Denne mandagen tok PG turen over fjorden til PGs eksternat hos Morten i Stavanger by. Og det åpner selvsagt for flere som har lyst å være i PGs selskap, men som ikke har anledning til å ta turen over fjorden til oss, slik som Kim er et godt eksempel på at er fullt mulig å gjøre!
Mye av teksten i dagens innlegg er snippet fra Nappetos blogg med tillatelse. Han har skrevet mye mer enn det som får plass i bloggen vår, så for å lese hans sluttanker om spillet (anbefales), så sjekk hans blogg på spiltespill.blogspot.com.
Takket være Facebook så annonserte Andreas at han og kameraten Gaute hadde lyst å være med i kveld, og det var selvsagt fullt mulig. Men det som overrasket mest denne kvelden var oppmøtet av PGere fra Strandalandet – hele Hollender og Takras! Med våre to gjester var det selvsagt verten Morten, Nappeto fra PG Galla 2010 og en som slapp å ta turen over fjorden slik han pleier når det er PG-samling: Kim.
Da Nappeto kom var foruten verten selv, Kim, Gaute og Andreas, og snart dukket også Takras opp. Mens vi ventet på Hollender, spilte vi en runde Guillotine. Det blir mange tilfeldigheter med seks spillere, og slik spillet utviklet seg, var jeg sjanseløs, og havnet på en soleklar sisteplass med 5 poeng, mens hele tre spillere delte førsteplassen med 14 poeng!
1. Gaute & Hollender 14, 3. Morten & Andreas 11, 5. Kim 9, 6. Nappeto 5
Hollender hadde på forhånd ytret ønske om å få spille en runde med klassikeren Serenissima, for han hadde sett spillet og latt seg friste av dets vakre utseende til å kjøpe det. Men siden hans spill lå hjemme på Jørpeland, var det Nappeto som tok med sitt.
Følgende er direkte kopi fra Nappetos blogg, med hans erfaringer om dette vakre spillet:
Underveis hadde Hollender innfunnet seg, og vi kunne brette ut det nydelige brettet til Serenissima. Kim ble med som tredjemann, mens de fire andre ga seg i kast med LONDON. Med tre spillere er Tyrkia (Istanbul) ikke representert med en spiller, så vi fordelte de tre andre hovedstedene tilfeldig. Jeg fikk Spania (Valencia), Hollender Genova og Kim fikk Venezia (som sist). Venezia har hele det østlige Middelhav for seg selv, så vestmaktene har et press på seg til å ekspandere østover og gi venezianeren konkurranse. I tremannsversjonen spiller man 10 runder. Jeg øynet snart et håp om å kunne fylle hovedstaden min med varer, noe som gir hele 10 poeng. (Dette er vanskelig i firemannsversjonen, da man bare spiller 8 runder.) Men man må jobbe målrettet for dette. Jeg valgte å satse på dette, på bekostning av å erobre mange byer og bygge opp varehusene der. Men mot slutten glemte jeg rent å holde varehandelen ved like, så pengestrømmen tørket inn, og jeg hadde knappe ressurser til å bygge opp et sterkt nok forsvar.
Genova fikk fullt varehus i Sardinia, og det gjaldt da å slå til før de fikk bygget opp forsvaret der. Invasjonen gikk etter planen, og Sardinia gikk over fra Genova til Valencia. Men det var også omtrent det eneste som var av krigshandlinger underveis. Genova drev fredelig handel gjennom hele spillet, men røvet i siste runde Marseille fra Valencia, og snappet Barcelona før Valencia rakk å ta den.
Venezia måtte godta at vestmaktene invaderte byens naturlige hjemmeområde i øst. Genova etablerte besittelser langt av lei, og heiste flagget både i Smyrna, Istanbul, og på Kreta, mens Valencia erobret krydderhavnen Alexandria. Men Venezia forsynte seg godt av havner likevel; etablerte juvelmonopol i Kyrene, havn på Sicilia, og forsynte seg med Ragusa og Modon helt mot slutten, etter at de havnene hadde fått være nøytrale gjennom det meste av spillet.
Takket være en godvillig veneziansk kjøpmann, fikk jeg kjøpe en juvellast for under makspris, og greide å frakte den hjem til Valencia i siste runde, med eskorte. Dermed fikk jeg fullt varehus. Hurra! Men gleden var kortvarig. En veneziansk krigsflåte bestående av fire fullastede galeier, ankret opp rundt Sardinia, utslettet garnisonen der, og overtok hele øya.
