Vakkert brett helhetsmessig
En ekstra fin start på helgen er selvsagt spillekveld med PG-gutta. Og Takras inviterte denne gangen til sin arena på Tau. Skillz kom akkurat i etterkant og så invitasjonen for sent for deltakelse, og etterlot derfor vinnersjansene til andre som dukket opp. Black Ant plukket med seg Pift, og Main skulle komme senere. Ant forventet noe episk og science-fiction i kveld, men Eclipse fikk vente for denne gang. Et spill som har samlet støv lenge var The End of the Triumvirate. Er dette en skjult perle?
Pift avgjør kampen mellom Black Ant og Takras
Det har blitt prøvd tidligere i PG, for et helt år siden, men den gang ble det selvsagt spilt litt feil. Våpenkubene i posen ble ikke brukt slik de var ment. Men spillet er så full av små nyanser og regelhusk, at det er vanskelig å få med seg alt. Derfor ble ting forklart – og husket – underveis av Takras, som absolutt burde lest før han fant det frem. «Forresten…» er aldri gøy å høre, spesielt ikke helt frem til siste runde. Mulig reglene bare er litt kompliserte, men spillet er langt fra vanskelig. Vi er romerske keisere som slåss om Romerriket etter det har nådd sitt største, fordi vi har lyst på det helt selv. Hver runde skal vi flytte oss rundt omkring og ta med oss legionærer og føre krig, og samle inn fortjeneste fra regionene. For å vinne må man enten ha 9 regioner, ha blitt stemt på av folket 2 ganger, eller ha maks peiling på krig og politikk og sånn før de andre. Enkelt og greit.
Pift bygget opp en skikkelig armé og pløyde gjennom Black Ants områder
Takras startet opp som selveste Julius Cæsar og tok med seg hele hæren av sin mest inntektsgivende by, og mistet mye i krigen. Og etterpå kom tanken «hvorfor gjorde jeg det?» i hodet. Han hadde halvert styrken sin og gjort startstedet sitt åpent for inntrengere. Klok av andres skade så tok det ikke lang tid før området var overtatt av Pompeius Pift, etter Black «Crassus» Ant hadde gjort sitt der han startet. Takras og Ant var i tottene på hverandre ofte, mens Pift fikk beholde sinne regioner som ikke produserte penger, bare legionærer. Og plutselig gikk det opp for knoll og tott at Pift hadde en formidabel hær i vest. Det skulle vanskelig gjøres å gjøre ende på den, men det ble forsøkt. Takras gjorde et hardt angrep mot Pifts ene region og vant såvidt det var. Men den regionen betydde lite for krigsherren Pift. Før runde to var over, pløyde Pift gjennom Black Ants regioner i sør som varm kniv i lunket smør. Plutselig hadde Pift 9 regioner, og ble kåret som seierherre.
1. Pompeius Pift. Tapere: Black «Crassus» Ant og Julius Takras
Spillet hadde en spesiell grafikk og litt enkle brikker, noe som gjorde det hele veldig abstrakt. Og litt «bordsnakking» blir det selvsagt når 3 spillere går én mot én. Men det tok veldig lang tid før det ble din tur til å handle igjen. Mye venting, med andre ord. Vi kortet ned dødtiden litt ved å la den inaktive parten i en krig trekke våpen fra posen. Et greit krigsspill (som tok 2 timer og ikke 1), men kommer neppe frem igjen med det første, kanskje nettopp pga tiden.
Hva i all verden er dette?
Tang?
Pift hadde vært innom Asiabutikken før han kom, og hadde fått kastet på seg både det ene og det andre av snacks. Det ene var en beholder med store granuler av noe, og ettersmaken satt bestemt på tunga, og kunne godt bli kjølt ned litt med vann etterpå. Sveinmain fant da frem sin God Jul-Sørlandschips i stedet. Men tro ikke at det stoppet med det, for Pift hadde med seg noe mer. Noe grønt. Tang og tare eller sjøgress. Og det var også navnet på delikatessen. Også denne hadde en spesiell ettersmak av nettopp litt tang, og satt ikke godt blant gjengen.
Det er noe "aliensk" ved dette bildet
Endelig litt konflikt på planeten
Sveinmain hadde fått med seg nesten halve spillet som tilskuer og var endelig klar for å bli med han og! Det kom ingen forslag fra bordet, her ble det bare snakk om Ryfast, så da tok Takras frem noe som Black Ant hadde forventet seg: nemlig science-fiction. Alien Frontiers. Sveinmain hadde kikket på dette ei stund og ville gledelig prøve det. Reglene er lette å forstå, og ikonografien taler for seg selv. Alien tech-kortene er det litt verre med, da man faktisk må lese tekster på forskjellige kort (sorry, Saulius). Skipene ble kastet, og Black Ant fikk begynne helt uten ressurser, og Takras med både drivstoff og malm. De første rundene gikk raskt, og alle hadde planene klare. Sveinmain føk opp på poengskalaen, og regnet med han hadde seieren om et par-tre runder. Men lite tenkte han over at «hit the leader» er en sterk faktor i dette spillet. Han hadde samlet seg opp alle 6 skipene sine, og ofret det ene for å lage koloni. Takras tok like etterpå og kastet ut et av hans skip fra brettet ved alien tech, og reduserte ham til 4.
"Ah nei, hvorfor tenkte jeg ikke på DET?!"
Hevnen stod hardt i Sveinmain, og han kom til å gå inn for å knuse den «sterkeste», nemlig han som hadde spilt det før. Takras hadde sikret seg midten og hadde et ekstra skip derfra. Men main ville ikke ha noe av det, og gjorde som han pleier og «ofrer» seg for spillet ved å stanse Takras. Men plutselig var det Black Ant som lå med mange poeng, og da kom klagingen om at ingen stoppet ham! Sånn er det i Alien Frontiers, her blir man brukt som kasteball, og spesielt om man er i tet så er det mange som ser kun på deg. Takras «ofret» seg han også, og reduserte Black Ant med 3 poeng på én runde.
Oppdageren Black Ant
Pift hadde kommet sent i gang, og ble ikke sett på som en umiddelbar trussel. Men han fikk kavet seg opp mot slutten. Siste runde så fikk Black Ant satt ut sin siste koloni. Det var ingen utvei. Han brukte god tid på å optimalisere planen sin, og reduserte Sveinmain og Takras i stedet for å få poeng selv, foruten sin ekstra koloni. Plutselig lå alle andre på 6, og spillet var over. Da var det for sent for mr. Alien Tech Takras å komme med tie-breaker at den som har flest kort vinner. Delt andreplass!
1. Black Ant 9, 2. Takras, Pift, Sveinmain 6
Alien Frontiers er et flott spill, men det kan drøye litt med 4 spillere. I begynnelsen går alt radig unna, men mot slutten når valgene blir så mange, så stopper alt helt opp. Du trodde gjerne du skulle vært ferdig for 5 runder siden, men ingen lar deg vinne uten kamp. 3 spillere er nok den beste gruppen tidsmessig, men med 4 så er det mye morsommere kamp om plassen på planeten. Utvidelsen som kommer i mars tillater 5 spillere! Det er jo galskap! Men så spiller jo folk fremdeles Monopol med 6 spillere, så hvorfor ikke?
