Preikestolen Gamers

Norges mest aktive brettspillklubb på nett

Archive for the ‘Vabanque’ Category

Rene spillfestivalen på loftet

Posted by Takras den 2. mars 2012

Tidlig ute med stemmene sine

Mange, mange kort

Sidissene – som forøvrig ikke er fra Stavanger – ankom med Takras på slep. For å få en tidlig start på kvelden så slang Takras frem Colossal Arena fra selveste Dr. Reiner Knizia. Dette er et veddemålsspill hvor man satser på mytiske skapninger som kjemper mot hverandre i en arena. 8 skapninger går inn i arenaen, men kun 3 overlever. Med mindre man går tom for kort. Spillet foregår over 5 runder, og en runde starter når alle skapningene har fått et kort hver. Kortene representerer styrken dems, og den med lavest styrke når en runde starter, den dør. Underveis kan man legge ned sinne stemmer, og vedde på hvilken skapning som overlever. Stemmer du i første runde, er hver stemme verd 4 poeng. Neste runde 3. Så jo lenger man venter, jo mindre verd er stemmen sin. Alle stemmene er åpne, så det opp til alle å sørge for at sine egne vinner. Men mye kan skje, for dine styrkekort kan bli erstattet med andre kort. På slutten er det 3 skapninger igjen, og vi teller poeng. Den som har mest, den vinner.

Førsteinntrykk av spillet

En ambivalent seier for Kim

Kim var som vanlig veldig skeptisk til at startspiller fikk legge ned stemme først og ikke hadde noen form for ulempe ved å være startspiller. Det betød at startspiller kunne legge ned flere stemmer i løpet av runde 1 enn de andre. Men er det egentlig positivt? Å spre ut sine stemmer helt i starten betyr at de andre kommer til å kjempe mot de skapningene. Og man trenger ikke legge ned et veddemål hver runde. Takras hadde et par stemmer på toppen, og det første som skjedde var at hans Troll forsvant ut etter runde 1. Alle hadde en skjult stemme unntatt Kim, som satset på sine monstre åpent. En skjult stemme er verd 5 poeng på slutten om skapningen overlever. Så mistet Takras enda et monster han hadde toppstemme på. Neste gang var det Black Ants tur til å miste «sitt» monster. Sluttellingen viste at Kim – som startspiller – vant. Det var kun Takras sin skjulte stemme som overlevde til slutt, og havnet derfor på en delt andreplass.

Colossal Arena var en grei opplevelse med fine muligheter for å påvirke spillet i form av skapningenes spesialegenskaper for de som hadde størst stemme på dem.

Potten øker og spenningen stiger i Casinoene i Vanbanque

Mens Colossal Arena var i gang, så hadde hele 6 andre spillere ankommet scenen og satt i gang Vabanque. Dette slo ikke så godt an i fjor, men Sveinmain var skråsikker på at dette var bedre enn vi trodde, og fikk med seg alle på dette. I dette bluffespillet skal en dra på kasinoer hele 12 i stykket og legge igjen penger. Pengene blir litt spredt rund omkring, men selvsagt noen bord er mer lukrative enn andre. Så skal alle legge kort som enten er blankt(bluffekort), stjeler potten, eller dobler potten i sin farge og etter tur, med den rikeste som førstelegger. Så skal en flytte brikkene sine, noe som alltid gav stor stemning rundt bordet, før kortene snues og en ser hvem som tok vanlig pott, hvem som tok dobbel/trippel pott, eller rett og slett ble robbet, eller ikke klarte å robbe. Slik går spillet i 4 runder med stadig økende pengepott. Tineulty satt etter to runder med 0 penger mens de rikeste hadde nesten 200 000,- Mye av dette kan en takke hennes bedre halvdel Metalurgen for som til stadig stjal av potten hennes. Karoleena, Peter og Saulius stakk i fra de andre og det var ingen tvil før siste runde om at en av disse skulle vinne. Når de atpåtil i siste runde stilte seg alle på det samme kasinoet, var det bare stjelingen som kunne avgjøre. Sveinmain tok en råsjanse, og Saulius kunne smile hele veien til banken:-) Og det kunne Tineulty også, da hun i siste trekk kunne stjele hele potten til sin bedre halvdel og passere han på poengskalaen. 1. Saulius 570 000,- 2. Karoleena, 3. Peter, 4. Tineulty 240 000 5. Metalurgen 225 000,- 6. Sveinmain 170 000,-  Vanbanque var godt likt rundt bordet og gikk unna på en halv time noe som er godkjent for et enkelt spill som dette. God stemning var det også for et bluffespill som funket utmerket med 6 spillere!

