Preikestolen Gamers

Norges mest aktive brettspillklubb på nett

Archive for the ‘Crokinole’ Category

Spill-o-rama for siddisen… Takras (the traitor!)?

Posted by Takras den 2. desember 2014

Det er en stund siden Spill-o-rama fant sted og Sveinmain hadde kjapt klart en rapport fra sin opplevelse. Jeg hadde ennå ikke helt kommet meg etter Essen-turen og måtte la det synke inn litt før jeg var klar for rapport. Endelig er tiden inne! Denne helgen har jeg blitt stemplet som Traitor, også i spill uten slik mekanisme! Siden Sveinmain tar en vurdering av spillene underveis, skal jeg gjøre det samme.

PitchCarSelvsagt var det turnering i PitchCar. Det som var kult denne gangen, var at kvalifiseringsbrettet jeg spilte på var helt på jordet. Bordet var klumpete under og med en ekstra klumpete duk på toppen av det, ble dette en helt spesiell opplevelse. Når vi knipset bilen, spratt den tilbake etter å ha truffet… asfalten. Ikke gjerdet, sving eller andre ting, men rett og slett bare veien. Hysterisk morsomt. Jeg kvalifiserte til finalen, men den nye banen vi spilte på var uten skavanker og dermed turte jeg ikke gå all-in som alle andre gjorde, men det ble en hyggelig opplevelse. Selve spillet er så som så, en artig avveksling. 5/10.
Soppsanking

Soppsanking

Eelco fra Sola spillklubb var innom og hilste på oss og hadde tid til en liten Morels(oks. Fungi) før PitchCar-turneringen satt i gang. Morels er et kjekt lite spill beregnet for nøyaktig to spillere og sender oss inn i skogen for å sanke sopp. Du må huske å tenke på tiden og hva du samler på, for du har begrenset med plass i kurven din og sopp du ikke prioriterer vil råtne bort etter hvert. Så må du passe på å ha nok smør til stekepanna og ikke minst ha en stekepanne! Mange viktige valg i denne lettvekteren som gjør det til et spill jeg gjerne tar opp. 8/10

Bang! Du er død!

Bang! Du er død!

I starten av Spill-o-rama er det ikke alle som helt har kommet på plass, så da passer det ofte godt med enkle fillere. Bang The Dice Game er et slikt spill. Jeg er ikke fan av det originale kortspillet Bang. Det blir mye venting og studering av kort. Spesielt ille er det om noen dør veldig tidlig. The Dice Game har samme elementer, men det å dø er ikke så farlig, for resten av spillet er over på 10 minutt. Artig spill, et av de få spillene jeg ikke var traitor i denne helga. Jeg spilte dette en del ganger og det var like gøy hver gang. En lett anbefaling. 8/10

Det er lite, det er ikke episk, men det er kult.

Det er lite, det er ikke episk, men det er kult.

Jeg er kjent for å Kickstarte spill. Tiny Epic Kingdoms er ett av dem og dette spillet kommer i en ganske liten eske. Det som er ekstra, derimot, er at spillet inneholder veldig mange forskjellige fraksjoner med helt unike egenskaper. Om de er balanserte tviler jeg litt på, men spillet skal kunne gjøres ut fra hva du velger, ikke hva som er flaks. Det er ingen tilfeldigheter å finne her, bare valg. Vi spilte feil første gang og da var følelsen over spillet litt lunkent. Jeg har i senere tid spilt det riktig og da har følelsen forandret seg totalt. Du gjør handlinger i Puerto Rico-stil, at én velger handling og alle andre kan velge å gjøre det eller å samle ressurser. Foreløpig 7/10, men mistenker den kan stige til 8.

Flotte valgmuligheter underveis i Deus.

Flotte valgmuligheter underveis i Deus.

Det kan ligne på Catan i utseende, men spillet er helt annerledes.

Det kan ligne på Catan i utseende, men spillet er helt annerledes.

Det var mange spill å kjøpe i Essen. Dessverre måtte jeg si nei takk til mange spill, rett og slett på grunn av plassmangel og at jeg var så amatør når det gjelder kunnskap i hva som er lurt og sånt fra spillmessen. Ett av spillene jeg ville ha var Deus, fra en av skaperne til Troyes. Dette kjøpte jeg ikke og jeg angret bittert på det i etterkant, men heldigvis var det noen som hadde det med seg så jeg fikk prøve. Jeg likte ressurs-behandlingen i spillet og valgene som var tilgjengelig. Det tok litt tid å skjønne hva som var lurt, men Ingmar fant en god taktikk og fikk mange poeng. Vil gjerne prøve dette igjen. 8/10

Kom dessverre ikke langt under Crokinoleturneringen.

Kom dessverre ikke langt under Crokinoleturneringen.

En gjenganger i de fleste spillmesser er Crokinole. Et elegant spill hvor knipse-ferdighetene jeg har trent på hele året endelig kommer til nytte. Eller, nei, dette har jeg ikke spilt på et år. Av en eller annen grunn ville Espen være på lag med meg. Vi gjorde det veldig godt den første runden og knuste motstanden, men runde to var mye verre. Spillet er absolutt artig å spille, men jeg får fort nok av det. 6/10.

Turneringen gikk godt.

Turneringen gikk godt.

Eight Minute Empire, eller Imperium, holdt jeg turnering i.

Eight Minute Empire, eller Imperium, holdt jeg turnering i.

Ett av nyhetene fra Vennerød Forlag i år er spillet Imperium. Det var tydeligvis litt uvisshet om tittelen, siden navnet på turneringen var Eight Minute Empires, som er originaltittelen til spillet. Spillet har nå kommet på norsk med veldig lettfattelige regler og enkel design. Selve spill-esken var en annen diskusjon, hvor antall spillere, anbefalt aldersgrense og spilletid varierte avhengig av hvilken side av esken du så på. Ingen av dem stemte med det faktiske. Jeg kjørte turneringen og spilte ikke med dem, men jeg tok en runde med det først for å friske opp reglene. Spillet er ganske greit og kjapt ferdig. Åtte minutter tar det ikke, du må regne med 30 minutt med fire spillere. Jeg foretrekker «oppfølgeren» Eight Minute Empires: Legends. 6/10

Min stolte hund.

Min stolte hund. Med hest som venn. Og rifle. Og byggplan over biblioteket…

Overkjørt av Zomiber? Ikke helt ennå.

Overkjørt av Zomiber? Ikke helt ennå.

Zombier er en bakgrunn for spillet som handler mer om spillerne.

Zombier er en bakgrunn for spillet som handler mer om spillerne.

Aaah, Dead of Winter. Dette spillet har jeg siklet på en stund og heldigvis var det å finne! Dette er et spill som har erstattet Battlestar Galactica for veldig mange. Jeg var derfor litt redd for å prøve det, for jeg er veldig glad i BSG og har ikke lyst å erstatte det med noe annet. Jeg var uansett klar for Dead of Winter. Her er det zombier på ferde som ønsker å spise, ja, hjernen din og resten av kroppen. Alle samles i en koloni, men noen må ut og finne forsyninger. Det er røft vær ute og zombier herjer, så veldig mye kan skje. Det som er kult, er at alle har sitt eget lille oppdrag de må fullføre for å virkelig kunne vinne. Alle spiller på lag, men det finnes kanskje en forræder i mengden. Jeg ble forræder. Så ble jeg forræder igjen… Dette er selvsagt hemmelig, men oddsen for at det skulle skje var ekstremt liten. Kult spill og må skaffes. Men ingen erstatter for BSG foreløpig. 9/10

Om ikke Pandemic er vanskelig nok for deg kan du prøve The Cure.

Om ikke Pandemic er vanskelig nok for deg kan du prøve The Cure.

Én av nyhetene fra Essen var Pandemic: The Cure. Dette er Pandemic, så alle samarbeider og har hver sin unike rolle. Denne gangen er det terninger som bestemmer alt og ingen kort. Terningene er sykdommer, men hver spiller har også sine terninger. De terningene er helt unike for hver spiller og gjør alt ett hakk kulere. Egendefinerte terninger per rolle du har er genialt og fungerer godt. Selve spillet er nådesløst og slår hardt når det kan, selv når det ser ut som det går bra. Jeg ble forresten forræder også her, selv om det ikke finnes i spillet. Når du triller terningene kan du nemlig treffe på biohazard-symbolet som gjør alt mye vanskeligere. Jeg trillet bare slike… Hele tiden. Tydeligvis en forræder, ja. Spillet er knallkjekt og ble spilt mange ganger, men fy så vanskelig! 8/10

Ingen fremmed i PG lengre: Istanbul

Ingen fremmed i PG lengre: Istanbul

Det var også turnering i Istanbul, så klart jeg måtte prøve det. Kim hadde det med seg. Kim, altså, som i navnet Kim, ikke kim som i «kim e det?». Nappeto ble også med og Skillz må vel nevnes han også. Her skal du optimalisere ruter å gjøre handel på ut fra brikker du har tilgjengelig. Pass på at du ikke havner på samme rute som en motspiller, det vil koste deg. På en måte likte jeg spillet, men på en annen måte ikke. Det er litt vel mye tenking som kan finne sted fordi du ønsker å finne den optimale runden. Kim spilte underdog og overrasket alle med en seier og ekstra skjulte penger på hånd. Ikke helt min greie, men jeg ser hvorfor folk vil like dette. 6/10.

Enda en runde Xia

En runde Xia

En runde med Xia fra eller til.

Enda en runde med Xia fra eller til.

Spilte dette mange, mange ganger. Xia!

Spilte dette mange, mange ganger. Xia!

