Preikestolen Gamers

Norges mest aktive brettspillklubb på nett

Archive for the ‘Alien Frontiers’ Category

Mot kjente grenseland

Posted by Takras den 10. februar 2014

Saulius og hand agendaer

Saulius og hand agendaer

Men folksom slutt

Men folksom slutt

Lørdagen er ikke helt det samme uten PG, og for Saulius passet det veldig godt med ekstraspilling etter å ha vært fraværende fra mandagsspilling de siste 2 mnd. Black Ant møtte også opp hos Takras, og 3 er slettes ikke et dårlig tall å være for gode spill.

En sped begynnelse

En sped begynnelse

På menyen stod det flere titler, noen kjente og andre ukjente. Myrmes fristet godt, men Takras hadde kun spilt dette ved å få lært til seg reglene, så vi sjanset ikke på å prøve dette uten solid regelforståelse. Valget falt ellers veldig lett på Alien Frontiers, et spill alle var kjent med, dog Saulius trengte et lite minne-kick for å huske at han hadde spilt det fra før under en klappekonsert. Så det ble en fullstendig regelforklaring likevel, men det ble veldig få spørsmål.

Black Ant var piratenes mester denne dagen, med egen piratstasjon og pirat-terningkast nølte han ikke mye med å stjele fra andre og gi til seg selv. Man får ikke venner av sånt, men det var vanskelig for Saulius og Takras å slå seg inn med sine stjele-planer siden Black Ant alltid stod på den plassen. Noen runder måtte selvsagt gå til å få seg andre terninger for ham, men det er ikke alltid like ønskelig å stjele for andre heller. Takras hadde mulighet til å bygge nye skip på direkten og bruke dem med en gang. Og med Alien-romskipet fra midten hadde han ofte 7 terninger å rutte med, helt til Saulius ødela den planen. Det varte ikke lenge, og Takras tok tilbake området nok en gang og satte på et lilla bygg som gjorde plassen immun mot kolonitukling. Saulius hadde tilgang til et kjøretøy som kunne aktivere bonuser rundt omkring, men det var kun Takras som tok nytte av den, ikke eieren selv engang.

Det ble slettes ingen rolige runder, og områder gikk fra eier til eier, det samme gjorde Alien tech-kort. Black Ant hadde en enormt god kombinasjonsduo fra kortene sine og kunne gjøre flere handlinger på rappen uten å miste så mye som en eneste ressurs. Dette gjorde at han fikk nye kolonier ute på planeten meget kjapt, så kjapt at Saulius og Takras begynte å stresse etter hvert med å få ut noen av sine siste. Selvsagt ble det Black Ant som avsluttet spillet, til Saulius’ og Takras’ fortvilelse. Det ble en overlegen seier til Black Ant med 13 poeng mot Saulius 9 og Takras 9, hvor Takras vant på tie-breakeren. Viktig også for de som ikke vant.

Alien Frontiers er et meget kjekt spill som har god bruk av terninger og en god mengde med interaksjon. 3 spillere er et fint antall for spillet, så det ikke blir altfor lang nedetid.

Første telling unnagjort

Første telling unnagjort

Like før spillets slutt, Takras sin Alhambra

Like før spillets slutt, Takras sin Alhambra

Black Ant tok kvelden og Saulius ble litt til. Alhambra! Det er et spill som ikke har funnet veien på en stund i Takras Arena. Det var noen utvidelser i esken, men ingen hadde kjennskap til reglene for disse, så de ble liggende igjen. Det gikk som vanlig kjapt å komme i gang, men så begynte det å drøye litt. Vi hadde begge to veldig mange bygg og posen ble nesten aldri tømt. Så kikket vi litt i reglene og fant ut en meget viktig ting vi hadde glemt: Dirk! Det er en tredjeperson som skal samle inn brikker og måle poeng mot oss, samt at vi kan manipulere fargene ved å donere brikker til ham. Vi tok ut tilsvarende mange brikker som vi skulle etter så lang tid, men vi brukte ikke poengtellingen hans videre siden det ikke var gjort så langt.

Det ble meget tett, og Saulius hadde en veldig lang mur å godte seg med. Takras hadde stort sett flertallet på de mest verdifulle byggene, men ikke like lang mur. Når vi gikk gjennom de forksjellige tellingene, lå Saulius og Takras sine brikker side om side store deler av tiden. Før det ble en siste telling, hvor Takras i mellomtiden hadde sikret seg flertallet i enda flere farger før tiden rant ut. Bygningene som lå igjen på markedet skulle fordeles på oss, men ingen hadde lenger en lovlig plass å sette dem på, så ingen fikk dem.

Alhambra tok litt ekstra lang tid denne gangen, stort sett fordi vi glemte Dirk fra begynnelsen. Det hadde utvilsomt gjort endringer på taktikk og spillelengde. Men kjekt spill likevel, selv om det er mange år gammelt spill. Man kan sjeldent si det samme om dataspill.

Posted in Alhambra, Alien Frontiers | Merket med: , | Leave a Comment »

Alle mot Takras – den onde overherren

Posted by Takras den 2. april 2013

Introduksjonskapitlet viser hvordan spillet fungerer og tar kort tid.

Introduksjonskapitlet viser hvordan spillet fungerer og tar kort tid.

Dungeon master Vegard og Marog var slettes ikke vanskelig å be om å spille Descent: The Second Edition. Kaoleena hadde heller ingen argumenter imot og hadde lyst å prøve dette, spesielt med sin fortid i rollespillverdenen. Marog ville spille ond, men Takras gjorde veto og tok rollen som historieforteller og ond overherre. Marog har vært dungeon master mange ganger tidligere i klassisk rollespill, og det var den veien Takras ble kjent med både Kaoleena og Marog fra studenttidene i Grimstad. Liten verden.

Heltene mislikte sterkt denne kjempen, men det var også gjensidig.

Heltene mislikte sterkt denne kjempen, men det var også gjensidig.

Dagens referat er fra spillet. Men siden spillet er sterkt historiedrevet må det kuttes ned på å spolere noe. Kapittel 1 er introduksjonskapitlet, så der er det ingen problem, mens påfølgende forteller med om kampen mellom Takras og de slemme heltene han må møte. Alt avhenger av øyet som ser.

For å sette stemningen var det påskeegg på bordet med diverse snop og selvsagt litt god øl og whisky som satte en god smak til tilværelsen.

Kapittel 1

Gjengen var samlet og på vei til hovedstaden. Hvordan gjengen henger sammen og hvorfor vites ikke, for de var ikke sikker på det selv engang. Men på veien til sitt mål oppdaget de en mann som lå for døden ved siden av sin kjerre. Han hadde informasjon om en invasjon på vei mot hovedstaden via en hemmelig passasje. Dere er de eneste som kan sette en stopper på dette før invasjonen setter i gang! For å stoppe det må en Ettin bekjempes (tohodet kjempe). Takras hadde glemt en liten regel (i hans disfavør) og heltene fikk dermed nesten ingen motstand på dette kartet, og hvem som var hovedskurken var lett å identifisere. De beseieret kjempen, men fikk vite at det var for sent uansett. Overherren (Takras) ville beleire hovedstaden snart uansett.
Noen prøver å stikke av med avlingene!

Noen prøver å stikke av med avlingene! (kap 2)

Kapittel 2

Heltene hadde blitt sterkere siden sist og lært masse. De lærte seg nye knep i hovedstaden og fikk samtidig høre om nærgående trusler. Men ingen er sterke nok til å forsvare byen. Så heltene gjør derfor det eneste de kan: ta affære! Noen goblins drev og stjal matforrådet til byen, men ingen vet hvorfor. Det eneste som er sikkert er at om de klarer å stikke av, så vil overherren ha et adskillig bedre utgangspunkt for å angripe byen!
Det var langt over halvveis i dette kapitlet at Takras oppdaget en regel han hadde mistolket i heltenes favør. De hadde derfor liten motstand til nå, med bare noen enkle fiender å knuse. Da Takras oppdaget regelen var det egentlig for sent for ham. I tillegg ble han så overivrig at han glemte å sette inn forsterkninger i et øyeblikk, og seieren til heltene var uunngåelig.
Mye motstand når noen uskyldige blir truet på livet i fangehullet.

