De nye rekruttene er på plass klar til å vinne flymarkedet i Europa
Sjelden har 2 nye spillere dukket opp på en gang, men så skjedde denne kvelden i Grotten. Petter hadde lenge vært interessert i litt god spilling, og han tok med seg sin wingman Raymond, og med Sveinmain, Robert og Vegard var vi 5 spillere denne kvelden. Robert hadde et ønske om å spille Airlines Europa, og så ble det.
Her skal en utvikle flyselskaper og samtidig kjøpe aksjer i disse. Airlines Europa er en videreutvikling av Union Paciffic, et spill Sveinmain kvittet seg med for mange år siden av ren frustrasjon. Airlines er mye, mye bedre og fungerer meget godt også med 5 spillere. Nykommerne slet litt med taktikken, ikke så rart da drevne PG-gutter ikke gir ved dørene(annet enn når de spiller med konene sine).
Flytraffikken blir tettere og tettere
Hvem blir den nye Bjørn Kjos? Jo det ble lookaliken Robert!
Robert fikk brukbart med aksjer i alle selskaper, mens Vegard kontrollerte de verdiløse, og han måtte pushe godt for å få opp verdien i disse. Raymond med Ticket to ride erfaring prøvde, mens Petter ble den rikeste rundt bordet. Sveinmain satset på Airlines Europaaksjer, men måtte ofre mye for å få disse. Til slutt ble det Robert som fikk mest eller nest mest i alle de store selskapene og kunne fly inn i solnedgangen.
Airlines er et godt spill, men det tar også litt tid. Men kun 4 forskjellige valg gjør dette til er overkommelig spill også for de som ikke har spilt før. Et greit «gateway» spill!!!
Godt det ikke er terning med i spillet!!!
Nykommerne gikk hjem og drevne PG-gutta tok frem en gammel klassiker – RA!
Et auksjonsspill for 3 – funker det? Ja, RA er vel det mest legendariske auksjonsspillet som finnes, og mulig et av de første skikkelig gode som kom på markedet fra spilldesigneren Reiner Knizias storhetstid! Veldig godt balansert, og likevel brutalt. Det fikk Sveinmain erfare, da han gang på gang ikke klarte å «time» sine bud, og bød stadig for tidlig eller for sent. Han tapte med glans, mens Robert seilte ned nilen i solnedgangen i en sivkurv. 1. Robert, 2. Vegard, 3. Sveinmain
Klokken var enda ikke passert midnatt, så hvorfor ikke ta en runde til? Så sagt som gjort. Denne gangen hadde Sveinmain marginene på sin side, samtidig som Roberts vinnerstrategi virkelig hadde snudd. Og dermed ble det Sveinmain som kunne seile avgårde i sivkurven denne gangen. 1 Sveinmain, 2. Vegard, 3. Robert.
En kjekk kveld var omme. Håper ikke nykommerne ble skremt av nivået i PG? Håper virkelig å se de igjen rundt spillbordet om ikke lenge…
Det kommer stadig flere og flere brettspill til konsoll og telefon, men dessverre er det mye av det som er dårlig overført. Jeg prøver å finne frem de som skiller seg ut ved kvaliteten sin og troverdighet til brettspillet som det skal representere. Ra er et av disse spillene, men det har selvsagt sine mangler.
Dette spillet fungerer på både iPad og iPod, man trenger ikke kjøpe det to ganger. Det er – tross sitt opphav – visuelt vakkert å se på. Men om du vil lære deg Ra ved å kjøpe det til iOS – styr unna! Å lese teksten i dette spillet er utrolig vanskelig. De har prioritert tematisk stil og utseende fremfor lesbarhet, så her har man en «fin» teksttype på en fin bakgrunn, en bakgrunn som blander seg inn i teksten. Det blir nærmest uleselig. Så lær deg spillet først, finn ut om det liker det, og så er du klar for iOS-versjonen. Og hvis du liker brettspillet, er sjansen stor for at du liker det på iOS. De har gjort en god jobb å overføre dette fra sin fysiske variant.
