Preikestolen Gamers

Norges mest aktive brettspillklubb på nett

Archive for the ‘Artus’ Category

Kort-kveld i Grotten

Posted by sveinmain den 3. januar 2014

Spillet ser flott ut, men vanskelig å skille fargene i dunkel belysning

Spillet ser flott ut, men vanskelig å skille fargene i dunkel belysning

Saulius var førstemann ut denne kvelden og Sveinmain fant frem Artus som begge tidligere hadde prøvd med 4 spillere. Kunne spillet være bedre med kun 2? Reglene ble forklart men en gikk litt i snurr på kortene som ikke skilte særlig på farge, men etter mye rot kom vi i gang med 2 like kortstokker hver. Artus er et kortdrevet spill hvor det gjelder å få dine riddere til å sitte nærmest til høyre for kongen ved Arthurs runde bord. I tillegg har begge oppdrag en skal utføre og som gir + eller minuspoeng alt ettersom. Sveinmain tok en tidlig ledelse, men måtte innhente noen minuspoeng og dermed jevnet det seg ut. Saulius hadde bare sitt siste kort og kunne avgjøre det hele men fikk minus 20 poeng da han ikke kunne fullføre oppdraget. Dermed vant Sveinmain denne gangen.

Artus var bedre med 2 enn med 4 da dødtiden minsket betraktelig. Men om det er et godt spill, strides de lærde….

Vakrere blir det ikke!!!

Vakrere blir det ikke!!!

Hollender og Black ant ankom også en lun grotte og Hollender dro frem Kleopatra and the society of architects fra hylla. Etter å ha tørket støv av kanskje det vakreste spillet som finnes der ute var i i gang med å trekke kort, som igjen skulle gi grunnlag for bygging og innhenting av seierspoeng. Reglene var klare og her kunne bygningsarbeidere bestikkes for å få jobben gjort, men det gav korrupsjonsamuletter i retur. Den som hadde flest slike når spillet sluttet ble kastet til krokodillene uansett poengsum. Underveis var det en ofring til gudene,

Saulius: Beste byggearbeider - ingen over, ingen ved siden!

Saulius: Beste byggearbeider – ingen over, ingen ved siden!

hvor en kunne bli kvitt, eller få flere slike amuletter. Under orfingen hadde alle bydd 6 amuletter, bortsett fra Sveinmain som la inn null. Dermed fikk Sveinmain 3 korrupsjonsamuletter,mens de andre 3 ble kvitt 3 av sine. Da gikk det som det måtte gå ved spillets slutt. Sveinmain ble krokodillemat, mens de andre måtte gjøre opp om seieren. Saulius var ikke uventet den beste byggmesteren av oss rundt bordet og vant suverent. 1. Saulius, 2. Hollender, 3. Black ant, 4. Sveinmain

Kleopatra er vakkert og også ganske spillbart. Bør spilles oftere, da stemningen rundt ofringene og når andre bygger rett foran nesen din er høy!

Attika

Trangt om plassen i antikken.

Trangt om plassen i antikken.

var neste forslag ut, og hvorfor ikke. Sikkert 3 år siden det spillet havnet på bordet i PG også. Nok et kortdrevet spill, hvor en skal bruke kort for å bygge byggverk for å forene helligdommer i det gamle antikken. Black ant fikk en best mulig start, mens Hollender ødela seiersplanen hans og dermed var det Hollender som ledet, med Black ant hakk i hel. Sveinmain slet, mens Saulius plutselig fikk anledning til å forbinde 2 av helligdommene på brettet. I Attika blir det som en knock out å regne, og får ingen det må en gå alle 12 rundene.

Saulius dobbel. Uslåelig når det dreier seg om bygging:-)

Saulius dobbel. Uslåelig når det dreier seg om bygging:-)

Hollender klarte ikke/ville ikke hindre Saulius å klare dette. Så var det Black ant sin tur og når han heller ikke foretok seg noe var alt opp til Sveinmain. Men siden ingen andre hadde anstrengt seg nevneverdig, og han selv ikke hadde noen vinnersjanser så så han ingen grunn til å hindre Saulius fra seier. 1. Saulius. 2. Sveinmain/Black ant/Hollender.

Attika var underholdende da det blir trangt på brettet med 4 spillere. Må nok på bordet igjen snart!

En kortdrevet kveld i Grotten var over. 3 spill med kort som motor, men alle likevel så forskjellige…

Advertisements

Posted in Annet, Artus, Attika, Kleopatra | 2 Comments »

Kramerkveld dagen før arbeiderdagen

Posted by Takras den 3. mai 2012

Peter sikrer seg mange trofeer, men glemmer å bruke dem

Fotballkamp, konsert og annet. Én dag skiller helg og fri, så da er det naturlig at mange har andre planer enn brettspilling denne mandagen. Men heldigvis var det de som ennå kjenner at det klør i fingrene. Saulius, Peter og Takras var vel klare for en kveld med flere gode spill. Saulius meldte at han kom kl 21, og da var det godt at Peter var på tiden slik at Ascension: Storm of Souls kunne finnes frem.

Peter hadde endelig sjanse til å briljere med soldatene sine. Men de kom aldri når han trengte dem.