Full fart!

Aw yeaaah!

Siden Vabanque fremdeles var i gang men nesten ferdig, ble det en veldig kort filler på bordet. Nemlig Jungle Speed. Dette er et refleks-spill hvor man må identifisere symboler og være kjappest med å gripe totempælen i midten. Er man senest, får man flere kort. Og det handler om å bli kvitt bunken sin først. Et ekte PG-spill med andre ord.  Kim vant uten å gripe etter totempælen en eneste gang, og Corporalen endte opp med halve bunken av hele spillet.

Nå var alle plutselig ledige, og Takras og Corporalen ville gjerne prøve det helt ny Wiz-War. Men fordelingen av 11 mennesker var ikke lett, og noen foreslo et 6-mannsspill mot 5 mann på det andre bordet. Men med så mange spill er det ikke mangel på valg, og Die Burgen von Burgund kom på stuebordet med Kaoleena, Metallurgen og Tineulty. På kjøkkenbordet ble det lagt ut 2 klaffer og dermed plass til to spill. Wiz-War ble spilt av Sveinmain, Corporalen og Takras, og på den andre enden ble det foreslått Funkenschlag.

«Funkenschlag…. hørte jeg Funkenschlag ???????»

PG-favoritten er i full sving

Kim hadde tatt ansvar og tatt med perlen over alle brettspill og dermed flokket Peter, Skillz, Saulius, Kim og Black Ant seg rundt dette sagnomsuste spillet. Skillz var førstereisgutt, men ellers var det drevne medspillere – de fire andre. Valget falt på Korea med to markeder. Uran og bra med ressurser i sør, mere spinkelt i nord. Man kan kun kjøpe ressurser fra et av markedene pr runde.

Skillz viser sine skills også i Funkenschlag

Mye taktisk kniving om kraftverk i begynnelsen som alltid. Peter bygde i nord, Kim i sør, Black ant i øst og de to andre sentralt. Ganske tidlig kom det en rekke mellomgode sentraler for salg. Disse ble en periode tilgjengelige fordi det ikke kom lave sentraler og ga spillet en ny vri. Skillz ble Bellonasjef med to vindkraftverk og hadde dermed den store roen på råstoffer. Peter og Kim satset på kjernekraftverk. Black ant kuppet en stor søppelsentral tidlig noe som satte han tilbake for en stund men ofte gir god gevinst seinere i spillet. Saulius satset på olje og kull og fikk også en del effektive sentraler. Ikke før fase 2 hadde kommet så satte derimot Peter inn en gigantoffensiv og bygde en haug med byer. Han satset på å gjøre spillet ferdig og flyte på at ingen kunne forsyne flere byer enn han. Dermed var spillet over nesten før det hadde begynt. Ant fikk dårlig uttelling for sin store sentral og spillerne brant inne med ressurser. Peter satt selvtilfreds og koste seg med nok en Funkenslagseier…… trodde han! For nybegynneren Skillz forsynte også 11 byer og hadde masse mere penger og kuppet dermed seieren foran killeren Peter. Saulius tok bronsjen med 10 byer mens Kim og Ant kjempet om hvem som skulle få jumboplassen. Den dro Ant i land med klart færrest penger.

Nok en Funkenslagomgang – nok en suksess. Alle koste seg og det er bare å gratulere Skillz med en glitrende debut i kanskje det beste spillet gjennom tidene !!!!!