Vekimcia
Genova hadde ikke rukket å fylle opp alle byene sine, og havnet på sisteplass på tross av et stort imperium. Med erobringen av Sardinia tippet Venezia sluttresultatet i sin favør. Poengsummene ble:
Har man først spilt med samlerutgaven er det litt rart å spille med lekmannsversjonen av London
Civilization lå høyt på ønskelisten til gjestene, men Takras hadde nettopp spilt dette bare noen dager før, og var klar for noe annet. Med Serenissima på kjøkkenbordet så fristet det noe annet for både gjestene, Takras og Morten. Da kom London i søkelyset og fant fort veien til bordet. Dette hadde alle spilt tidligere, men likevel så var det på tide med en oppfriskning av spillets gang, noe Andreas var mer enn villig til å forklare. Takras ble startspiller og valgte resolutt å bygge en Borough (hva er dette på norsk? borg? bydel?) i London. Andreas bygde også en bydel, etterfulgt av Gaute og Morten som la ned kort til sine byer.
Ingen lån, ingen fattigdom, ingen problem!
Strategien på spillerne var veldig forskjellig. Takras forsøkte å ha mange kort i byen sin for så å få mange handlinger per aktivering. Alle andre var reserverte på antall kort, og gikk forsiktig frem. Morten var tidlig til å ta opp lån, men det tok ikke lang tid før både Andreas og Takras måtte ta opp lån de også. Gaute hadde gode inntekter og trengte ikke bry seg med lån. Han hadde også svært lite fattigdom i sine bydeler. Selv med 7 kort foran seg fikk Takras brukt handlingene til det fulle, og endte opp med en god del fattigdom. Andreas hadde også mye fattigdom, men hadde bedre funksjon på sin by. Morten utvidet byen sin helt på slutten for å gjøre det beste ut av den, men Gaute hadde bare 3 fattigdomsbrikker på slutten, hvilket betydde veldig mye for resten.
Med nesten bare spill som tok over 2 timer igjen, var det lite å velge blant. Takras maste om Survive og påstod at det ikke var et barnespill! Så til slutt så ble det lagt frem på bordet. Et minus med spillet er at man skal trekke brikker tilfeldig fra en pose for så å bygge øya, men det er umulig å vite om man trekker bildesiden opp eller ei, for man skal ikke vite hva som er på undersiden av brikken. Da fikk vi hjelp av tredjeparten Hollender som tok et avbrekk fra deres flotte spill og satte opp brikkene for oss. Og det var klart for å sette ut meeples. Hver meeple har en tallverdi under seg fra 1 til 6, og det er strengt forbudt å kikke på undersiden av noen meeples etter de er satt ut på brettet. Det er kun tillatt ved opptelling på slutten.
Atlantierne aner fred og ingen fare... men det var før stormen herjet og det kom monstre overalt!
Survive er full av sabotasje, uventede hendelser og en god del sjansespill. Man bruker egne strategier for å få sine meeples i mål, og det er fullt mulig å påvirke de andre spillernes handlinger ved å overbevise dem med hva de burde gjøre – selvsagt til egen vinning. Går man i krig mot noen, så kan du sverge på at de tar tilbake med samme mynt.
Andreas fikk i land mange av sine meeples til ergrelse for alle andre, spesielt Takras som enda ikke hadde fått i land en eneste meeple. Morten lå også litt bak, men hadde stø kurs mot en av de trygge øyene, men der lå det sjømonstre. Heldigvis for ham så ble det ingen angrep, og han kom trygt i land. Gaute møtte også en del motstand, og fikk til slutt inn 3 brikker. Takras fikk endelig inn en eneste meeple, og plutselig kom vulkanen frem, og spillet var over!
Overlevelsesmesteren! Han overlevde til og med en kveld med PG!
Og før vi visste noe annet, fant vi ut at Morten ikke hadde taklampe over stuebordet, så belysningen endret seg fra å være belyst til helt mørkt. En liten bordlampe fikk lyse opp det lille det kunne, og vi maktet akkurat å se spillebrettet.
Og igjen fra blogg Nappeto:
Nappeto lar seg ikke presse av tiden.