Peter hadde taktikk om å samle inn en del Heavy Infantry og satse på å drepe mange onde skapninger. Takras satset mer på kortene i midten, og klarte å sikre seg en dyr construct tidlig. Peter kjempet tappert, og da han var ferdig med turen, dukket det opp en construct – som Takras kjøpte. Takras klarte å få en del mechana constructs som i seg selv er ganske dårlige. Men kombinert med andre kort er de gode. I tillegg satset han på kort som bannlyste kort fra hånd, slik at han ble kvitt alle de dårlige startkortene underveis. Peter hadde ingen slike, og klarte bare kvitte seg med to av sine startkort. Selv om Peter lå best an på poengkrystaller, var det en overlegen seier til Takras. 1. Takras 111, 2. Peter 85

Plutselig kom en stor pose med godis inn døra. Saulius tropper alltid opp med god snacks og godt humør! Som gjest nummer to valgte han også spill nummer to: Vikings! Altfor sjeldent, spesielt da dette er yndlingsspillet til Saulius og Takras. Peter var usikker på om han hadde spilt det før, men minnet kom fort tilbake. Dette var et spill han ikke har mestret tidligere, så da var det på tide med en revansje. Og som vanlig spiller vi med PG-reglene, at utplassering av veeples settes ut i motsatt rekkefølge.

Vinnerøya

Første runde var helt uten en eneste båt. Bare landbrikker. Og kun én viking. Saulius var kjapp om å få den første vikingen, mens Takras tok til seg gull. Alle fikk gull, mens Takras fikk litt ekstra pga bonusbrikke. Fiskemennene slo rot hos Takras. Peter var litt usikker på taktikken så langt. Han skulle ha gull, men det slo fort feil, da det var Saulius som fikk gullsmeedene. I stedet begynte Peter med vikinger. Takras og Saulius måtte slåss om resten av vikingene, mens Peter fikk inn flere og flere. Ingen båter var noen match for ham. Takras hadde enda flere fiskere, og dette var noe Peter og Saulius slet mye med.

Sluttellingen begynte jevnt, og det var ikke lett å se hvem som vant. Men Takras hadde ennå et par bonusbrikker som ga ham 11 poeng. Samt plusspoeng for ekstra mye mat. Peter og Saulius måtte gå tilbake for å få det til. 1. Takras 89, 2. Saulius 64, 3. Peter 55

Denne runden var berørt av mye veksling av seierspoeng over til penger, for å få kjøpe det man ville. Det er sjeldent vi har hatt så mye veksling fra poeng, men det lønte seg i lengden. Både Peter og Takras satset stort og tungt, mens Saulius alltid hadde penger tilgode. Vikings skuffer nok en gang ikke, og er en klassiker å ha i hylla.

Takras tok det hele med ro. Og en glorie på hodet.

Legg merke til at det ikke ligger noen brikker på plusspoengene

Pennen er mektigere enn sverdet. Eller i dette tilfellet: fingeren.

Når Kiesling er nevnt må vi nesten ha inn Kramer også! Da ble det Artus. Og ridderne av det runde bord. Og kongekronen som bytter stol og eier hele tiden. Dette må være tidenes utdrikkingslag, da det spises godt og drikkes så mye at det må en ny konge til hele kvelden lang. Og det må selvsagt feires! Supertenker Peter og Saulius som en god runner-up var ingen greie motstandere for Takras. Peter ble først for han var eldst. Hans handlinger satte Takras helt ute av spill. I begynnelsen har ingen oppdrag å gjøre, så Takras måtte bruke sine to handlinger på å få seg 0 poeng, eller mange i minus. Saulius og Peter brukte meget lang tid på å gjøre sine handlinger, noe som gjenspeiles i tidsopplevelsen til Takras. 1. Peter 103, 2. Saulius 102, 3. Takras 58

Artus er et godt spill, for alle har det samme utgangspunktet og tilsynelatende like god sjanse til å vinne. Det handler om å gjøre det best mulig for turen sin, for når runden har gått rundt bordet, er det gjerne en helt annen situasjon enn forventet. Men med mange spillere kan tiden drøye, for det er umulig å planlegge før det er din tur igjen.

Grønn av misunnelse: Peter og Takras

Med 6 nye pakker fra Russland så var Takras klar for å teste minst ett av disse. Men tiden var knapp, så det måtte bli et kjapt spill. Zombie! Run er det siste skrik fra Russian Board Games, med undertittel «When you running from Zombies». Tydelig en glipp, men det bryr man seg ikke om idet man løper fra zombier. Dette er ikke et spill, men en lek. Man har 4 kort på hånd. På sin tur trekker man et 5., og legger ned kort på seg selv eller en motstander. Når du har 5 våpen, vinner du. Har du 5 zombier, blir du selv zombie. Du legger på hvilken motstander du vil, sålenge det er en unik gjenstand.

Så her handler det om å legge zombier på de du vil skal tape, og våpen på deg selv. Og det er det. Takras røk ut med en gang da både Saulius og Peter la zombier på ham. Han fikk seg riktignok 4 våpen, men det var nyttesløst.  Etterpå kunne Takras legge et kort på hvem han ville, men kortet ble trukket tilfeldig hver gang. Og da ble det Peter som fikk bli neste zombie, og Saulius klarte å stikke av. Dette er nok et elsk/hat-spill. Formålet er å hakke ned på spillere man vil skal tape, og hjelpe seg selv og KANSKJE noen andre. Dette er ikke for de som tar seg nær av slikt. 1. Saulius, 2. Peter, 3. Takras

Posted in Artus, Ascension, Vikings, Zombie! Run | Merket med: , | 3 Comments »

Fru Fortuna smiler til tårnbyggerne på Loftet

Posted by Takras den 5. desember 2011

PG strekker seg enda litt lenger, og får med seg nok et nytt ansikt i kveld! Hans Olav fra fotoklubben som Takras også er med i hadde hørt så mye skryt om klubben at han endelig klarte å finne seg tid til dette. Finnes det et annet liv enn Ludo og Monopol på brettspillfronten?

Spillet ser flott ut, men vanskelig å skille fargene i dunkel belysning

Som en velkomstpakke til vår nye gjest så ble det delt ut ark. Ark med tekst på. I rim og vers! JA! Det var på tide med PGs årlige julesang om brettspill! Og Hans Olav stilte så støtt opp sammen med Skillz (som har gått til innkjøp av ferjekort – kun for PG – vi er stolte av deg!) og sang i vei. Øvde vi? Nei, selvsagt ikke. Resultatet kommer når det nærmer seg høydepunktet vi alle kjenner til.

Med sang i boks og mange representert var det på tide å faktisk spille noe. Verken Sveinmain eller Takras hadde med seg Vikings, et spill Hans Olav har prøvd å få tak i i lange tider. Men det skulle likevel bli et Kramer-spill, med Artus på menyen. Denne forretten handler om posisjonering av riddere rundt det Runde Bord sammen med Artur og gjengen. Prinser blir til konger, konger flytter seg rundt bordet for å smake på matbitene på den andre siden, og ridderne slåss om plassen. Hver spiller har 6 kort på hånd som gjør det mulig å flytte på sine egne riddere eller de kongelige. I tillegg har de spesialoppdrag som må oppfylles, ellers vanker det minuspoeng. Men det er ikke lett når halve bordet bare er minuspoeng! Takras var eneste som hadde spilt det før, og kjente til de forskjellige oppdragskortene. Han gikk gjennom dem alle under regelforklaringen, men det er selvsagt ikke lett å huske alt.

Pennen er mektigere enn sverdet

I begynnelsen var det lett å se hvem som ledet. Sveinmain suste avgårde etter å ha ligget bak en kort stund, og lå an til å bare sanke inn poeng. Takras steg sakte men sikkert, mens det var kamp om de andre plassene. Men sultne Takras fant fort ut at han kunne benytte seg av motsatt fortegn, og fikk inn nesten 50 poeng på én handling. De andre lærte fort av dette, og klarte større poeng. Men så var det selvsagt også minuspoeng. De som ikke hadde fått spilt ut spesialoppdragene på best mulig måte – må stå.

1. Takras 121, 2. Skillz 113, 3. Sveinmain 92, 4. Hans Olav 78

Det finnes ett liv etter ludo……. Og Preikestolen Gamers fikk vist meg litt av dette livet igår. Sosial og kjekk mandagskveld, selv om det endte med ett tap og en tredjeplass…

Asara med bilde fra tårn-perspektiv

To grupper og hva skulle velges ? Etter flere gode gjennomspillinger falt valget på vakre Asara. Peter og Black ant hadde spilt før, mens Kaoleena og Saulius var førstereis….gutter eller piker alt etter som. Black ant ble startspiller siden han var den som sist hadde vært oppe i et tårn, nærmere bestemt Domen i Firenze. Han fikk da velge først men færrest penger. For å kompensere for dette tok han da penger som første trekk. Penger og kort ble som vanlig de mest populære valgene mens tårnene vokste. Peter satset på høy bling-faktor og dro av gårde på tellingene. Kaoleena kjørte samme taktikk og hadde en plan om tårnbyggingen. I tillegg prøvde hun å gjøre det vanskelig for de andre ved å legge ut mye brukte farger på attraktive valg. Saulius var under regelforklaringen mest opptatt av å lese reglene på egenhånd, noe som gjorde at han misset noen poenger og slikt straffer seg. Han tok derfor sin turn i baktroppen men satset stort på bygging av sort tårn – et høyt et! Black ant bygget sammen med Kaolena i hvitt.

Absolutt ikke Babels tårn når Black Ant er byggmester

Dyrt men med mulighet for å score mye poeng. I tillegg valgte han grønn noe ingen andre gjorde samt etter hvert to brune tårn. Poengmessig lå han litt før Saulius men langt bak Peter og Kaoleena. Men det var før siste telling. Saulius tok en del poeng for sitt svarte tårn men uten at det tok helt av. Kaoleena og Peter fordelte en haug med poeng, men Kaolena tok igjen Peter og dro godt forbi han. Black ant kunne ingen gjøre noe med. Han fikk i tillegg til bra med uttelling for sitt hvite tårn – både høyeste tårn og flest tårn, og dro dermed forbi samtlige på oppløpssiden. Asara beviste nok en gang sin fortreffelighet og vil nok definitivt havne på neste års julekalender !

1. Black Ant 57, 2. Kaoleena 52, 3. Peter 42, 4. Saulius 34

Blå brikke på villspor

Fortuna, spillet som fikk æren av å pryde siste utgave av Spielbox hadde skapt interesse. Hans Olav skiftet bord med Karoleena, og som ivrig regelforklarer gav vi fru Fortuna en sjanse. Her gjaldt det å komme seg til Roma fortest mulig, eller med flest poeng i bagasjen. 12 ulike handlinger kunne gjøres, men kun en pr. tur, denne ble byttet med en motspiller og dermed reservert av spilleren. Ja, det tok litt tid før alle forsto denne(hvis du ikke tok an). Men likevel kom vi godt i gang. Når startspiller var ferdig gikk turen til den med mest penger.  Før dette skulle startspilleren teste ut fru Fortuna med å kaste terning. 1-6 hadde tilsvarende kort hvor en kunne bytte inn varer mot å flytte nærmere Roma. Var kortet brukt det som du kunne, skjedde det ingenting, men hvis du skulle byttet inn f.eks. vann og ikke hadde vann vanket det en straff på en gull. Sveinmain brukte mye penger begynnelsen og måtte kaste sist. Hans kast ble såpass dårlig og de bonuskortene med lavest terningkast var allerede tatt i bruk dermed ble han stående. Dette gjentok seg de 2 første rundene. Hva gjør en da, bruker masse ressurser på å skaffe seg en ekstra terning.

