Preikestolen Gamers

Norges mest aktive brettspillklubb på nett

Archive for the ‘Neuroshima Hex’ Category

Svampar og Vegas

Posted by Takras den 29. april 2014

Frivillighetssentralen stod til disposjisjon også denne varme og fine vårdagen. Mens noen velger å bli hjemme på grunn av dette, velger andre å sitte inne og spille når sola går ned og det er for kaldt å være ute uansett. Peter var godt i gang med sjakken da Takras kom. Lynsjakk mot Rudi er ingen kjedelig ting å se på, spesielt når et trekk bare tar ett sekund til tider. Mens Peter koste seg der mot en annen spiller etterpå, tok Takras frem et annet sjakkspill: Neuroshima Hex.

Takras fikk med seg en ung gutt på 12 år, som var litt skeptisk, men likevel meget nysgjerrig. Rudi var også veldig forveden og fulgte godt med på den enkle regelforklaringen. Han tok kjapt hvordan ting fungerte, som rekkefølgen ting skjedde i og hva de forskjellige tingene kunne gjøre. Han og Rudi var på lag, men Rudi fungerte bare som en rådgiver. De spesielle enhetene ble forklart underveis, siden det er en del forskjellige ting å forholde seg til, men det gikk veldig bra. Da vi var tomme for brikker var stillingen 17 – 14. Ikke verst.Da sjakkentusiastene var ferdige og dro hjem, klarte vi å lokke Rudi med på et logisk spill som Peter hadde med seg. Ubongo 3D! Rudi hadde prøvd vanlig Ubongo, men dette var en helt annen liga for ham. Vi prøvde den enkle varianten først, og det gikk unna for Takras. Peter kom like bak etter å ha varmet opp hjernecellene som han ikke trengte til sjakken, mens Rudi hadde litt større problemer. Runde to gikk Takras over til avansert side, noe Peter også gjorde runden etter. Det var en runde vi måtte snu timeglasset nesten to ganger, for ingen fikk det til. Peter endte opp med å trekke de riktige fargene fra posen og fikk mest poeng. Et artig spill, men det krever litt tenking.

Rudi måtte til slutt kaste inn håndkleet, men vi kunne se at dette var noe ham gjerne ville prøve mer av. Spill uten terninger! Tenke seg noe slikt! Vi ventet Sveinmain om en halvtime, så da dro vi opp Fungi, eller som tidligere kjent: Morels. Et tomannsspill som handler om soppsanking. Men det er virkelig taktisk. Uansett hva du gjør, så vil soppen vi ønsker å samle forderve, og du kan kun gjøre én av mange ting. Du har bare plass til 8 kort på hånd, og har ikke lov til å ta inn flere kort enn det. Hvis du tar sopp fra skogen så får motstanderen tidligere tilgang til andre gode kort, så kanskje du drøyer det? Men pass på, hvis soppen forderver så får du den ikke. Mye timing og taktikk i dette spillet, så vi dro en ekstra runde etterpå. Denne gangen tok Peter alle stekepannene, men Takras begynte spillet med 3 på hånd og den han startet med, så det var en sløst taktikk fra Peters side, men det visste han jo ikke.

Så kom Sveinmain og vi valgte oss Lords of Vegas med utvidelsen Up! Her skal vi bygge ut casinoer, trenge seg inn på motstanders territorier og prøve lykken litt på veien. På din tur får du litt inntekt, men samtidig får alle matchende casinoer også penger og poeng. Men poengene er ikke enkle å få. Hvis du har 8 poeng, må du score minst 2 poeng på et enkelt casino for å gå videre. Prisen øker etter hvert, så du blir tvunget til å utvide casinoet ditt. Men pass på, for det kan skje en reorganisering som gir casinoet en ny sjef, og plutselig har du ingen poeng der. Sveinmain hadde god kontroll i dette spillet, men det er jo naturlig når det er akkurat hans type spill. Peter strevde med kontroll, og gamblet bort en formue til Sveinmain. Takras hadde et stort hvitt casino, men det kom aldri noen hvite kort, så poeng og inntekt skjedde aldri her. Et forsøk på å kuppe et 9-er casino slo feil, og Sveinmain endte opp som eieren nok en gang. Og så kom sluttkortet som virkelig viste hvem som var sjefen.

Vi fikk ikke bruk for utvidelseshandlingen. Den var altfor dyr, og nødvendigheten var ikke tilstede. Spillet er kjekt i seg selv, men etter 2 timer med det samme så følte det altfor langdrygt. Hadde det vært en time kortere hadde det vært et veldig godt spill. Tematikken stemmer godt med mekanikken, men det ble en del dødtid. Det er ikke et vanskelig spill, så vi vet ikke om gjentagende spill vil øke hurtigheten.

Reklamer

Posted in Fungi, Lords of Vegas, Neuroshima Hex, Ubongo 3D | Merket med: , | Leave a Comment »

2 x Funkenslag og toppspill i fleng!

Posted by sveinmain den 22. august 2012

7 stk samlet på en «vakker» sommerkveld i Ryfylke hvorav to stk fra storbyen er ikke ille i fellesferien. Men en ventet på at alle skulle komme ble det en runde Dominion på de tidlig ankomne. Denne runden ble meget kjapp. Alle visste hvordan spillet fungerte, alle «visste» hva som kunne være lønnsomt og at tiden var knapp før førstemann ville komme til ordinær tid.

En ikke uvanlig gjeng for dette spillet

Slikt blir det to bord og gode spill av. Peter, Kim og Black ant gikk i kjent stil for spillet over alle spill – Funkenschlag og fristet Skillz. Han vaklet mellom dette og de andre men da han så menyen på det andre bordet (light-spill 😉 )landet han elegant med en runde energidealing han også. Grunnutgaven med utfoldelse i USA ble valgt og satt opp. Alle var godt røynde fra før så her var det bare å kjøre på. Skillz var først ute og bygde på østsiden av midten (dyr passasje mellom øst og vest på brettet). Ant gjorde det samme mens Kim satset på midtvesten. Peter var sist ute og bygde også på østsiden av midten, langt oppe i nord. Dermed var Skillz omringet og Kim kunne utfolde seg i fred i vest. Som alltid ble det en jevn stigning før noen saftige sentraler dukket opp. Her ble det bying mens noen lå litt på været og satset på røverkjøp. Så skjedde det som ofte skjer i Funkenslag – de store sentralenes tid var omme og bare småtteri dukket opp. Og slik gjekk no dagan…. De som hadde sikret seg noen saftige sentraler fløt godt på de mens de som hadde ligget på været ikke fikk økt kapasiteten fordi bare puslesentraler dukket opp. Alle tjente penger selv om noen tjente mer enn andre. Når grøden var rik gikk Peter for det åpenbare vinnertrikset i slike situasjoner. Han hadde mest kapasitet på sine sentraler. Dermed ga han flat pedal og bygde 17 byer og avsluttet spillet. Ingen var i nærheten av å forsyne 17 byer men Peter var nærmest og vant med det !

Oppsettet for kveldens Funk

Hvorfor ikke en runde til ? Og samtlige var med på ideen. Denne gangen ble Kina valgt. Forutsigbarhet er stikkordet her. Alle sentraler opp til 30 i rekkefølge. Få sentraler kommer ut av gangen. Sturfe 3 legges random i nest siste bunke og de store sentralene underst. Som nevnt kommer alt i rekkefølge. Noen større sentraler kommer etter hvert men disse krever mye råstoffer i et presset marked som Kina jo er. Black ant bygde i fred i sør. Skillz prøvde det samme i nord men fikk vesentlig mer konkurranse av Kim og Peter. Sturfe 2 kom og alle vekslet på å lede og å legge strategisk sist. Ant hadde lenge monopol på søppel men ellers varierte markedet stort fra overskudd til stor mangel på olje og kull. Uran var det rikelig av. Kim gjorde noen tabber underveis og led av det. Peter satset grønt kombinert med en stor sentral. Skillz fikk også et par groze sentraler og Black ant det samme. Mye bying og høye summer på de attraktive store sentralene som dukket opp som perler på en snor. Alle hadde bra kapasitet og produserte godt, men brettet ble tett og flere og flere ble forhindret fra å bygge.

Oppsettet for neste runde med Funk, som aldri ble fullført

Råstoffer ble svidd av og Black ant blokkerte Skillz sin store søppelsentral slik at han plutselig ikke kunne produsere med den, men hvor ble Sturfe 3 av ??? Tiden gikk og til slutt måtte vi avslutte uten seierherre fordi herrene Skillz og Kim måtte returnere til storbyen. Da bare måtte vi bla i sentralbunken og finne ut hvor langt unna vi hadde vært Sturfe 3. Vi bladde og vi bladde og vi bladde…. og fant det som nest siste kortet i hele bunken. Men hva i…….. det skulle jo ligget i den nest siste bunken og ikke i den siste !!!! PETER…X&%»»#XZ§%¤….. Peter hadde skylda for han hadde lagt bunkene i feil rekkefølge slik at de største sentralene kom alt for tidlig og Sturfe 3 ikke kom i det hele tatt. Ja ja…. Slikt har skjedd for ofte i Funkenslag – at vi har spilt feil, men det utrolige er at spillet likevel havnet på bordet gang på gang likevel. Og det blir ikke lenge til vi tar det frem heller selv om alt da skal kvalitetskontrolleres før spillet dras i gang 🙂

2 handelsreisende på jakt etter de gode varene

Cargo Noir var første spill ut. Et spill med en finurlig auksjonsvariant fra Days of wonder, og som de fleste andre DOW spill så var komponentene av en imponerende kvalitet. Her gjaldt det å posisjonere seg på brettet og erobre v

Cargo king!

erdens gode råstoffer som juveler, cigarer o.l. og bytte disse inn i seierspoeng. Verden lå foran oss. Det var 2 veier til Rom i dette spillet, enten samle på like råstoffer som gir flere seierspoeng, eller samle på ulike som var mye lettere men gav mindre uttelling i seierspoeng. Sveinmain satset på det siste, mens Pift og Takras prøvde å samle på sett, noe som var vanskelig. Dermed fikk Sveinmain kjøpt seg masse seierspoeng mens de andre slet med å skaffe seg like råstoff og når spillet endte hadde Sveinmain flere poeng enn Takras og Pift til sammen. 1. Sveinmain 160 poeng, 2. Takras 80 3. Pift 65.

Cargo Noir var vakkert og spillbart. Pift mente det var bedre med ennå flere spillere, så hvis vi får lurt noen fra Funkenbordet neste gang skal det bli testet skikkelig. Uansett gjorde spillet et godt førsteinntrykk!

På vei mot toppen!

På tide å få noen toppspill på brettet, og hva passet bedre enn K2 spillet hvor en må kjempe seg til toppen. Pift og Takras kjørte en forsiktig strategi hvor de begge fikk sine menn sammen oppover fjellsiden, mens Sveinmain satset tidlig på sin ene mann for å nå store høyder. Han fikk kjapt en smakebit over mekanismen i spillet da han kom halvveis opp i veggen før han måtte spurte ned for å ikke dø, nesten tom for oksygen. Det holdt med et nødskrik. Pift og Takras derimot krøp seg sakte oppover med begge sine 2 menn før Takras begynte å støte, og han kom seg rimelig høyt med sin mann før han slo opp telt. Pift kom seg også

Spider-main klatret best denne gangen.

oppover med sine og det begynte å bli rimelig trangt i toppområdet. Alle ventet på fint vær og det ble det helt til slutt i spillet. Dermed skulle alle spurte til toppen på likt, men med kun plass til en pr. felt over 7000 meter blir det trangt om plassen. Sveinmain var første mann ut og kom seg forbi Takras og kunne dermed stå kun 2 felt fra toppen. Takras hadde ikke nok tau til å passere Sveinmain og måtte forandre planene sine, mens Pift gikk tom for oksygen og måtte snu og komme seg nedover før den sikre død. Dermed kunne Sveinmain ende spillet på nest øverste hylle helt tom for oksygen, og bli konge på K2 likt på poeng med Takras, men høyere. 1. Sveinmain 13, 2. Takras 13, 3. Pift 11.

K2 funket meget godt med 3 spillere. Klarer en å leve seg litt inn i spillet blir det selvsagt ennå bedre. Og i K2 får du virkelig følelsen av å gå tom for oxygen, og kjempe mot motspillerne dine og ikke minst fjellets krefter.

Neuroshima funker like bra som brettspill som for Ipad/pod/pid.

