Preikestolen Gamers

Norges mest aktive brettspillklubb på nett

Archive for the ‘Guillotine’ Category

Mandag i PG pub

Posted by hollender den 20. februar 2016

Guillotine med tre stykker. Er nok best med flere.

Guillotine med tre stykker. Er nok best med flere.

Vinterferie på Jørpeland, men det blir sjeldent ferie i PG. Denne mandagen hadde Black Ant invitert gjengen. Noen hadde tatt en slags vintersøvn (les Pift) og måtte vekkes av en Wake up Call. Kvelden startet derfor med en klassisk filler, nemlig Guillotine. Peter og Black Ant hadde fine kort som kunne trylle frem det ene etter det andre gode

Brugge

Brugge

kortet frem, mens Hollender hadde mindre kort og samlet småpoeng kort. Eneste fordel med å ikke lede er at man heller ikke blir offer for sabotasje. Black Ant vant begge omganger vi spilte. Peter og Hollender byttet på sølvplassen.

Da Pift hadde kommet begynte vi med Bruges eller Brugge som de kaller det i Belgia. I dette Stefan Feld spill IMG_8205skal en ved hjelp av å spille ut  ett kort velge forskjellige handlinger. Så kan man blant annet bygge kanaldeler, hus og rekruttere folk. Man trenger også penger og arbeidere til disse handlingene. Runden starter med å trekke kort. Dette kan medføre litt flaks når man aldri får den siste fargen til å bygge kanalen ferdig (Ikke sant Black Ant), men heldigvis er det nok å gjøre i dette spillet og mange muligheter til å sanke poeng. Det kan være en fordel å kunne få noen majoritetspoeng i løpet av spillet. Black

Pift vant ikke spillet, men vant en nomisjon til PG awards.

Pift vant ikke spillet, men vant en nomisjon til PG awards.

Ant klarte dette  veldig godt med 8 av 12 mulige. Peter hadde

Sluttstillingen!

Sluttstillingen!

satset på sluttpoengkort. Pift og Hollender hadde litt av hvert og det lønner seg for li. Black Ant og Peter endte likt, men Black Ant hadde en gull mer og kunne gi spillet ett poeng høyere i vurderingen.

1.Black Ant 2.Peter 3.Pift 4. Hollender

Bruges spiltes lett selv om Pift kvalifiserte seg til årets tenker. Det er bare 4 kort man spiller ut hver runde. Langtidsplanlegging er vanskelig og det virker som om man skal jobbe fra runde

Brugge

Brugge

til runde. Likevel oppleves det som en morsom puzzle-oppgave hver run

Advertisements

Posted in Brugge, Guillotine | Leave a Comment »

30 årskrigen herjet i PG!

Posted by sveinmain den 12. februar 2014

 

Supermusa Ant fikk litt hjelp og tok rotta på Peter

Supermusa Ant fikk litt hjelp og tok rotta på Peter

Igjen var PG blitt så stort at arrangementet måtte dele seg med «byassene» i byen, og «landassene» selvsagt på Jørpeland. Dermed var vi 3 stk av den harde kjerne som tok turen til Frivilligsentralen denne mandagen, for spilling i varme omgivelser. Mens Sveinmain måtte ut et ærend rakk Black ant og Peter å ta en runde Quoridor kid, et av de best likte tomannsspillene i PG! Ant tapte første runde, og var i ferd med å tape den 2. da Sveinmain dukket opp. Han avslørte planen til Peter og reddet ant i siste liten. Ant var selvsagt med på Sveinmains gode plan og dermed vant Supermusa Ant foran Loosermusa Peter denne gangen. Men totalt 1-1 i Quoridor kid, som krever stor tankevirksomhet.

År en er omme!

År en er omme!

Ant overrasket alle med å ta med spill denne gangen(mulig kvaliteten hadde blitt for dårlig i det siste) og Wallenstein dukket opp fra glemselen. Alle var gira på å ta en tur ut i 30 års krigen mellom mange stormakter i Tyskland. Alle fikk vi hver vårt rike og så skulle vi velge distrikter for utplassering. Sveinmain hevdet han oftet seg for spillet mange ganger for å unngå at Peter og Ant fikk gode områder allerede før spillet hadde startet. Så var vi i gang, og det er 2 kriger, sammen med 3 bygginger, 4 troppeutsettinger og en korn og en inntekt. Vi skulle alle velge hvilke land vi skulle hente gull/korn, og krige fra samt få forsterkninger. Dette velges hemmelig og før vi følger rekkefølgene på hendelsene. Krig A og B kom alltid tidlig slik at planleggingen ble vanskelig pga at da kunne allerede landet vi ville hente penger fra være tapt. Det måtte unngås for en hver pris. Etter år en hadde Sveinmain mistet 3 land, og hadde minimalt med ressurser igjen etter noen harde kriger, mens Peter og Black ant hadde fått hvert

Det bygger seg opp til storslag på midten!

Det bygger seg opp til storslag på midten!

sitt hjørne av brettet hvor de kunne bygge slott, kirker og hus som igjen kumulerte seierspoeng. Litt opprør ble det på vinteren, men ikke mer enn at vi klarte å slå ned på det.  Sveinmain sto med 9 poeng, mot Peters 22 og Ants 23. Et nytt og siste år skulle avgjøre det hele. Peter hadde en kirke, som både Sveinmain og Black ant sto klar for å overta. Men så ble det plutselig kirkefred den runden, og planene måtte forandres. Ant angrep selvsagt Main, som ikke ble sterkere av dette. Kornreservene var vanskelig å fylle og det var det som skulle avgjøre det hele, da ingen hadde nok korn i siste runde. Main mistet et land, så gjorde

Peter vant da svenskene selvsagt deltok i 30 årskrigen. Om de vant er en annen historie...

Peter vant da svenskene selvsagt deltok i 30 årskrigen. Om de vant er en annen historie…

Peter, mens Ant mistet et land med både slott og hus, dvs. minst 5 poeng tapt. Dermed ble det telling og Peter og Black ant kom helt likt. Da måtte regelheftet frem, og det var den med mest slott som vant. Likt der også og kirker avgjorde. Peter hadde en kirke mer enn ant og ble dermed kronet til Wallenstein, mens Ant og Main måtte skure gulvet på slottet til knugen. 1. Peter 46 poeng, 2. Black ant 46 poeng, 3. Sveinmain 25 poeng.

Wallenstein funket godt med 3 spillere, og gikk også forholdsvis raskt unna, selv om riggingen tar litt tid.

En bøddel bør velge sine hoder med omhu!

En bøddel bør velge sine hoder med omhu!

Som en avslutter kom nok en klassiker opp fra boksen til Black ant: Guilliotine. Her skulle hodene rulle i Frankrikes revolusjon. Men husk det er lov å snike i køen og få de mest verdifulle hodene fremst. Køa forandret seg stadig og noe var mer fornøyd enn andre. Nye kom til og dag en ble temmelig lang, men morsom. Dag 2 endte straks Robbispierre ble plukket, så var vi i dag 3. Pissboy lå klar, og Ant valgte å bytte han ut med toppkortet i bunken, dermed hadde han minus et poeng i stedet for et. Peter fikk inn ganske mange gode hoder og var nok favoritt til å vinne da dag 3 var over. Han telte over 30 poeng  og vant soleklart. 1. Peter 30+, 2. Black ant 20, 3. Sveinmain 19.

Guilliotine var et gledelig gjensyn. Alltid god stemning når vi spiller dette og ikke minst alle har spilt før og kan tekstene på kortene:-)

En flott kveld var over, og alle lurer på hva Ant har i sekken neste mandag?!?

La hodet til vinneren rulle:-)

La hodet til vinneren rulle:-)

Posted in Annet, Guillotine, Quoridor Kid, Wallenstein | Leave a Comment »

Regler i et høyt lydnivå

Posted by Takras den 2. juni 2013

Så mye øl at selv kamera mistet fokus

Så mye øl at selv kamera mistet fokus

Oppmøte kl 19:30 er ikke alltid uproblematisk med tanke på å finne nye spill. Saulius hadde med seg Monte Cristo som Skillz valgte å slå seg ned med for å lære reglene. Imens var Hollender, Black Ant og Takras i villrede, for vi visste at Peter, Pift og Sveinmain, samt Sekretøsen som kom for å være der 45 minutt. Vi fant frem Guillotine mens vi ventet, som er et kjapt spill med mye hoderulling. Sveinmain kom så, og slo seg til med Monte Cristo. Pift og Sekretøsen kom samtidig og ble med i Guillotine som vi bare hadde spilt 2 runder av. Deretter Peter som også ble tiltrukket av det andre spillet. Kom det flere mon tro?