Nevnte jeg Kickstarter? Jeg gjorde visst det. Xia: Legends of a Drift System er et annet spill fra den greia og det har jeg spilt en god del ganger siden. Her skal du utforske galaksen, kjøpe og selge varer, stikke fra pirater eller politiet, mens du jager pirater og/eller politi og andre spillere. Valgene du gjør her er mange og hva som er lurt å gjøre endrer seg fra spill til spill og hvem du spiller med. Jeg spilte dette fire ganger i løpet av Spill-o-rama. Jeg var ikke i nærheten av å vinne noen gang, men heller ikke til å tape. Det straffer seg veldig hardt å dø i dette spillet, så ikke finn på noe slikt, det har jeg hardt erfart. Det tok sin tid med fire spillere, så jeg tror jeg skal holde meg til tre, som faktisk er minstekravet. Selve spillet er diggbart. Mye flaks, veldig mye flaks, men også mye du har kontroll over. En opplevelse. 9/10.

Wow! Star Wars Descent!

Wow! Star Wars Descent!

En morgen ble jeg vekket av Geir Harald som sa «kom, vi skal spille Imperial Assault!». Jeg var kjapp på foten og kjørte fort avgårde til arenaen. Imperial Assault er nemlig Star Wars i en Descent-pakke som virkelig ser kult ut. Reglene er endret på til det bedre, mens temaet også er endret. Dette er Star Wars! Geir Harald var ondingen første runde og vant ganske fort. Eller tapte han fort? Husker ikke helt, men vi som helter var over-ivrige og skjønte ikke scenariet helt. Andre runde ble noe helt annet og taktiske valg måtte gjøres. Jeg spilte en tredje gang som Imperiet neste gang og da var det mye jevnere. Spillet er rett og slett kult, men jeg tør ikke begynne på det ettersom jeg har gått skikkelig inn for å male alle mine Descent-figurer… 9/10

Spillet får en pluss på skalaen med kule miniatyrer og stilig bakteppe.

Spillet får en pluss på skalaen med kule miniatyrer og stilig bakteppe.

Nye spillere lot seg lett friste av Eclipse

Nye spillere lot seg lett friste av Eclipse

Resten av kvelden gikk med på et annet spill. Vel, to spill. Eclipse og Quiz. Jeg lærte opp tre spillere med Eclipse og alle var giret på å komme videre. Reglene satt ikke akkurat som et skudd og mye ble feilforklart og feilspilt. Jeg spiller dette tydeligvis altfor sjeldent. Siden dette var et opplæringsspill så ble mye tilgitt, men neste gang har jeg reglene bedre i fingrene – håper jeg. Det kom veldig mange tilskuere og beundret spillet, spesielt godt siden jeg har en egen stjerne-matte som bakgrunn i et flott materiale, malte ekstra-figurer til spillet og en egen laserkuttet treplate som holdt alle tingene til min rase? Kanskje, bare kanskje. 10/10

Geir Harald gjorde en meget god jobb under quizzen, som varte en haltvime.

Geir Harald gjorde en meget god jobb under quizzen, som varte en haltvime.

Veldig mange deltakere

Veldig mange deltakere

Mens vi spilte Eclipse var det tid for Quiz, arrangert av Trond selv, Katherine, Mandy og Geir Harald. Denne quizen var ny for min del, jeg har skippet det fordi det har tatt altfor lang tid tidligere. Nå har de endret det helt og gjort det slik at hele quizen er over på en haltvime. Hvert lag får se på fem spørsmål. Svarenes verdi er forskjellige, gjerne fra 1-5. Laget må velge det svaret de tror har høyest verdi, for så å score så mange poeng. Det var litt komplisert å forstå, men etter første runde forstod alle hva som måtte til. Vi endte opp med en tie-breaker mellom oss og et annet lag og kom videre. Under finalen kunne jeg kjenne gullhår vokse på rumpa og vi fikk massevis av poeng. Vi vant med glans. Jeg likte denne quizen. Godt jobbet. 9/10!

OK
OK
Advertisements

Posted in Bang! The Dice Game, Crokinole, Eclipse, Fungi, Istanbul, Pitch Car | Merket med: | Leave a Comment »

PG, bedehus og ungdom!

Posted by sveinmain den 25. november 2014

Loopin får det alltid travelt når ungdommen entrer huset!

Loopin får det alltid travelt når ungdommen entrer huset!

For 3 måneder siden hadde Black ant og Sveinmain lovt bort at de skulle arrangere spillkveld på ungdomskafeen Kraftverket – det lokale bedehuset, fra 8-10 klasse. Derfor måtte fredagsspillkvelden hos Kate skippes til fordel for dette… Baggen ble fylt opp av diverse raske og enkle spill, og en del praktiske spill før det bar av sted til bedehuset.

På ulike bord satte vi opp Pitchcar, TableCurling, Loopin Louie og Crockinole, samt at bardisken ble fylt opp av ulike spill. Så var det bare å vente på ungdommen.

Denne kvelden dukket det opp kun 16 stk, og de som ikke

Godt Pictonary kunne brukes til noe fornuftig, som oppsamler...

Godt Pictonary kunne brukes til noe fornuftig, som oppsamler…

Andaktsholdere med vinnerinstinkt...

Andaktsholdere med vinnerinstinkt…

satte seg ned med mobiltelefonene sine, kom raskt i gang med Loopin Louie og Table Curling. Pitchcar krevde litt mer undervisning, men med hopp og 8 tallsbane lokket det de mest interesserte. Så snart de hadde knekt koden så ble Pitchcar en stor fornøyelse for ungdommen. Et par jenter nøyde seg med Ligretto og Blitz,

Ligretto, et ekte jentespill!

Ligretto, et ekte jentespill!

før du utfordret andaktholderne i Ouga Bouga. Andaktholderne, et lokalt par i 20-30 årene, ble rimelig hekta, og ble igjen lenge etterpå og spilte Pitchcar og Crocinole. Sveinmain og Black ant fikk også spilt de to sistnevnte, hvor Black ant viste en store evner i spill som hadde med knipsing å gjøre.

Kiosken måtte også driftes, så det ble lite annen spilling på

vertskapet denne kvelden. Ungdommen gikk hjem like før midnatt, og da var det bare å rydde. Nesten ferdigryddet hørte vi en kjent summelyd fra det ene bordet. Det var Louie, som svingte rundt og rundt, for den karen tok kvelden aldri slutt. Han blir aldri lei av å snurre, og de som spiller Loopin Louie blir også aldri lei virker det som. For Louie går solen aldri ned…

8 tall og hopp fungerer som et godt fluepapir på mobilspillende ungdom.

8 tall, tunell og hopp fungerer som et godt fluepapir på mobilspillende ungdom.

Posted in Annet, Crokinole, Ligretto, Loopin' Louie, Pitch Car, Table Curl | Leave a Comment »

Hospitering på Røyneberg

Posted by Takras den 16. desember 2012

Det var kraftig storm på fredag. Taksteiner blåste av, biler ble låst fast langs motorveien og folk flest holdt seg innendørs. Jeg sendte ut invitasjon, men de fleste ville holde seg inne denne dagen og slappe av etter en lang natt. Men over fjorden så ble det svart på invitasjonen, helt bort til Røyneberrg. Jeg tok ta turen over for å se hvordan de gjorde det her borte, og ta med meg kunnskapen tilbake. 4 spillelystne spillere + en kone, og Escape var klar for å prøves. Jeg tok lett oppgaven å lære bort spillet til disse spilleklare fire, og vi tok en kjapp runde med basisreglene. Andreas var kveldens vert, og lå på en fin 2. plass på Name The Game 2012 denne dagen. I tillegg ble det ekstrabesøk av Stig og Steinar, en vennegjeng som samles så ofte de kan, og går gjennom kvalitetsspill som gjerne tar litt tid. Escape ble en fin oppvarmer, og vi tok en runde #2 etterpå med bare 4 spillere, men med forbannelser i tillegg. Denne gangen var det vanskeligere, men vi hadde seieren i øyet. Alle var fokusert på å levere bare én til krystall, og så hører vi «Escape» fra soundtracket. Vi hadde gått glipp av den siste nedtellingen og spilt videre, så neste spor hadde begynt igjen! Det var rimelig spesielt. Husk å spille med høy nok lyd neste gang 🙂 Jeg tror alle likte det for hva det var, og ekstra giret på å komme igang med noe skikkelig etterpå.

Galaksens erobrere er klare

Galaksens erobrere er klare

Jeg hadde med meg noen ordentlige gode spill, og Tzolk’in fristet husverten, men ikke de andre to. Mage Knight var fristende for dem, men Andreas ville helst ta noe som alle kunne fra før. Da var det godt jeg hadde med Eclipse også. Ingen debatt mot det, og det var fort opp med eska, komponentene og en meget kjapp oppfriskning av rasene. Jeg ble planterasen, og fant fort ut at mine skip aldeles ikke var å skryte av. Jeg var derfor rask med oppgradering og utforskning, og fikk meg de første kampene med bonusbrikker – og ikke minst ryktepoeng verdi 4, 4, 3, som jeg ikke byttet ut resten av spillet.

Eclipse

Eliminasjonen av den grønne fargen

Andreas inntok midten i nest siste runde

Andreas inntok midten i nest siste runde

Steinar gir alt han har

Steinar gir alt han har

Stig satset på teknologi, og kunne forske på to ting samtidig. Det ble mye forskning, og han fikk selvsagt tilgang til mange rosa planeter tidlig. Han fikk opp sine skip utrolig fort i teknologi, og var en stor trussel. Men heldigvis hadde han en grusom produksjon på 3 poeng hver runde. Steinar hadde stålkontroll på spillet, og kjente til alle rasene, deres styrker og svakheter, og hadde spilt dette langt oftere enn meg. Det skulle han ikke sagt, da både Andreas og Stig gikk mot ham, som aldri tilbød allianser da anledningen bød seg, og var litt for selvsikker fra starten. Steinar fikk sterk motstand, mens jeg kunne holde meg for meg selv, og utforske mer og mer uten problem. Eneste punktet inn til meg var via «GCDF», og det ville jeg ikke åpne for, selv om det var for å stoppe Stig. Andreas holdt seg godt i skinnet, og motsto Steinar med sine svare romstasjoner. Det var mange spennende kamper. Jeg lå godt an med mine områder. og hadde god inntekt i penger og produksjon. Teknologi var så som så, men jeg klarte meg godt med det jeg hadde.