Om du makter å lese denne teksten, så kudos fra meg
Spillet er som nevnt, ganske vakkert. Animasjonene er pent lagt inn og lydene passer godt til temaet. Heldigvis er det ikke altfor mye animasjon slik at man blir lei av å vente, men det kan ta litt tid om man spiller mot 4 datakontrollerte motstandere. Og disse motstanderne kan du fritt velge blant flere forskjellige guder. Gudene har forskjellig vanskelighetsgrad, og det merkes underveis i spillet hva slags taktikk de forskjellige gudene bruker, og hvorfor noen er litt «dummere» enn andre – gjerne ta litt unødige sjanser og ulogiske valg. De andre gjør som man selv gjerne ville gjort.
Men det jeg vektlegger stort i slike spill, er flerspillermodus! Brettspill er laget for å spille med andre, enten det er ved å veksle telefon eller online. Noen spill støtter ikke online modus, noe som er virkelig synd (Neuroshima Hex, Catan) siden de ellers er meget flotte spill. Ra har online-støtte, ved hjelp av OpenFeint. Det er vel og bra, men det hadde gjort seg mye bedre om dette var gjort gjennom Game Center, det er der de fleste begynner å få seg en konto, siden det er så fint integrert i iOS. Det tok meg 30 minutt å få i gang et spill med Ra, og en annen gang måtte jeg gi opp. Men har man først fått i gang et spill, får du beskjed via push når det er din tur. Men det viktigste er at de har fått i gang støtte for det, og det er bare for deg og dine venner å lage en konto på OpenFeint og spille med hverandre.
Så spillet får tommel opp for utførelse og utseende, men tommel ned for tekst og regellesing. Prisen syns jeg er helt grei, med tanke på hva du får igjen for spillet. Om du vi ta en match, er mitt kallenavn Takraset på OpenFeint.
Dette så jeg altfor lenge av gangen i Ra. Vanskelig å finne tilfeldige motstandere i dette spillet
Saulius´ Villnius´ tok i mot oss brettspillhungrige fra Jørpeland, kun slik en fortapt sønn kommer hjem til mor. Det var smørbrød, brus, potetgull i alle varianter, og alt lå til rette for en glimrende kveld. Sveinmain hadde forberedt 2 spill til denne kvelden, men kun Vabanque taklet 5 spillere og dermed ble det første spill ut. Her gjelder det å satse på et av 10 casinobord hvor vi spillerne fordelte penger. Første runde 4x 5 hver, deretter 10×3, 20×2 og til slutt 50×1 penger. Så skulle vi fordele 3 kort på disse et som doblet verdien, et som stjal kassen og et bløffekort. Første runde, og kun Sveinmain og Peter forsto hva som foregikk. Alle var gjerrige og satset på den største potten. Sveinmain forsto dette og snappet den. De andre fikk ingenting mens Sveinmain satt igjen med 180 000. Peter klarte 90 000 på en god 2. plass. Etter dette gikk det opp et lys i forsamlingen. Mye mer strategisk utsetting av penger kort og så brikker. Sveinmain klarte likevel å holde på den gode ledelsen sin, selv om den krympet mye på slutten. Takras var nærmest, mens Saulius hadde en forrykende sluttspurt etter å ha vært uten penger de første 2 rundene. 1. Sveinmain 570 2. Takras 510 3. Hollender 410 4. Saulius 390 5. Peter 330
Vabanque var et kjekt spill med god bløffefaktor, litt lang spilletid til hva en fikk igjen, men likevel et helt greit spill som Sveinmain håper kommer på bordet igjen.