Guillotine er et morbid spill de fleste i PG kjenner til, og dette var et nesten uåpnet spill. Dette er et spill med høy plagefaktor. Endre på rekkefølgen, påvirke andre spilleres valgmuligheter og gi minuspoeng til andre. Interessen fulgte bordet ved siden av der alle hadde et ord med i laget vedrørende reglene til Monte Cristo. Det ble noen korte dager, Takras tok hodet på en aristokrat som satte en demper for hele dagen, tydeligvis, og runden var over. Neste runde gikk ikke rundt bordet engang, da Takras spilte et kort som stoppet dagen. 1. Black Ant 15, 2. Sekretøsen 11, 3. Hollender 10, 4. Takras 9, 5. Pift 7

Etter en lengre sesjon med Gulliotine var det et perfekt antall spillere for Takras’ nye ervervelse: Village: Inn. Denne utvidelsen tillater ikke bare for 5 spillere for dette flotte spillet, men åpner også en ny pub, samtidig som de starter et lokalt ølbryggeri. Det fungerte ganske så godt. 5 spillere øker selvsagt spilletiden, men det er ofte ikke lenge å vente på tur, og med en helt ny spiller så er det ikke å forvente annet. Nå har vel egentlig alle i PG prøvd dette spillet – årets spill 2012!

Regelforklaringen var ikke uproblematisk med høylydt regeldebatt på nabobordet. Så høyt at både Sekretøen og Pift falt ut fra regelforklaringen og begynte å snakke om jobb, for de hørte ikke at Takras snakket. Monte Cristo må være et fryktelig innviklet spill? Ølbryggingen med pub gir oss to nye handlingsmuligheter. Å miste en arbeider i pub sender deg automatisk i anonym grav, så det er muligens ikke så gunstig å gå inn her med en 1. generasjons arbeider. Takras hadde en 2. generasjons arbeider som han gjorde mye nytte av. I tillegg var han omtrent den eneste som satt med i ølbryggeriet gjennom halve spillet. Det lønte seg for ham, som fikk trekke flere kort enn andre.

Kortene gir mange nye muligheter til å få poeng på og ikke minst nye varer som plog, papir og annet for en billig penge. Men det koster jo en handling bare det å brygge øl, som heldigvis gir 2 øltønner per gang. Hollender kjørte på vanilla Village og brukte ikke denne handlingen. Det var igrunnen bra at han gjorde, for da kunne vi fint sammenligne hvordan utvidelsesbyggene passer mot vanlig taktikk. Og med en tie-breaker på slutten, så viste det seg å være ganske likeverdig med «gammeldags» Village.

1. Joan 50, 2. Takras 50, 3. Sekretøsen 42, 4. Pift 36, 5. Black Ant 34

For de som ikke vil spille med utvidelsen, så kan man fint spille med 5 uten, med egne oppsettsbrikker for nettopp det. Eller færre spillere med pub. Veldig greit at de har mulighet for dette. En positiv overraskelse så langt.

Sekresaesar

Sekresaesar

Dette var den største spredningen vi klarte å få.

Dette var den største spredningen vi klarte å få.

Hun som bare hadde 45 minutt til å være her i kveld ble etter 2 timer overtalt til en siste runde Ave Caesar. Det ble hardt om kampen og mange kort ble sløst allerede fra begynnelsen. Vi begynte å lukte noen DNF-er tidlig, men det var ikke godt å si. Alle husket tragisk nok å levere fra seg mynten når de først var innom Caesar. Det ble en meget hard sluttspurt, og Black Ant satt igjen med bare 6-ere på hånd. Hollender måtte gi opp i allerede i nest siste sving, mens Takras landet foran målstreken sammen med Pift. Black Ant var i tet hele veien og gikk innom Caesar-podiet i siste runde bare for å ikke lede! Men dette ble diskvalifisert av Sveinmain, så kun Sekretøsen kom over målstreken. 1. Sekretøsen Resten: DNF

Saint Hollender

Saint Hollender

Ville Hollender vinne med så mange adelsmenn?

Ville Hollender vinne med så mange adelsmenn?

Og sist – men aldeles ikke minst – tok de resterende landsbyboerne Black Ant, Takras og Hollender opp en runde med Saint Petersburg. Det var lenge siden Hollender hadde sett dette med så flotte komponenter, og det er nok fordi dette er helt nytt for mr. Ant. Dette lynkjappe ferjespillet fikk plass selv uten ferjetur – og vi antar at Skillz fikk en ny 10 – 0 seier på hjemturen. Hollender fikk i gang pengemaskinen tidlig og scoret poeng hele tiden underveis. Black Ant fikk opp en del aristokrater, men ikke mange nok forskjellige. Takras slet med både det ene og det andre men hadde en jevn poengflyt i lik linje med Black Ant. Hollender føk avgårde og før Black Ant var klar over det var runden over og han glemte å legge ut sin ene aristokrat fra hånden. Mange minuspoeng med kort på hånd hjelper ikke stort, og det ble utklassing fra Hollender denne gangen.

1. Hollender 106, 2. Black Ant 57, 3. Takras 53

Matematikk eller bare kuler?

Matematikk eller bare kuler?

Monte Cristo – med egen kuleramme til spillet så meget innbydende ut. Her skulle vi alle grave etter skatter på Monte Cristo og prøve å få de med seg hjem til høyest mulig verdi. Førstemann til 40 poeng hadde vunnet, og dit var det langt frem. Førstemann/kule på kulerammens første spor kunne trekke 4 kort(graveløyver) og velge ett av de og fordele de andre etter beste evne. Så skulle vedkommende ta kula og plassere den sist på et annet spor. Spor 2 skulle plassere ut en 3-4 skattejegere i de 6 ulike gruvene og så flytte kula, spor 3 skulle trekke 3 diamanter og fordele de, og ble det 4 diamanter totalt i en gruve ble det scoring, hvor alle diamantene ble fordelt på arbeiderne

Elsk eller hat

Elsk eller hat

hvis de hadde graveløyve på akkurat den fargen hvis ikke stakk nestemann i køa av med diamantene. Poengene ble fordelt og noen diamanter var verdt 3 og andre 1 poeng. Så skulle kula flyttes. Fjerde og siste spor kunne enten flytte på diamantverdiene eller snike 2 plasser i hvilken som helst kø, og så selvsagt flytte kula si. Så var det bare å kjøre i gang. Rundene gikk litt tregt med 4 spillere og turene gikk ofte litt stakato, dvs. en lå først i nesten alle de 4 rekkene, og hadde en spennende runde, men så var det en passe evighet til neste gang en kunne gjøre noe fornuftig. Dette plaget Skillz og Peter mer enn Sveinmain og Saulius. Sveinmain fikk i gang en god taktikk, med først å få ut arbeiderne i spor 2 for så å rett etterpå kjøre scoring i spor 3. Da hadde en god tilgang på de beste diamantene og kunne score godt med poeng. Han fikk en god ledelse, men så kom scoringsrunde 2 og pluteselig var det meget jevnt igjen, med 4 poeng s

om skilte første og sistemann. Så fylte Saulius opp brettet med 4 av sine arbeidere, før Sveinmain fikk ut kun 2 for så å kjøre scoring. Han så at han skulle nå de magiske 40 poengene og proklamerte seier på forhånd for å få opp stemningen. Skillz og Peter var lettet over at spillet var ferdig, mens Saulius håvet inn den ene diamanten etter den andre. Sveinmain nådde 40 som planlagt, men hadde ikke beregnet at Saulius skulle nå 42. Dermed tok han hjem en fortjent seier. 1. Saulius, 2. Sveinmain, 3. Skillz 4. Peter

Monte Cristo var vakkert og kuleramma var unik noe annet vi hadde spilt. Men det er ikke de tyngste spillene og tiden spillet tok opp mot kompleksiteten ble litt for dårlig for Skillz og Peter. Sveinmain og Saulius tar gjerne en ny dyst, så får vi se hvor lenge det blir til…

Skillz, Saulius, Peter, Sveinmain

Skillz, Saulius, Peter, Sveinmain

Skillz var sjeleglad at det fortsatt var tid til et skikkelig spill til, og som den mest langveisfarende fikk han selvsagt velge spill. Valget falt på London og ingen hadde noe i mot det spillet. Selv om alle bortsett fra Skillz hadde spilt det før gjør Wallace det litt morsomt for oss regellesere og skriver det hele litt uklart for moro skyld. Men reglene ble forklart og vi kom oss i gang. Skillz begynte med en liten by, Peter og Saulius en 5 korts by, mens Sveinmain klasket hele 8 kort i byen sin på bordet i dette spillet hvor London skal bygges, bydeler skal kjøpes og byer skal kjøres med inntekt, poeng og fattigdom. Det er valgene en har hver runde, i tillegg til å trekke 3 kort noe en kun gjør på slutten. Sveinmain og Peter ledet på antall bydeler som var på deres hender og det begynte å gå tomt for disse. Peter kjøpte en akkurat rett før Sveinmain skulle kjøre byen sin. Han så seg tvunget til å kjøpe enda en bydel og dermed måtte hans 8 kortsby utvides til hele 11 kort i neste runde, noe som også gir 11 i fattigdom ved kjøring av byen. Fattigdom er ikke farlig, men når Saulius tilslutt hadde bekjempet fattigdommen, mens vi andre gjorde som Margareth Thatcher er det garantert mange minuspoeng på slutten av spillet. Det så stygt ut!!! Og når de siste kortene i bunken føyk av gårde var det hele plutselig over og ut.

