Peter og Vegard hadde satt opp Packeis am Pol. Hollender kunne bli med, mens Sveinmain forberedte det tradisjonelle buffetbordet. Peter som er alltid favoritt i slike spill, fikk fra starten av lite plass til å stjele kostbare områder. Hollender fikk nesten en stor isflak alene, men Peter stoppet dette forsøket. Vegard fortsatte å ta verdifulle brikker. Etter at Hollender og Peter hadde fordelt de siste restene, viste tellingen en meget jevn score. Hollender fikk 34, Vegard 32 og Peter 31. Packeis er et kjapt og enkelt spill med en del taktikk.

Så til det alle hadde kommet for: Brettspill. 2 bord var nødvendig, antallet spillere perfekt, men hva skulle spilles. Vegard hadde drasset med seg Munchkin quest, og Takras var ikke vanskelig å be. Han hadde nemlig alle Munchkin-kortspillene hjemme. Sveinmain og Knut meldte seg til tjeneste og dermed var vi i gang med å fange monstre i en uforutsigbar labyrint.

 Alle gikk opp noen level og fikk enkle monstere å sloss mot, mens Sveinmain derimot fikk de vanskelige demonene og da endte det som det måtte gå; han døde. De andre fulgte hverandre som skygger helt til Takras fikk dreisen på det hele. Det tok ikke lang tid før han var på level 9, og måtte drepe et monster for å vinne. Actionkortene fløy rundt bordet, og Vegard og Knut prøvde det de kunne for å gjøre det vanskeligst mulig for Takras å vinne. Men Takras forsvarte seg heroisk og kunne til slutt marsjere ut døra på level 10 til en overbevisende seier. 1. Takras 2. Vegard 3. Knut 4. Sveinmain

Munchkin quest overrasket positivt. Fikk litt Guilliotine følelser under spillingen. Mange kort som kan spilles på deg selv og de andre og med passe lang spilletid var dette et kjekt spill å spille, som nok vil komme på bordet igjen.

På det andre bordet falt valget på Euphrat&Tigris. Hollender forklarte reglene til comeback-mannen Pift. Black Ant trengte også en liten oppdatering i et spill hvor han aldri hadde fått det helt til. Peter hadde gode minner fra en god utendørssesjon denne sommeren. Etter noen rolige runder hvor de første kongeriker ble stiftet, ble det etter hvert trangere på brettet. Peter og Black Ant oppsøkte interne og eksterne konflikter.Største offer ble Pift som hadde sine ledere mer ved siden av brette enn på brettet. Peter samlet tidlig i spillet noen skatter som kan bli svært verdifulle ved spillets sltt. Pift forsøkte også dette, men slet med som sagt med konfliktene med andre og med seg selv. Ikke alltid så lette å holde oversikt over dette. Black Ant hadde posisjonert seg strategisk og fikk et stadig voksende kongerike. Hollender bygget i et hjørne to monumenter som gav ham røde, blå og grønne brikker flere runder. Svarte ble vanskeligere å få tak i. Derfor la han en ødeleggelsesbrikke på et tempel hvor både Black Ant og Peter hadde lederne sine. Disse måtte forlate brettet, slik at den nye svarte lederen fikk to monumentskatter.  Peter hadde ikke så mange blå brikker og forserte en svært stor konflikt. 6 ledere var involvert. Peter valgte først å slåss med sin blå leder mot Pift, som hadde tapt alle sine konflikter hittil. Peter hadde 5 i kongerike og la i tillegg tre på bordet. Pift hadde etter noe nøling akkurat det samme og slo Peter.

Dermed ble det ikke noen blå brikker til Peter. Black Ant pøvde desperat å få tak i noen av de siste skattene, men hadde oversett at Peter hadde en grønn leder i området. Peter hadde det siste trekket og fikk noen kostbare poeng. Hollender hadde 1 brikke mer i den minste fargen enn Peter og vant denne gangen. Black Ant slet mindre enn tidligere ganger, mens Pift våknet litt for sent.

1. Hollender 11 2. Peter 10 3. Black Ant 7 4. Pift 2

E&T er et svært bra spill med vanskelige valg hver runde. Bare to handlinger, mens man alltid har lyst til å gjøre mer. Klassiske ingredienser for gode spill!

