Preikestolen Gamers

Norges mest aktive brettspillklubb på nett

Archive for the ‘D-Day Dice’ Category

Pirotter, krig og transport

Posted by Takras den 8. mars 2013

Invasjonen av stranda gikk ikke godt for denne operasjonen.

Invasjonen av stranda gikk ikke godt for denne operasjonen.

Takras bidro så godt han kunne med sine spesialister.

Takras bidro så godt han kunne med sine spesialister.

D-Day Dice falt i god smak for Hollender forrige spilling, og Oscar hadde lest om det og ville gjerne prøve det. For å gjøre ting enkelt, tok vi en øvelsesoperasjon uten spesialister aller først. Når vi klarte den helt uten problem, så gikk vi over til Juno Beach. Oscar hadde siktet seg inn på tanksen helt fra starten av, mens Takras og Hollender ønsket seg en gratis korporal på veien. Oscar triller flere ganger på rad RWB med 2 folk på og hadde en overflod med soldater rundt seg. Og selvsagt hadde han råd til tanksen også når det kom til det stykket. Takras hadde riktignok ordnet med Quartermaster, men det trengte egentlig ikke Oscar. Vi møttes alle i sektor 8, og Takras gikk for flammekasteren. Til Oscars store fortvilelse, ble Hollender utålmodig og stormet inn mot bunkeren uten å planlegge godt nok. Selv ved å ofre spesialister hadde han ennå 3 soldater for lite, og slaget var tapt for alle.

D-Day Dice

Spillet bruker terninger i stor grad, men samarbeid gjør at man kan kompensere for uflaks om du bare passer på å ikke kjøre et solo-løp. Da kan ingen hjelpe deg.  Komponentene i spillet er av ypperlig kvalitet, men flott grafikk som passer områdene de representerer. Til og med baksiden av handoutene har fine bilder.

Fra å krype i sanden går vi over til krypdyr i kloakken. Sewer Pirats! Nei, det mangler ingen «e» der, dette er pirotter. 3 skip skal seile ned kloakken, og på veien er det deilig bytte i form av restemat fra McDonalds, kinamat, ødelagte teddybjørner og dukker og litt uåpnet hermetikk. Ved hjelp av kort skal vi flytte oss fremover på disse 3 skipene og forsøke å bli kaptein. Når en kaptein er valgt, seiler skipet av gårde, og kapteinen får velge bytte først, pluss en bonus. Men det artige er at mannskapet alltid vil variere fra spill til spill. Figurene er kjempetøffe, og hver type mannskap har en spesialegenskap. Snegla som kan komme seg videre vha litt flaks. Røyskatten som er så smidig at den kan gjøre to handlinger i samme trekk. Rotta som er grådig og får ekstra bytte ved seiling og så videre. Hollender satset for fullt på hermetikken og boksåpnere. Takras ble aldri kaptein, men hadde nok av rotter om bord som fikk sin del av byttet likevel. Oscar gjorde det sterkt, og samlet både papegøyer, bamser og dukker. For å få poeng for sistnevnte, må du selvsagt ha en papegøye på skuldra, det er tross alt den som setter pris på slike ting. Handlingene er enkle, og du velger kun en av dem: flytte en pirat, trekke kort, eller kjøre skip om du er kaptein. Sistnevnte er obligatorisk om du har en kaptein.

Kæp'n Oscar

Kæp’n Oscar

Store, flotte figurer

Store, flotte figurer

Siste runde går i gang

Siste runde går i gang

Dette var et trivelig spill med godt tempo, gode valg og artige funksjoner på mannskapet. Figurene var ikke alltid så lett å skille fra hverandre, mente Hollender, spesielt det å sammenligne handout-bildene med figurene. Men det var ingen tvil: alle syns godt om spillet.

Enkelt spill med enkle handlinger

Enkelt spill med enkle handlinger

Neste spill på menyen var et spill i en veldig liten eske men også med en veldig lang tittel: The Great Heartland Hauling Company. Dette er et rent «Pickup and Deliver»-spill. Plukke opp kuber fra en plass og levere dem et annet sted. Men spillet er designet på en slik måte at det er fryktelig enkelt å lære, kjapt å spille og samtidig ha litt dybde i seg. Brettet består av kort som danner et landskap. Vi kan flytte våre lastebiler mellom landskapene enten ved å betale penger/poeng, eller bruke bensinkort. For å plukke opp eller levere varer, må vi bruke kort, og bare én type vare kan lastes eller losses om gangen. Og bare noen steder godtar visse typer varer, mens andre produserer visse type varer. Og selvsagt varierer poengene på lokasjonene også, at noen betaler mer enn andre for varene. Varene er kuber som lastes om bord på spillerkortet, og så kan de flyttes på senere.

