3 S-er, men kun en suksess…

Oppsettet husker man aldri og må referere til manualen

I Corporalens Kaserne hadde 4 spillere allerede satt seg, da Sveinmain og Pift ankom arenaen. Siden det var vinterferie, så dro de opp et tomanns spill, men rakk ikke noe annet før Peter og Saulius også dukket opp. 8 spillere – 4 på hvert bord var et perfekt antall. Takras hadde satt frem et spill med drager og fantasifigurer, og da ble det fort trangt på det andre bordet. Men etter hvert fikk Takras med seg andre orker og drager slik at vi ble 4 og 4.

Hvilke skatter!
Et pent spill
Og en pen seier

Starteren var Corporalens nyinnkjøpte forrett; Archaeology. Et enkelt kortspill hvor det gjelder å grave skatter i Egypt, men man må passe på å ikke samle dem for lenge på hånd for det kan dukke opp tyver og sandstormer som ødelegger handa. Når man mener å ha samlet nok av de forskjellige skattene, så kan disse selges til museumet for poengscoring. Skilz stakk av med seieren og 70 poeng, Hollender kom nest med 57 poeng, Takras endte på 48 poeng og spilleieren klarte kun selge en eneste skatt og ett enkelt kort som kun holdt til 29 poeng.

På det ene bordet kom det hele 3 spill på S. Første spill ut var Saba. Ikke bleier, men et av de vakrere spill i spill-universet med 3 dimensjonalt slott hvor en skulle bygge dette ut i 3D. Hollender forklarer reglene:De som til slutt hadde størst innflytelse på Sabas palass sitt tak, vinner. Dette skjer i 3 runder hvor en først bygger porter, så brønner og til slut søyler. I tillegg kan en plassere damer i bydelene og vinne, men så spør plutelig Sveinmain; Hva gjør den svarte damen? Hollender blar febrilsk i regelheftet, før Sveinmain også plasserer en brun dame på Sabas tak, brikker han hadde glemt igjen hos Corporalen ved forrige spillkveld. Stor latter rundt bordet og stemningen er satt:-) Saba var vakkert og temmelig strømlinjeformet og en kunne velge mellom enkle handlinger. Hollender hadde spilt før og fikk desidert mest uttelling i form av ressurser hver runde. Likevel ble det Pift som klarte å få flest damer på toppen selv med byggevegring i en periode. Saulius og Sveinmain prøvde så godt de kunne og den største spenningen var da Saulius raste hele palasset med sine små nette fingre da han skulle løfte på en brikke. Utenom det var det liten dramatikk, men Saba var et behagelig spill, litt lang spilletid uten den store intensiteten og spenningen. Pift vant overlegent med 4 blå damer på toppen. Hollender hadde 3 gule damer, mens Sveinmain og Saulius hadde 2 hver henholdsvis Grønn og Rød, mens den Svarte damen måtte bli med i lomma på Sveinmian hjem igjen.

Ingen referat, men Megastar ble spilt!

Peter er som en klassisk rockeartist: litt borte
Kort også i Senji
Senji

Sveinmain hadde forberedt Senji til kveldens seanse. Spillet er anbefalt med hele 6 spillere, men med 4 spillere ville en få et innblikk i om dette var en sjult skatt eller ei. Alle fikk kontroll over sin del av Japan med sin familie, så i vinterfasen hadde alle 4 minutter til å utveksle kort i forhandlingsfasen, og på den måten inngå fredsallianser, handelsallianser og ikke minst krigsallianser. Så kom våren og en skulle finne ut om en ville ha kort, styrker eller sette troppene sine i bevegelse. Sommeren fikk en kort, tropper eller det ble krig, alt styrt av den som ledet spillet som hadde besøk av keiseren, og derfor bestemte dette. Krigsfasen hadde en fiffig mekanikk hvor styrkeneforholdene ble avgjort av å kaste 9 terninger med symbol av alle de 6 stammene i Japan. Fikk du opp ditt symbol på dette ene kastet fikk du ekstra troppemakt. I tillegg kunne de involverte parter få innflytelse fra en av de andre troppene som terningene viste, hvis en i diplomatfasen fikk innflytelse av disse. Så ble slaget avgjort og poeng utdelt til vinneren. Høsten kom og en kunne bytte kort ved handel med de andre spillerne og kortkombinasjoner kunne gi poeng, før en igjen gikk inn i 4 minutters vinterforhandlinger. Slik gikk årene, men ikke mer enn 4 før vinneren ble kåret, så det gjelder å spille klokt. Sveinmain angrep Hollender det 1. året og ble med dette den sterkeste på øya. Likevel var det ingen som tok opp hansken og fikk satt ypplingen på plass. I stedet kriget de andre mot hverandre etter hvert som årene gikk, mens Sveinmain til stadighet tok nye områder og fikk dertil mer innflytelse. Pift fulgte nærmest da han sablet ned Hollender og Saulius det han klarte samtidig som han fikk inn gode kortkombinasjoner. Sveinmain klarte kunststykker med å levere inn 12 av 12 mulige ulike kort og innkasserte 24 poeng, og dermed fikk han en luke som ingen klarte å tette. Til slutt ble det en parademarsj hvor spenningen ble hvem som unngikk sisteplassen. 1. Sveinmain 70 2. Pift 50 3. Hollender 4. Saulius.

