Spillet King of Tokyo slo ikke så godt an i PGs kjernegruppe. Men for Alfred og Oscar var situasjonen annerledes. Store pappmonstre og slåssing i Tokyo var meget interessant for dem.
Det var utklassering. Takras slet hele veien med helsa, og Alfred håvet inn poeng. Hollender fikk kjøpt mange kort til god nytte, men ikke god nok. Oscar kjempet hardt, og reduserte raskt de andre monstrenes helse til null. Gode poen fikk han også, men ikke fullt så mye som Alfred. Likevel, poeng gjelder ikke om man ikke er i live.
Alfred er ikke alltid like fornøyd med direkte konflikt i spill. Men smarbeidsspill med monstre og magi, det var andre boller.
Det så meget mørt ut i begynnelsen. Hollender trodde vi kom til å være ferdig på 10 minutt. Men så snudde det seg, og vi klarte å holde dem godt tilbake. Motstanden var stor, og monstrenes slemme. Vi mistet trollmannstårnet en gang, men Oscar hadde tilfeldigvis kortet som tillot at vi bygde det opp igjen. Det nærmet seg slutten, og det så etter hvert slik ut:
Det gikk altså dårlig. Trollmannstårnet var det siste vi mistet. Men vi hadde bare 3 monstre igjen å bekjempe. En nær seier.
Guttene fikk være oppe litt ekstra for å bli ferdig med kampen, men så var det voksentid. Takras hadde fått seg Agricola: All creatures big and small. Lang tittel, men kort spilletid. Dette er en fragmentert utgave av Agricola, og hele matjaget er fjernet, til glede for Takras, men ikke for Hollender.
Takras hadde spilt dette et par ganger før og visse hva han gjorde. Hollender var meget usikker i handlingene sine PG gjorde et par ukloke valg. Seieren gikk glatt til Takras, som hadde skaffet seg en fin gjer av dyr, og brukt begge utvidelsesolassene sine til det fulle.
Kvelden var stappfull av nye titler for Hollender og PG. Nok et tomannsspill kom på bordet. Rise! er navnet, og temaet er… ingenting. Et rent abstrakt spill. Takras hadde klistret på noen merker som gir et slags tema, men er bare for moro skyld. Målet er å bygge opp tre tårn først. Hver runde er det plass til to handlinger, hvor mange av dem påvirker motstander direkte. Det ble mye frem og tilbake, og slutten så ut som var langt unna. Men plutselig løsnet det, og tårn to kom opp samtidig. Tårn tre ble det ingen konkurranse om, og Hollenders trollmenn/riddere slo Takras’ romvesner.
Til slutt kikket Hollender på 51st State. Et nytt kortspill satt i Neuroshima-verdenen. Takras begynte regelforklaringen, og nevnte noe om blå, rød, brun, avtale, krig, implementere, brikker og ressurser. Det gikk helt i surr for Hollender, og regelforklaringen hadde rom for mange forbedringer. Vi bestemte oss for å ta et par tre runder og bare slutte av. Men etter hvert så løsnet det for Hollender, og vi så et mål i sikte. Poengene strømmet inn, og Hollender forstod nå spillet. Takras fikk en god del poeng mer enn Hollender, men begge var enige om at dette var et interessant spill med mer strategi enn man skulle tro.