Mye motstand når noen uskyldige blir truet på livet i fangehullet. (kap 2)

Kapittel 3

Denne gangen var Takras forberedt med ordentlige regler, og det var ingen nåde å få! Marog hadde ytret at han ønsket å møte en drage (spøkefullt kanskje) og Takras lystret. Dragen kom! Motstanden var plutselig mye hardere, og Takras vant fort den første delen av dette oppdraget. Neste del ville vært full av unåde, med helter som skynder seg hjelpesløst videre inn i kapellet. Det var så nådeløst at andre del av del 2 ikke kom til å skje engang. Endelig en seier til overherren, som er godt forberedt til neste kapittel.
Doom! Doom! Doom! (kap 3)

Doom! Doom! Doom! (kap 3)

3 kapitler på én kveld og en brakende suksess for alle som var tilstede. Plutselig var klokken 10… på ett! I dette spillet er det omstendigheter som virker for og mot begge lagene alt til sin tid, og det handler om tid. Heltene kan ikke dø i denne utgaven av Descent, bare bli slått ut. De har dessuten stor sjanse til å reise seg opp igjen og være fit for fight! Overherren har derimot ikke slike egenskaper og må lite på de enhetene han har til rådighet.

Vi skrev ned alt som hadde blitt oppnådd i løpet av kvelden og klare til å spille videre en annen gang. Som en avslutter tok vi tak i Ubongo 3D. Men denne gangen var det vanskelig for Vegard og Takras å holde tritt og klarte nesten ingen av oppgavene de fikk. En gang måtte vi til og med snu timeglasset for en sudden death-runde! Tragisk aften for Ubongo-ekspertene, men Kaoleena gjorde det godt og fikk til overlegent med poeng. (Det skal også nevnes at hun var den eneste som ikke var på druen denne kvelden)
Kaptein Sabeltann erobrer nå planeter!

Kaptein Sabeltann erobrer nå planeter!

Vakkert spill

Vakkert spill

Takras ble over til neste dag. Etter frokost ble det en runde med Alien Frontiers sammen med utvidelsen. Det begynte med Marog som prøvde å sette fokus på Takras’ ledelse, men det var ikke vanskelig å se hvem som egentlig ledet: Kaoleena! Men bare etter få runder så snudde dette og Marog satte ned foten og fikk ut en koloni nesten hver runde. Det var vanskelig å stoppe ham, men Takras hadde en plan for siste runde og sette ut tre kolonier på én gang for å fullføre sin siste agenda, samt avslutte spillet. Men Marog var heldig med terningene siste runde og fikk tre like tall, noe han trengte for å få ut sine to siste kolonier og avslutte spillet.

Det var en spennende runde med kolonisering og høy sabotasjefaktor. Det lønte seg for Marog å ofre mange skip for å fremskynde koloniseringen, og han hadde til gjengjeld billig drift å skaffe seg nye skip. God taktikk, godt spill.

Posted in Alien Frontiers, Descent, Ubongo 3D | Merket med: , | 3 Comments »

Spill-o-rama 2012 rapport – Takras

Posted by Takras den 18. september 2012

Årets store arrangement var i gang! Spillskrinet.no og kompani står nok en gang bak Spill-o-rama, der ihuga tilhengere av brettspill, kortspill og lignende samles for å kose seg en langhelg med spilling til langt på natt, sammen med flotte individer. I år var planen å filme masse og kjøre intervjurunder, men måtte vike til side for en pågående hodepine. Men da var det mer tid til kos og spill. Bildegalleri fra Spill-o-rama i bunnen 🙂

Jeg hadde gjester fra sørlandet, og med så mange spill jeg har fortalt dem om, satset jeg denne gangen på å spille med dem enn å mingle med andre. Det er alltids neste år (håper jeg). Og det passet godt, mye lettere å lære bort enn å bli opplært, noe jeg fant ut av ganske fort.

Potion-Making: Practice

Potion-Making: Practice. Jeg så 3 personer som fant frem kopien min, og begynte å lese reglene. Passet naturlig å spørre om de hadde lyst å få en innføring i spillet, så da ble jeg 4.-mann og lærte dem dette lettere spillet. Dette spillet kan være veldig flaks-basert. Men utvidelser jeg har reduserer flaks-vekten, men samtidig litt mer komplisert og øker kanskje spilletiden. Men vi spilte altså uten. Han som satt på tvers av meg og jeg gjorde lite annet enn å fôre de to andre med kortene de trengte. Vi satt der uten å få noen fullførte oppskrifter. Men til syvende og sist var det en grei runde som jeg lå bakerst på 90% av tiden, med tap til slutt.

Dungeon Lords

Dungeon Lords. Nappeto hadde lyst å prøve dette etter litt omtale fra meg. Her skal vi spill som den onde fyrsten som bygger dype huler og plyndrer landsbyer. Det foregår i to perioder som er et år hver, og på slutten av året kommer det fæle helter og prøver å ødelegge det du har bygget opp. Regelforklaringen kan være litt voldsom, så jeg begynte med kampreglene først, da disse kanskje er det viktigste i spillet, siden det påvirker det meste i hulen. Prøvde meg på litt bakgrunnshistorie til spillet, men vet ikke om det gikk inn. For meg får jeg litt innlevelse i historien bak mekanismen, spesielt siden spillet er basert på det utrolig stilige PC-spillet Dungeon Keeper. Jeg vant absolutt ikke, og Mandy som var snillest i dette «onde-spillet» gikk av med suveren seier. Flott spill.

Troyes

Troyes. Med 4 spillere og 3 som ikke hadde spilt det før, ble det regeltid. Noen ville bare gå rett på sak og lære underveis, men klok av erfaring så tok jeg en grundig regelforklaring likevel. Her er det mye å holde orden på. Egentlig et veldig lett forståelig spill, men ikke alltid lett å se sammenhengen, ikke ulikt Mage Knight. Det er mange utfordringer og muligheter her, og tross terningkast, så er det mindre tilfeldigheter her. Alle må tilpasse strategi hver runde avhengig av terningene, men de forblir uendret gjennom runden. Det tok et par timer, og en av dem slet med å skjønne hvordan han kunne bruke kortene han hadde kjøpt seg inn på, gjennom resten av spillet. Det ble lite krig i begynnelsen, og derfor mye straff. Jeg vant med bare 1 poeng.

D-Day Dice

D-Day Dice. Enda et samarbeidsspill i samlingen min. Tema er 2. verdenskrig og det å innta strender. Man triller terninger for å samle tropper, gjenstander og mot, og vi må kjempe oss opp stranden til slutt for å overta bunkeren. Det er mye motstand, i form av maskingevær, minefelt og annet. Og om man ikke prioriterer terningene godt nok, er det over og ut. Alle gjør terningkastet på likt, så det er ingen dødtid i spillet. Samarbeid er viktig, og dette er et av spillene som ikke skaper en leder som bestemmer alt for resten. Meget tøft spill, og relativt kjapt å spille. Mange scenarier følger med.

Vegas. Måtte selvsagt prøve en ekte kopi av dette, etter den hjemmemekkede versjonen vi hadde sist. Finner det ikke veldig interessant, og spenningen forsvinner litt, syns jeg. Ikke et kjøp for min del, så valgte ikke dette fra premiebordet da jeg ble trukket. Har prøvd andre spill som tilbyr det samme, men med mer spenning og følelsen av gambling.
Escape: The Curse of the Temple. Prøvde en prototyp-kopi av spillet jeg ennå venter på etter en Kickstarter-kampanje. Spilte det med ordentlige komponenter og små justeringer som fikset et par ting som kunne gjøre ting litt vanskeligere enn nødvendig under spilling. Var veldig gøy å spille, med ekstrem intensitet og simultankasting av terninger. Plutselig begynner lydsporet med en nedtelling, og intensiteten øker enda mer. Et spill tar bare 12 minutt,  i og med at det er et lydspor. Spilte sammen med Kristian Ø. også.

