Preikestolen Gamers

Norges mest aktive brettspillklubb på nett

Archive for the ‘Vegas’ Category

To Australia! Mush mush!

Posted by Takras den 23. april 2014

Takras angrer på spillvalget denne gangen!

Takras angrer på spillvalget denne gangen!

PG var igjen på frivilligsentralen og der foregår det sjakk før PG ankommer.

Delt seier, og glede at spillet var... over!

Delt seier, og glede at spillet var… over!

Peter fikk møte Jørpelands svar på Kasparov, og dermed tok Sveinmain, Takras og Black ant seg en tur til Australia. I dette spillet skal en utforske Down under og flytte sine rangere på smartest mulig. Spillet bar preg av at det var lenge siden sist det hadde vært på bordet, og opplevelsen ble tilsvarende dårlig. Aldri har Australia fått dårligere mottakelse, elv om det ble både spennende og jevnt. Sveinmain og Black ant tok tidlig farvel med takras som sakket akterut, og selv om han innhentet litt på slutten ble det ett oppgjør mellom to rivaler, hvor Black ant og Sveinmain ikke klarte å bli enig om hvem som vant 1. Black ant og Sveinmain, 3. Takras.

Vakkert julelandskap

Vakkert julelandskap

Pift hadde ankommet samt at Peter ble smadret i sjakk, og var klar for noe lettere. Takras hadde tatt med Mush! Mush! Spillet er en videreutvikling av Snow Tails bl.a. at brettet nå sitter sammen men en kan begynne og slutte flere plasser bare en blir enig om dette på forhånd. I tillegg var det med meget oppjazzete hus som gav ulike funksjoner, samt juletrær i fluffy stoff. Takras forklarte og vi begynte, og ikke lenge etter ble det et Hollender de ja vu. Men denne gangen var det Black ant som styrte feil, og ikke skjønte hvordan Lars Monsen skulle styre sleden sin. Han fikk mer og mer trøbbel med sleden sin og akket og sakket akterut. Pift han også bare sånn nogen lunde med og slet også med speiderevnene sine. Peter, Sveinmain og Takras lå i en egen divisjon, hvor Sveinmain på slutten klarte å karre seg i mål et hundehode foran Peter. 1. Sveinmain, 2. Peter, 3. Takras, 4. Pift, DNF Black ant.

Mush! Mush! var litt too much spør du meg, som synes orginalen faktisk er mye bedre. Eneste forbedring er det ferdiglagte brettet slik at en slipper å Puzzle ruta selv.

Hvem stikker av med potten i Vegas?

Hvem stikker av med potten i Vegas?

Black ant dro hjem, mens vi andre tok en runde til Vegas. Her gjelder det å sikre pengene i 5 ulike Casinoer med å ha innflytelse i form av terninger. En såkalt «genial» uavgjortregel gjør at ingen får potten ved likt antall terninger, eller den som da har nest mest kan stikke av med hele greia. Sveinmain var veldig nøye med å unngå at Peter fikk for mye penger, og vise versa. Takras og Pift fikk operere mer fritt, og da spillet var over etter 4 kasinorunder med utbetalinger var det Pift som stakk av med seieren. 1. Pift, 2. Sveinmain, 3. Peter, 4. Takras.

Vegas var kort og kjapt spill, men likevel med nok utfordringer til å underholde de som spite det. Tror alle likte det, og det er sjeldent.

Gruvesjakten med den kule heisen i midten!

Gruvesjakten med den kule heisen i midten!

Takras tok også kvelden og dermed var vi 3 stykker som tok en runde Coal Baron, Sveinmains nyvinning av sine favorittdesignere. Vi kom kjapt i gang med å få ut arbeidere som skulle drive opp kull fra gruvene, oppfylle ordrer og frakte det med lastebiler. Alle prøvde å gjøre jobbene billigst mulig i form av arbeidere, og Peter var bedre på dette enn oss andre. Men da tellingene kom var det Sveinmain som kjørte i fra. Og da siste skiftet var unnagjort var han seierherre denne gangen. 1. Sveinmain, 2. Peter, 3. Pift.