Slik ser lasten og pengestanden til Takras ut (nederst)

Slik ser lasten og pengestanden til Takras ut (nederst)

Ja, spillet kommer i den lille eska der.

Ja, spillet kommer i den lille eska der.

The Great Heartland Hauling CompanyEnkle valg i spillet: du flytte. Deretter velge én ting: laste, losse, eller kaste kort. Og så får du nye kort, som trekkes i kjent Ticket to Ride-stil. Vi holdt et godt tempo, og ble ferdig etter 15-20 minutt med 2 spillere. Et meget attraktivt spill i en liten eske. Dette er et spill som gjerne kunne vært større for å unngå fikling med små kuber, men med esken som den nå er i, så er det et ypperlig reisespill som er tilgjengelig for alle.

Sewer Pirats

Siste, men ikke minst (siden The Great Heartland Hauling Company var mye mindre) så var det Skyline. Dette er også en liten filler, men hvor du blir helt fratatt taktikk og følelsen av kontroll. Trill terning, forsøk å bygg en skyskraper, og se hvem som vinner. Hollender satset høyt, men måtte ofre alle 3 tergninene til midten. Disse tok Takras gladelig imot, og fikk brukt alle 6 terningene og skaffet seg mange poeng.

I kontrast til kveldens andre spill, så er man helt blottet for valg i dette spillet. Hollender sammenlignet det med Zombie Dice, mens Takras syns spillet blir tammere for hver gang han spiller det.

 

Advertisements

Posted in D-Day Dice, Sewer Pirats, Skyline, The Great Heartland Hauling Company | Merket med: | 3 Comments »

2 mann, 3 spill, 4 sesjoner

Posted by Takras den 28. februar 2013

Inland Port, en tomannsutgave.

Inland Port, en tomannsutgave.

Hollender begynner å mykes opp mot terningspill.

Hollender begynner å mykes opp mot terningspill.

Det rumlet i magen til Hollender, han trengte et påfyll med brettspillernæring. Takras hadde fått noen nyheter etter MidWinter, og da var det ikke vanskelig å få frem en lettfordøyelig rett: Le Havre! Men denne gangen skulle de inn i den mindre havnen, i 2-mannsutgaven The Inland Port. Dette spillet var overraskende lett å lære, og det er i likhet med Agricolas 2-mannsutgave ingen masing etter mat. I denne utgaven er det kun handlingene som gjenstår. Du kan bygge eller bruke et bygg på din tur, og evt. selge bygg til halv pris. Byggene plasseres ut på et brett med en beveglig skive som setter verdien på byggene, og samtidig gjør at de kan bli «glemt» og må selges. Økonomien i dette spillet var også meget interessant, med et rutenett som forteller hvor mye ressurser du har, men du kan ikke bevege deg utfor kanten i rutenettet. Så hvis du står helt til høyre, og egentlig skulle fått mer inntekt, så blir du stående stille. Du må finne et bygg som kan flytte deg oppover eller til venstre i stedet.

Spillet hadde runder fra A-L, hvor startspiller alternerte, og hver runde hadde økende antall handlinger. Det var utrolig lettspilt, men over halvveis ble valgene plutselig mye verre. Men all ikonografi var lett forståelig, og vi kunne bruke byggene av hverandre mot litt betaling. Til slutt var det poengtelling, og overraskende for begge to hadde Hollender stukket av med seieren. Le Havre: The inland port var en god forrett som var unnagjort på en halvtimes tid.

Dominion-skaperen har skapet nok en Spiel des Jahres fra i fjor.

Dominion-skaperen har skapet nok en Spiel des Jahres fra i fjor.