Den største byen - også den største vinneren

Den største byen – også den største vinneren

Sveinmain fikk betalt gjelda si med et nødskrik, mens Skillz brant inne med 2 lån og dermed minus 14 poeng. Peter måtte ut med 27 poeng for manglende bekjempelse av fattigdom, mens Skillz og Sveinmain slapp unna med 15! Saulius så sterk ut, men hadde ikke fått mye poeng underveis i spillet, og hadde 4 bydeler mot Peter og Sveinmains 6, og dertil mindre poeng. Etter en fintelling ble det Sveinmain som tok seieren hjem med 47 poeng, 6 poeng foran Saulius. Skillz og Peter måtte ha en tiebreaker for å unngå sisteplassen, og tror Peter berget denne gangen. 1. Sveinmain, 2. Saulius, 3. Peter, 4. Skillz

Som Skillz sa, nå vet jeg taktikken og hva det innebærer. Neste gang blir det mye, mye tøffere å være tøff i London. Og en neste gang blir det garantert, for London er en perle av et spill!!!

Posted in Ave Caesar, Guillotine, London, Monte Cristo, Village | Merket med: , | Leave a Comment »

Velferdskveld i Militante Gamers

Posted by preikestolengamers den 23. september 2012

Pandemic skaper mye flott diskusjon om forslag av angrepsplan

PG skulle gå inn i forsvarets rekker og mimre om rekruttskole og en svunnen tid da Kim trengte hjelp til å spre kunnskap om brettspill ut til velferdene i kongens tjeneste. Sveinmain, Black ant, Peter og Takras lot seg ikke be to ganger, selvsagt skulle vi hjelpe Kim med dette. Bilen ble pakket full med 2 sett Crokinole, Tablecurl, Pitchcar og Loopin Louie. I tillegg til en hel bråte med spill selvsagt i et utall bagger. Underveis fikk Peter, Sveinmain og Black ant tatt en runde St. Petersburg på ferga til byen, men i motsetning til Kim og Skillz som spiller dette på ferga jevnlig ble vi aldri ferdig, selv med et brukbart tempo, men moro var det:-)

Den trange banen skapte mye artig frustrasjon

Klarer han dette?

Vel fremme i Madlaleiren ble spillene satt ut og 24 håpefulle lurte nok litt på hva kvelden skulle bringe. Kim utkommanderte 8 stk på Pitchcar, 8 på tablecurl, 4 på Loopin Louie og 4 til Crokinole så var vi i gang. Vi PG erne fordelte oss så godt det lot seg gjøre og instruerte etter beste evne. Det tok ikke lang tid før stemningen var satt og de høye skuldrene senket seg over forsamlingen, dette var jo GØY! Tablecurl var vel det som falt best i smak, enten fordi damene(ja,Sveinmain ble godt overrasket over den høye dameandelen) likte dette godt og så dermed gutta, eller fordi det var et kjent element med Curling. Men etterhvert gikk alt nesten av seg selv der ute.

Neida, ingen press eller spenning her!

Det obligatoriske Crokinole

«High-five!»

Stor jubel med Loopin’ Louie

Polarsiddis Kim fikk promotert Power Grid

Sjø vs luft vs land. Team-spirit ble sterk i dette spillet

Det var jubel, high 5, dytting av hverandre i Pitchcar og også noen ord som ikke egner seg på trykk da ting gikk feil for enkelte. Dermed var det klart for å ta forsamlingen et steg videre- til ordntlige brettspill. Kim hadde sondret terrenget på forhånd og var klar for å skremme alle vekk med en runde Funkenschlag og fikk med seg 4 mann, og en annen velferdsoffiser tok 3 med på Gulliotine. Peter og Black ant gav 5 stk en innføring i Powerboats og Sveinmain tok frem klassikeren Diamant med 7 stk, mens Takras gav noen en innføring i Pandemic. Etterpå ble det Top Race på Diamant-gjengen, og en legendarisk runde Ave Ceasar på Powerboats-gjengen som endte med at ingen kom i mål, ikke en gang Peter. I tillegg gikk Crokinole, Loopin og Pitchcar samt Tablecurl av seg selv hele tiden med stor aktivitet. Til og med de 2 som trakk seg bort i playstation-kroken fikk frem knipsefingrene sine.

Folk holdt koken såpass lenge i lokalet istedet for å stikke tilbake på brakka at vi måtte avbryte noen midt i et slag Dominion på slutten for å rekke 23 ferga tilbake til byen. En dag i kongens og Kims tjeneste ble avsluttet, og 4 meget godt fornøyde PGere kunne returnere gjennom portene på Madla-leiren. 3 av oss fikk spilt litt på veien hjem også. Denne gangen litt kortere spill, som en runde Sahne, 3 runder Pizza theori og en runde Einfach tierish.

Posted in Crokinole, Diamant, Dominion, Funkenschlag, Guillotine, Loopin' Louie, Pitch Car, Pizza Theory, Powerboats, Sahne, St. Petersburg, Table Curl, Top Race | Merket med: , | 2 Comments »

Motstandsbevegelsen mot Funkenschlag

Posted by Takras den 26. mars 2012

Hele 6 spillere møtte opp denne regnfulle dagen. Takras hadde annonsert at han ble litt sen, så da begynte de 5 andre på et spill hver. Black Ant og Skillz var allerede i gang med Dominion, men på øyeblikket ferdig, mens Peter, Saulius og Sveinmain nettopp hadde begynt med Gulliotine. Takras hadde fått tak i The Resistance, et spill fra 5-10 spillere. Her skal motstandsbevegelsen sabotere mot gjeldende regjering, men regjeringa har noen agenter som er planet blant motstanderne.

En knusende avslutning mot motstandsgruppen

Agentene vet om hverandre, de andre vet kun om seg selv. Hvem kan de stole på? Startspilleren må velge ut et lag som skal utføre et oppdrag mot regjeringen. Men en av disse kan være en agent, og det holder med at én saboterer for at oppdraget går i vasken. Og kanskje velger agenten å ikke sabotere riktig ennå, for å utgi seg som en motstander? Spillet åpner for mye diskusjon og debatt, og det er viktig å se på reaksjonene til motspillerne og finne ut hvem som er hvem. Etter 5 runder så har en av sidene hatt 3 seire, og førstemann til 3 vinner.

Første runde var spennende, og alle trodde Sveinmain var en av synderne. Han ble ikke valgt i det fjerde og meget kritiske øyeblikket, men likevel gikk det galt. Skillz hadde holdt seg skjult helt fra begynnelsen, og ingen mistenkte ham. Det ble en storartet avslutning, og motstanderne krevde revansje. Derfor ble det spilt en ny runde! Andre runde var enda enklere for agentene Peter og Black Ant. Etter fjerde runde var det over og ut, med bare én blå markør på oppdragsoversikten.

Agentene var vellykkede i sin sabotasjevirksomhet.

Grotten til Takras

Sluttellingen

Med 6 spillere var det bare ett spill som kom i tankene, nemlig Funkenschlag. Men med veto fra både Sveinmain og Takras så ble det delt opp i to bord. Funkenschlag ble ikke overraskende valgt av Saulous, Black Ant og Peter. Sveinmain, Skillz og Takras fant frem Dungeon Lords. Forrige gang var det 4-5 handouts til hver spillet på grunn av tyske kort, men Takras hadde fått byttet disse med en felles brettspillentusiast i Tyskland. Nå var det bare engelsk moro. Komponentene og utseende er av ypperste klasse, så utseendet kan man ikke si mye på. Reglene ble forklart, og det var relativt enkelt da Sveinmain hadde spilt dette tidligere. Med tre spillere så blir den fjerde fargen en spiller med tilfeldige kort for å fylle ut plassene på brettet.

Takras prøver å se ut som trollet på eska. Suksess?

Skillz hadde spilt dette bare noen dager tidligere, og reglene satt godt. Men det var noen regler som ikke var helt i boks, og noe forvirring var det underveis. Dungeon Lords er et meget kompleks spill med mye motstand, men det gir en god mestringsfølelse om man i det hele tatt klarer noe som helst. Skillz satset på en del feller, noe Sveinmain prøvde å klare seg helt uten. I første omgang ble det et jordskjelv, og Skillz satt igjen med kun én tile fra begynnelsen. Han ble tvunget til å grave ut videre for å ikke få mindre helter i grotten sin. Sveinmain slet i kampene da han ikke hadde nok monstre til å slå ut fiendene. Takras satset hele veien på å være snillest, og sikret seg akkurat de heltene han ville ha. Det var god fremgang med hans helter, og ingen kamper varte i 4 runder. Skillz fikk også inn en del, og Sveinmain måtte la en helt gå bort etter siste omgang.

Blokus Trigon

Sluttellingen er spennende, da det ofte går opp og ned på skalaen. Alle får godkjent «Dungeon License» om man ikke får minuspoeng. Men vinneren er selvsagt den som har flest plusspoeng, og det er ofte at titlene for prestasjoner er det som betyr noe.

Skillz med blokkz

Saulius slår kraftig til. Tog du 'an?