Sveinmain hadde søkt tilflukt sammen med Takras, hvor begge foretrekker annet enn Funkennicht. Corporalen hadde forberedt Wiz-War, den åttende utgaven. Med så mange reproduksjoner av et spill fra 80-tallet, så må det være bra! Akkurat som Monopol! Eller… Spillet så meget flott ut og viste et kompakt brett. Vi spiller en trollmann hver, og målet er å eliminere andre trollmenn og/eller skaffe seg skattene deres og bringe til eget område. Og som trollmenn så har man selvsagt masse magi! Fantasy Flight skuffer ikke her, og har lagt med nesten hundrevis av tokens å bruke i spillet. Brannvegger, steinvegger, ødelagt vegg, portal, gjenstander, trollmennmarkører og masse mer! Forventningene var gode, og forventningene var også at vi kom til å spille det feil, takket være tidligere erfaringer med deres regelhefter.

Sveinmain gikk helt bananas!

Reglene var greie, og Sveinmain satte på vei mot Takras sine skatter. Takras var på vei mot Corporalen, som svarte med å sette en vegg i veien. Vegger kan ødelegges, men krever sterk nok magi. Så Takras måtte snu, og fikk erfare at Sveinmain allerede var på vei tilbake med en av hans skatter. Men man trenger 2 poeng i dette spillet for å vinne. 1 poeng per skatt i sin magisirkel, og 1 poeng per eliminering. Det ble fort trangt, vegger spratt opp og ned, og ild og vann føk veggimellom. Mye som skjedde, og vanskelig å vite utfallet. Men Sveinmain hadde en god taktikk, og reduserte fort Corporalens helse. Takras sprengte en vegg så alle fikk skade, og angrep Sveinmain deretter. Først etterpå innså han at han kunne drept Corporalen i stedet for, men det gjorde altså Main. Main hadde magi som fikk han til å løpe langt, og Takras hadde ikke sjanse til å innhente ham.

Wiz-War var et interessant spill med kjapp spilling, til og med for et fantasy-spill å være. Må prøves igjen, og neste gang så sitter reglene bedre.

Hmm synes bildet inneholder en bokstav...

Borgbygging og Strømfunk var fremdeles i gang, og da hadde Sveinmain nok et nytt spill å presentere. Nemlig Dr. Reiner Knizias Rheinländer. Knizia fikk altså komme på bordet nok en gang i kveld. I Rheinlander skal en kjempe om innflytelse langs Rhinens bredder og lage kongedømmer av ridderne sine. Egentlig et ganske enkelt prinsipp: spill et kort, legg en ridder, lag et kongedømme, og evt.

Sveinlander

hiv ut den gamle kongen som scorer litt poeng som plaster på såret. 3 spillere var nok ikke optimalt i dette spillet, men alltid greit å starte nye spill med en begrenset mengde spillere. Likevel ble det litt kongedømmebytting, selv om kampen ville stå om et enormt kongedømme som stadig ble større og større. Sveinmain hadde god kontroll på dette selv om Takras og Corporalen gjorde det de kunne for å dytte han unna. Dermed trodde alle at Sveinmain skulle vinne overlegent. Så ble det ikke, selv om han vant til slutt. 42 poeng mot Takras sine 40. Corporalen lå et godt stykke bak på 19. Rheinlender var et spill med mange valg, da det er 54 ulike områder på brettet en kan sette ut, likevel var spilletiden på 40 minutter til å gjøre dette til et bra spill! Blir spennende å prøve igjen.

God seier for Tineulty

Die burgen von Burgund var det to nye og Kaoleena som skulle spille. Kaoleena skjønte fort at hun hadde lært dem reglene altfor godt, da hun lå bakerst i poengstigen hele veien. Tineulty tok fort ledelsen, men ble tatt igjen av Metallurgen ganske tidlig. Kaoleena lå lenge en halv runde bak de andre på poengene, men fikk en voldsom innhenting senere. Tineulty vant med god margin foran Kaoleena, med Metallurgen på sisteplass.