Quarriors

Quarriors. Min Dominion-erstattet. Mye mer interaksjon her og gøyere runder, syns jeg. Dice-building i stedet for deck-building. Spilte med Quarmageddon-utvidelse.

Discworld: Ankh-Morpork. Maritn Wallace. 4 mann. Interessant spill. Det var hele tiden fare for at noen kunne vinne. Jeg fikk kontroll på 4 områder underveis, men hadde selvsagt ikke dette seierskortet som rolle. Til slutt gikk trekkbunken tom, og spillet sluttet. Jeg vant siden jeg hadde Commander Vimes-kortet. Alle var enige om at Vimes-kortet som gjør at man vinner om bunken går tom, er et håpløst element, da alt annet blir annulert. Gøy for nybegynnere, men bør ikke tas med i f.eks seriøs sammenheng. Artig spill likevel.

Hansa Teutonica

Hansa Teutonica. Første gang for meg. Nå merket hodet mitt at det var deilig å spille kjente spill enn å lære et nytt. Jeg er glad i tema, og fant fort ut at handlingene i spillet hadde ingen ting med tema å gjøre, det var bare å få tak i nye fordeler ved hjelp av abstrakt utplassering av brikker. Derfor jeg ikke har gjort store anstrengelser for å prøve dette spillet fra før. Men som vanlig blir jeg positivt overrasket, og dette spillet var veldig godt utført. Lett å forstå handlingene og hva som må gjøres, men vanskelige valg underveis, avhengig av hva andre spillere gjør. En fin mengde interaksjon, og flere veier til seier. Likte dette veldig godt.

Castle Panic

Castle Panic, med utvidelse. Utrolig uforutsigbart og tilfeldig samarbeidsspill. Har spilt dette mange ganger før med 2 spillere, og syns det er et morsomt spill. Det finnes ingen «beste plan» i dette spillet, det handler om sannsynlighet for hvilke kort som trekkes, og hva som ligger igjen av monsterbrikker i posen. Men det føles som om vi har kontroll over situasjonen, og at valgene vi gjør er de riktige. En falsk følelse av kontroll, men det passer godt med temaet, og det er litt panikk underveis. God tittel og morsomt spill. Tapte 2 ganger.

Descent, 2. utgave. Har ønsket å prøve dette igjen siden i fjor. Den gang tok det stor plass og det skjedde utrolig mye underveis, med tanke på oppgraderinger og monstre. Men det har kommet en ny versjon siden den gang, som skal være kjappere å sette seg inn i, tar MYE mindre plass på bordet og mye kortere tid å spille. Vi reserverte et stort bord, men endte opp med å lene oss mye fremover mot det lille brettet i midten. Spillet har kuttet ut mange elementer og dermed kortet ned spilletiden og regellæring. Men likevel beholdt de gøyeste elementene. Vi spilte to kapitler, og måtte slutte av før vi fikk til et tredje dagen etterpå. Dette har jeg veldig lyst på. Men da må jeg lokke til meg noen PG-ere til dette 🙂

Descent

Santa Cruz

Santa Cruz. Dette var et av de store nye spillene. Arrangementet var lagt opp slik at de som lærte seg å spille dette og spilte en runde, de ble med i trekning av et spill fra premiebordet. Dette for å få oss til å lære spillet videre og skape litt reklame. Vi leste reglene, men spilte litt feil i første runde. Jeg mistet alle mine bygg tidlig, da vulkanen fikk utbrudd. Det var en kjip opplevelse, og følte jeg bare var med på resten av turen. Vi har kort på hånd som bestemmer om vi kan bygge på vei, sjø eller elv, inntil allerede plasserte bygg. I tillegg har vi poengkort som gir poeng til alle som har oppfylt kravene, så timing her er viktig. Alle kortene skal spilles ut, så alle har mulighet til å få poeng. Men det var meget tørt, og handlingene føltes meningsløse til tider. Vi spilte gjennom 2 runder, men ble ikke imponert. Kort spilletid og lett å lære, det er et pluss.

Alien Frontiers. Med utvidelse og ekstra flotte komponenter. Dette er et spill som minner om Kingsburg, men har en helt annen mekanisme. I tillegg til å samle ressurser, så er det mulig å gjøre handlinger. Handlingene bestemmes av hvilket terningkast du får, men du har mange valg å gjøre. Senere får du flere terninger og flere handlinger, slik at selve kastet ikke nødvendigvis er forferdelig om det ikke gikk etter planen. Det er stor grad av interaksjon, og skikkelig «hit the leader»-element. Jeg holdt ledelsen lenge i spillet, og alle brukte mye tid og ressurser på å sabotere meg. Men med spillere som sluttet å sabotere for egen vinning, så fikk jeg litt pusterom og tok en storartet seier. Liker spillet godt, men det er ikke for den som misliker å bli backstabbet osv. Et av mine yndlingsspill.

Alien Frontiers

Planeten vi skal kolonisere

Ørkenlandskap

7 Wonders

7 Wonders, m/Leaders. Leaders gir et ekstra element av strategi. Kortene du velger helt i begynnelsen er med på å forme hvilke valg du tar underveis, siden det fint kan gi ekstrapoeng på slutten. Men som Hollender nevnte etterpå, er at spillet tar litt for lang tid for hva det er. Den ekstra fasen i begynnelsen tar spesielt lang tid om det er noen som ikke kjenner til symbolikken i Leaders. Og når ingen kjenner dem, så blir det ekstra ille. Sikkert gøy om alle har spilt det noen ganger fra før, siden det er over 20 Leaders å lære seg. Men det som tok tid er valg av kortene underveis. Det må nå veies opp mot de Leaders man har valgt, derfor litt ekstra tenketid. Men jeg spiller gjerne med leaders igjen, med en gruppe som vet hva symbolene betyr. De er ikke veldig selvforklarende.

Bluff. Måtte selvsagt ha en runde med Bluff. Det var Hollender av alle personer som foreslo dette spillet, et spill han slettes ikke setter pris på. Men det ble en fin runde som vanlig, og Hollender er vanskelig å lese i slikt spill. Men det er ikke så farlig når «terningmesteren» ryker ut tidlig. Chris tok en råsjanse første runde og mistet 4 terninger på sin første bløff.

Eclipse

Eclipse

Eclipse. Hovedspillet for helgen. Det ble en flott spillekveld på lørdag, og vi spilte med 5 spillere. Vi måtte pause spillet etter 4 timer, siden en av oss skulle i bursdagsselskap. Men da begynte jeg virkelig å bekymre meg. Vi hadde akkurat kommet halvveis av de 9 rundene som vi skal gjennom, og det var allerede gått 4 timer. Vi burde vært på runde 8 eller 9 nå. På søndagen etter brukte vi 3-4 nye timer på spillet, og jeg hadde det ikke gøy i det hele tatt med favorittspillet mitt. Her ble det utklassing av Peter med tenketiden her, og jeg måtte til slutt bare trekke meg, og lot dem spille videre den siste tiden. Jeg er ikke typen som bare forlater bordet midt i et spill, men jeg måtte gjøre et hardt unntak her. Dette spillet skal ikke ta så lang tid!! Fikk opplevelsen ødelagt for meg dessverre. Minner sterkt om tiden med to tanketenkere på Rolling Freigt, der Sveinmain og jeg rakk å spille to andre spill samtidig med de andre på det andre bordet.

Apropos Rolling Freight. Det ble ikke spilt av meg, men ble plukket opp av 4 stk som ikke hadde spilt det før. De leste reglene fra heftet og spilte det ferdig på under 3 timer inkl. regellesing. Slik det skal være!

Village

Village. Fremdeles et godt spill. Jeg satset veldig sterkt på markedet, og vant med en personlig rekord på 48 poeng. Ser ut til at det er i dette hjørnet poengene pleier å ligge i dette spillet.  Så kudos til Skillz som fikk over 50 poeng på sitt bord. Det var stor variasjon i hvor folk fokuserte folkene sine. Han som reiste mye havnet bakerst, og var lett å sabotere. Men han mistet ingen handlinger på det, da det alltid er mye annet å gjøre. Jeg fikk 5 stykk i krøniken og ingen i graven, og følte jeg fikk nyttegjort de fleste rundene.

