hollender også klarte å tilegne seg og så kom han lett på etterskudd. Nå kan man få poeng på mange måter i Carpe Diem, særlig på slutten. Peter samlet mest poeng i løpet av spillet. Mest på grunn av mange brød og gullmynter. Hollender klarte å føle ham, mens Afro og Sveinmain fulgte med god margin. Etter fire runder med legging av brikker og samling av varer var spillet over. Afro fikk mest poeng for «banderole»-spor og for skorsteiner av ferdigbyggete hus. Hollender hadde bygget godt og fikk nesten full pott for sitt brett (26 poeng). Det ble en kamp om den første plassen og om den tredje plassen. Peter hadde 8 poeng for sine fontenekort og dermed sikret han en knepen seier.

1.Peter 107 2.Hollender 103 3.Afro 79 4.Sveinmain 77

Les mer

Stone Age mm

Bare noen få dager etter oppstarten etter koronanedstengingen  i Preikestolen Gamers, var det igjen en kveld med brettspill på bordet. Hollender hadde invitert og nykommer Afro har fått smaken av brettspill og ville gjerne spille mer. Sammen med Siri spilte de Stone Age. Et vakkert workerplacement spill som er lett å lære og lett å spille. Afro fikk tidlig i spillet en del økser og også tilsvarende poengkort. Han var flink til å samle varer og brukte de til å kjøpe flere kort. Hollender og Siri samlet flest mulig like kort og bygget også nesten hver runde. Siri hadde mange arbeidere som hun fikk mange kortpoeng for på slutten. Selv om hun måtte bruke noen av dem til å sanke mat hver runde, kom hun aldri i matmangel. Hollender satset på grønne kort og byget i vei. Med mye kornrabatt slapp han å sanke mat. Da den siste runden startet satset Afro overraskende nok mye på ressurser. Han trodde det ville komme flere runder. Dermed kunne Siri ta to bygg og dermed en del poeng slik at hun holdt Hollender bak seg i tellingen. 1.Siri 182 2.Hollender 157 3.Afro 92

Neste spill var Cacao som er utgitt med norkse regler. Laura overtok plassen til Siri. Hun advarte Afro at hun aldri taper i Cacao, men Afro lot seg ikke skremme. Legge ut en brikke og aktivere mennene som grenser til andre brikker. Cacao spilles utrolig lett. Det ble som alltid en hard kamp om vannbrikkene og de beste markedsplasser. Laura og Afro hadde begge mulighet til å bygge over egne brikker, noe som de meget godt utnyttet i de siste to rundene. Det ble stille da tellingen startet, for de gikk ganske likt opp mellom alle tre. Til slutt ble Afro kåret til vinner og fikk sin første PG-seier.

1.Afro 63 2.Laura 61 3.Hollender 57

Som avslutter kom Deja Vu på bordet. I dette memory-aktige spill skal man huske og ta objekter når man tror at man har sett den på et tidligere spilt kort. Her gjelder det å ha et klart hode. Tar man feil brikke blir man disket. Vi spilte tre runder og hadde rett og slett lite å stille opp med mot Laura som viste at alderen har kanskje litt å si i dette spillet. Afro sa at han ble ganske kokt i hodet, særlig i runde 2 og 3 når man ikke vet om har sett objektene denne runden eller den forrige.

Preikestolen Gamers er i gang igjen

Etter flere måneder uten organisert spilling i Preikestolen Gamers ble det endelig en brettspillkveld igjen. Egentlig var det nyinnflyttede Afro som hadde etterspurt spillaktivitet og det førte til at PG mandag ble startet opp igjen. Knut, Afro og Hollender begynte med Coimbra. Ett spill med mange måter å sanke poeng på. Underveis er det vanskelige valg mellom hva man vil ha (personkort og reiser) og hva man vil betale for det i form av soldater og gull. Ved hjelp av terninger som man plasserer i flotte tårnbrikker i forskjellige bydeler oppstår det en slags budrunde. Høyeste terning velger først, men må også betale terningens tall i soldater eller gull. Fargen på de tre terninger som man har valgt hver runde gir inntekt som soldater, gull, poeng eller pilgrimreise. Hvor mye man får er avhengig av utviklingen din i de forskjellige kategoriene. Her gis det også poeng i sluttregnskapet for den beste og nest beste utviklingen. I tillegg kan man investere i reiser til oversjøiske kolonier som også gir poeng på slutten av spillet. Coimbra spilles i fire runder. Afro ledet lenge med poeng han hadde sanket, særlig ved hjelp av poengkort. Knut satset på oransje og lilla kort for å få mest mulig framgang i korresponderende utviklingsporene. I siste runde måtte Knut satse mye på ett kort som ville gi ham mye skade siden han hadde mange lilla kort. Men med mange soldater og gull tilgjengelig hadde han god kontroll. Hollender slet med inntekt og han måtte satse på enkelte kort og kunne heller ikke hver runde investere i en koloni. Han fikk etter hvert majoritet på poengsporet og soldatsporet. 