Kvelden ble avsluttet med tre runder Bluff. Alltid morro ! 5 spillere – 25 terninger. Det huskes ikke hvem som vant men den største prestasjonen sto Black ant for da han satte 7 stjerner som åpningsbud – ble sett – traff perfekt, og skapte kollektiv straff for alle de andre. Bedre åpning har en ikke sett i dette perlen av et spill 🙂

Mye venting under rollevalg

Førsteinntrykk Lost Temple med 3 spillere

På ferja er det aldri pause. St. Petersburg pleier å være gjengangeren, men med 3 spillere denne gangen hadde Takras med seg enda et nytt spill denne kvelden. Lost Temple av Bruno Faidutti. Dette er en Citadels-kopi med noen endringer for lettere og kjappere spill. Også her skal man velge seg en rolle, sende rollene videre, og deretter flytte brikker frem mot slutt-templet. Dette er et racing-spill i motsetning til byggespill. Her handler det om å forflytte figuren sin, innhente andre, trekke bonusbrikker som er både negative og positive, bytte plass med en annen og annet.

Med tre spillere var spillet ganske tregt, og det var lite spenning. Takras føk avgårde helt i begynnelsen med sin scout etter å ha stjålet mange krystaller fra Skillz, men ble fort innhentet. Og det var jevnt helt til slutten, hvor Takras ble snytt fra seieren da begge stjal og byttet plass fra Presten, en rolle som Takras hadde valgt. Men ferja kom frem, og ingen kom i mål. Kim var nærmest, og erklært seierherre, med bare én runde igjen.

Posted in Colossal Arena, Die burgen von Burgund, Funkenschlag, Jungle Speed, Lost Temple, Rheinländer, Vabanque, Wiz-War | Merket med: , | 2 Comments »

Grotten har gjenåpnet

Posted by Takras den 30. mars 2011

Skiens beste brettspiller gjennom tidene, Kim var igjen på plass i PG for 2. gang på rad. Han kommer til Jørpeland helt fra Stavanger, og helt frivillig. Det blir satt pris på av gutta i Preikestolen Gamers som igjen har tilpasset starttidspunktet for brettspillkvelden etter fergeruta. Noen slet med å møte tidligere, og i påvente av etternølere fant Sveinmain frem: Vabanque. I dette spillet gjelder det å putte penger på 12 ulike kasinobord, for så å doble eller stjele fortjenesten. I tillegg finnes det et bløffekort slik at ingen kan føle seg trygg for å få potten. Takras startet godt og ledet etter 1. runde med 110000 penger, men så ble et brått stopp for han. Oss andre prøvde oss, og det var mye psykologisk krigføring. Kim følte seg som om han spilte Bang for 1. gang, men kom denne gangen fra det med livet i behold. Marog flyttet seg til gullpotten i siste runde. Potten som var så stor at ingen trodde noen ville stille seg der, bortsett fra Pift som luktet agnet. 525 000 bare denne ene runden sørget for en solid seier til han.

1. Pift 980.000
2. Main 670.000
3. Kim 400.000
4. Marog 310.000
5. Peter 270.000
6. Takras 130.000

10 days in Europe: Saulius-Hollender 1-2

Det lønner seg ikke å komme for sent til PGs samlinger for spill starter på avtalt

Hollender har allerede 7 land på plass.

 tidspunkt. Både Saulius og Hollender kom da vabanque hadde startet. Heldigvis er utvalget i Grotten såpass stort at det ble vanskelig å velge hvilket spill kunne fylle tiden. Det ble nesten en klassisk eksklusjon som PG brukte før i tiden. Til slutt var 10 days in Europe igjen. Begge hadde ikke spilt det før og Saulius oppdaget snart at dette spillet var pedagogisk. Her kunne man lære om mange land.Reglene var lett og spillets første runde var over da Hollender hadde laget en flott rundreise i Nord Europa. Saulius hadde forstått poenget nå og tok revansj med mange tilgrensende østeuropeske land. Det var noe tid igjen til en siste runde. Ved hjelp av et cruiseskip i middelhavet klarte Hollender og noen fly å reise Europa rundt. 10 days er lettspilt og pedagogisk. Noe flaks skal man ha, men med en kort spilletid er det ikke noe problem.

