Preikestolen Gamers

Norges mest aktive brettspillklubb på nett

Archive for the ‘River Dragons’ Category

11 måneder senere

Posted by Takras den 22. januar 2014

Et enkelt spill med svært mange uflaks/sabotasjemomenter

Et enkelt spill med svært mange uflaks/sabotasjemomenter

Tørr bak ørene

Tørr bak ørene

Komplisert nettverk eller kunst?

Komplisert nettverk eller kunst?

Mer eller mindre migrert, så kommer Takras over til PG-siden av fjorden til tider. Vi fant ut at det var akkurat 11 måneder siden forrige PG-sesjon i Takras Arena, så det var viktig å få til en ny runde før det hadde gått full sirkel. 4 spillere meldte seg, og drager og vann stod klart i River Dragons, samt masse godis i form av konfekt, karamellkjeks og drikke.

Men Black Ant, da, dette er da ikke tillatt

Men Black Ant, da, dette er da ikke tillatt

I River Dragons er du på en øy. Men feil øy. Ditt hus er på den andre siden av en sjø, og du må komme deg over dit. Men andre vil akkurat det samme, og det handler selvsagt om å komme først. For å komme over trenger du å legge stein som du så kan bygge planker på. I tillegg må du balansere deg over plankene og håpe du ikke faller uti vannet. For å gjøre dette legger du ned 5 ordrekort skjult foran deg, mens alle andre gjør det samme. Så er det bare å utføre ordre etter ordre i tur og orden. Men pass på! 4 av kortene dine er drager, og dragene messer opp med kortene til den du har utpekt. Men andre gjør det mer enn gjerne mot deg også. Og du MÅ utføre ordren på kortet. Mister du plankene – synd. Faller du uti – synd. Står det noen i veien – synd. Du skjønner tegninga. Black Ant glimret til og spilte 3 dager etter hverandre – men det er bare lov med 1 per runde. Takras syns det var koselig på startøya og ville ikke gå noe sted, mens Pift tok den pene ruten mot mål (omveien). Til slutt var det Sveinmain som kom trygt i mål, mens Black Ant kunne vært rett bak.

Et spill helt bak mål om man ikke liker intens sabotasje og mye kaos. Men det er lett å lære, pent å se på og spilte greit.

Skjulte ressurser og mange handlinger viser seg bak skjermen

Skjulte ressurser og mange handlinger viser seg bak skjermen

Tenke hardt? Jepp!

Tenke hardt? Jepp!

De fleste nye spillene ligger på «feil» side av fjorden, men Takras hadde med seg én nyhet (for PG i hvertfall), nemlig Ginkgopolis. Dette er et spill der du skal bygge ut byen din med diverse handlinger du kan gjøre ut fra kort og brikker du har for hånd. Spillet er ganske enkelt, men det er en del symbolikk og kombinasjoner som kan være litt vrient å få med seg. Bak skjermen til hver spiller finner du handout med de forskjellige handlingene. De gir mening når du skjønner dem – men da trenger du dem ikke lenger. Så frem til da er de ganske kryptiske. Det tok mange runder og mange påminnelser gjennom nesten hele spillet før dette satt hos de fleste. Regelforklarer hadde nok med den rollen til å kunne fokusere på spillet i seg selv særlig bra. Spillet sluttet en runde før Black Ant var klar med sin kongeplassering og ga Sveinmain en sterk seier i stedet.
1. Sveinmain 42, 2. Black Ant 26, 3. Vegard 23,  4. Pift 23, 5. Takras 17

Dette er et artig spill med mange valgmuligheter. Men det kan være litt tungt å få med seg alle de forskjellige funksjonene som kortene har.

Denne klarte vi på 7. Finner du en kjappere?

