Preikestolen Gamers

Norges mest aktive brettspillklubb på nett

Archive for the ‘Tsuro’ Category

Fun-o-Rama X

Posted by Takras den 13. november 2013

Park Inn var igjen ledig med lokaler for den 10. runden med Spill-o-rama. På torsdagen ble oppstarten i kjellere, fordi noen brukte de andre lokalene fra i fjor. Kjelleren var intim og koselig, men dessverre med like «koselig» belysning som tidligere; mørkt. Heldigvis ble det gode rommet ledig neste dag, så da skulle alle flytte opp.

Skal bare stadfeste først som sist at hele arrangamentet nok en gang var helt ypperlig. Syns de gjør en god jobb med å skaffe gode lokaler og vilkår for deltakelse og ikke minst innsamle sponsorer til premiebordet fra år til år. Kommer garantert til neste år sålenge jeg har anledning. Arrangementet ble jo holdt i november i år kontra tidligere september.

Det jeg liker best med Spill-o-Rama er at alle her er gamere, eller i det minste interessert i å lære og spille nye spill. Det betyr at regelforklaringene går fort unna og alle er tidlig i gang med å komme inn i rundene. Og for min del er det endelig godt å få reglene forklart for meg. Jeg er ofte den som forklarer regler (kanskje fordi jeg ofte får nye titler, hmmm). I tillegg er det få turneringer her, noe jeg liker godt. Da kan jeg fokusere på frispillingen og oppdage nye spill eller spille lengre spill uten å bli forstyrret – slik vi ble med Mansions of Madness.

Arrangementet var helt topp, med andre ord. Så: over til spillene. Jeg spilte flest allerede kjente spill denne gangen, men det var spill som gjerne tar lengre tid og derfor passer godt i denne sammenheng. Jeg hadde ført opp mange av dem på listen og fikk krysset av alt unntatt REX og Mage Knight. Spillene tar jeg alfabetisk, så ingen sammenheng med når jeg spilte dem.

Spill-o-rama

Android

Android: Netrunner

Android: Netrunner. Spilt dette før, men reglene har aldri sittet godt. Jeg har ikke lest dem selv, bare blitt forklart. Så da Eker var ledig for øyeblikket en sen kveld så grep jeg muligheten til å spille dette nok en gang og få lært det skikkelig. Jeg ble overrasket et par ganger av regler som gjorde at han kunne ta ting lett fra meg, men samtidig hadde jeg fin kontroll på grunn av god pengeflyt. Eker slet veldig med penger, og det viser seg å være særs viktig å ha nok av penger her i dette spillet.

Battlestar Galactica

Battlestar Galactica

Jeg ble "Kat"

Jeg ble «Kat»

Battlestar Galactica. Aaah, gode BSG. Det har kommet (nok) en utvidelse siden jeg sist spilte det. Vi spilte ikke med hele utvidelsen, bare deler av den. Mine malte figurer fikk pryde brettet, dog det er ganske lite de gjør ut av seg siden de er så små. Vi spilte uten Exodus-utvidelsen som legger til Basestar-brettet (eller er det Pegasus?). I begynnelsen gikk ting veldig galt veldig fort. Alle var så sikre på at presidenten var en Cylon, med meget opplagte trekk mot menneskenes plan. Uansett så ble det veldig lite action på hovedbrettet mtp Cylon invasions. Vi spilte stort sett bare kort som Ruben hadde gode planer for å ta uansett. Men plutselig ble det hektisk samtidig med at alle ressurser var på bunn, unntatt befolkningen – som derimot hadde veldig lav moral. Erik avslørte seg som Cylon da det ble mest kritisk med en slem handling, men vi klarte å få ham i Brig før han faktisk klarte å gjøre sin avslørings-handling. Derfra gikk det fort nedover og vi gikk tom for drivstoff bare 1 poeng over halvveis i spillet. Det viste seg at det kun var 1 cylon i spill, etter jeg hadde stokket bunken feil, tydeligvis. Likevel så tapte vi. Gøy spill, men jeg skal forberede Basestar-brettet til neste gang, det skaper bedre action i spillet. Dette er et spill som virkelig fanger tv-serien godt. Det er fullt av intriger, anklager, usikkerhet og den stadige mangel på ressurser og kampen mot Cylons. Dette er et ordentlig opplevelsesspill, så ikke forvent mye taktikk og strategi her.

Defenders of the Realm

Defenders of the Realm

Defenders of the Realm. Jeg slo meg ned med Eker, Ruben og Ørjan som akkurat hadde tatt en runde med Defenders of the Realm. En misforståelse av et kort gjorde at de hadde tapt forrige spill på ett kort, så da var det heldigvis og plutselig en plass til meg. Jeg ble Sorceress som kunne forvandle seg til en av minions og bekjempe dem enklere. Men før vi visste ordet av det hadde alle krystallene kommet på brettet. Ny runde; nye muligheter. Denne gangen gikk det bedre, og Ruben ble Dragon Slayer. Ørjan og jeg prøvde å ta ned den røde dragen, men feilet med én terning! Etter det så gikk den sorte generalen inn i hovedbyen og vi tapte slaget. Jeg liker dette spillet godt, men det er veldig mye tilfeldige ting som kan skje underveis. En Pandemic med fantasy og terninger.

Descent (2nd. edition). Dette var planlagt lenge i forkant. Skillz var med og Bjarte var med. Vi lokket til oss Artefact også, som var interessert i det. Her er det alle mot én, hvor han ene spiller The Overlord, som styrer monstrene og skal hindre heltene i å klare sitt oppdrag. Vi feide unna introduksjonskapitlet og de klarte seg ganske greit mot meg, som glemte at mine minions hadde double move. Vi avsluttet og fortsatte neste dag. Denne gangen måtte Artefact trekke seg ut og lot … Jone(?) ta hans plass. Dette er et skikkelig gøy spill, både for heltene og for the Overlord som jeg spilte. Det er spennende å skje hvordan ting går med terninger og hvordan heltenes plan går imot mine egne. De vet heldigvis ikke hvilke kort jeg har tilgjengelig på hånd, og det er egentlig den eneste fordelen jeg har som gjør at jeg har mulighet til å vinne. Descent er bygget opp til at begge sider må skynde seg for å klare oppdraget, ellers vinner motparten. Så et scenario med to akter tar gjerne et par timer. Stor variasjon i oppdragene og kul historie. Ypperlig spill. Og mange tilskuere kom og så på figurene jeg hadde malt; det var jo litt artig.

Ettinen stod og blokkerte veien godt.

Ettinen stod og blokkerte veien godt.

Den feite goblinen

Den feite goblinen

Ingen bønn for bønder under angrep

Ingen bønn for bønder under angrep

Det siste slaget gikk unna på 1-2-3 i min favør

Det siste slaget gikk unna på 1-2-3 i min favør

Dungeon Roll

Dungeon Roll

Dungeon Roll spilte vi mens vi ventet på sistemann i Descent. Det blir ikke mye mer filler enn dette, og vi stoppet etter to runder. Med figurer og kart fra Descent, var det mange som stusset på hva vi spilte som så så utrolig fint ut, for de skjønte at det ikke kunne være Descent. Eller? Dungeon Roll har mye mindre for seg og valgene er ikke mange. Det er ofte bare én «riktig» løsning på utfordringen. Helt OK filler.

Elder Sign. Fikk lokket med meg Bjarte på dette spillet. Han liker samarbeidsspill og ble lokket av relativ kort spilletid. Vi fikk en enda kortere spilletid enn vi skulle trodd. Monsteret vi skulle bekjempe sørget for at eventyrkort vi møtte på forsvant om vi feilet i forsøket. Det var en horribel straff, og vi endte opp med ferre og ferre eventyrkort. Lenge før spillet skulle være ferdig – men også etter at vi hadde mistet en etterforsker og alt motet – så mistet vi også siste eventyrkort. Yatzy kan ta seg en bolle, for Elder Sign er mye bedre. Men det tar gjerne litt lenger tid enn det burde. 8 spillere kan det ta. Anbefales det med så mange? NEI!

Ganske tidlig i spillet Ginkgopolis

Ganske tidlig i spillet Ginkgopolis

Enorm utvikling mot slutten

Enorm utvikling mot slutten

Spilte det faktisk dagen etterpå også.

Spilte det faktisk dagen etterpå også.

Ginkgopolis. Jeg hadde anskaffet meg dette og hatt det i hyllen en måned eller to uten å få det frem. Karl-Thomas hadde spilt det en gang før og kom løpende bort da han så Skillz og jeg ta det frem. Vi gikk gjennom handlingene på nytt, for det satt ikke som en spiker for noen av oss. Ginkgopolis har en unik og velfungerende mekanisme med kortene du bygger og utvider på. Nye bygninger sirkuleres inn i trekkebunken senere når trekkbunken må stokkes. Så da markerer man på brettet med store grå sylindre at de er under konstruksjon. Om du bygger over et annet bygg, så får du beholde kortet og holder det utenfor sirkulasjon, men du får også fordelene det tilbyr. Egentlig har spillet bare to handlinger: kort med eller kort uten en brikke. Men hvilket kort du spiller ut betyr hva du får gjort. Et greit spill som ligger i light-medium-kategorien. Jeg fikk spilt dette allerede neste dag også, men da glemte jeg helt at spillet ble avsluttet på min tur og gjorde noe helt bortkastet. Interessant og kjapt spill jeg håper får sin tid på bordet.

Glass Roads. Tross Uwe Rosenberg så ble jeg med på dette. Det hadde noen hjul som minnet om Inland Port, så kanskje det ikke var så galt? Men spillet hadde en helt annen funksjon enn sine andre i harvest-serien. Vi har en bunke med handlingskort hver, men må velge ut 5 av dem. Vi kan så spille ut et kort samtidig med andre. Hvis noen har spilt et kort som du har på hånd, så får du gjort det kortet også, men kanskje til feil rekkefølge. Hvis andre har spilt ut det kortet du la ut, så får de gjøre det samme. Men det fungerer bare to ganger per runde. Hvis du er alene om et kort så får du gjort begge handlingene på kortet. Så du vil være alene når du spiller ut kort selv, men ikke når andre spiller ut sine. En artig mekanisme, men som ledet til en god del tenking. Spesielt med mange tilgjengelige bygg på brettet. En annen snedig mekanisme var ressurshjulene. Hvis du ikke hadde 0 av en var igjen, så oppgraderte du glass eller mur, avhengig av hjul du var på. Da hadde du plutselig 0 igjen likevel, gjerne i en ressurs du skulle bruke sammen med det nye glasset. Litt vanskelig å bli vant med, men det fungerte. Dette var vel en av helgens minst gledelige nyhet. Det hadde interessante mekanismer, men det var ikke noe for meg.

Mansions of Madness

Mansions of Madness

Galningene var det nok av. Det virket som om de aldri kunne dø, for de kom bare tilbake.

Galningene var det nok av. Det virket som om de aldri kunne dø, for de kom bare tilbake.

Mansions of Madness. Også et av mine ønsker for langhelgen. Hadde malt noen av figurene, men ikke alle, og selvsagt skulle scenariet bruke figurer jeg ikke hadde malt. Dårlig planlegging fra min side, men jeg ville også oppleve spillet som ferskt, selv om jeg var the Keeper. Dette har lik oppbygging som Descent, hvor heltene / etterforskerne slår seg sammen mot the Keeper / the Overlord. Jeg var ansvarlig for å stoppe de andre i å klare oppdraget. De visste bare at de skulle finne en person, men de visste ikke hvordan de kunne vinne scenariet. To av dem hadde spilt det før og visste litt hvordan de kunne vinne. Så jeg laget en avledning og tok en hudprøve av dem og beveget meg mot alteret. Det hadde ingenting med hva jeg skulle gjøre for å vinne, men avledningen virket. De fant omsider et hemmelig ord som åpnet den siste døren, og der fant de ut hva som hadde skjedd med han de skulle finne. Men takket være at en etterforsker døde så klarte jeg å plassere ham langt unna de sterkeste. De hadde bare to turer til på seg for å vinne, og det ville være helt umulig. Etterpå ble hele huset trekket ned i gjørma og alle døde. Utenom meg. Jeg vant.

Mush! Mush! er utvilsomt et vakkert spill.

Mush! Mush! er utvilsomt et vakkert spill.

Mush! Mush! er det siste fra Lamont-brødrene. En direkte oppfølger til Snow Tails som har fått litt for lite bordtid i PG. Men spillet har alltid vært litt for «mattete» og det tar tid å beregne hvilke kort som skal ut. I tillegg er det fartsgrenser på brettet som kan ødelegge en del for flyten. De har fjernet bremsene i spillet og fartsgrensene. I tillegg er det nye bygninger med bonuser som hjelper, og det er en bonusterning du kan bruke når du vil så snart du har oppnådd den. Hvis du ender opp med 5 skadekort på hånd så kan du bare ta en ny slede og fortsette. Omtrent samme reglene som før, men kjappere. Faktisk kan du ta 2-3 runder med dette i samme tid som 1 runde med det forrige. Utseendet er helt ypperlig. Grantrær (som forøvrig flasser) og tunge, stor bygninger med maling fra lukt-fabrikken.