"Roger! Roger! Vi elsker Roger!"

Et nytt ordspillsspill var neste på lista! Nei, ikke spill om ordspill, men et spill som har fryktelig mange engelske ordspill i seg: Shear Panic! Vi følger en flokk med sauer som slippes ut fra lastebilen og skal løpe fra beite til beite helt til den er forbi målstreken. Hver spiller har et brett med 12 handlinger hver foran seg, og kan bare bruke en handling én gang gjennom hele spillet. Her er det handlinger som knuffing, dytting, rotering, hopping og klenging, akkurat som i en vanlig saueflokk på rømmen. Spillbrikkene er helt fantastiske og store, noe som trekker opp spillet et godt hakk, spesielt siden hele temaet i spillet passer veldig godt for hvordan formasjonen og sauene oppfører seg i spillet.

Stor spredning på spillernes poeng.

McMarog the Sheep Herder

Hver spiller har to sauer i flokken, og får poeng hver gang spilleren slutter turen sin med dem inntil hverandre. I tillegg kommer den deilige bukken «Roger» som alle sauene bare elsker, og man får poeng for å være nærmest ham. Men plutselig så snur det, da kommer nemlig saueklipperen, og han er det ingen som liker. Blir man klippet, forsvinner disse sauene fra brettet. Et paniskt og morsomt spill som har mer taktikkeri enn grafikken tilsier. Men det lider sterkt av dårlige bilder av handlingene. Spillet fremtrer som et spill med tusen regler å huske, fordi bildene ikke sier noe.

Shear Panic hadde god nytte av tidskuben vår, for her kunne det fort oppstå analyse paralyse. Og i et spill med en gjeng paniske sauer så passer det godt at også spillerne blir litt paniske idet de siste 5 sekundene piper seg ned! Marog var en god hyrde og ledet sauene sine på best måte. Det var en god spredning på poengene. 1. Marog 46, 2. Takras 38, 3. Pift 35, 4. Saulius 28

Kan Peter segla for utan vind?!?

På det 2. bordet ble Entdecker gjort klart for spill. Sveinmain og Peter hadde prøvd det før, men såpass lenge siden at reglene var rustne. Men Peter gjorde en utmerket jobb, og Kim og Hollender var klare for å oppdage verden. Alle får penger hvis en er blakk, en kjøper brikker og seiler av gårde. Noen ganger passer brikken og en kan bosette seg på en øy med brikkene sine. Andre ganger passer ikke brikken og turen er over. På brettet ligger det noen 5 og 10 poengs øyer og lokker, men til å begynne med er disse langt unna. Da kan en lage små øyer, og brikkene en får i retur kan plasseres i jungelen for ytterligere poeng. Litt Carcassonne møter Tikal følelse i dette spillet.

Kim i ledelsen foran Sveinmain, Hollender og Peter

Hvor scores mest poeng?

Peter satset tungt tidlig og fikk betalt, men så stoppet det helt for han. Kim og Sveinmain fikk 16 og 8 poeng for en brukbar øy, mens Hollender og Sveinmain fikk 20 og 10 poeng for den 2. store øya. Siste store øy fikk Peter endelig fullført og Sveinmain fikk igjen en 2. plass. Skulle kanskje tro at Sveinmain lå best an da han var med på alle øyene, men så var det Jungelen da. Brikkene skal inn i jungelen etter fullførelse av øyer, og der er det fra 5 til 15 poeng og hente x7. Hollender var sikker på seier da han trodde han fikk 5×10 da han hadde 5 brikkers innflytelse på den ene jungelstien. Men han ble litt paff da han bare fikk 10 og ikke for antallet, til stor latter fra oss andre. Men han høstet likevel 35 poeng i

Skiens beste brettspiller gjennom tidene?!?