Til slutt tok vi en runde Neuroshima hex, dette kule strømlinjeformede skyte og taktikkspillet. Takras hadde med alle utvidelser og vi fikk noen rare raser. Sveinmain sine var temmelig forståelige, mens Pift og Takras sine måtte blas opp i regelheftet støtt og stadig. Så det kjappe Neuroshima ble en treg og seig materie denne gangen. Men dueller ble det og mens Takras og Sveinmains HeadQarters ble truffet jevnt og trutt, hadde Pift et godt forsvar for sitt. Dermed foreslo Takras et samarbeid med Sveinmain. Sveinmain skøyt dermed på Pift, men da Takras skulle sette sin brikke på den siste ledige plassen falt det 3 skudd på Sveinmains HQ i stedet, og dermed var det full krig. Sveinmain tapte den krigen, mens Pift vant det hele overlegent. 1. Pift 14, 2. Takras 4, 3. Sveinmain 0.

Neuroshima er egentlig et meget godt spill, men med utvidelser som må tolkes for å forstås så ble det kaotisk. Men har lastet det ned på Ipad for å øve til neste gang, da håper jeg å forstå det bedre…

En kjekk kveld var over og hadde ikke Kim og Skillz måtte rekke ferga hadde Funkengutta spilt ennå for å vente på Sturfe 3 som nok en gang aldri kom til Kina denne gangen:-)

Posted in Cargo Noir, Funkenschlag, K2, Neuroshima Hex | Merket med: , | 6 Comments »

Klappekonsert og brettspilldrømmer

Posted by Takras den 15. august 2012

Sommerferien nærmer seg slutten og det merkes på mandagene i PG for tiden. 10 stykker møtte i Holland House denne varme mandagkvelden. Varmt var det fra før og varmere skulle det bli med både feiring og mye klapping. Det var også første gang på svært lenge at det var en sve(i)nløs mandag, men familier og damejakten krever sitt…….. Flere hadde tatt med seg spill så spilling skulle det bli!

Sommer i PG!

Peter, Saulius og Kim hadde funnet plass på terassen og Peters yndlingsspill Neuroshima Hex kom på bordet. Tre spillere som spiller ute i sola gir flotte bilder. Dette var trolig sommerens første terassespilling. Hvordan de gikk vet vi ikke helt. Kim holdt på å forberede «het dorp!», slik at vi antar at han ikke vant. Peter var mest ivrig med å forklare regler i dette spillet, slik at referenten antar at han vant?

Skyting og virvar i Neuroshima Hex

Oscar saumfarte spillene til Takras, og det var veldig mye fint å finne. Dragon’s Gold var ett av dem, et spill med helter, drager, og ikke minst skatter, og er med for første gang i PG. Teorien i dette spillet er at dragekjemping er en lett sak. Det som virkelig byr på problemer, er å fordele skattene etterpå! Heltene jobber riktignok sammen, men de hører alle til sin egen lille gruppe og vil selvsagt ha sin del av kaka. Det er forhandling som er kjernen av spillet.

Stjeling og forhandling: en farlig kombinasjon!

Hver runde kan du legge ut en helt til å kjempe mot en av de fire dragene som er synlige. Når det er nok helter til å bekjempe den, er kampen over, og skattene skal fordeles. Et timeglass på 1 minutt blir snudd, og de som var med i kampen skal bruke denne tida på å forhandle om fordelingen. Hvis ingen avtale er gjort innen ett minutt, er det ingen som får noe. Vi spilte med helt basisregler, og

Uslåelig dragebekjemper!

unnlot å bruke avansert scoring og magikort, noe som gjør spillet bedre. Men med Oscar og Alfred ombord, var det viktigere å være inkluderende. Skillz, Takras og Hollender ble også med.

Første drage ble bekjempet fortere enn svint, og Skillz og Hollender kunne allerede fra starten forhandle om skattene. Ingen kom til enighet, og skattene gikk tapt. Ville dette sette standarden for resten av spillet? Neste drage ble mellom Alfred og Takras, og forhandlingene var over etter 10 sekund. Alfred gikk med på avtalen. Det ble en del større kamper etter hvert, men det ble kun én kamp med fire deltakere. Hollender og regelleser Takras hadde misforstått poengscoringen, hvor begge trodde det handlet om å ha flest serier med farger for å få poeng. Men det var selvsagt å ha flest i hver enkelt farge. Oscar fikk den sorte brikken til 7 poeng, og så var det plutselig tid for scoring. Skillz begynte fint med flest i en farge, men så kom Takras som hadde flest i 3 farger og en haug med sølv og gull. Det var utklassing av stor grad, med resten kjempende om andreplassen.

Dragon’s Gold var et kort forhandlingsspill. Vi spilte kun med basisreglene, og det er forventet at fulle regler vil endre spillet helt. Med et alternativ til forhandlingene så kan spillet få en ny dimensjon, siden dette ofte er sentralt i spillet. Men det var et fint og lettlært spill, og hele esken inneholdt kort til 4 forskjellige språk, og tok mye større plass enn nødvendig.

Mens vi ventet på Kaoleena og Neuroshima-gjengen, fant vi fram Kakkerlakkensaladen. Dette er et kjapt hjernetrim-spill. Du må være klar i hodet og følge godt med, for det skjer fort og det skjer gæli. Poenget her begynner med at det finnes 4 grønnsaker: paprika, salat, kålhode og tomat. That’s it. Vi har hver vår bunke, og ingen kan se dem. På din tur skal du trekke opp et kort og legge det frem. Du har maks 3 sekund på å svare, og du må si hvilken grønnsak som er på kortet. Du kan ikke lyve. Men! Om forrige spiller sa akkurat din grønnsak, da MÅ du lyve. Du trekker frem en tomat, og må f.eks si paprika. Om neste spiller trekker paprika, så må han også lyve, siden du nettopp sa paprika. At du trakk en tomat spiller ingen rolle, det handler om hva du sa. I tillegg, for å gjøre forvirringen komplett, finnes det kort som forbyr oss å si en type grønnsak. Da må du lyve om du får den grønnsaken, og du har ikke lov å bruke den uansett hva. Og det kan til og med komme to slike kort, og gjøre det enda vanskeligere! Dette ble for mye for Hollender, som trakk inn bunke etter bunke med kort. Konseptet ble for forvirrende. Jo enklere reglene er, jo vanskeligere er det for kompleks-spill-elsker Hollender. Takras fikk ingen stikk, mens Oscar trakk inn en god del. Skillz lo godt og holder tittelen «Le-kongen».

Kakerlakkensaladen var et kjapt og forvirrende spill. Greit som en utrolig kjapp filler og for å få igang hjernecellene.

Utespillerne hadde kommet inn og Kim tok fram Navegador. Peter hadde tapt for Kim denne sommeren og hadde nå revansjplanen klar. Hollender hadde spilt det en gang før (og slått Kim), mens Kaoleena som nettopp hadde kommet, måtte sette seg inn i reglene. Kim og Peter forklarte sammen reglene. Mange ting å huske, men en skal ta mest mulig ut av en handlingen sin og helst

Navegador

sammenhengende med de følgende handlingen. Kim og Hollender begynte med verft, mens Peter fulgte sin tro satset stort på kirker. Kaoleena satset på mange varer. Dermed var runddansen i gang. Kim og Peter fikk regelmessig mye ut av handlingene sine, mens Hollender spilte særlig mot Kim som ofte snappet til seg et billigere verft. Kao og Peter kunne spille sitt eget spill og fant lite motstand. Så fikk Peter sn femte kirke og dermed 45 poeng. Kim klarte å komme sterkt tilbake og oppdaget den siste kolonien. Kaoleena stoppet dette imidlertid og pekte på at Kim brukte hennes skip. Dermed var spillet ikke slutt og Peter kunne nå sikre sin seier med enda flere poeng. En svært fornøyd Peter tok en fortjent seier. En slik seiersherre vurderer spillopplevelsen selvfølgelig med en 10-er! Godt og smart spilt, Peter!  1. Peter 81 2.Kim 76 3.Kao 71 4.Hollender 68 Under spillet kunne det høres mange lapping. Om dette var for Peter eller om nabobordet fortjente det, kan man lese senere.

Alien Frontiers ble ikke veldig godkjent utseendemessig av Pift fra tidligere. «Det er jo små Non-stop» sa han. Derfor ble Takras ekstra glad over å ha med seg oppgraderings-kit til spillet. Men Pift dukket ikke opp. Likevel, sammen med oppgraderingen kom også utvidelsen. En utvidelse som skal «fikse» en del problemer ved å gi alle spillere en ekstra handling å velge mellom, samt en spesialhandling for eieren av denne stasjonen. Det er nemlig nye moduler som ligger foran hver spiller, som også fungerer som docking station.

Nå begynte også klappeseksjonen, og invasjonen av mygg. Varmen var intens, og vi måtte lufte. Ved hver luftesesjon dukket det opp flere mygg. *Klapp*, og det var kanskje en fallen mygg.

Saulius spilte den uskyldige som ikke snakket for mye eller lagde trøbbel for andre. Skillz, Takras og Marog var flinke til å benytte seg av munnhuggeri, og lekte Sveinmain og manipulerte andre til å gjøre det som var best for dem. Siden Saulius ikke var med på leken, ble det mye angrep i alle fronter. Unntatt hos ham. Takras kom fort i ledelsen, og når det er noen som leder, er det noen som må fjernes fra ledelsen. Det er viktig, selv når andre ligger på lik linje. Det nærmet seg slutten, og Saulius hadde kun én koloni å sette ut. *Klapp klapp* Men den måtte la seg vente, for vi andre var ikke snille. Det andre bordet ble overrasket over at vi ennå ikke var ferdig, siden vi kun manglet én koloni, men er man sta, så er man sta. Takras, Skillz og Marog hadde kjempet hardt mot hverandre, men Saulius viste hvem som var sjefen, og tok hele 11 poeng mot Skillz og Takras’ 7 poeng og Marogs 6. Det var en knusende seier til Saulius.

En måned ferie skaper vinnere!

Som vanlig er det alltid regelkluss. Alien Frontiers inneholder små variasjoner av navn *Klapp* og defenisjoner, som ofte er lett å misse. F.eks fikk Skillz en ny modul, nemlig REV, som kan kjøre rundt på planeten og ta imot gunst fra plassene. Men Takras la ned en stopper for kolonier der for å få ekstrapoeng fra sitt Agenda-kort. Det vi ikke visste, var at dette forhindret Skillz i å flytte sin REV i det hele tatt fra området. Det var en stor bommert, og det ble oppdaget ved tilfeldighet. En annen ting er at Skillz ikke visste forskjell på «Place or move», og fikk ikke helt godkjent agenda-kort, samt det å «gather your ships»-fasen, nårtid den tok sted. Marog hadde tilsvarende problem med sin ekstraterning, hvor området i midten ikke kunne brukes der han hadde sjans til å benytte seg av bonusen i et område som var «contested». *Klapp* Men sånn gikk det, og alle ble enige om å prøve spillet igjen om kort tid, med reglene friskt i minnet, og komme sterkt tilbake.

På det andre bordet ble det spilt en runde Geisterblitz. Kao og Hollender tok nesten alle stikkene. Derfor ble det mest interessant om i kampen om bronse mellom Kim og Peter som bare fikk stikk ved å fokusere på en match. Kim vant med ett kort mer. Kao vant det hele med også ett kort mer enn Hollender.

Fergetidene bestemmer lett hva som spilles sent på kvelden, slik at enda en filler kom på bordet. Sveinmains favoritt Saboteur ble også kjøpt av Kao, som la det fram. Den ene etter den andre ble beskyldt for å være sabotør. Hermed ble mange satt ut av spillet en periode og dette kom selv sagt den ekte sabotøren til gode, men den holdt seg skjult ganske lenge. Peter reddet ham fra handlingslamming og med mange gode kort på hånd kunne han stenge alle veier. Denne sabotøren var overraskende nok Hollender som er ikke særlig kjent som bløffkonge.

En varm spillkveld ble avsluttet og mange lengter etter den alltid kjølige Grotten, kanskje neste mandag?

Posted in Alien Frontiers, Dragon's Gold, Geistesblitz, Kakkerlakkensalade, Navegador, Neuroshima Hex | Merket med: , | 2 Comments »

Simultanspilling og dødtidskveld

Posted by Takras den 29. april 2012

PGs beste spillbord!!!

