Archive for the ‘Eclipse’ Category

Spill-o-rama for siddisen… Takras (the traitor!)?

Posted by Takras den 2. desember 2014

Det er en stund siden Spill-o-rama fant sted og Sveinmain hadde kjapt klart en rapport fra sin opplevelse. Jeg hadde ennå ikke helt kommet meg etter Essen-turen og måtte la det synke inn litt før jeg var klar for rapport. Endelig er tiden inne! Denne helgen har jeg blitt stemplet som Traitor, også i spill uten slik mekanisme! Siden Sveinmain tar en vurdering av spillene underveis, skal jeg gjøre det samme.

Selvsagt var det turnering i PitchCar. Det som var kult denne gangen, var at kvalifiseringsbrettet jeg spilte på var helt på jordet. Bordet var klumpete under og med en ekstra klumpete duk på toppen av det, ble dette en helt spesiell opplevelse. Når vi knipset bilen, spratt den tilbake etter å ha truffet… asfalten. Ikke gjerdet, sving eller andre ting, men rett og slett bare veien. Hysterisk morsomt. Jeg kvalifiserte til finalen, men den nye banen vi spilte på var uten skavanker og dermed turte jeg ikke gå all-in som alle andre gjorde, men det ble en hyggelig opplevelse. Selve spillet er så som så, en artig avveksling. 5/10.

Soppsanking

Eelco fra Sola spillklubb var innom og hilste på oss og hadde tid til en liten Morels(oks. Fungi) før PitchCar-turneringen satt i gang. Morels er et kjekt lite spill beregnet for nøyaktig to spillere og sender oss inn i skogen for å sanke sopp. Du må huske å tenke på tiden og hva du samler på, for du har begrenset med plass i kurven din og sopp du ikke prioriterer vil råtne bort etter hvert. Så må du passe på å ha nok smør til stekepanna og ikke minst ha en stekepanne! Mange viktige valg i denne lettvekteren som gjør det til et spill jeg gjerne tar opp. 8/10

Bang! Du er død!

I starten av Spill-o-rama er det ikke alle som helt har kommet på plass, så da passer det ofte godt med enkle fillere. Bang The Dice Game er et slikt spill. Jeg er ikke fan av det originale kortspillet Bang. Det blir mye venting og studering av kort. Spesielt ille er det om noen dør veldig tidlig. The Dice Game har samme elementer, men det å dø er ikke så farlig, for resten av spillet er over på 10 minutt. Artig spill, et av de få spillene jeg ikke var traitor i denne helga. Jeg spilte dette en del ganger og det var like gøy hver gang. En lett anbefaling. 8/10

Det er lite, det er ikke episk, men det er kult.

Jeg er kjent for å Kickstarte spill. Tiny Epic Kingdoms er ett av dem og dette spillet kommer i en ganske liten eske. Det som er ekstra, derimot, er at spillet inneholder veldig mange forskjellige fraksjoner med helt unike egenskaper. Om de er balanserte tviler jeg litt på, men spillet skal kunne gjøres ut fra hva du velger, ikke hva som er flaks. Det er ingen tilfeldigheter å finne her, bare valg. Vi spilte feil første gang og da var følelsen over spillet litt lunkent. Jeg har i senere tid spilt det riktig og da har følelsen forandret seg totalt. Du gjør handlinger i Puerto Rico-stil, at én velger handling og alle andre kan velge å gjøre det eller å samle ressurser. Foreløpig 7/10, men mistenker den kan stige til 8.

Flotte valgmuligheter underveis i Deus.

Det kan ligne på Catan i utseende, men spillet er helt annerledes.

Det var mange spill å kjøpe i Essen. Dessverre måtte jeg si nei takk til mange spill, rett og slett på grunn av plassmangel og at jeg var så amatør når det gjelder kunnskap i hva som er lurt og sånt fra spillmessen. Ett av spillene jeg ville ha var Deus, fra en av skaperne til Troyes. Dette kjøpte jeg ikke og jeg angret bittert på det i etterkant, men heldigvis var det noen som hadde det med seg så jeg fikk prøve. Jeg likte ressurs-behandlingen i spillet og valgene som var tilgjengelig. Det tok litt tid å skjønne hva som var lurt, men Ingmar fant en god taktikk og fikk mange poeng. Vil gjerne prøve dette igjen. 8/10

Kom dessverre ikke langt under Crokinoleturneringen.

En gjenganger i de fleste spillmesser er Crokinole. Et elegant spill hvor knipse-ferdighetene jeg har trent på hele året endelig kommer til nytte. Eller, nei, dette har jeg ikke spilt på et år. Av en eller annen grunn ville Espen være på lag med meg. Vi gjorde det veldig godt den første runden og knuste motstanden, men runde to var mye verre. Spillet er absolutt artig å spille, men jeg får fort nok av det. 6/10.

Turneringen gikk godt.

Eight Minute Empire, eller Imperium, holdt jeg turnering i.

Ett av nyhetene fra Vennerød Forlag i år er spillet Imperium. Det var tydeligvis litt uvisshet om tittelen, siden navnet på turneringen var Eight Minute Empires, som er originaltittelen til spillet. Spillet har nå kommet på norsk med veldig lettfattelige regler og enkel design. Selve spill-esken var en annen diskusjon, hvor antall spillere, anbefalt aldersgrense og spilletid varierte avhengig av hvilken side av esken du så på. Ingen av dem stemte med det faktiske. Jeg kjørte turneringen og spilte ikke med dem, men jeg tok en runde med det først for å friske opp reglene. Spillet er ganske greit og kjapt ferdig. Åtte minutter tar det ikke, du må regne med 30 minutt med fire spillere. Jeg foretrekker «oppfølgeren» Eight Minute Empires: Legends. 6/10

Min stolte hund. Med hest som venn. Og rifle. Og byggplan over biblioteket…

Overkjørt av Zomiber? Ikke helt ennå.

Zombier er en bakgrunn for spillet som handler mer om spillerne.

Aaah, Dead of Winter. Dette spillet har jeg siklet på en stund og heldigvis var det å finne! Dette er et spill som har erstattet Battlestar Galactica for veldig mange. Jeg var derfor litt redd for å prøve det, for jeg er veldig glad i BSG og har ikke lyst å erstatte det med noe annet. Jeg var uansett klar for Dead of Winter. Her er det zombier på ferde som ønsker å spise, ja, hjernen din og resten av kroppen. Alle samles i en koloni, men noen må ut og finne forsyninger. Det er røft vær ute og zombier herjer, så veldig mye kan skje. Det som er kult, er at alle har sitt eget lille oppdrag de må fullføre for å virkelig kunne vinne. Alle spiller på lag, men det finnes kanskje en forræder i mengden. Jeg ble forræder. Så ble jeg forræder igjen… Dette er selvsagt hemmelig, men oddsen for at det skulle skje var ekstremt liten. Kult spill og må skaffes. Men ingen erstatter for BSG foreløpig. 9/10

Om ikke Pandemic er vanskelig nok for deg kan du prøve The Cure.

Én av nyhetene fra Essen var Pandemic: The Cure. Dette er Pandemic, så alle samarbeider og har hver sin unike rolle. Denne gangen er det terninger som bestemmer alt og ingen kort. Terningene er sykdommer, men hver spiller har også sine terninger. De terningene er helt unike for hver spiller og gjør alt ett hakk kulere. Egendefinerte terninger per rolle du har er genialt og fungerer godt. Selve spillet er nådesløst og slår hardt når det kan, selv når det ser ut som det går bra. Jeg ble forresten forræder også her, selv om det ikke finnes i spillet. Når du triller terningene kan du nemlig treffe på biohazard-symbolet som gjør alt mye vanskeligere. Jeg trillet bare slike… Hele tiden. Tydeligvis en forræder, ja. Spillet er knallkjekt og ble spilt mange ganger, men fy så vanskelig! 8/10

Ingen fremmed i PG lengre: Istanbul

Det var også turnering i Istanbul, så klart jeg måtte prøve det. Kim hadde det med seg. Kim, altså, som i navnet Kim, ikke kim som i «kim e det?». Nappeto ble også med og Skillz må vel nevnes han også. Her skal du optimalisere ruter å gjøre handel på ut fra brikker du har tilgjengelig. Pass på at du ikke havner på samme rute som en motspiller, det vil koste deg. På en måte likte jeg spillet, men på en annen måte ikke. Det er litt vel mye tenking som kan finne sted fordi du ønsker å finne den optimale runden. Kim spilte underdog og overrasket alle med en seier og ekstra skjulte penger på hånd. Ikke helt min greie, men jeg ser hvorfor folk vil like dette. 6/10.

En runde Xia

Enda en runde med Xia fra eller til.

Spilte dette mange, mange ganger. Xia!

Nevnte jeg Kickstarter? Jeg gjorde visst det. Xia: Legends of a Drift System er et annet spill fra den greia og det har jeg spilt en god del ganger siden. Her skal du utforske galaksen, kjøpe og selge varer, stikke fra pirater eller politiet, mens du jager pirater og/eller politi og andre spillere. Valgene du gjør her er mange og hva som er lurt å gjøre endrer seg fra spill til spill og hvem du spiller med. Jeg spilte dette fire ganger i løpet av Spill-o-rama. Jeg var ikke i nærheten av å vinne noen gang, men heller ikke til å tape. Det straffer seg veldig hardt å dø i dette spillet, så ikke finn på noe slikt, det har jeg hardt erfart. Det tok sin tid med fire spillere, så jeg tror jeg skal holde meg til tre, som faktisk er minstekravet. Selve spillet er diggbart. Mye flaks, veldig mye flaks, men også mye du har kontroll over. En opplevelse. 9/10.

Wow! Star Wars Descent!

En morgen ble jeg vekket av Geir Harald som sa «kom, vi skal spille Imperial Assault!». Jeg var kjapp på foten og kjørte fort avgårde til arenaen. Imperial Assault er nemlig Star Wars i en Descent-pakke som virkelig ser kult ut. Reglene er endret på til det bedre, mens temaet også er endret. Dette er Star Wars! Geir Harald var ondingen første runde og vant ganske fort. Eller tapte han fort? Husker ikke helt, men vi som helter var over-ivrige og skjønte ikke scenariet helt. Andre runde ble noe helt annet og taktiske valg måtte gjøres. Jeg spilte en tredje gang som Imperiet neste gang og da var det mye jevnere. Spillet er rett og slett kult, men jeg tør ikke begynne på det ettersom jeg har gått skikkelig inn for å male alle mine Descent-figurer… 9/10

Spillet får en pluss på skalaen med kule miniatyrer og stilig bakteppe.

Nye spillere lot seg lett friste av Eclipse

Resten av kvelden gikk med på et annet spill. Vel, to spill. Eclipse og Quiz. Jeg lærte opp tre spillere med Eclipse og alle var giret på å komme videre. Reglene satt ikke akkurat som et skudd og mye ble feilforklart og feilspilt. Jeg spiller dette tydeligvis altfor sjeldent. Siden dette var et opplæringsspill så ble mye tilgitt, men neste gang har jeg reglene bedre i fingrene – håper jeg. Det kom veldig mange tilskuere og beundret spillet, spesielt godt siden jeg har en egen stjerne-matte som bakgrunn i et flott materiale, malte ekstra-figurer til spillet og en egen laserkuttet treplate som holdt alle tingene til min rase? Kanskje, bare kanskje. 10/10

Geir Harald gjorde en meget god jobb under quizzen, som varte en haltvime.

Veldig mange deltakere

Mens vi spilte Eclipse var det tid for Quiz, arrangert av Trond selv, Katherine, Mandy og Geir Harald. Denne quizen var ny for min del, jeg har skippet det fordi det har tatt altfor lang tid tidligere. Nå har de endret det helt og gjort det slik at hele quizen er over på en haltvime. Hvert lag får se på fem spørsmål. Svarenes verdi er forskjellige, gjerne fra 1-5. Laget må velge det svaret de tror har høyest verdi, for så å score så mange poeng. Det var litt komplisert å forstå, men etter første runde forstod alle hva som måtte til. Vi endte opp med en tie-breaker mellom oss og et annet lag og kom videre. Under finalen kunne jeg kjenne gullhår vokse på rumpa og vi fikk massevis av poeng. Vi vant med glans. Jeg likte denne quizen. Godt jobbet. 9/10!

Reklamer

Posted in Bang! The Dice Game, Crokinole, Eclipse, Fungi, Istanbul, Pitch Car | Merket med: spill-o-rama | Leave a Comment »

Takras sitt MidWinter VII

Posted by Takras den 23. mars 2014

En stor takk til arrangementkommiteen (flere som ikke er på bildet)

Tidlig på’n med Mage Knight

Hvorfor komme på fredag når herligheten MidWinter starter på en torsdag? Skillz var også tidlig ute, og hadde kommet til Haugesund samme dag. Vi begynte rolig med en runde Mage Knight, som endte opp til å bli dagens eneste spill. Til en forandring skulle Skillz være med på et samarbedisscenario mot general Volkare. Han flytter rundt på seg i søken etter byen. Vi må stoppe ham fra å innta byen, så da lønner det seg å finne den først og innta den selv, og deretter stoppe ham. Men tiden var imot oss og Volkare hadde fryktelig mange allierte på sin side. Erfarne som vi er med normal kampanje så gikk vi rett på Heroic vanskelighetsgrad. Det viste seg å være vanskeligere enn vi trodde. Spesielt Skillz hadde problemer med å omstille seg til å spille på lag i stedet for å sanke mest poeng hvor det var mulig. Jeg ofret meg flere ganger for å gi Skillz litt tid, og han tok byen helt alene uten å la meg være med. Det resulterte i at han hadde kjempegode fordeler der, mens jeg hadde ingen. Det var ingen ting for meg å gjøre i byen annet enn å vente og prøve å kvitte meg med wounds fra tidligere. Jeg hadde nesten ingen ting å bidra med i sluttkampene.