High Society. Kims utgave med harde pappbrikker det skal auksjoneres om. Med med 3 spillere hvor ingen tok dette som et særlig alvorlig, ble dette spillet fullstendig flatt og tamt. Det hele var over på 5 minutt og heldigvis for det. Spilte igjen på ferjen senere med Sveinmain og Peter, og det ble mange hakk bedre.
Plutselig var det søndag! Helga har gått altfor fort. På siste dag var det premieutdeling. Jeg ble ikke trukket i fjor eller i MidWinter, så jeg tenkte at «third time’s a charm». Men det gikk og det gikk. Heldigvis var jeg heldig, og det ble meg før det ble helt tomt på gavebordet. Jeg valgte meg Bezzerwizzer fra premiebordet, da de andre to spørrespillene ikke virket spesielt interessante for meg Tichu-pakkene fristet litt, men det har vi allerede i klubben. Etterpå fikk alle som likevel ikke eide Tichu lov til å hente en kopi fra gavebordet, med takk til Vennerød Forlag.
Men kort oppsummert var dette en flott helg. Folk som spiller brettspill er av alle kategorier, fra ekte nerder til bilmekaniker og butikkmedarbeidere. Det er ingen spesiell nerdegruppe som finnes her, men det var et sterkere antall menn enn kvinner, selv om denne andelen også begynner å hjelpe på. Jeg har hatt en flott langhelg med spilling, og ser frem til neste år 🙂

Posted in 7 Wonders, Alien Frontiers, Ankh-Morpork, Bluff, Castle Panic, D-Day Dice, Dungeon Lords, Eclipse, Einfach Tierisch, Escape: The Curse of the Temple, Hansa Teutonica, Potion Making: Practice, Quarriors, Rolling Freight, Santa Cruz, Troyes, Vegas, Village | Merket med: , , | 5 Comments »

Klappekonsert og brettspilldrømmer

Posted by Takras den 15. august 2012

Sommerferien nærmer seg slutten og det merkes på mandagene i PG for tiden. 10 stykker møtte i Holland House denne varme mandagkvelden. Varmt var det fra før og varmere skulle det bli med både feiring og mye klapping. Det var også første gang på svært lenge at det var en sve(i)nløs mandag, men familier og damejakten krever sitt…….. Flere hadde tatt med seg spill så spilling skulle det bli!

Sommer i PG!

Peter, Saulius og Kim hadde funnet plass på terassen og Peters yndlingsspill Neuroshima Hex kom på bordet. Tre spillere som spiller ute i sola gir flotte bilder. Dette var trolig sommerens første terassespilling. Hvordan de gikk vet vi ikke helt. Kim holdt på å forberede «het dorp!», slik at vi antar at han ikke vant. Peter var mest ivrig med å forklare regler i dette spillet, slik at referenten antar at han vant?

Skyting og virvar i Neuroshima Hex

Oscar saumfarte spillene til Takras, og det var veldig mye fint å finne. Dragon’s Gold var ett av dem, et spill med helter, drager, og ikke minst skatter, og er med for første gang i PG. Teorien i dette spillet er at dragekjemping er en lett sak. Det som virkelig byr på problemer, er å fordele skattene etterpå! Heltene jobber riktignok sammen, men de hører alle til sin egen lille gruppe og vil selvsagt ha sin del av kaka. Det er forhandling som er kjernen av spillet.

Stjeling og forhandling: en farlig kombinasjon!

Hver runde kan du legge ut en helt til å kjempe mot en av de fire dragene som er synlige. Når det er nok helter til å bekjempe den, er kampen over, og skattene skal fordeles. Et timeglass på 1 minutt blir snudd, og de som var med i kampen skal bruke denne tida på å forhandle om fordelingen. Hvis ingen avtale er gjort innen ett minutt, er det ingen som får noe. Vi spilte med helt basisregler, og

Uslåelig dragebekjemper!

unnlot å bruke avansert scoring og magikort, noe som gjør spillet bedre. Men med Oscar og Alfred ombord, var det viktigere å være inkluderende. Skillz, Takras og Hollender ble også med.

Første drage ble bekjempet fortere enn svint, og Skillz og Hollender kunne allerede fra starten forhandle om skattene. Ingen kom til enighet, og skattene gikk tapt. Ville dette sette standarden for resten av spillet? Neste drage ble mellom Alfred og Takras, og forhandlingene var over etter 10 sekund. Alfred gikk med på avtalen. Det ble en del større kamper etter hvert, men det ble kun én kamp med fire deltakere. Hollender og regelleser Takras hadde misforstått poengscoringen, hvor begge trodde det handlet om å ha flest serier med farger for å få poeng. Men det var selvsagt å ha flest i hver enkelt farge. Oscar fikk den sorte brikken til 7 poeng, og så var det plutselig tid for scoring. Skillz begynte fint med flest i en farge, men så kom Takras som hadde flest i 3 farger og en haug med sølv og gull. Det var utklassing av stor grad, med resten kjempende om andreplassen.

Dragon’s Gold var et kort forhandlingsspill. Vi spilte kun med basisreglene, og det er forventet at fulle regler vil endre spillet helt. Med et alternativ til forhandlingene så kan spillet få en ny dimensjon, siden dette ofte er sentralt i spillet. Men det var et fint og lettlært spill, og hele esken inneholdt kort til 4 forskjellige språk, og tok mye større plass enn nødvendig.

Mens vi ventet på Kaoleena og Neuroshima-gjengen, fant vi fram Kakkerlakkensaladen. Dette er et kjapt hjernetrim-spill. Du må være klar i hodet og følge godt med, for det skjer fort og det skjer gæli. Poenget her begynner med at det finnes 4 grønnsaker: paprika, salat, kålhode og tomat. That’s it. Vi har hver vår bunke, og ingen kan se dem. På din tur skal du trekke opp et kort og legge det frem. Du har maks 3 sekund på å svare, og du må si hvilken grønnsak som er på kortet. Du kan ikke lyve. Men! Om forrige spiller sa akkurat din grønnsak, da MÅ du lyve. Du trekker frem en tomat, og må f.eks si paprika. Om neste spiller trekker paprika, så må han også lyve, siden du nettopp sa paprika. At du trakk en tomat spiller ingen rolle, det handler om hva du sa. I tillegg, for å gjøre forvirringen komplett, finnes det kort som forbyr oss å si en type grønnsak. Da må du lyve om du får den grønnsaken, og du har ikke lov å bruke den uansett hva. Og det kan til og med komme to slike kort, og gjøre det enda vanskeligere! Dette ble for mye for Hollender, som trakk inn bunke etter bunke med kort. Konseptet ble for forvirrende. Jo enklere reglene er, jo vanskeligere er det for kompleks-spill-elsker Hollender. Takras fikk ingen stikk, mens Oscar trakk inn en god del. Skillz lo godt og holder tittelen «Le-kongen».

Kakerlakkensaladen var et kjapt og forvirrende spill. Greit som en utrolig kjapp filler og for å få igang hjernecellene.

Utespillerne hadde kommet inn og Kim tok fram Navegador. Peter hadde tapt for Kim denne sommeren og hadde nå revansjplanen klar. Hollender hadde spilt det en gang før (og slått Kim), mens Kaoleena som nettopp hadde kommet, måtte sette seg inn i reglene. Kim og Peter forklarte sammen reglene. Mange ting å huske, men en skal ta mest mulig ut av en handlingen sin og helst

Navegador

sammenhengende med de følgende handlingen. Kim og Hollender begynte med verft, mens Peter fulgte sin tro satset stort på kirker. Kaoleena satset på mange varer. Dermed var runddansen i gang. Kim og Peter fikk regelmessig mye ut av handlingene sine, mens Hollender spilte særlig mot Kim som ofte snappet til seg et billigere verft. Kao og Peter kunne spille sitt eget spill og fant lite motstand. Så fikk Peter sn femte kirke og dermed 45 poeng. Kim klarte å komme sterkt tilbake og oppdaget den siste kolonien. Kaoleena stoppet dette imidlertid og pekte på at Kim brukte hennes skip. Dermed var spillet ikke slutt og Peter kunne nå sikre sin seier med enda flere poeng. En svært fornøyd Peter tok en fortjent seier. En slik seiersherre vurderer spillopplevelsen selvfølgelig med en 10-er! Godt og smart spilt, Peter!  1. Peter 81 2.Kim 76 3.Kao 71 4.Hollender 68 Under spillet kunne det høres mange lapping. Om dette var for Peter eller om nabobordet fortjente det, kan man lese senere.