Mange som dukket opp denne kvelden, halvveis til PG Galla, med 8 deltakere. Mange var allerede i gang, og møtte opp før tiden, spesielt med Kim og Skillz fra det store utland over fjorden. Etter at Kim hadde gitt referat fra sine opplevelser i Østen, startet han og Kim, sammen med vertsparet med Notre Dame. Fint å spille kjente spill som har blitt godt likt tidligere. Skilz fikk en rask innføring av Siri, og viste han raskt at han hadde skjønt poenget. Med vognen sin begynte han samle poeng i et så høyt tempo, at det rett og slett ble vanskelig for andre å gjøre de samme. Kim brukte sin kjente taktikk med å få mest mulig brikker på brettet. Siri fulgte denne oppskriften, men slet med å få flere brikker i enkelte nabolag. Kim visste hvilke kort som han ikke trengte, og så ble det stort sett hospitalkort soom ble sendte videre. Med få rotter i spillet var disse ikke så ettertraktet. Hollender satset på park og klarte etter 4 runder å få 4 innflytelsesbrikker der. Dette gav ham to poeng ekstra ved hver eneste scoring. Derimot slet han med rotter, slik at han måtte gi fra seg poeng 4 ganger. Det ble noks å jevnt og etter 9 runder trodde alle at Skilz lå best an. Men tellingen viste at både Kim og Hollender hadde sanket flere poeng.

1. Hollender 64 2. Kim 63 3. Skilz 55 4. Siri 43

Koaleena la sitt siste kjøp på bordet, Lords of waterdeep. Basert på D&D historie, men nå med workerplacement. Kort sagt, samle varer og gjøre noe forrnuftig med de. Alle har egne oppgaver

Lords of waterdeep

som de skal fullføre. Koa hadde spilt det før og viste sine takter, mens resten strevde noe mer. Det ble dermed en hard kamp om den andre plassen! Skilz lå langt bak, mens Kim fulgte lenge rett bak Koa. Interaksjonen bestod av noen «svarte pær-kort» som hadde kjedelige bivirkninger. Etter en god time var spillet over, og sluttpoengene brakte trioen om den andre plassen, ganske nærmere. Kao hadde gjort opp regnskapet sitt for lengst og kunne reise hjem med både ettertraktet seier og det ekskulsive seiersbilde. Tema kommer ikke så sterkt fram som i andre D&D spill og som

Beste D&D spiller i kveld

workerplacement finnes det mange bedre spill. Derimot er dette et samlingsobjekt for alle D&D-fans. Tekst på kortene kan være litt vankelig å lese på avstand, og det store brettet blir ikke benyttet fult ut. Ellers bra gjennomføring.

1. Koa 114 2. Kim 86 3. Hollender/Skilz 85

Mens spenningen (eller ventetiden) på det andre bordet var intens, startet de samme fire spillere med bi City. Et koselig og letttvint spill med noe flaks og mange valg, som gjør at flaksen ikke blir så merkbar. Bybygging med fine klosser, trikk og nye

Vakkert spill!

nabolag. Rådhuset kom og så fulgte både trikk og bygg som kino, bank og postkontor. D&D-helten Koa slet med å få sammenhengende tomter, mens Kim føk av gårde. Hollender hadde kommet tilbake takket sterk bygging langs trikken som gav doble poeng. Etter en halvtime var spillet allerede over.

Byggmesteren fra Skien (og Stavanger).

1. Kim 79 2.Hollender 73 3. Skilz 71 4. Koa 41

Kao gikk hjem og Main hadde fått så mye fritid på det andre bordet, at han kunne bli i en runde Patrizier. Kort og kjapt innfytelsesspill som man slåss om majoriteten i fine høyhus i Middelalderens Italia. I tillegg får man poeng for tre like hoder

Hjemmebanefordel?

(adelsmenn) på slutten. Etter en halvtime var detteb resultatet: 1. Hollender 49 2. Kim 44 3.Skilz 35 4. Main 16 (det var ikke lett å hå hodet på to bord og det kostet ham hoder her)

Patrizier

Siste kamp. Merk deg poengene.

Takras hadde et godt grep om spillet

Etter siste kamp

Peter kikket på spill i aktivitet, og Takras foreslo at de slo seg ned sammen. Når Neuroshima Hex var tilgjengelig, og både Peter og Takras har dette som favorittspill, var det ikke et stort mysterie hva som ble forretten denne kveld. Takras fikk insektrasen som han ikke kan spille med, mens Peter hadde meget lyst å spille med dem. De byttet, og Takras følte seg tryggere. Men underveis kom det mange stygge overraskelser. Peter hadde full kontroll på sine tropper, som Takras nesten ikke visste hva gjorde engang. Men det ble spennende likevel, og Takras hadde noen taktiske nett som Peter ikke hadde tilgjengelig. Giften tok Takras overraskende, men han klarte å parere de verste slagene. Mot slutten og den siste kampen kom det en overraskende joker fra Takras, og nettet hans slo ut Peters hovedkvarter, og sendte hele styrken hans i knelende posisjon.

Neuroshima Hex er og blir et flott spill, med kort spilletid og et hav av variasjon.

Sveinmain og Saulius kom

Sluttbrettet

også tidlig til PG denne kvelden, men på Jørpeland Torg for planlegging  av Torgsjakken som snart er klar der http://strandbuen.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=7962&sok=1  Da vi ankom Holland House var det spill på 2 bord så hvorfor ikke starte et 3. Saulius hadde lenge hatt lyst til å spille Qwirkle, og Karoleena, og Oscar ble med. Her gjelder det å få lagt den 6. brikken og ikke servere for enkle retter til motspilleren.

Kretsmester PG-krets i Qwirkle

Sveinmain og Saulius klarte å få en luke til de andre og det ble mye kniving om ledelsen. Sveinmain trodde han kunne klare det ved å få 6 poeng ved å avslutte først, men plutselig var det Karoleena som fikk de 6 poengene, og Saulius kunne sikre seieren med sine siste brikker. 1. Saulius 117 2. Sveinmain 110 3. Karoleena 95 4. Oscar 81

Qwirkle er et kjekt spill som forskjellig fra gang til gang. Mye spredt bygging denne gangen, tyder på at vi er et stykke unna NM-formen:-)

Fantastiske skilt som lett viser deg hvor du kan fokusere om tilgjengelige linjer å bygge

Funkennicht ble det ikke i kveld. Men i PG tar det ikke lang tid før vi gir nye spill nye navn, alt ettersom hva det er. Rullende frykt ble det neste nye navnet, og ikke helt uten grunn. Rolling Freight heter spillet, spillet som Takras hadde ventet på et helt år før det ble ferdigprodusert. Kickstarter har mye spennende på menyen, men det er også en liten risiko for gjesten. Men et år med venting så øker også forventningene. Spillet er meget fint visuelt, og det er lagt mye arbeid i dette. Det virket som en fortreffelig hovedrett. Konseptet er å bygge jernbaner gjennom øst- eller vestkyst av USA, og frakte gods fra by til by. For å gjøre dette, må vi oppfylle kontrakter og oppgradere nettverket. Det gjøres basert på terninger som er med på å bestemme hvilke handlinger du har tilgjengelig. Du velger selv om du vil spare handlingene til senere, eller utføre så mye du kan i den rekkefølgen du vil. Det som er praktisk, er at spillets regler sier at du skal trille terningene når du er ferdig med turen din, så du kan bruke ventetiden på planlegging.

Sveinmain forklarer sine fortvilelser

Nærmer oss slutten av B-fasen

Sveinmains superraske handlinger utkonkurrerte Peters nøye planlegging, men de ble delt seier etter enighet om uenighet om reglene.

Meget bra. I teorien. Award-vinner «Lengste tenker» Peter og nesten-nominerte Saulius tok dette spillet til hjertet, og ventet til det var sin tur med den virkelig planleggingen, for ikke å avsløre hva de tenkte på og samtidig optimalisere poengene som kunne anskaffes den runden. Takras havnet litt bakpå, og var den eneste som ikke fikk bonusterninger. Avstanden økte og økte mellom hver runde, og til slutt lå alle en helside foran Takras, som ikke hadde noen sjanse å innhente de med 7 og 8 terninger. Etter hvert økte valgmulighetene, og mens Sveinmain og Takras la frem planene da turen kom, ble det så mye venting for dem ellers, at Sveinmain begynte å spille Patrizier med Hollender, Kim og Skillz samtidig. Takras ble også ganske rastløs og da Patrizier var over slo han seg ned med Sveinmain og Hollender og spilte en runde Topas og en runde MoW i ventetiden.

Rullende frykt(Rolling Freight) må prøves igjen med en litt annen besetning, og så kan vi finne ut om dette er et spill som er verd å holde på eller ikke. Foreløpige inntrykk er gode, men ventetiden og spillelengden var slettes ikke positiv denne gangen.

1. Main 153 2. Peter 152 3. Saulius 141 4. Takras (figurant) 106

En vinner og To-pas denne kvelden.

MOW(kan leses baklengs) fikk et par runder mens Saulius og Peter tenkte. Det slipper du i Mow som helt klart er mer et partyspill en et gamers game. Men spillet gav god stemning selv uten de helt store taktiske utfordringene. En kjekk gjennomgang også med 3 spillere. 1. Hollender 27 2. Takras 54  3. Sveinmain 55

Topas av Reiner Knizia er et kortdrevet spill med todelte kort med diamanter i ulike farger på hver halvdel. Disse skal du prøve å kombinere på Wordfeud vis og prøve å score mest mulig poeng på begge korthalvdelene, men max 7 poeng i hver farge. Takras kom godt i gang, mens Sveinmain strevde med å score mer enn 7 poeng hver runde. Hollender fikk mer dreisen, men Topas Takras var utilnærmelig.  1. Hollender 65 2. Takras 60 3. Sveinmain 51

Topas var et kjapt og kjekt kortspill som spilles over 8? runder. En trivelig avslutter på nok en kjekk PG-kveld til tross for litt venting, for enkelte…

Posted in Big City, Lords of Waterdeep, MoW, Neuroshima Hex, Patrizier, Qwirkle, Rolling Freight, Topas | Merket med: , | Leave a Comment »

Krigen om runesteinene og mye mer!

Posted by Takras den 18. mars 2012

Eska sier at spillet tar 3 timer. Selskapet er Fantasy Flight Games. Da bare vet du at du må doble antall timer, bare for å sjekke regelheftet gang på gang. Corporalen hadde forberedt spillet, og vi trengte bare spillere. Det var ikke så lett å finne fjerdemann, men andremann og tredjemann meldte seg omtrent før spilling ble planlagt, nemlig Skillz og Takras. Men når verten ikke klarer å komme igang før kveldstid, hva skal de to andre med tid finne på underveis? Spilling, selvsagt! Saulius hadde ønske om å komme til denne førspillinga, men måtte dessverre kansellere i siste liten. Men med 2 spillere får man tid til mange spill. Eclipse stod på menyen, men fikk stå over for denne gang siden Saulius ikke var med.

Vant ikke under MidWinter, men tok seieren i dag!

Første oppsett med 3xQuaxos og 3xExpansion

Quaxos hadde fin dynamikk med alle kortene ute samtidig

Først ute var Crokinole, det berømte/beryktede spillet der man knipser brikker mot et midtpunkt. Berømt fordi det er et flott spill med enkle regler og utfordrende dynamikk, men beryktet fordi neglene gjerne føles blå etterpå. Regler ble kjapt forklart, og Skillz fikk noen testskudd. Takras sikret seg 75 poeng første runde, og Skillz innså det måtte gjøres noe. Han fikk inn et par runder med få poeng, men måtte si seg tapt. Ny runde, annerledes utfall. Men i siste runde klarte ikke Skillz å komme forbi pinnene og ga fra seg haugevis med poeng på den måten. På tide med pause før fingrene går fra rosa til blå.

Neste ute var Quarriors, et terningsspill med mye variasjon. Dette har vist seg tidligere å være bra med 2 spillere men litt saktegående med 4. Men 2 spillere igjen og det var like kjapt. Mye enklere å ta i bruk de monstrene som tas inn, og mulighet for å legge en slags strategi. Først ute var det blanding av promokortene Quaxos sammen med 4 kort fra utvidelsen. Korrupsjonsterningene ble trukket inn men hadde aldri noen innvirkning på spillet. Takras sikret seg en drage, deretter en til og så en tredje. Men Skillz hadde også noen gode monstre på lur, og det ble meget jevnt. Han klarte akkurat å nå 18 poeng da Takras gikk forbi 20-tallet. Revansj!

Deretter fikk Skillz lov til å vinne

Takras tok en god seier første runde

Neste runde ble det blanding av utvidelsen og original. 3 monstre fra originalen, og en spell og 4 monstre fra utvidelsen. Dette ble noe helt annet, og en heks gjorde at motstanderen måtte trekke inn korrupsjonsterninger dersom den ble slått ut. Det klarte begge spillere å gjøre, men bare Takras fikk en ny korrupsjonsterning én gang. Skillz fikk en runde der den ga 0 quiddity. Så foreløpig har den ikke hatt meget stor innvirkning på spillet. Skillz brukte demonen fra utvidelsen et par ganger, og gjorde at ALLE monstre måtte bort, inklusiv hans egne. Men det ga 5 poeng hver gang, og stanset Takras. Siste runde, og Skillz hadde lagt frem 3 monstre. Takras fikk bare 2 standardmonstre, og trillet bare quiddity. Skillz gikk langt forbi 20-tallet og kunne slå seg til ro med æren i behold.