Helt hinsides vanskelig Volkare

Selv om Mage Knight gikk veldig dårlig for oss var det en flott sesjon. Den varte noen timer, men vi spilte en fullstendig kampanje uten Blitz. Men det skjedde likevel noe helt legendarisk. Mens vi spilte fikk vi besøk av en fremmed. Han fant seg en stol og satt seg ned. Foran Skillz så stod det en kaffekopp, et halvfullt glass og en halvfull flaske brus. Dette tok vår venn og bare flyttet bort rett foran nesen på Skillz og satt til siden utenfor rekkevidde. Han snakket ikke norsk, så kommunikasjonen var skurren og vi var ikke helt trygge på denne type situasjon. Jeg gikk for å fylle på koppen min med kaffe, og da jeg kom tilbake hadde han gått, og jeg satt meg ned. Men da fikk jeg helt sjokk. Kuldesjokk. Han hadde hengt jakken sin over stolryggen min, og hetten hang helt ned til setet. Siden det nettopp hadde regnet ute var den kald og fuktig. Mens vi spilte kom han tilbake igjen. Tok opp kortbunken med artifacts og begynte å legge dem ut over en stor del av bordet, med bildesiden opp. Hadde dette vært Pandemic-bunke hadde dette vært helt krise. Men det skurret likevel sterkt. Tidligere artifacts ble stokket inn i bunken igjen i stedet for å ligge i bunnen. Dette var en helt bisarr opplevelse, noe å skrive hjem om 🙂 Spillet: 10/10

Første gang med 5 mann, men uten calamities-modulen

Dag 2. Tror ikke jeg hadde planlagt noen rolig MidWinter i år. Vi begynte dagen med Tzolk’in. Saulius, Erna og Terje var glatt med på dette. Så kom Skillz i slutten av regelforklaringen og ble med som 5. mann. Med utvidelsen går dette helt fint, men det merkes hvor trangt det blir på brettet. Det er hele tiden noe å tenke på. Mitt problem denne gangen var at ting tok litt vel for lang tid i forhold til hva det er verd. Vi hadde med flere tenkere blant oss, denne gangen var også Skillz en av dem. I tillegg til litt gastrologiske problemer denne helgen, hadde jeg store vansker for å holde fokus. Jeg liker Tzolk’in godt, til tross for at jeg alltid taper. Mister alltid fokus mot slutten og glemmer strategien min. Trekker det litt ned pga tidsforbruk. 8/10.

Sauron vs The Fellowship

Før kveldens store event rakk jeg en veldig kjapp runde med Lord of the Rings: The Confrontation sammen med Lars Morten. Jeg spilte Sauron, og klarte relativt tidlig å oppdage hvor Frodo hadde gjemt seg. Da var det bare å bruke det jeg hadde for å bekjempe ham, og det gjorde jeg. 8/10.

Svarene etter en runde og poengene på siden.

Mange deltakere besøkte turneringen

Denne kvelden skulle jeg gjøre noe jeg aldri før har prøvd: å arrangere en turnering. I Vett & Vedding. Jeg hadde satt opp en grense på 25 folk og 5 grupper, og det ble fort fyllt opp. Spørsmålene mine var selvsagt noe som ingen skulle vite svaret på, men kunne gjette seg til sånn ca. Jeg tror de fungerte veldig godt, for det var ingen som hadde rett på et eneste spørsmål, med unntak av Black Ant som nailet MTV-spørsmålet med stor selvsikkerhet. Jeg gjorde en stor brøler på det siste spørsmålet, og det var forklaringen min av poenggivningen på slutten og hvordan det skulle gjøres. Neste gang skal jeg gjøre det litt annerledes, blant annet med skjulte bud av sine poeng. For et av bordene spilte systemet ved å bare velge akkurat nok poeng til å vinne dersom de tapte, og endringen ble gjort i siste liten etter de hadde sett hva et annet bord hadde satset. Og slik skal det ikke være. Finalerunden var bare om brettspill, noe som ikke falt i god jord hos alle de som hadde kommet så langt. Spørsmålene var helt umulig å vite svaret på uansett, men siden det handlet om spill så ble det en sperre for et par. Så neste år får jeg finne på noe nytt. Men jeg tror det ble en suksess alt i alt. Ingen rating her siden det var jeg som arrangerte det.

Uvant å bruke så mye stemme på så kort tid

Så var det på tide med helgens høydepunkt. Dette foregikk over deler av fredagen og lørdagen. Descent: Journey into Darkness (second edition). Førsteutgaven er ganske kul, men det tar kjempelang tid, og for hver gang du begynner på et scenario så begynner du helt fra begynnelsen. Nå tar du med deg erfaring og utstyr videre og blir sterkere etter hvert som kapitlene går. De fleste kartene handler om å være førstemann til å oppnå noe. For de som ikke kjenner spillet, så er det en som spiller som Overlord, og han må gjøre sitt for å stanse heltene som spiller sammen mot ham. Jeg var Overlorden denne gang, og vi skulle spille gjennom hele «The Trollfens»-utvidelsen. Ambisiøst, men alle var giret på det. Skillz, Erna, Frode og Ingmar hadde satt opp sine helter og var klare for action.

Scenario 1: Et meget tett kart, og viste seg å være ganske intenst.

Scenario 1: Vi fant fort ut at dette var rushing på høyt nivå. Heltene gikk av med seieren denne gangen.

Det første kapitlet var ganske tight, og det var lite som skilte seier fra tap. Jeg kjente det hadde vært deilig å være en av heltene denne gangen, for de har en enorm fordel: flere hoder. Når de er i ferd med å gjøre noe dumt, så kan en av de andre stoppe det. Når jeg gjør noe dumt, er det ingen som sier fra til meg før jeg gjør det. Denne støtten hadde vært fint å ha. Likevel er det spennende å se hvordan ting går. Descent er jo et terningsspill, og veldig mye av spenningen kommer idet vi skal trille resultatet. Treffer de, bommer de, går det nesten? Mye tensjon akkurat her, og det fungerer ytterst bra i Descent, med måten ting er bygget opp på. I tillegg er hvert scenario helt unikt og gir mye mersmak med sine bakgrunnshistorier og hva som må oppnås. De vant det første kapitlet. Men i det neste hadde jeg planen klar: jeg skulle stå oppå den synkende kjerra og få den til å synke enda fortere. Samtidig måtte jeg hindre de i å åpne låsen. Jeg var heldig denne gangen. De fokuserte på zombier i sumpen, zombier som hele tiden kom tilbake. De tok den ene etter den andre, men så kom de tilbake. Heltene sløste masse tid på dette etter hvert som vogna fortsatte å synke. De fokuserte så mye på det at jeg kunne denge løs på dem slik at de ble slått ut hele tiden. Det betød mange Lieutenant-poeng til meg. Mange! Og i neste scenario hadde jeg mer enn nok råd til å kjøpe meg Valyndra-kortet og aktivere det, og i tillegg ha flere poeng til overs. Dette skapte deilig frustrasjon hos heltene. Men selv om jeg hadde Valyndra, hadde jeg et annet problem: heltene gjør først.

Scenario 2: Også rush, og heltene fokuserte altfor mye på zombie-slakting.

Scenario 2: Vognen med ofrene sank ned i sumpen og seier til overlorden.

I tredje scenario hadde jeg to løytnanter, og en av dem hadde nøkkelen til døra videre. Jeg regnet med at de kom til å storme inn, så jeg lot Ettinen ha nøkkelen. Han var lengst unna. Og sannelig, første runde stormet de inn og drepte min valkyrie-løytnant før jeg hadde mulighet til å agere. Fryktelige greier. Så var det bare ettinen og Valyndra igjen sammen med noen svake normale valkyrier som av og til var tilstede der de burde være for min del. Jeg var sjanseløs – trodde jeg. Men så var det egentlig bare å hale ut tiden i 9 runder. Bare. Det var fryktelig vanskelig. Jeg kunne ikke engang posisjonere meg riktig, for Frode hadde en egenskap med pilene sine som flyttet meg et felt. Kult med piler som kan skytes mot deg, og har en kinetisk energi som trekker deg mot den? Ulogisk, men den virket. Altfor godt. De vant dette scenariet, men bare såvidt. De sløste en runde på noe de trodde var bænkers. Hadde de ventet bare en runde til så hadde jeg hatt seieren i boks.

Scenario 3: Nok et rush, og heltene ødela alt for meg før jeg fikk gjort første tur.

Siden heltene hadde vunnet 2 av 3 til nå så ble siste scenario til min fordel – tror vi. Jeg hadde mange løytnanter rundt omkring på brettet, i tillegg hadde Valyndra et gjensyn. Jeg måtte skynde meg og finne et magisk smykke før heltene gjorde det. Jeg hadde en plass rett ved hovedfiguren min og 3 andre plasser rundt på brettet. Jeg tenkte å gå for de som var lengst unna først, for å komme heltene i forkjøpet. Det lønte seg ikke, og det viste seg selvagt at smykket lå akkurat nærmest der jeg begynte. God latter fra heltene og litt fra meg selv også. Kjempetypisk. Jeg måtte skynde meg masse for å komme godt ut av det. Og det begynte å se lyst ut. Jeg fikk ut flere landsbyboere og andre ting som ga meg poeng, og til slutt hadde de lite å gjøre. Jeg vant, noe som ga sluttstilling 2 – 2. Spill: 10/10. Men neste gang vil jeg være en av heltene.

Scenario 4: Her hadde jeg skikkelig uflaks med jakten min, men likevel klarte jeg å vinne.

Ekte drageriddere? Neida, bare ofre.

Dag 3 – utenom Descent. Denne gangen startet jeg faktisk dagen rolig. Lord of the Rings: The Confrontation mot Geir Harald. Jeg tror det må være tidenes korteste kamp. Vi flyttet et par figurer frem, og så angrep jeg ham med en av mine orker. De fjernet den første forsvareren – Sam – og så kunne jeg kjempe mot den andre – Frodo. Ingen kort var spilt ennå, så da var det opp til 50/50. Spilte jeg et styrkekort eller et kort som annulerte hans tekstkort? Han tok ingen sjanse og bare stokket de to kortene han hadde funnet frem. Det ble et tekstkort. Jeg hadde annulert hans kort. Spillet tok kortere tid enn oppsettet. Fantastisk avslutning. Spill: 9/10.

Senere ble jeg med på en runde med Coal Barons, eller Glück Auf. Her skal vi grave ned sjakter i bakken og hente frem mineraler. Disse skal heises opp vha heisen og leveres til kontrakter vi har valgt. Dette er et rent worker placement-spill med en liten vri på mekanismen om at det blir dyrere for nestemann som vil bruke samme handling som deg. Og enda dyrere for nestemann igjen. Men mye av spillet ligger i gruvesjaktene. Hvilke etasjer bygger du ut, hvilke kontrakter velger du og hvilken type transport skal du satse på? Alle kontraktene gir poeng gjennom spillet, opptil 3 ganger. Så det er viktig å følge med på hva den andre foretar seg og fokuserer på, så du kan konkurrere mot dem. Ingmar spilte veldig sterkt på å ha uavgjort med alle andre, og fikk full pott i poengene, bare mot forskjellige spillere. Geir Harald slet som jeg og hadde lite poeng, mens Frode hadde mer kontroll igjen. Et artig spill med en snedig heis-mekanisme, men ellers lite nytt. 7/10.

Underveis i løpet av dagen fikk jeg vært innom et par småspill. Noen runder med One Night Ultimate Werewolf er absolutt ikke å forakte, spesielt ikke med hele 10 spillere (tror jeg) samtidig. Vi slet litt med fysisk plass rundt bordet, og uten høyttaler hadde det fungert dårlig med appen. Jeg syns det er et veldig flott spill. Så enkelt og likevel så mye intriger. Det må spilles minst 2 ganger før man skjønner det helt, men det er ingen problem siden en runde bare tar 4-5 minutt. Spill: 9/10.

Også som en kjappis fikk jeg med meg noen på Escape: The Curse of the Temple. Vi ble 6 mann til slutt, og heldigvis har jeg utvidelsen som tillater dette. Første runde var kun med vanlige curses og skatter. Dette klarte vi helt uten problemer og hadde faktisk 2 minutt på oss etterpå. En sjelden seier. Men han ene nye spilleren hadde virkelige problemer med dette spillet, det var altfor strevsomt. Så strevsomt at han gikk helt i lås og klarte ikke å trille videre. Men med god hjelp gikk det godt.

En siste kjappis ble Ricochet Robots. Jeg hadde hørt rykter om at Ingmar var flink i dette spillet og fysisk umulig å slå. Jeg syns jeg er ganske flink i det, i hvertfall i mine kretser, så jeg var klar for å utfordre. Men så snur vi en brikke. 6! Sier han og snur timeglasset. Jeg hadde ikke funnet symbolet på brettet engang. Og sannelig hadde han ikke en løsning. Dette gjentok seg mange ganger. Tydelig et spill som belønner den som trenger. Men det hjelper å få råd og tips til mønstre som kan oppstå. Et veldig kult spill men altfor vanskelig mot Ingmar. 9/10.

Det ser kanskje veldig barnslig ut, men det har sin sjarm og taktikkeri.

Før kveldens hovedrett ville Andy spille Ticket to Ride Märklin og hadde sette det på bordet. Uheldigvis var dette premiebordet, og ingen andre hadde med seg Ticket to Ride av noen form. Men togspill skulle det bli. Jeg hadde String Railway. Plassér ut stasjoner og forbind dem med skolisser av forskjellige lengder. Det er faktisk ganske mye å tenke på her. Hvor du plasserer stasjonene og hvordan du legger tråden. Du vil optimalisere dine poeng, men ikke gjøre det enkelt for andre gjøre det samme med dine stasjoner. Jeg ble startspiller, og det var tydelig at det slettes ikke var noen fordel. Jeg gjør først, og så kan andre bruke det jeg gjør til sin fordel. Siste runde er ekstra ille, for jeg må tenke hardt på hvordan jeg setter stasjonen min, mens sistemann ikke trenger å tenke på dette i det hele tatt og bare ta så mange poeng som det er plass til på lissens lengde. 8/10.

Eclipse med alle utvidelser og promos til nå.