Hollender var ennå sulten, og hadde lyst å smake Kingdom Builder, et smak han ikke hadde kjent siden det kom ut. Regelforklaringen måtte til, men Hollenders mage var litt utålmodig og glemte å kjenne på lukten godt før vi satte i gang, og mistet et par essenser underveis. Hollender fulgte rådet til Takras under regelforklaringen, og stengte seg inn i et område tidlig så han kunne bevege seg videre senere. Takras valgte en skog, men fikk skog på kortet sitt 3 ganger på rad deretter, og ble låst til ett område. Retten var fordøyd før det hadde gått 30 minutt, og smaksoppsummering var et faktum. Hollender likte maten godt for hvor lang tid det tok, mens Takras syns den smakte ganske tørt. Hollender gikk også av med seieren her.

Til slutt et avslutter som Takras ikke har smakt siden Spill-o-rama, nemlig D-Day Dice. Et samarbeidsspill (!) med terninger (!!) som Hollender gjerne ville prøve (!!!). Det som er unikt med dette spillet er tematikken og hvor godt det fungerer mot mekanismen. Vi skal innta en strand under andre verdenskrig, denne gangen Omaha Beach, og til slutt innta bunkeren i enden. På veien opp blir vi stadig beskutt av fienden, og vi mister soldater. På veien må vi finne utstyr, bruke mot for å komme oss videre, og samle sammen andre oppløste tropper underveis. Dette er et hardt spill, men illustrerer godt hvor tøft og uforutsigbart det kan være i krig. Lik som Memoir ’44 så er det mange scenarier å spille, og mye tilfeldighet som bestemmer utfallet. Men følelsen av kontroll er der, og samarbeid er fullt mulig om vi snakker sammen. Vi var ikke så flinke til å dele ressurser denne gangen, mest fokusert på å overleve selv. Takras døde før vi var halvveis, og Hollender hadde ingen ting å gå videre med. Dårlig planlegging mtp beholding av spesialister som trengs mot slutten.

Ny runde, denne gangen satt reglene godt og vi visste hvilken motstand vi kom til å få. Samarbeidet gikk bedre, og denne gangen litt heldigere med terningene halvveis. Men vi kom bare til sektor 7 og 8, og da mistet Hollender sine siste menn, mens Takras hadde 18 igjen etter å ha telt opp, bare litt klar til neste runde. D-Day Dice er et kjapt og godt samarbeidsspill, med flotte komponenter.

Posted in D-Day Dice, Kingdom Builder, Le Havre: Inland Port | Merket med: , | 2 Comments »

Spill-o-rama 2012 rapport – Takras

Posted by Takras den 18. september 2012

Årets store arrangement var i gang! Spillskrinet.no og kompani står nok en gang bak Spill-o-rama, der ihuga tilhengere av brettspill, kortspill og lignende samles for å kose seg en langhelg med spilling til langt på natt, sammen med flotte individer. I år var planen å filme masse og kjøre intervjurunder, men måtte vike til side for en pågående hodepine. Men da var det mer tid til kos og spill. Bildegalleri fra Spill-o-rama i bunnen 🙂

Jeg hadde gjester fra sørlandet, og med så mange spill jeg har fortalt dem om, satset jeg denne gangen på å spille med dem enn å mingle med andre. Det er alltids neste år (håper jeg). Og det passet godt, mye lettere å lære bort enn å bli opplært, noe jeg fant ut av ganske fort.

Potion-Making: Practice

Potion-Making: Practice. Jeg så 3 personer som fant frem kopien min, og begynte å lese reglene. Passet naturlig å spørre om de hadde lyst å få en innføring i spillet, så da ble jeg 4.-mann og lærte dem dette lettere spillet. Dette spillet kan være veldig flaks-basert. Men utvidelser jeg har reduserer flaks-vekten, men samtidig litt mer komplisert og øker kanskje spilletiden. Men vi spilte altså uten. Han som satt på tvers av meg og jeg gjorde lite annet enn å fôre de to andre med kortene de trengte. Vi satt der uten å få noen fullførte oppskrifter. Men til syvende og sist var det en grei runde som jeg lå bakerst på 90% av tiden, med tap til slutt.

Dungeon Lords

Dungeon Lords. Nappeto hadde lyst å prøve dette etter litt omtale fra meg. Her skal vi spill som den onde fyrsten som bygger dype huler og plyndrer landsbyer. Det foregår i to perioder som er et år hver, og på slutten av året kommer det fæle helter og prøver å ødelegge det du har bygget opp. Regelforklaringen kan være litt voldsom, så jeg begynte med kampreglene først, da disse kanskje er det viktigste i spillet, siden det påvirker det meste i hulen. Prøvde meg på litt bakgrunnshistorie til spillet, men vet ikke om det gikk inn. For meg får jeg litt innlevelse i historien bak mekanismen, spesielt siden spillet er basert på det utrolig stilige PC-spillet Dungeon Keeper. Jeg vant absolutt ikke, og Mandy som var snillest i dette «onde-spillet» gikk av med suveren seier. Flott spill.

