Preikestolen Gamers

Norges mest aktive brettspillklubb på nett

Archive for the ‘Rory’s Story Cubes’ Category

Hyttetur til Ølen

Posted by Takras den 31. juli 2011

Hvor er det vanligst av hvermannsen spiller brettspill? Jo, på hytta, selvsagt. Og en hyttetur hvor formålet er å spille brettspill kan man ikke takke nei til. Det ble litt reising for meg, men det tar man jo ikke skade av, spesielt når man er vant til å pendle i utgangspunktet. Hvilke spill pakker man med seg da? Det fristet selvsagt å ta med seg Starcraft eller Civilization, men det beste hadde vært å prøve flere spill som var litt kortere. Da ble det Hanging Gardens, Death Angel, Pandemic, Race for the Galaxy, Macao og Rory’s Story Cubes. Klær fikk jeg også plass til.

Verten viser oss rundt

Trollbu-hytta

Hanne storkoser seg med blåbær

Einar og Hanne fra Haugaland brettspillklubb ordnet med transport fra Karmøy, og Monica fra Stavanger ordnet med hytte. Tror du de hadde med seg egne brettspill? Selvsagt hadde de det! Og med grillmester Einar foran grillen hadde vi også garantert oss skikkelig god middag. Siden alle hadde med seg mange spill, skulle hver person få velge et spill hver, og Einar ble først.

Mens Hanne ordnet med grønnsaker, tenkte Einar å forklare Monica og meg om spillet Troyes. Men plutselig var hun ferdig med det, og vi fikk spille likevel. Etter et par runder med spilling måtte vi hjelpe til med å bære noe møblement. Etter en runde til tenkte vi å fyre opp grillen. Og etter neste runde ble det middag. Så spillet ble noget oppstykket, og tok adskillig lengre tid enn planlagt. Men var det bra?

Einar sitter med lure planer i Troyes

Flott spill, mange valgmuligheter

I Troyes skal alle kjempe sammen mot en invasjon av byen Troyes. Hver runde kommer det stadig nye fiender, og vi må bruke tilgjengelige ressurser på å bekjempe dem, ellers er det fare for å miste dyrebare ressurser. Ressursene er terninger og penger. Alle får tildelt terninger etter hvor de har plassert arbeidere, men terningene kan uansett kjøpes av andre spillere uten motstand, så lenge de blir betalt for. Med bare én handling per tur, så må man prioritere hva man vil, og håpe at de andre spillerne ikke bruker opp terninger som du har lyst på til neste gang det er din tur. Men det skjer som regel uansett, og man får andre ting å gjøre.

Mekanismen i spillet var meget flott og oversiktlig. I de første tre rundene kom det til syne nye handlinger vi kunne kjøpe oss inn på, men samtidig kom det nye fiender, og her måtte man også bruke ressurser. Spillet ser veldig fint ut, og etter hvert som man spiller, blir det plassert flere og flere komponenter på brettet, og det ser bare stilig ut. Einar vant spillet, men jeg lå bare ett poeng bak. Jentene lå kort etter, så dette var en skikkelig jevn runde. Spillet var morsomt og interessant, og hadde en fin dybde i seg. Noe PG absolutt må få tak i.

Grillmester og blåbærmester i full sving

Så ble det Monicas tur til å velge spill. Hun ropte bare ut Colosseum! Hennes yndlingsspill gjennom tidene. Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor, for spillet har flotte komponenter, et godt gjennomført tema og interessant spillmekanisme. Målet i Colosseum er å bygge et stort Colosseum og tiltrekke seg flest publikum. Hvordan gjør man det? Jo, man påvirker adelsmenn til å besøke din arena, og man skaffer seg et flott underholdningsprogram. Spillet går over 5 runder, og i løpet av de rundene bør man få seg en skikkelig avslutter, for det er slutten som avgjør det hele, ettersom poeng ikke samler seg opp underveis, men blir telt opp fra 0 hver gang, avhengig av hva du har å tilby.