Funkerne var fremdeles i gang med sitt spill, og det gikk mot ferjetider for Skillz. Ascension ble nesten plukket opp, men siden Sveinmain ikke helt husket reglene, droppet vi det for et enklere spill, nemlig Blokus Trigon. Noen regelspørsmål dukket opp underveis som ikke stod på esken, og manualen var selvsagt ikke i esken, så da fant vi på våre egne regler! Spillet er enkelt: bare å plassere ut brikker så lenge man kan, og bli først ferdig med å bli tom. Takras hadde ikke helt kontrollen på dette, men Sveinmain og Skillz kjempet en hard kamp. Takras måtte gi seg med hele 6 brikker igjen foran seg, mens Skillz fikk ut alle sine, og Sveinmain bare et par igjen.

I mellomtida hadde Funkerne gått gjennom nok en flott runde med sentralkjøp og strømlevering. Saulius slo til som den beste i kveld, og Peter og Black Ant måtte bøye seg i støvet for mesteren fra Litauen.

Posted in Blokus Trigon, Dungeon Lords, Funkenschlag, Guillotine, The Resistance | Merket med: , | Leave a Comment »

Hollywoodfiaskoer og hat-trick på loftet

Posted by Takras den 30. november 2011

"Jeg ønsker å takke familien for utholdenheten under laging av disse fantastiske filmene mine!"

Hjerner har blitt brynet. Panner har blitt rynket. Svette har dryppet. Det nærmer seg jul. Og nei, det er ikke juleforberedelsene som krever så mye, men noe langt viktigere: PGs topp 24 for 2011! Med hele 212 spilte spill på lista så var det mye arbeid for hver enkelt medlem i år. Ikke minst det å finne ut hva slags matematikk som skulle ligge til grunn for avstemmingen.

Etter en god og varm debatt trumfet Sveinmain gjennom med ønsket sitt, og med beregningen i boks satte vi i gang innspillingen. Én ting er sikkert i PG: Vi har verdens beste stemning. Her er det bare godt humør hele veien. Men hva om en spillmekanisme setter bremsespor på opplevelsen?

Etter at Takras nettopp fikk publisert «Ta deg en bolle, Knizia. Her skal det snakkes tema!» i spillbladet Pegasus, var det ikke annet enn naturlig å finne frem nettopp et Dr. Knizia-spill. Et spill med et stort tema, nemlig Hollywood. Hollywood (Dream Factory) er spillet, og det skal lages store filmer, med premieutdeling og det hele.

Hver spiller begynner med 3 filmplaner hver. Vi skal fylle planene med musikk, actionscener, kameramenn, regissører og selvsagt skuespillere. I Hollywood er alt til salgs, og alt lar seg kjøpe. Pengene vi bruker går til motspillerne, så jo mer du bruker, jo mer har de andre. For å bruke penger må du først vinne budrunden. Aha! Dette er et av Knizias auksjonsspill. I forkledning. Ikke en god forkledning, dog.

Harde bud om rekvisita

Temaet er – sjokkerende nok – helt unødvendig, men pent å se på. En film består av en samling brikker. Om det er superstjerner eller en rød brikke kunne vært akkurat det samme. Hver brikke gir poeng fra 0-4, og jo flere stjerner, jo bedre. Selvsagt. Når du får ferdiggjort en film får du lov til å begynne på en ny, og er du tidlig ute så får du priser for filmen din. Beste … øh… blåfilm? Blå film, tenker jeg vi sier. Orddeling tatt på alvor! Når en av fire runder er over, er det pris for årets beste film. Oscarutdeling! Den som har høyest verdi på filmen får prisen, verd 10 poeng. Det siste året får også årtidenes dårligste film en pris, også verd 10 poeng.

Kim følte spillet favoriserte den som lå best an. 2 ganger i runden skal den som har flest skuespillere få lov til å trekke en brikke først. Den som har ferrest får da sist, og kunne kanskje hatt mest behov for å gå først. Det ble vanskelig for stakars Kim å hente seg inn igjen. Han satt og ruget på pengene, og betalte masse penger for lite utbytte. Metallurgen hadde en jevn inn-flyt av alle slags rekvisita, og lå an til å gå av med regissørprisen. Men Sveinmain hadde priser på priser, etterfulgt av Takras hakk i hæl. Da Kim lå bakerst hele veien, følte han spillet som meget ubalansert. Det var ikke sjans for han å innhente seg. Det ble bare feil brikker til feil tidspunkt. Det han trengte, lå i «flest skuespiller»-bunka. Og den fikk han velge sist fra. Litt småfurten spilte han til endes, og det ble en siste prisutdeling og poengtelling. Hver penge er verd 1 poeng.

1. Sveinmain 95, 2. Takras 87, 3. Metallurgen 60, 4. Kim 29

Aller best er Knizia-skuespilleren. Superstjernen Knizia. Han er verd -1 poeng! Godt å ha for sin dårligste filmtittel. Alle følte at spillet var veldig stivt og ekstremt lite tematisk. Foreløpig et av de dårligere Knizia auksjonsspill vi minnes, men det må prøves igjen. Her kan det ligge mye skjult potensiale!

Ingen lagde en science fiction-film i Hollywood, så da måtte det lages intriger i verdensrommet. Klassikeren Cosmic Encounter fra Avalon Hill måtte frem. Sveinmain hadde forberedt seg til spillet – litt – og måtte briefe litt med engelsken sin med høytlesning fra reglene. Hver spiller har 5 planeter hver, og det handler om å kolonisere 5 planeter utenfor sitt solsystem. Da vinner du! Vi hoppet rett på de avanserte reglene, hvor rasene ble tildelt helt tilfeldig. Med kryptiske forklaringer og ukonkrete tekster brukte vi kanskje lenger tid på superkreftene enn på reglene. Og vi ble aldri helt glade i superkreftene. Takras hadde en anti-funksjon. I kamp så handler det om å ha sterkest styrke, men med hans krefter handlet det om å ha svakest! Den var vanskelig å motstride, spesielt om Takras hadde full styrke samt allierte.  Eneste måten å unngå det på var Metallurgens forhandlingsteknikk, som er så god at den som angriper også må forhandle. Men det hjelper lite om det ikke er forhandlingskort på hånd. Kim kunne alltid se hånda til enhver motstander han var med i, og Sveinmain kunne ta et kort som ble brukt mot ham i kamp. Helt unyttig.

Flotte komponenter som også kan lekes med!

Det ble tidlig en allianse mellom Kim og Takras. Kim kunne alltid sjekke kortene til motstander, og Takras gjorde det lett å vinne. Så etter kort tid var det kolonisert 3 planeter utenfor sitt system. Men Metallurgen var ingen sinke han heller, og klarte å kjempe seg inn på Sveimains område, som forøvrig hadde misforstått hele konseptet om å få skip på andre planeter. Alle hans skip var jo på midten av brettet – der de ikke betyr noe! Nå hadde alle utenom Main 4 planeter, og manglet bare en. Takras sin tur, og han måtte angripe en av Kims planeter. Det er tilfeldig hvilket mål man får, men man må altså angripe. Som en hyggelig gest og ekstra forsikring tilbydde han Metallurgen å være med for felles seier. Kim så på hånda til Takras, og bestemte seg for hvilket kort han ville spille. Han spilte et kort som annulerte Takras’ superkraft, og ville dermed vinne med 1 poeng når Takras spilte 6-eren sin. Men Takras spilte 8-eren i stedet, og vant med 1 poeng over Kim!

1. Takras og Metallurgen, 3. Kim, 4. Sveinmain

Kosmisk vinnerallianse

Etter flere runder med dobbelsjekking av superkreftene og litt krangling om tekstene, så satt vi igjen med en merkelig følelse. Neste gang prøver vi uten superkreftene, så ser vi hvor det bærer. Men det er et meget vakkert spill, flotte figurer for barn å leke med. Spillet har mye potensiale, men vi fikk altså ikke prøvd dette på grunn av de supre superkreftene.

1 av 1 seire for Black Ant

Thunderstone ble spilt på det andre bordet. Her skal man i klassisk Dominion-stil bygge seg opp den beste kortstokken og bekjempe fiender i hula. Til slutt må  man finne selve tordensteinen. Det ble ikke noe referat fra det bordet denne kvelden, men den deilige stemningen kunne føles bort til Hollywood-bordet, så det var liten tvil om at de hadde gjort det godt og spillet smakte fortreffelig.

1. Black Ant 29, 2. Saulius 26, 3. Peter 24, 4. Wouter 19

Sveinmain hadde tatt med Uluru, et Ubongo-lignende spill hvor det gjelder å sette sine 8 drømmefugler i 8 forskjellige farger på et brett med 8. punkter på med bildet av Ayers Rock i midten. På 43 sekunder skal du klare dette, men ikke helt uten problemer. For den blå fuglen vil stå ovenfor den rosa som vil dele hjørne med den svarte som vil stå ved siden av den røde osv.