Coal baron går på under timen og gir en del harde valg når det gjelder innflytelse og hva de andre gjør og ikke minst samler på. Kjekt!

En hyggelig kveld var over for denne gang, og vi fikk spilt spill som taklet både 3, 4 og 5 spillere:-)

 

Advertisements

Posted in Australia, Mush! Mush!, Roskis, Sjakk, Vegas | Merket med: , | Leave a Comment »

Spill-o-rama 2012 rapport – Takras

Posted by Takras den 18. september 2012

Årets store arrangement var i gang! Spillskrinet.no og kompani står nok en gang bak Spill-o-rama, der ihuga tilhengere av brettspill, kortspill og lignende samles for å kose seg en langhelg med spilling til langt på natt, sammen med flotte individer. I år var planen å filme masse og kjøre intervjurunder, men måtte vike til side for en pågående hodepine. Men da var det mer tid til kos og spill. Bildegalleri fra Spill-o-rama i bunnen 🙂

Jeg hadde gjester fra sørlandet, og med så mange spill jeg har fortalt dem om, satset jeg denne gangen på å spille med dem enn å mingle med andre. Det er alltids neste år (håper jeg). Og det passet godt, mye lettere å lære bort enn å bli opplært, noe jeg fant ut av ganske fort.

Potion-Making: Practice

Potion-Making: Practice. Jeg så 3 personer som fant frem kopien min, og begynte å lese reglene. Passet naturlig å spørre om de hadde lyst å få en innføring i spillet, så da ble jeg 4.-mann og lærte dem dette lettere spillet. Dette spillet kan være veldig flaks-basert. Men utvidelser jeg har reduserer flaks-vekten, men samtidig litt mer komplisert og øker kanskje spilletiden. Men vi spilte altså uten. Han som satt på tvers av meg og jeg gjorde lite annet enn å fôre de to andre med kortene de trengte. Vi satt der uten å få noen fullførte oppskrifter. Men til syvende og sist var det en grei runde som jeg lå bakerst på 90% av tiden, med tap til slutt.

Dungeon Lords

Dungeon Lords. Nappeto hadde lyst å prøve dette etter litt omtale fra meg. Her skal vi spill som den onde fyrsten som bygger dype huler og plyndrer landsbyer. Det foregår i to perioder som er et år hver, og på slutten av året kommer det fæle helter og prøver å ødelegge det du har bygget opp. Regelforklaringen kan være litt voldsom, så jeg begynte med kampreglene først, da disse kanskje er det viktigste i spillet, siden det påvirker det meste i hulen. Prøvde meg på litt bakgrunnshistorie til spillet, men vet ikke om det gikk inn. For meg får jeg litt innlevelse i historien bak mekanismen, spesielt siden spillet er basert på det utrolig stilige PC-spillet Dungeon Keeper. Jeg vant absolutt ikke, og Mandy som var snillest i dette «onde-spillet» gikk av med suveren seier. Flott spill.

Troyes

Troyes. Med 4 spillere og 3 som ikke hadde spilt det før, ble det regeltid. Noen ville bare gå rett på sak og lære underveis, men klok av erfaring så tok jeg en grundig regelforklaring likevel. Her er det mye å holde orden på. Egentlig et veldig lett forståelig spill, men ikke alltid lett å se sammenhengen, ikke ulikt Mage Knight. Det er mange utfordringer og muligheter her, og tross terningkast, så er det mindre tilfeldigheter her. Alle må tilpasse strategi hver runde avhengig av terningene, men de forblir uendret gjennom runden. Det tok et par timer, og en av dem slet med å skjønne hvordan han kunne bruke kortene han hadde kjøpt seg inn på, gjennom resten av spillet. Det ble lite krig i begynnelsen, og derfor mye straff. Jeg vant med bare 1 poeng.