Monica drar frem yndlingsspillet sitt

Fornøyde med publikumoppmøte i Colosseum

Meget tett blant jentene fremst og guttene bakerst

Det vanskeligste med Colosseum er å få en oversikt over programmene som er tilgjengelig. Med 30 stk er det ikke lett å velge hvilken retning man skal gå, og etter hvert som spillet går videre, blir det kamp om forskjellige aktører til å fylle programmene med. Vi har spilt dette flere ganger i PG, og det er aldri godt å vite hvem som vinner. Jeg hadde en skikkelig hard runde i begynnelsen og hadde ingen penger, og det så svart ut. Men plutselig en runde, så lå jeg fremst på poengskalaen. Hanne hadde en dårlig omgang og mente hun ikke kom til å klare det så godt, men kom ett poeng over Monica, og vant derfor. Noen poeng bak lå jeg, bare ett poeng over Einar, som comeback fra Troyes.

Et hardt løp i Macao

Min tur å velge spill. Da ble det Macao, som jeg hadde med meg. Mange fargefulle terninger her også, men en helt annen mekanisme enn Troyes. Alle følte seg skikkelig presset hele veien. Det var vanskelig å få ut kortene man hadde, og det ble delt ut mange minuspoeng. Jeg har ikke opplevd en runde med så mange minuspoeng, og handelsskipene ble flyttet på hele veien, ikke bare mot slutten, fordi man hadde ikke mye annet fornuftig å bruke kubene på. Monica lå hele tiden bakerst på veggen, helt til slutten, mens vi andre knivet om førsteplassen. Jeg trodde hele tiden jeg kom til å vinne, for jeg lå godt an på poeng. Men jeg fikk ikke løst ut mine «doble poeng»-kort for levering av jade og te, og mistet mye på det. Monica føk forbi, for plutselig fikk hun aktivert 4 kort fra brettet sitt, og de ga mye gode bonuser. Macao overrasker stadig, for jeg har enda ikke opplevd to like spill.

Plutselig var klokka over midnatt, og Hanne fikk lov til å velge spill. Alea iacta est (terningene er kastet) ble avslutteren. Et lettere terningspill hvor målet er å samle seg områder, og opprette et romersk par bestående av mann og kvinne i områdene. Jo flere man klarer å få samlet, jo flere poeng får man. Også her brukes terninger til å samle seg handlinger, men igjen på en annen måte enn tidligere spill. Dette spilles kjapt, og vi brukte en snau halvtime på det, tross at esken sa 60 minutt. Morsom mekanisme og en litt deilig avslutter. Einar tok en god seier i spillet. Men det var ikke lett å telle poeng, når hodene var trøtte og trege, så det ble telt en del ganger på ny og på ny. Et veldig lite kommersielt navn på et spill, må jeg si.

Fire gode spill ble spilt, men så var det kvelden. Eller var det det? Jeg fant frem Rory’s Story Cubes og forklarte reglene meget kjapt. Ikke at det er å mange regler. Spillet fenget kjapt, og historiene ble fortalt. Etter noen historier senere så ville de spille en runde til. Og en til. Så brukte vi alle 18 terningene samtidig, og flotte og morsomme historier ble opprettet denne kvelden. Et bitelite spill som absolutt bør være i samlingen. Men endelig ble det på tide med natt, for vi måtte opp tidlig for å rekke mer spilling neste dag, som var om 6 timer.

Einar er usikker på sin egen grådighet

Placeholder-brett med poengoversikt

Det var mange spill som stod for tur, blant annet Tribune som Einar brant veldig for. Problemet er spilletiden, og vi hadde bare 4 timer på oss til å spille, rydde og komme oss avgårde før min eneste hurtigferje reiste avgårde. Så vi ofret et tyngre spill for å spille flere lettere spill. Jeg hadde for eksempel veldig lyst å prøve Østbys Mammut, et spill som jeg ikke ser har fått norsk utgivelse. Vi er alle jegere som har kommet hjem etter jakten, og skal nå fordele byttet. Her kommer en meget interessant mekanisme inn, nemlig grådighet. I midten ligger all byttet fra jakten pluss litt til. Dyr, hammer, bål, kjøtt, pels og elfenben er blant byttet, samt noen skjulte ressurser. Tur etter tur skal vi ta akkurat det vi har lyst av fra en bunke. I begynnelsen ligger alt i midten. Man kan ta alt. Neste spiller kan gjøre akkurat det samme. Ta alt fra deg, men må velge en brikke som skal legges i midten. Neste spiller kan så ta alt fra denne spilleren igjen, men må også velge en brikk å legge i midten. Eller han kunne tatt den ene brikken som allerede lå der. Sånn går det helt til alle har fått utbytte. Så er det poengtelling, og den som har mest av eller minst av ting får pluss- og minuspoeng deretter. Ny runde, nye muligheter – og helt tilfeldige brikker i midten.