Stigs research

Stigs research

Mine tech

Min begrensede research

Mot slutten gjorde jeg det utenkelige, og ofret 27 poeng i form av penger og produksjon, for å kjøpe meg Wormhole Generator. Det skapte store reaksjoner fra bordet. Plutselig hadde jeg tilgang til både Andreas og Stigs bakgård, og helt uten motstand. Mine skip kunne i tillegg flytte 4 felt som takk for noe jeg utforsket. Stig var rask til å ofre sin teknologi på å bygge skumle romstasjoner i forsvar. Andreas var usikker, men Takras inngikk allianse med ham veldig fort. Jeg anså ham som den skumleste fienden poengmessig, men det var Stig som kunne utslette meg om han ønsket. Derfor var det viktig for meg å få den generatoren før ham. De andre hadde ikke råd. Det ble mange kriger og bytter av territorier denne runden. Steinar ble eliminert i runde 8, og kjøpte seg i runde 9 en teknologi som ga han 1 poeng i sluttelling, og passet resten av spillet. Andreas følte seg ikke trygg på meg, spesielt ikke etter at han hadde gått inn og tatt «GCDF» i midten. Men jeg var bare føre var, og hadde planlagt å gå mot Stig nok en gang. Jeg turte ikke ta Traitor-kortet som ga meg -2 poeng, ikke at det har hatt så mye å si de andre gangene jeg har spilt.

Awww yeaaaah!

Awww yeaaaah!

Stig knuste mine små skip, siden jeg bommet på alle terningene mine, selv med missiler. Og så ble det sluttelling. Vi gikk gjennom listen punkt for punkt. Andreas lå et godt stykke foran meg som jeg forventet. Men det var min racial condition som reddet meg, og jeg vant med smålige 2 poeng over Andreas.

1. Takras 45, 2. Andreas 43, 3. Stig 35, 4. Steinar 14

En kjempefin runde med Eclipse, og endelig så klarte jeg å vinne!!! Steinar tok nederlaget med strålende ro, og det skal han ha mye ros for. Jeg tror vi koste oss hele gjengen, og det var mange interessante konflikter underveis. Det tok ca. 1 time per spiller, og det var akkurat passe for et spill av dette kaliberet.

Crokinole

20121216-170804.jpgAvslutningsvis ble det Crokinole. Andreas hadde et kjempefint bord med gode brikker og strøken overflate. Stig og jeg mot de andre to. Steinar fikk en kjapp innføring av spillet, mens vi andre hadde spilt det før. Det var ingen tvil at Steinar hadde spilt det før. Han hadde god kontroll på sine brikker, og bommet bare sjeldent. Men Stig og jeg var et godt team, og holdt de andre nede så godt vi kunne, og vant over dem. Omkamp! Og denne gangen var det større konkurranse. I siste runde hadde de allerede senket en 20-poenger, og om de klarte å holde flest på brettet så hadde de flest poeng totalmessig. Men presset ble for stort for Andreas, som kastet bort sin siste brikke på ingenting. Steinar klarte ikke levere han heller, og jeg to bare bort en ubetydelig brikke for å sikre seieren.
Takk for en hyggelig kveld, karer! Og dere må gjerne besøke oss på Jørpeland en gang i blant.

Posted in Crokinole, Eclipse, Escape: The Curse of the Temple | Merket med: , | 2 Comments »

Velferdskveld i Militante Gamers

Posted by preikestolengamers den 23. september 2012

Pandemic skaper mye flott diskusjon om forslag av angrepsplan

PG skulle gå inn i forsvarets rekker og mimre om rekruttskole og en svunnen tid da Kim trengte hjelp til å spre kunnskap om brettspill ut til velferdene i kongens tjeneste. Sveinmain, Black ant, Peter og Takras lot seg ikke be to ganger, selvsagt skulle vi hjelpe Kim med dette. Bilen ble pakket full med 2 sett Crokinole, Tablecurl, Pitchcar og Loopin Louie. I tillegg til en hel bråte med spill selvsagt i et utall bagger. Underveis fikk Peter, Sveinmain og Black ant tatt en runde St. Petersburg på ferga til byen, men i motsetning til Kim og Skillz som spiller dette på ferga jevnlig ble vi aldri ferdig, selv med et brukbart tempo, men moro var det:-)

Den trange banen skapte mye artig frustrasjon

Klarer han dette?

Vel fremme i Madlaleiren ble spillene satt ut og 24 håpefulle lurte nok litt på hva kvelden skulle bringe. Kim utkommanderte 8 stk på Pitchcar, 8 på tablecurl, 4 på Loopin Louie og 4 til Crokinole så var vi i gang. Vi PG erne fordelte oss så godt det lot seg gjøre og instruerte etter beste evne. Det tok ikke lang tid før stemningen var satt og de høye skuldrene senket seg over forsamlingen, dette var jo GØY! Tablecurl var vel det som falt best i smak, enten fordi damene(ja,Sveinmain ble godt overrasket over den høye dameandelen) likte dette godt og så dermed gutta, eller fordi det var et kjent element med Curling. Men etterhvert gikk alt nesten av seg selv der ute.

Neida, ingen press eller spenning her!

Det obligatoriske Crokinole

«High-five!»

Stor jubel med Loopin’ Louie

Polarsiddis Kim fikk promotert Power Grid

Sjø vs luft vs land. Team-spirit ble sterk i dette spillet

Det var jubel, high 5, dytting av hverandre i Pitchcar og også noen ord som ikke egner seg på trykk da ting gikk feil for enkelte. Dermed var det klart for å ta forsamlingen et steg videre- til ordntlige brettspill. Kim hadde sondret terrenget på forhånd og var klar for å skremme alle vekk med en runde Funkenschlag og fikk med seg 4 mann, og en annen velferdsoffiser tok 3 med på Gulliotine. Peter og Black ant gav 5 stk en innføring i Powerboats og Sveinmain tok frem klassikeren Diamant med 7 stk, mens Takras gav noen en innføring i Pandemic. Etterpå ble det Top Race på Diamant-gjengen, og en legendarisk runde Ave Ceasar på Powerboats-gjengen som endte med at ingen kom i mål, ikke en gang Peter. I tillegg gikk Crokinole, Loopin og Pitchcar samt Tablecurl av seg selv hele tiden med stor aktivitet. Til og med de 2 som trakk seg bort i playstation-kroken fikk frem knipsefingrene sine.

Folk holdt koken såpass lenge i lokalet istedet for å stikke tilbake på brakka at vi måtte avbryte noen midt i et slag Dominion på slutten for å rekke 23 ferga tilbake til byen. En dag i kongens og Kims tjeneste ble avsluttet, og 4 meget godt fornøyde PGere kunne returnere gjennom portene på Madla-leiren. 3 av oss fikk spilt litt på veien hjem også. Denne gangen litt kortere spill, som en runde Sahne, 3 runder Pizza theori og en runde Einfach tierish.

Posted in Crokinole, Diamant, Dominion, Funkenschlag, Guillotine, Loopin' Louie, Pitch Car, Pizza Theory, Powerboats, Sahne, St. Petersburg, Table Curl, Top Race | Merket med: , | 2 Comments »

Krigen om runesteinene og mye mer!

Posted by Takras den 18. mars 2012

Eska sier at spillet tar 3 timer. Selskapet er Fantasy Flight Games. Da bare vet du at du må doble antall timer, bare for å sjekke regelheftet gang på gang. Corporalen hadde forberedt spillet, og vi trengte bare spillere. Det var ikke så lett å finne fjerdemann, men andremann og tredjemann meldte seg omtrent før spilling ble planlagt, nemlig Skillz og Takras. Men når verten ikke klarer å komme igang før kveldstid, hva skal de to andre med tid finne på underveis? Spilling, selvsagt! Saulius hadde ønske om å komme til denne førspillinga, men måtte dessverre kansellere i siste liten. Men med 2 spillere får man tid til mange spill. Eclipse stod på menyen, men fikk stå over for denne gang siden Saulius ikke var med.

Vant ikke under MidWinter, men tok seieren i dag!

Første oppsett med 3xQuaxos og 3xExpansion

Quaxos hadde fin dynamikk med alle kortene ute samtidig

Først ute var Crokinole, det berømte/beryktede spillet der man knipser brikker mot et midtpunkt. Berømt fordi det er et flott spill med enkle regler og utfordrende dynamikk, men beryktet fordi neglene gjerne føles blå etterpå. Regler ble kjapt forklart, og Skillz fikk noen testskudd. Takras sikret seg 75 poeng første runde, og Skillz innså det måtte gjøres noe. Han fikk inn et par runder med få poeng, men måtte si seg tapt. Ny runde, annerledes utfall. Men i siste runde klarte ikke Skillz å komme forbi pinnene og ga fra seg haugevis med poeng på den måten. På tide med pause før fingrene går fra rosa til blå.

Neste ute var Quarriors, et terningsspill med mye variasjon. Dette har vist seg tidligere å være bra med 2 spillere men litt saktegående med 4. Men 2 spillere igjen og det var like kjapt. Mye enklere å ta i bruk de monstrene som tas inn, og mulighet for å legge en slags strategi. Først ute var det blanding av promokortene Quaxos sammen med 4 kort fra utvidelsen. Korrupsjonsterningene ble trukket inn men hadde aldri noen innvirkning på spillet. Takras sikret seg en drage, deretter en til og så en tredje. Men Skillz hadde også noen gode monstre på lur, og det ble meget jevnt. Han klarte akkurat å nå 18 poeng da Takras gikk forbi 20-tallet. Revansj!