D-Day Dice

D-Day Dice. Enda et samarbeidsspill i samlingen min. Tema er 2. verdenskrig og det å innta strender. Man triller terninger for å samle tropper, gjenstander og mot, og vi må kjempe oss opp stranden til slutt for å overta bunkeren. Det er mye motstand, i form av maskingevær, minefelt og annet. Og om man ikke prioriterer terningene godt nok, er det over og ut. Alle gjør terningkastet på likt, så det er ingen dødtid i spillet. Samarbeid er viktig, og dette er et av spillene som ikke skaper en leder som bestemmer alt for resten. Meget tøft spill, og relativt kjapt å spille. Mange scenarier følger med.

Vegas. Måtte selvsagt prøve en ekte kopi av dette, etter den hjemmemekkede versjonen vi hadde sist. Finner det ikke veldig interessant, og spenningen forsvinner litt, syns jeg. Ikke et kjøp for min del, så valgte ikke dette fra premiebordet da jeg ble trukket. Har prøvd andre spill som tilbyr det samme, men med mer spenning og følelsen av gambling.
Escape: The Curse of the Temple. Prøvde en prototyp-kopi av spillet jeg ennå venter på etter en Kickstarter-kampanje. Spilte det med ordentlige komponenter og små justeringer som fikset et par ting som kunne gjøre ting litt vanskeligere enn nødvendig under spilling. Var veldig gøy å spille, med ekstrem intensitet og simultankasting av terninger. Plutselig begynner lydsporet med en nedtelling, og intensiteten øker enda mer. Et spill tar bare 12 minutt,  i og med at det er et lydspor. Spilte sammen med Kristian Ø. også.

Quarriors

Quarriors. Min Dominion-erstattet. Mye mer interaksjon her og gøyere runder, syns jeg. Dice-building i stedet for deck-building. Spilte med Quarmageddon-utvidelse.

Discworld: Ankh-Morpork. Maritn Wallace. 4 mann. Interessant spill. Det var hele tiden fare for at noen kunne vinne. Jeg fikk kontroll på 4 områder underveis, men hadde selvsagt ikke dette seierskortet som rolle. Til slutt gikk trekkbunken tom, og spillet sluttet. Jeg vant siden jeg hadde Commander Vimes-kortet. Alle var enige om at Vimes-kortet som gjør at man vinner om bunken går tom, er et håpløst element, da alt annet blir annulert. Gøy for nybegynnere, men bør ikke tas med i f.eks seriøs sammenheng. Artig spill likevel.

Hansa Teutonica

Hansa Teutonica. Første gang for meg. Nå merket hodet mitt at det var deilig å spille kjente spill enn å lære et nytt. Jeg er glad i tema, og fant fort ut at handlingene i spillet hadde ingen ting med tema å gjøre, det var bare å få tak i nye fordeler ved hjelp av abstrakt utplassering av brikker. Derfor jeg ikke har gjort store anstrengelser for å prøve dette spillet fra før. Men som vanlig blir jeg positivt overrasket, og dette spillet var veldig godt utført. Lett å forstå handlingene og hva som må gjøres, men vanskelige valg underveis, avhengig av hva andre spillere gjør. En fin mengde interaksjon, og flere veier til seier. Likte dette veldig godt.

Castle Panic

Castle Panic, med utvidelse. Utrolig uforutsigbart og tilfeldig samarbeidsspill. Har spilt dette mange ganger før med 2 spillere, og syns det er et morsomt spill. Det finnes ingen «beste plan» i dette spillet, det handler om sannsynlighet for hvilke kort som trekkes, og hva som ligger igjen av monsterbrikker i posen. Men det føles som om vi har kontroll over situasjonen, og at valgene vi gjør er de riktige. En falsk følelse av kontroll, men det passer godt med temaet, og det er litt panikk underveis. God tittel og morsomt spill. Tapte 2 ganger.