Mammut overrasket med en meget snedig mekanisme som passer godt for en primitiv setting. Perfekt for å spille med yngre for å lære seg om grådighet, for det lønner seg å velge sparsomt i dette spillet. Er man for grådig er det fort gjort å bli frastjålet brikker fra.

Hvems hage er den vakreste?

Etterpå fant vi frem Hanging Gardens. Da vi spilte det i PG ble det godt mottatt som et kjapt spill med mestringsfølelse, derfor hadde det også med meg for å finne ut hva andre syns om spillet. De mente de hadde sett lignende mekanisme fra et par andre spill, men jeg kommer ikke på navnene i farta. Det er vanskelig å følge med på hva de andre velger av brikker, og det er også vanskelig å være sistemann å trekke kort i en runde. Valgmulighetene er små, og det er utfordrende å finne kombinasjoner som gir mulighet for tempelplassering. Sluttellingen er også interessant, for ingen vet hva de andre har av kombinasjoner. Jeg fikk inntrykk av at de andre også likte spillet slik som vi gjorde, så dette blir en keeper.

Klokka nærmet seg kjapt reisetid, men Einar ville vise frem Cargo Noir som en siste innsats. Spillet er kjapt, men ikke så kjapt at det spilles på 45 minutt. Men vi fikk en god innføring i mekanismen og flyten i spillet. Vi er smuglere som skal smugle forskjellige ulovlige varer frem og tilbake og så selge disse. For å få poeng må man selge varer, og jo flere like varer man selger, jo dyrere poengkort kan man kjøpe. Men det er også viktig å kjøpe seg flere handlinger, opptil 5. Det er et worker placement-spill, men hver spiller får gjort alle handlingene sine og så satt ut på nytt med en gang, og så gjør neste spiller akkurat det samme. Så det er en fin flyt i spillet, og man må passe på å by riktig mengde penger for å ikke bli overbydd. Men vi måtte avbryte etter 4 runder, og plutselig var det poengtelling, slik at vinneren ble sistemann som gjorde trekket sitt.

Litt skjevt oppsett av brettet, men det har ingen effekt på spillet

1 enkel penge

Det eneste jeg har å utsette på spillet er temaet. Det er en veldig gjennomført tematikk, men det er ingen mekanisme som tilsvarer noen form for smugling. Det er et worker placement-spill med auksjonsmuligheter. Temaet kunne vært hva som helst av handel.

Dessverre var dette alt vi rakk, og vi måtte reise avgårde. Jeg har hatt en flott tur med flotte spill og enda flottere spillere. Dedikerte spillturer må man få til mer av. Tomler opp for denne flotte turen!

Venter på hurtigbåten i Haugesund

Reklamer

Posted in Alea Iacta Est, Cargo Noir, Colosseum, Hanging Gardens, Mammut, Rory's Story Cubes, Troyes | Merket med: | 7 Comments »

Vanvittige historier i Rory’s Story Cubes

Posted by Takras den 28. juli 2011

Takras lager fortellinger

Er du tom for historier til barna? Eller kjeder du deg litt? Det trenger du ikke lengre om du har dette spillet!

Hver terning har unike symboler, så med 9 terninger som alle har 6 sider, har du hele 54 unike symboler! Med disse symbolene skal du finne på en historie på sparket, og bruke symbol etter symbol for å gjøre den ferdig.

Hver historie skal begynne med ‘Det var en gang…’, og så fyller du ut resten. Her må man tenke kjapt og bruke fantasien til det ytterste. Hva forbinder du for eksempel med symbolet av en stjerne i fart? Eller en alien-maske. Surmulefjes, da? Mange muligheter, og det er kun du som setter stopper for historien. Når du har brukt alle 9 terningene er historien over.