Pixel Lincoln

Pixel Lincoln

Pixel Lincoln. Et av helgens to Dominion-spill. Men dette har en veldig artig vri, for her må du hoppe på fiender og kjøpe deg nytt utstyr. Ekte Super Marios Bros.-stil. Temaet med Lincoln har overhodet ingenting med noe å gjøre, men det er altså det universet de har gått for. Haier med laser på hodet? Veldig bra. Enkelt spill hvor det faktisk er noen interessante valg som må gjøres underveis. Ble ferdig på under en time, inkl. regelforklaring, noe som er akkurat passe lengde for dette spillet.

PG Letter

PG Letter

PG Letter! Ikke en så stor slaget med vanlig Love Letter, men med egne bilder på kortene så er dette en klar vinner. Introduserte PG Letter til noen som aldri har spilt det før, så det ble en interessant opplevelse. Tror de endte opp med å like det. Jeg så også flere som gikk rundt med PG-kofferten og spilte med andre, så det var en gledelig nyhet.

Skull & Roses. Spilt det før, men viste det for Trond som en filler med en del latter. Men det er ikke alltid like enkelt når noen ikke forstår spillet og kanskje med vilje prøver å sabotere? Nykommeren endte opp med å vinne og hadde allerede mistet 3 av sine 4 brikker. Dette er et enkelt bløffespill hvor du har 4 brikker. 3 roser og 1 hodeskalle. Du legger ut en og en brikke, inntil noen skal prøve å gjette hvor mange roser det er der ute. Så skal vinneren av budrunden velge ut en og en brikke og finne like mange som budet sitt. Finner man en hodeskalle før det, mister man en brikke resten av spillet. Lett. Men vanskelig. Og artig.

Smash Up. Et spill jeg nesten har kjøpt. Men jeg har ikke helt turt. Fikk hjelp av Lupin til å få forklart spillet og skjønte fort at enkelte kortkombinasjoner var mye sterkere enn andre. Det er veldig – veldig mye tilfeldig i dette spillet. Og om man ender opp med en sterk, men lite effektiv bunke som meg, så gikk spillopplevelsen deretter. Jeg hadde alvebjørner. Alver som forhindrer andre å komme dit jeg er og bjørner som jager andre bort. Men jeg fikk gjort 1, maks 2 ting hver runde. Alle andre stokket gjennom bunken sin som Dominion og dro kombinasjoner etter kombinasjoner. Jeg satt og ventet på turen min og gjorde 2 ting kjapt, og så ventet jeg. Sikkert et gøy spill, men ikke det helt store for meg.

Star Wars: X-Wing

Star Wars: X-Wing

Star Wars: X-Wing. Ingen bombe at jeg valgte å spille dette. Nok et Fantasy Flight-spill på listen min. Jeg hadde laget en mini Stardestroyer for anledningen og la den på brettet. Lars Morten stilte gledelig opp for å prøve dette, og jeg fikk en på laget mitt som jeg ikke husker navnet på. Mange interessante øyne strakte seg utover dette flotte spillet, men alle spørsmålene handlet om min Pizzabaker-eske-kreasjon av en Star Destroyer og ikke de nydelige ferdigmalte figurene. Det var en jevn kamp i begynnelsen, men Lars Morten hadde overvurdert sine B-Wings og våre TIE-fightere uten skjold. Manøvrering er meget viktig. En artig runde med Star Wars igjen. Det tar ganske lang tid når man spiller med så mange skip, men det er fin underholdning.

Tash-Kalar

Tash-Kalar

3 kort pluss et utgjevningskort.

3 kort pluss et utgjevningskort.

Tash-Kalar. Dette ble vel det beste nye spillet jeg prøvde under Spill-o-rama. Fra Vlaada Chvatil kommer et taktisk spill med stor variasjon. Det ble lagspill – altså 2 vs 2 i turneringen. Jeg hadde prøvd det før 1 vs 1, men lagspill fungerte veldig godt. Det var ikke lov å kommunisere taktikker eller tilsvarende med sin medspiller, så man møtte prøve å lese seg frem. I dette spillet har du et brett bestående av et rutenett, og der har man soldater i nivå 1 eller 2. 2 er sterkere. På hånden har du 3 kort, og kortene har forskjellige mønstre som må oppfylles for å kunne bruke. Om du bruker det, kan du mane frem nye skapninger og få en bonus de drar med seg. De kan virkelig være sterke om de blir brukt riktig. Men en ting jeg likte veldig godt var innhentingsmekanismen. Om motspilleren har X antall flere figurer av X styrke enn deg, kan du få ekstrahandlinger gratis en runde. Så du må tenke deg om før du går for langt forbi motspilleren. Et meget taktisk og flott balansert spill med mange interessante valg. Og kjapt og enkelt å lære, var det også. Må anskaffes.

Trains

Trains

Togspill med kort

Togspill med kort

Trains. Spillet med det ærligste navnet, omtrent. Og kanskje kjedeligste. Tog. Dette er Dominion med brett, kort sagt. Men det føles bedre, for her – når du ekspanderer – så ekspanderer du faktisk. Du ser at nettverket bygger seg ut. Det handler om å bli først, men man kan få like mange poeng med å komme siste – det koster bare flere penger å kjøpe seg inn. Penger er ikke verd noe i slutten, men man trenger nok på hånd til riktig tid for å komme seg inn.  Hvis du bygger for mye eller bygger deg inn i konkurrentens territorium, så får du ekstra Waste-kort på hånd. De tar kun plass og minner deg på at forsøpling er dårlig. Du må ha kort som håndterer disse. Kort fortalt så syns jeg Trains var et kjekt spill, men har behov for utvidelse før det blir interessant nok til å kjøpe inn for min del. Uansett så foretrekker jeg Trains over vanilla Dominion any day.

Tsuro

Tsuro

Tsuro. En ikke ukjent tittel. Prøvde med 8 spillere. Jeg rakk å legge 3 tiles før spillet var over og jeg vant. Et fornøyelig spill med en god del latter og tomme trusler, spesielt når folk begynner å nærme seg hverandre. Da mister man kontrollen selv og ryker kanskje ut på andres premisser. Kjekk filler.

Twin Tin Bots

Twin Tin Bots

Twin Tin Bots. Dette hadde jeg kikket litt på allerede på Kickstarter (surprise!) men lot vær å gå inn for det. I RoboRally så har du en robot du må programmere møysomt. Det tar tid å tenke og tid å utføre. I Twin Tin Bots har du hele TO roboter å styre. Men likevel går det fortere. Hver robot har 3 kommandoer. På din tur kan du kun gjøre én endring på én av robotene. Og når det er gjort, så utfører begge robotene alle handlingene selv om du ikke ser deg ferdig. Du har mindre kontroll og bare én endring å gjøre på din tur, så det går kjapt unna. Poenget med spillet er å få roboter til å navigere seg rundt på et brett, plukke opp krystaller og levere dem til eget hjem. Jeg likte det, men vet ikke om det har veldig stor gjenspillbarhet.

MeeplesAmerigo. fikk jeg prøvd mandagen før Spill-o-rama. Jeg har blitt meget skeptisk til Stefan Feld i det siste grunnet total mangel på tema og mekanisme (den nye Knizia?) og hav av mulige ting å gjøre som man må huske på helt etter hukommelsen. Amerigo lider mye av det samme, men går tilbake til Macao-røttene sine. Her er det kuber som bestemmer handlinger du kan gjøre og det er faktisk en tematisk sammenheng med hva du kan gjøre og hva du gjør på brettet. Piratene angriper? Jo, da trenger du jo kanoner. Navigering? Da flytter du skipet ditt. Bygging? Ja… du bygger! Flott spill, men det tok litt for lang tid for at det kommer ofte på bordet for min del.

BONUS! Meeples av sjokolade – laget av Katherine.

Advertisements

Posted in Android: Netrunner, Battlestar Galactica, Defenders of the Realm, Descent, Dungeon Roll, Elder Sign, Ginkgopolis, Glass Roads, King of Tokyo, Mansions of Madness, Mush! Mush!, PG Letter, Pixel Lincoln, Skull & Roses, Smash Up, Star Wars Miniature-Game, Tash-Kalar, Trains, Tsuro, Twin Tin Bots | Merket med: , | 2 Comments »

Dramatisk aften i PG

Posted by preikestolengamers den 19. mai 2012

Hollender House tok imot sine mandagsgjester med sirkelsag og høvelflis. Listing på gang, og Saulius og Hollender var allerede i full sving, og nærmet seg slutten. Peter var på vei, og Oscar og Alfred «kjente lukten» av brettspill fra bagen til Takras. Da var det lite annet å gjøre enn å sette i gang med spilling. Peter kom straks, og vi var 5 mann som ventet på listing som skulle bli ferdig. Tsuro var med, og med mulighet for å velge blant 3 brikker fremfor bare å trekke en, så er det et litt dypere spill enn tidligere. Ikke bare flaks. Ganske tidlig slo Oscar ut Skillz med hodekollisjon, og begge dragene falt i bakken. Peter, Takras og Alfred var igjen. Peter hadde kurs mot Takras, men uheldigvis for ham, så var det Takras som bestemte skjebnen til Peter. Bare Alfred og Takras igjen. Merkelig nok fikk Alfred masse hjelp fra alle andre, mens Takras måtte klare seg selv. Og slik gikk det, at Alfred vant, og det var bare plass til én brikke igjen på brettet. Alfred ble meget glad, og ropte høyt: «Eg vant i spelet, sjøl om eg ikkje forstod det!«. Det ble kveldens sitat.

1. Alfred, 2. Takras, 3. Peter, 4: Oscar og Skillz.

Fremdeles i påvente av hobbysnekkerne, og to små som ennå ikke trengte å gå i sengs, så ble det nok en filler. Takras hadde funnet reglene om symbolene i Zombie! Run for your lives. Dette enkle spillet bygger opp til å skaffe venner og lage fiender enkelt og greit ved å legge kort. Noen kort annulerer andre.  Spillet er kanskje et evighetsspill, for kort kan legges til og fjernes så lenge man har symboler og venner. For å få en kortslutter på det hele, hjalp Peter Skillz med å vinne. Som du ser på bildet til venstre, så var det en uhyre forskjell i spillopplevelse, både på tid, mekanisme, utseende og totalt sett. Dette kommer neppe på bordet uten Oscar og Alfred. Vinner: Skillz.

Luna lå på bordet da Hollender endelig kom opp. Sveinmain, Peter og Black var allerede i ferd med å legge alle komponentene på plass. Hollender stod for regelforklaringen. Alle mulige handlinger kan virke noe forvirrende, men med en liten oversikt med god ikonografi er det ikke vanskelig å forstå hva man skal gjøre. Det dreier seg om poengsanking også i Luna. Poeng for å være i nærheten av månepresterinnen og for å komme inn på tempeløya. Sveinmain, som alltid spiller bra i spill hvor man skal innta visse plasser og hvor det er viktig å være først, hadde kjapt fått flere noviser inn på tempeløya. Black Ant og Hollender hadde mistet sine noviser der, mens Peter også sendte sine fortrolige til den hellige øya. Selv om det ble noe tenketid her og der (logisk når man har flere handlinger), gikk rundene temmelig fort unna. Sveinmain fikk nå stabile poeng for både presterinnen og tempeløya. Spillet fløt rolig videre, men så kom runde 5 og den førte til dramatikk. Hollender ville sende en novise til tempeløya fra en øya hvor han hadde et alter. Dette ble raskt stoppet av Main som mente at han hadde blitt nektet til å gjøre dette tidligere. Det ble diskusjon rundt bordet hvordan dette skule løses. Hollender var ikke til stede da Main stilte spørsmål om akkurat dette, men det viste seg at både Peter og BA hadde svart at han ikke kunne bruke denne handlingen med bare en mann. Hollender som hadde flere altere på brettet med bare en mann, fikk nå av flertallet ikke lov til å utføre denne handlingen. Hollender mente at de nå voldtok spillet med denne avgjørelsen og dermed var de siste to rundene for ham meningsløse. En tydelig sur (tips: ikke plag ham i allergisesongen) Hollender førte til stor stemning rundt bordet. Ikke siden den berømte maharadja-kvelden (https://preikestolengamers.no/2007/06/01/fredag-1-juni-ekstraordin%c3%a6r-spillkved-ifm-bas-bursdag/ ) på loftet, hadde folk det så gøy med en irritert spiller til stede. Spillet ble fullført, og Main kunne ikke vise tegn for glede da han satt igjen med den andre ¨illegale¨ seieren på noen få uker. Da spillet ble tatt sammen igjen, kom BA med forslaget om å spille det igjen. Ingen protesterte og så kom det en runde til.

Denne gangen ble det hardere kamp om månepresterinnen. Det samme skjedde på øya. Denne gangen fikk Hollender en del folk på tempeløya, mens Main satset for fult på alterbygging som gir en del poeng på slutten. BA hadde konsentrert seg på å få folk og gjenstander, men Peter planla den neste runden godt. Kjetteren ble flyttet flittig videre for å unngå minuspoeng. Spillet fløt godt (også) gangen, men det kan være tøft å holde hodet på plass når man skal handle. Lett å overse noe eller å få uventet konkurranse. Main og Hollender fik mest framgang i rådet. Etter halvannen time ble det slutt uten noe negativ stemining rundt bordet. Alle trodde at Main ville klare å berge en ærlig seier i havn for han hadde hele 20 poeng for altere og 8 i rådet. Peter og BA måtte passe for de 66 poeng Main hadde, men så hadde også Hollender 66 poeng. Sveinmain var redd for noen tiebreaker, så regelheftet måtte tas fram og tiebreakeren var plasseringen i rådet, og der lå Hollender 2 felt foran Main. Main satt nå igjen med en diskutabel seier og en nesten seier. Stemningen hos Hollender hadde etter en god runde bedret seg. Det viste seg at hvis main ikke hadde passet, hadde han mulig vunnet. Men som i de fleste spill som krever noe mer, skal man også i Luna holde hodet på plass. Black Ant var fortsatt fornøyd med spillet og er sikkert klar for mer.

1. Hollender 66 (10 council) 2. Sveinmain 66 (8 council) 3. Black Ant 59 4. Peter 48

Siden hobbysnekkerne endelig fant seg et spill, hadde Takras en god anledning til å vise frem Alien Frontiers. Utvidelsen kommer snart, så da er det greit om flere forstår grunnspillet før de går løs på utvidelsen senere. Marog, Skillz og Saulius meldte seg. Ville Saulius klare å bestemme handlingene sine denne gangen? I Rullende Frykt ble 8 terninger litt for meget, og tiden halte ut til langt over midnatt. Alien Frontiers skal ta 90 minutt, så alle var spente på nettopp det. Marog ble sist i første runde, men fikk derfor kompensering med drivstoff og malm. Takras begynte det hele, og begynte med å sette en lav standard på malmutvinning, og siste på koloniseringstracken. Alle fikk et nytt skip før Takras gjorde, men det snudde fort. Saulius var først ute med å kolonisere planeten, og startet med midten. En ekstra terning betyr et ekstra valg. Et ekstra valg betyr… mye dødtid. Marog valgte å bruke turene sine på å stjele fra andre og gi til seg selv. Men med hele 3 terninger på denne handlingen, var det lite igjen. Og det ble ikke mange kolonier på denne måten. Saulius var kjapp ute med et par til kolonier, men plutselig hadde han 2 terninger færre, og ofret den tredje selv i forrige runde. Hit the leader! Men da alle var snare til å gjenge seg opp mot Saulius, hadde plutselig Skillz bygget seg opp, og hadde bare én koloni igjen. Marog prøvde å forhindre Skillz ved å stjele hans ressurser. Dette sved, men ville ikke være godt nok. Takras stjal poeng fra Marog og byttet koloniene til Skillz. Ville det være nok? Skillz hadde bare én koloni igjen, og den lå på det siste feltet på kolonitracket. Han mangler bare malm. Malmen var full av terninger, og han hadde ikke nok drivstoff til å veksle til malm. Men en snarrådig Skillz gjorde at han fikk avsluttet spillet, og fikk samtidig flest poeng.

1. Skillz 9, 2. Takras 7, 3. Saulius 5, 4. Marog 4.

Marog måtte hjem, men ble fristet av et siste spill. Et kjapt spill, ved navn Tsuro. Denne gangen ble det ingen kollisjoner, og å sende seg selv ut er ikke umulig, spesielt ikke når det blir trangt på brettet. Skillz og Saulius røk ut først, derette ble det duell mellom Takras og Marog. Takras hadde stengt seg inn i ett hjørne, mens Marog i det andre. Det var om å gjøre å ikke bli helt låst. Marog fant en finurlig bane å følge, og klarte dermed å sikre seg en ekstra brikkeplass. Da hadde ikke Takras annet valg enn å styrte ut av brettet.

Med en oppløftet stemning kom et av de mest stemningsskapende kortspill i PG på bordet, nemlig Einfach Tierisch. Blackt Ant trengte en kort innføring. Hollender tok tradisjonen tro de første poengkortene. Men de andre lot ham tappe seg for penger, siden den med minst penger blir disket. Etter flere timer intens spilling er det greit å få litt stemning rundt bordet og den tok av da minuskortet kom. Flere mistet nå kostbare pengekort. Black Ant ble skånet for altfor harde budrunder. Hollender tok 10-poeng, men hadde nå bare 25-kortet igjen. Så kom det ett kort som nihiliserte det siste kortet. Hollender ville ha den og måtte by sine siste 25. Dermed var de andre trygge, men ikke alle hadde klart å sanke poeng. Black Ant tok ny rekord i dette kjappe spillet.

1. Black Ant 28 2.Peter 12 3. Sveinmain 2×0 4. Hollender 24 poeng, men disket pga minst (les: ingen) penger

Harde
regelbrudd i
kveldens PG

Tsuro slo godt
an i kveld

«Eg vant i spelet, sjøl om eg ikkje forstod det!» – Alfred

Marog stjal og
stjal i Alien
Frontiers. Skillz
brydde seg ikke
og vant godt!
Regelvoldtekt i Luna

Posted in Alien Frontiers, Einfach Tierisch, Evolution, Luna, Tsuro, Zombie! Run | Merket med: , | Leave a Comment »

Redda Joppe død og helst død i Takras Arena

Posted by sveinmain den 6. november 2011

Redda Joppe død eller død

Joppe hadde ramlet i sjøen. Peter roper- redda Joppe død eller levande, de andre roper DØD, og død blir han. Dramatisk kan det høres ut, og dramatisk ble det i Takras arena denne kvelden. Men først måtte en kose seg litt og varme opp mens en venter på etternølere, og en behagelig oppvarmer er selvsagt Tsuro…..

I forrige episode av Tsuro: Metallurgen satt i gang en heftig konfrontasjon mot sin sjef i arbeidslivet; Peter. Konfrontasjonen endte brutalt, og begge ble slått ut. Sveinene gikk ut i samme runde, noe som var sveinbra for resten. Takras tok seieren.

Metallurgen og Peter er tilbake, og konfrontasjonen ville ikke vente på seg. Men det gikk helt rolig, og begge overlevde. Foreløpig. Ikke før lenge setter Peter seg inn i klemma, og trekker en brikke som sender han rett vest og ut av brettet. Metallurgen viser styrke, og sender ut Black Ant, men beholder trygg grunn selv. Men han henger seg fast i et hjørne, og skjebnen sendte ham rett ut. Takras og Kim var igjen, men Takras hadde samme problem som Metallurgen. Deretter ligger Kim og slapper av. Han trekker en brikke til og overlever, men neste brikke betyr døden. 1. Kim, 2. Takras, 3. Metallurgen, 4. Black Ant, 5. Peter.

Rette sich wer kannhelt tilbake fra 1993 hadde ankommet Sveinmain denne uka, og han klødde i fingrene etter å teste det ut. 3-6 spillere, men helt klart best med 6. Så med fullt brett denne kvelden skulle spillet virkelig få sin ilddåp i PG. Ant hadde dog spilt spillet før uten å huske for mye av det hele. I Lifeboats som den nye versonen av spillet heter sitter alle med 6 mann hver i 7 forskjellige livbåter som kjører unna et synkende skip. Men livbåtene er temmelig råtne og begynner å ta inn vann. Men hvilken båt som lekker må det stemmes over, hvem som må forlate båten, må det stemmes over og hvilken båt som skal få flyttes mot sikkerhet og

hvem skal ut?

poeng til de om bord må det også stemmes over. Altså et spill med mye forhandlinger, hele veien. I tillegg er det en panikkfase hvor en spiller fra hver båt må bytte plass. Her ble det harde forhandlinger fra første stund. Black ant var ofte en slu rev som sa stem på den gule båten, og når vi snudde hadde han stemt oransje i stedet f.eks. Men ingen bindende avtaler i dette spillet, her gjelder det kun å overleve. For å overleve har spilldesigneren gitt hver spiller 3 mulighet til å påvirke resultatet, men kun hvis en velger handlingen alene. Det ble mye sløsing av denne muligheten kan en fort si. Peter, Sveinmain og Håkon satt alle i den utvalgte båten som gang på gang ble valgt til å lekke. En prøvde å rømme de som kunne men det tok ikke lang tid før den første livbåten sank og var ute av spill. Black ant som gang på gang klarte å ha spesial-handlingen alene og kjøre frem «sin» båt fikk flere i land. Håkon hadde 3 mann i sin båt da han istedet for å stemme båtfarge ble helt blendet av at han eide båten og stemte på at den grønne båten skulle flytte seg frem. Den grønne båten ble senket tidilg og var ute av spill for lenge siden. Resultatet var at Håkons 3 grønne menn sank

Been there - done that

uten å komme i land desverre for han, men til stor glede for oss andre. Til slutt var det bare en båt igjen, men det var en skikkelig internasjonal en som ingen hadde flyttet på. Nå fikk denne ett nytt hull hvert flytt og sank den også før den kom frem. Dermed var det vel kun 3 av 7 båter som nådde bestemmelsesstedet sitt, og en kunne ha poengtelling.

1. Black Ant 20, 2. Metallurgen 16, 3. Sveinmain 16, 4. Takras 16, 5. Kim 12, 6. Peter 11

Lifeboats var et meget hyggelig bekjentskap, et av de bedre forhandlingsspillene som finnes der ute. Og ikke minst tror jeg faktisk at 1993 utgaven av spillet er bedre enn den som kom i 2007;-)

Årets vakreste spill!!!

Vi var tom for 6 mannsspill og Takras i sin egen arena insisterte på en runde Alien Frontiers på det en bordet. Sveinmain var skeptisk til det spillet, men et vakkert brett kom til syne og det ble kamp om å spille det. Peter og Håkon vant

Hvilket tårn er høyest? Black ants til høyre eller kims 2 til venstre???

trekningen mens vi andre inntok det andre bordet med en tur til landet med de 1000 tårn, Asara.Sveinmain hadde vært i Asara før og forklarte reglene og så var vi i gang. Med 8 spillere starter alle med 8 kort hver, og da i utgangspunktet 8 handlinger. Men klarer du spille farger de andre ikke kan legge må de legge 2 kort og kan risikere å få kun 4 handlinger. Derfor gjelder det å presse de andre på farge, med å spille samme farge først på ulike steder hvor du tror de andre er mest interessert i å legge. Mange valg i dette spillet, men handler du for sent, har de andre valgt en farge du ikke har på hånd og det kan koste deg dyrt. Asara har en fin oppbygging hvor du scorer mer og mer poeng i de 4 rundene spillet varer før du i kjent Kiesling og Kramerstil får en special final scoring. I siste runden er det mye psykologi. Hvilken farge har du høyest i, hvem vil få flest tårn, hvem vil få nest høyest som også gir poeng i ulike farger. Denne gangen ble det skikkelig kniving. Kim hadde tidlig bygdt 2 veldig høye tårn. Black ant parrerte i siste runde og fikk bygd seg et høyt tårn han også. Da tårnbrikkene har litt ulik høyde måtte de stilles opp ved siden av hverandre for at en

Tårnbyggemesteren Sveinmain

kunne se hvilket som var lengst. Og ja, de var faktisk like lange alle 3 hvis jeg ikke husker feil. Etter tellingen kunne Sveinmain bli konge i Asara denne kvelden, mens Black ant og Kim angret bittert på noen valg de gjorde i siste runde, og kunne gjor annerledes. Derfor blir det nye sjanser neste gang.

1. Sveinmain 83, 2. Black Ant 80, 3. Kim 69

Asara ble godt likt av både Black ant og Kim og har blitt godt mottatt i PG. Sveinmain er innhabil da hans favorittdesignere K&K står bak spillet. Det som gjør spillet så bra er enkle regler, kort spilletid, mange valg og alle har muligheten til å vinne helt til siste brikke.