Deretter fikk Skillz lov til å vinne

Takras tok en god seier første runde

Neste runde ble det blanding av utvidelsen og original. 3 monstre fra originalen, og en spell og 4 monstre fra utvidelsen. Dette ble noe helt annet, og en heks gjorde at motstanderen måtte trekke inn korrupsjonsterninger dersom den ble slått ut. Det klarte begge spillere å gjøre, men bare Takras fikk en ny korrupsjonsterning én gang. Skillz fikk en runde der den ga 0 quiddity. Så foreløpig har den ikke hatt meget stor innvirkning på spillet. Skillz brukte demonen fra utvidelsen et par ganger, og gjorde at ALLE monstre måtte bort, inklusiv hans egne. Men det ga 5 poeng hver gang, og stanset Takras. Siste runde, og Skillz hadde lagt frem 3 monstre. Takras fikk bare 2 standardmonstre, og trillet bare quiddity. Skillz gikk langt forbi 20-tallet og kunne slå seg til ro med æren i behold.

Deretter ble det Dungeon Lords, men for å ikke gå altfor brått over fra et terningsspill til eurospill, så ble Zombie Dice lagt frem for dagen. Meget kjapp spilletid og kan enten straffe eller belønne grådighet. Det gikk sakte men sikkert opp mot 13 for begge spillere, det var ikke særlig fornutig å prøve å presse hellet altfor mye med de terningene vi allerede hadde fått. Takras hadde 12 poeng og Skillz hadde 10. Skillz presset på og hadde 14 hjerner. Men grådigheten ble for stor, og han ble straffet for det. Takras fikk 3 hjerner til, og det klarte ikke Skillz å innhente på sin tur.

Oppsett for 2 spillere

Runde 2, og ingen kunne kjøpe monstre

Kunne dette oppsettet vinne?

Da var det klart for Dungeon Lords! Skillz hadde allerede blitt fortalt om dette av Takras og han var meget klar for å spille et kompleks spill med tema som tatt fra Dungeon Keeper for de som husker det PC-spillet. Dette er en fin blanding av skjulte ordre, worker placement, utbygging av «riket» sitt og kamp mot monstre helter. Alt etter øyet som ser. Med to spillere er det noen spesielle regler for hvordan de to nøytrale spillerne fungerer, og disse reglene fungerte ganske godt. Hver spiller har én liten ting de kan bestemme mtp ordre, og løsningen ble brukt omtrent hver eneste runde til hver spillers gode. Hva skjer? Du er en mørk fyrste som skal lage den beste undergrunnsboligen for dine slemme monstre og for gullgraving. Men hvert år så kommer det slemme helter som tar seg fritt inn i det du har strevd lenge med å bygge opp, og bare rasere alt du har jobbet for! De kommer bare om sommeren, så i mellomtida må du gjøre det beste du kan for å forberede deg mot neste sommer, og samtidig konkurrere mot de andre fyrstene. Men, om du blir for ond, så kommer den slemme gode paladinen og gjør det skikkelig surt for deg.

Skillz the Imp

Hver sesong har du tre handlinger til rådighet. Du har 8 handlinger å velge blant. Det er ikke plass til alle, og avhengig av rekkefølgen du velger handlingen i, avgjør hvilken effekt den får. Eksemplet for mat kan forklares ved en liten fortelling. Når du kjøper mat sender du noen undersåtter til menneskene over bakken for å kjøpe mat. Du får 2 stk matkuber for 1 gull. Nestemann som kommer for å kjøpe får bare vite at de ikke har mer mat å selge. Men selvsagt vet du at de lyver, så da tar du bare mat fra dem. Det medfører at du blir ett hakk ondere, men du fikk 1 mer mat enn forrigemann. Neste som kommer får vite at de slettes ikke har mer mat. Tullball! Du blir enda mer ond enn forrige mann, fordi du tar levebrødet deres samt gullet som førstemann brukte til å betale med.

Skillz tok konseptet kjapt, for spillet er meget tematisk bygget opp. Noen småregler her og der satt ikke så godt, men det er et voldsomt spill første gangen. Takras visste om det meste, men ble størst offer for tilfeldige hendelser underveis som skjer 1 gang i året. Masse minuspoeng og ekstra ondskap. Monstrene krever lønn og skattekontoret vil også ha sin del av kaka. Skillz slapp unna med skatt, men Takras måtte ta straff for manglende betaling. På slutten fikk Skillz mange poeng på titler, grunnet et rom som kanskje er for ubalansert for 2 spillere, ved å få ekstrapoeng for å motta titler, noe det er mange av for 2 spillere kontra 3 eller 4.

Dungeon Lords er et klart pluss, og må spilles igjen før reglene forfaller fra minnet.

Dags for middag, og Tau Pizza og Kebab var en fin plass for en liten filler og god mat. Neuroshima Hex fikk være med, det krevde ikke mye bruk av hendene annet enn utplassering og trekking av brikker. Skillz ble de hvite og Takras de blå. Det var en jevn runde med mange kamper underveis. Takras fikk det siste ordet og satte nådestøtet som ga Skillz 4 skader mot sitt hovedkvarter siste runde, og det var ingenting han kunne gjøre mot det. Flott og kjapt spill med mange muligheter og en del ufortusette hendelser.

Startoppsettet vårt

Som du kan se, så var Skillz (rød) tidlig ute å angripe Corporalen (grønn)

Med fulle mager og gode til sinns bar turen til Kasernen. Corporalen hadde gjort klart det enorme spillet Runewars, og vi valgte våre fraksjoner. Takras ble mennesker, Corporalen alver, og Skillz noen demonaktige skapninger. Verden ble bygget og figurer stilt opp. Så kom det vanskeligste, nemlig hvordan i all verden man spilte dette spillet. Reglene er voldsomme, og det er veldig mye å tenke på. Mye diskusjon frem og tilbake og drøssevis av spørsmål. Det var ikke lett å finne svar, fordi noen svar står her og andre står der, dersom du vet om et kort blant et par hundre som gjør en viss ting, osv. Joda, Fantasy Flight som står bak. Skillz tok til slutt beslutningen å bare lese høyt fra reglene og ta ting steg for steg. Vi hadde allerde brukt 1 time på oppsett og regelforklaring. Mye ble avklart, og alt ble gjennomført metodisk med eksempler på brettet så alle forstod det. Og selvsagt dukket det opp spørsmål underveis, noe vi av og til ikke fant svar på.

Etter drøye 2.5 timer med oppsett og regelforklaring var vi i gang med første runde. Det gikk ganske fredelig for seg og alle ville være diplomatiske med de nøytrale figurene for å få dem som allierte. Men det viste seg jo at innflytelse var en viktig ting å ta var på for auksjonsrunder og tittelkamper, i tillegg til å være gode for å få nye helter og skape allianser. De var rett og slett viktige.

I Runewars skal man nemlig skaffe kontroll over 6 runebrikker i spillet, og dermed vinne. Vi har 6 år på å skaffe kontroll, ellers er det den som har flest slike brikker under kontroll når siste året er omme som vinner. Alle begynner med 2 slike. 3 brikker, hvor 1 er falsk. Men hvilken det er vet ikke motspillerne. For å få kontroll må man krige mot de andre, eller skaffe seg nye runer ved hjelp av heltene eller ting som skjer underveis. Hvert år har 4 sesonger, og i hver sesong så skjer det noe som kan påvirke handlingene våre.

Skumle drager lurte bak fjellene

Helter gjorde det de kunne for å hjelpe til

Reserven stod klar til å sendes ut i strid

Et ikke uvanlig syn å se Corporalen stille opp forsvaret sitt

Takras fikk ut nesten alt av reservestyrker på slutten

Skillz gikk med en gang i strupen på Corporalen. Han så det som en god start, ikke minst fordi han var nærmere Corporalen enn han var Takras. En god offensiv er det beste forsvar? Corporalen stod godt i mot, men ble slått ned da vinteren kom. Da skal hæren fôres, noe han hadde glemt å ta hensyn til. Mange døde av sult, mens Skillz’ hærer klarte seg godt. Takras kunne i mellomtida gjøre litt frie handlinger og skaffe seg flere helter mens kranglefantene holdt på. Men så gikk Corporalen mot Takras, og fikk seg plutselig en ny uvenn i tillegg til Skillz som allerede var i frontangrep.

Det tok ikke lang tid før Takras lot være å angripe Corporalen da det var Skillz som var den største trusselen og Corporalen ville trenge litt tid på å bygge seg opp. Men Skillz skulle absolutt komtrollere disse runene på død og liv. Takras brukte helten sin på å drepe noen av Skillz’ enslige soldater, og skapte fri bane for angrep, noe Skillz ikke hadde forutsett. I tillegg fikk Takras et par ekstra runer som belønning for heltearbeid og tilfeldige hendelser. Men Skillz hadde tilsynelatende kontroll over flest av dem.

Skillz bygget opp til et sterkt angrep

I sitt angrep mot Corporalen hadde Skillz skralt med hærstyrker, og Takras utnyttet dette og gikk i angrep mot hans svake utposter og skilte hæren fra forsterkninger. Det gikk mot det siste året, og det var meget avgjørende for slutten. Etter sommeren kom høst, og den avgjørende kommandoen ble spilt. Takras og Skillz spilte begge ut Mobilize, og Takras ville begynne da han hadde spart opp til flest innflytelsespoeng akkruat for dette tilfellet. Han sendte sine tropper mot der han trodde Corporalen hadde sin siste utpost, og vant krigen. Dermen hadde han fått 6 runer og kunne ta tittelen som seierherre. Alvene var mer eller mindre utryddet av sult og en sterk front mot Skillz onde hærer, mens Takras bare hadde noen få brikker utenfor brettet han kunne sette inn.

Den siste runden skal utkjempes

Takras trakk det lengste strået

Runewars ga absolutt mersmak, og med reglene i boks burde neste sesjon ta kanskje 3 timer med 3 spillere uten regelforklaring, slik annonsert på esken. Vi spilte til langt på natt, og ble servert gode ostesmørbrød underveis av et flott vertskap og god stemning. Vi er klare for mer, og det er godt å se at et spill med såpass stor bekostning også er bra å spille. Det er mye å huske på, og alt gir ikke alltid mening rent tematisk, men det kom seg underveis.