Mye stående aktivitet med så stort bord og mye å følge med på.

Som Sveinmain har skrevet så er det viktig å få med seg en Eclipse-runde på MidWinter. Denne gangen var vi bare 4, og Sveinmain av alle personer ville være med. Han ble den krigerske rasen og nølte ikke med å angripe. Han gikk mot Black Ant som hadde sneket seg inn med Descendants of Draco, men klarte ikke å vinne kampen. Det hjalp lite å ikke ha computer ombord og spesiell uflaks med terningene. Men senere nektet han å utforske bak seg og heller bygge opp nye skip og angripe igjen. Og igjen. Man får ikke ressurser på den måten, så han endte opp med 2-3 handlinger per tur. Mens Skillz og Black Ant kriget hardt, så prøvde jeg febrilsk å få til noe selv. Områdene rundt meg var stort sett planeter uten ancients, noe jeg helst ville ha for å kunne hente tidlige poeng. Få områder rundt meg hadde belønninger. Black Ant hadde en kjempegod fordel med mange handligner per tur og mye penger, men han slet med produksjon. Skillz hadde sterk fordel av mye research-poeng hver runde og hele 2 kjøp per gang.

Historien endte med av Sveinmain kom tilbake etter å ha spilt Qwixx og TransAmerika samtidig med Eclipse, noe som drog ut spillelengden og skapte en del forstyrrelser (fy! 😉 ). Da han kom tilbake sendte han inn noen styrker i mine områder, og hadde hele én terning å treffe med, og måtte ha en 6-er for å treffe. Jeg traff på alt fra 2-6 med mine 6 terninger. Jeg traff hver gang. Det var ikke nok, for Sveinmain hadde flaks og traff på sine, og eliminerte meg stort sett uten problem. Det var veldig imot alle odds, og han gjorde det på alle kampplassene. Dermed tok han mange poeng fra meg, og han fikk velge ofte fra poengposen. Hele 16 poeng bare etter krig alene, og han hadde 44 poeng tilsammen og fikk en ganske ufortjent 2. plass. Black Ant på sin side hadde nesten aldri noe teknologi på skipene sine, men en smule feilprioriteringer av research. Blant annet hadde han kontroll over Sveinmains hjemmeområde, men hadde ingen Neutron bombs, som han burde kjøpt seg fra runde 1. Skillz endte opp med seieren, og han hadde meget sterke skip, spesielt etter å ha ladet sine dreadnaughts med en 11-strømbrikke. Jeg liker godt Eclipse, men det skal ikke så mye til for at selve opplevelsen går ned. Vi brukte ganske mye lengre tid enn normalt. 7/10 denne gang.

Manhattan Project er et kult spill med mange muligheter.

Dag 4. Tradisjon tro så er siste dagen en veldig kjapp og uproduktiv dag. Det skal være premieutdeling og takketaler, samt at dagen slutter kl 16. Mange reiser hjem tidlig etter utdelingen og da er det vanskelig å få til noen ordentlige spill. Men jeg fikk dradd med meg Saulius, Ingmar og Frode på en runde Manhattan Project, et spill som har fått meget dårlig omdømme i PG etter Skillz’ opplevelse på Sola-klubben en gang. Men vi tok regelforklaringen og spillet på under 1 time, og det var en spennende opplevelse helt til det gikk opp for oss at Ingmar kom til å vinne. Vi bombet ham og satte våre folk på hans plasser, men alt han egentlig manglet var 1 penge, noe vi ikke hadde forventet. Så vant han med nøyaktig 50 poeng. 8/10.

Én brikke igjen nede til høyre. Og det ble i min favør!

Vi hadde litt tid før premieringen, og Saulius drog frem Kingdoms. Et spill jeg kjenner godt til, bare fra Beowulf-utgaven. Kingdoms er letter å forklare og spilles enklere, men jeg savner valgmulighetene som i Beowulf. I tillegg er rundene identisk med hverandre, så det blir litt gjentagende. Men det er fascinderende tematisk å se at vi sparte de største borgene til siste runde, slik at det ble større og større byer. Siste runde var det mange poeng å hente. Det var likt mellom Saulius og meg, og han hadde den siste brikken å sette ut. Han kunne sette ut en borg eller trekke en brikke. Hvis det ble trollmannen så vant jeg… Han valgte å trekke en brikke av 7 mulige. Det ble trollmannen! Etterpå fant vi ut at han hadde vunnet om han hadde satt ut en borg i stedet for.

Guilds of Cadwallon

Premieutdelingen i år gikk kjapt, med både svensk, kort og lang applaus. Noen fikk seg flere premier mens andre stakk tomhendt hjem. Jeg har sagt det før og sier det igjen: dette er et topp arrangement for alle aldre og kjønn. Takk til HBK for flott oppvarting og Einar Hansen som sitter i spissen for det hele!

Jeg var på vei hjem, men så fikk jeg en telefon fra Skillz. Hans ferje hadde ikke kommet! Jeg var ikke langt unna og snudde for å hente ham. Det medførte en runde med Guilds of Cadwallon på ferja, et friskt lite spill som er kjapt å lære og kjapt å spille. Vi rakk faktisk 2 runder på ferja, og hadde 20 sekunders margin før bilene kjørte ut av ferja. God timing.

Posted in Coal Barons, Descent, Eclipse, Escape: The Curse of the Temple, Guilds of Cadwallon, Kingdoms, Mage Knight, Manhattan Project, One Night Ultimate Werewolf, Ricochet Robots, The Lord of the Rings: The Confrontation, Tzolk'in, Vett & Vedding | Merket med: midwinter, referat | 2 Comments »

Brettspill med Takras feirer 100 episoder. Vinn et spill!

Posted by Takras den 2. februar 2013

Klikk på bildet for å gå til konkurransen!

Episode #100 forteller om et fantastisk godt science fiction-spill, nemlig Eclipse!

Bli med i konkurransen, og få mulighet til å vinne Hollywood eller Enigma! Og underveis på Facebook finnes det flere muligheter for flere spill. Følg med på Facebook-gruppen!

Posted in Annet, Eclipse | Merket med: bmt | 3 Comments »

Å nei! Dark Helmet i luke 22!

Posted by preikestolengamers den 22. desember 2012

Posted in Eclipse | Merket med: advent | Leave a Comment »

Hospitering på Røyneberg

Posted by Takras den 16. desember 2012

Det var kraftig storm på fredag. Taksteiner blåste av, biler ble låst fast langs motorveien og folk flest holdt seg innendørs. Jeg sendte ut invitasjon, men de fleste ville holde seg inne denne dagen og slappe av etter en lang natt. Men over fjorden så ble det svart på invitasjonen, helt bort til Røyneberrg. Jeg tok ta turen over for å se hvordan de gjorde det her borte, og ta med meg kunnskapen tilbake. 4 spillelystne spillere + en kone, og Escape var klar for å prøves. Jeg tok lett oppgaven å lære bort spillet til disse spilleklare fire, og vi tok en kjapp runde med basisreglene. Andreas var kveldens vert, og lå på en fin 2. plass på Name The Game 2012 denne dagen. I tillegg ble det ekstrabesøk av Stig og Steinar, en vennegjeng som samles så ofte de kan, og går gjennom kvalitetsspill som gjerne tar litt tid. Escape ble en fin oppvarmer, og vi tok en runde #2 etterpå med bare 4 spillere, men med forbannelser i tillegg. Denne gangen var det vanskeligere, men vi hadde seieren i øyet. Alle var fokusert på å levere bare én til krystall, og så hører vi «Escape» fra soundtracket. Vi hadde gått glipp av den siste nedtellingen og spilt videre, så neste spor hadde begynt igjen! Det var rimelig spesielt. Husk å spille med høy nok lyd neste gang 🙂 Jeg tror alle likte det for hva det var, og ekstra giret på å komme igang med noe skikkelig etterpå.

Galaksens erobrere er klare

Jeg hadde med meg noen ordentlige gode spill, og Tzolk’in fristet husverten, men ikke de andre to. Mage Knight var fristende for dem, men Andreas ville helst ta noe som alle kunne fra før. Da var det godt jeg hadde med Eclipse også. Ingen debatt mot det, og det var fort opp med eska, komponentene og en meget kjapp oppfriskning av rasene. Jeg ble planterasen, og fant fort ut at mine skip aldeles ikke var å skryte av. Jeg var derfor rask med oppgradering og utforskning, og fikk meg de første kampene med bonusbrikker – og ikke minst ryktepoeng verdi 4, 4, 3, som jeg ikke byttet ut resten av spillet.

Eliminasjonen av den grønne fargen

Andreas inntok midten i nest siste runde

Steinar gir alt han har

Stig satset på teknologi, og kunne forske på to ting samtidig. Det ble mye forskning, og han fikk selvsagt tilgang til mange rosa planeter tidlig. Han fikk opp sine skip utrolig fort i teknologi, og var en stor trussel. Men heldigvis hadde han en grusom produksjon på 3 poeng hver runde. Steinar hadde stålkontroll på spillet, og kjente til alle rasene, deres styrker og svakheter, og hadde spilt dette langt oftere enn meg. Det skulle han ikke sagt, da både Andreas og Stig gikk mot ham, som aldri tilbød allianser da anledningen bød seg, og var litt for selvsikker fra starten. Steinar fikk sterk motstand, mens jeg kunne holde meg for meg selv, og utforske mer og mer uten problem. Eneste punktet inn til meg var via «GCDF», og det ville jeg ikke åpne for, selv om det var for å stoppe Stig. Andreas holdt seg godt i skinnet, og motsto Steinar med sine svare romstasjoner. Det var mange spennende kamper. Jeg lå godt an med mine områder. og hadde god inntekt i penger og produksjon. Teknologi var så som så, men jeg klarte meg godt med det jeg hadde.

Stigs research

Min begrensede research

Mot slutten gjorde jeg det utenkelige, og ofret 27 poeng i form av penger og produksjon, for å kjøpe meg Wormhole Generator. Det skapte store reaksjoner fra bordet. Plutselig hadde jeg tilgang til både Andreas og Stigs bakgård, og helt uten motstand. Mine skip kunne i tillegg flytte 4 felt som takk for noe jeg utforsket. Stig var rask til å ofre sin teknologi på å bygge skumle romstasjoner i forsvar. Andreas var usikker, men Takras inngikk allianse med ham veldig fort. Jeg anså ham som den skumleste fienden poengmessig, men det var Stig som kunne utslette meg om han ønsket. Derfor var det viktig for meg å få den generatoren før ham. De andre hadde ikke råd. Det ble mange kriger og bytter av territorier denne runden. Steinar ble eliminert i runde 8, og kjøpte seg i runde 9 en teknologi som ga han 1 poeng i sluttelling, og passet resten av spillet. Andreas følte seg ikke trygg på meg, spesielt ikke etter at han hadde gått inn og tatt «GCDF» i midten. Men jeg var bare føre var, og hadde planlagt å gå mot Stig nok en gang. Jeg turte ikke ta Traitor-kortet som ga meg -2 poeng, ikke at det har hatt så mye å si de andre gangene jeg har spilt.

Awww yeaaaah!

Stig knuste mine små skip, siden jeg bommet på alle terningene mine, selv med missiler. Og så ble det sluttelling. Vi gikk gjennom listen punkt for punkt. Andreas lå et godt stykke foran meg som jeg forventet. Men det var min racial condition som reddet meg, og jeg vant med smålige 2 poeng over Andreas.

1. Takras 45, 2. Andreas 43, 3. Stig 35, 4. Steinar 14

En kjempefin runde med Eclipse, og endelig så klarte jeg å vinne!!! Steinar tok nederlaget med strålende ro, og det skal han ha mye ros for. Jeg tror vi koste oss hele gjengen, og det var mange interessante konflikter underveis. Det tok ca. 1 time per spiller, og det var akkurat passe for et spill av dette kaliberet.

Avslutningsvis ble det Crokinole. Andreas hadde et kjempefint bord med gode brikker og strøken overflate. Stig og jeg mot de andre to. Steinar fikk en kjapp innføring av spillet, mens vi andre hadde spilt det før. Det var ingen tvil at Steinar hadde spilt det før. Han hadde god kontroll på sine brikker, og bommet bare sjeldent. Men Stig og jeg var et godt team, og holdt de andre nede så godt vi kunne, og vant over dem. Omkamp! Og denne gangen var det større konkurranse. I siste runde hadde de allerede senket en 20-poenger, og om de klarte å holde flest på brettet så hadde de flest poeng totalmessig. Men presset ble for stort for Andreas, som kastet bort sin siste brikke på ingenting. Steinar klarte ikke levere han heller, og jeg to bare bort en ubetydelig brikke for å sikre seieren.
Takk for en hyggelig kveld, karer! Og dere må gjerne besøke oss på Jørpeland en gang i blant.

Posted in Crokinole, Eclipse, Escape: The Curse of the Temple | Merket med: pg, referat | 2 Comments »

Spill-o-rama 2012 rapport – Takras

Posted by Takras den 18. september 2012

Årets store arrangement var i gang! Spillskrinet.no og kompani står nok en gang bak Spill-o-rama, der ihuga tilhengere av brettspill, kortspill og lignende samles for å kose seg en langhelg med spilling til langt på natt, sammen med flotte individer. I år var planen å filme masse og kjøre intervjurunder, men måtte vike til side for en pågående hodepine. Men da var det mer tid til kos og spill. Bildegalleri fra Spill-o-rama i bunnen 🙂

Jeg hadde gjester fra sørlandet, og med så mange spill jeg har fortalt dem om, satset jeg denne gangen på å spille med dem enn å mingle med andre. Det er alltids neste år (håper jeg). Og det passet godt, mye lettere å lære bort enn å bli opplært, noe jeg fant ut av ganske fort.