Et pent brett

Selveste fru Fortuna

Hva skjer da? Jo, du kaster selvsagt to 2ere som var tatt og blir fortsatt stående mens de andre flytter mot Roma. Irriterende, men likevel moro for de andre:-) Alt jevnet seg ut etterhvert, selv om Karoleenas pre-order gift terninger var gysla gode. Tror ikke Karoleena fikk 1 eller 2 på et eneste kast, kun høye tall kontinuerlig. Saulius hadde sanket kort hele veien, og kort får du hvis du tar et bonuskort som ikke ble brukt i forrige runde(ikke ulikt rollekortene i Puerto Rico). Og Sveinmain var ett skritt unna Roma etter å ha ligget langt bak. Karoleena så dette og spilte noen kort hun lurt hadde samlet på og steg helt inn til Roma og 15 poeng. Takras var siste spiller ut og lå på 9 poeng, ett unna byporten. En eller 2 på terningen og han kunne ikke flytte da disse bonusene var tatt og han ville endt på 9 poeng. Takras fikk 4 og kunne lettet flytte inn byporten, og dermed også score poeng for sine kort på hånd. Dermed var det telling:

1. Kaoleena (15(i  byen)+9) Totalt: 24, 2. Saulius(12 bypoeng + 7)Totalt: 19, 3. Sveinmain (14 +3 bonuspoeng) Totalt : 17 (nærmest byen), 4. Takras (10 bypoeng + 7 bonuspoeng) Totalt: 17

Frustrasjonen er synlig i kveldens Thunderstone

Thunderstone nummer 2 på kjøkkenbordet ble Thunderstone. Et spill som minner om en kloning av Dominion og en god fantasybok. Kaoleena og Saulius konverterte til det andre bordet og Hans Olav og Nils ble med inn i grottene for å kjempe mot de onde. Frustrasjon over mangel på de rette kombinasjonene preget denne seansen. Den eneste som virkelig koste seg var Peter som fikk det bra til for seg. Han nedkjempet monstere i kjent stil mens de andre stort sett gikk på juleshopping i landsbyen da de alltid manglet et lite attack-poeng for å få det til. Enden på visa var at Black Ant fikk has på et lite monster og fikk dratt med seg Thunderstonen for å gjøre slutt på lidelsen. Opptellingen viste ikke uventet at Peter ble monster-master nr 1. Ant fikk en hederlig andre plass og dømte denne gang spillet nedenom og hjem. Nils og Hans Olaf ville neste gang heller shoppe på Kvadrat enn i Thunderstone, så det spørs om Peter får sjansen med dette spillet flere ganger.

1. Peter 27, 2. Black Ant 22, 3. Hans Olav 17, 4. Skillz 14

15 minutter til ferga til Skillz skulle gå, og Takras skulle joine. Hva passer bedre enn en runde Bluff? Hurtigutgave denne gangen og tempo ble det. Det tok ikke lang tid før Saulius hadde tom kopp. Black ant gikk så på en Sveinmain Bluff og dermed var han også ute. Skillz som overrasket med sine bluff-kunnskaper sist tok kvelden han også. Takras hadde 4 terninger mot Sveinmain og Peters ene. Peter røk ut og dermed var det finale. Sveinmain hadde serven og tok den ene terningen av Takras etter den andre. Til slutt var det en mot en i terninger. Sveinmain hadde en 3er på hånda men valgte å bluffe og si det var en 4er. Takras etter litt betenkningstid valgte å se isteder for å høyne og dermed vant Takras etter en nervepirrende avslutning:  1. Takras, 2. Sveinmain, 3. Peter, 4. Skillz, 5. Black Ant, 6. Saulius

Posted in Artus, Asara, Bluff, Fortuna, Thunderstone | Merket med: , | 1 Comment »

Spill-o-rama 2011

Posted by Takras den 1. november 2011

Tenk deg et stort rom. Rommet har mange bord og enda flere stoler. På disse stolene sitter ivrige og engasjerte brettspillere, og på bordene ligger det flotte, moderne brettspill som bare lyser av spillglede. Velkommen til Spill-o-rama VIII.

Hele arrangementet er i regi av Spillskrinet, og stadig blir det flere som ønsker å komme. For å være med må man ha blitt invitert av noen som har vært med på et tidligere arrangement. Et såkalt venners venner-system, som gjør det sikkert for alle som deltar, at for de som er der, har noen gått god for. Dette blir mitt første Spill-o-rama, og jeg kan bare skilte med ett tall på navnelappen min, nemlig 2011. Men hyggelig for de som er nye, er at dette ikke er noe som preger navnelappen i det hele tatt. Det er ikke en skrytelapp, men for informasjon om man er nysgjerrig.

Og selvsagt er man nysgjerrig! Det er jo derfor man er her. Treffe mange gamle venner og bekjente, som man kanskje ikke får anledning til å treffe. Og ikke minst mange flotte og moderne brettspill. Her får man sjans til å prøve ut splitter nye spill, spill som enda ikke har blitt publisert, og ikke minst spill som tar kjempelang tid og som altfor sjeldent kommer på bordet ellers. Dette er en arena for stor hygge og sosialisering, og å finne ut hva som beveger seg utenfor distriktet, og i helt riktig komfortsone. Du skjønner allerede at jeg er begeistret for arrangementet, i lik grad som MidWinter, som jeg gleder meg til neste vinter for å delta i.

