Årets første bursdagsfeiring fant sted i Holland House onsdag den 2.februar. Hele 7 spillere møtte opp. Bursdager i PG blir markert med mye spilling. Hollender hadde satt klart et tre meter langt bord, som ble delt inn i to spillsegmenter. Tre spillere startet med Tobago (les senere), mens Peter, Saulius og Hollender startet med Samurai. Det kjappe og svært taktiske spillet ble en ren sjakk-kamp. Innflytelsesbrikker blir plassert strategisk, men poengene tjenes mest med kortsiktige trekk. Før det er din tur har situasjonen på brettet endret seg så mye, at man ikke kan planlegge så mye langsiktig. Det er hjelmer, buddaer og rismarker å få. Man må ha flertall i en sort for å kunne vinne. De erobrete brikkene samles bak en skjerm, slik at de blir utfordrende å vite hva den enkelte har fått. Hollender satset på majoritet i rismarker. Sauilius og Peter prøvde å få flere brikker samtidig, men situasjonen på brettet ble stadig trangere og kampene om lukrative plasser hardere. Til slutt var det ingen som visste hvem som hadde vunnet. Hollender hadde sikret rismarker, Peter hadde 5 hjelmer, Saulius delte flertall i buddaer med Peter. Peter og Hollender kunne nå telle de andre brikkene som gav dem poeng. Peter hadde mest og ble kvelden samurai.

Samurai: 1.Peter 6 2.Hollender 4 3.Saulius (ikke majoritet)

Da Sveinmain ankom som spiller nr. 7 kunne han velge! Enten Tobago-bordet, eller Samuraibordet. Siden Samurai nok er best med 3, så falt valget på Tobago, et av de vakre spillene i brettspilluniverset. Vegard hadde testet spillet før, men utenom han og main var alle førstereisgutter. Derfor, etter en obligatorisk regelforklaring så kom vi igang. Spillet fløt godt av gårde og skattene var temmelig lette å finne denne gangen. Max 4 kort pr. skatt, med noen unntak. Dermed ble det ofte utbytte, og statuene snudde seg hyppig og satte igjen amuletter fra solguden. Derfor ble det ettervhert en del ATV-kjøring, eller landroverkjøring, som bilene ligner på for å snappe opp disse. Amulettene kunne også bruke til å kjøre ekstra, slik at den som hadde amuletter kunne snappe opp skatter. Amulettene beskytter også mot hodeskallekortene i skattebunken. Og sa Sveinmain som skatteoppdager tidlig i utdelingen tok inn et 2 myntskort spredte panikken seg blant de som ikke hadde amulett(Pift og Takras), og disse tok også inn sine skatter. Dødningeskallen kom som siste kort og rammet kun Vegard som var beskyttet. Etterhvert hadde alle amuletter på lager slik at det ikke gjorde for mye ved neste dødningeskalle. Helt på slutten kunne pift avslørt en skatt, men valgte å vente en runde. Det skulle han ikke gjort for pluselig var kista tom for skatter og spillet slutt. Regelforklareren hadde sviktet på å forklare slutten, men ingen hadde heller spurt om den(til regelforklarer Sveinmain sitt forsvar). Etter en opptelling ble det en knepen seier til Sveinmain. 1Main 36 2.Vegard 35 3.Takras 29 4.Pift 24

Tobago er alltid et kjekt spill å spille, men et vanskelig spill å bli god i. Til det er tilfeldighetene for mange. Spillet er en fryd for øyet, og skaper godt stemning. Kjekt!

Før Tobago var ferdig, hadde Hollender funnet Kardinaal&koning som ikke hadde vært spilt en lang stund. Peter husket reglene så vidt og for Saulius var dette første gang. Spillet har en enkel regel med å spille ut maks tre kort (to like som joker), plassere to brikker (kloster/konger), og i ett land per tur. Enkelt og greit. Peter gikk tidlig for Franrike, Hollender startet i Franken, og Saulius hadde flest i Bayern. Ettter kort tid kom den første tellingen. Saulius fikk 4 poeng for en rekke i Bayern. Hollender og Peter hadde sabotert hverandres muligheter. Likevel det ganske likt halvveis. Så kom regelforklaringen om plassering av konger. Hollender plasserte en konge og et hus i Frankrike (og hadde dermed delt første plass der med Peter). Peter plasserte konger og hus i England, mens Saulius åpnet Italia. Her ble han raskt sperret av både Hollender og Peter, ellers hadde han fått en kjemperekke. Konger ble nå plassert flittig. Hollender brukte nesten hver tur to til tre kort og kunne dermed sette mange brikker på bordet. Så kom telllingen, som viste at Hollender hadde fått best utteling for kongene. Peter hadde glemt å sette ut flere konger i Frankrike og mistet her nødvendige poeng. Saulius hadde sett dette godt og klarte å følge Hollender rimelig. Uten Main har Hollender litt for liten konkurranse i dette kjappe og attraktive innflytelsesspill.