Main har øye for detaljer i Uluru

Kim + Competo = Usant

Mye og konsentrere seg om på en gang, og etter kl. 23 på kvelden kan det bli litt mye for enkelte. 6 raske runder og et minuspoeng for hver feil fugl på feil plass. Uluru læres kjapt, men mestringen tar lengre tid. Det kan være en fordel av å ha prøvd spillet først, noe Sveinmain hadde gjort til gangs. De andre tok poenget med spillet raskt, men mestringen da. Off hadde jeg ikke svart ovenfor rød, skulle rosa stå på den øya. Det ble mye offing og stønning men alle kom fra det med æren i behold. Til første gang å være var resultatene meget gode selv om Sveinmain vant får han nok hardere konkurranse neste gang, hvis vi ikke spiller med de avanserte reglene da…

1. Sveinmain 4, 2. Takras 8, 4. Metallurgen 9, 4. Kim 10

I mellomtiden tok Black Ant innersvingen på de andre i Ave Caesar. 2 av 2 for Black Ant i kveld.

Uluru innfridde igjen, og er et hyggelig spill som passer både for gamers og i familiesammenheng. Læres kjapt og er såpass spennende og ikke for vanskelig slik at de som spiller det får en viss mestring. Et kjekt spill som passer best som forrett, når en er mest klar i hodet!

Sensasjonelt at en nykommer vinner i Bluff

Som en avslutter før Kim skulle ta ferga hjem igjen tok vi som var igjen en runde Bluff. Metallurgen hadde ikke spilt det før, og forventningene til han før vi startet var ikke høye de de fleste nykommere ryker tidlig. Men det var verten selv som røk først. Black ant satset alt på en løgn, men Peter avslørte han og dermed ble det tom kopp. Lite terninger forlot spillet helt til Peter bød fire 5ere, Metallurgen bød 2 stjerner, Takras bød 3 stjerner, og Sveinmain med en stjerne på hånda økte til 4, da det tidligere hadde vært mange stjerner i koppene rundt bordet. Kim så budet og absolutt ingen hadde stjerner bortsett fra Sveinmains eneste en.

I mellomtiden vant Black Ant Gulliotine, og tok en hat trick i kveld!

Dermed var Sveinmain ute og stemningen rundt Bluffbordet steg til himmels. Ikke uten grunn spillet heter Bluff… Kim måtte stikke og Black ant gik inn i hans sted, uten at det gav noen umiddelbar suksess. Som Bent Leikvoll i «Nissene på låven» forsvant han ut like fort som han kom inn, sammen med Peter på en kollektiv straff. Dermed var det Metallurgen mot Takras i finalen. Takras mistet den ene terningen etter den andre og dermed vant Metallurgen i sin debut i Bluff. Imponerende!!!
1. Metallurgen, 2. Takras, 3. «Kim+Bent Leikvoll» og Peter, 5. Sveinmain, 6. Black Ant

Posted in Ave Caesar, Bluff, Cosmic encounter, Guillotine, Hollywood Blockbuster, Thunderstone, Uluru | Merket med: , | Leave a Comment »

PG går over bekken

Posted by Takras den 5. mai 2011

Denne mandagen tok PG turen over fjorden til PGs eksternat hos Morten i Stavanger by. Og det åpner selvsagt for flere som har lyst å være i PGs selskap, men som ikke har anledning til å ta turen over fjorden til oss, slik som Kim er et godt eksempel på at er fullt mulig å gjøre!

Mye av teksten i dagens innlegg er snippet fra Nappetos blogg med tillatelse. Han har skrevet mye mer enn det som får plass i bloggen vår, så for å lese hans sluttanker om spillet (anbefales), så sjekk hans blogg på spiltespill.blogspot.com.

Takket være Facebook så annonserte Andreas at han og kameraten Gaute hadde lyst å være med i kveld, og det var selvsagt fullt mulig. Men det som overrasket mest denne kvelden var oppmøtet av PGere fra Strandalandet – hele Hollender og Takras! Med våre to gjester var det selvsagt verten Morten, Nappeto fra PG Galla 2010 og en som slapp å ta turen over fjorden slik han pleier når det er PG-samling: Kim.

Da Nappeto kom var foruten verten selv, Kim, Gaute og Andreas, og snart dukket også Takras opp. Mens vi ventet på Hollender, spilte vi en runde Guillotine. Det blir mange tilfeldigheter med seks spillere, og slik spillet utviklet seg, var jeg sjanseløs, og havnet på en soleklar sisteplass med 5 poeng, mens hele tre spillere delte førsteplassen med 14 poeng!

1.  Gaute & Hollender 14, 3. Morten & Andreas 11, 5. Kim 9, 6. Nappeto 5

Hollender hadde på forhånd ytret ønske om å få spille en runde med klassikeren Serenissima, for han hadde sett spillet og latt seg friste av dets vakre utseende til å kjøpe det. Men siden hans spill lå hjemme på Jørpeland, var det Nappeto som tok med sitt.

Følgende er direkte kopi fra Nappetos blogg, med hans erfaringer om dette vakre spillet:

Underveis hadde Hollender innfunnet seg, og vi kunne brette ut det nydelige brettet til Serenissima. Kim ble med som tredjemann, mens de fire andre ga seg i kast med LONDON. Med tre spillere er Tyrkia (Istanbul) ikke representert med en spiller, så vi fordelte de tre andre hovedstedene tilfeldig. Jeg fikk Spania (Valencia), Hollender Genova og Kim fikk Venezia (som sist). Venezia har hele det østlige Middelhav for seg selv, så vestmaktene har et press på seg til å ekspandere østover og gi venezianeren konkurranse. I tremannsversjonen spiller man 10 runder. Jeg øynet snart et håp om å kunne fylle hovedstaden min med varer, noe som gir hele 10 poeng. (Dette er vanskelig i firemannsversjonen, da man bare spiller 8 runder.) Men man må jobbe målrettet for dette. Jeg valgte å satse på dette, på bekostning av å erobre mange byer og bygge opp varehusene der. Men mot slutten glemte jeg rent å holde varehandelen ved like, så pengestrømmen tørket inn, og jeg hadde knappe ressurser til å bygge opp et sterkt nok forsvar.

Genova fikk fullt varehus i Sardinia, og det gjaldt da å slå til før de fikk bygget opp forsvaret der. Invasjonen gikk etter planen, og Sardinia gikk over fra Genova til Valencia. Men det var også omtrent det eneste som var av krigshandlinger underveis. Genova drev fredelig handel gjennom hele spillet, men røvet i siste runde Marseille fra Valencia, og snappet Barcelona før Valencia rakk å ta den.

Venezia måtte godta at vestmaktene invaderte byens naturlige hjemmeområde i øst. Genova etablerte besittelser langt av lei, og heiste flagget både i Smyrna, Istanbul, og på Kreta, mens Valencia erobret krydderhavnen Alexandria. Men Venezia forsynte seg godt av havner likevel; etablerte juvelmonopol i Kyrene, havn på Sicilia, og forsynte seg med Ragusa og Modon helt mot slutten, etter at de havnene hadde fått være nøytrale gjennom det meste av spillet.

Takket være en godvillig veneziansk kjøpmann, fikk jeg kjøpe en juvellast for under makspris, og greide å frakte den hjem til Valencia i siste runde, med eskorte. Dermed fikk jeg fullt varehus. Hurra! Men gleden var kortvarig. En veneziansk krigsflåte bestående av fire fullastede galeier, ankret opp rundt Sardinia, utslettet garnisonen der, og overtok hele øya.

Vekimcia

Genova hadde ikke rukket å fylle opp alle byene sine, og havnet på sisteplass på tross av et stort imperium. Med erobringen av Sardinia tippet Venezia sluttresultatet i sin favør. Poengsummene ble:

1. Kim (Venezia) 37
2. Nappeto (Valencia) 32
3. Hollender (Genova) 24

Har man først spilt med samlerutgaven er det litt rart å spille med lekmannsversjonen av London

Civilization lå høyt på ønskelisten til gjestene, men Takras hadde nettopp spilt dette bare noen dager før, og var klar for noe annet. Med Serenissima på kjøkkenbordet så fristet det noe annet for både gjestene, Takras og Morten. Da kom London i søkelyset og fant fort veien til bordet. Dette hadde alle spilt tidligere, men likevel så var det på tide med en oppfriskning av spillets gang, noe Andreas var mer enn villig til å forklare. Takras ble startspiller og valgte resolutt å bygge en Borough (hva er dette på norsk? borg? bydel?) i London. Andreas bygde også en bydel, etterfulgt av Gaute og Morten som la ned kort til sine byer.

Ingen lån, ingen fattigdom, ingen problem!

Strategien på spillerne var veldig forskjellig. Takras forsøkte å ha mange kort i byen sin for så å få mange handlinger per aktivering. Alle andre var reserverte på antall kort, og gikk forsiktig frem. Morten var tidlig til å ta opp lån, men det tok ikke lang tid før både Andreas og Takras måtte ta opp lån de også. Gaute hadde gode inntekter og trengte ikke bry seg med lån. Han hadde også svært lite fattigdom i sine bydeler. Selv med 7 kort foran seg fikk Takras brukt handlingene til det fulle, og endte opp med en god del fattigdom. Andreas hadde også mye fattigdom, men hadde bedre funksjon på sin by. Morten utvidet byen sin helt på slutten for å gjøre det beste ut av den, men Gaute hadde bare 3 fattigdomsbrikker på slutten, hvilket betydde veldig mye for resten.