Opplegget varte fra torsdag til søndag for de som klarte å ta seg fri fra arbeid, ellers var det bare å møte opp når man kunne. Her kunne vi fra PG som møtte opp – Hollender, Marog, Kaoleena og meg selv – sikkert skrevet masse om opplevelsene fra arrangementet. Men jeg tenker å gjøre det enklere. Video! Jeg hadde planer om å lage en litt utfyllende dokumentar med intervju med de forskjellige bordene, men det ble rett og slett glemt bort. Så da ble det hovedintervju med Marog og Remo Rehder som fikk fokus. Håper den er fornøyelig. Etterpå kan du lese om hvilke spill jeg fikk spilt og mine inntrykk om dem.

Hvis du vil se timelapse-segmentet alene, uredigert og i sin helhet, så finner du det her.

Nå er det tid for oppramsing av spill jeg spilte, og mine inntrykk av spillet. Her er både spill jeg har spilt før og ikke spilt i det hele tatt. Det blir i alfabetisk rekkefølge, for jeg har null oversikt over den kronologiske rekkefølgen, men det betyr ikke akkurat mye.

Først ute på alfabetet er bokstaven tallet 7! 7 Wonders, men det skjønte du kanskje allerede etter at øynene har fanget opp bildet på siden.

Vi har spilt 7 Wonders vanvittig mange ganger i PG i år. Spillet kom som en storm og tillot mange spillere å spille samtidig uten at spilletiden ble noe lengre av den grunn. Det er det særs få spill som klarer. Jeg var med i turnering her og røk ut på at jeg hadde telt feil ressurser. Jeg hadde faktisk råd til det siste monumentet, og det kostet meg 8 poeng å ikke bygge det som siste handling. Det var virkelig ergelig, siden jeg faktisk hadde planlagt handlingen fra start av alder III.

Men jeg fikk lært bort spillet til noen nye, og de syns det var et lovende spill. Vi har som nevnt spilt det mye i PG, men i de siste månedene har det blitt liggende på hylla hos de fleste. Vi har kanskje spilt det for ofte, for det er ikke mye spennende å spille mer, da strategien ikke er alt, men hvilke kort man får. Vinneren av turneringen ble forøvrig en som bare hadde spilt 7 Wonders én gang før, og det var rett før turneringen. Så flaks har mye å si i dette spillet, det er det liten tvil om. Jeg begynner å bli lei av spillet, men har jo en hel del ganger bak meg. Uansett hvor bra en ting er, så blir man lei om det spilles altfor ofte. 7 Wonders fikk æren av å være med i en av mine første Brettspill med Takras-videoer.

7 Wonders med blant annet Nappeto og Catherine

7 Wonders med blant annet Nappeto og Catherine

Sånn ser det ut i starten av Age of Gods. Klare til krig!

Så var det Age of Gods. Dette var det siste spillet jeg spilte under arrangementet. Det var sammen med Kim og to til. Jeg hadde bare prøvd det en gang før med Marog og Kaoleena. Denne gangen skulle det spilles med en som hadde dette som et av favorittene sine. Jeg husker dessverre ikke navnet hans. Øyvind? Uansett en Spill-o-rama-veteran. Vi har tidligere skrevet om Age of Gods fra Takras Arena, og full besetning. Jeg liker dette spillet. Man leker med befolkningene og kriger her og der med dem. Men det de dødelige ikke vet, er at gudene bare bruker dem for et veddemål. Gudene har nemlig noen raser de heier på, men ingen annen gud vet hvilke raser det gjelder. Denne hemmelighetsholdingen og lureri gjør spillet godt, for alle gudene kan leke med alle rasene, ikke bare deres egne. Mot slutten så spisser det seg til, for man vil helst at sin rase skal ha størst territorie. Men det må ikke bli for opplagt hvem du heier på, for da blir du knust.

Så kom Siv Braut og sa at vi måtte pakke sammen, for arrangementet var over. Vi hadde bare en runde igjen, og et spontant «NEI!» kom fra alle. Det fristet å bære brettet ut til kaféområdet, men det er så mange komponenter at det droppet vi. Kim ble veldig interessert i spillet og ville ha det frem ved neste spilling han var på. Det ble førstkommende spilling, det.

Det er viktig å velge riktige kort i Artus

Et spill som Trond Braut gjerne ville vise frem var det nye Kramer & Keisling-spillet Artus. Jeg fikk prøvd noen runder og fikk et godt inntrykk av hva det handlet om. Det er riddere rundt et svært rundt bord, og det handlet om mange minuspoeng og plusspoeng. Kjent fra KK-gjengen er handlinger man har per tur. Man trekker kort fra tre forskjellige bunker. Den ene bunken er oppdrag som gir minuspoeng om man ikke får det til. Den andre bunken styrer de kongelige brikkene mens den tredje bunken styrer dine egne. I løpet av spillet er alle kortene brukt opp. Om du ikke har løst oppdragene, så kan det bety kjempemange minuspoeng. Spillet er lettfattet, og det er umulig å planlegge. Et hjul i midten snur seg fortere enn du klarer å si «Artus», og plutselig er din 10-poengbrikke blitt -14. Det er en filler, for meg. Igjen så ble jeg ikke ferdig med spillet, for jeg måtte rekke ferjen. Jeg klarte å hale meg inn fra -40 poeng og hvor alle ledet en runde over meg, til å havne på 3.-plass før jeg måtte dra, og jeg hadde enda flere poeng som lå klare. Et fint spill for Sveinmain, tenker jeg.