Alien Frontiers ble ikke veldig godkjent utseendemessig av Pift fra tidligere. «Det er jo små Non-stop» sa han. Derfor ble Takras ekstra glad over å ha med seg oppgraderings-kit til spillet. Men Pift dukket ikke opp. Likevel, sammen med oppgraderingen kom også utvidelsen. En utvidelse som skal «fikse» en del problemer ved å gi alle spillere en ekstra handling å velge mellom, samt en spesialhandling for eieren av denne stasjonen. Det er nemlig nye moduler som ligger foran hver spiller, som også fungerer som docking station.

Nå begynte også klappeseksjonen, og invasjonen av mygg. Varmen var intens, og vi måtte lufte. Ved hver luftesesjon dukket det opp flere mygg. *Klapp*, og det var kanskje en fallen mygg.

Saulius spilte den uskyldige som ikke snakket for mye eller lagde trøbbel for andre. Skillz, Takras og Marog var flinke til å benytte seg av munnhuggeri, og lekte Sveinmain og manipulerte andre til å gjøre det som var best for dem. Siden Saulius ikke var med på leken, ble det mye angrep i alle fronter. Unntatt hos ham. Takras kom fort i ledelsen, og når det er noen som leder, er det noen som må fjernes fra ledelsen. Det er viktig, selv når andre ligger på lik linje. Det nærmet seg slutten, og Saulius hadde kun én koloni å sette ut. *Klapp klapp* Men den måtte la seg vente, for vi andre var ikke snille. Det andre bordet ble overrasket over at vi ennå ikke var ferdig, siden vi kun manglet én koloni, men er man sta, så er man sta. Takras, Skillz og Marog hadde kjempet hardt mot hverandre, men Saulius viste hvem som var sjefen, og tok hele 11 poeng mot Skillz og Takras’ 7 poeng og Marogs 6. Det var en knusende seier til Saulius.

En måned ferie skaper vinnere!

Som vanlig er det alltid regelkluss. Alien Frontiers inneholder små variasjoner av navn *Klapp* og defenisjoner, som ofte er lett å misse. F.eks fikk Skillz en ny modul, nemlig REV, som kan kjøre rundt på planeten og ta imot gunst fra plassene. Men Takras la ned en stopper for kolonier der for å få ekstrapoeng fra sitt Agenda-kort. Det vi ikke visste, var at dette forhindret Skillz i å flytte sin REV i det hele tatt fra området. Det var en stor bommert, og det ble oppdaget ved tilfeldighet. En annen ting er at Skillz ikke visste forskjell på «Place or move», og fikk ikke helt godkjent agenda-kort, samt det å «gather your ships»-fasen, nårtid den tok sted. Marog hadde tilsvarende problem med sin ekstraterning, hvor området i midten ikke kunne brukes der han hadde sjans til å benytte seg av bonusen i et område som var «contested». *Klapp* Men sånn gikk det, og alle ble enige om å prøve spillet igjen om kort tid, med reglene friskt i minnet, og komme sterkt tilbake.

På det andre bordet ble det spilt en runde Geisterblitz. Kao og Hollender tok nesten alle stikkene. Derfor ble det mest interessant om i kampen om bronse mellom Kim og Peter som bare fikk stikk ved å fokusere på en match. Kim vant med ett kort mer. Kao vant det hele med også ett kort mer enn Hollender.

Fergetidene bestemmer lett hva som spilles sent på kvelden, slik at enda en filler kom på bordet. Sveinmains favoritt Saboteur ble også kjøpt av Kao, som la det fram. Den ene etter den andre ble beskyldt for å være sabotør. Hermed ble mange satt ut av spillet en periode og dette kom selv sagt den ekte sabotøren til gode, men den holdt seg skjult ganske lenge. Peter reddet ham fra handlingslamming og med mange gode kort på hånd kunne han stenge alle veier. Denne sabotøren var overraskende nok Hollender som er ikke særlig kjent som bløffkonge.

En varm spillkveld ble avsluttet og mange lengter etter den alltid kjølige Grotten, kanskje neste mandag?

Posted in Alien Frontiers, Dragon's Gold, Geistesblitz, Kakkerlakkensalade, Navegador, Neuroshima Hex | Merket med: , | 2 Comments »

Dramatisk aften i PG

Posted by preikestolengamers den 19. mai 2012

Hollender House tok imot sine mandagsgjester med sirkelsag og høvelflis. Listing på gang, og Saulius og Hollender var allerede i full sving, og nærmet seg slutten. Peter var på vei, og Oscar og Alfred «kjente lukten» av brettspill fra bagen til Takras. Da var det lite annet å gjøre enn å sette i gang med spilling. Peter kom straks, og vi var 5 mann som ventet på listing som skulle bli ferdig. Tsuro var med, og med mulighet for å velge blant 3 brikker fremfor bare å trekke en, så er det et litt dypere spill enn tidligere. Ikke bare flaks. Ganske tidlig slo Oscar ut Skillz med hodekollisjon, og begge dragene falt i bakken. Peter, Takras og Alfred var igjen. Peter hadde kurs mot Takras, men uheldigvis for ham, så var det Takras som bestemte skjebnen til Peter. Bare Alfred og Takras igjen. Merkelig nok fikk Alfred masse hjelp fra alle andre, mens Takras måtte klare seg selv. Og slik gikk det, at Alfred vant, og det var bare plass til én brikke igjen på brettet. Alfred ble meget glad, og ropte høyt: «Eg vant i spelet, sjøl om eg ikkje forstod det!«. Det ble kveldens sitat.

1. Alfred, 2. Takras, 3. Peter, 4: Oscar og Skillz.

Fremdeles i påvente av hobbysnekkerne, og to små som ennå ikke trengte å gå i sengs, så ble det nok en filler. Takras hadde funnet reglene om symbolene i Zombie! Run for your lives. Dette enkle spillet bygger opp til å skaffe venner og lage fiender enkelt og greit ved å legge kort. Noen kort annulerer andre.  Spillet er kanskje et evighetsspill, for kort kan legges til og fjernes så lenge man har symboler og venner. For å få en kortslutter på det hele, hjalp Peter Skillz med å vinne. Som du ser på bildet til venstre, så var det en uhyre forskjell i spillopplevelse, både på tid, mekanisme, utseende og totalt sett. Dette kommer neppe på bordet uten Oscar og Alfred. Vinner: Skillz.

Luna lå på bordet da Hollender endelig kom opp. Sveinmain, Peter og Black var allerede i ferd med å legge alle komponentene på plass. Hollender stod for regelforklaringen. Alle mulige handlinger kan virke noe forvirrende, men med en liten oversikt med god ikonografi er det ikke vanskelig å forstå hva man skal gjøre. Det dreier seg om poengsanking også i Luna. Poeng for å være i nærheten av månepresterinnen og for å komme inn på tempeløya. Sveinmain, som alltid spiller bra i spill hvor man skal innta visse plasser og hvor det er viktig å være først, hadde kjapt fått flere noviser inn på tempeløya. Black Ant og Hollender hadde mistet sine noviser der, mens Peter også sendte sine fortrolige til den hellige øya. Selv om det ble noe tenketid her og der (logisk når man har flere handlinger), gikk rundene temmelig fort unna. Sveinmain fikk nå stabile poeng for både presterinnen og tempeløya. Spillet fløt rolig videre, men så kom runde 5 og den førte til dramatikk. Hollender ville sende en novise til tempeløya fra en øya hvor han hadde et alter. Dette ble raskt stoppet av Main som mente at han hadde blitt nektet til å gjøre dette tidligere. Det ble diskusjon rundt bordet hvordan dette skule løses. Hollender var ikke til stede da Main stilte spørsmål om akkurat dette, men det viste seg at både Peter og BA hadde svart at han ikke kunne bruke denne handlingen med bare en mann. Hollender som hadde flere altere på brettet med bare en mann, fikk nå av flertallet ikke lov til å utføre denne handlingen. Hollender mente at de nå voldtok spillet med denne avgjørelsen og dermed var de siste to rundene for ham meningsløse. En tydelig sur (tips: ikke plag ham i allergisesongen) Hollender førte til stor stemning rundt bordet. Ikke siden den berømte maharadja-kvelden (https://preikestolengamers.no/2007/06/01/fredag-1-juni-ekstraordin%c3%a6r-spillkved-ifm-bas-bursdag/ ) på loftet, hadde folk det så gøy med en irritert spiller til stede. Spillet ble fullført, og Main kunne ikke vise tegn for glede da han satt igjen med den andre ¨illegale¨ seieren på noen få uker. Da spillet ble tatt sammen igjen, kom BA med forslaget om å spille det igjen. Ingen protesterte og så kom det en runde til.

Denne gangen ble det hardere kamp om månepresterinnen. Det samme skjedde på øya. Denne gangen fikk Hollender en del folk på tempeløya, mens Main satset for fult på alterbygging som gir en del poeng på slutten. BA hadde konsentrert seg på å få folk og gjenstander, men Peter planla den neste runden godt. Kjetteren ble flyttet flittig videre for å unngå minuspoeng. Spillet fløt godt (også) gangen, men det kan være tøft å holde hodet på plass når man skal handle. Lett å overse noe eller å få uventet konkurranse. Main og Hollender fik mest framgang i rådet. Etter halvannen time ble det slutt uten noe negativ stemining rundt bordet. Alle trodde at Main ville klare å berge en ærlig seier i havn for han hadde hele 20 poeng for altere og 8 i rådet. Peter og BA måtte passe for de 66 poeng Main hadde, men så hadde også Hollender 66 poeng. Sveinmain var redd for noen tiebreaker, så regelheftet måtte tas fram og tiebreakeren var plasseringen i rådet, og der lå Hollender 2 felt foran Main. Main satt nå igjen med en diskutabel seier og en nesten seier. Stemningen hos Hollender hadde etter en god runde bedret seg. Det viste seg at hvis main ikke hadde passet, hadde han mulig vunnet. Men som i de fleste spill som krever noe mer, skal man også i Luna holde hodet på plass. Black Ant var fortsatt fornøyd med spillet og er sikkert klar for mer.

1. Hollender 66 (10 council) 2. Sveinmain 66 (8 council) 3. Black Ant 59 4. Peter 48

Siden hobbysnekkerne endelig fant seg et spill, hadde Takras en god anledning til å vise frem Alien Frontiers. Utvidelsen kommer snart, så da er det greit om flere forstår grunnspillet før de går løs på utvidelsen senere. Marog, Skillz og Saulius meldte seg. Ville Saulius klare å bestemme handlingene sine denne gangen? I Rullende Frykt ble 8 terninger litt for meget, og tiden halte ut til langt over midnatt. Alien Frontiers skal ta 90 minutt, så alle var spente på nettopp det. Marog ble sist i første runde, men fikk derfor kompensering med drivstoff og malm. Takras begynte det hele, og begynte med å sette en lav standard på malmutvinning, og siste på koloniseringstracken. Alle fikk et nytt skip før Takras gjorde, men det snudde fort. Saulius var først ute med å kolonisere planeten, og startet med midten. En ekstra terning betyr et ekstra valg. Et ekstra valg betyr… mye dødtid. Marog valgte å bruke turene sine på å stjele fra andre og gi til seg selv. Men med hele 3 terninger på denne handlingen, var det lite igjen. Og det ble ikke mange kolonier på denne måten. Saulius var kjapp ute med et par til kolonier, men plutselig hadde han 2 terninger færre, og ofret den tredje selv i forrige runde. Hit the leader! Men da alle var snare til å gjenge seg opp mot Saulius, hadde plutselig Skillz bygget seg opp, og hadde bare én koloni igjen. Marog prøvde å forhindre Skillz ved å stjele hans ressurser. Dette sved, men ville ikke være godt nok. Takras stjal poeng fra Marog og byttet koloniene til Skillz. Ville det være nok? Skillz hadde bare én koloni igjen, og den lå på det siste feltet på kolonitracket. Han mangler bare malm. Malmen var full av terninger, og han hadde ikke nok drivstoff til å veksle til malm. Men en snarrådig Skillz gjorde at han fikk avsluttet spillet, og fikk samtidig flest poeng.

1. Skillz 9, 2. Takras 7, 3. Saulius 5, 4. Marog 4.

Marog måtte hjem, men ble fristet av et siste spill. Et kjapt spill, ved navn Tsuro. Denne gangen ble det ingen kollisjoner, og å sende seg selv ut er ikke umulig, spesielt ikke når det blir trangt på brettet. Skillz og Saulius røk ut først, derette ble det duell mellom Takras og Marog. Takras hadde stengt seg inn i ett hjørne, mens Marog i det andre. Det var om å gjøre å ikke bli helt låst. Marog fant en finurlig bane å følge, og klarte dermed å sikre seg en ekstra brikkeplass. Da hadde ikke Takras annet valg enn å styrte ut av brettet.

Med en oppløftet stemning kom et av de mest stemningsskapende kortspill i PG på bordet, nemlig Einfach Tierisch. Blackt Ant trengte en kort innføring. Hollender tok tradisjonen tro de første poengkortene. Men de andre lot ham tappe seg for penger, siden den med minst penger blir disket. Etter flere timer intens spilling er det greit å få litt stemning rundt bordet og den tok av da minuskortet kom. Flere mistet nå kostbare pengekort. Black Ant ble skånet for altfor harde budrunder. Hollender tok 10-poeng, men hadde nå bare 25-kortet igjen. Så kom det ett kort som nihiliserte det siste kortet. Hollender ville ha den og måtte by sine siste 25. Dermed var de andre trygge, men ikke alle hadde klart å sanke poeng. Black Ant tok ny rekord i dette kjappe spillet.

1. Black Ant 28 2.Peter 12 3. Sveinmain 2×0 4. Hollender 24 poeng, men disket pga minst (les: ingen) penger

Harde
regelbrudd i
kveldens PG

Tsuro slo godt
an i kveld

«Eg vant i spelet, sjøl om eg ikkje forstod det!» – Alfred

Marog stjal og
stjal i Alien
Frontiers. Skillz
brydde seg ikke
og vant godt!
Regelvoldtekt i Luna

Posted in Alien Frontiers, Einfach Tierisch, Evolution, Luna, Tsuro, Zombie! Run | Merket med: , | Leave a Comment »

Fredagsspilling med romere, romvesner og utenomjordisk snacks

Posted by Takras den 17. januar 2012

Vakkert brett helhetsmessig

En ekstra fin start på helgen er selvsagt spillekveld med PG-gutta. Og Takras inviterte denne gangen til sin arena på Tau. Skillz kom akkurat i etterkant og så invitasjonen for sent for deltakelse, og etterlot derfor vinnersjansene til andre som dukket opp. Black Ant plukket med seg Pift, og Main skulle komme senere. Ant forventet noe episk og science-fiction i kveld, men Eclipse fikk vente for denne gang. Et spill som har samlet støv lenge var The End of the Triumvirate. Er dette en skjult perle?

Pift avgjør kampen mellom Black Ant og Takras

Det har blitt prøvd tidligere i PG, for et helt år siden, men den gang ble det selvsagt spilt litt feil. Våpenkubene i posen ble ikke brukt slik de var ment. Men spillet er så full av små nyanser og regelhusk, at det er vanskelig å få med seg alt. Derfor ble ting forklart – og husket – underveis av Takras, som absolutt burde lest før han fant det frem. «Forresten…» er aldri gøy å høre, spesielt ikke helt frem til siste runde. Mulig reglene bare er litt kompliserte, men spillet er langt fra vanskelig. Vi er romerske keisere som slåss om Romerriket etter det har nådd sitt største, fordi vi har lyst på det helt selv. Hver runde skal vi flytte oss rundt omkring og ta med oss legionærer og føre krig, og samle inn fortjeneste fra regionene. For å vinne må man enten ha 9 regioner, ha blitt stemt på av folket 2 ganger, eller ha maks peiling på krig og politikk og sånn før de andre. Enkelt og greit.