1. Gaute 67, 2. Andreas 48, 3. Morten 34, 4. Takras 30

Med nesten bare spill som tok over 2 timer igjen, var det lite å velge blant. Takras maste om Survive og påstod at det ikke var et barnespill! Så til slutt så ble det lagt frem på bordet. Et minus med spillet er at man skal trekke brikker tilfeldig fra en pose for så å bygge øya, men det er umulig å vite om man trekker bildesiden opp eller ei, for man skal ikke vite hva som er på undersiden av brikken. Da fikk vi hjelp av tredjeparten Hollender som tok et avbrekk fra deres flotte spill og satte opp brikkene for oss. Og det var klart for å sette ut meeples. Hver meeple har en tallverdi under seg fra 1 til 6, og det er strengt forbudt å kikke på undersiden av noen meeples etter de er satt ut på brettet. Det er kun tillatt ved opptelling på slutten.

Atlantierne aner fred og ingen fare

... men det var før stormen herjet og det kom monstre overalt!

Survive er full av sabotasje, uventede hendelser og en god del sjansespill. Man bruker egne strategier for å få sine meeples i mål, og det er fullt mulig å påvirke de andre spillernes handlinger ved å overbevise dem med hva de burde gjøre – selvsagt til egen vinning.  Går man i krig mot noen, så kan du sverge på at de tar tilbake med samme mynt.

Andreas fikk i land mange av sine meeples til ergrelse for alle andre, spesielt Takras som enda ikke hadde fått i land en eneste meeple. Morten lå også litt bak, men hadde stø kurs mot en av de trygge øyene, men der lå det sjømonstre. Heldigvis for ham så ble det ingen angrep, og han kom trygt i land. Gaute møtte også en del motstand, og fikk til slutt inn 3 brikker. Takras fikk endelig inn en eneste meeple, og plutselig kom vulkanen frem, og spillet var over!

Overlevelsesmesteren! Han overlevde til og med en kveld med PG!

1. Andreas, 5 brikker: 15, 2. Gaute, 3 brikker: 6, 3. Morten, 2 brikker: 7, 4. Takras, 1 brikke: 4

Og før vi visste noe annet, fant vi ut at Morten ikke hadde taklampe over stuebordet, så belysningen endret seg fra å være belyst til helt mørkt. En liten bordlampe fikk lyse opp det lille det kunne, og vi maktet akkurat å se spillebrettet.

Og igjen fra blogg Nappeto:

Nappeto lar seg ikke presse av tiden.

Hollender så på klokka, og sa at han hadde en time å spille på før han måtte gå for å nå ferga. Kim foreslo Puerto Rico, idet han mente at vi som kunne spillet, også kunne spille det nokså raskt. Igjen var de andre spillerne opptatt med sitt (de var kommet til Glen More), så vi var tre også til Puerto Rico. Genialt nok hadde Kim pakket komponentene i poser etter antall spillere, så det var bare å åpne posen for tre, og det rette antall kolonister og poengbrikker strømmet ut på bordet. Lenge siden sist jeg spilte dette, så det var kjekt å gjøre det igjen. Under et lett tidspress kjørte vi gjennom i et for meg uvant høyt tempo. Som alltid opplever man fremgang hele tiden, men alltid ser det ut som om de andre gjør det bedre, med bonuspoeng og ekstra inntekter både her og der. Jeg satset på indigo, og fikk produksjonen godt i gang. Heldigvis bød det seg anledninger til å sende et par skipslaster hjem, og plutselig var det tomt for poengchips. Siste runde! Hollender var opptatt av å slå Kim, og valgte Mayor. Dermed fikk jeg den kolonisten jeg trengte for å aktivere Fortress, som ga meg poeng for alle kolonistene. Akkurat de poengene jeg trengte for å slå Hollender. Han får skylde på tidspresset hvis han vil (han gjorde ikke det), men nå vant jeg likevel!
1. Nappeto 46
2. Hollender 44
3. Kim 39

Takras' spill - og han vinner stadig i det - hmmm

Med Puerto Rico på kjøkkenet og bare 3 spillere for å få det kjapt ferdig slik at Takras og Hollender rakk ferjen, måtte resten finne et annet kort spill. Og dem var det ikke mange av, som tidligere nevnt. Men Glen More lå i sekken til Takras, og om litt så ble dette funnet frem til fordel for nok en runde Guillotine. Det er stadig småregler som dukker opp i dette spillet, etter hvert som noen har spilt med litt andre varianter tidligere og lært noe annet etc. Så regelheftet kan desidert bli bedre skrevet, og kanskje økt skriftstørrelsen litt. Men det tok ikke lang tid før deltakerne lærte seg reglene.

Et velkjent bilde i Glen More

Se så smått det er! Og å være fargeblind hjelper absolutt ikke på situasjonen.

Det som er vanskelig med Glen More for nybegynnere er å vite hva i all verden man skal satse på. Hva tjener man poeng på, hvordan tjener man poeng, og hvordan lager man whisky?!  Morten hadde en eneste strategi, og den var å skaffe seg høvdinger. Men Takras så dette, og like etter Morten gjorde sitt, så kom bonuskortet som ga poeng for hver landsbybrikke, og Takras snappet denne opp med én gang. Andreas hadde jevn flyt på både whisky og høvdinger, men hadde flest brikker i sitt område. Dette kostet ham dyrt i siste telling, og rykket langt bak. Gaute satset på litt forskjellig, men havnet dessverre midt på treet hver gang det var differansetelling. Og før han visste ordet av det, hoppet han såpass langt frem i køen at spillet var over lenge før vi hadde beregnet.

1. Takras 35, 2. Andreas 30, 3. Gaute 16, 4. Morten 7

Brikkene til det brune laget

Hollender tar mekanismen med storm

Men med ferje som tar 40 minutt er det alltids klart for et nytt spill Beowulf lå i sekken til Takras, et spill han hadde skaffet meget billig fra utlandet. Med et tema basert på et spill, produsert av Fantasy Flight, så vet man at spillets brikker vil se flotte ut. Men med Reiner Knizia som designer så vet man også at temaet ikke vil ha noen ting med mekanismen å gjøre. Og således var det med Beowulf.

Vinner med god margin: Hollender

Dette er et abstrakt spill der man legger ut verdibrikker av positiv eller negativ verdi. I tillegg kan noen brikker påvirke andre brikker ut fra et handlingsikon på brikken. For å få poeng må man sette ut sine figurer, og de gir telling basert på styrken sin. Beowulf og krigere er de sterkeste, men har man brukt en slik figur i akt I eller II (av 3), så får man dem ikke tilbake på hånd.

Beowulf – The Movie Board Game tilbyr på en enkel, abstrakt opplevelse. Figurene er meget flotte, men bidrar lite til opplevelsen. Esken sier at man «skal være med på reisen til Beowulf gjennom flere akter» og så videre, mens alt man gjør er å legge brikker, telle poeng, og ferdig. Men det er et ok spill, og absolutt verd en femtilapp.

1. Hollender 171, 2. Takras 104

Posted in Beowulf, Glen More, Guillotine, London, Puerto Rico, Serenissima, Survive | Merket med: | 1 Comment »

To gjester i mandagens spillekveld

Posted by Takras den 8. mars 2011

Med hele to gjester i kveld ble det totalt ti stykk i kveld. Men først var vi fordelt på to bord, fire på det ene og fem på det andre. Sveinmain rakk akkurat å sette ut et 2-4 spill da Peter dukket opp, og med fullt bord på det andre bordet, var vi tvunget til retrett, det ble ikke Thebes i dag heller. I stedet ble det et annet spill som kommer for sjeldent på bordet, nemlig Vegas Showdown. Her gjelder det å bygge det beste Casino-hotellet i Vegas. Byggeenhetene kommer til høy pris, og denne senkes etter hvert som rundene går. Alle kan by på disse og den som blir overbydd kan igjen flytte brikken sin, ikke ulikt mekanikken i Knizias Amun Ra. Mange tøffe dueller i dette spillet. Vegard satset alt og kjøpte Fancy Resturant foran nesen til Saulius, og måtte med dette skaffe seg en Fancy slots for å kunne bygge den på brettet.

Saulius kunne også kjøpe seg en viktig 6 poenger, men bød for lite og ble overbydd av Pift, og ble stående uten. Peter satset stadig på ombygging, men kom også sterkt på slutten. Sveinmain kjørte i fra på poengskalaen, men tjente minst og hadde minst kunder i senteret sitt, og under slutt-tellingen ble han tatt igjen, men berget seieren med å ha 10 penger på hånd som gav han det ene poenget han trengte for å vinne da Saulius var blakk. Og Vegard fikk aldri Fancyslotsen sin, og brant inne med 12 poengs resturanten. Hadde Saulius kjøpt den ville han vært konge i Vegas!

1. Sveinmain 44
2. Saulius 43
3. Peter 41
4. Pift 38
5. Vegard 35

Det andre bordet bestod av enda en Peter, bror til Hollender. Takras hadde også med seg en gjest, og også han hadde nederlandske aner. Dutch Gamers neste? Så ikke bli forvirret om Peter blir nevnt på fødte bord samtidig, det er nemlig ikke samme person! Black Ant, Marog, Hollender, Takras og Peter fant frem Ticket to Ride: Märklin. Spillet foregår stort sett i Tyskland, og det er en ny vri i denne utgaven, nemlig passasjerer. Det er igrunnen er ganske naturlig element å legge inn i et spill som omhandler billetter. Hver spiller får utdelt tre reisende personer hver, og kan bytte ut sin handling med å forflytte en av sine reisende.