Merkelig, men Crokinole ligger urørt i PG-bloggen. Men så er det ingen i PG som har det. Kanskje fordi det tar enormt stor plass og koster mer enn lommeboka ønsker? Det er nok derfor. Brettet er egentlig et stort bord i en sirkelform. Målet med spillet er å knipse sine egne brikker så nært midten som mulig. Men halvveis inn finner man pinner som er til hinder. I tillegg må man treffe minst én av motstandernes brikker for å være gyldig. Om ugyldig så går du ut av brettet. Og det er viktig at det skal knipses. Føring er strengt forbudt. Dette er et vakkert og morsomt spill som man virkelig kan trene seg opp til å bli god til. Noe vi bør anskaffe oss i PG, uten tvil.

Defenders of the Realm er et av mine yndlinger. Først og fremst er det veldig likt Pandemic i måten det trekkes kort på når det er fiendens tur, men det handler også om helter i en fantasy-verden! I tillegg er det terninger som virkelig kan snu utfallet, og jeg liker som sagt temaet veldig godt. Hver spiller får hver sin karakter, og antall handlinger er basert på hvor mange liv man har igjen, og selvsagt hvor mye man starter med. Man kan øke styrken ved å utføre egne oppdrag, og til slutt skal de onde generalene bekjempes. Spillet tar nok litt lang tid, men jeg koser meg godt når det spilles. Brettet og figurene er flotte, spesielt når jeg har limt den blå dragen på plass så den ikke faller overende. Jeg fikk spilt dette med en gjeng fra Haugalandet. Sigvald, Karolina og Werner var med, men vi klarte akkurat ikke å vinne spillet. Uhell med kortene gjorde at vårt heltemodige forsøk på slutten aldri rakk å finne sted. Generalen flyttet seg bort fra oss og rett inn i hovedstaden. Videoomtale kommer snart.

Slemme generaler må bekjempes

Jeg ble skikkelig mektig etter hvert

Jeg kom i kontakt med en fyr fra Bergen som jeg dessverre ikke husker navnet på. (Sånn går det når man skriver om Spill-o-rama altfor sent). Hans fetter skulle komme til arrangementet, og han skulle ha med seg det store spillet Descent. Dette har jeg ventet lenge på å få prøvd. Overalt hvor jeg ser og hører om det, så er det bare positive ting som sies. En dungeon-crawl med virkelig flotte komponenter, et felles mål, og ikke minst karakterer som virkelig blir sterkere underveis i tråd med monstrene. Spesielt interessant er det at en av spillerne spiller som slemmingen, og skal gjøre alt han kan for å ødelegge for oss andre. Han vil ikke gjøre det utfordrende, han vil knuse oss! Terningene var spesielle, og det var spennende å se hvordan det kunne gå. En X på bare én terning, så var det automatisk bom. Min karakter var ganske svak, og jeg måtte holde meg unna monstrene. Men så fant vi skatter, og etter hvert handle nye våpen fra byen. Jeg ble sinnsykt sterk etter hvert, og ondingen prøvde å stoppe meg. Jeg kunne drepe de fleste monstre med bare ett terningkast, så lenge jeg ikke fikk en X. Dette var et morsomt spill med flott karakterutvikling. Må virkelig anskaffes. Men får jeg spilt det med PG-gjengen da? Det spørs.

Takras

Her teller jeg opp styrken min

Mange strategier dukker opp underveis

Rene og enkle farger

Arrangør Trond Braut fikk meg med på et kjapt spill før Artus, nemlig Hey Waiter! Jeg er i utgangspunktet litt skeptisk til kortspill med tematikk som kan virke litt barnslig. I dette tilfellet skal vi være servitører som skal servere maten kjappest. Vi spilte to og to på lag, og det gjorde spillet meget interessant. Som vanlig så husker jeg dessverre ikke navnene på de jeg spilte med foruten verten selv. Hver runde får vi handlingsvalg basert på hvilke kort man har på hånd. En handling koster to kort, det ene kortet viser hvilken handling man er ute etter mens det andre viser hvilken farge det gjelder. En farge er en matrett. Man kan 1. sette lokk på maten, det forhindrer en motstander til å levere den bunken med mat. 2. fjerne lokk fra retten, også fra en annen spiller. 3. Servere en farge. Dette gjør at alle serverer den fargen, så da gjelder det å tilrettelegge det slik at bare du og din lagkamerat serverer den fargen, i hvertfall mest av den. Mekanismen i seg selv var meget tiltalende, men jeg falt ikke for utseendet. Likevel så er det noe jeg fint kan spille en gang til. Vi spilte faktisk to runder med spillet etter hverandre. Jeg vet bare ikke om det er et jeg vil ha i samlingen, da igjen på grunn av utseendet.

Et av de siste spillene jeg prøvde ble et kjapt spill med Karolina og Werner. Jungle Speed. Jeg så nylig en reklame for spillet, og det var en gjeng med overentusiastiske og flotte ungdommer som spilt dette og hadde det sinnsykt moro. Skeptisk? Oh, yes. Men spillet leverer moro, det skal det ha. Hver spiller har en bunke hver med kort. Bunken ligger med bildesiden ned, og rundt bordet så legges det frem et kort. Nå husker jeg ikke reglene helt, men om det kortet jeg legger frem har samme mønster som kort som ligger fremme nå, så er det om å gjøre å ta tak i en pinne som står plassert midt på bordet. Om man klarer det, så blir man kvitt kortene som ligger i brukt-bunken din. Det gjelder altså å bli kvitt kortene sine. Om man spiller sitt siste kort, så vinner man. Om man tar pinnen uten at det er likt mønster, så får man andres kort i stedet. Morsomt og kjapt, men aldeles ikke slik som i reklamen. Men hva pleier å være sånn?