Pift bygget opp en skikkelig armé og pløyde gjennom Black Ants områder

Takras startet opp som selveste Julius Cæsar og tok med seg hele hæren av sin mest inntektsgivende by, og mistet mye i krigen. Og etterpå kom tanken «hvorfor gjorde jeg det?» i hodet. Han hadde halvert styrken sin og gjort startstedet sitt åpent for inntrengere. Klok av andres skade så tok det ikke lang tid før området var overtatt av Pompeius Pift, etter Black «Crassus» Ant hadde gjort sitt der han startet. Takras og Ant var i tottene på hverandre ofte, mens Pift fikk beholde sinne regioner som ikke produserte penger, bare legionærer. Og plutselig gikk det opp for knoll og tott at Pift hadde en formidabel hær i vest. Det skulle vanskelig gjøres å gjøre ende på den, men det ble forsøkt. Takras gjorde et hardt angrep mot Pifts ene region og vant såvidt det var. Men den regionen betydde lite for krigsherren Pift. Før runde to var over, pløyde Pift gjennom Black Ants regioner i sør som varm kniv i lunket smør. Plutselig hadde Pift 9 regioner, og ble kåret som seierherre.

1. Pompeius Pift. Tapere: Black «Crassus» Ant og Julius Takras

Spillet hadde en spesiell grafikk og litt enkle brikker, noe som gjorde det hele veldig abstrakt. Og litt «bordsnakking» blir det selvsagt når 3 spillere går én mot én. Men det tok veldig lang tid før det ble din tur til å handle igjen. Mye venting, med andre ord. Vi kortet ned dødtiden litt ved å la den inaktive parten i en krig trekke våpen fra posen. Et greit krigsspill (som tok 2 timer og ikke 1), men kommer neppe frem igjen med det første, kanskje nettopp pga tiden.

Hva i all verden er dette?

Tang?

Pift hadde vært innom Asiabutikken før han kom, og hadde fått kastet på seg både det ene og det andre av snacks. Det ene var en beholder med store granuler av noe, og ettersmaken satt bestemt på tunga, og kunne godt bli kjølt ned litt med vann etterpå. Sveinmain fant da frem sin God Jul-Sørlandschips i stedet. Men tro ikke at det stoppet med det, for Pift hadde med seg noe mer. Noe grønt. Tang og tare eller sjøgress. Og det var også navnet på delikatessen. Også denne hadde en spesiell ettersmak av nettopp litt tang, og satt ikke godt blant gjengen.

Det er noe "aliensk" ved dette bildet

Endelig litt konflikt på planeten

Sveinmain hadde fått med seg nesten halve spillet som tilskuer og var endelig klar for å bli med han og! Det kom ingen forslag fra bordet, her ble det bare snakk om Ryfast, så da tok Takras frem noe som Black Ant hadde forventet seg: nemlig science-fiction. Alien Frontiers. Sveinmain hadde kikket på dette ei stund og ville gledelig prøve det. Reglene er lette å forstå, og ikonografien taler for seg selv. Alien tech-kortene er det litt verre med, da man faktisk må lese tekster på forskjellige kort (sorry, Saulius).  Skipene ble kastet, og Black Ant fikk begynne helt uten ressurser, og Takras med både drivstoff og malm. De første rundene gikk raskt, og alle hadde planene klare. Sveinmain føk opp på poengskalaen, og regnet med han hadde seieren om et par-tre runder. Men lite tenkte han over at «hit the leader» er en sterk faktor i dette spillet. Han hadde samlet seg opp alle 6 skipene sine, og ofret det ene for å lage koloni. Takras tok like etterpå og kastet ut et av hans skip fra brettet ved alien tech, og reduserte ham til 4.

"Ah nei, hvorfor tenkte jeg ikke på DET?!"

Hevnen stod hardt i Sveinmain, og han kom til å gå inn for å knuse den «sterkeste», nemlig han som hadde spilt det før. Takras hadde sikret seg midten og hadde et ekstra skip derfra. Men main ville ikke ha noe av det, og gjorde som han pleier og «ofrer» seg for spillet ved å stanse Takras. Men plutselig var det Black Ant som lå med mange poeng, og da kom klagingen om at ingen stoppet ham! Sånn er det i Alien Frontiers, her blir man brukt som kasteball, og spesielt om man er i tet så er det mange som ser kun på deg. Takras «ofret» seg han også, og reduserte Black Ant med 3 poeng på én runde.

Oppdageren Black Ant

Pift hadde kommet sent i gang, og ble ikke sett på som en umiddelbar trussel. Men han fikk kavet seg opp mot slutten. Siste runde så fikk Black Ant satt ut sin siste koloni. Det var ingen utvei. Han brukte god tid på å optimalisere planen sin, og reduserte Sveinmain og Takras i stedet for å få poeng selv, foruten sin ekstra koloni. Plutselig lå alle andre på 6, og spillet var over. Da var det for sent for mr. Alien Tech Takras å komme med tie-breaker at den som har flest kort vinner. Delt andreplass!

1. Black Ant 9, 2. Takras, Pift, Sveinmain 6

Alien Frontiers er et flott spill, men det kan drøye litt med 4 spillere. I begynnelsen går alt radig unna, men mot slutten når valgene blir så mange, så stopper alt helt opp. Du trodde gjerne du skulle vært ferdig for 5 runder siden, men ingen lar deg vinne uten kamp. 3 spillere er nok den beste gruppen tidsmessig, men med 4 så er det mye morsommere kamp om plassen på planeten. Utvidelsen som kommer i mars tillater 5 spillere! Det er jo galskap! Men så spiller jo folk fremdeles Monopol med 6 spillere, så hvorfor ikke?

Posted in Alien Frontiers, The End of the Triumvirate | Merket med: , | 4 Comments »

Redda Joppe død og helst død i Takras Arena

Posted by sveinmain den 6. november 2011

Redda Joppe død eller død

Joppe hadde ramlet i sjøen. Peter roper- redda Joppe død eller levande, de andre roper DØD, og død blir han. Dramatisk kan det høres ut, og dramatisk ble det i Takras arena denne kvelden. Men først måtte en kose seg litt og varme opp mens en venter på etternølere, og en behagelig oppvarmer er selvsagt Tsuro…..

I forrige episode av Tsuro: Metallurgen satt i gang en heftig konfrontasjon mot sin sjef i arbeidslivet; Peter. Konfrontasjonen endte brutalt, og begge ble slått ut. Sveinene gikk ut i samme runde, noe som var sveinbra for resten. Takras tok seieren.

Metallurgen og Peter er tilbake, og konfrontasjonen ville ikke vente på seg. Men det gikk helt rolig, og begge overlevde. Foreløpig. Ikke før lenge setter Peter seg inn i klemma, og trekker en brikke som sender han rett vest og ut av brettet. Metallurgen viser styrke, og sender ut Black Ant, men beholder trygg grunn selv. Men han henger seg fast i et hjørne, og skjebnen sendte ham rett ut. Takras og Kim var igjen, men Takras hadde samme problem som Metallurgen. Deretter ligger Kim og slapper av. Han trekker en brikke til og overlever, men neste brikke betyr døden. 1. Kim, 2. Takras, 3. Metallurgen, 4. Black Ant, 5. Peter.