Deretter ble det Dungeon Lords, men for å ikke gå altfor brått over fra et terningsspill til eurospill, så ble Zombie Dice lagt frem for dagen. Meget kjapp spilletid og kan enten straffe eller belønne grådighet. Det gikk sakte men sikkert opp mot 13 for begge spillere, det var ikke særlig fornutig å prøve å presse hellet altfor mye med de terningene vi allerede hadde fått. Takras hadde 12 poeng og Skillz hadde 10. Skillz presset på og hadde 14 hjerner. Men grådigheten ble for stor, og han ble straffet for det. Takras fikk 3 hjerner til, og det klarte ikke Skillz å innhente på sin tur.

Oppsett for 2 spillere

Runde 2, og ingen kunne kjøpe monstre

Kunne dette oppsettet vinne?

Da var det klart for Dungeon Lords! Skillz hadde allerede blitt fortalt om dette av Takras og han var meget klar for å spille et kompleks spill med tema som tatt fra Dungeon Keeper for de som husker det PC-spillet. Dette er en fin blanding av skjulte ordre, worker placement, utbygging av «riket» sitt og kamp mot monstre helter. Alt etter øyet som ser. Med to spillere er det noen spesielle regler for hvordan de to nøytrale spillerne fungerer, og disse reglene fungerte ganske godt. Hver spiller har én liten ting de kan bestemme mtp ordre, og løsningen ble brukt omtrent hver eneste runde til hver spillers gode. Hva skjer? Du er en mørk fyrste som skal lage den beste undergrunnsboligen for dine slemme monstre og for gullgraving. Men hvert år så kommer det slemme helter som tar seg fritt inn i det du har strevd lenge med å bygge opp, og bare rasere alt du har jobbet for! De kommer bare om sommeren, så i mellomtida må du gjøre det beste du kan for å forberede deg mot neste sommer, og samtidig konkurrere mot de andre fyrstene. Men, om du blir for ond, så kommer den slemme gode paladinen og gjør det skikkelig surt for deg.

Skillz the Imp

Hver sesong har du tre handlinger til rådighet. Du har 8 handlinger å velge blant. Det er ikke plass til alle, og avhengig av rekkefølgen du velger handlingen i, avgjør hvilken effekt den får. Eksemplet for mat kan forklares ved en liten fortelling. Når du kjøper mat sender du noen undersåtter til menneskene over bakken for å kjøpe mat. Du får 2 stk matkuber for 1 gull. Nestemann som kommer for å kjøpe får bare vite at de ikke har mer mat å selge. Men selvsagt vet du at de lyver, så da tar du bare mat fra dem. Det medfører at du blir ett hakk ondere, men du fikk 1 mer mat enn forrigemann. Neste som kommer får vite at de slettes ikke har mer mat. Tullball! Du blir enda mer ond enn forrige mann, fordi du tar levebrødet deres samt gullet som førstemann brukte til å betale med.

Skillz tok konseptet kjapt, for spillet er meget tematisk bygget opp. Noen småregler her og der satt ikke så godt, men det er et voldsomt spill første gangen. Takras visste om det meste, men ble størst offer for tilfeldige hendelser underveis som skjer 1 gang i året. Masse minuspoeng og ekstra ondskap. Monstrene krever lønn og skattekontoret vil også ha sin del av kaka. Skillz slapp unna med skatt, men Takras måtte ta straff for manglende betaling. På slutten fikk Skillz mange poeng på titler, grunnet et rom som kanskje er for ubalansert for 2 spillere, ved å få ekstrapoeng for å motta titler, noe det er mange av for 2 spillere kontra 3 eller 4.

Dungeon Lords er et klart pluss, og må spilles igjen før reglene forfaller fra minnet.

Dags for middag, og Tau Pizza og Kebab var en fin plass for en liten filler og god mat. Neuroshima Hex fikk være med, det krevde ikke mye bruk av hendene annet enn utplassering og trekking av brikker. Skillz ble de hvite og Takras de blå. Det var en jevn runde med mange kamper underveis. Takras fikk det siste ordet og satte nådestøtet som ga Skillz 4 skader mot sitt hovedkvarter siste runde, og det var ingenting han kunne gjøre mot det. Flott og kjapt spill med mange muligheter og en del ufortusette hendelser.

Startoppsettet vårt

Som du kan se, så var Skillz (rød) tidlig ute å angripe Corporalen (grønn)

Med fulle mager og gode til sinns bar turen til Kasernen. Corporalen hadde gjort klart det enorme spillet Runewars, og vi valgte våre fraksjoner. Takras ble mennesker, Corporalen alver, og Skillz noen demonaktige skapninger. Verden ble bygget og figurer stilt opp. Så kom det vanskeligste, nemlig hvordan i all verden man spilte dette spillet. Reglene er voldsomme, og det er veldig mye å tenke på. Mye diskusjon frem og tilbake og drøssevis av spørsmål. Det var ikke lett å finne svar, fordi noen svar står her og andre står der, dersom du vet om et kort blant et par hundre som gjør en viss ting, osv. Joda, Fantasy Flight som står bak. Skillz tok til slutt beslutningen å bare lese høyt fra reglene og ta ting steg for steg. Vi hadde allerde brukt 1 time på oppsett og regelforklaring. Mye ble avklart, og alt ble gjennomført metodisk med eksempler på brettet så alle forstod det. Og selvsagt dukket det opp spørsmål underveis, noe vi av og til ikke fant svar på.

Etter drøye 2.5 timer med oppsett og regelforklaring var vi i gang med første runde. Det gikk ganske fredelig for seg og alle ville være diplomatiske med de nøytrale figurene for å få dem som allierte. Men det viste seg jo at innflytelse var en viktig ting å ta var på for auksjonsrunder og tittelkamper, i tillegg til å være gode for å få nye helter og skape allianser. De var rett og slett viktige.

I Runewars skal man nemlig skaffe kontroll over 6 runebrikker i spillet, og dermed vinne. Vi har 6 år på å skaffe kontroll, ellers er det den som har flest slike brikker under kontroll når siste året er omme som vinner. Alle begynner med 2 slike. 3 brikker, hvor 1 er falsk. Men hvilken det er vet ikke motspillerne. For å få kontroll må man krige mot de andre, eller skaffe seg nye runer ved hjelp av heltene eller ting som skjer underveis. Hvert år har 4 sesonger, og i hver sesong så skjer det noe som kan påvirke handlingene våre.

Skumle drager lurte bak fjellene

Helter gjorde det de kunne for å hjelpe til

Reserven stod klar til å sendes ut i strid

Et ikke uvanlig syn å se Corporalen stille opp forsvaret sitt

Takras fikk ut nesten alt av reservestyrker på slutten

Skillz gikk med en gang i strupen på Corporalen. Han så det som en god start, ikke minst fordi han var nærmere Corporalen enn han var Takras. En god offensiv er det beste forsvar? Corporalen stod godt i mot, men ble slått ned da vinteren kom. Da skal hæren fôres, noe han hadde glemt å ta hensyn til. Mange døde av sult, mens Skillz’ hærer klarte seg godt. Takras kunne i mellomtida gjøre litt frie handlinger og skaffe seg flere helter mens kranglefantene holdt på. Men så gikk Corporalen mot Takras, og fikk seg plutselig en ny uvenn i tillegg til Skillz som allerede var i frontangrep.

Det tok ikke lang tid før Takras lot være å angripe Corporalen da det var Skillz som var den største trusselen og Corporalen ville trenge litt tid på å bygge seg opp. Men Skillz skulle absolutt komtrollere disse runene på død og liv. Takras brukte helten sin på å drepe noen av Skillz’ enslige soldater, og skapte fri bane for angrep, noe Skillz ikke hadde forutsett. I tillegg fikk Takras et par ekstra runer som belønning for heltearbeid og tilfeldige hendelser. Men Skillz hadde tilsynelatende kontroll over flest av dem.

Skillz bygget opp til et sterkt angrep

I sitt angrep mot Corporalen hadde Skillz skralt med hærstyrker, og Takras utnyttet dette og gikk i angrep mot hans svake utposter og skilte hæren fra forsterkninger. Det gikk mot det siste året, og det var meget avgjørende for slutten. Etter sommeren kom høst, og den avgjørende kommandoen ble spilt. Takras og Skillz spilte begge ut Mobilize, og Takras ville begynne da han hadde spart opp til flest innflytelsespoeng akkruat for dette tilfellet. Han sendte sine tropper mot der han trodde Corporalen hadde sin siste utpost, og vant krigen. Dermen hadde han fått 6 runer og kunne ta tittelen som seierherre. Alvene var mer eller mindre utryddet av sult og en sterk front mot Skillz onde hærer, mens Takras bare hadde noen få brikker utenfor brettet han kunne sette inn.

Den siste runden skal utkjempes

Takras trakk det lengste strået

Runewars ga absolutt mersmak, og med reglene i boks burde neste sesjon ta kanskje 3 timer med 3 spillere uten regelforklaring, slik annonsert på esken. Vi spilte til langt på natt, og ble servert gode ostesmørbrød underveis av et flott vertskap og god stemning. Vi er klare for mer, og det er godt å se at et spill med såpass stor bekostning også er bra å spille. Det er mye å huske på, og alt gir ikke alltid mening rent tematisk, men det kom seg underveis.

Hele 8 spill ble spilt denne kvelden, hvorav 2 Crokinole og 2 Quarriors var blant dem.

Posted in Crokinole, Dungeon Lords, Neuroshima Hex, Quarriors, Runewars, Zombie Dice | Merket med: , | 5 Comments »

3 S-er, men kun en suksess…

Posted by sveinmain den 27. februar 2012

Oppsettet husker man aldri og må referere til manualen

I Corporalens Kaserne hadde 4 spillere allerede satt seg, da Sveinmain og Pift ankom arenaen. Siden det var vinterferie, så dro de opp et tomanns spill, men rakk ikke noe annet før Peter og Saulius også dukket opp. 8 spillere – 4 på hvert bord var et perfekt antall. Takras hadde satt frem et spill med drager og fantasifigurer, og da ble det fort trangt på det andre bordet. Men etter hvert fikk Takras med seg andre orker og drager slik at vi ble 4 og 4.

Hvilke skatter!

Et pent spill

Og en pen seier

Starteren var Corporalens nyinnkjøpte forrett; Archaeology. Et enkelt kortspill hvor det gjelder å grave skatter i Egypt, men man må passe på å ikke samle dem for lenge på hånd for det kan dukke opp tyver og sandstormer som ødelegger handa. Når man mener å ha samlet nok av de forskjellige skattene, så kan disse selges til museumet for poengscoring. Skilz stakk av med seieren og 70 poeng, Hollender kom nest med 57 poeng, Takras endte på 48 poeng og spilleieren klarte kun selge en eneste skatt og ett enkelt kort som kun holdt til 29 poeng.

På det ene bordet kom det hele 3 spill på S. Første spill ut var Saba. Ikke bleier, men et av de vakrere spill i spill-universet med 3 dimensjonalt slott hvor en skulle bygge dette ut i 3D. Hollender forklarer reglene:De som til slutt hadde størst innflytelse på Sabas palass sitt tak, vinner. Dette skjer i 3 runder hvor en først bygger porter, så brønner og til slut søyler. I tillegg kan en plassere damer i bydelene og vinne, men så spør plutelig Sveinmain; Hva gjør den svarte damen? Hollender blar febrilsk i regelheftet, før Sveinmain også plasserer en brun dame på Sabas tak, brikker han hadde glemt igjen hos Corporalen ved forrige spillkveld. Stor latter rundt bordet og stemningen er satt:-) Saba var vakkert og temmelig strømlinjeformet og en kunne velge mellom enkle handlinger. Hollender hadde spilt før og fikk desidert mest uttelling i form av ressurser hver runde. Likevel ble det Pift som klarte å få flest damer på toppen selv med byggevegring i en periode. Saulius og Sveinmain prøvde så godt de kunne og den største spenningen var da Saulius raste hele palasset med sine små nette fingre da han skulle løfte på en brikke. Utenom det var det liten dramatikk, men Saba var et behagelig spill, litt lang spilletid uten den store intensiteten og spenningen. Pift vant overlegent med 4 blå damer på toppen. Hollender hadde 3 gule damer, mens Sveinmain og Saulius hadde 2 hver henholdsvis Grønn og Rød, mens den Svarte damen måtte bli med i lomma på Sveinmian hjem igjen.