Descent, 2. utgave. Har ønsket å prøve dette igjen siden i fjor. Den gang tok det stor plass og det skjedde utrolig mye underveis, med tanke på oppgraderinger og monstre. Men det har kommet en ny versjon siden den gang, som skal være kjappere å sette seg inn i, tar MYE mindre plass på bordet og mye kortere tid å spille. Vi reserverte et stort bord, men endte opp med å lene oss mye fremover mot det lille brettet i midten. Spillet har kuttet ut mange elementer og dermed kortet ned spilletiden og regellæring. Men likevel beholdt de gøyeste elementene. Vi spilte to kapitler, og måtte slutte av før vi fikk til et tredje dagen etterpå. Dette har jeg veldig lyst på. Men da må jeg lokke til meg noen PG-ere til dette 🙂

Descent

Santa Cruz

Santa Cruz. Dette var et av de store nye spillene. Arrangementet var lagt opp slik at de som lærte seg å spille dette og spilte en runde, de ble med i trekning av et spill fra premiebordet. Dette for å få oss til å lære spillet videre og skape litt reklame. Vi leste reglene, men spilte litt feil i første runde. Jeg mistet alle mine bygg tidlig, da vulkanen fikk utbrudd. Det var en kjip opplevelse, og følte jeg bare var med på resten av turen. Vi har kort på hånd som bestemmer om vi kan bygge på vei, sjø eller elv, inntil allerede plasserte bygg. I tillegg har vi poengkort som gir poeng til alle som har oppfylt kravene, så timing her er viktig. Alle kortene skal spilles ut, så alle har mulighet til å få poeng. Men det var meget tørt, og handlingene føltes meningsløse til tider. Vi spilte gjennom 2 runder, men ble ikke imponert. Kort spilletid og lett å lære, det er et pluss.

Alien Frontiers. Med utvidelse og ekstra flotte komponenter. Dette er et spill som minner om Kingsburg, men har en helt annen mekanisme. I tillegg til å samle ressurser, så er det mulig å gjøre handlinger. Handlingene bestemmes av hvilket terningkast du får, men du har mange valg å gjøre. Senere får du flere terninger og flere handlinger, slik at selve kastet ikke nødvendigvis er forferdelig om det ikke gikk etter planen. Det er stor grad av interaksjon, og skikkelig «hit the leader»-element. Jeg holdt ledelsen lenge i spillet, og alle brukte mye tid og ressurser på å sabotere meg. Men med spillere som sluttet å sabotere for egen vinning, så fikk jeg litt pusterom og tok en storartet seier. Liker spillet godt, men det er ikke for den som misliker å bli backstabbet osv. Et av mine yndlingsspill.

Alien Frontiers

Planeten vi skal kolonisere

Ørkenlandskap

7 Wonders

7 Wonders, m/Leaders. Leaders gir et ekstra element av strategi. Kortene du velger helt i begynnelsen er med på å forme hvilke valg du tar underveis, siden det fint kan gi ekstrapoeng på slutten. Men som Hollender nevnte etterpå, er at spillet tar litt for lang tid for hva det er. Den ekstra fasen i begynnelsen tar spesielt lang tid om det er noen som ikke kjenner til symbolikken i Leaders. Og når ingen kjenner dem, så blir det ekstra ille. Sikkert gøy om alle har spilt det noen ganger fra før, siden det er over 20 Leaders å lære seg. Men det som tok tid er valg av kortene underveis. Det må nå veies opp mot de Leaders man har valgt, derfor litt ekstra tenketid. Men jeg spiller gjerne med leaders igjen, med en gruppe som vet hva symbolene betyr. De er ikke veldig selvforklarende.

Bluff. Måtte selvsagt ha en runde med Bluff. Det var Hollender av alle personer som foreslo dette spillet, et spill han slettes ikke setter pris på. Men det ble en fin runde som vanlig, og Hollender er vanskelig å lese i slikt spill. Men det er ikke så farlig når «terningmesteren» ryker ut tidlig. Chris tok en råsjanse første runde og mistet 4 terninger på sin første bløff.