Man kan gå fra en ende til annne uten problemer så lenge det er på egne tog. Men for å bruke andres tog må man ha ekstrakort på hånd som tillater dette. Underveis kan man plukke opp poengbrikker. Jo tidligere man er ute med å reise, jo høyere er poengene. Hvor lenge tør man vente før man bør reise? Med fem spillere er det mye som kan skje før det blir din tur igjen. Det handler om timing og planlegging. Et veldig flott element som faktisk tilføyer en god del til spillet. Black Ant hadde få ruter på kartet, men satset heller på de korte rutene og å reise med sine passasjerer. Han fikk hele 55 poeng bare i reisepoeng, hvilket er en skikkelig flott sum. Hollender tok teten, men glemte en destinasjon. Likevel så vant han med en liten margin over Black Ant. Takras og Marog kjempet om sisteplassen, og Takras hadde glemt et eneste lite tog som kostet han negative 20 poeng.

1. Hollender 167
2. Black Ant 162
3. Peter 139
4. Marog 118
5. Takras 107

Märklin er et av de bedre i serien, og man må velge hvor lenge man tør ha is i magen, både på det å bygge spor man bare må ha, og sikre seg passasjerpoeng. Første gang i PGs historie, men tipper det ikke blir siste.

Fra jernbanebygging til kanalbygging, Santiago kom som rett nummer to, og kunne tilby bestikkelser og budrunder. Dette var nytt for de fleste rundt bordet, men med kjapp og fin regelforklaring av Hollender var vi i gang ganske kjapt. I tillegg hadde vi flotte egenproduserte handouts som du kan finne i spillregelseksjonen vår. Forløpet i spillet er enkelt, men også her handler det om is i magen og taktikk.

Man skal først by om startrekkefølgen. Man kan ikke by likt som de andre, og om man passer får man ikke satt ut arbeidere. Ved sin tur skal man velge blant plantasjer på bordet, og den som bød høyest får begynne å velge, og sette inn opptil to arbeidere, dersom plantasjen tillater dette. Når alle har lagt plantasjen på brettet, skal formannen velge hvor kanalen skal ligge. Alle stemmer om hvor de vil ha kanalen, og legger inn bestikkelsesbud. Så er det opp til formannen å godta eller ei. Han får da pengene om han velger å la seg bestikke. Om man ikke får vann til plantasjen sin, så blir den ødemark.

Santiago byr på en del taktikk og planlegging, og den som ender opp med mest penger til slutt er vinneren. Men penger bruker man til alt underveis, så man må hele tiden bedømme hvor mye man vil bruke. Det var uvisst hvem som kom til å gå av med seieren, men Hollender så ut til å ha de største feltene med sammenhengende plantasjer og arbeidere. Mot slutten prøvde spillerne å sabotere for videre utvikling av plantasjer, men Takras hjalp til i stedet, og fikk satt inn en arbeider som ville gi 8 poeng mot slutten. Men ved opptelling viste det seg å være alt annet enn de fleste trodde, og Takras vant med hele 9 poeng over andreplassen. Det var virkelig et tett løp blant alle spillerne, så det var en fin omgang.

Klokken var ennå ung, så hvorfor ikke ta en dessert, og hva passer bedre enn Through the Desert, eller Gjennom desserten som vi liker å kalle det. Kameler i 5 farger med dropsutseende skal innta brettet som er preget av palmer og oaser som gir poeng. Hver spiller plasserte 5 kameler i ulike farger på brettet, så var det bare å lage karavanene sine innom vannhull og palmer men kun 2 kameler kunne settes ut etter tur, og det gir mange harde valg. Peter satte selvsagt sine kameler for å ødelegge for Sveinmain, mens Vegard ble presset av Saulius. Pift fikk holde på nogenlunde i fred, men klarte ikke avgrense sitt eget område som gir ekstrapoeng i spillet. Peter derimot klarte dette tilgangs, men Sveinmain, Saulius og Vegard bare klarte noen små områder. Sveinmain klarte å få 10 poeng hver for 2 karavaner, mens Pift klarte ingen, men likevel var det ingen tvil om hvor seieren skulle gå. Peter talte og talte poeng og vant overlegent over oss andre. Pift derimot fikk en overraskende 2. plass, mens Vegard fikk nok en nedtur…

1. Peter 83
2. Sveinmain 65
3. Pift 62
4. Saulius 58
5. Vegard 40

To hovedretter var konsumert på det ene bordet, og da var det tid for noe lettere for hodet. Eller noe som letter av hodet fra kroppen?! Guillotine ble neste spill på bordet. Dette spesielle spillet handler om å … gjøre slutt på adelsmenn etter den franske revolusjon. Her finner vi for eksempel Louix XIV, men også uheldige og uskyldige mennesker. Man må spille handlingskortene sine så man ikke får negative kort foran seg, og samtidig ha det litt moro underveis. Tematikken er ganske makaber, men tegnestilen er såpass lettsindig at spillet slettes ikke er en demper på stemningen.

Mange skulle halshugges disse tre dagene, minst 12 hver dag. Men det var ikke uten hindring, for handlingskortene kom i fleng fra motstanderne, og man ble tvunget til å gi fra seg alt på hånd og trekke nye. Guillotine er et kjapt og lettsindig spill som er meget kjapt å lære seg, men lit vanskeligere å vinne i. Det finnes en drøss med forskjellige handlingskort som kan påvirke i alle retninger, så man må selvsagt ha en del flaks. Munchkin lite, kanskje? 1. Hollender 17, 2. Peter og Black Ant 15, 4. Takras og Marog 13.

Som en dessert etter desserten tok vi en runde: Einfach Tierisch. De fleste hadde spilt dette før untatt Saulius. Og han gjorde en tabbe som kostet han mye, han gjemte på de høyeste kortene til slutt, og satt igjen med 20 og 25 til slutt. Og når et svart kort og 20 måtte ofres satt han igjen med 25 penger og et x2 kort som poeng. Pift hadde mer is i magen og fikk tatt inn et par svarte kort uten at han kom bak på poeng av den grunn. Han fikk presset alle oss andre for cirka 40 penger hver for de 2 svarte kortene han tok inn, og dermed kunne han kjøpe seg opp uten at det kostet for mye penger. Peter hadde lenge 3,5 poeng, men klarte å doble dette på slutten. Sveinmain satset alt på seier i siste kortet da han bød 26 for å vinne, eller tape, og som oftest når en satser alt, så gikk det som det måtte, minst penger og sisteplass!

1. Pift 11
2. Peter 7
3. Vegard 4
4. Saulius 0*2
5. Sveinmain DNF

10 mann denne gangen, og en stabil brettspillmasse var samlet nok en gang. Herlig å kunne velge bord og spill, og vil du være med så sett av mandager kl. 20.00:-) Velkommen, neste mandag i Saulius´ Villnius´ på Forsand.

Posted in Einfach Tierisch, Guillotine, Santiago, Through the Desert, Ticket to Ride Märklin, Vegas Showdown | Merket med: | 4 Comments »

Krigskraft i steinalderen

Posted by preikestolengamers den 6. januar 2011

Etter mye om og men og problemer med tid til å lese reglene, var Takras endelig klar med Warcraft og ekspansjonen. Dette var noe både Vegard og Pift hadde gledet seg lenge til. Dessverre var Pift veldig syk i dag, og kunne ikke møte opp. Men Vegard stilte opp uten problem, sammen med Sveinmain og Saulius. Spillet har haugevis med komponenter og det tar lang tid å sette det opp. Brikker sorteres, scenario velges og brettet bygges. Da var det tid for regler!

En runde består av fire steg. Flytting, sanking av ressurser, utplassering og pengebruk – i den rekkefølgen. Alle spillerne gjør det samme steget før neste steg inntreffer. Det åpner for at man må planlegge nøye og passe seg for de som kommer etter deg. Er du startspiller denne runden er det skummelt mye som kan skje etter du har gjort ditt – og utfallet kan enten bli veldig bra eller skikkelig på trynet.

Et problem vi hadde var valg av scenario, der Takras og Sveinmain skulle passe på en dragebaby og bringe den til dens mor. Saulius var snarrådig og flyttet helten sin bort til drageungen og drepte den før Sveinmain skjønte at han hadde forsvart den altfor dårlig. Og spillet var over etter 2 runder. Det tok lengre tid å sette det opp enn å spille det. Men vi droppet dette scenarioet og spilte til det andre bordet var ferdig med sitt. Takras glemte å tenke på konsekvensene av å miste soldater som startspiller, slik at Saulius bare kunne gå inn i hans område uten særlig motstand. Sveinmain hadde to fronter og klarte ikke å vinne begge. Det ble en overlegen seier for Vegard og Saulius som hadde full kontroll på alle ressursene som var igjen.