Denne klarte vi på 7. Finner du en kjappere? Da kan du få en Tichu av Takras

Black Ant fikk plutselig melding som sendte ham hjem. Men dette ble for tungt for Vegard og Sveinmain, så sjåføren Main svippet dem hjem og kom faktisk tilbake igjen. Det var nemlig noe som fristet: Mount Everest. Vegard ble igjen mens vi ventet, så da ble det Ricochet Robots. Et knalltøft spill som alle kan lære, men som er veldig vanskelig å mestre. Hvor mange steg klarer du, og klarer du færre enn de andre? Tiden går, bud er gitt og hjernen er på absolutt høygir. Vegard og Takras hadde mange like tanker her, men etter hvert fikk Takras en god ledelse med 5. vs. 8. og 3 poeng igjen. Det siste poenget ble hardt, men Takras stakk av med det og unngikk mulighet for tie-breaker. Dette var kanskje kveldens dummeste idé, for neste spill var også en ordentlig brainburner.

"Vinter er kommer!"

«Vinter er kommer!»

Turister som gleder seg til toppen. Kommer de ned igjen?

Turister som gleder seg til toppen. Kommer de ned igjen?

Helt til topps!

Helt til topps!

Mount Everest er verdens høyeste fjell, og da er det naturlig for turister å ta turen dit. Det går ikke så bra på egenhånd, så for å gjøre turen litt tryggere, er det greit med noen guider til å ta deg med opp. Og vi er guidene som må frakte dem opp til toppen, sørge for at de klarer seg med oksygen og utholdenhet, mens vi samtidig prøver å tjene mest penger ut av det hele. Spillet er over etter 18 dager, og det er viktig at ingen dør på turen – det gir ikke særlig gevinst. Takras hadde tidligere prøvd dette med Hollender og Oscar, og det hadde virkelig ikke gått bra, med hele 2 poeng opptjent av 45 visuelt mulige (på skalaen). Sveinmain hadde fin kontroll på flyten og hadde flaks med været. Han startet med å gå en bomtur i begynnelsen, så han ble satt tilbake en runde. Men kanskje var denne runden akkurat det han trengte, for været var snillere med ham. Vi gikk alle hver vår vei til toppen med deres fordeler og ulemper. Sveinmain nøyde seg lenge med bare ett telt over 7000m, mens både Takras og Vegard hadde satt opp telt mellom 6-7000m allerede. Vegard hadde misforstått regelen om å ikke kunne plukke opp telt igjen, så han fikk lov til å gjøre det likevel. Takras så at Sveinmain hadde mange gode poeng på vei og tvang seg selv til toppen med noen turister – tok altså en råsjans – for å kunne ligge likt. Men kortene som kom etterpå var ikke i hans favør – så 3 turister strøk med på det stuntet.

1. Sveinmain 29, 2. Vegard 15, 3. Takras 6

Mount Everest falt godt i smak denne kvelden. Det er et drygere spill enn K2 og krever både mer tid og hjerne, men det er en solid utfordring.

Advertisements

Posted in Ginkgopolis, Mount Everest, Ricochet Robots, River Dragons | Merket med: , | Leave a Comment »

War of the mountain

Posted by Takras den 31. desember 2013

Romjul. Dårlig vær. Fri. Det er duket for at Oscar endelig kan få prøve War of the Ring, det store krigsspillet om The One Ring i Tolkiens verden. Takras hadde brukt noen timer på å forberede reglene på forhånd og fått med seg andreutgave-oppgraderingen til spillet. Når brettet er satt opp med alle figurene så er det et vakkert syn for øyet. Men reglene er også deretter: voldsomt mye å gå gjennom.

Tidlig i krig var god taktikk for alvene.

Tidlig i krig var god taktikk for alvene.

Oppsettet stod klart på iPad med reviderte regler.

Oppsettet stod klart på iPad med reviderte regler.

Hadde problemer med Nazgul-figurene som ikke ville stå oppreist.

Vi hadde problemer med Nazgul-figurene som ikke ville stå oppreist.