Etter fire runder som spiltes lett og i et godt tempo var spillet over. Hollender hadde tross en treg start begynt å samle poeng og ledet før sluttskåren med noen få poeng. Men så fikk først Afro mange poeng for sine investeringer. Knut og Hollender hadde mest poeng på utviklingsporet. Diplomene gav poeng til alle men Hollender dominerte der med 14 poeng. Til slutt var det kun de grønne kort for sluttpoeng igjen. Afro hadde 10 poeng og gikk forbi Knut. Hollender hadde 15 poeng og kunne kopiere ett kort som igjen genererte 10 poeng. Dette kortet ble raskt omdøpt i kopikortet. Hollender seiret ett godt stykke foran Afro som hadde 2 poeng ledelse på Knut. Coimbra falt godt i smak og vil sikkert komme på bordet igjen.

1.Hollender 135 2.Afro 103 3. Knut 101

Sveinmain hadde kommet med mottoet «bedre sent enn aldri» når det endelig ble spilt igjen. Neste spill var Isle of Skye. Knut fikk med en gang feriefeber da han egentlig skulle reist til Hebridene denne sommeren. I Isle of Skye skal man bygge et eget rike med brikker som man samler hver runde. På disse brikkene er det landskap med bygg og dyr som kan gi poeng. For å få disse brikkene er det ett interessant auksjonssystem hvor pengene blir i omløp. Hollender fikk mest poeng for sitt rike, men også liten inntekt de første rundene. Afro var med smarte salg rikest, men slet med å få gode brikker som passet. Til slutt satset han høyt på egne brikker som ikke alltid var like poenggivende. Sveinmain fulgte Hollender med små marginer. Knut hadde ikke så mange poeng i løpet av spillet, men så slo han kraftig til i sluttoppgjøret. Med doble poeng (ganger 2) for skip og fyr vant han Isle of Skye og så ble en kansellert sommerferie reddet litt.

1.Knut 72 2.Hollender 67 3. Sveinmain 57 4.Afro 41

Sveinmain går ikke hjem før han har vunnet ett spill, så det ble en runde med Kingdomino. Laura hadde tatt Knuts plass. Det ble en hard kamp om de beste brikkene og 3 spillere klarte ikke å plassere den siste brikken. Hollenmder fikk 2 poeng den siste runden og berget dermed en knepen seier.

1.Hollender 49 2.Laura 47 3.Sveinmain 47 4.Afro 28

Den første kvelden etter nedstengingen var koselig og vellykket. Satser nå på mange PG-kvelder framover.

Peter, Peter og Peter i fengsel med litt whisky

Lockup

Siden det er Takras som skriver, unner undertegnede å ikke inkludere seg under dette pseudonymet.

Robert Peter kom samtidig med Svein Peter og Skillz Peter. I kveld var alle kastet i fengsel i spillet Lockup, hvor vi skal snike oss rundt i kloakk, gjemme seg for vaktene, prøve å unngå mistanke, bestikke de dårligste vaktene og få tak i skrot, trylledrikker og jern, og skaffe mest innflytelse. Når kongen kommer på besøk etter 6 uker (runder), kan den sterkeste gjengen vinne friheten.

Eller som Svein Peter la det frem: den mest flest poeng vinner. KJEDELIG!

Lockup
Fengselscellen til Takras

Dette spillet har en snedig mekanikk. På brettet er det 7 områder man kan legge sine arbeidere. På din tur kan du legge så mange du vil på en av disse plassene. Men neste gang det er din tur, kan du ikke legge et sted du allerede er. Det kan andre. Og når runden er over, er det den med mest sammenlagt styrke som får belønningen. Det er ikke så lett å være først ute her, og du kan ikke si pass uten videre.

Lockup
Svein Peters ekle insektklan.

Utrolig enkle handlinger, men samtidig utrolig vanskelige valg. I løpet av en runde kan du legge hele to av de seks brikkene dine med bildesiden ned, så fullt mulig å bløffe seg frem. Samtidig kan man dedusere seg litt frem til hva andre har valgt.