Rette sich wer kannhelt tilbake fra 1993 hadde ankommet Sveinmain denne uka, og han klødde i fingrene etter å teste det ut. 3-6 spillere, men helt klart best med 6. Så med fullt brett denne kvelden skulle spillet virkelig få sin ilddåp i PG. Ant hadde dog spilt spillet før uten å huske for mye av det hele. I Lifeboats som den nye versonen av spillet heter sitter alle med 6 mann hver i 7 forskjellige livbåter som kjører unna et synkende skip. Men livbåtene er temmelig råtne og begynner å ta inn vann. Men hvilken båt som lekker må det stemmes over, hvem som må forlate båten, må det stemmes over og hvilken båt som skal få flyttes mot sikkerhet og

hvem skal ut?

poeng til de om bord må det også stemmes over. Altså et spill med mye forhandlinger, hele veien. I tillegg er det en panikkfase hvor en spiller fra hver båt må bytte plass. Her ble det harde forhandlinger fra første stund. Black ant var ofte en slu rev som sa stem på den gule båten, og når vi snudde hadde han stemt oransje i stedet f.eks. Men ingen bindende avtaler i dette spillet, her gjelder det kun å overleve. For å overleve har spilldesigneren gitt hver spiller 3 mulighet til å påvirke resultatet, men kun hvis en velger handlingen alene. Det ble mye sløsing av denne muligheten kan en fort si. Peter, Sveinmain og Håkon satt alle i den utvalgte båten som gang på gang ble valgt til å lekke. En prøvde å rømme de som kunne men det tok ikke lang tid før den første livbåten sank og var ute av spill. Black ant som gang på gang klarte å ha spesial-handlingen alene og kjøre frem «sin» båt fikk flere i land. Håkon hadde 3 mann i sin båt da han istedet for å stemme båtfarge ble helt blendet av at han eide båten og stemte på at den grønne båten skulle flytte seg frem. Den grønne båten ble senket tidilg og var ute av spill for lenge siden. Resultatet var at Håkons 3 grønne menn sank

Been there - done that

uten å komme i land desverre for han, men til stor glede for oss andre. Til slutt var det bare en båt igjen, men det var en skikkelig internasjonal en som ingen hadde flyttet på. Nå fikk denne ett nytt hull hvert flytt og sank den også før den kom frem. Dermed var det vel kun 3 av 7 båter som nådde bestemmelsesstedet sitt, og en kunne ha poengtelling.

1. Black Ant 20, 2. Metallurgen 16, 3. Sveinmain 16, 4. Takras 16, 5. Kim 12, 6. Peter 11

Lifeboats var et meget hyggelig bekjentskap, et av de bedre forhandlingsspillene som finnes der ute. Og ikke minst tror jeg faktisk at 1993 utgaven av spillet er bedre enn den som kom i 2007;-)

Årets vakreste spill!!!

Vi var tom for 6 mannsspill og Takras i sin egen arena insisterte på en runde Alien Frontiers på det en bordet. Sveinmain var skeptisk til det spillet, men et vakkert brett kom til syne og det ble kamp om å spille det. Peter og Håkon vant

Hvilket tårn er høyest? Black ants til høyre eller kims 2 til venstre???

trekningen mens vi andre inntok det andre bordet med en tur til landet med de 1000 tårn, Asara.Sveinmain hadde vært i Asara før og forklarte reglene og så var vi i gang. Med 8 spillere starter alle med 8 kort hver, og da i utgangspunktet 8 handlinger. Men klarer du spille farger de andre ikke kan legge må de legge 2 kort og kan risikere å få kun 4 handlinger. Derfor gjelder det å presse de andre på farge, med å spille samme farge først på ulike steder hvor du tror de andre er mest interessert i å legge. Mange valg i dette spillet, men handler du for sent, har de andre valgt en farge du ikke har på hånd og det kan koste deg dyrt. Asara har en fin oppbygging hvor du scorer mer og mer poeng i de 4 rundene spillet varer før du i kjent Kiesling og Kramerstil får en special final scoring. I siste runden er det mye psykologi. Hvilken farge har du høyest i, hvem vil få flest tårn, hvem vil få nest høyest som også gir poeng i ulike farger. Denne gangen ble det skikkelig kniving. Kim hadde tidlig bygdt 2 veldig høye tårn. Black ant parrerte i siste runde og fikk bygd seg et høyt tårn han også. Da tårnbrikkene har litt ulik høyde måtte de stilles opp ved siden av hverandre for at en

Tårnbyggemesteren Sveinmain

kunne se hvilket som var lengst. Og ja, de var faktisk like lange alle 3 hvis jeg ikke husker feil. Etter tellingen kunne Sveinmain bli konge i Asara denne kvelden, mens Black ant og Kim angret bittert på noen valg de gjorde i siste runde, og kunne gjor annerledes. Derfor blir det nye sjanser neste gang.

1. Sveinmain 83, 2. Black Ant 80, 3. Kim 69

Asara ble godt likt av både Black ant og Kim og har blitt godt mottatt i PG. Sveinmain er innhabil da hans favorittdesignere K&K står bak spillet. Det som gjør spillet så bra er enkle regler, kort spilletid, mange valg og alle har muligheten til å vinne helt til siste brikke.

 

Peter, Metallurgen og Takras var forberedt på å spille det vakre Alien Frontiers. Dette er et worker placement-spill hvor terninger brukes som romskip, og handlingene er i mindre grad bestemt av terningkastet. For å gjøre en handling må man plassere ett eller flere skip på handlingen, dersom det er plass. Noen handlinger krever to like terninger, mens andre krever en serie. Det er stor variasjon på hvilke handlinger som er muli

Ta mettalurgen dvs. hit the leader!

ge, derfor er det ikke nødvendigvis at terningene dominerer hva du kan gjøre. Det finnes mange veier til mål, noe Peter var veldig flink til å utnytte. Alienteknologi gir oss spesielle egenskaper, og det er fristende å kunne stjele dette fra hverandre. Og det at andres terninger på brettet kan forhindre nestemann i å gjøre sine handlinger ble brukt meget flittig. Ofte ble handlingsønskene til den ene og den andre spilleren rett og slett forhindret på grunn av utspekulerte motspillere. Målet med spillet er å plassere ut alle koloniene på planeten, med områder navngitt etter kjente science fiction-forfattere.

Metallurgen gjorde en tidlig ledelse og sikret seg en ekstra terning som bonus fra det ene territoriet på planeten. Han startet tidlig med 9 poeng, hvor Peter og Takras bare hadde 4 hver. En poengskala viser til enhver til hvor mange poeng hver spiller har totalt, og denne kan fort gå opp og ned. Å ligge øverst her er meget farlig, og det er fort å få vreden fra de andre spillerne. Metallurgen lå godt an til å vinne, og hadde alltid ressurser tilgjengelig. Peter og Takras hadde buffer mot å bli frastjålet, men det hadde ikke Metallurgen. Peter stjal ressurser fram ham, og Takras stjal to kort fra ham i samme runde like etterpå. Metallurgen mistet ikke poeng, men ble sterkt forhindret i å komme videre.

Peter the Ailien vant!

Spillet bygger seg opp sakte men sikkert, og mot slutten finnes det mange veier til mål, men enda flere veier til å stoppe de andre spillerne. Flytting av kolonier, endring av bonuser, stjeling av kort og fjerning av terninger. Spillet var meget interessant, og det var en god følelse av utbygging og rett og slett science fiction. Denne rungen viste godt hvor farlig det var å ligge på top. Hit the leader! 1. Peter 10, 2. Takras 9, 3. Metallurgen 7

De gamle tok kvelden, unge Peter og Metallurgen ble igjen. Neuroshima Hexskinte så fint i hylla til Takras, og Metallurgen har ofte sett Peter spille det på sin iPhone. Det fristet selvsagt til å prøves ut. Ville han få samme velkomst som Steinar i Grotten tidligere? Takras ble offeret denne gangen. Peter ble de grønne, og skøt mange ganger på Takras sitt hovedkvarter. Før Metallurgen og Peter var kommet under 18 poeng, var Takras nede på 8. Først da han

Metallurg hex-the winner!

var på 2 poeng igjen ble det stopp, og krigen fokuserte på hvem som skulle vinne, og ikke hvem som skulle tape først. Metallurgen og Peter hadde mange ganger konflikter, men Takras prøvde fortvilet å hjelpe Peter, til tross for den brutale behandlingen tidligere. Likevel var det Metallurgen som vant, og kunne endelig glimre med et bilde i PG!

1. Metallurgen 12, 2. Peter 11, 3. Takras 2

Posted in Alien Frontiers, Asara, Lifeboats, Neuroshima Hex, Tsuro | Merket med: , | Leave a Comment »