Hvis man regner på det, kan husets utgifter bli godt balansert, men da må man være enige... Og så videre. Klarer du å lage en historie her?

Reglene nevner ingen poengscoring, men man kan jo selv bestemme om man skal gi poeng. I sosiale sammenhenger er det lett, bare å si tommel-opp eller tommel-ned, gi poeng fra 1-10, hva du enn måtte tenke på.

Spillet passer i lommen, og man regelforklaringen tar 20 sekunder.

Posted in Rory's Story Cubes | Merket med: , , | 2 Comments »

4 splitter nye spill i kveld

Posted by Takras den 22. juli 2011

Det som skulle bli penn og papir-kveld der vi skulle utforske universet i Battlestar Galactica, endte opp med å bli brettspillkveld. Og sannelig klarte vi ikke å samle 5 stykk også denne mandagen. På bordene hadde Kaoleena og Marog allerede satt opp flere spill, klar for spilling. På menyen stod Egizia, Strasbourg og Lancaster, altså helt nye spill denne kvelden.

Vegard, den neste farao

Hvor skal jeg legge steinene mine?

Marog, Kaoleena og Takras var godt igang med Lancaster da Vegard og Pift møtte opp, så de satte igang med Egizia. Egizia var kjapt å lære, så Kaoleena tok en pause fra Lancaster og lærte dem reglene. Nå vet jeg altfor lite om spillet til å skrive om det, men jeg har nå lagt det inn som kategori her, siden det er første gang i PG og det er bilder! Pift slet mot spillet og seg selv, og Vegard hadde god kontroll på spillets gang. Vegard er foreløpig eneste vinner av Egizia i PGs sammenheng.

Det var en gang en matematiker. Han forsket på lyn som slår ned på jorda. Pyramiden midt på jorda – for pyramiden er selve nøkkelen – skal lære om blomster og liv på jord. Men han ble truffet av lynet i hånda, og alle snakket fint om ham da han døde.

Men Lancaster er jo spillet fra Matthias Cramer, mannen bak det flotte spillet Glen More. Så spillet satte store forventninger i oss, og vi var ivrige av å finne ut hvordan spillet ble spilt. Ingen visste om hva som var lurt å gjøre eller hvordan man best plasserte ut ridderne sine. Men vi fant det fort ut, ettersom plassene ble fristende for flere spillere, og handlingsbehovet var stort hos alle spillerne. Med flere riddere kommer flere valg, men da må man ha squires i tillegg, og de kommer ikke automatisk. Marog gjorde det som vanlig veldig godt i et nytt spill, og raste forbi både Kaoleena og Takras med handlinger og poeng.

Hemmelige ressurser

Men kongen stiller seg bak enhver spiller

Vi kjemper mot Frankrike og hverandre

Ridderen av Lancaster

Underveis skal man stemme over lover, og lovene kan ha mye å bety når det gjelder poeng. Men i tillegg til å bare kunne stemme ja eller nei, kan man forsterke stemmen med stemmebrikker, og disse må også anskaffes på sin egen måte, i likhet med squires. Og det fungerer godt.

1. Marog 82, 2. Takras 52, 3. Kaoleena 38.

Lancaster er et nydelig spill å se på, og var flott å spille. Dette må virkelig prøves på nytt, og har satt en standard for Matthias Cramer, som har kommet med nok en flott spillopplevelse.

Som en merkelig avveksling kom spillet Rory’s Story Cubes på bordet. Dette minispillet handler ikke om å vinne, men å lage historier. Spillet består av 9 terninger, og esken er akkurat stor nok til å holde på dem. Hver terning har 6 unike symboler, og man kaster alle 9 terningene. Så tar man, én og én terning, og forteller en historie basert på symbolet. Symbolene kan være slott, romvesen, bie, pil og masse annet rart. Her er et eksempel på historie, forfattet av Marog og Takras, ved å ta annenhver terning. De tre sære historiene du kan lese i dagens innlegg er et resultat fra spillet. I den neste historien brukte vi alle 18 terningene ved å ta i bruk ekspansjonen som også har 9 terninger:

Det var en gang en magiker som het Harry Potter. Han gikk inn ei dør, og bak den døra var det en sau. Men sauen var så liten at sauen spiste spiste ham opp. Han fant en nøkkel som gjorde at han kom seg ut av sauen igjen, og ingen skjønte hva som hadde skjedd. Alle prøvde å lete etter ham. Men han hadde stukket av i fallskjerm utenfor bygget. Han hadde sovnet mens han falt ned i fallskjermen. Men under seg var det mange folk som gikk. De prøvde å bygge en mur, og det ble Harry Potter glad for, fordi han klarte å henge seg fast i en krok. Men hvis man ser nøye etter, så var det bare en kaktuskrok. Så da stakk han av med alle steinene han kunne finne, før han falt ned. Men han landet på ei vippe, og han mistet steinen på den så han føk i lufta. Og alt dette var bare et magisk triks som ingen kunne se.

Hvis man regner på det, kan husets utgifter bli godt balansert, men da må man være enige... Og så videre. Klarer du å lage en historie her?

Takras' meeple prøver å rekruttere flere arbeidere

Men hos Pift skjer det skremmende ting mellom hans og Marogs meeples

Litt mer alvorlig: Slik ser spillet ut når det straks er slutt.

Sluttvis var Strasbourg det siste nye spillet som skulle prøves i kveld. Stefan Feld har tidligere inntatt PG med auksjonsspillet Speicherstadt, og er nå tilbake med et langt dypere spill. Hver spiller får en bunke med kort hver, og kortene har tall som skal brukes til å by med. Problemet er at alle har begrenset med kort, og kort du bruker under runden får du aldri se mer. Og hvis du trekker mange kort de første rundene og går tom til den siste, så har du ikke mulighet til å være med å gjøre noe.

Et spill blir aldri likt, for rundebrikkene legges ut tilfeldig, og det gjøres også en del andre brikker. Målet med spillet er å skaffe seg innflytelse blant de forskjellige laugene, og samtidig få bestemme hvor enkelte kirkespirer skal bygges i byen. I tillegg vil man gjerne ha innflytelse i byen, og avhengig av hvilke oppdragskort man trekker i begynnelsen, så vil plasseringene dine være sterkt preget av disse. Hvis du ikke klarer å oppfylle oppdraget, så får du trekk i poeng mot slutten av spillet.

1. Marog 44, 2. Vegard 27, 3. Pift / Takras 23, 5.  Kaoleena 20

Ingen kan vinne mot en slik ovenfra-og-ned-positur!

Marog klarte seg som vanlig best, og selv om han misforstod noen kort som gjorde at han fikk minuspoeng, kom han uansett langt foran resten i poengskalaen. Strasbourg gjorde et godt førsteinntrykk på PG denne kvelden.

Hvis du er ombord i et fly, og flyet rister veldig mye, burde man ikke prøve å dunke på døra, for da kan man ende opp med å falle ned. Hvis du faller ned midt på natta så er ikke det så greit, spesielt ikke om du ikke har nøkkel til døra for å komme deg inn. Men det kan jo være at du kan kombinasjonen til døra, og hvis du faller ned, så klarer du i hvertfall å åpne døra. Og inni der så ligger det ei pil.

"Eg vant, eg vant!" Pift er assassin, Kaoleena er målet.

Klokka hadde enda ikke gått over til ny dag, og det var litt tid igjen. Citadels er det lenge siden har vært i PG, så Citadels ble det. Ekspansjonen fikk ligge for denne gang, så slapp vi å sette oss inn i nye regler og kort. Hvem som blir drept og hvem som blir frastjålet er alltid vanskelig å vite. Ekstra ille er det når man er tyv selv, men blir målet for snikmorderen. Å miste en handling er dyrt i dette spillet, så man må være forsiktig med hvilken rolle man velger. Marog meldte pass på Citadels, så vi ble fire spillere. Overraskende nok ble Magician et av de åpne og ubrukte rollene på midten av bordet hver eneste runde! Ingen fikk anledning til å spille ham.

1. Kaoleena 33, 2. Pift 20, 3. Vegard / Takras 16

Posted in Citadels, Egizia, Lancaster, Rory's Story Cubes, Strasbourg | Merket med: | 2 Comments »