Hollender så på klokka, og sa at han hadde en time å spille på før han måtte gå for å nå ferga. Kim foreslo Puerto Rico, idet han mente at vi som kunne spillet, også kunne spille det nokså raskt. Igjen var de andre spillerne opptatt med sitt (de var kommet til Glen More), så vi var tre også til Puerto Rico. Genialt nok hadde Kim pakket komponentene i poser etter antall spillere, så det var bare å åpne posen for tre, og det rette antall kolonister og poengbrikker strømmet ut på bordet. Lenge siden sist jeg spilte dette, så det var kjekt å gjøre det igjen. Under et lett tidspress kjørte vi gjennom i et for meg uvant høyt tempo. Som alltid opplever man fremgang hele tiden, men alltid ser det ut som om de andre gjør det bedre, med bonuspoeng og ekstra inntekter både her og der. Jeg satset på indigo, og fikk produksjonen godt i gang. Heldigvis bød det seg anledninger til å sende et par skipslaster hjem, og plutselig var det tomt for poengchips. Siste runde! Hollender var opptatt av å slå Kim, og valgte Mayor. Dermed fikk jeg den kolonisten jeg trengte for å aktivere Fortress, som ga meg poeng for alle kolonistene. Akkurat de poengene jeg trengte for å slå Hollender. Han får skylde på tidspresset hvis han vil (han gjorde ikke det), men nå vant jeg likevel! 1. Nappeto 46 2. Hollender 44 3. Kim 39
Takras' spill - og han vinner stadig i det - hmmm
Med Puerto Rico på kjøkkenet og bare 3 spillere for å få det kjapt ferdig slik at Takras og Hollender rakk ferjen, måtte resten finne et annet kort spill. Og dem var det ikke mange av, som tidligere nevnt. Men Glen More lå i sekken til Takras, og om litt så ble dette funnet frem til fordel for nok en runde Guillotine. Det er stadig småregler som dukker opp i dette spillet, etter hvert som noen har spilt med litt andre varianter tidligere og lært noe annet etc. Så regelheftet kan desidert bli bedre skrevet, og kanskje økt skriftstørrelsen litt. Men det tok ikke lang tid før deltakerne lærte seg reglene.
Et velkjent bilde i Glen MoreSe så smått det er! Og å være fargeblind hjelper absolutt ikke på situasjonen.
Det som er vanskelig med Glen More for nybegynnere er å vite hva i all verden man skal satse på. Hva tjener man poeng på, hvordan tjener man poeng, og hvordan lager man whisky?! Morten hadde en eneste strategi, og den var å skaffe seg høvdinger. Men Takras så dette, og like etter Morten gjorde sitt, så kom bonuskortet som ga poeng for hver landsbybrikke, og Takras snappet denne opp med én gang. Andreas hadde jevn flyt på både whisky og høvdinger, men hadde flest brikker i sitt område. Dette kostet ham dyrt i siste telling, og rykket langt bak. Gaute satset på litt forskjellig, men havnet dessverre midt på treet hver gang det var differansetelling. Og før han visste ordet av det, hoppet han såpass langt frem i køen at spillet var over lenge før vi hadde beregnet.
Brikkene til det brune lagetHollender tar mekanismen med storm
Men med ferje som tar 40 minutt er det alltids klart for et nytt spill Beowulf lå i sekken til Takras, et spill han hadde skaffet meget billig fra utlandet. Med et tema basert på et spill, produsert av Fantasy Flight, så vet man at spillets brikker vil se flotte ut. Men med Reiner Knizia som designer så vet man også at temaet ikke vil ha noen ting med mekanismen å gjøre. Og således var det med Beowulf.
Vinner med god margin: Hollender
Dette er et abstrakt spill der man legger ut verdibrikker av positiv eller negativ verdi. I tillegg kan noen brikker påvirke andre brikker ut fra et handlingsikon på brikken. For å få poeng må man sette ut sine figurer, og de gir telling basert på styrken sin. Beowulf og krigere er de sterkeste, men har man brukt en slik figur i akt I eller II (av 3), så får man dem ikke tilbake på hånd.
Beowulf – The Movie Board Game tilbyr på en enkel, abstrakt opplevelse. Figurene er meget flotte, men bidrar lite til opplevelsen. Esken sier at man «skal være med på reisen til Beowulf gjennom flere akter» og så videre, mens alt man gjør er å legge brikker, telle poeng, og ferdig. Men det er et ok spill, og absolutt verd en femtilapp.
Genova fikk fullt varehus i Sardinia, og det gjaldt da å slå til før de fikk bygget opp forsvaret der. Invasjonen gikk etter planen, og Sardinia gikk over fra Genova til Valencia. Men det var også omtrent det eneste som var av krigshandlinger underveis. Genova drev fredelig handel gjennom hele spillet, men røvet i siste runde Marseille fra Valencia, og snappet Barcelona før Valencia rakk å ta den.
Brettspillanmeldelser
Preikestolen Gamers 
Tilbaketråkk: 10års jubileum i naboklubben Alea jacta est « Preikestolen Gamers