Potion-Making: Practice

Potion-Making: Practice. Jeg så 3 personer som fant frem kopien min, og begynte å lese reglene. Passet naturlig å spørre om de hadde lyst å få en innføring i spillet, så da ble jeg 4.-mann og lærte dem dette lettere spillet. Dette spillet kan være veldig flaks-basert. Men utvidelser jeg har reduserer flaks-vekten, men samtidig litt mer komplisert og øker kanskje spilletiden. Men vi spilte altså uten. Han som satt på tvers av meg og jeg gjorde lite annet enn å fôre de to andre med kortene de trengte. Vi satt der uten å få noen fullførte oppskrifter. Men til syvende og sist var det en grei runde som jeg lå bakerst på 90% av tiden, med tap til slutt.

Dungeon Lords

Dungeon Lords. Nappeto hadde lyst å prøve dette etter litt omtale fra meg. Her skal vi spill som den onde fyrsten som bygger dype huler og plyndrer landsbyer. Det foregår i to perioder som er et år hver, og på slutten av året kommer det fæle helter og prøver å ødelegge det du har bygget opp. Regelforklaringen kan være litt voldsom, så jeg begynte med kampreglene først, da disse kanskje er det viktigste i spillet, siden det påvirker det meste i hulen. Prøvde meg på litt bakgrunnshistorie til spillet, men vet ikke om det gikk inn. For meg får jeg litt innlevelse i historien bak mekanismen, spesielt siden spillet er basert på det utrolig stilige PC-spillet Dungeon Keeper. Jeg vant absolutt ikke, og Mandy som var snillest i dette «onde-spillet» gikk av med suveren seier. Flott spill.

Troyes

Troyes. Med 4 spillere og 3 som ikke hadde spilt det før, ble det regeltid. Noen ville bare gå rett på sak og lære underveis, men klok av erfaring så tok jeg en grundig regelforklaring likevel. Her er det mye å holde orden på. Egentlig et veldig lett forståelig spill, men ikke alltid lett å se sammenhengen, ikke ulikt Mage Knight. Det er mange utfordringer og muligheter her, og tross terningkast, så er det mindre tilfeldigheter her. Alle må tilpasse strategi hver runde avhengig av terningene, men de forblir uendret gjennom runden. Det tok et par timer, og en av dem slet med å skjønne hvordan han kunne bruke kortene han hadde kjøpt seg inn på, gjennom resten av spillet. Det ble lite krig i begynnelsen, og derfor mye straff. Jeg vant med bare 1 poeng.

D-Day Dice

D-Day Dice. Enda et samarbeidsspill i samlingen min. Tema er 2. verdenskrig og det å innta strender. Man triller terninger for å samle tropper, gjenstander og mot, og vi må kjempe oss opp stranden til slutt for å overta bunkeren. Det er mye motstand, i form av maskingevær, minefelt og annet. Og om man ikke prioriterer terningene godt nok, er det over og ut. Alle gjør terningkastet på likt, så det er ingen dødtid i spillet. Samarbeid er viktig, og dette er et av spillene som ikke skaper en leder som bestemmer alt for resten. Meget tøft spill, og relativt kjapt å spille. Mange scenarier følger med.

Vegas. Måtte selvsagt prøve en ekte kopi av dette, etter den hjemmemekkede versjonen vi hadde sist. Finner det ikke veldig interessant, og spenningen forsvinner litt, syns jeg. Ikke et kjøp for min del, så valgte ikke dette fra premiebordet da jeg ble trukket. Har prøvd andre spill som tilbyr det samme, men med mer spenning og følelsen av gambling.

Escape: The Curse of the Temple. Prøvde en prototyp-kopi av spillet jeg ennå venter på etter en Kickstarter-kampanje. Spilte det med ordentlige komponenter og små justeringer som fikset et par ting som kunne gjøre ting litt vanskeligere enn nødvendig under spilling. Var veldig gøy å spille, med ekstrem intensitet og simultankasting av terninger. Plutselig begynner lydsporet med en nedtelling, og intensiteten øker enda mer. Et spill tar bare 12 minutt, i og med at det er et lydspor. Spilte sammen med Kristian Ø. også.

http://youtu.be/0pjw8VkeSno

Quarriors

Quarriors. Min Dominion-erstattet. Mye mer interaksjon her og gøyere runder, syns jeg. Dice-building i stedet for deck-building. Spilte med Quarmageddon-utvidelse.

Discworld: Ankh-Morpork. Maritn Wallace. 4 mann. Interessant spill. Det var hele tiden fare for at noen kunne vinne. Jeg fikk kontroll på 4 områder underveis, men hadde selvsagt ikke dette seierskortet som rolle. Til slutt gikk trekkbunken tom, og spillet sluttet. Jeg vant siden jeg hadde Commander Vimes-kortet. Alle var enige om at Vimes-kortet som gjør at man vinner om bunken går tom, er et håpløst element, da alt annet blir annulert. Gøy for nybegynnere, men bør ikke tas med i f.eks seriøs sammenheng. Artig spill likevel.

Hansa Teutonica

Hansa Teutonica. Første gang for meg. Nå merket hodet mitt at det var deilig å spille kjente spill enn å lære et nytt. Jeg er glad i tema, og fant fort ut at handlingene i spillet hadde ingen ting med tema å gjøre, det var bare å få tak i nye fordeler ved hjelp av abstrakt utplassering av brikker. Derfor jeg ikke har gjort store anstrengelser for å prøve dette spillet fra før. Men som vanlig blir jeg positivt overrasket, og dette spillet var veldig godt utført. Lett å forstå handlingene og hva som må gjøres, men vanskelige valg underveis, avhengig av hva andre spillere gjør. En fin mengde interaksjon, og flere veier til seier. Likte dette veldig godt.

Castle Panic

Castle Panic, med utvidelse. Utrolig uforutsigbart og tilfeldig samarbeidsspill. Har spilt dette mange ganger før med 2 spillere, og syns det er et morsomt spill. Det finnes ingen «beste plan» i dette spillet, det handler om sannsynlighet for hvilke kort som trekkes, og hva som ligger igjen av monsterbrikker i posen. Men det føles som om vi har kontroll over situasjonen, og at valgene vi gjør er de riktige. En falsk følelse av kontroll, men det passer godt med temaet, og det er litt panikk underveis. God tittel og morsomt spill. Tapte 2 ganger.

Descent, 2. utgave. Har ønsket å prøve dette igjen siden i fjor. Den gang tok det stor plass og det skjedde utrolig mye underveis, med tanke på oppgraderinger og monstre. Men det har kommet en ny versjon siden den gang, som skal være kjappere å sette seg inn i, tar MYE mindre plass på bordet og mye kortere tid å spille. Vi reserverte et stort bord, men endte opp med å lene oss mye fremover mot det lille brettet i midten. Spillet har kuttet ut mange elementer og dermed kortet ned spilletiden og regellæring. Men likevel beholdt de gøyeste elementene. Vi spilte to kapitler, og måtte slutte av før vi fikk til et tredje dagen etterpå. Dette har jeg veldig lyst på. Men da må jeg lokke til meg noen PG-ere til dette 🙂

Descent

Santa Cruz

Santa Cruz. Dette var et av de store nye spillene. Arrangementet var lagt opp slik at de som lærte seg å spille dette og spilte en runde, de ble med i trekning av et spill fra premiebordet. Dette for å få oss til å lære spillet videre og skape litt reklame. Vi leste reglene, men spilte litt feil i første runde. Jeg mistet alle mine bygg tidlig, da vulkanen fikk utbrudd. Det var en kjip opplevelse, og følte jeg bare var med på resten av turen. Vi har kort på hånd som bestemmer om vi kan bygge på vei, sjø eller elv, inntil allerede plasserte bygg. I tillegg har vi poengkort som gir poeng til alle som har oppfylt kravene, så timing her er viktig. Alle kortene skal spilles ut, så alle har mulighet til å få poeng. Men det var meget tørt, og handlingene føltes meningsløse til tider. Vi spilte gjennom 2 runder, men ble ikke imponert. Kort spilletid og lett å lære, det er et pluss.

Alien Frontiers. Med utvidelse og ekstra flotte komponenter. Dette er et spill som minner om Kingsburg, men har en helt annen mekanisme. I tillegg til å samle ressurser, så er det mulig å gjøre handlinger. Handlingene bestemmes av hvilket terningkast du får, men du har mange valg å gjøre. Senere får du flere terninger og flere handlinger, slik at selve kastet ikke nødvendigvis er forferdelig om det ikke gikk etter planen. Det er stor grad av interaksjon, og skikkelig «hit the leader»-element. Jeg holdt ledelsen lenge i spillet, og alle brukte mye tid og ressurser på å sabotere meg. Men med spillere som sluttet å sabotere for egen vinning, så fikk jeg litt pusterom og tok en storartet seier. Liker spillet godt, men det er ikke for den som misliker å bli backstabbet osv. Et av mine yndlingsspill.

Alien Frontiers

Planeten vi skal kolonisere

Ørkenlandskap

7 Wonders

7 Wonders, m/Leaders. Leaders gir et ekstra element av strategi. Kortene du velger helt i begynnelsen er med på å forme hvilke valg du tar underveis, siden det fint kan gi ekstrapoeng på slutten. Men som Hollender nevnte etterpå, er at spillet tar litt for lang tid for hva det er. Den ekstra fasen i begynnelsen tar spesielt lang tid om det er noen som ikke kjenner til symbolikken i Leaders. Og når ingen kjenner dem, så blir det ekstra ille. Sikkert gøy om alle har spilt det noen ganger fra før, siden det er over 20 Leaders å lære seg. Men det som tok tid er valg av kortene underveis. Det må nå veies opp mot de Leaders man har valgt, derfor litt ekstra tenketid. Men jeg spiller gjerne med leaders igjen, med en gruppe som vet hva symbolene betyr. De er ikke veldig selvforklarende.

Bluff. Måtte selvsagt ha en runde med Bluff. Det var Hollender av alle personer som foreslo dette spillet, et spill han slettes ikke setter pris på. Men det ble en fin runde som vanlig, og Hollender er vanskelig å lese i slikt spill. Men det er ikke så farlig når «terningmesteren» ryker ut tidlig. Chris tok en råsjanse første runde og mistet 4 terninger på sin første bløff.

Eclipse

Eclipse. Hovedspillet for helgen. Det ble en flott spillekveld på lørdag, og vi spilte med 5 spillere. Vi måtte pause spillet etter 4 timer, siden en av oss skulle i bursdagsselskap. Men da begynte jeg virkelig å bekymre meg. Vi hadde akkurat kommet halvveis av de 9 rundene som vi skal gjennom, og det var allerede gått 4 timer. Vi burde vært på runde 8 eller 9 nå. På søndagen etter brukte vi 3-4 nye timer på spillet, og jeg hadde det ikke gøy i det hele tatt med favorittspillet mitt. Her ble det utklassing av Peter med tenketiden her, og jeg måtte til slutt bare trekke meg, og lot dem spille videre den siste tiden. Jeg er ikke typen som bare forlater bordet midt i et spill, men jeg måtte gjøre et hardt unntak her. Dette spillet skal ikke ta så lang tid!! Fikk opplevelsen ødelagt for meg dessverre. Minner sterkt om tiden med to tanketenkere på Rolling Freigt, der Sveinmain og jeg rakk å spille to andre spill samtidig med de andre på det andre bordet.

Apropos Rolling Freight. Det ble ikke spilt av meg, men ble plukket opp av 4 stk som ikke hadde spilt det før. De leste reglene fra heftet og spilte det ferdig på under 3 timer inkl. regellesing. Slik det skal være!

Village

Village. Fremdeles et godt spill. Jeg satset veldig sterkt på markedet, og vant med en personlig rekord på 48 poeng. Ser ut til at det er i dette hjørnet poengene pleier å ligge i dette spillet. Så kudos til Skillz som fikk over 50 poeng på sitt bord. Det var stor variasjon i hvor folk fokuserte folkene sine. Han som reiste mye havnet bakerst, og var lett å sabotere. Men han mistet ingen handlinger på det, da det alltid er mye annet å gjøre. Jeg fikk 5 stykk i krøniken og ingen i graven, og følte jeg fikk nyttegjort de fleste rundene.

High Society. Kims utgave med harde pappbrikker det skal auksjoneres om. Med med 3 spillere hvor ingen tok dette som et særlig alvorlig, ble dette spillet fullstendig flatt og tamt. Det hele var over på 5 minutt og heldigvis for det. Spilte igjen på ferjen senere med Sveinmain og Peter, og det ble mange hakk bedre.

Plutselig var det søndag! Helga har gått altfor fort. På siste dag var det premieutdeling. Jeg ble ikke trukket i fjor eller i MidWinter, så jeg tenkte at «third time’s a charm». Men det gikk og det gikk. Heldigvis var jeg heldig, og det ble meg før det ble helt tomt på gavebordet. Jeg valgte meg Bezzerwizzer fra premiebordet, da de andre to spørrespillene ikke virket spesielt interessante for meg Tichu-pakkene fristet litt, men det har vi allerede i klubben. Etterpå fikk alle som likevel ikke eide Tichu lov til å hente en kopi fra gavebordet, med takk til Vennerød Forlag.

Men kort oppsummert var dette en flott helg. Folk som spiller brettspill er av alle kategorier, fra ekte nerder til bilmekaniker og butikkmedarbeidere. Det er ingen spesiell nerdegruppe som finnes her, men det var et sterkere antall menn enn kvinner, selv om denne andelen også begynner å hjelpe på. Jeg har hatt en flott langhelg med spilling, og ser frem til neste år 🙂

: Potion-Making: Practice

: Dungeon Lords

: Dungeon Lords

: Hansa Teutonica

: Hansa Teutonica

: Merchants & Marauders

: Hansa Teutonica

: Discworld: Ankh-Morpork

: D-Day Dice

: Vegas

: Troyes

: Troyes

: Troyes

: Rolling Freight

: Troyes

: Napoleon’s Triumph

: Escape from the Cursed Temple

: Escape from the Cursed Temple

: Quarriors

: Alien Frontiers

: Alien Frontiers

: Village

: Planeten vi skal kolonisere

: Ørkenlandskap

: 7 Wonders

: 7 Wonders

: Castle Panic

: Castle Panic

: Castle Panic

: Castle Panic

: Eclipse

: Eclipse

: Starfarers of Catan

: Die Macher

: Eclipse

: Santa Cruz

: Santa Cruz

: Descent

: Descent

: Descent

: Descent

: Descent

: Village

: Village

: Village

: Eclipse

: Eclipse

Posted in 7 Wonders, Alien Frontiers, Ankh-Morpork, Bluff, Castle Panic, D-Day Dice, Dungeon Lords, Eclipse, Einfach Tierisch, Escape: The Curse of the Temple, Hansa Teutonica, Potion Making: Practice, Quarriors, Rolling Freight, Santa Cruz, Troyes, Vegas, Village | Merket med: pg, referat, spill-o-rama | 5 Comments »

Tidenes PG Galla!