Terningene dikterer hvilke handlinger som er mulige, men det er opp til deg å velge hvilken rekkefølge du vil ta dem i og hva du ønsker å påvirke med handlingen. Oscar og Alfred stod for Det Frie Folk, mens Hollender styrte Witch King og Takras tok kontroll over Isengaard og Sauroman. Oscar fikk alvene i krig tidlig og fikk dem avgårde til å angripe et av Skyggenes fort. Det gikk godt for alvene og de hadde tatt seg et poeng (av 4 for å vinne), mens Skyggene tok det hele med ro og begynte å bygge opp en styrke i sør. Så gikk Oscar inn mot enda en by, og det var ikke så farlig. Men så oppdaget vi at byene var verd 2 poeng hver, noe som ga seier til Det Frie Folk. Det var et skikkelig antiklimaks, men det passet seg å slutte, siden Alfred ikke lot til å like spillet. Ikke så rart, siden spillets anbefalte aldersgrense er 14 år og opp. Veldig mye å forholde seg til. Men vi valgte å avslutte, med håp om at det ikke blir lenge til neste gang. Kjekt spill med flotte komponenter og fin flyt i seg så snart reglene satt.

River Dragons

Vakkert spill

En sped begynnelse

En sped begynnelse

Etterpå gikk vi over til nok et vakkert spill. Sterke farger og livlig grafikk tiltrekker spillelysten i River Dragons. I dette spillet er alle spillerne plassert på hver sin øy – på feil side av brettet! Målet er å få din figur til riktig øy, som er på stikk motsatt side. Det er ingen enkel sak, må vite, for det er ikke plass til alle sammen på plankene, og det er forferdelig lett å falle i vannet. Som i Robo Rally skal alle «programmere» en spillerunde. Blant mange kort skal vi velge 5 og legge dem i rekkefølge. Så gjør alle kort 1, alle kort 2 osv. Men før du kommer til kort 2 så har gjerne brettet endret seg masse. For å komme over med figuren din må du legge steiner og planker som du kan gå på. Men andre spillere kan fjerne planker og steiner, eller gjøre at du mister en handling. Står du i veien for et flytt så havner brikken din i vannet og må starte forfra igjen. Enormt stor plagefaktor i spillet som ikke passet for de som ikke likte motgang. Artig og lett spill, men desidert noe av den høyeste plagefaktoren i et spill. Her er det faktisk kort som får andre til å miste turen sin.

Legends of Andor

Monstre overalt!

Det ble for mye kniving i forrige spill, så neste på listen ble et samarbeidsspill. Kapittel 3 i Legends of Andor stod for tur. Vi hadde spilt med en liten feil de to andre kapitlene, så vi forventet mye større motstand denne gangen. Monstrene lå tett i handlingsstigen og det kom stadig nye monstre fra hendelseskort. Vi hadde hvert vårt oppdrag å fullføre, og alle måtte til hvert sitt hjørne av kartet, fullføre oppdraget og samtidig stoppe invasjonen mot slottet. Det føltes helt umulig. Med litt for dårlig samarbeid så gikk det veldig dårlig. Vi kastet bort mange dagstimer på å trille terninger og ikke skade fienden. Dette skjedde flere ganger. Monstrene hopet seg opp, og plutselig var det et monster som hoppet 5 felt videre på én tur og rett inn i slottet. Game over. Meget hardt, spesielt med unike oppdrag vi må fullføre. Men spillet fortsetter å overraske positivt: lite regler, fin flyt og lett å lære. Alfred hadde ikke spilt det før og trengte nesten ikke forklaring før vi var i gang.

