Spill-o-rama 2012 rapport – Takras

Potion-Making: Practice. Jeg så 3 personer som fant frem kopien min, og begynte å lese reglene. Passet naturlig å spørre om de hadde lyst å få en innføring i spillet, så da ble jeg 4.-mann og lærte dem dette lettere spillet. Dette spillet kan være veldig flaks-basert. Men utvidelser jeg har reduserer flaks-vekten, men samtidig litt mer komplisert og øker kanskje spilletiden. Men vi spilte altså uten. Han som satt på tvers av meg og jeg gjorde lite annet enn å fôre de to andre med kortene de trengte. Vi satt der uten å få noen fullførte oppskrifter. Men til syvende og sist var det en grei runde som jeg lå bakerst på 90% av tiden, med tap til slutt.

Dungeon Lords. Nappeto hadde lyst å prøve dette etter litt omtale fra meg. Her skal vi spill som den onde fyrsten som bygger dype huler og plyndrer landsbyer. Det foregår i to perioder som er et år hver, og på slutten av året kommer det fæle helter og prøver å ødelegge det du har bygget opp. Regelforklaringen kan være litt voldsom, så jeg begynte med kampreglene først, da disse kanskje er det viktigste i spillet, siden det påvirker det meste i hulen. Prøvde meg på litt bakgrunnshistorie til spillet, men vet ikke om det gikk inn. For meg får jeg litt innlevelse i historien bak mekanismen, spesielt siden spillet er basert på det utrolig stilige PC-spillet Dungeon Keeper. Jeg vant absolutt ikke, og Mandy som var snillest i dette «onde-spillet» gikk av med suveren seier. Flott spill.

Troyes. Med 4 spillere og 3 som ikke hadde spilt det før, ble det regeltid. Noen ville bare gå rett på sak og lære underveis, men klok av erfaring så tok jeg en grundig regelforklaring likevel. Her er det mye å holde orden på. Egentlig et veldig lett forståelig spill, men ikke alltid lett å se sammenhengen, ikke ulikt Mage Knight. Det er mange utfordringer og muligheter her, og tross terningkast, så er det mindre tilfeldigheter her. Alle må tilpasse strategi hver runde avhengig av terningene, men de forblir uendret gjennom runden. Det tok et par timer, og en av dem slet med å skjønne hvordan han kunne bruke kortene han hadde kjøpt seg inn på, gjennom resten av spillet. Det ble lite krig i begynnelsen, og derfor mye straff. Jeg vant med bare 1 poeng.

D-Day Dice. Enda et samarbeidsspill i samlingen min. Tema er 2. verdenskrig og det å innta strender. Man triller terninger for å samle tropper, gjenstander og mot, og vi må kjempe oss opp stranden til slutt for å overta bunkeren. Det er mye motstand, i form av maskingevær, minefelt og annet. Og om man ikke prioriterer terningene godt nok, er det over og ut. Alle gjør terningkastet på likt, så det er ingen dødtid i spillet. Samarbeid er viktig, og dette er et av spillene som ikke skaper en leder som bestemmer alt for resten. Meget tøft spill, og relativt kjapt å spille. Mange scenarier følger med.

Vegas. Måtte selvsagt prøve en ekte kopi av dette, etter den hjemmemekkede versjonen vi hadde sist. Finner det ikke veldig interessant, og spenningen forsvinner litt, syns jeg. Ikke et kjøp for min del, så valgte ikke dette fra premiebordet da jeg ble trukket. Har prøvd andre spill som tilbyr det samme, men med mer spenning og følelsen av gambling.

Escape: The Curse of the Temple. Prøvde en prototyp-kopi av spillet jeg ennå venter på etter en Kickstarter-kampanje. Spilte det med ordentlige komponenter og små justeringer som fikset et par ting som kunne gjøre ting litt vanskeligere enn nødvendig under spilling. Var veldig gøy å spille, med ekstrem intensitet og simultankasting av terninger. Plutselig begynner lydsporet med en nedtelling, og intensiteten øker enda mer. Et spill tar bare 12 minutt,  i og med at det er et lydspor. Spilte sammen med Kristian Ø. også.

Quarriors. Min Dominion-erstattet. Mye mer interaksjon her og gøyere runder, syns jeg. Dice-building i stedet for deck-building. Spilte med Quarmageddon-utvidelse.