Ingen referat, men Megastar ble spilt!

Peter er som en klassisk rockeartist: litt borte

Kort også i Senji

Senji

Sveinmain hadde forberedt Senji til kveldens seanse. Spillet er anbefalt med hele 6 spillere, men med 4 spillere ville en få et innblikk i om dette var en sjult skatt eller ei. Alle fikk kontroll over sin del av Japan med sin familie, så i vinterfasen hadde alle 4 minutter til å utveksle kort i forhandlingsfasen, og på den måten inngå fredsallianser, handelsallianser og ikke minst krigsallianser. Så kom våren og en skulle finne ut om en ville ha kort, styrker eller sette troppene sine i bevegelse. Sommeren fikk en kort, tropper eller det ble krig, alt styrt av den som ledet spillet som hadde besøk av keiseren, og derfor bestemte dette. Krigsfasen hadde en fiffig mekanikk hvor styrkeneforholdene ble avgjort av å kaste 9 terninger med symbol av alle de 6 stammene i Japan. Fikk du opp ditt symbol på dette ene kastet fikk du ekstra troppemakt. I tillegg kunne de involverte parter få innflytelse fra en av de andre troppene som terningene viste, hvis en i diplomatfasen fikk innflytelse av disse. Så ble slaget avgjort og poeng utdelt til vinneren. Høsten kom og en kunne bytte kort ved handel med de andre spillerne og kortkombinasjoner kunne gi poeng, før en igjen gikk inn i 4 minutters vinterforhandlinger. Slik gikk årene, men ikke mer enn 4 før vinneren ble kåret, så det gjelder å spille klokt. Sveinmain angrep Hollender det 1. året og ble med dette den sterkeste på øya. Likevel var det ingen som tok opp hansken og fikk satt ypplingen på plass. I stedet kriget de andre mot hverandre etter hvert som årene gikk, mens Sveinmain til stadighet tok nye områder og fikk dertil mer innflytelse. Pift fulgte nærmest da han sablet ned Hollender og Saulius det han klarte samtidig som han fikk inn gode kortkombinasjoner. Sveinmain klarte kunststykker med å levere inn 12 av 12 mulige ulike kort og innkasserte 24 poeng, og dermed fikk han en luke som ingen klarte å tette. Til slutt ble det en parademarsj hvor spenningen ble hvem som unngikk sisteplassen. 1. Sveinmain 70 2. Pift 50 3. Hollender 4. Saulius.

Mange viktige avgjørelser å ta

Og mye som må diskuteres

Hovedspillet på andre bordet ble Dragon Valley, Takras sitt nyinnkjøpte storspill fra Kickstarter, hvor investeringen var allerede fra oktober 2011. Reglene ble grundig gått gjennom, og kampen kunne begynne. Dette er det første (og kanskje første i verden?) spillet i PG som omhandler Tower Defense. Dette er en sjanger som har regjert digitalt ganske lenge, hvor horder på horder av fiender prøver å innta festningen din, og eneste forsvaret ditt er å bygge tårn som skyter på fiendene etter hvert som de beveger seg mot deg. Startspiller for hver runde skulle velge en partner, og i 4-mannsspill ble de to andre da partnere. Bygninger, kort, krigere og fiender skulle fordeles i to grupper per lag, og den andre i laget fikk da velge gruppe først. Så fulgte kortspilling og handlinger, enten ved å bygge bygninger eller ved å avansere sine krigere. Til slutt kom fiende-avanse og kamper.

Han hadde spilt det før

Det er én ting som er sikkert med dette spillet: det lønner seg å ha spilt det før, og er kjent med mekanismen og kortene. Kortene er meget viktige, og det er essensielt å vite hva man bruker bygg og enheter til, og hvordan man scorer poeng. Fra Kickstarter-kampanjen fulgte det med noen mini-spill for de to som venter på at den andre skal fordele grupper av kort og enheter. Minispillene er meget kjappe, og den som vinner et spill får poeng i hovedspillet. Og de spiller spillene så mye de kan for å få poeng. Dette la et press på de som fordelte bunkene på godt og vondt. De fikk ikke tid til å sette seg inn i alt. Men likevel så var det null nedetid her, kontra 2-15 minutt å vente per tur, avhengig av hvem du spiller med.

Takras hadde lest reglene grundig og tørrtrent hjemme for å få reglene i boks. Dette hadde virkelig hjulpet, da han forsvant ganske fort forbi de andre i poeng. Han var også den eneste som kom seg til midten av brettet hvor han la angrep på et fiendefort. Fortet viste seg å være bare gress, så det ble intet angrep. Men neste runde angrep han igjen, og han hadde nøyaktig det som krevdes for å overvinne fortet. Det var 11 kjappe poeng, og han gikk da fra 21 til 32, som avsluttet spillet den runden med mindre han fikk minuspoeng i fiendefasen.

Takras stakk av med seieren og 32 poeng, så kom Peter med 25 poeng, Skillz med 17 poeng og Corporalen med 15 poeng. Hadde det ikke vært for minispillene hadde det nok blitt en del venting i spillet, men da vi brukte dem så ble det noe å gjøre for alle. En fiffig liten detalj som fikk tida til å fly.

Trangt og godt på brettet

Så mange og flotte komponenter

Dragon Valley gikk såpass kjapt at det ble (nesten) tid til en runde Neuroshima Hex før ferjefolket måtte dra. Spillet er kjapt å lære seg, så lenge man husker de små detaljene som lang og kort distanse. Peter og Takras var behjelpelige til å tipse om hvor man burde evt. ikke burde plassere brikkene sine basert på hvilken taktisk evne de fikk her og der. Selve valget ble opp til spilleren. Det ble noen tidlige kamper, og brettet ble ryddet gang på gang. Ca. halvveis innså vi at vi ikke hadde sjans til å klare å fullføre spillet, for Skillz måtte rekke ferja og Takras ville gjerne sitte på i bilen. Da klokka slo 23.30 viste resultatet Peter på 14 poeng, Skillz på 13 poeng, Corporalen på 12 poeng og Takras på 11 poeng.

Takras og Skillz kjørte slik at Skillz skulle nå ferja, mens Peter og Corporalen fant frem Archaeology igjen da Peter ikke fikk prøvd det første gang. Litt elendig stokking av Corporalen gjorde at mange negative kort lå etter hverandre i trekkbunka, likevell klarte Peter selge såpass mye skatter til museumet at han endte på 97 poeng med Corporalen ett stykke bak på 74 poeng.

Desserten denne kvelden ble Saboteur. I første runde var det to sabotører, da var det ikke like lett å plukke disse ut siden andre også hadde handlinger som tyda på sabotasje… Mens i andre og tredje runde var det kun 1 sabotør, og da er det verre å gjemme seg… Dvergene gikk seirende ut av hver runde siden skatten ble funnet, og den som sanka mest gull var Pift med 9 gullklumper. Corporalen trudde seieren var i boks en stund, men hadde ved opptelling 8 gullklumper og det er som kjent en klump ferre enn 9… Sveinmain hadde funnet 6 klumper, Hollender 3 og Peter hadde 2 klumper selv om han gjorde sitt ytterste som sabotør 2 av rundene. Og hvis det skulle være noen tvil, Saboteur ble den eneste suksessen på det 2. bordet denne kvelden, da både Saba og Senji så langt bare ble et blaff på stjernehimmelen…

Posted in Archaeology, Dragon Valley, Neuroshima Hex, Saba, Saboteur | Merket med: , | 1 Comment »

Presenterer: PGs JULEKALENDER!

Posted by preikestolengamers den 1. desember 2011

Det er desember og det er snart jul. I år har vi gjort det litt annerledes. Vi skal selvsagt spille et spill hver dag, men nå gjør vi det sånn at du på forhånd kan skaffe deg spillene før datoen. Dette er jo et genialt konsept! Denne uka presenterer vi 7 spill, så det er bare å sette i gang med video-bonanza!

Hva går det ut på? PG samler alle spillene som er spilt gjennom hele år 2011 og desember 2010, og alle går gjennom hvert enkelt spill og gir det en karakter på spillkvalitet. Etter mye tallknekking og debatt har vi komme frem til en topp 24-liste. Av hele 212 forskjellige spilte spill (!!!) gjennom 2011 er det stor kamp om topp-plasseringen. Men vi klarte utfordringen, og presenterer herved de 7 nederste spillene på årets topp 24!

Posted in Civilization, Defenders of the Realm, Glen More, Navegador, Neuroshima Hex, Nexus Ops, Rallyman | Leave a Comment »

Redda Joppe død og helst død i Takras Arena

Posted by sveinmain den 6. november 2011

Redda Joppe død eller død

Joppe hadde ramlet i sjøen. Peter roper- redda Joppe død eller levande, de andre roper DØD, og død blir han. Dramatisk kan det høres ut, og dramatisk ble det i Takras arena denne kvelden. Men først måtte en kose seg litt og varme opp mens en venter på etternølere, og en behagelig oppvarmer er selvsagt Tsuro…..

I forrige episode av Tsuro: Metallurgen satt i gang en heftig konfrontasjon mot sin sjef i arbeidslivet; Peter. Konfrontasjonen endte brutalt, og begge ble slått ut. Sveinene gikk ut i samme runde, noe som var sveinbra for resten. Takras tok seieren.

Metallurgen og Peter er tilbake, og konfrontasjonen ville ikke vente på seg. Men det gikk helt rolig, og begge overlevde. Foreløpig. Ikke før lenge setter Peter seg inn i klemma, og trekker en brikke som sender han rett vest og ut av brettet. Metallurgen viser styrke, og sender ut Black Ant, men beholder trygg grunn selv. Men han henger seg fast i et hjørne, og skjebnen sendte ham rett ut. Takras og Kim var igjen, men Takras hadde samme problem som Metallurgen. Deretter ligger Kim og slapper av. Han trekker en brikke til og overlever, men neste brikke betyr døden. 1. Kim, 2. Takras, 3. Metallurgen, 4. Black Ant, 5. Peter.

Rette sich wer kannhelt tilbake fra 1993 hadde ankommet Sveinmain denne uka, og han klødde i fingrene etter å teste det ut. 3-6 spillere, men helt klart best med 6. Så med fullt brett denne kvelden skulle spillet virkelig få sin ilddåp i PG. Ant hadde dog spilt spillet før uten å huske for mye av det hele. I Lifeboats som den nye versonen av spillet heter sitter alle med 6 mann hver i 7 forskjellige livbåter som kjører unna et synkende skip. Men livbåtene er temmelig råtne og begynner å ta inn vann. Men hvilken båt som lekker må det stemmes over, hvem som må forlate båten, må det stemmes over og hvilken båt som skal få flyttes mot sikkerhet og

hvem skal ut?

poeng til de om bord må det også stemmes over. Altså et spill med mye forhandlinger, hele veien. I tillegg er det en panikkfase hvor en spiller fra hver båt må bytte plass. Her ble det harde forhandlinger fra første stund. Black ant var ofte en slu rev som sa stem på den gule båten, og når vi snudde hadde han stemt oransje i stedet f.eks. Men ingen bindende avtaler i dette spillet, her gjelder det kun å overleve. For å overleve har spilldesigneren gitt hver spiller 3 mulighet til å påvirke resultatet, men kun hvis en velger handlingen alene. Det ble mye sløsing av denne muligheten kan en fort si. Peter, Sveinmain og Håkon satt alle i den utvalgte båten som gang på gang ble valgt til å lekke. En prøvde å rømme de som kunne men det tok ikke lang tid før den første livbåten sank og var ute av spill. Black ant som gang på gang klarte å ha spesial-handlingen alene og kjøre frem «sin» båt fikk flere i land. Håkon hadde 3 mann i sin båt da han istedet for å stemme båtfarge ble helt blendet av at han eide båten og stemte på at den grønne båten skulle flytte seg frem. Den grønne båten ble senket tidilg og var ute av spill for lenge siden. Resultatet var at Håkons 3 grønne menn sank

Been there - done that

uten å komme i land desverre for han, men til stor glede for oss andre. Til slutt var det bare en båt igjen, men det var en skikkelig internasjonal en som ingen hadde flyttet på. Nå fikk denne ett nytt hull hvert flytt og sank den også før den kom frem. Dermed var det vel kun 3 av 7 båter som nådde bestemmelsesstedet sitt, og en kunne ha poengtelling.

1. Black Ant 20, 2. Metallurgen 16, 3. Sveinmain 16, 4. Takras 16, 5. Kim 12, 6. Peter 11

Lifeboats var et meget hyggelig bekjentskap, et av de bedre forhandlingsspillene som finnes der ute. Og ikke minst tror jeg faktisk at 1993 utgaven av spillet er bedre enn den som kom i 2007;-)

Årets vakreste spill!!!