Jungelen, og tangerte Kim der. Men Kim ledet etter øybyggingen og dermed var seieren klar, da Sveinmain og Peter kun fikk 15 jungelpoeng hver. 1. Kim 81, 2. Hollender 75 3. Sveinmain 58 4. Peter 47.

Entdecker var litt ukontrollert, kontrollerbart. En kan bruke mye penger og vite retningen eller bruke lite og sjanse, med varierende utfall. Likevel en grei brettspillopplevelse, men kanskje litt langt spill ut i fra opplevelsen en får igjen. Dukker nok opp på bordet i PG igjen, men ikke hver måned…. 

Siden det fremdeles var Entdecker på det lille bordet, fant vi frem The Speicherstadt på det store. Det er godt vi har Hollender i gruppa, en som forstår hva mye av dette fra Tyskland og Nederland betyr. Lagerhusbyen er kanskje den beste oversettelsen. Spillet går over fire sesonger i et år, og i tre av disse kommer det inn lasteskip med varer. Men for å få nytte av varene må man enten ha kontrakter eller lagerplass, ellers må man selge varene. Om man ikke kan noe av dette blir varene tapt. Men varene er det kamp om, og det er her spillet begynner å bli interessant. Alle spiller med åpne kort og synlig pengebeholdning. Hver spiller har 3 figurer hver som skal brukes til handling. Med 4 spillere som vi var denne kvelden kom det opp 5 kort vi kunne anskaffe. Etter tur plasserer vi ut en brikke på det kortet vi ønsker. Men de andre spillerne kan også ønske seg det samme kortet og plassere en av sine brikker der. Da øker etterspørselen, og da øker prisen. Førstemann som la sin interesse på kortet har førstevalg, men kan velge eller bli tvungen til å passe. Da blir etterspørselen mindre for neste spiller og prisen synker. Etter fire sesonger og noen branner senere er spillet slutt, og den med mest poeng har vunnet.

1. Marog 25, 2. Saulius 22, 3. Takras 21, 4. Pift 19

The Speicherstadt var en positiv opplevelse med god spillelengde (45 minutt) og en flott auksjonsmekanisme.

Dyrenes kongle

Entdecker var ikke et kortspilt spill og var fremdeles i spill på det lille bordet. Det store bordet ville ha noe som ikke krevde for mye tenking, og da fant Fauna veien til bordet. Dette kom på 16. plass i vår eminente julekalender 2010 og ikke uten grunn. Dette er spillet som har enormt mange ukjente og vanskelige dyrearter, og det er å gjette plassering, vekt og lengde. Men spillet tilgir også, og nesten-riktige svar gir også poeng.

1. Marog 113
2. Saulius 86
3. Takras 71
4. Pift 69

Fauna er et morsomt spill for hele familien, og også for en gruppe voksne! Marog hadde virkelig gullrekka denne kvelden og kunne gå seirende ut av nok av et spill!

Klokken var bare 23og det betyr ofte; enda ett spill, men helst ikke for komplisert. Der Untergang von Pompeji (sveinmains favoritte spill) kom på bordet. De norske reglene til dette spillet finner man under spillregler på bloggens framsiden. Først skal spillerne bringe sine familiemedlemmene tilbake til byen. Hus med innbyggere fra før, gir mulighet til å ta med ekstra familiemedlemmer. Disse folkene prøver man å fordele strategisk over hele byen, helst nærmest portene, slik at de kan komme seg ut når lavaen kommer. Pift trakk en del Omen-kort (noen klarte ikke å leve i gassluften og døde). Dette gikk særlig hardt ut over Takras og Marog som hadde tatt hus hvor Pift også ville være. Hollender trakk AD 79 kortet og løpet for livet startet. Hollender hadde mange av sine egne på den ene siden av byen, men stod der uten noen andre. Lavabrikkene gikk derfor lett denne veien. Marog og Takras mistet imidlertid en del folk da utgangene ble stengte. Pift tok ledelsen, men Hollender hadde fortsatt noen menn i byen og fikk disse ut.

1. Hollender 7 2.Pift 5 3.Marog 4 4.Takras 4

Rottekongen!!!

På det 2. bordet var det kun 30 minutter til Kim måtte rekke Tide-ekspressen tilbake til Stavanger, og Rattus var et spill han ikke hadde prøvd før, og det gikk akkurat tidsmessig. Peter satset igjen på kongen og sendte sine i kloster. Kim så muligheten og gjorde det samme mens Sveinmain satt med hele 4 roller en periode, men det kostet dyrt. Pesten rammet han hardt, men likevel satt han med en del tropper på bordet. Peter kjørte pesten på egne brikker der han hadde få for å rydde og lage kongemulighet. Kim plukket fort opp triksene og til slutt måtte det fintelling til. 1. Kim 10 2. Peter 9 3. Sveinmain 8

Kim forlot Grotten kald på bena og varm ellers i kroppen. Grotten holdt så vidt, men vil nok bli enda mer behagelig å spille i etterhvert som det går mot sommer. Kim kunne ikke love å komme hver mandag, men er hjertelig velkommen så snart anledningen byr seg, og andre fra Stavanger også selvsagt! Kun kort tid til PG-gallaen som er på fredag 1. april….

Posted in 10 Days in Europe, Der Untergang von Pompeie, Entdecker, Fauna, Rattus, Shear Panic, The Speicherstadt, Vabanque | Merket med: | 2 Comments »

Auksjonsaften i Rettedal

Posted by Takras den 15. mars 2011

Casino - uten tapere!

Mye utpsyking i brikkeplasseringene

Bløffens mester slo til igjen

Saulius´ Villnius´ tok i mot oss brettspillhungrige fra Jørpeland, kun slik en fortapt sønn kommer hjem til mor. Det var smørbrød, brus, potetgull i alle varianter, og alt lå til rette for en glimrende kveld. Sveinmain hadde forberedt 2 spill til denne kvelden, men kun Vabanque taklet 5 spillere og dermed ble det første spill ut. Her gjelder det å satse på et av 10 casinobord hvor vi spillerne fordelte penger. Første runde 4x 5 hver, deretter 10×3, 20×2 og til slutt 50×1 penger. Så skulle vi fordele 3 kort på disse et som doblet verdien, et som stjal kassen og et bløffekort. Første runde, og kun Sveinmain og Peter forsto hva som foregikk. Alle var gjerrige og satset på den største potten. Sveinmain forsto dette og snappet den. De andre fikk ingenting mens Sveinmain satt igjen med 180 000. Peter klarte 90 000 på en god 2. plass. Etter dette gikk det opp et lys i forsamlingen. Mye mer strategisk utsetting av penger kort og så brikker. Sveinmain klarte likevel å holde på den gode ledelsen sin, selv om den krympet mye på slutten. Takras var nærmest, mens Saulius hadde en forrykende sluttspurt etter å ha vært uten penger de første 2 rundene.
1. Sveinmain 570
2. Takras 510
3. Hollender 410
4. Saulius 390
5. Peter 330

Vabanque var et kjekt spill med god bløffefaktor, litt lang spilletid til hva en fikk igjen, men likevel et helt greit spill som Sveinmain håper kommer på bordet igjen.

Oppvarmingsspillet tok litt over en time(med regelforklaringer og annet prat) og var nesten en hovedrett. Og når også neste spill på menyen var nytt og var beregnet til en times spilling, hvordan ville dette gå? Ville vi sitte og fordøye denne retten hele kvelden, eller ville vi bli ferdige innen rimelig tid?

Det skulle fulgt med kikkerter i spillet

Takras hadde fått Glen More i postkassen sin i dag, og hadde allerede rukket å klistret på engelske tekster på de tyske kortene. Spillbrettet er omtrent mikroskopisk, og alle spillerne sitter lent fremover og må myse for å se hva som er tilgjengelig. Man kan gjerne si det er et stort spill i en liten eske, men faktisk så er spillet så fysisk lite at det nesten ikke inntreffer. Litt større brett og brikker hadde gjort underverker. Takras forsøkte å forklare reglene, men glemte helt å forklare historien bak spillet, noe som i dette tilfellet ville hjelpe til med forståelsen av spillet. Hollender tok over og mestret dette godt.