Discworld: Ankh-Morpork. Maritn Wallace. 4 mann. Interessant spill. Det var hele tiden fare for at noen kunne vinne. Jeg fikk kontroll på 4 områder underveis, men hadde selvsagt ikke dette seierskortet som rolle. Til slutt gikk trekkbunken tom, og spillet sluttet. Jeg vant siden jeg hadde Commander Vimes-kortet. Alle var enige om at Vimes-kortet som gjør at man vinner om bunken går tom, er et håpløst element, da alt annet blir annulert. Gøy for nybegynnere, men bør ikke tas med i f.eks seriøs sammenheng. Artig spill likevel.

Hansa Teutonica. Første gang for meg. Nå merket hodet mitt at det var deilig å spille kjente spill enn å lære et nytt. Jeg er glad i tema, og fant fort ut at handlingene i spillet hadde ingen ting med tema å gjøre, det var bare å få tak i nye fordeler ved hjelp av abstrakt utplassering av brikker. Derfor jeg ikke har gjort store anstrengelser for å prøve dette spillet fra før. Men som vanlig blir jeg positivt overrasket, og dette spillet var veldig godt utført. Lett å forstå handlingene og hva som må gjøres, men vanskelige valg underveis, avhengig av hva andre spillere gjør. En fin mengde interaksjon, og flere veier til seier. Likte dette veldig godt.

Castle Panic, med utvidelse. Utrolig uforutsigbart og tilfeldig samarbeidsspill. Har spilt dette mange ganger før med 2 spillere, og syns det er et morsomt spill. Det finnes ingen «beste plan» i dette spillet, det handler om sannsynlighet for hvilke kort som trekkes, og hva som ligger igjen av monsterbrikker i posen. Men det føles som om vi har kontroll over situasjonen, og at valgene vi gjør er de riktige. En falsk følelse av kontroll, men det passer godt med temaet, og det er litt panikk underveis. God tittel og morsomt spill. Tapte 2 ganger.

Descent, 2. utgave. Har ønsket å prøve dette igjen siden i fjor. Den gang tok det stor plass og det skjedde utrolig mye underveis, med tanke på oppgraderinger og monstre. Men det har kommet en ny versjon siden den gang, som skal være kjappere å sette seg inn i, tar MYE mindre plass på bordet og mye kortere tid å spille. Vi reserverte et stort bord, men endte opp med å lene oss mye fremover mot det lille brettet i midten. Spillet har kuttet ut mange elementer og dermed kortet ned spilletiden og regellæring. Men likevel beholdt de gøyeste elementene. Vi spilte to kapitler, og måtte slutte av før vi fikk til et tredje dagen etterpå. Dette har jeg veldig lyst på. Men da må jeg lokke til meg noen PG-ere til dette 🙂

Santa Cruz. Dette var et av de store nye spillene. Arrangementet var lagt opp slik at de som lærte seg å spille dette og spilte en runde, de ble med i trekning av et spill fra premiebordet. Dette for å få oss til å lære spillet videre og skape litt reklame. Vi leste reglene, men spilte litt feil i første runde. Jeg mistet alle mine bygg tidlig, da vulkanen fikk utbrudd. Det var en kjip opplevelse, og følte jeg bare var med på resten av turen. Vi har kort på hånd som bestemmer om vi kan bygge på vei, sjø eller elv, inntil allerede plasserte bygg. I tillegg har vi poengkort som gir poeng til alle som har oppfylt kravene, så timing her er viktig. Alle kortene skal spilles ut, så alle har mulighet til å få poeng. Men det var meget tørt, og handlingene føltes meningsløse til tider. Vi spilte gjennom 2 runder, men ble ikke imponert. Kort spilletid og lett å lære, det er et pluss.

Alien Frontiers. Med utvidelse og ekstra flotte komponenter. Dette er et spill som minner om Kingsburg, men har en helt annen mekanisme. I tillegg til å samle ressurser, så er det mulig å gjøre handlinger. Handlingene bestemmes av hvilket terningkast du får, men du har mange valg å gjøre. Senere får du flere terninger og flere handlinger, slik at selve kastet ikke nødvendigvis er forferdelig om det ikke gikk etter planen. Det er stor grad av interaksjon, og skikkelig «hit the leader»-element. Jeg holdt ledelsen lenge i spillet, og alle brukte mye tid og ressurser på å sabotere meg. Men med spillere som sluttet å sabotere for egen vinning, så fikk jeg litt pusterom og tok en storartet seier. Liker spillet godt, men det er ikke for den som misliker å bli backstabbet osv. Et av mine yndlingsspill.