 

Peter, Metallurgen og Takras var forberedt på å spille det vakre Alien Frontiers. Dette er et worker placement-spill hvor terninger brukes som romskip, og handlingene er i mindre grad bestemt av terningkastet. For å gjøre en handling må man plassere ett eller flere skip på handlingen, dersom det er plass. Noen handlinger krever to like terninger, mens andre krever en serie. Det er stor variasjon på hvilke handlinger som er muli

Ta mettalurgen dvs. hit the leader!

ge, derfor er det ikke nødvendigvis at terningene dominerer hva du kan gjøre. Det finnes mange veier til mål, noe Peter var veldig flink til å utnytte. Alienteknologi gir oss spesielle egenskaper, og det er fristende å kunne stjele dette fra hverandre. Og det at andres terninger på brettet kan forhindre nestemann i å gjøre sine handlinger ble brukt meget flittig. Ofte ble handlingsønskene til den ene og den andre spilleren rett og slett forhindret på grunn av utspekulerte motspillere. Målet med spillet er å plassere ut alle koloniene på planeten, med områder navngitt etter kjente science fiction-forfattere.

Metallurgen gjorde en tidlig ledelse og sikret seg en ekstra terning som bonus fra det ene territoriet på planeten. Han startet tidlig med 9 poeng, hvor Peter og Takras bare hadde 4 hver. En poengskala viser til enhver til hvor mange poeng hver spiller har totalt, og denne kan fort gå opp og ned. Å ligge øverst her er meget farlig, og det er fort å få vreden fra de andre spillerne. Metallurgen lå godt an til å vinne, og hadde alltid ressurser tilgjengelig. Peter og Takras hadde buffer mot å bli frastjålet, men det hadde ikke Metallurgen. Peter stjal ressurser fram ham, og Takras stjal to kort fra ham i samme runde like etterpå. Metallurgen mistet ikke poeng, men ble sterkt forhindret i å komme videre.

Peter the Ailien vant!

Spillet bygger seg opp sakte men sikkert, og mot slutten finnes det mange veier til mål, men enda flere veier til å stoppe de andre spillerne. Flytting av kolonier, endring av bonuser, stjeling av kort og fjerning av terninger. Spillet var meget interessant, og det var en god følelse av utbygging og rett og slett science fiction. Denne rungen viste godt hvor farlig det var å ligge på top. Hit the leader! 1. Peter 10, 2. Takras 9, 3. Metallurgen 7

De gamle tok kvelden, unge Peter og Metallurgen ble igjen. Neuroshima Hexskinte så fint i hylla til Takras, og Metallurgen har ofte sett Peter spille det på sin iPhone. Det fristet selvsagt til å prøves ut. Ville han få samme velkomst som Steinar i Grotten tidligere? Takras ble offeret denne gangen. Peter ble de grønne, og skøt mange ganger på Takras sitt hovedkvarter. Før Metallurgen og Peter var kommet under 18 poeng, var Takras nede på 8. Først da han

Metallurg hex-the winner!

var på 2 poeng igjen ble det stopp, og krigen fokuserte på hvem som skulle vinne, og ikke hvem som skulle tape først. Metallurgen og Peter hadde mange ganger konflikter, men Takras prøvde fortvilet å hjelpe Peter, til tross for den brutale behandlingen tidligere. Likevel var det Metallurgen som vant, og kunne endelig glimre med et bilde i PG!

1. Metallurgen 12, 2. Peter 11, 3. Takras 2

Posted in Alien Frontiers, Asara, Lifeboats, Neuroshima Hex, Tsuro | Merket med: , | Leave a Comment »

Tårn og drager på loftet

Posted by Takras den 20. oktober 2011

Det var en skikkelig stormfull aften. Trærne svaiet i vinden, regnet høljet ned. Under taket på loftet til Black Ant var vi samlet, lune og varme. Brettspill og dårlig vær, det er luksus.

Tineulty tenker på neste trekk

Et ganske annerledes brett mot slutten

Seks spillere fant veien gjennom ruskværet, med gjensyn av Metallurgen og Tineulty, Sveinmain, Takras og Peter, og selvsagt verten selv: Black Ant. Hvilke spill hadde vi for 6 spillere? Mange til 5 og 4, men ikke 6. Takras kom til unnsetning og la frem Tsuro. Dette spillet går fra 2-8 spillere, og var perfekt, spesielt med en kjapp spilletid på 20 minutt.

Et stort rutenett står foran oss. Figurer skal flyttes via tau på brettet, og de flytte. Trekk en brikke, legg ned foran figuren, og flytt den. Man må også flytte på andre figurer som grenser til denne brikken. Og det er her det blir moro, for akkurat her er det plass til sabotasje.

Skummelt lite skumle Takras... Går det an å si?

Det begynner godt, og alle kommer seg trygt inn på brettet. Sveinene egler seg mot hverandre og kommer kjapt i kontakt. Etter bare 3 runder blir begge slått ut siden brikken ikke tillater noe som helst annet. Alle veier førte ut av brettet, og da er det game over. Med Sveinene ute av banen er det større spillerom for resten. Metallurgen møter sin sjef Peter på banen, og må velge: skal han slå ut begge to eller bare seg selv og spare sjefen sin? Han manner seg opp og slår ut begge to! Da var det bare Tineulty og Takras igjen. Takras prøver stadig å gå mot Tineulty for å få litt dramatikk. Det går godt et par runder, og så møtes de i et hjørne. Plutselig får Tineulty en brikke som sender henne rett ut. Main syns dette var litt antiklimaks og trekker en ny erstatningsbrikke for henne, men det nytter lite. For i neste trekk hadde Takras sendt henne ut til de evige jaktmarker likevel.

Tsuro var et flott og kjapt spill som støtter hele 8 spillere! Alle likte det, og fungerer som en fin filler. Litt flaks, litt taktikk, og mye egling. Det er en flott kombinasjon.

Worker placement med kort

Så var det over, og igjen en ny problemstilling. 6 spillere, få spill. Skulle Citadels finne veien til bordet igjen? Etter ingen betenkningstid tok Black Ant initiativet til å introdusere Dominion for de ferske medlemmene av PG. Grunnspillet ble valgt og damen fikk trekke ti tilfeldige bunker. Greie kort, litt plagefaktor med tyv og en byråkrat, men eller snillt og greit. Tineulty hadde en suveren teft for dette spillet fra starten og fikk tidlig kombinasjoner som gjorde at hun kunne kjøpe provinser. Ant prøvde febrilsk å stjele gull og sølv av henne, men bommet hver gang. Isteden gikk det ut over Metallurgen som fra før slet med å få penger til å kjøpe noe. Ant begynte tidlig å kjøpe grønne da noen av bunkene ble fort slunkne og valgte å avslutte spillet på et tidspunkt da han ikke hadde så mye å fare med mens de andre hadde mye penger. Opptellingen viste at damene var sterkest også den aftenen med 41 poeng. Deretter fulgte Ant på 36 og Metallurgen på 29. En imponerende prestasjon av Tineulty å slå PGs ukronede Dominionmester i første forsøk !