Mange viktige avgjørelser å ta
Og mye som må diskuteres

Hovedspillet på andre bordet ble Dragon Valley, Takras sitt nyinnkjøpte storspill fra Kickstarter, hvor investeringen var allerede fra oktober 2011. Reglene ble grundig gått gjennom, og kampen kunne begynne. Dette er det første (og kanskje første i verden?) spillet i PG som omhandler Tower Defense. Dette er en sjanger som har regjert digitalt ganske lenge, hvor horder på horder av fiender prøver å innta festningen din, og eneste forsvaret ditt er å bygge tårn som skyter på fiendene etter hvert som de beveger seg mot deg. Startspiller for hver runde skulle velge en partner, og i 4-mannsspill ble de to andre da partnere. Bygninger, kort, krigere og fiender skulle fordeles i to grupper per lag, og den andre i laget fikk da velge gruppe først. Så fulgte kortspilling og handlinger, enten ved å bygge bygninger eller ved å avansere sine krigere. Til slutt kom fiende-avanse og kamper.

Han hadde spilt det før

Det er én ting som er sikkert med dette spillet: det lønner seg å ha spilt det før, og er kjent med mekanismen og kortene. Kortene er meget viktige, og det er essensielt å vite hva man bruker bygg og enheter til, og hvordan man scorer poeng. Fra Kickstarter-kampanjen fulgte det med noen mini-spill for de to som venter på at den andre skal fordele grupper av kort og enheter. Minispillene er meget kjappe, og den som vinner et spill får poeng i hovedspillet. Og de spiller spillene så mye de kan for å få poeng. Dette la et press på de som fordelte bunkene på godt og vondt. De fikk ikke tid til å sette seg inn i alt. Men likevel så var det null nedetid her, kontra 2-15 minutt å vente per tur, avhengig av hvem du spiller med.

Takras hadde lest reglene grundig og tørrtrent hjemme for å få reglene i boks. Dette hadde virkelig hjulpet, da han forsvant ganske fort forbi de andre i poeng. Han var også den eneste som kom seg til midten av brettet hvor han la angrep på et fiendefort. Fortet viste seg å være bare gress, så det ble intet angrep. Men neste runde angrep han igjen, og han hadde nøyaktig det som krevdes for å overvinne fortet. Det var 11 kjappe poeng, og han gikk da fra 21 til 32, som avsluttet spillet den runden med mindre han fikk minuspoeng i fiendefasen.

Takras stakk av med seieren og 32 poeng, så kom Peter med 25 poeng, Skillz med 17 poeng og Corporalen med 15 poeng. Hadde det ikke vært for minispillene hadde det nok blitt en del venting i spillet, men da vi brukte dem så ble det noe å gjøre for alle. En fiffig liten detalj som fikk tida til å fly.

Trangt og godt på brettet
Så mange og flotte komponenter

Dragon Valley gikk såpass kjapt at det ble (nesten) tid til en runde Neuroshima Hex før ferjefolket måtte dra. Spillet er kjapt å lære seg, så lenge man husker de små detaljene som lang og kort distanse. Peter og Takras var behjelpelige til å tipse om hvor man burde evt. ikke burde plassere brikkene sine basert på hvilken taktisk evne de fikk her og der. Selve valget ble opp til spilleren. Det ble noen tidlige kamper, og brettet ble ryddet gang på gang. Ca. halvveis innså vi at vi ikke hadde sjans til å klare å fullføre spillet, for Skillz måtte rekke ferja og Takras ville gjerne sitte på i bilen. Da klokka slo 23.30 viste resultatet Peter på 14 poeng, Skillz på 13 poeng, Corporalen på 12 poeng og Takras på 11 poeng.

Takras og Skillz kjørte slik at Skillz skulle nå ferja, mens Peter og Corporalen fant frem Archaeology igjen da Peter ikke fikk prøvd det første gang. Litt elendig stokking av Corporalen gjorde at mange negative kort lå etter hverandre i trekkbunka, likevell klarte Peter selge såpass mye skatter til museumet at han endte på 97 poeng med Corporalen ett stykke bak på 74 poeng.

Desserten denne kvelden ble Saboteur. I første runde var det to sabotører, da var det ikke like lett å plukke disse ut siden andre også hadde handlinger som tyda på sabotasje… Mens i andre og tredje runde var det kun 1 sabotør, og da er det verre å gjemme seg… Dvergene gikk seirende ut av hver runde siden skatten ble funnet, og den som sanka mest gull var Pift med 9 gullklumper. Corporalen trudde seieren var i boks en stund, men hadde ved opptelling 8 gullklumper og det er som kjent en klump ferre enn 9… Sveinmain hadde funnet 6 klumper, Hollender 3 og Peter hadde 2 klumper selv om han gjorde sitt ytterste som sabotør 2 av rundene. Og hvis det skulle være noen tvil, Saboteur ble den eneste suksessen på det 2. bordet denne kvelden, da både Saba og Senji så langt bare ble et blaff på stjernehimmelen…

En kommentar til «3 S-er, men kun en suksess…»

  1. Bra kveld! Kunne absolutt tenkt meg å prøve Dragonvalley igjen nå som jeg har en bedre forståelse av mekanisme/regler etc. 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere liker dette: