Når Takras kommer til Holland House på en midtukedag, har han alltid spill med seg som, på forhånd vil bli likt. Denne torsdagen skulle Escape spilles med de yngste spillere i PG. Takras forklarte reglene i basisspillet som er oversiktlige og lett å forstå. Terningene og brettet viser klart hva man kan eller må gjøre. Da musikken gav beskjed til spillerne var vi i gang. Kaste terninger er sånt sett en enkel handling, men forfatteren har klart å relatere dette til prososiale ferdigheter. Så skal man ikke bare klare oppgaver alene, men samarbeide på en kortfattet og konkret måte. Sammen trenger vi så mange like symboler for å klare en oppgave. I tilegg er man nødt til å hjelpe hverandre når den andre bare har svarte symboler på terningene. Minuttene går fort og så skal man plutselig tilbake til startfeltet for å unngå å miste en terning. Oscar og Alfred koste seg med dette tempoet og mestringsfølelsen var høy. Noe irritasjon når man har kastet seg fast (bare svarte terninger), men da kommer det alltid en hjelper. Etter 6 minutter var utgangen funnet og alle krystallene var levert. Alle sprang til utgangen og dermed var alle vinnere. Guttene omdøpte spillet til Indiana Jones-spillet og var klar for en ny runde. Takras introduserte nå curse-utvidelsen. Musikken startet og nye oppgaver/plager skulle løses/bekjempes. Denne gangen var det en større plagefaktor, men sammen klarte vi å levere krystallene og finne utgangen nok en gang. Er det da nok med Escape? Nei, for spillet kan spilles gjerne en gang til. Igjen var det en ny variant. Noen grønne rom gav oss nye utfordringer. Indiana Jones-følelsen ble enda sterkere da guttene så disse nye rommene som skulle forsvinne halvveis i spillet. Lilesøster Laura hadde stått opp på grunn av engasjementet i stua og fikk lov å kaste terninger for sin pappa. Nok en gang ble en det god opplevelse for alle spillere. Sammen klarte vi å finne utgangen. Nye dimensjoner ble godt mottatt og gir spillet en stor slitestyrke. Spillets hektiske karakter er nok ikke noe som alle vil like, men tidsopplevelsen er bra. En omgang varer maksimalt 10 minutter. I løpet av den tiden gjør man mer enn bare å kaste terninger. Dette spillet er ett av de beste samarbeidsspillene og er dessuten lett å spille for de fleste. Alfred og Oscar likte det svært godt. Takras var glad for at en av hans store nykommere denne høsten hadde funnet sin målgruppe. En fornøyelse for hele familien.
-
- Flotte komponenter som komplimenterer spillet.
-
- Stort tempel, men vi kom oss ut
-
- Slik så det ut fra den andre siden
-
- Et fantastisk godt team, som beseiret alle slags hindringer.
Vanvittig dyktige brannfolk
Med god hjelp fra Playmo-Alfred
Samarbeid scorer alltid bra som familiespill for da er det ingen som vinner eller taper alene. Brannslukkingsspillet Flashpoint var det neste spillet i denne kategorien. De siste fire gangene hadde endt i tap, så Takras valgte å legge vekk alle umulige utvidelser denne gangen. Alfred styrte brannbilen og hadde funnet en sjåfør i passende kledning. Han kjørte rundt bygninger og var treffsikker. Dermed slukket han større deler om gangen. Oscar og Takras kom inn i bygningen og fant ofrene raskt, til tross for mye røykutvikling. Hollender hadde en brannmann som kunne gi bevegelsespoeng til andre. Oscar kunne avdekke ofre på avstand. Takras sparte smart på sine handlinger og kunne så lett redde ofre ut av bygningen. Dermed ble det endelig en suksessfull operasjon. 7 ofre ble reddet og bare 1 ble tatt av brannen.
Alltid beredt mot brann!
Da var det leggetid for de minste, så Takras satte opp ett 13+ spill, nemlig Tzolk’in. Takras hadde vunnet pgs egen pimp up my game med sin nymalte versjon av det Maya-spillet. Så ble dette vakre spillet enda vakrere. Hollender hadde ikke spilt det før og heller ikke lest om det. Regelforklaringen kan være litt utfordrende for man trenger egentlig alt for å få ting til å virke, men Takras poengterte matforsyning som vesentlig ingrediens. Uten mat blir det færre muligheter. I starten vet man ikke helt hva man gjør, men etter noen runder dukker sammenhengene opp. Hjulets framdrift gir nye muligheter hver runde. Mekanismen er enkel og oversiktlig; sette ut arbeidere eller ta de tilbake og utføre handlingen. Valgene er imidlertid mindre lett og god planlegging gir forskjeller. Takras og Hollender lå likt eter den første tellingen. Takras hadde bare 3 arbeidere, mens Hollender ikke ennå klarte å få ekstra fordel med sine 5 arbeidere. Mat var ikke noe mangelvare i denne 2-player, men kan være mer utfordrende med flere spillere. Takras søkte sin tilflukt hos gudene og økte sin forsprang der. Hollender kom på etterskudd, men slapp å tenke på mat lenger. Hollender forserte plutselig hjulet og tok det to hakk videre. Den siste runden startet. I siste trekk tok Hollender alle 5 arbeidere tilbake fra brettet og kunne dermed få mange opprykk hos gudene. Takras var ikke forberedt på dette og fikk en siste runde uten mye utvikling. Poengene ble telt og Hollender passerte Takras med god margin. Hvis Takras hadde klart å bygge en bygning til, hadde det blitt spennende igjen. 1.Hollender 68 2. Takras 52
Hamsterrolle-hjulet viste å være en større utfordring enn Tzolk’in i dag
Hollender prøver å vri hodet sitt etter kalenderen
Vakkert med maling på brettet
Tzolk’in innfridde også som 2-player. Dette er den best likte nykommeren til PG denne høsten og mulig den sterkeste kandidat til årets spill på neste kalender. Vi brukte 70 minutter, så spilletiden er også svært overkommelig. Ser fram til å spille det mer!
Takras er spent på om den sorte kjeglen vil falle
Og Hollender tenker hardt
Som avslutter kom Hamsterrolle på bordet. Dette er et morsomt balansespill. Hollender og Takras utfordret hverandre ved å la legge brikkene stadig høyere og dermed øke sjansen på ras. Hollender fikk noen brikker ekstra og dermed ble Takras den beste tyngdekraftutøver i kveld.
Samarbeidsspillene falt i smak, særlig Escape inviterer til mer spilling. Tzolk’in er et meget bra spill og vil uten tvil komme på bordet igjen.
