Takras hadde ankommet tidlig på spill-loftet for å sette opp sin nye koseklump, spillet Eclipse. Men i påvente av spillere tok Sveinmain frem Ouga Bouga. Kim og Corporalen kom også og fikk en kjapp innføring i spillet. Så var vi i gang med å si rare lyder og huske de som lå under. Ant fikk litt noija da spillet lignet på PGs værste spill i 2011, men lot seg likevel rive med. Etter en 4-5 kort oppå hverandre ble det standard inntrekk, enten av Kim eller av Black ant. Takras fikk også noen kort, men ble nesten kvitt de igjen, da en kan gi et kort hvis en anklager at andre har sagt feil. Dermed ble det delt seier på Corporalen og Sveinmain, med Takras på 3. Black ant på 4. og Kim på en desidert sisteplass.

Ouga Bouga fikk en blandet mottakelse i PG, men til et partyspill å være, så er det definitivt et godt et, synes iallefall jeg:-)

Valgets kval

Fra Uggabugga til noe mer alvorlig, så var Eclipse allerede ferdig lagt ut på hovedbordet. Vis av erfaring fra forrige gang, så hadde Takras bestemt seg for å spille som en av de tilgjengelige romvesenrasene. Gul var ledig, så hvorfor ikke gul rase? Black Ant fant også ut at den sorte romvesenversjonen var mye mer apellerende enn menneskene, og skiftet side han også. Corporalen bestemte seg for å holde seg til menneskene.

Takras (gul) føler seg meget truet av Black Ant

Kort tid etterpå, så var trusselen bekreftet

Takras fant fort ut at han ikke helt skjønte hvordan han skulle bruke rasen sin. De kunne ikke krige mot ancients, og de begynte med særs lite ressurser i startområdet sitt. Lite hjalp det da utforskingen bare viste frem områder som var verd et lite poeng, og ikke hadde planeter. Ant derimot, kunne fra starten av storme inn mot ancients og overta området som om det ikke var noen hindring. Ekstra energi på skipene og vanskeligere å treffe. Første krigen ble en ping pong av en terningrunde. Ett kast fra Ant. To fra Ancients. Ett fra Ant, to fra Ancients. Slik gikk no dagane. Ingen treff? Ant hadde til og med fordelen av å treffe på både 5 og 6. Utpiningskrig etter første runde. Corporalen fikk kjapt utvidet sine grenser, men fikk igjen for det med at mange av hans innflytelsesdisker lå ute på brettet i starten av hver runde.

Utforskingen av verdensrommet fortsatte like dårlig for Takras, og stadig ble det gjort oppdagelser av flere tomme områder, av og til med en liten planet ved siden av seg. Ant snek seg nærmere og nærmere Takras som så ut som et lett bytte med sin underlegenhet i krigsstyrke og produksjonsegenskaper på 2. Takras følte seg truet og oppgraderte snarlig til Starbase med påfølgende konstruksjon av Starbase. Men Ant så ikke på dette som en trussel og sendte inn sine skip fullastede med skjold og ekstra tykkelse på skroget. Seieren var uunngåelig. Takras måtte trekke tilbake, og fant meget fort ut at han hadde utforsket seg inn i et hjørne. Eneste forbindelsen mellom Corporalen og Takras var nå gjennom Black Ant og det galaktiske midtpunktet.

Takras' skipskonfigurasjon	Takras gjør et tappert forsøk	Black Ants skipskonfigurasjon
Joda, vi spilte feil. Men rent tematisk, så kan det fungere å ofre kritiske systemer som warp-motoren for å kunne slåss bare med impulse, om man tenker Star Trek.

Corporalen fikk et lengre opphold uten konflikt, og kunne utvide seg slik han selv ønsket. Som en nykommer i PG så var dette en lettelse, da dette spillet langt overgår spill som Ticket to Ride i kompleksitet. Det kan vel neppe overgå ilddåpen hans hvor allsang på grenseland var det første han fikk bli med på. Men uten konflikt kom det flere tryglinger fra Takras’ side om hjelp. Men det var ikke nødvendig. Black Ant så at det var en trussel fra hans høyre side, og trakk seg tilbake. Samtidig så var det galaktiske midtpunkt et meget fristende område å ta over – litt mer fordi det var fristende å se om det gikk greit. Med hans skip og terninger, klarte han å påføre 7 skade etter første terningkast. Basen gjorde helbom, og Ant satt inn nådestøtet og pulveriserte forsvaret. I mellomtiden fikk Corporalen sjans til å oppgradere sine skip i forberedelse mot Ant.

En episk sluttkamp

Rundene gikk saktere og saktere, og tenketanken slo ofte til. Nysgjerrige fra nabobordet kom ofte bort for å se på krigen, og det var stadig endringer fra gang til gang. I midten ble det krig mellom alle kreftene, Takras mest for å få seg innflytelsespoeng, da han bare hadde to fra før. Ett svakt skip mot mange sterke, utfallet var forutsigbart. Og Takras fikk ikke sjans til å skyte på Corporalen før kampen var over. Til slutt var det kjempe mot kjempe, og terningene gikk frem og tilbake. Var det ingen som skulle sette inn nådestøtet? Etter mye om og men, så ble det Ant som ble seierherren i midten.