Peter kunne ikke komme fordi han var i karantenefengsel hjemme, men vi holdt ham godt med i ånden. Det luktet svidd av overstimulerte hjerneceller etter mengder med analyse-paralyse.

Lockup

«Hæ, e det MÆ dokk vent på?»

– Svein Peter

Ja det var mange fryktelig vanskelige valg her. Takras gjorde mange dumme valg og fikk lite sympati fra de andre fangene. Det må gambles, og med ikke-perfekt informasjon kan det fort gå galt. Så Takras furtet mye i biblioteket som er et trøsteområde for de som ikke får belønning ellers.

Spillet ser ganske fint ut, men får kanskje minuspoeng. Robert Peter skulle kjøpe en gjenstand som kostet grønn, blå, grå og betalte med en grønn, blå, gul. Svein Peter fulgte med og sa «Det kan du itj!» og lurte på hva som skjedde. «Æ trudd det va joker!» sa Robert Peter om de gule, og tok tilbake trekket sitt. Så kjøpte han et som kostet grå, grå, blå og betalte med grønn, grå, blå. Ingen bønn denne gangen. «Æ trudd de va joker!» sa han igjen, nå om de grønne. Joker ble heretter kveldens gjenganger, da det ikke finnes joker i spillet.

Sluttellingen var meget spennende. Robert Peter hadde samlet mange

Alle var enige om mekanikk og utseende.

Lockup
Robert Peter vant med et ørlite poeng over Svein Peter.

Resultatet ble 1. Robert Peter 95, 2. Svein Peter 94. 3. Skillz Peter 69 og på jumboplass 4. Takras 56. Et ganske unikt spill med altfor mange harde valg, så det gikk ut over spilletiden.

Siden ferja ikke ventet på noen, tok Skillz Peter en tidlig kveld. Kanskje det var bedre med ferjetider? Sammen med influensa-Skillz forsvant også Peter i ånden for kvelden.

Det var sent, men valget falt likevel på Glen More II. Skillz ga lynregler på Whiskey-chronicle #3 og Robert fikk et lynkurs i hele spillet. Det ble både Highlander og Whisky-chronicles og vi utelot båtracet for denne gang.

Før vi gikk i gang fikk vi sammenlignet størrelse på Glen More II og sin forgjenger og det er er et hav av forskjell. 5 ganger større, har det blitt, og med bedre grafikk. Denne gangen slipper man å bruke lupe for å finne ut hva som er på brikkene.

Glen More II
Glen More II tar seg godt ut på brettet.

Terningen hjalp på å få opp farta. Robert kom fort inn i spillet, men hang ikke helt med på aktiveringen av brikker. Kartet med alle klanene er heller ikke så enkle å få med seg, og de er igrunnen ikke aller kraftigst, men er et fint supplement for karakter-brikker vi får underveis.

Glen More II
Hvor langt tør du gå?

Sveinmain og Takras kjempet hardt om whiskytønnene og å få flyttet dem høyt opp i lagringsverdi. Robert satt på en horde av penger, mens de andre måtte spinke og spare. Ingen hadde tømmer og tømmer kunne ikke kjøpes mer.

Terningen er fin å ha med få spillere, og får opp tempoet samtidig med en usikkerhet. Når man er bakerst, er det ikke lenger mulig å kun se på motstanderne, nå er det en rabiat terning som bare rasker bort en brikke, men heldigvis ikke viktige brikker for whiskylagringen.

Glen More II
Sveinmain bygde opp mot fjellene sine.
Glen More II
Takras prøvde å holde seg langs elva.
Glen More II
Robert var ikke interessert å bygge, til de andres fortvilelse.

Slutten nærmet seg og det siste whisky-salget kom for dagen, rett før World’s End. Robert hadde ikke mye mer å bidra med i sitt lille rike, og hoppet bort til en Loch som gjorde at han kunne fjerne to brikker fra sitt allerede knøttlite område. Sveinmain og Takras var ikke så glad for dette, som hver hadde ganske store områder.

I tillegg måtte Sveinmain klage på Skillz som hadde forklart reglene dårlig. Det vil si at Sveinmain ikke hadde fått med seg en detalj, som resulterte at whiskysalget hans ikke ble aktuelt, da Takras sikret seg å selge de to siste plassene på whiskybrikken.

Glen More II

Et skikkelig flott spill.

Det ble en jevn kamp, ganske morsomt, med tanke på hvor forskjellig vi spilte. 1. Takras 41, 2. Sveinmain 38 og 3. Robert 37.