Hele 8 spill ble spilt denne kvelden, hvorav 2 Crokinole og 2 Quarriors var blant dem.

Posted in Crokinole, Dungeon Lords, Neuroshima Hex, Quarriors, Runewars, Zombie Dice | Merket med: , | 5 Comments »

Hot or Not MidWinter 5 – av Takras!

Posted by Takras den 7. mars 2012

Tror ikke jeg tar et like grundig referat som fra MidWinter 4, men jeg kan gjøre som Main og lage en hot og not-liste. Faktisk er det noe som overrasket meg selv denne gangen. Vi ankom Gamle Slaktehuset på torsdag via hurtigbåt fra Stavanger. Utrolig deilig å bare gå fra Tau-ferja og rett ombord i Haugesund-ferja, og så 6 minutter gange til lokalene. Hotellet lå på veien bort, så ingen tid skulle sløses på transportering.

Torsdag

Bare en del av lokalet var tilgjengelig for bruk denne gangen, men det skulle åpnes for mer neste dag. Ikke mange hadde møtt opp så tidlig som oss, så vi fikk være med på å se mye av arrangementskomiteens arbeid, og bli familiære med kafeen.

Siden det var Norgesmesterskap i Qwirkle, møtte det selvsagt øves på. Jeg spilte med Anne-Marije og en fra Nomad jeg dessverre ikke husker navnet på. Reglene er fremdeles enkle å komme inn i, og jo mer man spiller, jo mer taktisk blir man. Jeg spilte med to nybegynnere denne gangen, og følte kanskje derfor en del mestring av spillet siden jeg fikk den ene Qwirkle etter den andre. Spillet er kjapt og har flotte komponenter, og det er to pluss i min bok. Så i dag var det definitivt HOT.

Martin Wallace har kommet ut med et nytt spill med et stort navn, nemlig Ankh-Morpork. Litt motvillig satt jeg med ned og spilte det, for jeg er ikke storfan av Martin Wallace og har bare akkurat begynt å lese om Discworld. Men humoren så langt var god, og jeg hadde lyst å se hvor mye jeg kjente igjen av figurer og lokasjoner på brettet. Vi spilte Collector’s Edition, der man bruker trebrikker for penger, har litt større kart, og tallet mellom 7 og 9 blir aldri nevnt, selv ikke på den 12-sidete terningen. Dette ga absolutt mersmak, og jeg koste meg da jeg spilte det, selv uten særlig kjennskap til universet. Spillet sluttet som forventet, og Monica Elida gikk av med seieren, med Sigvald, Anne-Marije og meg selv liggende igjen i rennesteinen. Så HOT er vel ordet å bruke her. Anne-Marije ble såpass imponert og likte tematikken så godt at Deluxe-utgaven ble bestilt så snart vi var tilbake på søndag! Denne utgaven inneholder ekstra kule figurer.

En fryktelig dårlig middag senere, så ble det tid til et spill til. Jeg holdt meg unna kvalifisering av Qwirkle denne dagen, måtte spare de små grå til neste dag. Kveldens siste spill ble introdusert av Ingmar til Geir Harald, Frode og meg selv. Spillet var rimelig enkelt å komme inn i, og som alle vet så bruker man skjell som valuta på øyene i Hawaii. Eller… I spillet gjorde man det, sammen med føtter for å bevege seg. Valgene var ikke enkle, og noen små tilfeldigheter kunne snu om på strategien din. Prisene endres fra runde til runde, og inntekten går ned med mindre man har planlagt det godt nok, på bekostning av poeng. Mye å tenke på her med balansering av økonomi og ikke minst hva du tror spillerne før dg kommer til å gjøre. Forelpig er dette HOT for meg, men jeg vil gjerne prøve det på nytt og se hvordan et nytt tilfeldig oppsett har å si for opplevelsen.

Fredag

Kom fredag, og nye spill! Godt med frokost på hotellet og slappe litt av. Vi var tidlig på lokalet i dag. Litt for tidlig, kanskje. De hadde nettopp åpnet opp til det større rommet ved siden av, og ting ble flyttet om på og ommøblert. Jeg fikk satt opp mobilen min opp mot det største rommet, og gikk så ut i sentrum for å oppleve Haugesund og hva det hadde å tilby. Da vi kom tilbake var det kommet noen flere folk, og det var mulighet for å spille noe igjen.

Det kurvede Crokinole-bordet fra Einar stod godt representert også denne gangen, og det er et bord som virkelig viser igjen. Veldig mørkt og blankt bord, og tar stor plass. Det ser meget bra ut, og det har – som Sveinmain sier – helt sikkert blitt mer kurvet nå enn tidligere. Crokinole er absolutt en HOT, og jeg tror ikke jeg kommer til å endre mening med det første. Her går det på knipseevne og planlegging om du er flink nok til det. Spilte dette noen flere ganger, og meldte meg på turnering. Jeg kom to hakk videre, men så møtte jeg Black Ant i kvartfinalen og ble sønderknust. Og det var første gang jeg ikke spilte med sorte brikker. Mystisk!

Turnering var det også i Table Curling og PitchCar. Table Curling er et fint selskapsspill som er kjapt å spille og skape litt leven om stemningen er god nok. Hadde aldri helt skjønt reglene her før i dag, selv om jeg har spillet selv hjemme – dog uten vedlagte regler. Jeg tapte mot Anne-Marije i turneringsspill, og sa takk for meg for denne gang i dette spillet. I en fight som Crokinole vs. Table Curling så vinner Crokinole hver gang. Så Table Curling er litt LUNKEN akkurat nå.

I påvente av PGere som skulle bli ledige for et spill senere på kvelden, så fyrte vi løs med The Resistance! Dette er et rent partyspill, men likevel så er det ikke, for det skaper jo konflikter og anklager mot hverandre.  I Resistance så er det et gitt antall med forrædere og et gitt antall motstandere. Motstandsbevegelsen er sett på som de «snille» i spillet, men alt er jo relativt. Med 8 spillere er det 5 snille og 3 slemme. I begynnelsen skal startspilleren velge seg ut et lag, og laget skal stemmes på. Om det er flertall for laget, så blir det oppdrag. Da skal de som er i oppdrag legge ut suksess eller feil, og dette gjøres med skjulte stemmer. Om bare én stemme er feil, så tapes oppdraget. Neste gang må det inkluderes én til i oppdraget, og da blir det vanskelig å finne ut hvem som kan være evt. synder. Det laget som først klarer 3 av 5 oppdrag vinner. Og det var mange anklager. Eneste problemet jeg hadde var symbolikken. Da jeg fikk kortet mitt som viste om jeg var agent eller motstander, spurte jeg om symbolet og fikk det bekreftet, det samme gjorde Frode. Men på slutten så viste det seg at Frode og jeg var agenter, altså onde, men vi trodde vi var snille. Bare Ingmar gjorde det riktig. Karl Thomas, Sigvald, Geir Harald og Katherine gikk derfor av med en ufortjent seier, men det var bare en ekstra morsom avslutning. Absolutt HOT, og har gått til bestilling av det.

Saulius var opptatt i Qwirkle-kvalifisering, og vi andre ventet på ham ved en filler. For Sale ble det, og Sveinmain viste det entusiastisk frem og presenterte det. Black Ant, Kim, Pift og meg selv var med, og lurte på hvordan dette kom til å bli. Dette viste seg å være et meget kjapt spill, oppdelt i to faser. I første runde skal man kjøpe tomter for penger. Når alle har fått like mange tomter i de første rundene, går det til fase to. Da skal man bruke tomter på å kjøpe seg penger eller aksjer, husker ikke helt. Når alle har kjøpt ferdig, er det den som har mest penger som vinner, inkludert de pengene de eventuelt hadde med seg fra fase 1. Jeg vant første omgang, og så ble det spilt på nytt. Da vant jeg ikke. Følelsen over spillet var ikke særlig godt, og må sette det på NOT-listen min.

Så var det dags for selve storspillet. Eclipse kom på banen, og Kim, Saulius og Black Ant var med, hvor Polarsiddisen og Saulius var nye i spillet. Først satte vi oss i det store rommet, men da jeg begynte å forklare reglene, så skjønte vi fort at ingen hørte hva jeg sa, og jeg hørte knapt meg selv, grunnet veldig dårlig akustikk i rommet. Vi forlyttet oss til kafeen, og her var det lunt og koselig – og ikke minst stille! Vi valgte farger først, og det var gjerne litt dumt da fargene ikke stemte overens med rasefargene. Men det gjorde ikke noe, og vi satte i gang! Black Ant ble nok en gang sin krigerrase, og jeg bygde meg fort opp et forsvar mot et kommende angrep. Trodde jeg. Men siden jeg gjorde nettopp det var jeg kansje ikke et så fristende mål. Kim hadde misforstått noen kampregler og mistet hele flåten sin på den måten, men Saulius ble likevel trengt inn i et hjørne. Black Ant gjorde det godt, og hadde mye ressurser disponibelt. Mot slutten fikk jeg bygget noen orbital stations og fikk dermed noen ekstra handlinger mot slutten. Jeg tenkte å angripe Kim på slutten, men var en runde for sent ute, og hadde ikke tjent noe på det. Black Ant vant igjen, men denne gangen var det ikke et så stort sprik mellom poengene som sist. Lurte du på om dette var HOT eller NOT? Definitivt HOT!