Trangt med turister

Trangt med turister

Fra samarbeid til frosne fjelltopper. Mount Everest er oppfølger til det godt likte K2, men har en helt ny mekanisme. Hver spiller har igjen to klatrere, men denne gangen er de guider. Turister skal til toppen av fjellet, og dem er det to typer av: rike turister og hobbyklatrere. De rike har dårlig kondisjon og trenger ekstra pleie. De er verd mer poeng, men er vanskeligere å få opp til toppen – og ned igjen. I dette spillet begynner du uten oksygen-kort. De kan du få inn senere med å ta med deg oksygenflasker til toppen og erstatte kort du allerede har. Underveis kan du sette opp telt som turistene kan hvile i. Vi fant dette spillet meget frustrerende og vanskelig. Poengskalaen går fra 0 – 45 og alle begynner med 5 poeng. Helt til slutt så vant Takras marginalt med 1 poeng og hadde tilsammen 7! Etter en lang time hadde vi altså bare tjent 2 poeng. Hollender hadde gått ned til 4 og faktisk tapt et poeng. Fryktelig vanskelig spill, med regler som ikke satt som spikret. K2 er absolutt mer fornøyelig enn dette. Men kanskje vi gjorde noe feil, for det føltes umulig å tjene poeng.

Venedig

Venedig

Etterpå fikk Venedig plass i PG og ble spilt en kjapp runde. Enkelt spill hvor man skal bygge hus, fontener, industrianlegg eller palasser. Det gjøres med kort, og det gjelder å være med på de fleste bygg for å få poeng. I tillegg er det poeng underveis om du klarer å posisjonere poengmarkøren ved siden av den øya det bygges på. Men det gjelder også å ha majoritet i det det skal bygges i, for da får du bestemme hvor det skal bygges. Ganske abstrakt spill, men enkelt og kjapt.

Oscar trekker nye terninger fra Alhambra-posen vi brukte i stedet for den som fulgte med i spillet.

Oscar trekker nye terninger fra Alhambra-posen vi brukte i stedet for den som fulgte med i spillet.

Før det ble kveldstid så fristet terningspillet Blueprints, et spill om å bygge strukturer fra blåkopier ved hjelp av terninger. Det er mange terninger i spillet og de består av 5 forskjellige typer materialer. De gjennomsiktige er glass, f.eks. Alle typer materialer gir poeng på forskjellige måter. I tillegg får du poeng for å fullføre bygget ditt etter tegningen. Den som får mest poeng vil da få mest seierspoeng i runden. Men i tillegg er det andre måter å få seierspoeng på: høyeste bygg, like tall på terningene, lik type materiale og straight. Det er ikke alltid det lønner seg å følge oppskriften, for det er mange poeng å hente andre steder. Alle bygger skjult, så hvis du vil sabotere for det du tror de andre gjør, må du følge med. Men ikke saboter for mye, for da får du ikke noe selv. Spillet går over 3 runder, og så er det den med mest samlet seierspoeng som vinner – overraskende nok. Spillet var kjapt å lære, enkelt å spill og interessent nok til å holde spenningen. Posen du trekker terninger fra var altfor liten. Det gikk nesten ikke an å stokke terninger, langt mindre få inn hånda til å trekke nye. Men flott spill.

7 WondersTil syvende og sist fikk vi 7 Wonders. Takras hadde ikke spilt dette på en stund, men husket at han hadde en app på iPaden sin om dette. På appen følger det med et nytt Wonder, og det er faktisk en offisiell app. Takras brukte denne med tillatelse av Alfred og Hollender. Det var ikke mye nytt med den annet enn at motstanderne tapte penger etter hvert som underet ble bygget. I tillegg hadde appen en fantastisk fin måte å telle poeng på. Det var bare å trykke på forskjellige symboler etter hvert som vi telte opp, og science-kortene ble en lek – den tar i tillegg og beregnet den mest lukrative kombinasjonen for deg. Spillet var over på 15 minutt og det var ganske tett med poeng.

Posted in 7 Wonders, Blueprints, Legends of Andor, Lord of the Rings: War of the Ring, Mount Everest, River Dragons, Venedig | Merket med: , | 4 Comments »