Eclipse

Eclipse

Eclipse. Hovedspillet for helgen. Det ble en flott spillekveld på lørdag, og vi spilte med 5 spillere. Vi måtte pause spillet etter 4 timer, siden en av oss skulle i bursdagsselskap. Men da begynte jeg virkelig å bekymre meg. Vi hadde akkurat kommet halvveis av de 9 rundene som vi skal gjennom, og det var allerede gått 4 timer. Vi burde vært på runde 8 eller 9 nå. På søndagen etter brukte vi 3-4 nye timer på spillet, og jeg hadde det ikke gøy i det hele tatt med favorittspillet mitt. Her ble det utklassing av Peter med tenketiden her, og jeg måtte til slutt bare trekke meg, og lot dem spille videre den siste tiden. Jeg er ikke typen som bare forlater bordet midt i et spill, men jeg måtte gjøre et hardt unntak her. Dette spillet skal ikke ta så lang tid!! Fikk opplevelsen ødelagt for meg dessverre. Minner sterkt om tiden med to tanketenkere på Rolling Freigt, der Sveinmain og jeg rakk å spille to andre spill samtidig med de andre på det andre bordet.

Apropos Rolling Freight. Det ble ikke spilt av meg, men ble plukket opp av 4 stk som ikke hadde spilt det før. De leste reglene fra heftet og spilte det ferdig på under 3 timer inkl. regellesing. Slik det skal være!

Village

Village. Fremdeles et godt spill. Jeg satset veldig sterkt på markedet, og vant med en personlig rekord på 48 poeng. Ser ut til at det er i dette hjørnet poengene pleier å ligge i dette spillet.  Så kudos til Skillz som fikk over 50 poeng på sitt bord. Det var stor variasjon i hvor folk fokuserte folkene sine. Han som reiste mye havnet bakerst, og var lett å sabotere. Men han mistet ingen handlinger på det, da det alltid er mye annet å gjøre. Jeg fikk 5 stykk i krøniken og ingen i graven, og følte jeg fikk nyttegjort de fleste rundene.

High Society. Kims utgave med harde pappbrikker det skal auksjoneres om. Med med 3 spillere hvor ingen tok dette som et særlig alvorlig, ble dette spillet fullstendig flatt og tamt. Det hele var over på 5 minutt og heldigvis for det. Spilte igjen på ferjen senere med Sveinmain og Peter, og det ble mange hakk bedre.
Plutselig var det søndag! Helga har gått altfor fort. På siste dag var det premieutdeling. Jeg ble ikke trukket i fjor eller i MidWinter, så jeg tenkte at «third time’s a charm». Men det gikk og det gikk. Heldigvis var jeg heldig, og det ble meg før det ble helt tomt på gavebordet. Jeg valgte meg Bezzerwizzer fra premiebordet, da de andre to spørrespillene ikke virket spesielt interessante for meg Tichu-pakkene fristet litt, men det har vi allerede i klubben. Etterpå fikk alle som likevel ikke eide Tichu lov til å hente en kopi fra gavebordet, med takk til Vennerød Forlag.
Men kort oppsummert var dette en flott helg. Folk som spiller brettspill er av alle kategorier, fra ekte nerder til bilmekaniker og butikkmedarbeidere. Det er ingen spesiell nerdegruppe som finnes her, men det var et sterkere antall menn enn kvinner, selv om denne andelen også begynner å hjelpe på. Jeg har hatt en flott langhelg med spilling, og ser frem til neste år 🙂

Posted in 7 Wonders, Alien Frontiers, Ankh-Morpork, Bluff, Castle Panic, D-Day Dice, Dungeon Lords, Eclipse, Einfach Tierisch, Escape: The Curse of the Temple, Hansa Teutonica, Potion Making: Practice, Quarriors, Rolling Freight, Santa Cruz, Troyes, Vegas, Village | Merket med: , , | 5 Comments »