Posted by hollender den 24. april 2012

Nå manglet vi bare én!

Folk gikk mann av huse

PG-galla – en årlig tradisjon hvor Hollender inviterer alle i PG til spilling hjemme hos han. Det serveres både mat og drikke( ikke alltid en selvfølgelighet i PG hvor spillingen står i sentrum) og i tillegg er det Awards, for å hedre de som har fortjent en liten ekstra oppmerksomhet i året som gikk!

Til årets galla kom det besøkende fra Stavanger, noe vi begynner å bli vant

De tok turen helt fra Avaldsnes, imponerende!

med i PG, men dog ingen selvfølgelighet representert med Nappeto og Kim, noe vi i Preikestolen Gamers setter umåtelig stor pris på. Men til årets PG-galla dukket det opp hard-core-gamers helt fra Avaldsnes, 1000 årsplassen fremfor noen, til jubel for oss i PG og hotell-driverne på Jørpeland. Sveinmain fikk det ærefulle oppdraget å hente Einar og Hanne på hotellet i Jørpeland sentrum og geleide de opp til Gallaen! Det ble de godt tatt i mot av til slutt hele 15 andre brettspillere(dvs. 17 totalt) og de benket seg fort ned sammen Hollender og Black ant for testing av Hollenders ukjente perle – Luna. Hollender stod

Luna ner...

for regelforklaringen og de 14 mulige handlinger forvirret Ant og Haugesund-paret. Men som i de fleste spill faller alt raskt på plass etter en runde. Hollender hadde tatt sine poeng for både månepresterinnen og på tempeløya. Black Ant satset da på den andre plassen, men Hollender beroliget ham med å påpeke at Hollender hadde få noviser igjen på øyene, og så stoppet hans poengmaskin langsomt men sikkert. Black Ant hadde nå fått orden på sakene sine og fikk en

Kongen av Luna!

del poeng hver runde. Einar og Hanne gav Ant god konkurranse i kampen om poeng på øyene. Ant hadde nå mange menn på øyene å handle med og så satset han på poeng i rådet og jaget vekk særlig Hollenders menn fra tempeløya. Hollender ledet fortsatt etter runde 4, men Ant kom farlig nærmere. Einar og Hanne reiste mye rundt på øyene, men fikk ikke helt de store effektene ut av dette. Spillet fløt godt og det var lite dødtid. Etter 6 seks runder var spillet over. Alle telte poengene sine som var godt skjult fram til nå. Hollender var sikker på at Ant

Varesamling og korrupsjon i Sobek!

hadde mest, men det viste seg at Ant hadde ett poeng mindre enn Hollender, men Ant hadde spart på en 10-er til og tok dermed en sterk seier i dette godt likte spill. Gjestene fra Haugesund fulgte på avstand, men hadde også kost seg med Luna.

Luna: BA 74 Holl 65 Hanne 54 Einar 46

Sobek: Carolina, Saulius, Peter, Pift Mangler score!

Overlegen seier til Vegard

Vegard fant frem en eske med en slags robot på fremsiden. En robot som rikosjerer veggimellom. Ricochet Robots. Dette var et spill for PGs logiske tenker og Ubongomester. Han fikk glatt med seg Marog og Takras, og Kim, Sveinmain og Nappeto var ikke vanskelige å be på dette mentalt utfordrende spillet. Vegard briljerte med å komme kjapt med løsninger, og han fikk brikke etter brikke. Takras hadde et par løsninger i forkant, men hadde feilberegnet budet sitt. Det ble noen runder med stirring på brettet for alle parter. Stirring og stirring, og ingen fant noen løsning. Plutselig bryter Vegard ut med «6» eller et annet lavt bud som var helt opplagt. Sveinmain måtte gi tapt for kundesupport via telefon på hjemmefronten, men fikk seg en brikke i regelforklaringsfasen.

Ricochet er en hard prøve for hjernen, men det er veldig gøy å se hvor enkelt det kan bli til tider. Eksempel hvor Takras for sier «5!» kjapt, og ingen klarer å matche det. Timeglasset snus, og alle prøver å finne ut hvordan han løste det. Nappeto hadde løsningen akkurat samtidig, men ble nummer to. Plutselig sier han «4!» og forbauser Takras som trodde han hadde den perfekte løsningen. Men det er fort å se seg blind i dette spillet. Nappeto flyttet bare en brikke en annen vei, og sparte et helt trekk på det. Fantastisk stemning.

Richochet Robots Vegard 7 Kåre 5, Marog 3 og resten ganske likt.

Flott med bord som støtter to spill samtidig

Nappeto foreslo å spille Hansa Teutonica, og Kim og Knut var klar til testing, Sveinmain sjekket kjapt alternativene på de andre bordene, før han litt motvillig satte seg ved Hansa Teutonica bordet. Hans siste gjennomspilling bar preg av en kaotisk hjerne uten å få tak på reglene i det hele tatt. Nappeto forklarte reglene samtidig som vi skulle spille på utvidelsen – Eastern Expantion som den heter. Brettet er derved litt annerledes, selv om systemet var det samme. D

Sveinmains pokerfjes i aksjon

et var bare å sette igang. Alle begynte med å prøve å få seg flere handlinger og flere inntrekk av brikker. Sveinmain var 4 spiller ut og da det var for trangt utvidet han byggemulighetene sine med oransje farge i stedet for å kjempe med de andre som bygde seg rundt Mahren. Sveinmain satset istedet for Stettin en av de sentrale byene for å forbinde de 2 røde byene som gir 7 poeng til førstemann som forbinder disse. Kim og Nappeto kjempet iherdig om privilegiebrikkene som gav fordeler av ulike slag på brettet og et ukjent antall seierspoeng på slutten av spillet. Nappeto utnevnte seg selv til konge av Teutonica da han hadde brikken som kunne fjerne 3 av de

Eastern expantion avviker litt fra orginalen, men reglene er de samme!

andre sine brikker. Knut argumenterte flittig og ble selvsagt hardest rammet ennå han lå sist i utviklingen sin. Nappeto hadde muligheten til å avslutte spillet, men satset istedet på å doble inntekten fra byene sine. Kim gjorde det samme og dermed kunne Sveinmain sammenbinde de røde byene og innkassere 7 poeng og avslutte det hele. Fintelling måtte til men Sveinmain hadde en imponerende rekke bygg som gav han såpass mange poeng på slutten at han tok det hele hjem denne gangen.

Hansmain fra Hansa!

Hansa Teutonica, Eastern expansion: Main 48 Napp 40 Kim 31 Knut 23

Hansa Teutonica Eastern expansion var et spill som virkelig gav mersmak. Her var det tette dueller hele veien og temmelig åpent, med mange interessante valg! Blir garantert spilt igjen så snart Nappeto kommer til Jørpeland!

Spaceinvaders i Eclipse!

For Takras var ønsket å spille Eclipsedenne strålende kvelden. Og det var ikke vanskelig å få deltakere. Saulius ropte høyt, Marog vel så høyt og Vegard var klar for en revansje der han endelig beregnet utgiftene riktig. Peter ville gjerne være med, men vi regnet med at med 5 spillere så ble det for langt tid, spesielt med vinneren av Tenke-prisen som femtemann. Rasene ble valgt, og Marog var kjapt ute etter krigsrasen. Takras hadde god råd med rimeligere skip, Vegard hadde gode uforsknings- og vinnervilkår mens Saulius spilte som mennesker.

Darth Vader ala Marog tok hjem seieren i Eclopse

Starten var grei, og alle glemte å spørre om allianser. Først i senere runder når det ble brukt «influensa» – som Saulius så fint uttalte det som – så ble det inngått allianser. Takras og Marog satt lengst unna hverandre. Marog lovte at han skulle spørre Takras neste runde, men Takras kom ham i forkjøpet og tilbød allianse, noe Marog ikke ville inngå, da han allerede var alliert med Saulius og Vegard. Og således begynte krigen mellom dem. Marog sikret seg noen gode områder med sin ekstra gode kampstyrker og feide Takras bort fra sentrum. Saulius følte seg presset av Marog, og klarte ikke holde igjen. I mellomtiden hadde Vegard fritt frem i sin kant av universet, og utforsket slik at det ble vanskelig for Marog å presse gjennom uten å gå gjennom midten.

Det nærmet seg slutten, og Marog og Takras ble enige om å gå mot Vegard. Takras satset alt på midten, og kunne bygge 4 skip om gangen. Ett terningkast med første initiativ var nok til å drepe forsvaret i midten. Takras presset så videre gjennom og angrep Vegard og

Sven vil helst se kul ut enn å vinne

Marog, selv om dette betød at Takras måtte motta forræderkortet i siste runde. Men det var viktig å erstatte de nå fjernede allianse-brikkene med poengbrikker. Marog endret da taktikk og satset på å angripe midten der Takras nå var tom for skip. Men en ekstra handling og plutselig var det 4 interceptors i området til Marogs forbauselse. Det var ikke overraskende at Saulius og Takras ikke vant, men det ble spennende med Vegard og Marog. Marog tok seieren, men så skulle Vegard telle sin rasebonus, nemlig ekstrapoeng for sine områder.

Eclipse holder koken, og det er alltid mange måter å vinne på. Krigerrasen er farlig å møte i strid, men samtidig er det veldig flott når Vegard kunne kontrollere hele sin galaksebit slik han ønsket. Takras hadde mulighet for å bygge mange svake skip, men ofte er det mengden som vinner. Saulius slet med noen regler underveis, og hadde ikke hell med sine terningkast. Et flott spill som dessverre tar lenger tid enn esken tilsier. 30 minutt per spiller i tillegg til 1 time er nok mest riktig om alle kan reglene.

1. Vegard 42, 2. Marog 40, 3. Takras 29, 4. Saulius 24

Sven vil helst se kul ut enn å vinne

Ved siden av Eclipse ble det spilt Lancaster, og debatten føk om utseende og ekornbegrepet som tydeligvis har kommet for å bli. For å vente på andre bord som hadde mye større spill, tok samme gruppen fatt på både Ave Caesar og Heckmeck. Dette må ha vært tidenes seier i Lancaster, og Peter slo til med å ha nesten like mange poeng som resten sammenlagt. Den største interaksjonen skjedde nok etter spillet da Pift slaktet spillets utseende. Forsvarerne var rask på plass og så ble denne Lancaster-sesjonen ikke ferdig før sent om natten……. Peter vant likevel.

1. Peter 82, 2. Pift 38, 3. Kaoleena 32, 4. Sven 28.

Hvordan det forløpte seg i Ave Ceasar og Heckmeck vites ikke, men Caesars yndlinger ble i rekkefølge 1. Peter, 2. Sven, 3. Kaoleena og 4. Pift. Heckmeck: 1. Sven 8 2. Peter 5 3. Kaoleena 1, 4. Pift 0.

Birger hadde kommet. Hvem? Ja, festmannen fra Erfjord var da endelig tilbake etter en lang eksil. Einar hadde tatt fram Tribuneog begynt å forklare reglene. Denne gangen var det Roma som var bakgrunnen til en kamp om makten. Ved hjelp av kort skulle man samle ulike innflytelsesmenn som gav

Knepen, men fortjent seier til HBK.

visse fordeler. Første mann som hadde innfridd tre kriterier hadde vunnet. Einar og Hanne viste at de hadde erfaring med å samle kort og spille ut rekker. Hvor Hollender, Birger og Ant slet med å henge med, var Einar nesten i mål etter bare 2 runder. men det viste seg at vi trengte to runder til. Hanne hadde nesten slått sin ektemann, men sistnevnte kunne ta seieren med hjem til Haugalandet.

Tribune: Einar 3 Holl/Hanne 2 Innante 1 BA 0

Gallamiddag!

Med alle tilstede var det dags for spisepause. Men ikke minst, dags (eller kanskje kvelds) for den begivenheten alle ser frem til, nemlig

PG Awards!

Alle var spente på hvilke kategorier det skulle bli nominasjoner i. Dette er kanskje like spennende som hvem som vinner. Hollender hadde lenge grublet og fundert om kategori og nominerte, og med hjelp fra Sveinmain for premiering, var stemningen satt. Og noen ganger sier video 1000 ganger mer enn ord!

Meget ivrige etter å dele ut awards!	Saulius spiller alltid ærlig, og passer hele tiden på at alle andre gjør det samme. Han klager ikke når han taper spillet, og er alltid klar for å prøve på nytt.
Peter ble kåret omtrent før nominasjonen kom i gang. Lengste tenkeren i PG, og med best opplevelse av tid under spilling, er Peter uten tvil den eneste som kunne ta imot premien som den som tenker lengst.	Når noen dedikerer livet sitt til kos med spill og tar seg damefri for å få mer tid til PG, da er det klart det må belønnes. Black Ant disponerer hus, whisky og mye tid, og får PGs Hardcore Gamers award.
For nominerte for beste spillarrangement 2012 var det mange av, men bare én vinner. Einar Hansen og Haugaland Brettspillklubbs enestående MidWinter!	Ingen over. Ingen på siden. Takras tenker bare på sitt neste kick. Må bare ha den neste utvidelsen. Må bare ha et nytt spill!

Hollender ser uskyldig ut. Litt for uskyldig!