Spillets hovedessens ligger på brettet (det lille) i midten på bordet. Her styres rekkefølgen av spillerne og her kan man forhandle ressurser (om det er tilgjengelig eller plass på det trange brettet). Hvis man rykker langt frem for å få en brikke man virkelig vil ha, så er det lenge til det blir din tur neste gang. Men om man fråtser med landebrikker hele veien, vil man få svi for dette i sluttspillet, da de grådigste spillerne får minuspoeng for disse. Landebrikkene er også ganske spesielle. Man legger det inntil nærliggende brikker hvor man har plassert ut en arbeider. Når brikken plasseres, aktiverer den opptil 8 brikker rundt seg, og man kan gjøre handlingen som står på disse brikkene. Dette gjør planlegging desto viktigere, og det er ikke ubegrenset med brikker på midten av bordet. Og plutselig kan en motspiller snappe den bort før deg.

En smule Carcassonne og et snev av worker placement?

Glen More er et morsomt spill med morsom mekanisme. Sveinmain gikk hardt ut og ledet, men ble tatt igjen på slutten, mens Saulius igjen hadde en forrykende sluttspurt, og var nær ved å ta seieren. Hollender var den beste whiskey-bryggeren av oss alle denne kvelden. Fem spillere er kanskje i det meste laget, fordi brikkene forsvinner litt for fort. Hverken Takras eller Peter tenkte over at de hadde gjort sitt siste trekk før spillet var slutt, og Takras satt igjen med 7 ressurser som var helt ubrukelige til slutten.  Og til gjengjeld var det regler i sluttspillet som Takras ikke hadde fått med seg, som påvirket poengfordelingen helt til slutt. Men fra å ha ligget i postkassen og bli spilt samme dag, så var det slettes ikke verst å komme gjennom reglene.

Hollender flinkest til Whiskey-laging

1. Hollender 31
2. Saulius 26
3. Sveinmain 20
4. Peter 10
5. Takras 9

Ra - litt større spillebrett enn Glen More

Hollender fant frem Ra, siden klokken ennå ikke var 23. Ra var ikke spilt i PG siden 2009, men etter litt knoting i regelheftet så fant vi ut av det. Her gjelder det å samle brikker som gir innflytelse i gamle egypt. Noen som gir uttelling denne runden, og noen som gir kun uttelling til slutt. Når det er din tur kan du i hovedsak legge til en brikke i auksjonspotten, eller velge å si Ra, og dermed lage en auksjon. Alle har 3 pengebrikker hver og skal med dette prøve å få mest mulig poeng ut ifra disse pengene. Valøren på pengene varierer, da det er Knizia som har laget dette spillet. Flott mekanisme og et meget godt auksjonsspill. Timing er viktig da en ikke har kontroll på brikkene som kommer. Et meget bra og vakkert auksjonsspill, som er vanskelig å mestre, da alle auksjonene er kun en gang rundt bordet. Skal en by eller la være? Noen bød raskere og fikk mindre ressurser enn andre, og Sveinmain klarte å dra i land nok en enkel seier denne kvelden.

Ra hadde sine øyne på Sveinmain denne gangen

1. Sveinmain 56
2. Takras 43
3. Hollender 22
4. Peter 20
5. Saulius 14

Ra, er vel et av de bedre auksjonsspillene der ute. Velbalansert og meget vakkert.

Kun 3 dager igjen til MidWinter4 for enkelte. 2 av oss kommer torsdag, 2 kommer fredag, så rydd veien til Haugalandet for en helg i brettspillets navn. Og for de som ikke kan være med, så er det nye sjanser på mandag…

Posted in Glen More, RA, Vabanque | Merket med: | Leave a Comment »