Kampen om Fredriksten
Vi på vestlandet kjenner ikke så godt til historien til diverse slott på østlandet, da inkludert et slag som inntraff et sted i Halden på 16-1700-tallet. Kampen om Fredriksten er spillet og det kommer i en flott eske, med ukjent utgiver. Selvpublisert, kanskje?
Sten for sten
ble festningen bygget.
Sten for sten
ble kampen vunnet.
Den spede begynnelse.
Og avslutning
Hver spiller tar rollen som en innflytelsesrik borger av den tids Fredrikshald og bruker ressursene våre til å kjøpe eiendommer og bygge på festningen, for til slutt å overvinne den svenske armeen fra Karl XII. Designet av ingen ringere enn Kristian Amundsen Østby og Aasmund Kaldestad. Det er liten tvil om at spillet er rettet mot den vanlige mann på gata, for reglene er korte og konsise og komponentene er stort sett standard terninger og kort. Du har 5 terninger, og som i Yatzy får du 3 kast før du har ditt endelige resultat. Underveis setter du til side terninger til ressurser, men du får ikke lov til å tilføye flere terninger her i senere kast. Så det er ingen tvil om at du setter flaksen til prøve flere ganger i dette spillet. «Det går sikkert bra neste kast».
Ressurser er soldater, murstein og penger. Du bruker murstein til å bygge på muren og får belønning for det, og pengene bruker du til å kjøpe nye eiendommer som gir deg bredere bruk av terninger og sterkere utbytte. Men det er jo seierspoeng det handler om til syvende og sist. Men uten soldater så vinner du ikke krigene som dukker opp underveis og til slutten, og uten å hjelpe med muren får du heller ingen gunst i sluttellingen. Så du bør være med på alt.
Oscar hadde en enkel strategi, og det var å få flest mulig like terningresultat på ett kast. Han bygde lite mur, men hadde mulighet til å kjøpe kort. Han forsterket sine eksisterende kort med nye og la alle egg i samme kurv. Hollender fikk en god spredning av både terninger og ressurstyper og kunne fokusere på det ene og det andre, mens Takras stort sett bare hadde pengekort. Man vinner ikke på å fokusere bare på én ting, og det er maksbeløp på ressursene hver runde.
Spillet spiltes kjapt og kan anbefales til en vanlig familie som ikke er vant med spill mer avansert enn yatzy. Kjapt å lære seg og reglene består av mange flotte eksempler og enkle beskrivelser. Spilletiden var også god med godt under en time inklusive regler. Brettet med slottet i midten var veldig pent, men boksene der man satte mursteinene sine led av veldig små ikoner som var vanskelig å tyde. Og det ble ikke lettere etter hvert som det fyltes opp med murstein. Men dette var et kjekt spill som vi gjerne tar frem igjen.
Robin Hood passer på riket sitt sammen med Jean d’Arc
Også fé-riket må forsvares.
12 Realms
Etterpå gikk vi over til noe adskillig vakrere, nemlig 12 Realms. I dette samarbeidsspillet er det mange ondinger som prøver å ta over eventyrrikene til Snøhvit, Robin Hood og mange andre. Tiden er knapp og heltene er få. Med 3 spillere var vi 3 helter som måtte stoppe invasjonen i 3 riker. Vi har forskjellige egenskaper avhengig av heltene vi spiller, og monstrene krever forskjellige ting for å overvinnes. Sverd for kamp, hurtighet for å innhente, hjerte for å overtale, penger for å bestikke, med mer. Penger brukes også til å handle utstyr i landsbyen. Men alt koster, og alt er begrenset. Etter en runde, så øker trusselnivået til hvert rike, og det kommer enda flere slemminger. Vi må stoppe dem før trusselen kommer for høyt. Men vi må få den høyt nok til at selve lederne kommer ut, men da må vi skynde oss å ta dem før det går for langt.
Spillet er ikke lett å vinne og det var stadige utfordringer vi måtte tenke på. Plassering av helter, ikke minst. Etter du flytter fra et rike til et annet så er du ferdig med runden din. Du kan ikke bidra på noen måte etter det. Ellers bør du være på rett sted til rett tid og prøve å gjette deg frem til hvor du bør være. Vi flyttet mye på oss og av og til fikk vi nesten ikke gjort noe nyttig i det hele tatt. Oscar samlet seg gull og skatter til det nesten ikke var flere penger å hente. Hollender tok den første slemmingen, da han hadde skaffet seg 3 artefacts og kunne ta lederen alene. Derfra gikk det bare oppover, og det ble enklere å koordinere kampene. Men bare flaks gjorde at vi fikk en gjenstand som kunne senke trusselen i fé-riket rett før det gikk ad undas.
Pent spill, men ganske abstrakt og det tok en god stund å bli ferdig, og det bare med 3 spillere. Det er veldig mye knoting med komponenter. Hver runde trekkes det kort som bestemmer hvor det kommer fiender. En terning bestemmer hvor i riket de kommer, og så må brikkene finnes og settes ut. Men før du kommer så langt må du passe på å få med deg om det er fiender der med egenskaper som inntreffer først. Og det må du følge med på senere også. Vanskelig å ha oversikt og mye tid går med på plassering av brikker. Men for Oscar så falt det veldig godt i smak og han vil absolutt prøve det igjen.
En hel haug med valg, og flere vil komme.
Og enda flere valg – vi spilte med ca. halvparten det som er mulig.
Etter leggetid for både voksne og barn så fristet Caverna veldig mye for Hollender. Takras var også nysgjerrig på dette, tross hans heller negative holdning til Agricola. Dette føles veldig likt under oppsettet, med mange handlinger tilgjengelig, et rutenett til hver spiller for å oppgradere gården sin med, samt mat og dyr. Men det er noen få, men ganske vesentlige forskjeller. For det første har du et ute- og et inneområde. Ute dyrker du mat og holder husdyr, mens inne bygger du nytterom og gruver. Dine arbeidere er dverger, og dvergene kan du iføre våpen som de dra på ekspedisjon med. Her får de ofte mange goder fra reisene sine. En siste ting er at matnøden i dette spillet er langt mer overkommelig enn i Agricola. Det er knapt med mat, men du trenger ikke vri hjernen av deg for å skaffe det.
Spillet føles likt, men likevel ikke. Det er rikelig med ressurser og handlinger tilgjengelig, men den ene handlingen er likevel ofte bedre enn den andre – avhengig av hva du går etter. Flyten i spillet er god, men det er vanskelig for nybegynnere å vite hva man skal gå etter. I tillegg er det malm og rubiner man ikke aner hva skal brukes til, før senere når det gjerne er litt for sent. Men siden det er mindre matbehov denne gangen så kan du fokusere på det du ønsker. Du ser gradvis en utvikling av gården din og hula, og du får en god følelse av progresjon.
For Takras sin del var dette en stor forbedring fra Agricola, spesielt da med tanke på at man slipper å slite med å tenke på mat hele tiden, og heller fokusere på å bygge videre på det du allerede har. Det tar litt tid i begynnelsen å få seg det man vil ha, men etter hvert som du får flere dverger så løsner det virkelig på mulighetene. I tillegg kommer spillet med en halv skog i esken, så det er lite å si på komponentene, annet enn tømmer ser ut som kyr. Med helt samme brunfarge.
Fornøyd med den knappe seieren: Dvergras
Takras hadde ingen ledige plasser og hadde samtidig litt av alt. Akkurat nok til en knapp seier.
Hollender satset sterkt på dyr, men kom ikke i mål likevel.