Vi var tom for 6 mannsspill og Takras i sin egen arena insisterte på en runde Alien Frontiers på det en bordet. Sveinmain var skeptisk til det spillet, men et vakkert brett kom til syne og det ble kamp om å spille det. Peter og Håkon vant

Hvilket tårn er høyest? Black ants til høyre eller kims 2 til venstre???

trekningen mens vi andre inntok det andre bordet med en tur til landet med de 1000 tårn, Asara.Sveinmain hadde vært i Asara før og forklarte reglene og så var vi i gang. Med 8 spillere starter alle med 8 kort hver, og da i utgangspunktet 8 handlinger. Men klarer du spille farger de andre ikke kan legge må de legge 2 kort og kan risikere å få kun 4 handlinger. Derfor gjelder det å presse de andre på farge, med å spille samme farge først på ulike steder hvor du tror de andre er mest interessert i å legge. Mange valg i dette spillet, men handler du for sent, har de andre valgt en farge du ikke har på hånd og det kan koste deg dyrt. Asara har en fin oppbygging hvor du scorer mer og mer poeng i de 4 rundene spillet varer før du i kjent Kiesling og Kramerstil får en special final scoring. I siste runden er det mye psykologi. Hvilken farge har du høyest i, hvem vil få flest tårn, hvem vil få nest høyest som også gir poeng i ulike farger. Denne gangen ble det skikkelig kniving. Kim hadde tidlig bygdt 2 veldig høye tårn. Black ant parrerte i siste runde og fikk bygd seg et høyt tårn han også. Da tårnbrikkene har litt ulik høyde måtte de stilles opp ved siden av hverandre for at en

Tårnbyggemesteren Sveinmain

kunne se hvilket som var lengst. Og ja, de var faktisk like lange alle 3 hvis jeg ikke husker feil. Etter tellingen kunne Sveinmain bli konge i Asara denne kvelden, mens Black ant og Kim angret bittert på noen valg de gjorde i siste runde, og kunne gjor annerledes. Derfor blir det nye sjanser neste gang.

1. Sveinmain 83, 2. Black Ant 80, 3. Kim 69

Asara ble godt likt av både Black ant og Kim og har blitt godt mottatt i PG. Sveinmain er innhabil da hans favorittdesignere K&K står bak spillet. Det som gjør spillet så bra er enkle regler, kort spilletid, mange valg og alle har muligheten til å vinne helt til siste brikke.

 

Peter, Metallurgen og Takras var forberedt på å spille det vakre Alien Frontiers. Dette er et worker placement-spill hvor terninger brukes som romskip, og handlingene er i mindre grad bestemt av terningkastet. For å gjøre en handling må man plassere ett eller flere skip på handlingen, dersom det er plass. Noen handlinger krever to like terninger, mens andre krever en serie. Det er stor variasjon på hvilke handlinger som er muli

Ta mettalurgen dvs. hit the leader!

ge, derfor er det ikke nødvendigvis at terningene dominerer hva du kan gjøre. Det finnes mange veier til mål, noe Peter var veldig flink til å utnytte. Alienteknologi gir oss spesielle egenskaper, og det er fristende å kunne stjele dette fra hverandre. Og det at andres terninger på brettet kan forhindre nestemann i å gjøre sine handlinger ble brukt meget flittig. Ofte ble handlingsønskene til den ene og den andre spilleren rett og slett forhindret på grunn av utspekulerte motspillere. Målet med spillet er å plassere ut alle koloniene på planeten, med områder navngitt etter kjente science fiction-forfattere.

Metallurgen gjorde en tidlig ledelse og sikret seg en ekstra terning som bonus fra det ene territoriet på planeten. Han startet tidlig med 9 poeng, hvor Peter og Takras bare hadde 4 hver. En poengskala viser til enhver til hvor mange poeng hver spiller har totalt, og denne kan fort gå opp og ned. Å ligge øverst her er meget farlig, og det er fort å få vreden fra de andre spillerne. Metallurgen lå godt an til å vinne, og hadde alltid ressurser tilgjengelig. Peter og Takras hadde buffer mot å bli frastjålet, men det hadde ikke Metallurgen. Peter stjal ressurser fram ham, og Takras stjal to kort fra ham i samme runde like etterpå. Metallurgen mistet ikke poeng, men ble sterkt forhindret i å komme videre.

Peter the Ailien vant!

Spillet bygger seg opp sakte men sikkert, og mot slutten finnes det mange veier til mål, men enda flere veier til å stoppe de andre spillerne. Flytting av kolonier, endring av bonuser, stjeling av kort og fjerning av terninger. Spillet var meget interessant, og det var en god følelse av utbygging og rett og slett science fiction. Denne rungen viste godt hvor farlig det var å ligge på top. Hit the leader! 1. Peter 10, 2. Takras 9, 3. Metallurgen 7

De gamle tok kvelden, unge Peter og Metallurgen ble igjen. Neuroshima Hexskinte så fint i hylla til Takras, og Metallurgen har ofte sett Peter spille det på sin iPhone. Det fristet selvsagt til å prøves ut. Ville han få samme velkomst som Steinar i Grotten tidligere? Takras ble offeret denne gangen. Peter ble de grønne, og skøt mange ganger på Takras sitt hovedkvarter. Før Metallurgen og Peter var kommet under 18 poeng, var Takras nede på 8. Først da han

Metallurg hex-the winner!

var på 2 poeng igjen ble det stopp, og krigen fokuserte på hvem som skulle vinne, og ikke hvem som skulle tape først. Metallurgen og Peter hadde mange ganger konflikter, men Takras prøvde fortvilet å hjelpe Peter, til tross for den brutale behandlingen tidligere. Likevel var det Metallurgen som vant, og kunne endelig glimre med et bilde i PG!

1. Metallurgen 12, 2. Peter 11, 3. Takras 2

Posted in Alien Frontiers, Asara, Lifeboats, Neuroshima Hex, Tsuro | Merket med: , | Leave a Comment »

Spill-o-rama 2011

Posted by Takras den 1. november 2011

Tenk deg et stort rom. Rommet har mange bord og enda flere stoler. På disse stolene sitter ivrige og engasjerte brettspillere, og på bordene ligger det flotte, moderne brettspill som bare lyser av spillglede. Velkommen til Spill-o-rama VIII.

Hele arrangementet er i regi av Spillskrinet, og stadig blir det flere som ønsker å komme. For å være med må man ha blitt invitert av noen som har vært med på et tidligere arrangement. Et såkalt venners venner-system, som gjør det sikkert for alle som deltar, at for de som er der, har noen gått god for. Dette blir mitt første Spill-o-rama, og jeg kan bare skilte med ett tall på navnelappen min, nemlig 2011. Men hyggelig for de som er nye, er at dette ikke er noe som preger navnelappen i det hele tatt. Det er ikke en skrytelapp, men for informasjon om man er nysgjerrig.

Og selvsagt er man nysgjerrig! Det er jo derfor man er her. Treffe mange gamle venner og bekjente, som man kanskje ikke får anledning til å treffe. Og ikke minst mange flotte og moderne brettspill. Her får man sjans til å prøve ut splitter nye spill, spill som enda ikke har blitt publisert, og ikke minst spill som tar kjempelang tid og som altfor sjeldent kommer på bordet ellers. Dette er en arena for stor hygge og sosialisering, og å finne ut hva som beveger seg utenfor distriktet, og i helt riktig komfortsone. Du skjønner allerede at jeg er begeistret for arrangementet, i lik grad som MidWinter, som jeg gleder meg til neste vinter for å delta i.

Opplegget varte fra torsdag til søndag for de som klarte å ta seg fri fra arbeid, ellers var det bare å møte opp når man kunne. Her kunne vi fra PG som møtte opp – Hollender, Marog, Kaoleena og meg selv – sikkert skrevet masse om opplevelsene fra arrangementet. Men jeg tenker å gjøre det enklere. Video! Jeg hadde planer om å lage en litt utfyllende dokumentar med intervju med de forskjellige bordene, men det ble rett og slett glemt bort. Så da ble det hovedintervju med Marog og Remo Rehder som fikk fokus. Håper den er fornøyelig. Etterpå kan du lese om hvilke spill jeg fikk spilt og mine inntrykk om dem.

Hvis du vil se timelapse-segmentet alene, uredigert og i sin helhet, så finner du det her.

Nå er det tid for oppramsing av spill jeg spilte, og mine inntrykk av spillet. Her er både spill jeg har spilt før og ikke spilt i det hele tatt. Det blir i alfabetisk rekkefølge, for jeg har null oversikt over den kronologiske rekkefølgen, men det betyr ikke akkurat mye.

Først ute på alfabetet er bokstaven tallet 7! 7 Wonders, men det skjønte du kanskje allerede etter at øynene har fanget opp bildet på siden.

Vi har spilt 7 Wonders vanvittig mange ganger i PG i år. Spillet kom som en storm og tillot mange spillere å spille samtidig uten at spilletiden ble noe lengre av den grunn. Det er det særs få spill som klarer. Jeg var med i turnering her og røk ut på at jeg hadde telt feil ressurser. Jeg hadde faktisk råd til det siste monumentet, og det kostet meg 8 poeng å ikke bygge det som siste handling. Det var virkelig ergelig, siden jeg faktisk hadde planlagt handlingen fra start av alder III.

Men jeg fikk lært bort spillet til noen nye, og de syns det var et lovende spill. Vi har som nevnt spilt det mye i PG, men i de siste månedene har det blitt liggende på hylla hos de fleste. Vi har kanskje spilt det for ofte, for det er ikke mye spennende å spille mer, da strategien ikke er alt, men hvilke kort man får. Vinneren av turneringen ble forøvrig en som bare hadde spilt 7 Wonders én gang før, og det var rett før turneringen. Så flaks har mye å si i dette spillet, det er det liten tvil om. Jeg begynner å bli lei av spillet, men har jo en hel del ganger bak meg. Uansett hvor bra en ting er, så blir man lei om det spilles altfor ofte. 7 Wonders fikk æren av å være med i en av mine første Brettspill med Takras-videoer.

7 Wonders med blant annet Nappeto og Catherine

7 Wonders med blant annet Nappeto og Catherine

Sånn ser det ut i starten av Age of Gods. Klare til krig!

Så var det Age of Gods. Dette var det siste spillet jeg spilte under arrangementet. Det var sammen med Kim og to til. Jeg hadde bare prøvd det en gang før med Marog og Kaoleena. Denne gangen skulle det spilles med en som hadde dette som et av favorittene sine. Jeg husker dessverre ikke navnet hans. Øyvind? Uansett en Spill-o-rama-veteran. Vi har tidligere skrevet om Age of Gods fra Takras Arena, og full besetning. Jeg liker dette spillet. Man leker med befolkningene og kriger her og der med dem. Men det de dødelige ikke vet, er at gudene bare bruker dem for et veddemål. Gudene har nemlig noen raser de heier på, men ingen annen gud vet hvilke raser det gjelder. Denne hemmelighetsholdingen og lureri gjør spillet godt, for alle gudene kan leke med alle rasene, ikke bare deres egne. Mot slutten så spisser det seg til, for man vil helst at sin rase skal ha størst territorie. Men det må ikke bli for opplagt hvem du heier på, for da blir du knust.

Så kom Siv Braut og sa at vi måtte pakke sammen, for arrangementet var over. Vi hadde bare en runde igjen, og et spontant «NEI!» kom fra alle. Det fristet å bære brettet ut til kaféområdet, men det er så mange komponenter at det droppet vi. Kim ble veldig interessert i spillet og ville ha det frem ved neste spilling han var på. Det ble førstkommende spilling, det.

Det er viktig å velge riktige kort i Artus

Et spill som Trond Braut gjerne ville vise frem var det nye Kramer & Keisling-spillet Artus. Jeg fikk prøvd noen runder og fikk et godt inntrykk av hva det handlet om. Det er riddere rundt et svært rundt bord, og det handlet om mange minuspoeng og plusspoeng. Kjent fra KK-gjengen er handlinger man har per tur. Man trekker kort fra tre forskjellige bunker. Den ene bunken er oppdrag som gir minuspoeng om man ikke får det til. Den andre bunken styrer de kongelige brikkene mens den tredje bunken styrer dine egne. I løpet av spillet er alle kortene brukt opp. Om du ikke har løst oppdragene, så kan det bety kjempemange minuspoeng. Spillet er lettfattet, og det er umulig å planlegge. Et hjul i midten snur seg fortere enn du klarer å si «Artus», og plutselig er din 10-poengbrikke blitt -14. Det er en filler, for meg. Igjen så ble jeg ikke ferdig med spillet, for jeg måtte rekke ferjen. Jeg klarte å hale meg inn fra -40 poeng og hvor alle ledet en runde over meg, til å havne på 3.-plass før jeg måtte dra, og jeg hadde enda flere poeng som lå klare. Et fint spill for Sveinmain, tenker jeg.