Troyes

Troyes. Med 4 spillere og 3 som ikke hadde spilt det før, ble det regeltid. Noen ville bare gå rett på sak og lære underveis, men klok av erfaring så tok jeg en grundig regelforklaring likevel. Her er det mye å holde orden på. Egentlig et veldig lett forståelig spill, men ikke alltid lett å se sammenhengen, ikke ulikt Mage Knight. Det er mange utfordringer og muligheter her, og tross terningkast, så er det mindre tilfeldigheter her. Alle må tilpasse strategi hver runde avhengig av terningene, men de forblir uendret gjennom runden. Det tok et par timer, og en av dem slet med å skjønne hvordan han kunne bruke kortene han hadde kjøpt seg inn på, gjennom resten av spillet. Det ble lite krig i begynnelsen, og derfor mye straff. Jeg vant med bare 1 poeng.

D-Day Dice

D-Day Dice. Enda et samarbeidsspill i samlingen min. Tema er 2. verdenskrig og det å innta strender. Man triller terninger for å samle tropper, gjenstander og mot, og vi må kjempe oss opp stranden til slutt for å overta bunkeren. Det er mye motstand, i form av maskingevær, minefelt og annet. Og om man ikke prioriterer terningene godt nok, er det over og ut. Alle gjør terningkastet på likt, så det er ingen dødtid i spillet. Samarbeid er viktig, og dette er et av spillene som ikke skaper en leder som bestemmer alt for resten. Meget tøft spill, og relativt kjapt å spille. Mange scenarier følger med.

Vegas. Måtte selvsagt prøve en ekte kopi av dette, etter den hjemmemekkede versjonen vi hadde sist. Finner det ikke veldig interessant, og spenningen forsvinner litt, syns jeg. Ikke et kjøp for min del, så valgte ikke dette fra premiebordet da jeg ble trukket. Har prøvd andre spill som tilbyr det samme, men med mer spenning og følelsen av gambling.
Escape: The Curse of the Temple. Prøvde en prototyp-kopi av spillet jeg ennå venter på etter en Kickstarter-kampanje. Spilte det med ordentlige komponenter og små justeringer som fikset et par ting som kunne gjøre ting litt vanskeligere enn nødvendig under spilling. Var veldig gøy å spille, med ekstrem intensitet og simultankasting av terninger. Plutselig begynner lydsporet med en nedtelling, og intensiteten øker enda mer. Et spill tar bare 12 minutt,  i og med at det er et lydspor. Spilte sammen med Kristian Ø. også.

Quarriors

Quarriors. Min Dominion-erstattet. Mye mer interaksjon her og gøyere runder, syns jeg. Dice-building i stedet for deck-building. Spilte med Quarmageddon-utvidelse.

Discworld: Ankh-Morpork. Maritn Wallace. 4 mann. Interessant spill. Det var hele tiden fare for at noen kunne vinne. Jeg fikk kontroll på 4 områder underveis, men hadde selvsagt ikke dette seierskortet som rolle. Til slutt gikk trekkbunken tom, og spillet sluttet. Jeg vant siden jeg hadde Commander Vimes-kortet. Alle var enige om at Vimes-kortet som gjør at man vinner om bunken går tom, er et håpløst element, da alt annet blir annulert. Gøy for nybegynnere, men bør ikke tas med i f.eks seriøs sammenheng. Artig spill likevel.

Hansa Teutonica

Hansa Teutonica. Første gang for meg. Nå merket hodet mitt at det var deilig å spille kjente spill enn å lære et nytt. Jeg er glad i tema, og fant fort ut at handlingene i spillet hadde ingen ting med tema å gjøre, det var bare å få tak i nye fordeler ved hjelp av abstrakt utplassering av brikker. Derfor jeg ikke har gjort store anstrengelser for å prøve dette spillet fra før. Men som vanlig blir jeg positivt overrasket, og dette spillet var veldig godt utført. Lett å forstå handlingene og hva som må gjøres, men vanskelige valg underveis, avhengig av hva andre spillere gjør. En fin mengde interaksjon, og flere veier til seier. Likte dette veldig godt.