Mens jeg ventet på at gjengen fra Napoleon’s Triumph (kommer senere) skulle komme tilbake fra middag, så jeg anledningen å introdusere The Lord of the Rings: The Living Card Game for Marog. Dette er i utgangspunktet et tomannsspill fra esken, men kan fint spilles med flere om man lager egne trussel-metre eller kjøper enda en grunnpakke. Uansett så ble det introduksjonsscenariet som skulle testes. Vi brukte bare basisbunker, jeg med tactic og Marog med spirit. Det var lite som var skummelt, og jeg taklet de fleste monstrene i midten, mens Marog sørget for at vi fikk progresjonspoeng i eventyret. Siden det var veldig lite utfordrende, så tror jeg ikke jeg fikk overbevist Marog om at dette er et godt spill. Men jeg liker det godt, aller helst med litt mer utfordrende scenarier. Jeg har forresten laget en videoomtale av spillet, så du kan både lese om det og se video her i PG-bloggen.

Så kommer selve hovedretten av rettene. Spillenes spill. I hvertfall med tanke på spilletid og dybde. Napoleon’s Triump! Dette spillet simulerer kampen i Austerlitz, og spillet fungerer – som Kim fortalte det – som en blanding av sjakk og poker. Det er ingen flaks i spillet, bare bløffing og planlegging. I starten skal russerne sette opp armeen sin, ledet av forskjellige kommandører rundt omkring på slagmarken. Alle brikkene som blir valgt er skjulte, man vet bare antallet hærer. Deretter skal de allierte styrkene settes opp, og de har fordelen ved at de kan se formasjonene til fienden. Men de aner ingen ting om hva som er hvor, eller hva som er intensjonen til fienden. I tillegg har de allierte mulighet for å sette inn reserver, men da blir spillet helt forandret. I utgangspunktet skal de allierte forsvare seg til tiden går ut, og ikke la russerne ta over enkelte nøkkelområder.

Spillet er så utrolig dypt, at det krever et eget referat i seg selv. Jeg spilte med Kim, Stig Morten og Nappeto, og heldigvis for meg så har Nappeto allerede skrevet et godt referat fra sesjonen med Napoleon. Jeg hadde ikke spilt dette før, og prøvespilte en runde med Kim på fredagen, dagen før dagen. Og godt var det, for her var det vanvittig mye å lære. Kim gjorde noen opplagte feil for å demonstrere hva utfallet kom til å bli, og han forklarte godt underveis de forskjellige elementene i spillet. På dagen skulle Nappeto og jeg spille på lag mot Kim og Stig Morgen. Når det var vår tur, tok Kim og Stig Morten en runde rundt lokalet og gjorde helt andre ting, mens Nappeto og jeg kunne planlegge i fred. Når vi var ferdige kom de tilbake, og vi utførte planen vår. Det er vanskelig å snakke sammen om planen med de andre til stede, for man trenger hele tiden å forklare styrkene våre, de styrkene som fienden ikke skal vite om. Men les mer om det hos Nappteo!

Skjulte brikker, skjult agenda og meget spennende avslutning

Spillet ser flott ut og opptar stor plass på bordet

Den første dagen så fikk jeg øye på et spill jeg har siklet lenge etter, men aldri helt turt å kjøpe inn. Jeg har nemlig spilt det masse på både iPhone og iPad. Neuroshima Hex! heter spillet, og jeg bare måtte kikke oppi eska som Erik hadde med seg. Han var opptatt med å spille Innovation, men han lovte meg å gi det en prøverunde etterpå. Det ble meg, ham og Geir Harald som satte seg til å krige om rutenettet. Uten å gå inn i for mange detaljer, så likte jeg det jeg så, og gikk til anskaffelse av spillet kort tid etter. I tillegg ble det spilt mange ganger i Grotten, og jeg har til og med laget en videoomtale av spillet. Verdt å sjekke ut.

Spilt igjen. Og igjen. Og igjen. Og igjen.

Selvsagt var det turneringer, og da var det jo ikke rart at PitchCar ble et av spillene som det skulle utøves i. Spillet der 8 spillere eller flere knipser avgårde bilene sine gjennom en skikkelig svingete vei. Men ofte i slike turneringer er det ikke formasjonen som er det største hinderet, men de faktiske komponentene spillet kommer med. En bilbane bygges jo opp av forskjellige biter, og disse bitene er sjeldent helt plane når de møtes kant mot kant. Da det var min gruppe sin tur til å spille, så var det 6 av 8 som ikke kom forbi den andre svingen. Vi stanget bare i den usynlige kanten og føk ut av brettet, eller så stoppet det bare helt opp. Det ble en vinner, og det var førstemann (og eneste) som kom forbi den kanten. Derfor prøver jeg ikke å spille det for ofte, for det skjer hver gang. Men prinsippet er morsomt og ideen er god, bare synd det ikke er motstanderne man kjemper mot, men brettet. Kanskje jeg bare er svært uheldig.