Main finner frem en rykende ferskvare fra Tyskland, nemlig Spiel des Jahres-nominerte Asara, fra ingen ringere enn «verdens beste spilldesignere» (sitat Sveinmain) Kramer og Kiesling. Asara, landet med de 1000 tårn, ankom i plast og ble høytidelig punchet. Et meget vakkert brett åpenbarte seg og Sveinmain tok en gjennomgang av reglene som han hadde forberedt før åpning av eska, ganske enkle sådanne. Legg et kort hvis du er først på feltet og betal hvis du kjøper en tårnbrikke, eller ta penger eller kort hvis du får ressurser. Følg fargen til den første som startet, hvis ikke legg 2 kort, noe som gjør at du får færre turer, mindre tårnbrikker og mindre poeng. Sveinmain kjørte avgårde tidlig med å presse de andre for kort ved å legge samme farge først på mange forskjellige plasser. Med 5 ulike farger og kun 8 kort pr. spiller er det ikke lett å følge fargen da. En legger 8 kort hvert år over 4 år og hvert år er det scoring for antall tårn og antall gull på tårnene. Enkelte brikker er det derfor verdt å sikre seg, og Sveinmain tok en tidlig ledelse over Peter og Takras. Denne ble beholdt til plutselig Takras satte inn støtet og bygget 7 tårnbrikker som han hadde samlet opp. Sveinmain og Peter slåss om å ha det høyeste hvite tårnet, som gav mest poeng og Sveinmain brente en del ressurser på det for å sikre poengene. Så var det den klassiske Kramerske «Final special scoring». Poeng for mest tårn, høyest tårn, og det høyeste og nest høyeste i hver farge. Takras føk lengere og lengre frem på skalaen og til slutt vant han komfortabelt. 1. Takras 85, 2. Sveinmain 72, 3. Peter 69

Takras studerer tårntegningene

Hvorfor ble ikke Asara «Spiele Des Jahres 11″? Ikke vet jeg. Spillet hadde fin spilletid på under en time. Meget vakkert brett, flotte komponenter og enkle regler, men likevel såpass dybde og vanskelige valg at Peter i et par trekk slet med Analyse paralyse. Mye en vil og hva vil de andre? Peter klarte å sabotere for Sveinmain i siste trekk så han brant inne med brikker, og med 4 spillere blir det nok enda mer interessant. Qwirkle og Forbidden Island er meget gode spill, men Asara»toppa heile skiten» som det heter i Rogaland. En meget vakker og behagelig spillopplevelse som varmt kan anbefales:-)

1. Magni 41, 2. Black Ant 36, 3. Håkon 29

Det måtte kvinnelist til for å beseire Black Ant i Dominion

Hvis du ser nøye på Black Ant, har vi allerede vinnergliset!

SPIS BANAN!!

Metallurgen og Tineulty tok en tidlig kveld, og ga seg etter seieren over Black Ant i Dominion. Med 4 igjen, var det plutselig mange spill igjen på bordet. I frykt for at det skulle bli for sent, foreslo Takras å spille et prototypspill fra Erik Lindseth på østlandet. Prototypen er en kjapp filler med mye tilfeldigheter, men et snev av push-your-luck. Siden det er prototyp er det rom for diskusjon om spillet. Hva funker, hva funker ikke? Mange forslag som kom opp underveis og mange spørsmål som ikke ble oppklart ut fra reglene. Sånn lager man FAQ til spill, lurer på om Fantasy Flight noen ganger tester spillene med faktiske regelheftet før de produserer det?

Det var varierte meninger om spillet. Peter og Black Ant er jo ikke kjent for tilfeldigheter og spillmekanisme som gir deg lite kontroll, og mottakelsen var dermed litt lunken. Men Takras og Sveinmain var fornøyde, det er alltid godt med et selskapsspill i ny og ne. Men vi hadde mange forslag til regel, og noen nye ideer i tillegg.

En flott gjeng med juletrær

Lars Monsene samler nerver før skogen

Main syns det var litt for lunkent, og føyde til med en ekte frostopplevelse. Snow Tails! Med en tragisk start fra Hollender sist gang dette ble spilt, så var det på tide å sjekke ut spillet nok en gang. Er det en Ave Caesar-killer, eller er det bare nok et annet spill vi ikke får tid til å spille? Nok en gang så ble reglene for avanserte for enkelte som er vant med vanskeligere spill. Peter dro nesten en Hollender, og holdt på å kjøre rett ut av svingen. Men vi klarte å stoppe ham. Det er nemlig ikke lov å spille to kort med forskjellig valør. Heldigvis skjedde dette ganske tidlig i spillet. Første strekning var plankekjøring, beine veien et godt stykke før svingen, og det var lite dramatikk. Takras tok tidlig ledelse, men det varte ikke lenge før Peter tok innersvingen og gikk i tet. Dette likte ikke hundene til Takras, så han gikk i ledelsen igjen, med Sveinene hakk i hæl. Men han måtte bryte fartsgrensen, og måtte trekke et skadekort. Så kom skogspartiet, og Takras la seg taktisk i veien for resten. Black Ant brydde seg lite om dette, og tok den veien som ingen så, nemlig mellom to trær, og fortsatte frem i full fart. Sveinmain fulgte etter så godt han kunne, men han hadde nok matet hundene altfor godt før løpet, for det gikk ikke fort. Black Ant hadde litt for god fart i siste sving, og måtte trekke hele to skadekort. Han lå i klemma akkurat som Hollender gjorde forrige gang, men hadde en bedre plan. Peter suste forbi og gikk over mållinjen, med Takras ikke langt bak. Sveinmain klarte å lure seg til en tredjeplass siden Black Ant måtte stange mot veggen en ekstra runde.

«Var ikke dette bedre enn Ave Caesar» kom det fra Sveinmain, med et rungende «NEI» fra de tre andre. Men det har sin egen underholdningsverdi, og skjerper hoderegningen.

Og til slutte en liten stemningsvideo fra kveldens begivenheter!

Posted in Asara, Dominion, Snow Tails, Tsuro | Merket med: , | Leave a Comment »