7 Wonders, m/Leaders. Leaders gir et ekstra element av strategi. Kortene du velger helt i begynnelsen er med på å forme hvilke valg du tar underveis, siden det fint kan gi ekstrapoeng på slutten. Men som Hollender nevnte etterpå, er at spillet tar litt for lang tid for hva det er. Den ekstra fasen i begynnelsen tar spesielt lang tid om det er noen som ikke kjenner til symbolikken i Leaders. Og når ingen kjenner dem, så blir det ekstra ille. Sikkert gøy om alle har spilt det noen ganger fra før, siden det er over 20 Leaders å lære seg. Men det som tok tid er valg av kortene underveis. Det må nå veies opp mot de Leaders man har valgt, derfor litt ekstra tenketid. Men jeg spiller gjerne med leaders igjen, med en gruppe som vet hva symbolene betyr. De er ikke veldig selvforklarende.

Bluff. Måtte selvsagt ha en runde med Bluff. Det var Hollender av alle personer som foreslo dette spillet, et spill han slettes ikke setter pris på. Men det ble en fin runde som vanlig, og Hollender er vanskelig å lese i slikt spill. Men det er ikke så farlig når «terningmesteren» ryker ut tidlig. Chris tok en råsjanse første runde og mistet 4 terninger på sin første bløff.

Eclipse. Hovedspillet for helgen. Det ble en flott spillekveld på lørdag, og vi spilte med 5 spillere. Vi måtte pause spillet etter 4 timer, siden en av oss skulle i bursdagsselskap. Men da begynte jeg virkelig å bekymre meg. Vi hadde akkurat kommet halvveis av de 9 rundene som vi skal gjennom, og det var allerede gått 4 timer. Vi burde vært på runde 8 eller 9 nå. På søndagen etter brukte vi 3-4 nye timer på spillet, og jeg hadde det ikke gøy i det hele tatt med favorittspillet mitt. Her ble det utklassing av Peter med tenketiden her, og jeg måtte til slutt bare trekke meg, og lot dem spille videre den siste tiden. Jeg er ikke typen som bare forlater bordet midt i et spill, men jeg måtte gjøre et hardt unntak her. Dette spillet skal ikke ta så lang tid!! Fikk opplevelsen ødelagt for meg dessverre. Minner sterkt om tiden med to tanketenkere på Rolling Freigt, der Sveinmain og jeg rakk å spille to andre spill samtidig med de andre på det andre bordet.

Apropos Rolling Freight. Det ble ikke spilt av meg, men ble plukket opp av 4 stk som ikke hadde spilt det før. De leste reglene fra heftet og spilte det ferdig på under 3 timer inkl. regellesing. Slik det skal være!

Village. Fremdeles et godt spill. Jeg satset veldig sterkt på markedet, og vant med en personlig rekord på 48 poeng. Ser ut til at det er i dette hjørnet poengene pleier å ligge i dette spillet.  Så kudos til Skillz som fikk over 50 poeng på sitt bord. Det var stor variasjon i hvor folk fokuserte folkene sine. Han som reiste mye havnet bakerst, og var lett å sabotere. Men han mistet ingen handlinger på det, da det alltid er mye annet å gjøre. Jeg fikk 5 stykk i krøniken og ingen i graven, og følte jeg fikk nyttegjort de fleste rundene.

High Society. Kims utgave med harde pappbrikker det skal auksjoneres om. Med med 3 spillere hvor ingen tok dette som et særlig alvorlig, ble dette spillet fullstendig flatt og tamt. Det hele var over på 5 minutt og heldigvis for det. Spilte igjen på ferjen senere med Sveinmain og Peter, og det ble mange hakk bedre.

Plutselig var det søndag! Helga har gått altfor fort. På siste dag var det premieutdeling. Jeg ble ikke trukket i fjor eller i MidWinter, så jeg tenkte at «third time’s a charm». Men det gikk og det gikk. Heldigvis var jeg heldig, og det ble meg før det ble helt tomt på gavebordet. Jeg valgte meg Bezzerwizzer fra premiebordet, da de andre to spørrespillene ikke virket spesielt interessante for meg Tichu-pakkene fristet litt, men det har vi allerede i klubben. Etterpå fikk alle som likevel ikke eide Tichu lov til å hente en kopi fra gavebordet, med takk til Vennerød Forlag.

Men kort oppsummert var dette en flott helg. Folk som spiller brettspill er av alle kategorier, fra ekte nerder til bilmekaniker og butikkmedarbeidere. Det er ingen spesiell nerdegruppe som finnes her, men det var et sterkere antall menn enn kvinner, selv om denne andelen også begynner å hjelpe på. Jeg har hatt en flott langhelg med spilling, og ser frem til neste år 🙂