Begge spillene ble ferdige på likt, og dermed ble det litt rokering rundt bordene. Hollender foreslo Australia og Sveinmain, Knut og Peter hev seg på. Australia skal utvikles tidlig på 1900 tallet, med strøm og naturressurser. I egne fly flyr vi rundt styrt av kort og setter ut rangere for å utvikle landet.  Et kjent spill for alle, og dermed kom vi raskt i gang. Peter og Hollender satset tidlig på å sette ut Rangere i havområdene noe som gir 2 i stedet for 1 poeng.

Knut klarte seg sånn brukbart mens Sveinmain havnet i bakleksa. Peter og Sveinmain satset også på vindmølleskalaen som gir poeng, men koster Rangere, som det er knapphet på. Det gjelder å poengoptimalisere når det er din tur i dette spillet, og etterhvert kom Sveinmain i siget og klarte 2 runder på rad og ferdigstille hele 3 områder. Dermed tok han igjen de andre og når det ble vindmølletelling, så hadde han mest innflytelse og føyk i fra.

 De andre stoppet litt opp, men Hollender klarte noen gode trekk på slutten men klarte likevel ikke ta igjen Sveinmain. 1. Sveinmain 131 2.Hollender 111  3.Knut107  4.Peter103.

Australia – flott spill med spilletid på under 1 time skuffer aldri. Et meget kjekt spill uten de langsiktige strategiske valgene, men poengopptimalisering i hvert trekk, noe som gjør at det hver runde byr seg nye muligheter.

Stormenes Tid kom på det andre bordet:

Takras måtte ha forklart reglene for dette, og Black Ant grep oppgaven med glans.

Tydelige forklaringer og rekkefølge på forløpet, og Takras var klar til å møte de erfarne spillerne. Helt i starten ble det veldig vanskelig å vite hvilken retning de andre spillerne tok. Pengene gikk frem og tilbake, og arbeiderne plassert i hver sin krok. Det var først i runde to at retningene begynte å vise seg. Pift satset på ekstra mye stein, Black Ant siktet seg inn mot glassblåser, Vegard på leire og Takras på penger.

Tilfeldighetene med hvem som begynner i utplasseringsrunden gir mulighet for å innhente seg – om man ønsker. Vegard måtte se seg sunderknust flere ganger på rekkefølgen, da hans arbeidere ble plukket rett foran nesen sin. Hans håp ble å sanke poeng fra klosteret, men de andre ville ikke la ham få fullt utbytte heller her. Sjeldent har det vært et slikt jevnt løp. Vegard hadde planen klar, men plutselig – ut fra intet – kom en skatteevent som ødela håpet for Vegard, som havnet på minussiden og måtte rykke ned i poeng. Mot slutten kommer pift seirende ut med lille 2 poeng ledelse foran Takras, som fort fant ut hvordan Stormenes Tid virket, i motsetning til In The Year of the Dragon.

Stormenes Tid er et vakkert spill og nydelig fremført. Antall brikker og elementer kan virke overveldende, men dette er et velbalansert spill med gode regler og fin flyt. Om man havner litt bakpå, finnes det ofte en mulighet å innhente seg igjen i løpet av spillets seks runder. Det er ikke uten grunn at dette spillet ofte havner på bordet.

Resultater: 1. Pift 46 2. Takras 44 3. Black ant 43 4. Vegard 42

På det andre bordet var fortsatt Stormenes tid igang og dermed tok vi oss en tur til en by vi ikke hadde besøkt på lenge: Dice Town. Her gjelder det å få den beste pokerhånden på terningen, eller få mest av de ulike valørene for å få gull i gullgruva, robbe banken, de andre spillerne eller det å bare være sheriff. Det ble en del kniving og selvsagt begynte alle første runde å samle på 9 erne for å ta en tur i gullgruva. Det var kniving fra 1. stund. Det dummeste du gjør i Dicetown er å gå tom for penger, da kan du ikke forandre terningene dine,eller kaste om igjen om du føler. Knut klarte det og ble satt tilbake noen runder. Men på mesterlig vis vant han en liten pott og var tilbake i spillet. Sveinmain gikk tom for penger på slutten, og når han i tillegg fikk frastjålet Jolly Jumper som gav 8 poeng ved spillets slutt av Hollender var løpet kjørt. Hollender derimot med sin mester-stjeling klarte å vinne det hele pga. dette. 1. Hollender 41 2. Peter 36 3. Knut 34 4. Sveinmain 19