Hjemmelaget Vegas med en dæsj Japansk sushi

Posted by sveinmain den 27. juli 2012

Hollender, i rating-av-spill-action

Hollender var tilbake fra ferie med kofferten full av brettspill, men hans samling måtte vike da Sveinmain hadde tatt med  smakebiter fra Vennerød forlags utsøkte sommerkolleksjon. Tutto var navnet på det nye spillet. Sveinmain fant ut at spillet sikkert nok har en bror i USA som heter Farkle, men dette skulle visst være storebroren. Oscar, Alfred og Hollender hev seg med og Oscar spilte med hjernen i motsetning til oss andre som prøvde desperat å få høye poengsummer, men stadig endte opp med null. Men Hollender kom sterkt på slutten og klarte å ta en knepen seier.

Tutto var et kjapt og enkelt familiespill som falt meget godt i smak blant de yngre PG-medlemmene:-)

«Tichu var et fantastisk kortspill for 4«

P-p-p-p-poker face

Homebrew edition

Sveinmain hadde blitt inspirert av siste artikkel i Spielebox hvor Vegas fikk litt oppmerksomhet. Men da ferske spill er umulig å få tak i så langt nord fant han likegodt ut at han kunne lage sitt eget. 2 kortstokker og 40 terninger senere hadde han sitt eget Vegas klart for gjennomspilling. Alle får 8 terninger som skal kastes og en valør skal plasseres på et av de 6 kasinoene med lik valør. Den med flest terninger på hvert kasino får penger, og det er best av 4 runder. Peter og Sveinmain kjørte noen knallharde dueller om de kasinoene som gav best utbetaling, mens de andre spredte innsatsen sin stort sett. Til og med Hollender hadde grei kontroll på terningene denne gangen. Oscar trodde alle skulle vinne, da plustelig Takras hadde en haug med penger til slutt. 1. Takras 2……. 5. Sveinmain

Vegas var et morsomt bekjentskap, men blir nok destruert av Sveinmain for gjenvinning. Men liker du terningspill så lag ditt eget og prøv. Liker du det så er det bare å bestille orginalen så snart det er tilgjengelig i Norge…

Crows var også ny i PG. I dette legg-en brikke-og-gjør-noe-smart spillet skal man lokke flest mulig kråker til sin glitrende gjenstand.

Situasjon tidlig i spillet

Prinsippet er enkelt, men de taktiske ingrediensene gir spillet mer dybde enn man ville tro. Bonusbrikkene kunne ødelegge festen for andre, og en brikke førte til noe forvirring, men det klare regelhefte var tydelig. Det hele ble dermed en jevn affære hvor alle utnyttet

1. peter 2.takras 3.main 4. hollender

sin startspillerfordel fult ut. Skjønt alle? Takras gjorde et underlig valg og gav Main mulighet til å få 8 poeng, men ellers var det likt. Tja likt? Noen snakket mer enn andre, og det oppdaget til og med snakkesalige Main. Peter fortlate klokt hvor alle kunne legge ut sine gjenstander, men la ikke til at dette passet ham meget bra. Dermed ble det en klar seier til Peter. Takras slo Main om den berømte andre plassen, mens regelleseren Hollender møtte litt for mange motstandere i dette spillet. Oppsummert er Crows et spill med høy plagefaktor og en del taktikk.

Samuraier vs ninjastjerner

På med den sorte kledningen og dekke til ansiktet med slør! Vi skal snike oss inn i de hyggelige Samurai-bevoktede husene og stjele deres rikdommer, deretter for å bestikke familiene for å få innflytelse og infiltrere oss gjennom «trofaste» medlemmer. Oscar ville så gjerne se på, så Sveinmain gjorde noen tryllekunster med kort mens vi spilte. Mer om det senere.