Lørdag

I dag var det voldsomt mange turneringer og det var vanskelig å finne ledige folk til å spille noe annet. Men for en gangs skyld klarte jeg å kapre Einar til et spill, og det ble Black Friday med han, Morten, Saulius og… nok en person jeg ikke husker navnet på! Men Hanne kom og tok plassen hans underveis, da det skulle spilles Magic-turnering. I Black Friday skal du kjøpe og selge aksjer for så å kjøpe sølv. Men spillet prøver å simulere børsen, og det betyr at ingen har kontroll på noe, bare en viss anelse hva som er tilgjengelig i markedet og hvordan prisendringen kommer til å bli. Men man vet aldri om de sorte koffertene, de kan komme når man minst ønsker dem, og det gjorde de. Det var vanskelig å forutsi markedet og vanskelig å ha kontroll på hva som ble gjort. Spillet virket bra og jeg fikk etter hvert følelsen over hvordan man kunne få litt kontroll, eller i det minste kunne legge en plan. Men den kom for sent. Så foreløpig er dette en NOT, men jeg vil gjerne prøve det igjen, har på følelsen av at neste gang blir mye bedre.

Og jeg måtte selvsagt prøve meg på Ankh-Morpork igjen, denne gang med Marog og Pift. Vi prøvde å få til teamplay, men grunnet Alhambra-turnering så ble det ikke noe av. Uansett så spilte vi på Deluxe-utgaven, og det må sies at det ga enda mer mersmak. Denne gangen var jeg mer klar over hvilke roller som kunne være med i spill og prøve å forhindre de andre at det ble noe av. Marog var veldig flink til å skaffe seg penger, og Pift prøvde febrilsk å få trouble-markers ute på brettet. Jeg måtte ha kontroll på 5 områder, og det innså jeg at jeg ikke klarte. Marog vant da bunken gikk tom. Bare mens vi begynte å rydde fant jeg en bunke med ekstra kort som skulle vært med i spill, men disse ble rett og slett glemt. Uansett var alle klar over at bunken snart var tom. Spillet ligger definitivt på HOT-lista.

Til slutt var det dagens hovedrett, nemlig Battlestar Galactica. Vi fant en rolig plass i kafeen og spilte med 6 spillere denne gangen, og kun Pegasus-utvidelsen uten New Caprica. Jeg har alltid likt dette spillet og har det som et av mine favorittspill, men denne gangen ble opplevelsen dessverre ikke så god. Det var mye som tok tid og ting som ble mer innviklet enn nødvendig. Kaoleena, Marog, Sigvald, Karl Thomas og representanten fra Hyperion var med, og Anne-Marije var innom. Hele sesjonen tok mange timer. Det er fremdeles på HOT-listen min, men håper virkelig dette ikke ga avsmak for våre to nye. Det ble en «tidlig» kveld, og klar for turneringsfinaler dagen derpå.

Søndag

Sukk. Søndag. Siste dag. Mye venting da det var finale i blant annet PitchCar, Crokinole og Table Curling. Men det måtte gå sin gang. Fikk gjort unna noen småspill i farta. Kim gikk rundt og håpte på Age of Gods, men det var dessverre ikke nok tid til å få det til. Jeg måtte delta i Crokinole og PitchCar-finalene, og andre måtte i Alhambra og Qwirkle, så det var ingen storspill som fant veien for meg den dagen. Men Beowulf hadde jeg lovet Anne-Marije å spille iløpet av MW5, og det ble det også, med Kim som tredjemann. Beowulf er som kjent en re-themet utgave av Kingdoms, og ser man bort fra at temaet ikke bidrar i det minste til spillet, så er det ganske fornøyelig. Det har vokst på meg, og jeg legger dette på HOT-listen. Fantasy Flight holder på i disse dager med en ny print av spillet Kingdoms, og det kan fint anbefales.

Jeg fikk prøve spillet Chairs, et spill der man skal stable stoler oppå hverandre og forhindre at det faller overende. Det var en artig mekanisme med alle de forskjellige stolvariantene, noen med hull i, andre med hakk og også helt vanlige stoler. Det var ikke lett å få stolene til å matche helt, alltid. Artig spill, men ikke et jeg kommer til å finne frem, så dette blir på NOT-listen min. Gøy for barna. Plutselig måtte jeg til PitchCar-turnering.

Det var semifinale i PitchCar, og jeg var god nok (les: heldig) til å komme videre. Jeg fikk enorm drahjelp fra en annen spiller som kastet figuren min fra 4. plass til 1. plass. Plutselig var det min tur, og jeg lå i ledelsen på siste runde. Jeg gikk videre til finalen, og der ventet det noe stort, nemlig Sveinmain og Black Ant som begge hadde kommet videre! Tre PG-ere i samme finale. Da betød det helt sikkert at ingen av oss kom på pallen. Det var mye kniving mellom oss, og posisjonene endret seg flere ganger. Men vi måtte bøye oss i støvet for Matthias (?) som gikk seirende ut som vinner av PitchCar-turnering MidWinter 5! Sveinmain sikret seg sølv, og jeg fikk bronse! PitchCar er et morsomt spill, men jeg spiller det nødig utenfor slike turneringer. Så for meg blir det naturlig å ha den på NOT-listen. Kjekt et par ganger i året.

Men turnering i Bluff er det jo en del spenning rundt! Det ble 2 bord med 6 deltakere per bord. De 3 som vant gikk videre til å møte de 3 vinnerne fra det andre bordet. Det som er genialt med Bluff, er at det kan spilles mot alle aldre og ha mange deltakere samtidig. På mitt bord ble det 3 barn og 3 voksne. Jeg hadde skikkelig problemer med å lese de små, og han til venstre for meg var flink til å påpeke at det ikke lønner seg å bløffe. Jeg røk ut med mine siste 3 terninger på én gang, men det var en fin runde med bløffing. Blir sjeldent lei av dette spillet, så det kan umulig bli en NOT, derfor en HOT!

Aller sist fikk jeg prøvd Mondo nok en gang. Jeg har spilt det noen ganger med PG fra før, så jeg tenkte jeg kunn fintrene litt før Mondo-turneringen og se om det var noe for meg. Anne-Marije og jeg slo oss ned for en tomanns-runde, og første runde gikk helt greit. Dette var uten utvidelsesmodulene. Men neste runde ble helt i lås, og jeg fikk ikke fylt halve planeten engang. Det var akkurat som om jeg ikke ville klare det. Opplevelsen ble derfor dårlig, og blir en NOT for meg.

Jeg måtte dessverre dra midt i premieutdelingen for å rekke hurtigbåten, og jeg gikk glipp av bronsemedaljen i PitchCar. Kaoleena og Marog tok den med seg til meg.

Til slutt vil jeg takke hele Haugaland Brettspillklubb for nok et fantastisk opplegg! Ser frem til MidWinter 6, og forhåpentligvis PG-Summer 1! … ?? 🙂

 

Posted in Ankh-Morpork, Battlestar Galactica, Beowulf, Black Friday, Bluff, Chairs, Crokinole, Eclipse, For Sale, Hawaii, Mondo, Pitch Car, Qwirkle, Table Curl, The Resistance | Merket med: , | 6 Comments »

Spill-o-rama 2011

Posted by Takras den 1. november 2011

Tenk deg et stort rom. Rommet har mange bord og enda flere stoler. På disse stolene sitter ivrige og engasjerte brettspillere, og på bordene ligger det flotte, moderne brettspill som bare lyser av spillglede. Velkommen til Spill-o-rama VIII.

Hele arrangementet er i regi av Spillskrinet, og stadig blir det flere som ønsker å komme. For å være med må man ha blitt invitert av noen som har vært med på et tidligere arrangement. Et såkalt venners venner-system, som gjør det sikkert for alle som deltar, at for de som er der, har noen gått god for. Dette blir mitt første Spill-o-rama, og jeg kan bare skilte med ett tall på navnelappen min, nemlig 2011. Men hyggelig for de som er nye, er at dette ikke er noe som preger navnelappen i det hele tatt. Det er ikke en skrytelapp, men for informasjon om man er nysgjerrig.

Og selvsagt er man nysgjerrig! Det er jo derfor man er her. Treffe mange gamle venner og bekjente, som man kanskje ikke får anledning til å treffe. Og ikke minst mange flotte og moderne brettspill. Her får man sjans til å prøve ut splitter nye spill, spill som enda ikke har blitt publisert, og ikke minst spill som tar kjempelang tid og som altfor sjeldent kommer på bordet ellers. Dette er en arena for stor hygge og sosialisering, og å finne ut hva som beveger seg utenfor distriktet, og i helt riktig komfortsone. Du skjønner allerede at jeg er begeistret for arrangementet, i lik grad som MidWinter, som jeg gleder meg til neste vinter for å delta i.

Opplegget varte fra torsdag til søndag for de som klarte å ta seg fri fra arbeid, ellers var det bare å møte opp når man kunne. Her kunne vi fra PG som møtte opp – Hollender, Marog, Kaoleena og meg selv – sikkert skrevet masse om opplevelsene fra arrangementet. Men jeg tenker å gjøre det enklere. Video! Jeg hadde planer om å lage en litt utfyllende dokumentar med intervju med de forskjellige bordene, men det ble rett og slett glemt bort. Så da ble det hovedintervju med Marog og Remo Rehder som fikk fokus. Håper den er fornøyelig. Etterpå kan du lese om hvilke spill jeg fikk spilt og mine inntrykk om dem.

Hvis du vil se timelapse-segmentet alene, uredigert og i sin helhet, så finner du det her.

Nå er det tid for oppramsing av spill jeg spilte, og mine inntrykk av spillet. Her er både spill jeg har spilt før og ikke spilt i det hele tatt. Det blir i alfabetisk rekkefølge, for jeg har null oversikt over den kronologiske rekkefølgen, men det betyr ikke akkurat mye.

Først ute på alfabetet er bokstaven tallet 7! 7 Wonders, men det skjønte du kanskje allerede etter at øynene har fanget opp bildet på siden.

Vi har spilt 7 Wonders vanvittig mange ganger i PG i år. Spillet kom som en storm og tillot mange spillere å spille samtidig uten at spilletiden ble noe lengre av den grunn. Det er det særs få spill som klarer. Jeg var med i turnering her og røk ut på at jeg hadde telt feil ressurser. Jeg hadde faktisk råd til det siste monumentet, og det kostet meg 8 poeng å ikke bygge det som siste handling. Det var virkelig ergelig, siden jeg faktisk hadde planlagt handlingen fra start av alder III.