Mens Dice Town foregikk på glassbordet, tok spillerne av Stormenes Tid fatt på Ubongo, som en mer avslappende avveksling sent på natten. En kjapp innføring til Takras om poengsanking, og spillet var i gang. Det er utrolig hvordan et spill med bare fire brikker på et brett kan skape slik stemning. Frustrasjonen bygger på seg mens tiden presser deg i nakken. Plutselig hører man en annen spiller rope Ubongo og naske til seg diamantene dine. Dette var et spill som Takras likte godt, og fikk til og med anledning til å filme mens de andre puslet sine brett. Vegard lå rett bak og hadde like mange diamanter som Takras, men hadde færre av de andre fargene.

Ubongo er en kjapp hjernetrim som skaper varme i kroppen og setter hjernen i sving igjen.

1. Takras 2. Vegard 3. Black ant 4. Pift

Knut gikk hjem og siden kl. bare var 02.00 og vi var i Cowboy-land var Wyatt Earp et naturlig valg. Her gjelder det å fange de værste outlawsene i Amerika. Dette kortbaserte Rummyaktige kortspillet funker utrolig godt for 3 spillere. Det ble som vanlig en del trekking og skyting.

Peter var vel den som bommet mest, og vet ikke om det var derfor han kom sist. Hollender og Sveinmain fulgte hverandre inn i solnedgangen, med Hollender et hestehode foran denne gangen. 1. Hollender 28000 2. Sveinmain 27000 3. Peter 21000

Mens det ble ventet på Wyatt Earp kom Kaleidos frem. En sen aften og mange trøtte hoder senere er dette virkelig en utfordring for fantasien. Overdetaljerte bilder og vanskelige bokstaver gjør det intet lettere. Det viste seg for at reglene må presiseres nøyere for å få det jevnt, ellers ender man opp med en hel rekke ord som Froskelår, froskehode, froskeøyne, frosk, froskearmer… Black Ant ble mindre fornøyd da et kjapt Google-søk på froskearmer ga følgende resultat:

Mente du: froskelår De øverste 2 resultatene vises.

Kaleidos er bedre jo flere spillere man er, men reglene må virkelig presiseres. Black Ant kastet inn håndkleet i uenighet om reglene slik de var og ble endret underveis. Men det er likevel et hyggelig selskapsspill. 1. Vegard 44 2. Takras 39 3. Pift 27  4. Black Ant DNF

Kvelden ville ingen ende ta, selv om Black ant tok til fornuften og tok kvelden. Hollender fant spillet som forlenget kvelden med en liten halvtime: David og Goliath. I dette korspillet hvor David(det laveste kortet) får det høyeste (Goliath) og Goliath får resten er enkelt å spille men vanskelig å mestre. Arild som er ubeskreven mester var bortreist og dermed var David og Goliath tronen klar til overtakelse. Takras fant fort ut at det ikke ville bli han. Med 2 kort i hver serie teller poengangivelsen på kortet men ved tre eller fler kort kun et poeng pr. kort. Pift hadde virkelig skjønt dette og satt med 17 og 18 i nesten alle farger uten noen ekstra kort. Hollender lå også lenge bra an men fikk et inntrekk på slutten som mer enn halverte poengsummen hans. Men Pift var ustoppelig og vant overlegent. 1. Pift 101 poeng 2. Vegard 70 3. Sveinmain 52 4. Hollender 32 5. Takras 17 6. Peter 10

David og Goliath er perfekt med 6 spillere. Vegard likte utgaven med mus på bedre, men med full besetning blir en runde av dette spillet en god spillopplevelse, selv om det er utrolig vanskelig å unngå sure inntrekk. Kjedelig når en har 30 poeng, og får et kort til i samme farge og dermed kun har 3 poeng. Surt, men likevel moro for alle andre!

En 7 timers seanse var over og alle kunne glade og fornøyde rusle ut i stjernenatten en god spillopplevelse rikere og kan glede seg til The Main Event 2011….