Kaoleena inviterte Sven og Hollender til å spille Finca. Sven hadde ikke spilt det før, men som eier av en stor frukthage var det ikke vanskelig å forstå prinsippene i Finca. Kaoleena fikk først 6 forskjellige brikker og så 7 bonuspoeng. Hollender fulgte oppskriften, men mistet like etterpå 10 appelsiner. Det samme skjedde med Sven og så satt Kao på roser. Hollender forsøkte å redusere skaden, men Sven leverte varene sine og så var spillet over. Sven foretrakk nok sin egen hagefrukter, mens Kaoleena og Hollender kan spille Finca igjen.

1. Kao 59 2. Hollender 55 3. Sven

Sven og Kaoleena dro hjem sammen med noen andre, men spillefesten fortsatte. Vegard og Takras måtte puste litt ut etter en lang kveld med romskipsspill. Hollender forklarte reglene til Bagdad. Mye strid og sabotasje her, men spillet går fort og det er mye taktikk. Alle hadde fire skatter, men Hollender var den første som klarte å stjele den femte.

Bagdad: Holl 5 Veg/Tak 4

Afrika slipper ikke unna rotteplagene. Men Hollender gjorde et iherdig forsøk på det.

Rattus har møtt mye motstand i det siste, og det er ikke helt kjent hvorfor. Spillet er kjapt og lettvint, og har en god plagefaktor, noe som passer temaet godt. Takras bestilte seg den siste utvidelsen fra Essen-messen i oktober, og har ventet siden på å få prøv det. Nappeto, Hollender og Sveinmain meldte seg her, og reglene satt litt løst. Så var det noen kort som ikke ble forklart hvordan skulle anskaffes, med mindre man leste superkraften til den ene nye klassen. Vi spilte selvsagt med Afrika-kartet, noe vi selvsagt ikke burde gjort med 4 spillere. Det fikk vi fort finne ut, da nesten hele Afrika lå urørt, og Hollender fikk lagt ut en stor mengde brikker her. Resten slet med sine, og ridderen holdt seg stadig unna Afrika. Men på slutten fikke Nappeto lurt inn noen rotter inn til Hollender, og det var massedød blant hans brikker. Sluttresultatet etter alle rottene var unnagjort var 8 til alle unntatt Takras som kun hadde 7, inklusive det ene nye Africanus-kortet for Germania. Tie-breaker ble Sveinmain, som nestemann i rekken. Vi glemte å gjøre spesialkreftene en siste gang rundt bordet. Rattus ble kjapt spilt, men man bør absolutt følge reglene og gjøre det som står når det gjelder hvilket kart som skal brukes. Det er der kun for å utvide spillet til 5 og 6 spillere. Når det gjelder kortene ble ikke de mye brukt, og det var vanskelig å lese teksten på dem. Men de vil nok brukes for å fokusere litt mer på de områder man får utdelt. Det skullet altså ikke, og må prøves igjen med 5 eller 6 spillere for å virkelig teste ut den siste utvidelsen. Kombinasjonene av spesialkortene begynner å bli endeløse. Main (tie-vinner)/Hollender/Nappeto 8, Takras 7

Caption this!

Sveinmain hadde forberedt Colonia og Knut, Nappeto og Kim ville ta revansje etter Hansa Teutonica fadesen. Sveinmain forklarte reglene og Nappeto ville helst ha en prøverunde, men ble nedstemt. Halveis ut i 1. runde fant Sveinmain ut at en hadde glemt litt i oppsettet og Nappeto fikk viljen sin. Så kunne vi endelig starte. Colonia er et meget vakkert spill og de-luxe utgaven gjør det ikke mindre fint. Her skal alle få innflytelse i parlamentet(mandag), stemme på lover, kjøpe varer(tirsdag), gå til håndtverkeren med varene(onsdag), få produksjonsvarer(torsdag), som igjen kan plasseres på handelsskip av 4 forskjellige nasjonaliteter(fredag) som igjen gir penger(lørdag) som en igjen kan kjøpe seierspoeng for i form av arkeologiske gjenstander(søndag). 6 uker totalt skal gjennomgås, og selv om det høres mye ut var spillet temmelig strømlinjeformet og enkelt å komme inn i. Litt randomfaktor på hvor mange varer håndtverkeren kan produsere i løpet av en dag og hvilke varer som var å få på markedet, ellers var det meste synlig på brettet og kunne om mulig planlegges. Alle prøvde etter beste evne å legge en plan, men spillet dro ut og det nærmet seg ferge-avreise for Kim forkortet vi spillet med en uke. Da kun en båt skulle seile i 5. runde var det hele temmelig satt, og ikke mye skjedde. Vi telte opp poengene og Kim kunne bli konge av Colonia med 13 poeng. Nappeto fulgte nærmest med 11 mens Knut fikk 3. plassen og Sveinmain 4. med 7 poeng.

Få poeng i Colonia til tross for at det er et 2,5 timers spill. Føler spillet mangler noe, men det ble godt likt av de andre rundt bordet.

Før Kim dro rakk vi en runde Bluff. Kim tok ansvar for å rekke båten og røk ut først. Sveinmain fulgte etter mens Nappeto med en terning yppet seg mot Knuts 4. Det var lett match og Knut vant en etterlengtet seier:-)

Funkengut – nok en gang !

"Jeg tar heller bilde av rumpa til Peter enn å vise Funkennicht!" - Sitat ukjent

Funkenschlag er vel det mest omdiskuterte spillet i PG. Høyt elska – djupt hata. Siden vi ville ta vel vare på våre venner fra Haugesund foreslo vi derfor en avsluttende spillsesjon for kvelden. Sentral-Europa ble valgt. Forberedelser ble gjort og fem spillere var klare. Fase en gikk i fint driv. Hanne startet forsiktig når det gjalt sentraler men hadde gode utbyggingsmuligheter på brettet. Einar kjørte litt mer på men uten at det tok av i begynnelsen. Pift startet også litt forsiktig mens Peter og Black ant kjørte det de kunne. Rekkefølgen er viktig, men det var plenty med ressurser så derfor var det ingen krise noen steder. Alle produserte greit og cluet var hvilke sentraler en skulle sikre seg. Akkurat før det ble trangt på brettet ble det 7. huset bygget og dermed åpnet det seg igjen.

Et uovervinnelig par

Fase 2 varte bare i en runde for da kom plutselig fase 3 kortet opp og dermed var det åpent marked og fritt frem på bygging. Merkelig….. Plutselig ble det stor ressurskrise på olje og kull og så gikk det tomt for sentraler i markedet. Dette var enda mere merkelig…. Det var da vi fant ut at vi hadde gjort forberedelser som om vi var 3 spillere og hadde tatt ut åtte sentraler fra bunken. Det betydde at store sentraler kom fort og at viktige sentraler ikke kom. Pift og Black ant var store på kull og olje men fikk ikke råstoffer. Peter hadde like sentraler. Han kjøpte opp alle råstoffene men kunne ikke bygge byer fordi han måtte holde på rekkefølgen for å få råstoffer. Hanne og Einar hadde ymse andre sentraler. De spilte lurt og fikk bygge i fred og kjempet seg i mellom om hvem av de som skulle trekke det lengste strået. Det ble Einar som kuppet det og da ble det vel ikke noe på han den kvelden J men begge tok rotta på PG-deltakerne som bare tenkte på å ødelegge for hverandre og ikke komme sist. Alle var likevel veldig fornøyde med fortreffeligheten i å spille spillet og det scoret dermed 10-ere med noen 9-ere på scoren. Sikkert til Sveinmains fortvilelse og til vår andres glede. Vi fikk i alle fall følelsen av at støvet ville bli børstet av eksemplaret til Haugaland Brettspillklubb og det er vel den beste referansen spillet kan få !

Einar 17 Hanne 16 Peter 13 Pift 12 BA 12

Klokken bikket 03.30 og valget falt på noe lett: Tatort themse, et kortspill hvor vi skal oppklare saker langs themsen i London. Man skal samle på kort og bruke disse til å løse mysterier i 5 forsjellige farger, men i kjent Kniziastil blir bare 4 av de 5 fargene tellende. Det var kniving om kortene på bordet, og Sveinmain var sikker på at løpet var kjørt da opptellingen begynte. Han visste ikke at alle kort gav poeng, og dermed ble gleden desto større: 1. Holl/Main 27 3. Peter19

PG takker alle spillere for en strålende PG Galla 2012, og ønsker alle velkommen igjen til PG Galla 2013 om ett år!

Kanskje blir det da mer turnering, som for eksempel denne:

Thunderstoneturnering ble avlyst til fordel for Funkenschlag

Posted in Ave Caesar, Bluff, Colonia, Eclipse, Finca, Funkenschlag, Hansa Teutonica, Heckmeck, Lancaster, Luna, Rattus, Rattus: Africanus, Ricochet Robots, Sobek, Tatort Themse, The Thief of Baghdad, Tribune | Merket med: galla, pg, referat | Leave a Comment »

Hot or Not MidWinter 5 – av Takras!

Posted by Takras den 7. mars 2012

Tror ikke jeg tar et like grundig referat som fra MidWinter 4, men jeg kan gjøre som Main og lage en hot og not-liste. Faktisk er det noe som overrasket meg selv denne gangen. Vi ankom Gamle Slaktehuset på torsdag via hurtigbåt fra Stavanger. Utrolig deilig å bare gå fra Tau-ferja og rett ombord i Haugesund-ferja, og så 6 minutter gange til lokalene. Hotellet lå på veien bort, så ingen tid skulle sløses på transportering.

Torsdag

Bare en del av lokalet var tilgjengelig for bruk denne gangen, men det skulle åpnes for mer neste dag. Ikke mange hadde møtt opp så tidlig som oss, så vi fikk være med på å se mye av arrangementskomiteens arbeid, og bli familiære med kafeen.

Siden det var Norgesmesterskap i Qwirkle, møtte det selvsagt øves på. Jeg spilte med Anne-Marije og en fra Nomad jeg dessverre ikke husker navnet på. Reglene er fremdeles enkle å komme inn i, og jo mer man spiller, jo mer taktisk blir man. Jeg spilte med to nybegynnere denne gangen, og følte kanskje derfor en del mestring av spillet siden jeg fikk den ene Qwirkle etter den andre. Spillet er kjapt og har flotte komponenter, og det er to pluss i min bok. Så i dag var det definitivt HOT.

Martin Wallace har kommet ut med et nytt spill med et stort navn, nemlig Ankh-Morpork. Litt motvillig satt jeg med ned og spilte det, for jeg er ikke storfan av Martin Wallace og har bare akkurat begynt å lese om Discworld. Men humoren så langt var god, og jeg hadde lyst å se hvor mye jeg kjente igjen av figurer og lokasjoner på brettet. Vi spilte Collector’s Edition, der man bruker trebrikker for penger, har litt større kart, og tallet mellom 7 og 9 blir aldri nevnt, selv ikke på den 12-sidete terningen. Dette ga absolutt mersmak, og jeg koste meg da jeg spilte det, selv uten særlig kjennskap til universet. Spillet sluttet som forventet, og Monica Elida gikk av med seieren, med Sigvald, Anne-Marije og meg selv liggende igjen i rennesteinen. Så HOT er vel ordet å bruke her. Anne-Marije ble såpass imponert og likte tematikken så godt at Deluxe-utgaven ble bestilt så snart vi var tilbake på søndag! Denne utgaven inneholder ekstra kule figurer.

En fryktelig dårlig middag senere, så ble det tid til et spill til. Jeg holdt meg unna kvalifisering av Qwirkle denne dagen, måtte spare de små grå til neste dag. Kveldens siste spill ble introdusert av Ingmar til Geir Harald, Frode og meg selv. Spillet var rimelig enkelt å komme inn i, og som alle vet så bruker man skjell som valuta på øyene i Hawaii. Eller… I spillet gjorde man det, sammen med føtter for å bevege seg. Valgene var ikke enkle, og noen små tilfeldigheter kunne snu om på strategien din. Prisene endres fra runde til runde, og inntekten går ned med mindre man har planlagt det godt nok, på bekostning av poeng. Mye å tenke på her med balansering av økonomi og ikke minst hva du tror spillerne før dg kommer til å gjøre. Forelpig er dette HOT for meg, men jeg vil gjerne prøve det på nytt og se hvordan et nytt tilfeldig oppsett har å si for opplevelsen.

Fredag

Kom fredag, og nye spill! Godt med frokost på hotellet og slappe litt av. Vi var tidlig på lokalet i dag. Litt for tidlig, kanskje. De hadde nettopp åpnet opp til det større rommet ved siden av, og ting ble flyttet om på og ommøblert. Jeg fikk satt opp mobilen min opp mot det største rommet, og gikk så ut i sentrum for å oppleve Haugesund og hva det hadde å tilby. Da vi kom tilbake var det kommet noen flere folk, og det var mulighet for å spille noe igjen.

Det kurvede Crokinole-bordet fra Einar stod godt representert også denne gangen, og det er et bord som virkelig viser igjen. Veldig mørkt og blankt bord, og tar stor plass. Det ser meget bra ut, og det har – som Sveinmain sier – helt sikkert blitt mer kurvet nå enn tidligere. Crokinole er absolutt en HOT, og jeg tror ikke jeg kommer til å endre mening med det første. Her går det på knipseevne og planlegging om du er flink nok til det. Spilte dette noen flere ganger, og meldte meg på turnering. Jeg kom to hakk videre, men så møtte jeg Black Ant i kvartfinalen og ble sønderknust. Og det var første gang jeg ikke spilte med sorte brikker. Mystisk!

Turnering var det også i Table Curling og PitchCar. Table Curling er et fint selskapsspill som er kjapt å spille og skape litt leven om stemningen er god nok. Hadde aldri helt skjønt reglene her før i dag, selv om jeg har spillet selv hjemme – dog uten vedlagte regler. Jeg tapte mot Anne-Marije i turneringsspill, og sa takk for meg for denne gang i dette spillet. I en fight som Crokinole vs. Table Curling så vinner Crokinole hver gang. Så Table Curling er litt LUNKEN akkurat nå.