Men jeg fikk lært bort spillet til noen nye, og de syns det var et lovende spill. Vi har som nevnt spilt det mye i PG, men i de siste månedene har det blitt liggende på hylla hos de fleste. Vi har kanskje spilt det for ofte, for det er ikke mye spennende å spille mer, da strategien ikke er alt, men hvilke kort man får. Vinneren av turneringen ble forøvrig en som bare hadde spilt 7 Wonders én gang før, og det var rett før turneringen. Så flaks har mye å si i dette spillet, det er det liten tvil om. Jeg begynner å bli lei av spillet, men har jo en hel del ganger bak meg. Uansett hvor bra en ting er, så blir man lei om det spilles altfor ofte. 7 Wonders fikk æren av å være med i en av mine første Brettspill med Takras-videoer.

7 Wonders med blant annet Nappeto og Catherine

7 Wonders med blant annet Nappeto og Catherine

Sånn ser det ut i starten av Age of Gods. Klare til krig!

Så var det Age of Gods. Dette var det siste spillet jeg spilte under arrangementet. Det var sammen med Kim og to til. Jeg hadde bare prøvd det en gang før med Marog og Kaoleena. Denne gangen skulle det spilles med en som hadde dette som et av favorittene sine. Jeg husker dessverre ikke navnet hans. Øyvind? Uansett en Spill-o-rama-veteran. Vi har tidligere skrevet om Age of Gods fra Takras Arena, og full besetning. Jeg liker dette spillet. Man leker med befolkningene og kriger her og der med dem. Men det de dødelige ikke vet, er at gudene bare bruker dem for et veddemål. Gudene har nemlig noen raser de heier på, men ingen annen gud vet hvilke raser det gjelder. Denne hemmelighetsholdingen og lureri gjør spillet godt, for alle gudene kan leke med alle rasene, ikke bare deres egne. Mot slutten så spisser det seg til, for man vil helst at sin rase skal ha størst territorie. Men det må ikke bli for opplagt hvem du heier på, for da blir du knust.

Så kom Siv Braut og sa at vi måtte pakke sammen, for arrangementet var over. Vi hadde bare en runde igjen, og et spontant «NEI!» kom fra alle. Det fristet å bære brettet ut til kaféområdet, men det er så mange komponenter at det droppet vi. Kim ble veldig interessert i spillet og ville ha det frem ved neste spilling han var på. Det ble førstkommende spilling, det.

Det er viktig å velge riktige kort i Artus

Et spill som Trond Braut gjerne ville vise frem var det nye Kramer & Keisling-spillet Artus. Jeg fikk prøvd noen runder og fikk et godt inntrykk av hva det handlet om. Det er riddere rundt et svært rundt bord, og det handlet om mange minuspoeng og plusspoeng. Kjent fra KK-gjengen er handlinger man har per tur. Man trekker kort fra tre forskjellige bunker. Den ene bunken er oppdrag som gir minuspoeng om man ikke får det til. Den andre bunken styrer de kongelige brikkene mens den tredje bunken styrer dine egne. I løpet av spillet er alle kortene brukt opp. Om du ikke har løst oppdragene, så kan det bety kjempemange minuspoeng. Spillet er lettfattet, og det er umulig å planlegge. Et hjul i midten snur seg fortere enn du klarer å si «Artus», og plutselig er din 10-poengbrikke blitt -14. Det er en filler, for meg. Igjen så ble jeg ikke ferdig med spillet, for jeg måtte rekke ferjen. Jeg klarte å hale meg inn fra -40 poeng og hvor alle ledet en runde over meg, til å havne på 3.-plass før jeg måtte dra, og jeg hadde enda flere poeng som lå klare. Et fint spill for Sveinmain, tenker jeg.

Merkelig, men Crokinole ligger urørt i PG-bloggen. Men så er det ingen i PG som har det. Kanskje fordi det tar enormt stor plass og koster mer enn lommeboka ønsker? Det er nok derfor. Brettet er egentlig et stort bord i en sirkelform. Målet med spillet er å knipse sine egne brikker så nært midten som mulig. Men halvveis inn finner man pinner som er til hinder. I tillegg må man treffe minst én av motstandernes brikker for å være gyldig. Om ugyldig så går du ut av brettet. Og det er viktig at det skal knipses. Føring er strengt forbudt. Dette er et vakkert og morsomt spill som man virkelig kan trene seg opp til å bli god til. Noe vi bør anskaffe oss i PG, uten tvil.

Defenders of the Realm er et av mine yndlinger. Først og fremst er det veldig likt Pandemic i måten det trekkes kort på når det er fiendens tur, men det handler også om helter i en fantasy-verden! I tillegg er det terninger som virkelig kan snu utfallet, og jeg liker som sagt temaet veldig godt. Hver spiller får hver sin karakter, og antall handlinger er basert på hvor mange liv man har igjen, og selvsagt hvor mye man starter med. Man kan øke styrken ved å utføre egne oppdrag, og til slutt skal de onde generalene bekjempes. Spillet tar nok litt lang tid, men jeg koser meg godt når det spilles. Brettet og figurene er flotte, spesielt når jeg har limt den blå dragen på plass så den ikke faller overende. Jeg fikk spilt dette med en gjeng fra Haugalandet. Sigvald, Karolina og Werner var med, men vi klarte akkurat ikke å vinne spillet. Uhell med kortene gjorde at vårt heltemodige forsøk på slutten aldri rakk å finne sted. Generalen flyttet seg bort fra oss og rett inn i hovedstaden. Videoomtale kommer snart.

Slemme generaler må bekjempes

Jeg ble skikkelig mektig etter hvert

Jeg kom i kontakt med en fyr fra Bergen som jeg dessverre ikke husker navnet på. (Sånn går det når man skriver om Spill-o-rama altfor sent). Hans fetter skulle komme til arrangementet, og han skulle ha med seg det store spillet Descent. Dette har jeg ventet lenge på å få prøvd. Overalt hvor jeg ser og hører om det, så er det bare positive ting som sies. En dungeon-crawl med virkelig flotte komponenter, et felles mål, og ikke minst karakterer som virkelig blir sterkere underveis i tråd med monstrene. Spesielt interessant er det at en av spillerne spiller som slemmingen, og skal gjøre alt han kan for å ødelegge for oss andre. Han vil ikke gjøre det utfordrende, han vil knuse oss! Terningene var spesielle, og det var spennende å se hvordan det kunne gå. En X på bare én terning, så var det automatisk bom. Min karakter var ganske svak, og jeg måtte holde meg unna monstrene. Men så fant vi skatter, og etter hvert handle nye våpen fra byen. Jeg ble sinnsykt sterk etter hvert, og ondingen prøvde å stoppe meg. Jeg kunne drepe de fleste monstre med bare ett terningkast, så lenge jeg ikke fikk en X. Dette var et morsomt spill med flott karakterutvikling. Må virkelig anskaffes. Men får jeg spilt det med PG-gjengen da? Det spørs.

Takras

Her teller jeg opp styrken min

Mange strategier dukker opp underveis

Rene og enkle farger

Arrangør Trond Braut fikk meg med på et kjapt spill før Artus, nemlig Hey Waiter! Jeg er i utgangspunktet litt skeptisk til kortspill med tematikk som kan virke litt barnslig. I dette tilfellet skal vi være servitører som skal servere maten kjappest. Vi spilte to og to på lag, og det gjorde spillet meget interessant. Som vanlig så husker jeg dessverre ikke navnene på de jeg spilte med foruten verten selv. Hver runde får vi handlingsvalg basert på hvilke kort man har på hånd. En handling koster to kort, det ene kortet viser hvilken handling man er ute etter mens det andre viser hvilken farge det gjelder. En farge er en matrett. Man kan 1. sette lokk på maten, det forhindrer en motstander til å levere den bunken med mat. 2. fjerne lokk fra retten, også fra en annen spiller. 3. Servere en farge. Dette gjør at alle serverer den fargen, så da gjelder det å tilrettelegge det slik at bare du og din lagkamerat serverer den fargen, i hvertfall mest av den. Mekanismen i seg selv var meget tiltalende, men jeg falt ikke for utseendet. Likevel så er det noe jeg fint kan spille en gang til. Vi spilte faktisk to runder med spillet etter hverandre. Jeg vet bare ikke om det er et jeg vil ha i samlingen, da igjen på grunn av utseendet.

Et av de siste spillene jeg prøvde ble et kjapt spill med Karolina og Werner. Jungle Speed. Jeg så nylig en reklame for spillet, og det var en gjeng med overentusiastiske og flotte ungdommer som spilt dette og hadde det sinnsykt moro. Skeptisk? Oh, yes. Men spillet leverer moro, det skal det ha. Hver spiller har en bunke hver med kort. Bunken ligger med bildesiden ned, og rundt bordet så legges det frem et kort. Nå husker jeg ikke reglene helt, men om det kortet jeg legger frem har samme mønster som kort som ligger fremme nå, så er det om å gjøre å ta tak i en pinne som står plassert midt på bordet. Om man klarer det, så blir man kvitt kortene som ligger i brukt-bunken din. Det gjelder altså å bli kvitt kortene sine. Om man spiller sitt siste kort, så vinner man. Om man tar pinnen uten at det er likt mønster, så får man andres kort i stedet. Morsomt og kjapt, men aldeles ikke slik som i reklamen. Men hva pleier å være sånn?

Mens jeg ventet på at gjengen fra Napoleon’s Triumph (kommer senere) skulle komme tilbake fra middag, så jeg anledningen å introdusere The Lord of the Rings: The Living Card Game for Marog. Dette er i utgangspunktet et tomannsspill fra esken, men kan fint spilles med flere om man lager egne trussel-metre eller kjøper enda en grunnpakke. Uansett så ble det introduksjonsscenariet som skulle testes. Vi brukte bare basisbunker, jeg med tactic og Marog med spirit. Det var lite som var skummelt, og jeg taklet de fleste monstrene i midten, mens Marog sørget for at vi fikk progresjonspoeng i eventyret. Siden det var veldig lite utfordrende, så tror jeg ikke jeg fikk overbevist Marog om at dette er et godt spill. Men jeg liker det godt, aller helst med litt mer utfordrende scenarier. Jeg har forresten laget en videoomtale av spillet, så du kan både lese om det og se video her i PG-bloggen.