Peter er «armed to the teeth»

Alle tok hver sin spesialegenskap første runde av Ninjato. Takras ble sist og tok den siste som ingen ville ha. Deretter sikret Peter seg den eneste grønne representanten som var tilgjengelig, og det lå allerede 2 grønne brikker ute, etter et lite og vellykket raid. Ingen var flinke nok til å skifte emblemet til noen av husene, bortsett fra de gangene da Peter fint klarte å sette dem tilbake til grønt igjen. Scoring! Peter fikk 20 poeng første runde, mens resten var heldige nok om de fikk brødsmuler.

«Kæm ska æ dræp no?»

Herfra var det full kamp mot Peter, men det var ikke nytte. Peter var flinkere enn Kommandør Treholt, og holdt seg sterk hele tiden. Mange elite-samuraier måtte falle for den mektige Peter. Neste telling gikk han enda mer fra resten. Da begynte kampen om andreplass. Sveinmain, Hollender og Takras slåss om de andre fargene, og den ene grønne ble det Takras som tok. Men det ble aldri belønning, siden Peter alltid tok poeng, og Takras ikke hadde noen bonuskort å velge blant. Så kom korttrikseren med Oscar som tilskuer og veltet over en svær tsunami over brettet, kort og brikker. Kortene var voksbelagte, og klarte seg fint. Men brikkene tok til seg vannet som en svamp, og svulmet seg noe opp.

Sluttellingen ble spennende. Peter vant uten tvil, og kom langt over 100 poeng. Men resten var meget nært hverandre. Vi telte først restvarene, så gikk vi videre til antall elitesoldater vi hadde bekjempet. Deretter en etter en avslørte vi kortene på hånd, og det ble mange poeng å hente her. Men Peter vant som beste svenske, med Hollender som beste nederlender et stykke bak. Takras var rett bak Hollender som norsk, tett etterfulgt av Sveinmain som trønder.

Ninjato er et spill som bør spilles en gang nummer 2. Det er mye å lære seg på en gang, og du aner ikke hva som er lurt, siden alle mulighetene ligger åpent helt fra starten. Og man bør fokusere på spillet, og ikke det som er rundt. Men om det brukes kort tid på handlingene, er spillet fullt mulig å avslutte på en time, som er en passe lengde på dette spillet. Og det er en skjønnhet å se på, dog kanskje litt mørkt, og vanskelig å skille symboler fra hverandre.

恭喜你,祝你幸福

Takras føler han ikke har så mye å stille opp med

Vi forflyttet oss vestover og til det drageberyktede Kina. Vennerød Forlags sommerkolleksjon besto også av en gammel traver som har vært uprøvd i PG lenge, nemlig Tichu. Men med et flott regelhefte på norsk og gode eksempler kunne vi teste ut dette kortspillet for 4 personer hvor 2 og 2 spiller på lag. Sveinmain og Hollender mot Peter og Takras. Peter og Takras ble straks veldig opptatt av å telle poeng i spillet. Det medførte at en av de tapte og måtte gi poengene sine til vinneren som var Main/Holl. Ny runde og nå hadde de forstått det. Holl/Main koalisjonen ble begge først ferdig og dermed var spillet over og 200 poeng delt ut til dem. 3. Runde ble jevnere før endelig Takras/Peter koalisjonen kunne triumferende innkassere 200 poeng i siste runde. 1. Main/Holl 340 2. Takras/Peter 260.

Tichu var et fantastisk kortspill for 4! Og ble meget godt mottatt av samtlige rundt bordet. Vil nok bli prøvd igjen så snart vi igjen er 4 som skal avslutte en ellers trivlig spillkveld. Sommerkolleksjonen til Vennerød Forlag ble ubenhørlig utdelt rundt bordet og blir sikkert småspilt litt i de 1000 hjem…

Posted in Crows, Ninjato, Tichu, Tutto, Vegas | Merket med: , | Leave a Comment »