I påvente av PGere som skulle bli ledige for et spill senere på kvelden, så fyrte vi løs med The Resistance! Dette er et rent partyspill, men likevel så er det ikke, for det skaper jo konflikter og anklager mot hverandre. I Resistance så er det et gitt antall med forrædere og et gitt antall motstandere. Motstandsbevegelsen er sett på som de «snille» i spillet, men alt er jo relativt. Med 8 spillere er det 5 snille og 3 slemme. I begynnelsen skal startspilleren velge seg ut et lag, og laget skal stemmes på. Om det er flertall for laget, så blir det oppdrag. Da skal de som er i oppdrag legge ut suksess eller feil, og dette gjøres med skjulte stemmer. Om bare én stemme er feil, så tapes oppdraget. Neste gang må det inkluderes én til i oppdraget, og da blir det vanskelig å finne ut hvem som kan være evt. synder. Det laget som først klarer 3 av 5 oppdrag vinner. Og det var mange anklager. Eneste problemet jeg hadde var symbolikken. Da jeg fikk kortet mitt som viste om jeg var agent eller motstander, spurte jeg om symbolet og fikk det bekreftet, det samme gjorde Frode. Men på slutten så viste det seg at Frode og jeg var agenter, altså onde, men vi trodde vi var snille. Bare Ingmar gjorde det riktig. Karl Thomas, Sigvald, Geir Harald og Katherine gikk derfor av med en ufortjent seier, men det var bare en ekstra morsom avslutning. Absolutt HOT, og har gått til bestilling av det.

Saulius var opptatt i Qwirkle-kvalifisering, og vi andre ventet på ham ved en filler. For Sale ble det, og Sveinmain viste det entusiastisk frem og presenterte det. Black Ant, Kim, Pift og meg selv var med, og lurte på hvordan dette kom til å bli. Dette viste seg å være et meget kjapt spill, oppdelt i to faser. I første runde skal man kjøpe tomter for penger. Når alle har fått like mange tomter i de første rundene, går det til fase to. Da skal man bruke tomter på å kjøpe seg penger eller aksjer, husker ikke helt. Når alle har kjøpt ferdig, er det den som har mest penger som vinner, inkludert de pengene de eventuelt hadde med seg fra fase 1. Jeg vant første omgang, og så ble det spilt på nytt. Da vant jeg ikke. Følelsen over spillet var ikke særlig godt, og må sette det på NOT-listen min.

Så var det dags for selve storspillet. Eclipse kom på banen, og Kim, Saulius og Black Ant var med, hvor Polarsiddisen og Saulius var nye i spillet. Først satte vi oss i det store rommet, men da jeg begynte å forklare reglene, så skjønte vi fort at ingen hørte hva jeg sa, og jeg hørte knapt meg selv, grunnet veldig dårlig akustikk i rommet. Vi forlyttet oss til kafeen, og her var det lunt og koselig – og ikke minst stille! Vi valgte farger først, og det var gjerne litt dumt da fargene ikke stemte overens med rasefargene. Men det gjorde ikke noe, og vi satte i gang! Black Ant ble nok en gang sin krigerrase, og jeg bygde meg fort opp et forsvar mot et kommende angrep. Trodde jeg. Men siden jeg gjorde nettopp det var jeg kansje ikke et så fristende mål. Kim hadde misforstått noen kampregler og mistet hele flåten sin på den måten, men Saulius ble likevel trengt inn i et hjørne. Black Ant gjorde det godt, og hadde mye ressurser disponibelt. Mot slutten fikk jeg bygget noen orbital stations og fikk dermed noen ekstra handlinger mot slutten. Jeg tenkte å angripe Kim på slutten, men var en runde for sent ute, og hadde ikke tjent noe på det. Black Ant vant igjen, men denne gangen var det ikke et så stort sprik mellom poengene som sist. Lurte du på om dette var HOT eller NOT? Definitivt HOT!

Lørdag

I dag var det voldsomt mange turneringer og det var vanskelig å finne ledige folk til å spille noe annet. Men for en gangs skyld klarte jeg å kapre Einar til et spill, og det ble Black Friday med han, Morten, Saulius og… nok en person jeg ikke husker navnet på! Men Hanne kom og tok plassen hans underveis, da det skulle spilles Magic-turnering. I Black Friday skal du kjøpe og selge aksjer for så å kjøpe sølv. Men spillet prøver å simulere børsen, og det betyr at ingen har kontroll på noe, bare en viss anelse hva som er tilgjengelig i markedet og hvordan prisendringen kommer til å bli. Men man vet aldri om de sorte koffertene, de kan komme når man minst ønsker dem, og det gjorde de. Det var vanskelig å forutsi markedet og vanskelig å ha kontroll på hva som ble gjort. Spillet virket bra og jeg fikk etter hvert følelsen over hvordan man kunne få litt kontroll, eller i det minste kunne legge en plan. Men den kom for sent. Så foreløpig er dette en NOT, men jeg vil gjerne prøve det igjen, har på følelsen av at neste gang blir mye bedre.

Og jeg måtte selvsagt prøve meg på Ankh-Morpork igjen, denne gang med Marog og Pift. Vi prøvde å få til teamplay, men grunnet Alhambra-turnering så ble det ikke noe av. Uansett så spilte vi på Deluxe-utgaven, og det må sies at det ga enda mer mersmak. Denne gangen var jeg mer klar over hvilke roller som kunne være med i spill og prøve å forhindre de andre at det ble noe av. Marog var veldig flink til å skaffe seg penger, og Pift prøvde febrilsk å få trouble-markers ute på brettet. Jeg måtte ha kontroll på 5 områder, og det innså jeg at jeg ikke klarte. Marog vant da bunken gikk tom. Bare mens vi begynte å rydde fant jeg en bunke med ekstra kort som skulle vært med i spill, men disse ble rett og slett glemt. Uansett var alle klar over at bunken snart var tom. Spillet ligger definitivt på HOT-lista.

Til slutt var det dagens hovedrett, nemlig Battlestar Galactica. Vi fant en rolig plass i kafeen og spilte med 6 spillere denne gangen, og kun Pegasus-utvidelsen uten New Caprica. Jeg har alltid likt dette spillet og har det som et av mine favorittspill, men denne gangen ble opplevelsen dessverre ikke så god. Det var mye som tok tid og ting som ble mer innviklet enn nødvendig. Kaoleena, Marog, Sigvald, Karl Thomas og representanten fra Hyperion var med, og Anne-Marije var innom. Hele sesjonen tok mange timer. Det er fremdeles på HOT-listen min, men håper virkelig dette ikke ga avsmak for våre to nye. Det ble en «tidlig» kveld, og klar for turneringsfinaler dagen derpå.

Søndag

Sukk. Søndag. Siste dag. Mye venting da det var finale i blant annet PitchCar, Crokinole og Table Curling. Men det måtte gå sin gang. Fikk gjort unna noen småspill i farta. Kim gikk rundt og håpte på Age of Gods, men det var dessverre ikke nok tid til å få det til. Jeg måtte delta i Crokinole og PitchCar-finalene, og andre måtte i Alhambra og Qwirkle, så det var ingen storspill som fant veien for meg den dagen. Men Beowulf hadde jeg lovet Anne-Marije å spille iløpet av MW5, og det ble det også, med Kim som tredjemann. Beowulf er som kjent en re-themet utgave av Kingdoms, og ser man bort fra at temaet ikke bidrar i det minste til spillet, så er det ganske fornøyelig. Det har vokst på meg, og jeg legger dette på HOT-listen. Fantasy Flight holder på i disse dager med en ny print av spillet Kingdoms, og det kan fint anbefales.

Jeg fikk prøve spillet Chairs, et spill der man skal stable stoler oppå hverandre og forhindre at det faller overende. Det var en artig mekanisme med alle de forskjellige stolvariantene, noen med hull i, andre med hakk og også helt vanlige stoler. Det var ikke lett å få stolene til å matche helt, alltid. Artig spill, men ikke et jeg kommer til å finne frem, så dette blir på NOT-listen min. Gøy for barna. Plutselig måtte jeg til PitchCar-turnering.

Det var semifinale i PitchCar, og jeg var god nok (les: heldig) til å komme videre. Jeg fikk enorm drahjelp fra en annen spiller som kastet figuren min fra 4. plass til 1. plass. Plutselig var det min tur, og jeg lå i ledelsen på siste runde. Jeg gikk videre til finalen, og der ventet det noe stort, nemlig Sveinmain og Black Ant som begge hadde kommet videre! Tre PG-ere i samme finale. Da betød det helt sikkert at ingen av oss kom på pallen. Det var mye kniving mellom oss, og posisjonene endret seg flere ganger. Men vi måtte bøye oss i støvet for Matthias (?) som gikk seirende ut som vinner av PitchCar-turnering MidWinter 5! Sveinmain sikret seg sølv, og jeg fikk bronse! PitchCar er et morsomt spill, men jeg spiller det nødig utenfor slike turneringer. Så for meg blir det naturlig å ha den på NOT-listen. Kjekt et par ganger i året.

Men turnering i Bluff er det jo en del spenning rundt! Det ble 2 bord med 6 deltakere per bord. De 3 som vant gikk videre til å møte de 3 vinnerne fra det andre bordet. Det som er genialt med Bluff, er at det kan spilles mot alle aldre og ha mange deltakere samtidig. På mitt bord ble det 3 barn og 3 voksne. Jeg hadde skikkelig problemer med å lese de små, og han til venstre for meg var flink til å påpeke at det ikke lønner seg å bløffe. Jeg røk ut med mine siste 3 terninger på én gang, men det var en fin runde med bløffing. Blir sjeldent lei av dette spillet, så det kan umulig bli en NOT, derfor en HOT!

Aller sist fikk jeg prøvd Mondo nok en gang. Jeg har spilt det noen ganger med PG fra før, så jeg tenkte jeg kunn fintrene litt før Mondo-turneringen og se om det var noe for meg. Anne-Marije og jeg slo oss ned for en tomanns-runde, og første runde gikk helt greit. Dette var uten utvidelsesmodulene. Men neste runde ble helt i lås, og jeg fikk ikke fylt halve planeten engang. Det var akkurat som om jeg ikke ville klare det. Opplevelsen ble derfor dårlig, og blir en NOT for meg.

Jeg måtte dessverre dra midt i premieutdelingen for å rekke hurtigbåten, og jeg gikk glipp av bronsemedaljen i PitchCar. Kaoleena og Marog tok den med seg til meg.

Til slutt vil jeg takke hele Haugaland Brettspillklubb for nok et fantastisk opplegg! Ser frem til MidWinter 6, og forhåpentligvis PG-Summer 1! … ?? 🙂

Posted in Ankh-Morpork, Battlestar Galactica, Beowulf, Black Friday, Bluff, Chairs, Crokinole, Eclipse, For Sale, Hawaii, Mondo, Pitch Car, Qwirkle, Table Curl, The Resistance | Merket med: midwinter, pg | 6 Comments »

Romnyttårsspilling i PG

Posted by Takras den 4. januar 2012

Takras hadde ankommet tidlig på spill-loftet for å sette opp sin nye koseklump, spillet Eclipse. Men i påvente av spillere tok Sveinmain frem Ouga Bouga. Kim og Corporalen kom også og fikk en kjapp innføring i spillet. Så var vi i gang med å si rare lyder og huske de som lå under. Ant fikk litt noija da spillet lignet på PGs værste spill i 2011, men lot seg likevel rive med. Etter en 4-5 kort oppå hverandre ble det standard inntrekk, enten av Kim eller av Black ant. Takras fikk også noen kort, men ble nesten kvitt de igjen, da en kan gi et kort hvis en anklager at andre har sagt feil. Dermed ble det delt seier på Corporalen og Sveinmain, med Takras på 3. Black ant på 4. og Kim på en desidert sisteplass.

Ouga Bouga fikk en blandet mottakelse i PG, men til et partyspill å være, så er det definitivt et godt et, synes iallefall jeg:-)

Valgets kval

Fra Uggabugga til noe mer alvorlig, så var Eclipse allerede ferdig lagt ut på hovedbordet. Vis av erfaring fra forrige gang, så hadde Takras bestemt seg for å spille som en av de tilgjengelige romvesenrasene. Gul var ledig, så hvorfor ikke gul rase? Black Ant fant også ut at den sorte romvesenversjonen var mye mer apellerende enn menneskene, og skiftet side han også. Corporalen bestemte seg for å holde seg til menneskene.

Takras (gul) føler seg meget truet av Black Ant

Kort tid etterpå, så var trusselen bekreftet

Takras fant fort ut at han ikke helt skjønte hvordan han skulle bruke rasen sin. De kunne ikke krige mot ancients, og de begynte med særs lite ressurser i startområdet sitt. Lite hjalp det da utforskingen bare viste frem områder som var verd et lite poeng, og ikke hadde planeter. Ant derimot, kunne fra starten av storme inn mot ancients og overta området som om det ikke var noen hindring. Ekstra energi på skipene og vanskeligere å treffe. Første krigen ble en ping pong av en terningrunde. Ett kast fra Ant. To fra Ancients. Ett fra Ant, to fra Ancients. Slik gikk no dagane. Ingen treff? Ant hadde til og med fordelen av å treffe på både 5 og 6. Utpiningskrig etter første runde. Corporalen fikk kjapt utvidet sine grenser, men fikk igjen for det med at mange av hans innflytelsesdisker lå ute på brettet i starten av hver runde.

Utforskingen av verdensrommet fortsatte like dårlig for Takras, og stadig ble det gjort oppdagelser av flere tomme områder, av og til med en liten planet ved siden av seg. Ant snek seg nærmere og nærmere Takras som så ut som et lett bytte med sin underlegenhet i krigsstyrke og produksjonsegenskaper på 2. Takras følte seg truet og oppgraderte snarlig til Starbase med påfølgende konstruksjon av Starbase. Men Ant så ikke på dette som en trussel og sendte inn sine skip fullastede med skjold og ekstra tykkelse på skroget. Seieren var uunngåelig. Takras måtte trekke tilbake, og fant meget fort ut at han hadde utforsket seg inn i et hjørne. Eneste forbindelsen mellom Corporalen og Takras var nå gjennom Black Ant og det galaktiske midtpunktet.