Warcraft kan bli et interessant spill, men det kan tenkes at vi må blande litt regler fra originalen og ekspansjonen, spesielt med tanke på hvordan ressursene skaffes. At det er begrenset med ressurser gjør at spillet vil få en endelig slutt og ikke vil foregå i det uendelige, og det er fort å se hvor viktig det er med ressurser. Mulig det kommer tilbake på bordet med modifiserte regler og de riktige spillerne. Da kan det bli virkelig spennende.

Krigskraftmestrene

Avslutningsvis skulle PGs Julesang spilles inn! Arkene ble delt ut og teksten øvd inn. Sveinmain hadde allerede øvd på forhånd og tok en skikkelig trudelutt med fløyte. Takras fant frem karaokemelodien til Last Christmas og spilte den for alle deltakerne. Én prøvesang – ett opptak! Det var nå eller aldri, og det ble skikkelig bra! Hvis du gikk glipp av den på julaften kan du få se den her og nå!

Halshuggernes mester

Etter de trøtte typene hadde tatt turen hjem var det tid for en kort runde med Guillotine. Fremdeles et veldig enkelt spill med morsomme kort og tekster. Hele konseptet er ganske makabert, men det fungerer godt og er spennende og engasjerende for alle som er med – også for nybegynnere. Hele veien var det Hollender som ble offer for all sabotasje, når det hele tiden var Black Ant som sanket inn poengene i det stille. Ingen merket at han fikk så mye, og han stakk av med seieren.

Lett konsentrasjon og mye halshugging

This slideshow requires JavaScript.

Posted in Guillotine, Stone Age, Warcraft: The board game | Merket med: | Leave a Comment »

Colonia+Factory Manager

Posted by preikestolengamers den 18. november 2010

Hver spillers brett

Black Ant hadde endelig forberedt Factory Manager. Spillet hadde ligget i plast i minst et halvt år, men nå ventet 4 pg-ere for å teste dette spillet som haiker med på suksessen til moderspillet Power Grid/Funkenschlag. Factory Manager dreier seg om å optimalisere en egen fabrikk. Hver runde kan man kjøpe nye maskiner, roboter, computer og kontrollsystem. Man starter med litt penger som etter hvert skal bli mer og mer. Pengene skal investeres og den som har mest penger igjen vinner. Logisk! Black Ant hadde satt seg inn i reglene og forklarte dem godt. Selv om Pift og Peter ikke ennå så sammenhengen her, startet vi og alt ble snart tydelig. Black Ant ble startspiller og kjøpte både en god fabrikk og nødvendige paller. Han økte dermed produksjonen til 40, mens andre måtte starte med 20 eller 30.

Bordplass - ja takk

For hver runde økte mulighetene på markedet og dermed også spilletiden. Det ble mye kalkulasjon! Black Ant beholdt en god ledelse mesteparten av spillet, men Peter kom på samme høyde den siste runden (140). Hollender (som hadde brukt lite penger den siste runden) og Pift fulgte på henholdsvis 120 og 110. Strømøkningen ble bare 1 og dermed klarte Black Ant å beholde forspranget sitt.

1. Black Ant 283 2. peter 274 3. Hollender 258 4.Pift 231

Høy konsentrasjonsfaktor rundt bordet

Factory Manager er et spill som skal spilles noen ganger før man begynner å skjønne at det finnes mange gode kombinasjoner (fabrikk+robot) i spillet. Lønnsomhet er vesentlig. Peter og Black Ant likte spillet godt, men Pift og Hollender ble ikke særlig varm av dette spillet. Sistnevnte syntes spillet virket tørt og savnet en god spillopplevelse. Det blir lange regenstykker lenger ut i spillet. ”Hvis jeg kjøper den fabrikken og den roboten til 28 minus 4 rabatt, så har jeg 24 igjen til det kontrollrommet. Så trenger jeg fire arbeidere på brettet og energien kommer på 8. Men hvis jeg heller kjøper den dataen istedenfor roboten, da kan jeg ta noen paller ekstra, men da har jeg ikke nok menn. Nei, vent. Så kan jeg heller ta ….”. Hvis flere spillere skal beregne alt (som er nødvendig for å spille godt og gjennomtenkt) går det lang tid før det blir din tur igjen. I tillegg har man såpass mye fokus på eget brett og hva man selv trenger, at interaksjonen ved å ta vekk brikker som andre trenger faller vekk. Rekkefølgen ser ut til å være viktig de første to rundene. Etter hvert er det mye interessant på markedet, slik at rekkefølgen koster mer (i form av menn) enn at man får tilbake. Etter en sesjon ligger factory manager i PG på 50-50. Noen vil nok spille det igjen, mens andre velger heller noe annet i det rike assortimentet som PG har.

Tenkernes tenker. Black Ant slo til i Factory Manager.

Eksemplarisk regellesing av Sveinmain!

Colonia – den største å viktigste byen i Romerriket på 1300 tallet var det ingen som hadde hørt om. Alle trodde det var Roma, men da brettet ble puslet ut på bordet kunne vi kjapt konkludere med at Colonia måtte ha vært en vakker og stor by. Vakrere spillbrett skal en lete lenge etter! 4 spillere tok rollen som en av de 4 innflytelsesrike familiene i denne byen og kampen om seierspoeng, som i dette spillet ble gitt ved å kjøpe kroppsdeler fra hellige personer gav status og en evt. seier. Men veien frem til seierspoeng var lang.

Colonia krever virkelig stor plass på bordet

Spillet går over 6 like uker, og hver dag skjer det noe. Først måtte en ha folk i senatet, som gav grunnlag for startrekkefølge. Så kunne en kjøpe råvarer, så omsette råvarene i ferdigvarer, så putte ferdigvarene på skipet som gav penger etter hvor skipene gikk, for så tilslutt kjøpe seierspoeng. 6 slike uker skulle spilles, og det var mye maktkamp underveis og mange harde valg, selv om spillet var meget behagelig i seg selv. Innante fikk kjøpt en sakrofag, som lå klar til å doble verdien av en hellig beindel(reliff) hvis han fikk kjøpt en, og det varte ikke lenge før han fikk solgt nok varer på en båt til å ha penger nok i riktig valuta til å kjøpe et reliff på 5 poeng som da doblet seg.

Kamp om produksjonen - siste uke

Colonias mengder av brikker kan minne litt om Lego

Innante stod for den mest innflytelsesrike familien.

Alle har et visst antall arbeidere, og de returnerer ikke til eieren før det har gått over en runde. Saulius fikk dyrt erfare dette da han plutselig satt uten arbeidere, og ikke kunne kjøpe råvarer den runden som igjen gav mindre ferdigvarer og dertil penger på båten. Takras slet også med denne balansen, men ble reddet med et nødskrik. Denne balansen i spillet var genial. Hvor mange arbeidere skulle du bruke. Ble forbruker for stort fikk du begrenset innkjøp, i tillegg fikk du ingen innflytelse i de 3 ukentlige avstemningene som påvirker spillet. Dette var et morsomt element i Colonia. Etter 3! timers spilling(lenge siden vi har hatt et så langt spill på bordet i PG) kunne vi endelig kåre en vinner. De med mest penger på slutten innkasserte 2 poeng i hver av de 4 valutaene. Saulius klarte 6 av de 8, men måtte likevel dele 3. plassen med Sveinmain. Takras hadde 20 poeng, men ble knust av Innante, som har en egen teft for slike spill.

1. Innante 29 2. Takras 20 3. Sveinmain og 4. Saulius 18

Colonia var et meget behagelig spill både å spille og se på. Spilletiden var litt lang, men vil nok gå noe ned ved neste anledning. Dødtiden var kort og hele tiden var det noe å tenke på. Takras som hadde smertelig erfart spill-tyngden på både Cuba og In the year of the dragon hadde bare lovord å si om dette spillet. En meget kjekk opplevelse. Tusen takk PJ:-)

Etter en lengre runde utvelgelse av nytt spill falt Pifts valg endelig på Ubongo 3D. Peter og Hollender hadde vært gjennom febrilsk pusling før og spesielt Peter taklet dette bra. Hollender klarte en del mens Black ant fikk en hel del 2.plasser. Pift slet hemningsløst og forbannet seg selv for å h avalgt dette spillet. Ca halvveis konstaterte Black ant at han nok hadde færre diamanter enn Peter, men at han dog hadde like mange diamanter som han i en farge (brun), og dermed lå likt. På dette tidspunkt ble verdien av diamantene forklart og det viste seg da at BA hadde en pen samling 1. poengs diamanter. Enden på visa ble omtrent denne : Pift – 0 diamanter, Black Ant – 12 diamanter og 14 poeng, Hollender – 9 diamanter og 29 poeng, Peter – masse diamanter og 36 poeng. Peter vil nok gjerne spille dette igjen mens Pift nok gjerne ofrer dette spillet på bålet 😉

Peter, mestreren av 3D

Avslutningsvis tok samme gjeng en omgang Guilliotine. Mange hoder falt og Peter fikk seg mange rotvelter å kose seg med. Det var Hollender og Pift som kjempet om seieren som Hollender stakk av med til slutt.

Posted in Colonia, Guillotine, Powergrid: Factory Manager, Ubongo 3D | Merket med: | Leave a Comment »