Oppvarmingsspillet tok litt over en time(med regelforklaringer og annet prat) og var nesten en hovedrett. Og når også neste spill på menyen var nytt og var beregnet til en times spilling, hvordan ville dette gå? Ville vi sitte og fordøye denne retten hele kvelden, eller ville vi bli ferdige innen rimelig tid?
Det skulle fulgt med kikkerter i spillet
Takras hadde fått Glen More i postkassen sin i dag, og hadde allerede rukket å klistret på engelske tekster på de tyske kortene. Spillbrettet er omtrent mikroskopisk, og alle spillerne sitter lent fremover og må myse for å se hva som er tilgjengelig. Man kan gjerne si det er et stort spill i en liten eske, men faktisk så er spillet så fysisk lite at det nesten ikke inntreffer. Litt større brett og brikker hadde gjort underverker. Takras forsøkte å forklare reglene, men glemte helt å forklare historien bak spillet, noe som i dette tilfellet ville hjelpe til med forståelsen av spillet. Hollender tok over og mestret dette godt.
Spillets hovedessens ligger på brettet (det lille) i midten på bordet. Her styres rekkefølgen av spillerne og her kan man forhandle ressurser (om det er tilgjengelig eller plass på det trange brettet). Hvis man rykker langt frem for å få en brikke man virkelig vil ha, så er det lenge til det blir din tur neste gang. Men om man fråtser med landebrikker hele veien, vil man få svi for dette i sluttspillet, da de grådigste spillerne får minuspoeng for disse. Landebrikkene er også ganske spesielle. Man legger det inntil nærliggende brikker hvor man har plassert ut en arbeider. Når brikken plasseres, aktiverer den opptil 8 brikker rundt seg, og man kan gjøre handlingen som står på disse brikkene. Dette gjør planlegging desto viktigere, og det er ikke ubegrenset med brikker på midten av bordet. Og plutselig kan en motspiller snappe den bort før deg.
En smule Carcassonne og et snev av worker placement?
Glen More er et morsomt spill med morsom mekanisme. Sveinmain gikk hardt ut og ledet, men ble tatt igjen på slutten, mens Saulius igjen hadde en forrykende sluttspurt, og var nær ved å ta seieren. Hollender var den beste whiskey-bryggeren av oss alle denne kvelden. Fem spillere er kanskje i det meste laget, fordi brikkene forsvinner litt for fort. Hverken Takras eller Peter tenkte over at de hadde gjort sitt siste trekk før spillet var slutt, og Takras satt igjen med 7 ressurser som var helt ubrukelige til slutten. Og til gjengjeld var det regler i sluttspillet som Takras ikke hadde fått med seg, som påvirket poengfordelingen helt til slutt. Men fra å ha ligget i postkassen og bli spilt samme dag, så var det slettes ikke verst å komme gjennom reglene.
Hollender flinkest til Whiskey-laging
1. Hollender 31
2. Saulius 26
3. Sveinmain 20
4. Peter 10
5. Takras 9
Ra - litt større spillebrett enn Glen More
Hollender fant frem Ra, siden klokken ennå ikke var 23. Ra var ikke spilt i PG siden 2009, men etter litt knoting i regelheftet så fant vi ut av det. Her gjelder det å samle brikker som gir innflytelse i gamle egypt. Noen som gir uttelling denne runden, og noen som gir kun uttelling til slutt. Når det er din tur kan du i hovedsak legge til en brikke i auksjonspotten, eller velge å si Ra, og dermed lage en auksjon. Alle har 3 pengebrikker hver og skal med dette prøve å få mest mulig poeng ut ifra disse pengene. Valøren på pengene varierer, da det er Knizia som har laget dette spillet. Flott mekanisme og et meget godt auksjonsspill. Timing er viktig da en ikke har kontroll på brikkene som kommer. Et meget bra og vakkert auksjonsspill, som er vanskelig å mestre, da alle auksjonene er kun en gang rundt bordet. Skal en by eller la være? Noen bød raskere og fikk mindre ressurser enn andre, og Sveinmain klarte å dra i land nok en enkel seier denne kvelden.