Like sinna som på bildet, men glad for kampen

Poengtellingen var i gang, og noen hadde mer skjulte poeng enn andre. Kampen sto om 2.-plassen. Seierherren var det ingen tvil om, og han sprengte den provisoriske poengskalaen. Men hvem skulle vinne mellom Corporalen og Takras? Takras sine to siste desperate krigsdeltakelse sørget for at han fikk trekke innflytelsesmarkører. En 4-er etter første kamp og en 3-er etter andre, selv om han trakk sist. Det var akkurat nok til å vinne over Corporalen, som fikk seg litt mindre poeng fra posen.

Eclipse slo godt an, og tar mye lengre tid enn det står på esken. Der står det 30 minutt per spiller. Er det i tillegg til 2 timer spilletid? Hele kvelden gikk med på dette forrykende krigsspillet, men tiden forsvant så fort at det ikke lot seg merke engang. Men det må absolutt prøves med 4 spillere, og teste ut hvordan diplomati passer inn i systemet.

Oversiktelig?

Under det forrykende fyrverkeriet på det andre bordet i outerspace trakk Kim, Peter, Hollender og Sveinmain seg rolig tilbake for å spille en runde av Sveinmains uspilte hyllespill Palais Royal. Tjenerne skal spinge rundt på palasset for deg og gå innom de rette kontorene slik at du kan kjøpe deg noen noble folk som gir seierspoeng og fordeler. Kim ble startspiller og klagde kjapt på ulempene med å starte først da alle andre fikk penger til å begynne med utenom han. Reglene var enkle på de 9 feltene tjenerne skulle springe på. De som var på oppstillingsplassen bestemte hvor mange nye tjenere du fikk i palasset. Antall i trappa hvor mange flytt du fikk. Så var det om å gjøre å flytte tjenerne til dronningens kammer, kongens kammer, bakdøra, pengepressa, og kardinalen. For ikke å glemme kjøpetillatelsene.

Palassplasseringer

Til å begynne med sprang tjenerne fint rundt men etterhvert begynte det å bli knapphet på de. Da gjaldt det å spille klokt og prøve å gjøre det beste ut av hvert trekk. Sveinmain klarte å lure Peter til å kjøpe en brikke slik at Sveinmain fikk noen noble poeng, Hollender slet med å få poeng på brettet, mens Peter og Kim hadde mange fordeler hver. Derfor ble det spennende når det ble telling til slutt. Kim kunne heve Palasset over hode som vinner. 1. Kim 57 2. Peter 54 3. Sveinmain 53 4. Hollender 45.

Rojale og lojale Kim

Palais Royal var ulikt alt annet vi har spilt, og det ringte ingen bjeller om at dette ligner på ditt, og dette på datt. Det var bare helt unikt. Med 4 spillere ble det litt venting på neste trekk, fordi du kunne ikke alltid finne ut på forhånd hva en skulle satse på. Med 3 spillere blir det nok mindre dødtid, og kanskje ennå bedre, det gjenstår å finne ut, men et bra spill var det, så absolutt!

Minst tørst av dem alle

Hollender ville avslutte tidlig denne kvelden, så hvorfor ikke ta en dessert, eller Through the desert som det også heter. Knizias kamelspill, som ikke er skapt for fargesvake. Pastellkameler åpenbarer seg i dette ørkenspillet som nesten tok like lang tid å sette opp med regelforklaringer, som å spille. Sett ut to kameler, når din karavane en oase får du 5 poeng. Peter prøvde raskt å gjerde inne et gedigent område som ville gi over 30 poeng. Sveinmain prøvde samme taktikk men et mye mindre område. Hollender og Kim forsynte seg av vannhull og oasepoeng. Sveinmain så sitt snitt i å hindre Peter å ta sitt område, bare alle de andre også la ut hvite kameler ville spille stoppe før Peters område var ferdig bygd. Men splitt og herk taktikken falt kjapt til stor moro for de andre. Kim avsluttet spillet med siste brikke i en av fargene så var det telling. Alle var sikker på at Peter skulle vinne, men da Sveinmain fikk et poeng mer var saken klar, Hollender hadde vunnet med 2 poeng mer enn Sveinmain. 1. Hollender 72, 2. Sveinmain 70, 3.Peter 69,  4. Kim 57.

Koselig og intimt med Einfach Tierish

Vi hadde forsatt tid til en runde Einfach Tierish før Kim måtte returnere til Stavanger. I dette fantastiske auksjonsspillet blir stemningen alltid stor. Prisene presses høyt uansett og ingenting blir gitt vekk billig. Så ble det også denne gangen. Mange harde valg hele tiden. Hollender slapp best i fra det og ledet da siste kort lå på bordet. Peter hadde 2 valg, enten by for delt seier og håpe han ikke hadde minst penger, eller la vær. Selvsagt bød han, alle andre sa pass og … Ja selvsagt hadde han minst penger og kom sist. 1. Hollender 17 2. Kim og Sveinmain begge 10, 4. DNF Peter.

Da vi dro hjem satt fortsatt det andre bordet og spilte OuterSpace. Håper de unngikk Dart Wader og at Bobbafeit ikke kverket de alle før det ble seint på natt…