Så kommer selve hovedretten av rettene. Spillenes spill. I hvertfall med tanke på spilletid og dybde. Napoleon’s Triump! Dette spillet simulerer kampen i Austerlitz, og spillet fungerer – som Kim fortalte det – som en blanding av sjakk og poker. Det er ingen flaks i spillet, bare bløffing og planlegging. I starten skal russerne sette opp armeen sin, ledet av forskjellige kommandører rundt omkring på slagmarken. Alle brikkene som blir valgt er skjulte, man vet bare antallet hærer. Deretter skal de allierte styrkene settes opp, og de har fordelen ved at de kan se formasjonene til fienden. Men de aner ingen ting om hva som er hvor, eller hva som er intensjonen til fienden. I tillegg har de allierte mulighet for å sette inn reserver, men da blir spillet helt forandret. I utgangspunktet skal de allierte forsvare seg til tiden går ut, og ikke la russerne ta over enkelte nøkkelområder.

Spillet er så utrolig dypt, at det krever et eget referat i seg selv. Jeg spilte med Kim, Stig Morten og Nappeto, og heldigvis for meg så har Nappeto allerede skrevet et godt referat fra sesjonen med Napoleon. Jeg hadde ikke spilt dette før, og prøvespilte en runde med Kim på fredagen, dagen før dagen. Og godt var det, for her var det vanvittig mye å lære. Kim gjorde noen opplagte feil for å demonstrere hva utfallet kom til å bli, og han forklarte godt underveis de forskjellige elementene i spillet. På dagen skulle Nappeto og jeg spille på lag mot Kim og Stig Morgen. Når det var vår tur, tok Kim og Stig Morten en runde rundt lokalet og gjorde helt andre ting, mens Nappeto og jeg kunne planlegge i fred. Når vi var ferdige kom de tilbake, og vi utførte planen vår. Det er vanskelig å snakke sammen om planen med de andre til stede, for man trenger hele tiden å forklare styrkene våre, de styrkene som fienden ikke skal vite om. Men les mer om det hos Nappteo!

Skjulte brikker, skjult agenda og meget spennende avslutning

Spillet ser flott ut og opptar stor plass på bordet

Den første dagen så fikk jeg øye på et spill jeg har siklet lenge etter, men aldri helt turt å kjøpe inn. Jeg har nemlig spilt det masse på både iPhone og iPad. Neuroshima Hex! heter spillet, og jeg bare måtte kikke oppi eska som Erik hadde med seg. Han var opptatt med å spille Innovation, men han lovte meg å gi det en prøverunde etterpå. Det ble meg, ham og Geir Harald som satte seg til å krige om rutenettet. Uten å gå inn i for mange detaljer, så likte jeg det jeg så, og gikk til anskaffelse av spillet kort tid etter. I tillegg ble det spilt mange ganger i Grotten, og jeg har til og med laget en videoomtale av spillet. Verdt å sjekke ut.

Spilt igjen. Og igjen. Og igjen. Og igjen.

Selvsagt var det turneringer, og da var det jo ikke rart at PitchCar ble et av spillene som det skulle utøves i. Spillet der 8 spillere eller flere knipser avgårde bilene sine gjennom en skikkelig svingete vei. Men ofte i slike turneringer er det ikke formasjonen som er det største hinderet, men de faktiske komponentene spillet kommer med. En bilbane bygges jo opp av forskjellige biter, og disse bitene er sjeldent helt plane når de møtes kant mot kant. Da det var min gruppe sin tur til å spille, så var det 6 av 8 som ikke kom forbi den andre svingen. Vi stanget bare i den usynlige kanten og føk ut av brettet, eller så stoppet det bare helt opp. Det ble en vinner, og det var førstemann (og eneste) som kom forbi den kanten. Derfor prøver jeg ikke å spille det for ofte, for det skjer hver gang. Men prinsippet er morsomt og ideen er god, bare synd det ikke er motstanderne man kjemper mot, men brettet. Kanskje jeg bare er svært uheldig.

I midten finner man terninger for innkjøp

Et spill jeg virkelig hadde sett frem til å prøve er Dominion-spillet Quarriors! Hvorfor sier jeg Dominion om et terningspill? Lett! Det er Dominion. Med terninger. Man begynner med et gitt antall terninger, og må kjøpe seg nye terninger for å øke styrken sin og etter hvert få poeng. Men i stedet for å bygge opp en kortstokk så samler man terninger i en pose. Og trekker fra dem. Oppsettet er mer eller mindre identisk med Dominion, ved at man har forskjellige kort å handle fra på midten, og at det er begrenset med terninger pr. kort. Prisene er varierte og oppsettet er tilfeldig. Det som gjør spillet unikt er monstrene. Man må mane frem monstre som skal drepe motstandernes monstre. Om dine overlever til det blir din tur igjen, så får du poeng. Spillet er fryktelig tilfeldig, men lettfattet. Jeg fikk også prøvd hvordan spillet er med tilfeldige kort. Dragekortet er altfor kraftig og dreper alt og alle. Så snart man har det, så vinner man fort. Noen kort er helt ubrukelige. Jeg fikk en runde der alle kortene var mer eller mindre ubrukelige, og spillet tok en evighet å bli ferdig med. Jeg introduserte dette til William Atta, men jeg så at han spilte det senere, så han hadde ikke fått helt skrekken, til tross for litt skeptisk mottakelse. Spillet lider av å ikke ha ferdig foreslåtte oppsett av kort i midten. Ellers var det kjapt og greit, men jeg kommer ikke til å handle det. Jeg er ikke spesielt fan av Dominion, og da heller ikke dette, selv om det er med terninger.

Et spill jeg virkelig burde visst om fra tidligere er spillet Stone Age. Men midt oppi dette spillet så jeg min anledning å få meg et intervju med Remo Rehder. Midt i regelforklaringen, faktisk. Marog steppet inn i begynnelsen, og han hadde spilt det før. Jeg brukte kanskje litt mye tid på å snakke med Remo, og Marog kjente søvnen snike seg innpå. Da jeg endelig var ferdig og kunne ta over, var Marog i ledelsen på poeng. Etter å ha spilt Stormenes Tid noen ganger, så var det veldig kjapt å sette seg inn i mekanismen i spillet. Det eneste vanskelige var å se sammenhengen mellom viktighet av mat, ressurser og poeng. Men jeg syns spillet var helt greit, en ST-Lite, og lettere å introdusere for nybegynnere. Men om jeg kunne velge, er ST et mye bedre spill. Likevel, med tanke på at dette var langt på natta, var jeg aldeles ikke i humør for ST, og da fungerte Stone Age meget godt.

Og hva er vel en kveld eller to uten helt konkrete fillers? Sveinmain leker med en lokal variant av dette spillet, men har kommet til idé og prototyp, men dessverre har det ikke kommet lengre. Jeg snakker her om TransEurope. Spillet med de mange destinasjoner og jernbaner. Dette spillet er så enkelt og likevel så moro å spille. Usikkerheten med hva de andre spillerne har, og følelsen av at man alltid har den verste hånden med byer. Men hensikten med spillet er jo nettopp å ikke ha gode byer, de skal være spredt ut over hele kartet. Og med kort til overs, er det helt umulig å vite hvor de andre skal, eller hvor langt de har kommet. Plutselig er runden over, og man kan enten juble over å være den som kom i mål, eller gråte over at du hadde langt igjen. Fantastisk enkelt prinsipp og lett å spille.

Et spill jeg ikke hadde sett for meg å spille var Yggdrasil. Jeg kjenner lite til mytologien her i Norge. Jeg vet det var vikinger, Tor og Odin, Mjau-mjau og Sleipner. Mye mer vet jeg egentlig ikke, og jeg har ikke aldeles stor interesse av å lære mer. Men ved å spille dette spillet, så kjenner jeg at jeg likevel har fått litt interesse. I det minste nysgjerrighet. Spillet simulerer kampen i Valhall, om det store livstreet Yggdrasil. Det er mange trusler som prøver å beleire tronen, og det er opp til oss, andre guder, å stoppe dette. Hver gud har en spesialegenskap, og den er såpass god at den blir brukt hver eneste runde, omtrent. De er viktige for å klare spillet. Grafikken på spillet var meget forvirrende til tider, og det var vanskelig å se enkelte elementer. Alvene, til eksempel, forsvant med brettet og det var ikke alltid lett å se hvor mange som lå igjen. Men selve spillet var greit, og det føltes som et unikt og spennende samarbeidsspill. Man føler man har kontroll i begynnelsen, men plutselig så eskalerer det i farer og trusler. Jeg fikk spilt det to ganger, og begge gangene ble unik.

Det var det for Spill-o-Rama 2011. Hvis du har kommet gjennom og leser dette så må jeg applaudere for din leselyst. Dette ble mye tekst på en gang. Håper du har fått vite om noen spill som har pirret din interesse, og spesielt at du har lyst til å komme på neste Spill-o-Rama.

Konkurransen jeg rett og slett glemte å prøve meg på før tiden gikk ut

Nå er det tid for Main Event til fredag! Jeg kan dessverre ikke være med grunnet andre plikter, men MidWinter 5 – det skal jeg på! Bare 5 mnd igjen!

Posted in 7 Wonders, Age of Gods, Artus, Crokinole, Defenders of the Realm, Descent, Hey Waiter!, Jungle Speed, Lord of the Rings: The Living Card Game, Napoleon's Triumph, Neuroshima Hex, Pergamon, Pitch Car, Quarriors, Stone Age, Trans Europa, Yggdrasil | Merket med: , , , | 2 Comments »