1.Hollender 78 2.Saulius 65 3.Peter 54

Endelig, endelig skulle Domaine, eller Leeuwenhart som det også heter komme på bordet. Da alternativet sto mellom Vikings på den ene siden og dette på det andre valgte Saulius det ukjente fremfor det trygge, og de andre var ikke vanskelig å be i dette fantastiske spillet. Alle plasserer ut 3 slott hver på brettet, og skal ved hjelp av riddere forsvare og avgrense området sitt, og få seierspoeng for det en kontrollerer. Brettet er litt trangt, så det er mye dueller på brettet på en gang. Sveinmain klarte å lage seg et stort område da ingen ville bygge i nærheten av han, men på bekostning av dette måtte han la sine andre slott seile sin egen sjø. Peter rustet opp i et hjørne, men ble plustselig parkert da Sveinmain laget en fredsavtale med han til hans store overraskelse. Hollender var slu som en rev, mens Saulius gjorde så godt han kunne. Sveinmain øynet seier, men pluselig ble han helt avkledd av Hollender som ødela et 10 poengs område for han til å kun ha et slott uten utvidelsesmuligheter. Et skikkelig Magnus Carlsen-trekk. Saulius hadde muligheten til å vinne, men overså den, Hollender ofret seg for spillet og ødela Peters gigaområdet i midten, og til slutt kunne Sveinmain plukke 2 poeng for seier(trodde han). Han hadde glemt at det også var poeng for penger, men berget seieren med et nødskrik. 1.Main 22 2.Hollender 22 3.Saulius 20 4.Peter 17

Domaine er et fantastisk spill, med mange flotte dueller hele tiden. Kan kanskje minne litt om Smallworld, bortsett fra at Domaine er mye, mye bedre!!!

Når Takras snakker om Vikings så må det jo brettes ut på bordet. De mektige vikingbrikkene ligger i posen i avvente av å bli plukket ut. Takras prøvde så godt han kunne å forklare reglene, men bråkmakerne ved Leeuwenhartbordet snakket så høyt at det var vanskelig å høre seg selv tenke! Snakker om god stemning rundt krigsbordet. Vikingene fikk etter hvert lov til å komme til ordet, men Vikings er faktisk et spill som lar seg best forklare av å spille en runde. Har man tidligere spilt med et Rondel-hjul og Carcassonne er det kjapt å komme inn i disse aspektene av reglene. Første runde var i gang, og Pift og Vegard tok reglene til seg etter den første runden.

Pift skjønte fort at penger var til stor fordel for ham, og sanket inn gule vikinger så fort det lot seg gjøre, og det ble nesten ingen penger til Vegard eller Takras. Til gjengjeld var det ingen krigere igjen til Pift. Vegard skjønte fort hvordan han kunne sabotere for Takras, og det gjorde han. Takras ble nesten helt lammet for poeng og landebrikker, og måtte sette mange vikinger hos båtsmannen. Å ofre poeng for å kjøpe den dyreste ressursen for å få båt-kortet hjalp en del, men ikke nok. Pift fikk tak i bonuskortet der 3 i stedet for 5 penger = 1 poeng, og han hadde mange penger.  Vegard satt med den lengste øya, flest båtsmenn og mange krigere og en overflod av mat. Poengfordelingen var veldig spredd, og Vegard gikk av med en helt overlegen seier. Kanskje Takras forklarte reglene altfor godt?

Med Leeuwenharts kriger som enda ikke var ferdige, kom Dixit frem på bordet. Dixit er absolutt bedre med flere enn 3 spillere, men det fikk holde for denne gang. Verken Pift eller Vegard hadde prøvd dette før, og lurte på hvordan det var å spille. Kjapt forklarte regler og kjapt oppsett, så var det lett å starte. Det ble spilt bare én runde før Leeuwenharts siste krig var utført på det andre bordet. Det fristet veldig å starte med 7 Wonders med 7 spillere, så Dixit ble avbrutt etter bare denne runden.

7 wonders, 7 kort, ta et send resten videre, og gjør det beste ut av det. Er det en taktikk i dette spillet eller er det hele flaks. Det er Sveinmain som lurer på dette etter nok et nederlag i 7 wonders. Men hva gjør vel det, når spillet er en fryd å spille. Alle gjør en handling på likt, og alle har følelsen av å bygge og skape noe med kortene sine. Det er bare så forferdelig vanskelig å vinne. En er avhengig av naboene sine, men uansett hvem en har som nabo blir resultatet det samme. Men noen har iallefall skjønt med enn Sveinmain. Denne gangen ble det Saulius som hadde hodet på rette plassen med de gode naboene Hollender og Takras, og kunne smykke seg med tittelen 7 wonders-mester denne onsdagskvelden.  1.Saulius 57 2.Hollender/Takras 47 4.Peter 46 5.Main/Vegard 38 7.Pift 31

For tapere, spillelskere og andre er det kun kort tid til mandag og nye gode sjanser for seier og ikke minst tap. Hva gjør vel det når en likevel har det meget kjekt:-)