Ra hadde sine øyne på Sveinmain denne gangen
1. Sveinmain 56 2. Takras 43 3. Hollender 22 4. Peter 20 5. Saulius 14
Ra, er vel et av de bedre auksjonsspillene der ute. Velbalansert og meget vakkert.
Kun 3 dager igjen til MidWinter4 for enkelte. 2 av oss kommer torsdag, 2 kommer fredag, så rydd veien til Haugalandet for en helg i brettspillets navn. Og for de som ikke kan være med, så er det nye sjanser på mandag…
3 spillere møtte innledningsvis og tok dermed et kjapt styremøte for å planlegge strategien og økonomien videre for klubben i 2010. Og etterhvert kom Vegard, og da kunne Sveinmain som hadde forberedt topp 100 spillet RA, endelig introdusere spillet. RA er et auksjonsspill hvor det handler om å få mest innflytelse i Egypts storhets 3 faser fra 2500 bc til 1000 bc. Og som vanlig når Knizia er arkitekt bak et spill en haug med scoringsmuligheter, samtidig som ingen vet når spillet slutter. Så også i RA. Så satte vi i gang. Enten måtte en trekke en ressurs, bruke en ervervet gud, eller si RA. Hadde en små tall slik som på plansjen over, så kunne faktisk det lønne seg for å tvinge de andre til å bruke sine høye tall, eller få brukbart med ressurser på sine små tall. Alternativet er at noen trekker en RA-brikke og dermed fremkaller en auksjon. Så her gjelder det å by med riktig brikke til riktig tid. Og med hemmelige penger visste ingen hvem som ville vinne før spillets 3. runde var over. 1. Hollender 38 2. Black ant 30 3. Vegard 26 4. Sveinmain 24
Siden vi var så godt igang tok vi likegodt en runde til. Hollender som hadde tjent godt å monumenter satset igjen på dette, og Black ant hev seg på. Sveinmain og Vegard kjørte på arbeidere, faraoer og vann, og etter 3 runder og telling så sto ikke monumentuttellingen etter innsatsen. Men kjapt gikk det unna i allefall, og moro var det. 1. Vegard 41 2. Sveinmain 34 3. Black ant 27 4. Hollender 20
Til slutt avsluttet vi med Oltre Mare, kun få uker etter forrige gjennomspilling. Reglene satt godt og vi kom kjapt i gang. Her skal en utnytte kortene en sitter med på hånden mest mulig. De rette kombinasjonene av råstoff-kort gir godt med poeng. Spillet har et forhandlingselement i seg hvor en kan få ressurser av de andre spillerne, men da får også de andre poeng, noe ingen var interessert i å gi motspilleren. Så det ble et forhandlingsspill uten forhandlinger denne gangen, uten at det ble noe dårligere av den grunn. Det ble meget tett i toppen denne gangen og det hele ble avgjort av at den ene hadde en ekstra seilingsbrikke enn motspilleren, og det hadde Hollender. 1. Hollender 84 2. Sveinmain 81 3. Black ant 62 4. Vegard 49
3 hovedretter denne kvelden, men 3 gode sådanne. Beklageligvis tok litt lite bilder av brettene denne gangen og derfor supplerer vi med et par videoer:
Et auksjonsspill for 3 – funker det? Ja, RA er vel det mest legendariske auksjonsspillet som finnes, og mulig et av de første skikkelig gode som kom på markedet fra spilldesigneren Reiner Knizias storhetstid! Veldig godt balansert, og likevel brutalt. Det fikk Sveinmain erfare, da han gang på gang ikke klarte å «time» sine bud, og bød stadig for tidlig eller for sent. Han tapte med glans, mens Robert seilte ned nilen i solnedgangen i en sivkurv. 1. Robert, 2. Vegard, 3. Sveinmain