Takras' skipskonfigurasjon	Takras gjør et tappert forsøk	Black Ants skipskonfigurasjon
Joda, vi spilte feil. Men rent tematisk, så kan det fungere å ofre kritiske systemer som warp-motoren for å kunne slåss bare med impulse, om man tenker Star Trek.

Corporalen fikk et lengre opphold uten konflikt, og kunne utvide seg slik han selv ønsket. Som en nykommer i PG så var dette en lettelse, da dette spillet langt overgår spill som Ticket to Ride i kompleksitet. Det kan vel neppe overgå ilddåpen hans hvor allsang på grenseland var det første han fikk bli med på. Men uten konflikt kom det flere tryglinger fra Takras’ side om hjelp. Men det var ikke nødvendig. Black Ant så at det var en trussel fra hans høyre side, og trakk seg tilbake. Samtidig så var det galaktiske midtpunkt et meget fristende område å ta over – litt mer fordi det var fristende å se om det gikk greit. Med hans skip og terninger, klarte han å påføre 7 skade etter første terningkast. Basen gjorde helbom, og Ant satt inn nådestøtet og pulveriserte forsvaret. I mellomtiden fikk Corporalen sjans til å oppgradere sine skip i forberedelse mot Ant.

En episk sluttkamp

Rundene gikk saktere og saktere, og tenketanken slo ofte til. Nysgjerrige fra nabobordet kom ofte bort for å se på krigen, og det var stadig endringer fra gang til gang. I midten ble det krig mellom alle kreftene, Takras mest for å få seg innflytelsespoeng, da han bare hadde to fra før. Ett svakt skip mot mange sterke, utfallet var forutsigbart. Og Takras fikk ikke sjans til å skyte på Corporalen før kampen var over. Til slutt var det kjempe mot kjempe, og terningene gikk frem og tilbake. Var det ingen som skulle sette inn nådestøtet? Etter mye om og men, så ble det Ant som ble seierherren i midten.

Like sinna som på bildet, men glad for kampen

Poengtellingen var i gang, og noen hadde mer skjulte poeng enn andre. Kampen sto om 2.-plassen. Seierherren var det ingen tvil om, og han sprengte den provisoriske poengskalaen. Men hvem skulle vinne mellom Corporalen og Takras? Takras sine to siste desperate krigsdeltakelse sørget for at han fikk trekke innflytelsesmarkører. En 4-er etter første kamp og en 3-er etter andre, selv om han trakk sist. Det var akkurat nok til å vinne over Corporalen, som fikk seg litt mindre poeng fra posen.

Eclipse slo godt an, og tar mye lengre tid enn det står på esken. Der står det 30 minutt per spiller. Er det i tillegg til 2 timer spilletid? Hele kvelden gikk med på dette forrykende krigsspillet, men tiden forsvant så fort at det ikke lot seg merke engang. Men det må absolutt prøves med 4 spillere, og teste ut hvordan diplomati passer inn i systemet.

Oversiktelig?

Under det forrykende fyrverkeriet på det andre bordet i outerspace trakk Kim, Peter, Hollender og Sveinmain seg rolig tilbake for å spille en runde av Sveinmains uspilte hyllespill Palais Royal. Tjenerne skal spinge rundt på palasset for deg og gå innom de rette kontorene slik at du kan kjøpe deg noen noble folk som gir seierspoeng og fordeler. Kim ble startspiller og klagde kjapt på ulempene med å starte først da alle andre fikk penger til å begynne med utenom han. Reglene var enkle på de 9 feltene tjenerne skulle springe på. De som var på oppstillingsplassen bestemte hvor mange nye tjenere du fikk i palasset. Antall i trappa hvor mange flytt du fikk. Så var det om å gjøre å flytte tjenerne til dronningens kammer, kongens kammer, bakdøra, pengepressa, og kardinalen. For ikke å glemme kjøpetillatelsene.

Palassplasseringer

Til å begynne med sprang tjenerne fint rundt men etterhvert begynte det å bli knapphet på de. Da gjaldt det å spille klokt og prøve å gjøre det beste ut av hvert trekk. Sveinmain klarte å lure Peter til å kjøpe en brikke slik at Sveinmain fikk noen noble poeng, Hollender slet med å få poeng på brettet, mens Peter og Kim hadde mange fordeler hver. Derfor ble det spennende når det ble telling til slutt. Kim kunne heve Palasset over hode som vinner. 1. Kim 57 2. Peter 54 3. Sveinmain 53 4. Hollender 45.

Rojale og lojale Kim

Palais Royal var ulikt alt annet vi har spilt, og det ringte ingen bjeller om at dette ligner på ditt, og dette på datt. Det var bare helt unikt. Med 4 spillere ble det litt venting på neste trekk, fordi du kunne ikke alltid finne ut på forhånd hva en skulle satse på. Med 3 spillere blir det nok mindre dødtid, og kanskje ennå bedre, det gjenstår å finne ut, men et bra spill var det, så absolutt!

Minst tørst av dem alle

Hollender ville avslutte tidlig denne kvelden, så hvorfor ikke ta en dessert, eller Through the desert som det også heter. Knizias kamelspill, som ikke er skapt for fargesvake. Pastellkameler åpenbarer seg i dette ørkenspillet som nesten tok like lang tid å sette opp med regelforklaringer, som å spille. Sett ut to kameler, når din karavane en oase får du 5 poeng. Peter prøvde raskt å gjerde inne et gedigent område som ville gi over 30 poeng. Sveinmain prøvde samme taktikk men et mye mindre område. Hollender og Kim forsynte seg av vannhull og oasepoeng. Sveinmain så sitt snitt i å hindre Peter å ta sitt område, bare alle de andre også la ut hvite kameler ville spille stoppe før Peters område var ferdig bygd. Men splitt og herk taktikken falt kjapt til stor moro for de andre. Kim avsluttet spillet med siste brikke i en av fargene så var det telling. Alle var sikker på at Peter skulle vinne, men da Sveinmain fikk et poeng mer var saken klar, Hollender hadde vunnet med 2 poeng mer enn Sveinmain. 1. Hollender 72, 2. Sveinmain 70, 3.Peter 69, 4. Kim 57.

Koselig og intimt med Einfach Tierish

Vi hadde forsatt tid til en runde Einfach Tierish før Kim måtte returnere til Stavanger. I dette fantastiske auksjonsspillet blir stemningen alltid stor. Prisene presses høyt uansett og ingenting blir gitt vekk billig. Så ble det også denne gangen. Mange harde valg hele tiden. Hollender slapp best i fra det og ledet da siste kort lå på bordet. Peter hadde 2 valg, enten by for delt seier og håpe han ikke hadde minst penger, eller la vær. Selvsagt bød han, alle andre sa pass og … Ja selvsagt hadde han minst penger og kom sist. 1. Hollender 17 2. Kim og Sveinmain begge 10, 4. DNF Peter.

Da vi dro hjem satt fortsatt det andre bordet og spilte OuterSpace. Håper de unngikk Dart Wader og at Bobbafeit ikke kverket de alle før det ble seint på natt…

Posted in Eclipse, Einfach Tierisch, Ouga Bouga, Palais Royal, Through the Desert | Merket med: pg, referat | 5 Comments »

Formørkelse senket seg over Takras Arena

Posted by Takras den 28. desember 2011

"Braaains!"

2. juledag og det var stille rundt oppmøte. Var det ingen som kunne møte opp når det endelig var en siste fridag før den hektiske hverdag? Svaret er at fruene regjerte denne kvelden. Men et par klarte likevel å møte opp, et par som ikke er tøffel eller rett og slett ikke har en ~~herskerinne~~ bedre halvdel. Hollender og Vegard stilte stutt opp i Takras Arena. Der ventet et stort og tungt spill. I kilogram, ikke mtp kompleksitet.

Men først en liten oppvarmer. Steve Jackson Games er ikke kjent for å lage dype og gode spill, men bare små, ubetydelige og av og til morsomme spill. Zombie Dice skulle testes. Ville dette falle inn under samme kategori? Spillet er en liten beholder med terninger. Noen røde, noen gule og flest grønne. Vi er zombier som skal spise hjernene til menneskene, og for å spise dem så triller man 3 terninger. Om man får hjerne på terningen samler man seg poeng. Men, noen slåss for livet, og skyter deg med hagle. Så det vil du ikke ha. Hjerner samles på, og så triller du opptil 3 nye terninger. Du velger selv når du vil stoppe å samle poeng. Men får du 3 halgerskudd så er du død, og mister hjernene du samlet den runden. Og slik går det, helt til noen har skaffet 13 hjerner totalt. Enkel underholdning, men spillet er lynkjapt. Takras viste seg å være den flinkeste til å unngå å bli skutt, og ble god og mett på hjerner.

1. Takras 14, 2. Vegard 11, 3. Hollender 7

Takras hadde vært så heldig å få tak i Eclipse som en liten gave til seg selv. Og nei, det er ikke Twilight Saga-spillene, men noe som ligner på Twilight Imperium, bare mye, mye lettere. Nå ble det mange assosiasjoner på én gang, så da går vi rett på sak. Galaksen skal utforskes og erobres, og det er din jobb å gjøre nettopp det. I glaksens midtpunkt finner vi et forlatt og gammelt forsvarsnett som bare de sterkeste tør gå inn mot. Ellers er det åpent rom i alle retninger, og du aner ikke hva som befinner seg bak ormehullene. Den som i løpet av 9 runder har fått flest seierspoeng, har vunnet.

Spillet kommer med hundrevis av komponenter. Komponenter for oppgradering av skip, og veldig mange av hver type oppgradering da man kan bruke flere av samme oppgradering på samme skip! Skip er det også mange av, med støtte for hele 6 spillere. Og så er det store spillebrett som har hundrevis av områder ting kan plasseres på, blant annet en drøss av små kuber, disker og forskning. Det hele virker så overveldende til å begynne med, men det er likevel så enkelt å komme inn i og få oversikten. Og det er like enkelt å miste en liten detalj som forandrer hele spillopplevelsen og vinnersjansen i spillet.

Starten av galaksen

Godt over halvveis

Vi begynte så forsiktig å utforske rommet rundt oss i hver vår kant. Det var langt til nærmeste motstander, og ting gikk sakte. Det er ikke rom for mange handlinger i begynnelsen, for det er dyrt å gjøre handlinger. Du kan gjøre mange hvis du vil, men i slutten av hver runde må du betale dine arbeidere, og jo flere handlinger du har gjort, jo dyrere blir det. Så derfor ble det treg utvikling for alle sammen. Vegard slet mye med økonomien, og vi andre skjønte ikke hvorfor. Vi hadde like mye på brettet, men Vegard måtte trekke tilbake noen kolonier for å holde tritt. Midt i runde 4 fant vi ut av feilen. Vegard hadde summert utgiften fra handlingene sine i stedet for å ta den dyreste, så han endte opp med å betale dobbelt så mye som oss andre. En liten detalj som førte til et stort tilbakesteg for Vegard. Han fikk derfor tilbake litt penger for å prøve å balansere det resten av spillet.

«Dette er det beste science fiction-spillet jeg har prøvd»

– Hollender

Galaktisk seier

Det tok ikke lange tiden før Hollender så nytten i forskning og utvikling. Han satset null på oppgradering av skip, der han så trygt holdt sitt eget område av galaksen. Takras og Vegard hadde derimot større planer om å gå i angrep, og begynte så smått å gå i krig. Men en stjernebase i veien førte til mye kaos, spesielt når begge hadde skjold og ikke sterke nok våpen til å penetrere det. Takras gikk i storangrep mot Vegard, men tapte alt på terningkastene. Hollender kunne fokusere på å utforske sin ende av galaksen og bare hente inn poeng. Men når man har kommet over runde 5 er det plutselig mye mer å gjøre, men likevel så begrenset. Vi gikk hver vår vei til seier, men det var liten tvil om hvem som skulle bli galaksens hersker.

1. Hollender 45, 2. Takras 30, 3. Vegard 26

Eclipse er et flott science fiction-spill med et meget stort potensiale. Når man har lært det å kjenne så er det på tide å begynne med romvesenrasene som har helt andre kriterier enn det menneskene har. I tillegg, hvis man er 4 spillere, introduseres ambassadører og diplomati. Virker meget lovende, spesielt når det er straff for å bryte allianser.

"Spillet er bedre enn filmen" - Vegard

Mot midnatt måtte vi ha en avslutter. Valgene er mange, men viljene er er mer varierte. Det endte opp med det abstrakte spillet med et tungt tema, nemlig Beowulf. Spillet er ganske greit om man ser bort fra at temaet har absolutt ingen ting med spillet å gjøre, og behandler det abstrakt. Tur etter tur skal man enten legge ned en ny brikke eller en figur som gir poeng på et rutenett, med enten minus eller pluss. Når brettet er fullt, er runden over, og poengene telles. Da telles poeng fra horisontal og vertikal rekke fra figurene, og tallet ganges opp med antall stjerner på figuren. Etter tre runder fordelt over tre forskjellige brett er spillet over, og vinneren er den som har mest poeng. Vegard viste seg å være en skikkelig kløpper i dette området, med mye taktisk tenking og plageri. Takras slet med minuspoeng siden han var altfor ivrig med å sette inn dyre figurer, og det er en skummel affære for man blir lett et offer. Hollender gjorde det fint, men i tredje runde satte Vegard inn nådestøtet, og Hollender gikk drastisk ned i poeng.

Akt I

Akt II

Akt III

1. Vegard 235, 2. Takras 152, 3. Hollender 138

Beowulf er en ny utgave av spillet Kingdoms, med noen små forbedringer. Absolutt et greit spill om man ser bort fra temaet.

Posted in Beowulf, Eclipse, Zombie Dice | Merket med: pg, referat | 3 Comments »

Preikestolen Gamers

Norges mest aktive brettspillklubb på nett

Festivaler

Adventskalender 2013

Ukens spill

Posttyper

Nylige innlegg

Lik oss på Facebook!

Ukens populære

Spill

Nettbutikker

Antall besøkende

Spill til salgs!

Sider

E-postabonnement

PG på YouTube

Arkiv