Merkelig, men Crokinole ligger urørt i PG-bloggen. Men så er det ingen i PG som har det. Kanskje fordi det tar enormt stor plass og koster mer enn lommeboka ønsker? Det er nok derfor. Brettet er egentlig et stort bord i en sirkelform. Målet med spillet er å knipse sine egne brikker så nært midten som mulig. Men halvveis inn finner man pinner som er til hinder. I tillegg må man treffe minst én av motstandernes brikker for å være gyldig. Om ugyldig så går du ut av brettet. Og det er viktig at det skal knipses. Føring er strengt forbudt. Dette er et vakkert og morsomt spill som man virkelig kan trene seg opp til å bli god til. Noe vi bør anskaffe oss i PG, uten tvil.

Defenders of the Realm er et av mine yndlinger. Først og fremst er det veldig likt Pandemic i måten det trekkes kort på når det er fiendens tur, men det handler også om helter i en fantasy-verden! I tillegg er det terninger som virkelig kan snu utfallet, og jeg liker som sagt temaet veldig godt. Hver spiller får hver sin karakter, og antall handlinger er basert på hvor mange liv man har igjen, og selvsagt hvor mye man starter med. Man kan øke styrken ved å utføre egne oppdrag, og til slutt skal de onde generalene bekjempes. Spillet tar nok litt lang tid, men jeg koser meg godt når det spilles. Brettet og figurene er flotte, spesielt når jeg har limt den blå dragen på plass så den ikke faller overende. Jeg fikk spilt dette med en gjeng fra Haugalandet. Sigvald, Karolina og Werner var med, men vi klarte akkurat ikke å vinne spillet. Uhell med kortene gjorde at vårt heltemodige forsøk på slutten aldri rakk å finne sted. Generalen flyttet seg bort fra oss og rett inn i hovedstaden. Videoomtale kommer snart.

Slemme generaler må bekjempes

Jeg ble skikkelig mektig etter hvert

Jeg kom i kontakt med en fyr fra Bergen som jeg dessverre ikke husker navnet på. (Sånn går det når man skriver om Spill-o-rama altfor sent). Hans fetter skulle komme til arrangementet, og han skulle ha med seg det store spillet Descent. Dette har jeg ventet lenge på å få prøvd. Overalt hvor jeg ser og hører om det, så er det bare positive ting som sies. En dungeon-crawl med virkelig flotte komponenter, et felles mål, og ikke minst karakterer som virkelig blir sterkere underveis i tråd med monstrene. Spesielt interessant er det at en av spillerne spiller som slemmingen, og skal gjøre alt han kan for å ødelegge for oss andre. Han vil ikke gjøre det utfordrende, han vil knuse oss! Terningene var spesielle, og det var spennende å se hvordan det kunne gå. En X på bare én terning, så var det automatisk bom. Min karakter var ganske svak, og jeg måtte holde meg unna monstrene. Men så fant vi skatter, og etter hvert handle nye våpen fra byen. Jeg ble sinnsykt sterk etter hvert, og ondingen prøvde å stoppe meg. Jeg kunne drepe de fleste monstre med bare ett terningkast, så lenge jeg ikke fikk en X. Dette var et morsomt spill med flott karakterutvikling. Må virkelig anskaffes. Men får jeg spilt det med PG-gjengen da? Det spørs.

Takras

Her teller jeg opp styrken min

Mange strategier dukker opp underveis

Rene og enkle farger

Arrangør Trond Braut fikk meg med på et kjapt spill før Artus, nemlig Hey Waiter! Jeg er i utgangspunktet litt skeptisk til kortspill med tematikk som kan virke litt barnslig. I dette tilfellet skal vi være servitører som skal servere maten kjappest. Vi spilte to og to på lag, og det gjorde spillet meget interessant. Som vanlig så husker jeg dessverre ikke navnene på de jeg spilte med foruten verten selv. Hver runde får vi handlingsvalg basert på hvilke kort man har på hånd. En handling koster to kort, det ene kortet viser hvilken handling man er ute etter mens det andre viser hvilken farge det gjelder. En farge er en matrett. Man kan 1. sette lokk på maten, det forhindrer en motstander til å levere den bunken med mat. 2. fjerne lokk fra retten, også fra en annen spiller. 3. Servere en farge. Dette gjør at alle serverer den fargen, så da gjelder det å tilrettelegge det slik at bare du og din lagkamerat serverer den fargen, i hvertfall mest av den. Mekanismen i seg selv var meget tiltalende, men jeg falt ikke for utseendet. Likevel så er det noe jeg fint kan spille en gang til. Vi spilte faktisk to runder med spillet etter hverandre. Jeg vet bare ikke om det er et jeg vil ha i samlingen, da igjen på grunn av utseendet.

Et av de siste spillene jeg prøvde ble et kjapt spill med Karolina og Werner. Jungle Speed. Jeg så nylig en reklame for spillet, og det var en gjeng med overentusiastiske og flotte ungdommer som spilt dette og hadde det sinnsykt moro. Skeptisk? Oh, yes. Men spillet leverer moro, det skal det ha. Hver spiller har en bunke hver med kort. Bunken ligger med bildesiden ned, og rundt bordet så legges det frem et kort. Nå husker jeg ikke reglene helt, men om det kortet jeg legger frem har samme mønster som kort som ligger fremme nå, så er det om å gjøre å ta tak i en pinne som står plassert midt på bordet. Om man klarer det, så blir man kvitt kortene som ligger i brukt-bunken din. Det gjelder altså å bli kvitt kortene sine. Om man spiller sitt siste kort, så vinner man. Om man tar pinnen uten at det er likt mønster, så får man andres kort i stedet. Morsomt og kjapt, men aldeles ikke slik som i reklamen. Men hva pleier å være sånn?

Mens jeg ventet på at gjengen fra Napoleon’s Triumph (kommer senere) skulle komme tilbake fra middag, så jeg anledningen å introdusere The Lord of the Rings: The Living Card Game for Marog. Dette er i utgangspunktet et tomannsspill fra esken, men kan fint spilles med flere om man lager egne trussel-metre eller kjøper enda en grunnpakke. Uansett så ble det introduksjonsscenariet som skulle testes. Vi brukte bare basisbunker, jeg med tactic og Marog med spirit. Det var lite som var skummelt, og jeg taklet de fleste monstrene i midten, mens Marog sørget for at vi fikk progresjonspoeng i eventyret. Siden det var veldig lite utfordrende, så tror jeg ikke jeg fikk overbevist Marog om at dette er et godt spill. Men jeg liker det godt, aller helst med litt mer utfordrende scenarier. Jeg har forresten laget en videoomtale av spillet, så du kan både lese om det og se video her i PG-bloggen.

Så kommer selve hovedretten av rettene. Spillenes spill. I hvertfall med tanke på spilletid og dybde. Napoleon’s Triump! Dette spillet simulerer kampen i Austerlitz, og spillet fungerer – som Kim fortalte det – som en blanding av sjakk og poker. Det er ingen flaks i spillet, bare bløffing og planlegging. I starten skal russerne sette opp armeen sin, ledet av forskjellige kommandører rundt omkring på slagmarken. Alle brikkene som blir valgt er skjulte, man vet bare antallet hærer. Deretter skal de allierte styrkene settes opp, og de har fordelen ved at de kan se formasjonene til fienden. Men de aner ingen ting om hva som er hvor, eller hva som er intensjonen til fienden. I tillegg har de allierte mulighet for å sette inn reserver, men da blir spillet helt forandret. I utgangspunktet skal de allierte forsvare seg til tiden går ut, og ikke la russerne ta over enkelte nøkkelområder.

Spillet er så utrolig dypt, at det krever et eget referat i seg selv. Jeg spilte med Kim, Stig Morten og Nappeto, og heldigvis for meg så har Nappeto allerede skrevet et godt referat fra sesjonen med Napoleon. Jeg hadde ikke spilt dette før, og prøvespilte en runde med Kim på fredagen, dagen før dagen. Og godt var det, for her var det vanvittig mye å lære. Kim gjorde noen opplagte feil for å demonstrere hva utfallet kom til å bli, og han forklarte godt underveis de forskjellige elementene i spillet. På dagen skulle Nappeto og jeg spille på lag mot Kim og Stig Morgen. Når det var vår tur, tok Kim og Stig Morten en runde rundt lokalet og gjorde helt andre ting, mens Nappeto og jeg kunne planlegge i fred. Når vi var ferdige kom de tilbake, og vi utførte planen vår. Det er vanskelig å snakke sammen om planen med de andre til stede, for man trenger hele tiden å forklare styrkene våre, de styrkene som fienden ikke skal vite om. Men les mer om det hos Nappteo!

Skjulte brikker, skjult agenda og meget spennende avslutning

Spillet ser flott ut og opptar stor plass på bordet

Den første dagen så fikk jeg øye på et spill jeg har siklet lenge etter, men aldri helt turt å kjøpe inn. Jeg har nemlig spilt det masse på både iPhone og iPad. Neuroshima Hex! heter spillet, og jeg bare måtte kikke oppi eska som Erik hadde med seg. Han var opptatt med å spille Innovation, men han lovte meg å gi det en prøverunde etterpå. Det ble meg, ham og Geir Harald som satte seg til å krige om rutenettet. Uten å gå inn i for mange detaljer, så likte jeg det jeg så, og gikk til anskaffelse av spillet kort tid etter. I tillegg ble det spilt mange ganger i Grotten, og jeg har til og med laget en videoomtale av spillet. Verdt å sjekke ut.

Spilt igjen. Og igjen. Og igjen. Og igjen.

Selvsagt var det turneringer, og da var det jo ikke rart at PitchCar ble et av spillene som det skulle utøves i. Spillet der 8 spillere eller flere knipser avgårde bilene sine gjennom en skikkelig svingete vei. Men ofte i slike turneringer er det ikke formasjonen som er det største hinderet, men de faktiske komponentene spillet kommer med. En bilbane bygges jo opp av forskjellige biter, og disse bitene er sjeldent helt plane når de møtes kant mot kant. Da det var min gruppe sin tur til å spille, så var det 6 av 8 som ikke kom forbi den andre svingen. Vi stanget bare i den usynlige kanten og føk ut av brettet, eller så stoppet det bare helt opp. Det ble en vinner, og det var førstemann (og eneste) som kom forbi den kanten. Derfor prøver jeg ikke å spille det for ofte, for det skjer hver gang. Men prinsippet er morsomt og ideen er god, bare synd det ikke er motstanderne man kjemper mot, men brettet. Kanskje jeg bare er svært uheldig.

I midten finner man terninger for innkjøp

Et spill jeg virkelig hadde sett frem til å prøve er Dominion-spillet Quarriors! Hvorfor sier jeg Dominion om et terningspill? Lett! Det er Dominion. Med terninger. Man begynner med et gitt antall terninger, og må kjøpe seg nye terninger for å øke styrken sin og etter hvert få poeng. Men i stedet for å bygge opp en kortstokk så samler man terninger i en pose. Og trekker fra dem. Oppsettet er mer eller mindre identisk med Dominion, ved at man har forskjellige kort å handle fra på midten, og at det er begrenset med terninger pr. kort. Prisene er varierte og oppsettet er tilfeldig. Det som gjør spillet unikt er monstrene. Man må mane frem monstre som skal drepe motstandernes monstre. Om dine overlever til det blir din tur igjen, så får du poeng. Spillet er fryktelig tilfeldig, men lettfattet. Jeg fikk også prøvd hvordan spillet er med tilfeldige kort. Dragekortet er altfor kraftig og dreper alt og alle. Så snart man har det, så vinner man fort. Noen kort er helt ubrukelige. Jeg fikk en runde der alle kortene var mer eller mindre ubrukelige, og spillet tok en evighet å bli ferdig med. Jeg introduserte dette til William Atta, men jeg så at han spilte det senere, så han hadde ikke fått helt skrekken, til tross for litt skeptisk mottakelse. Spillet lider av å ikke ha ferdig foreslåtte oppsett av kort i midten. Ellers var det kjapt og greit, men jeg kommer ikke til å handle det. Jeg er ikke spesielt fan av Dominion, og da heller ikke dette, selv om det er med terninger.