Castle Panic

Castle Panic, med utvidelse. Utrolig uforutsigbart og tilfeldig samarbeidsspill. Har spilt dette mange ganger før med 2 spillere, og syns det er et morsomt spill. Det finnes ingen «beste plan» i dette spillet, det handler om sannsynlighet for hvilke kort som trekkes, og hva som ligger igjen av monsterbrikker i posen. Men det føles som om vi har kontroll over situasjonen, og at valgene vi gjør er de riktige. En falsk følelse av kontroll, men det passer godt med temaet, og det er litt panikk underveis. God tittel og morsomt spill. Tapte 2 ganger.

Descent, 2. utgave. Har ønsket å prøve dette igjen siden i fjor. Den gang tok det stor plass og det skjedde utrolig mye underveis, med tanke på oppgraderinger og monstre. Men det har kommet en ny versjon siden den gang, som skal være kjappere å sette seg inn i, tar MYE mindre plass på bordet og mye kortere tid å spille. Vi reserverte et stort bord, men endte opp med å lene oss mye fremover mot det lille brettet i midten. Spillet har kuttet ut mange elementer og dermed kortet ned spilletiden og regellæring. Men likevel beholdt de gøyeste elementene. Vi spilte to kapitler, og måtte slutte av før vi fikk til et tredje dagen etterpå. Dette har jeg veldig lyst på. Men da må jeg lokke til meg noen PG-ere til dette 🙂

Descent

Santa Cruz

Santa Cruz. Dette var et av de store nye spillene. Arrangementet var lagt opp slik at de som lærte seg å spille dette og spilte en runde, de ble med i trekning av et spill fra premiebordet. Dette for å få oss til å lære spillet videre og skape litt reklame. Vi leste reglene, men spilte litt feil i første runde. Jeg mistet alle mine bygg tidlig, da vulkanen fikk utbrudd. Det var en kjip opplevelse, og følte jeg bare var med på resten av turen. Vi har kort på hånd som bestemmer om vi kan bygge på vei, sjø eller elv, inntil allerede plasserte bygg. I tillegg har vi poengkort som gir poeng til alle som har oppfylt kravene, så timing her er viktig. Alle kortene skal spilles ut, så alle har mulighet til å få poeng. Men det var meget tørt, og handlingene føltes meningsløse til tider. Vi spilte gjennom 2 runder, men ble ikke imponert. Kort spilletid og lett å lære, det er et pluss.

Alien Frontiers. Med utvidelse og ekstra flotte komponenter. Dette er et spill som minner om Kingsburg, men har en helt annen mekanisme. I tillegg til å samle ressurser, så er det mulig å gjøre handlinger. Handlingene bestemmes av hvilket terningkast du får, men du har mange valg å gjøre. Senere får du flere terninger og flere handlinger, slik at selve kastet ikke nødvendigvis er forferdelig om det ikke gikk etter planen. Det er stor grad av interaksjon, og skikkelig «hit the leader»-element. Jeg holdt ledelsen lenge i spillet, og alle brukte mye tid og ressurser på å sabotere meg. Men med spillere som sluttet å sabotere for egen vinning, så fikk jeg litt pusterom og tok en storartet seier. Liker spillet godt, men det er ikke for den som misliker å bli backstabbet osv. Et av mine yndlingsspill.

Alien Frontiers

Planeten vi skal kolonisere

Ørkenlandskap

7 Wonders

7 Wonders, m/Leaders. Leaders gir et ekstra element av strategi. Kortene du velger helt i begynnelsen er med på å forme hvilke valg du tar underveis, siden det fint kan gi ekstrapoeng på slutten. Men som Hollender nevnte etterpå, er at spillet tar litt for lang tid for hva det er. Den ekstra fasen i begynnelsen tar spesielt lang tid om det er noen som ikke kjenner til symbolikken i Leaders. Og når ingen kjenner dem, så blir det ekstra ille. Sikkert gøy om alle har spilt det noen ganger fra før, siden det er over 20 Leaders å lære seg. Men det som tok tid er valg av kortene underveis. Det må nå veies opp mot de Leaders man har valgt, derfor litt ekstra tenketid. Men jeg spiller gjerne med leaders igjen, med en gruppe som vet hva symbolene betyr. De er ikke veldig selvforklarende.