I midten finner man terninger for innkjøp

Et spill jeg virkelig hadde sett frem til å prøve er Dominion-spillet Quarriors! Hvorfor sier jeg Dominion om et terningspill? Lett! Det er Dominion. Med terninger. Man begynner med et gitt antall terninger, og må kjøpe seg nye terninger for å øke styrken sin og etter hvert få poeng. Men i stedet for å bygge opp en kortstokk så samler man terninger i en pose. Og trekker fra dem. Oppsettet er mer eller mindre identisk med Dominion, ved at man har forskjellige kort å handle fra på midten, og at det er begrenset med terninger pr. kort. Prisene er varierte og oppsettet er tilfeldig. Det som gjør spillet unikt er monstrene. Man må mane frem monstre som skal drepe motstandernes monstre. Om dine overlever til det blir din tur igjen, så får du poeng. Spillet er fryktelig tilfeldig, men lettfattet. Jeg fikk også prøvd hvordan spillet er med tilfeldige kort. Dragekortet er altfor kraftig og dreper alt og alle. Så snart man har det, så vinner man fort. Noen kort er helt ubrukelige. Jeg fikk en runde der alle kortene var mer eller mindre ubrukelige, og spillet tok en evighet å bli ferdig med. Jeg introduserte dette til William Atta, men jeg så at han spilte det senere, så han hadde ikke fått helt skrekken, til tross for litt skeptisk mottakelse. Spillet lider av å ikke ha ferdig foreslåtte oppsett av kort i midten. Ellers var det kjapt og greit, men jeg kommer ikke til å handle det. Jeg er ikke spesielt fan av Dominion, og da heller ikke dette, selv om det er med terninger.

Et spill jeg virkelig burde visst om fra tidligere er spillet Stone Age. Men midt oppi dette spillet så jeg min anledning å få meg et intervju med Remo Rehder. Midt i regelforklaringen, faktisk. Marog steppet inn i begynnelsen, og han hadde spilt det før. Jeg brukte kanskje litt mye tid på å snakke med Remo, og Marog kjente søvnen snike seg innpå. Da jeg endelig var ferdig og kunne ta over, var Marog i ledelsen på poeng. Etter å ha spilt Stormenes Tid noen ganger, så var det veldig kjapt å sette seg inn i mekanismen i spillet. Det eneste vanskelige var å se sammenhengen mellom viktighet av mat, ressurser og poeng. Men jeg syns spillet var helt greit, en ST-Lite, og lettere å introdusere for nybegynnere. Men om jeg kunne velge, er ST et mye bedre spill. Likevel, med tanke på at dette var langt på natta, var jeg aldeles ikke i humør for ST, og da fungerte Stone Age meget godt.

Og hva er vel en kveld eller to uten helt konkrete fillers? Sveinmain leker med en lokal variant av dette spillet, men har kommet til idé og prototyp, men dessverre har det ikke kommet lengre. Jeg snakker her om TransEurope. Spillet med de mange destinasjoner og jernbaner. Dette spillet er så enkelt og likevel så moro å spille. Usikkerheten med hva de andre spillerne har, og følelsen av at man alltid har den verste hånden med byer. Men hensikten med spillet er jo nettopp å ikke ha gode byer, de skal være spredt ut over hele kartet. Og med kort til overs, er det helt umulig å vite hvor de andre skal, eller hvor langt de har kommet. Plutselig er runden over, og man kan enten juble over å være den som kom i mål, eller gråte over at du hadde langt igjen. Fantastisk enkelt prinsipp og lett å spille.

Et spill jeg ikke hadde sett for meg å spille var Yggdrasil. Jeg kjenner lite til mytologien her i Norge. Jeg vet det var vikinger, Tor og Odin, Mjau-mjau og Sleipner. Mye mer vet jeg egentlig ikke, og jeg har ikke aldeles stor interesse av å lære mer. Men ved å spille dette spillet, så kjenner jeg at jeg likevel har fått litt interesse. I det minste nysgjerrighet. Spillet simulerer kampen i Valhall, om det store livstreet Yggdrasil. Det er mange trusler som prøver å beleire tronen, og det er opp til oss, andre guder, å stoppe dette. Hver gud har en spesialegenskap, og den er såpass god at den blir brukt hver eneste runde, omtrent. De er viktige for å klare spillet. Grafikken på spillet var meget forvirrende til tider, og det var vanskelig å se enkelte elementer. Alvene, til eksempel, forsvant med brettet og det var ikke alltid lett å se hvor mange som lå igjen. Men selve spillet var greit, og det føltes som et unikt og spennende samarbeidsspill. Man føler man har kontroll i begynnelsen, men plutselig så eskalerer det i farer og trusler. Jeg fikk spilt det to ganger, og begge gangene ble unik.

Det var det for Spill-o-Rama 2011. Hvis du har kommet gjennom og leser dette så må jeg applaudere for din leselyst. Dette ble mye tekst på en gang. Håper du har fått vite om noen spill som har pirret din interesse, og spesielt at du har lyst til å komme på neste Spill-o-Rama.

Konkurransen jeg rett og slett glemte å prøve meg på før tiden gikk ut

Nå er det tid for Main Event til fredag! Jeg kan dessverre ikke være med grunnet andre plikter, men MidWinter 5 – det skal jeg på! Bare 5 mnd igjen!

Posted in 7 Wonders, Age of Gods, Artus, Crokinole, Defenders of the Realm, Descent, Hey Waiter!, Jungle Speed, Lord of the Rings: The Living Card Game, Napoleon's Triumph, Neuroshima Hex, Pergamon, Pitch Car, Quarriors, Stone Age, Trans Europa, Yggdrasil | Merket med: , , , | 2 Comments »