Et spill jeg virkelig burde visst om fra tidligere er spillet Stone Age. Men midt oppi dette spillet så jeg min anledning å få meg et intervju med Remo Rehder. Midt i regelforklaringen, faktisk. Marog steppet inn i begynnelsen, og han hadde spilt det før. Jeg brukte kanskje litt mye tid på å snakke med Remo, og Marog kjente søvnen snike seg innpå. Da jeg endelig var ferdig og kunne ta over, var Marog i ledelsen på poeng. Etter å ha spilt Stormenes Tid noen ganger, så var det veldig kjapt å sette seg inn i mekanismen i spillet. Det eneste vanskelige var å se sammenhengen mellom viktighet av mat, ressurser og poeng. Men jeg syns spillet var helt greit, en ST-Lite, og lettere å introdusere for nybegynnere. Men om jeg kunne velge, er ST et mye bedre spill. Likevel, med tanke på at dette var langt på natta, var jeg aldeles ikke i humør for ST, og da fungerte Stone Age meget godt.

Og hva er vel en kveld eller to uten helt konkrete fillers? Sveinmain leker med en lokal variant av dette spillet, men har kommet til idé og prototyp, men dessverre har det ikke kommet lengre. Jeg snakker her om TransEurope. Spillet med de mange destinasjoner og jernbaner. Dette spillet er så enkelt og likevel så moro å spille. Usikkerheten med hva de andre spillerne har, og følelsen av at man alltid har den verste hånden med byer. Men hensikten med spillet er jo nettopp å ikke ha gode byer, de skal være spredt ut over hele kartet. Og med kort til overs, er det helt umulig å vite hvor de andre skal, eller hvor langt de har kommet. Plutselig er runden over, og man kan enten juble over å være den som kom i mål, eller gråte over at du hadde langt igjen. Fantastisk enkelt prinsipp og lett å spille.

Et spill jeg ikke hadde sett for meg å spille var Yggdrasil. Jeg kjenner lite til mytologien her i Norge. Jeg vet det var vikinger, Tor og Odin, Mjau-mjau og Sleipner. Mye mer vet jeg egentlig ikke, og jeg har ikke aldeles stor interesse av å lære mer. Men ved å spille dette spillet, så kjenner jeg at jeg likevel har fått litt interesse. I det minste nysgjerrighet. Spillet simulerer kampen i Valhall, om det store livstreet Yggdrasil. Det er mange trusler som prøver å beleire tronen, og det er opp til oss, andre guder, å stoppe dette. Hver gud har en spesialegenskap, og den er såpass god at den blir brukt hver eneste runde, omtrent. De er viktige for å klare spillet. Grafikken på spillet var meget forvirrende til tider, og det var vanskelig å se enkelte elementer. Alvene, til eksempel, forsvant med brettet og det var ikke alltid lett å se hvor mange som lå igjen. Men selve spillet var greit, og det føltes som et unikt og spennende samarbeidsspill. Man føler man har kontroll i begynnelsen, men plutselig så eskalerer det i farer og trusler. Jeg fikk spilt det to ganger, og begge gangene ble unik.

Det var det for Spill-o-Rama 2011. Hvis du har kommet gjennom og leser dette så må jeg applaudere for din leselyst. Dette ble mye tekst på en gang. Håper du har fått vite om noen spill som har pirret din interesse, og spesielt at du har lyst til å komme på neste Spill-o-Rama.

Konkurransen jeg rett og slett glemte å prøve meg på før tiden gikk ut

Nå er det tid for Main Event til fredag! Jeg kan dessverre ikke være med grunnet andre plikter, men MidWinter 5 – det skal jeg på! Bare 5 mnd igjen!

Posted in 7 Wonders, Age of Gods, Artus, Crokinole, Defenders of the Realm, Descent, Hey Waiter!, Jungle Speed, Lord of the Rings: The Living Card Game, Napoleon's Triumph, Neuroshima Hex, Pergamon, Pitch Car, Quarriors, Stone Age, Trans Europa, Yggdrasil | Merket med: , , , | 2 Comments »

En gang til, vær så snill!

Posted by Takras den 6. oktober 2011

Takras - Hegemony i skjul?

Ingen ville huse Preikestolen Gamers denne mandagen, og hva har man som alternativ da? Grotten, selvsagt, det mest trofaste brettspill-stedet gjennom tidene. Det kan verken skryte over god varme, godt lys eller god luft, men denne mandagen stod lokalet med glans på de fleste punkter, bortsett fra musikken da. Kassetter fra 80-tallet er det ymse meninger om, men 7 stk. trofaste møtte opp og vi delte oss straks på 2 bord.

Takras hadde lokket med seg en gammel kjenning bosatt i Stavanger, og Steinar slengte seg med uvitende om den stive ferjeprisen om man ikke har verdikort. Men han skulle få valuta for pengene! Neuroshima Hex! lå klart og regelforklaringen var i gang da han endelig fant lokalet. Men det var ingen problem å dele opp bordet, spesielt ikke da Black Ant kom like etterpå.

Peking - nei, ikke hovedstaden i Kina - er det mye av i Neuroshima

Peter spilte de grønne Outpost, en av de offisielle menneskenearmeene i spillet. Steinar fikk de blå cybermutantene Borgo, hvis taktiske tips var å plassere hovedkvarteret i midten av kartet omringet av vennlige enheter. Takras ble de gule menneskene, mennesker som går kledd mer lik til høyre av Takras enn noe annet. Kampen var i gang, og Steinar fikk bank. Og litt til. Og enda litt. Hans taktiske råd var å være omringet av vennlige enheter. Det hjelper lite når både Peter og Takras setter inn total front som en velkomstgave til vår gjest. Men i Neuroshima Hex er ingen seier gitt før i de aller siste rundene. Takras lå godt an til å komme på andre plass, og Steinar hadde bare 1 liv igjen. Men det ene livet klarte han å holde på helt til Takras var feid av banen av Peters gjentagende angrep. Men like etter tok Peter nådestøtet, og sprengte Steinars hovedkvarter til filler. Her ble det total wipeout og bare Peter kunne stå igjen som seierherre. For å forstå litt hva Neuroshima Hex går ut på, så sjekk videoen fra Takras litt lenger nede.

Blått overtall

Ant, Kaoleena og Sveinmain tok frem et spill som spilles litt for sjelden, nemlig Guatemala Cafe. Det var såpass lenge siden sist spillet ble spilt at kaffebønnene som følger med spillet luktet såpass ille at de ble ofret på plenen utenfor Grotten. (HVA?! OFRE KAFFE? – Takras) I Guatemala Cafe gjelder det å sette ut kaffeplantasjer og få damene til å dyrke disse og sende de, gjerne med skip. Spillet er spesielt da det er det eneste i PG som spilles på 2 brett samtidig. Ett for ressurser og ett for å plassere disse ut. Ikke særlig vanskelige regler, bortsett fra å forklare de her, men etter et par runder satt de godt. Kaoleena kjørte avgårde i tet, ikke rart da hennes søstre i søramerika sto for god kaffedyrking.

Kaffenykteren Kaoleena ble kaffemester

Damene var i overtall i spillet i form av gode kaffeplukkere, men Ant og Sveinmain hadde is i magen og lot henne lede litt, og så litt til. Så skulle Sveinmain og Black ant kjøre inn ledelsen. Main var første mann ut og ønsket å score 16 poeng, men ant og Karoleena la ned veto, og dermed ingen scoring på Sveinmain. Karoleena prøvde seg også på scoring men ble blokkert. Men så gikk både Sveinmain og Black ant tom for veto-muligheter og poengene rant inn hos Karoleena. Sveinmain var i ryggen på henne men ble likevel godt slått av Kaoleena og hennes medsøstre. Hvordan gikk det med Ant. Mulig det var alle de brasilianske damene som gjorde at han ikke hadde hjerte til å la de jobbe så hardt, men istedet slappe av og sole seg på plantasjene sin. Han kom iallefall langt bak denne gangen.

/facepalm over andres idioti

/facepalm over egen idioti

1. Karoleena 35 2. Sveinmain 29 3. Black ant 11

«Én gang til!»

Kvinner kan også bygge borger!

Steinar hadde lyst, så en ny omgang hadde startet i Neuroshima Hex. Men etter bare én runde så var dyrkingen til kaffeguden ferdig på det andre bordet. Kaoleena hadde med seg Die burgen von Burgund, og Takras hadde veldig lyst å prøve dette. Litt frem og tilbake ble det, og ingen visste helt hva de ville. Hollender følte en viss attraksjon til Neuroshima Hex, men følte det var en blanding av sjakk og Robo Rally at han valgte det mindre av to tilsynelatende onder, nemlig The Castles of Burgundy. Stefan Feld er tilbake med terninger i dette slottsbyggespillet hvor hver spiller har et slott hver, og skal bygge ut bygninger, gruver, lage båter og mye mer. Hollender er jo terningenes antimester, så hvordan ville dette gå?

Heldigvis er det nok av valg å foreta seg i Burgen, og terningkastet trenger ikke være høyt for å være bra. Det kan faktisk være dårlig å trille høyt til tider. I tillegg har man ofte mulighet til å påvirke resultatet med noen brikker, og brikker får man gjerne om man velger å ikke gjøre en handling. Spillet har stort sett to handlinger: trekke inn brikke fra hovedbrettet og spille ut brikke på eget område. Med to terninger kan man kjøpe seg en bygning, båt, gruve, husdyr og annet. Varer kan kjøpes ved å legge ut båter, men må selges ved å ofre en terning som passer med tallet på varen.

Det er så mye å holde styr på at Hollender og Takras gjorde Kaoleena helt sprø med de samme spørsmålene om igjen og om igjen gjennom hele spillets gang. AHA! hører man ofte, etter hvert som guttene ved bordet skjønte en regel her og der. Hollender hadde en virkelig god poengmaskin, men innså etter hvert at han var for tidlig ute med å kjøre bonusbrikkene sine. Kaoleena skaffet seg fra starten av mulighet til å få 4 arbeidere etter hver runde, en meget god egenskap. Takras hadde flott plassering av sauene sine og sanket inn poeng her, men lite på andre områder. Hvem som ledet og når er det helt umulig å huske, for det varierte sterkt. Hollender seilte akterut den siste runden, og ble innhentet og overtatt av både Takras og Kaoleena. Kaoleena vant, selvsagt, noe som sier at det kan være et spill man kan bli flink i? Men kjennskap til egentlig greie regler er en stor fordel. Noe Takras og Hollender hadde større vansker med enn nødvendig.

Peking? Hvor er det?

Peter mistenkes for å ha øvd på spillet tidligere.

Men det var jo en ny runde med Neuroshima på gang! Sveinmain, Peter, Black Ant og nykommer Steinar var alle i full sving. Black Ant var de blå Borgo, Steinar grønn Outpost, Peter rød Moloch og Sveinmain de brune Vegas. Vegas er fra utvidelsen, og de kan overta andre enheter og bruke dem som sine egne. Meget nyttig til tider. Sveinmain skulle gjerne ha skrevet om dette, men han føler seg like rotert som en Runner i full aktivitet. Men én ting er sikkert: svensken og Steinar storkoste seg, og Peter var med på alle 3 spillene i kveld. Alle 3?

«Vi tar en siste gang! Nå skal jeg vinne!»

Smarte Sveinmain imøtekommer sin sjebne

Takras/Steinar ble kveldens siste vinner!

Steinar ville én gang til! Og slik ble det. Black Ant takket for seg, han skulle til nabolandet vårt i øst og hadde en tidlig morgen i vente. Sveinmain ble denne gangen de hvite som enkelt og greit kaller seg Smart. Peter ble nok en gang Outpost, og Steinar fikk gleden av å være Moloch; de eneste med luftangrep. Men selvsagt var det ferjetid, og Steinar måtte gå i stor fortvilelse. Han lå riktignok ikke i ledelsen, men han hadde en fryktelig god følelse for kampen. Takras tok over styrkene hans, og med det så forsvant all hostilitet mot de røde. Takras hadde ikke sagt eller gjort noe mot de andre. Dermed lå det til full strid mellom de «smarte» og utposten. Takloch hjalp selvsagt til og klarte etter to runder å eliminere Sveinmain fra spillet. Men Peter mistet også masse liv, og plutselig var det seier for Takras. Dessverre ble det ikke bilde av den ekte vinneren som var på full fart over fjorden. Men Steinar fikk det siste ordet i kveld.

3 runder med det samme spillet skjer slettes ikke ofte i Preikestolen Gamers på én kveld, så dette må være en merkedag. Til slutt kan du nyte en god kopp med fersk kaffe og se videoomtalen av Neuroshima Hex!

Posted in Die burgen von Burgund, Guatemala cafe, Neuroshima Hex | Merket med: , , | 1 Comment »