Bluff. Måtte selvsagt ha en runde med Bluff. Det var Hollender av alle personer som foreslo dette spillet, et spill han slettes ikke setter pris på. Men det ble en fin runde som vanlig, og Hollender er vanskelig å lese i slikt spill. Men det er ikke så farlig når «terningmesteren» ryker ut tidlig. Chris tok en råsjanse første runde og mistet 4 terninger på sin første bløff.

Eclipse

Eclipse

Eclipse. Hovedspillet for helgen. Det ble en flott spillekveld på lørdag, og vi spilte med 5 spillere. Vi måtte pause spillet etter 4 timer, siden en av oss skulle i bursdagsselskap. Men da begynte jeg virkelig å bekymre meg. Vi hadde akkurat kommet halvveis av de 9 rundene som vi skal gjennom, og det var allerede gått 4 timer. Vi burde vært på runde 8 eller 9 nå. På søndagen etter brukte vi 3-4 nye timer på spillet, og jeg hadde det ikke gøy i det hele tatt med favorittspillet mitt. Her ble det utklassing av Peter med tenketiden her, og jeg måtte til slutt bare trekke meg, og lot dem spille videre den siste tiden. Jeg er ikke typen som bare forlater bordet midt i et spill, men jeg måtte gjøre et hardt unntak her. Dette spillet skal ikke ta så lang tid!! Fikk opplevelsen ødelagt for meg dessverre. Minner sterkt om tiden med to tanketenkere på Rolling Freigt, der Sveinmain og jeg rakk å spille to andre spill samtidig med de andre på det andre bordet.

Apropos Rolling Freight. Det ble ikke spilt av meg, men ble plukket opp av 4 stk som ikke hadde spilt det før. De leste reglene fra heftet og spilte det ferdig på under 3 timer inkl. regellesing. Slik det skal være!

Village

Village. Fremdeles et godt spill. Jeg satset veldig sterkt på markedet, og vant med en personlig rekord på 48 poeng. Ser ut til at det er i dette hjørnet poengene pleier å ligge i dette spillet.  Så kudos til Skillz som fikk over 50 poeng på sitt bord. Det var stor variasjon i hvor folk fokuserte folkene sine. Han som reiste mye havnet bakerst, og var lett å sabotere. Men han mistet ingen handlinger på det, da det alltid er mye annet å gjøre. Jeg fikk 5 stykk i krøniken og ingen i graven, og følte jeg fikk nyttegjort de fleste rundene.

High Society. Kims utgave med harde pappbrikker det skal auksjoneres om. Med med 3 spillere hvor ingen tok dette som et særlig alvorlig, ble dette spillet fullstendig flatt og tamt. Det hele var over på 5 minutt og heldigvis for det. Spilte igjen på ferjen senere med Sveinmain og Peter, og det ble mange hakk bedre.
Plutselig var det søndag! Helga har gått altfor fort. På siste dag var det premieutdeling. Jeg ble ikke trukket i fjor eller i MidWinter, så jeg tenkte at «third time’s a charm». Men det gikk og det gikk. Heldigvis var jeg heldig, og det ble meg før det ble helt tomt på gavebordet. Jeg valgte meg Bezzerwizzer fra premiebordet, da de andre to spørrespillene ikke virket spesielt interessante for meg Tichu-pakkene fristet litt, men det har vi allerede i klubben. Etterpå fikk alle som likevel ikke eide Tichu lov til å hente en kopi fra gavebordet, med takk til Vennerød Forlag.
Men kort oppsummert var dette en flott helg. Folk som spiller brettspill er av alle kategorier, fra ekte nerder til bilmekaniker og butikkmedarbeidere. Det er ingen spesiell nerdegruppe som finnes her, men det var et sterkere antall menn enn kvinner, selv om denne andelen også begynner å hjelpe på. Jeg har hatt en flott langhelg med spilling, og ser frem til neste år 🙂

Posted in 7 Wonders, Alien Frontiers, Ankh-Morpork, Bluff, Castle Panic, D-Day Dice, Dungeon Lords, Eclipse, Einfach Tierisch, Escape: The Curse of the Temple, Hansa Teutonica, Potion Making: Practice, Quarriors, Rolling Freight, Santa Cruz, Troyes, Vegas, Village | Merket med: , , | 5 Comments »