Preikestolen Gamers

Norges mest aktive brettspillklubb på nett

Archive for the ‘Escape: The Curse of the Temple’ Category

Takras sitt MidWinter VII

Posted by Takras den 23. mars 2014

En stor takk til arrangementkommiteen (flere som ikke er på bildet)

En stor takk til arrangementkommiteen (flere som ikke er på bildet)

Tidlig på'n med Mage Knight

Tidlig på’n med Mage Knight

Hvorfor komme på fredag når herligheten MidWinter starter på en torsdag? Skillz var også tidlig ute, og hadde kommet til Haugesund samme dag. Vi begynte rolig med en runde Mage Knight, som endte opp til å bli dagens eneste spill. Til en forandring skulle Skillz være med på et samarbedisscenario mot general Volkare. Han flytter rundt på seg i søken etter byen. Vi må stoppe ham fra å innta byen, så da lønner det seg å finne den først og innta den selv, og deretter stoppe ham. Men tiden var imot oss og Volkare hadde fryktelig mange allierte på sin side. Erfarne som vi er med normal kampanje så gikk vi rett på Heroic vanskelighetsgrad. Det viste seg å være vanskeligere enn vi trodde. Spesielt Skillz hadde problemer med å omstille seg til å spille på lag i stedet for å sanke mest poeng hvor det var mulig. Jeg ofret meg flere ganger for å gi Skillz litt tid, og han tok byen helt alene uten å la meg være med. Det resulterte i at han hadde kjempegode fordeler der, mens jeg hadde ingen. Det var ingen ting for meg å gjøre i byen annet enn å vente og prøve å kvitte meg med wounds fra tidligere. Jeg hadde nesten ingen ting å bidra med i sluttkampene.

Helt hinsides vanskelig Volkare

Helt hinsides vanskelig Volkare

Selv om Mage Knight gikk veldig dårlig for oss var det en flott sesjon. Den varte noen timer, men vi spilte en fullstendig kampanje uten Blitz. Men det skjedde likevel noe helt legendarisk. Mens vi spilte fikk vi besøk av en fremmed. Han fant seg en stol og satt seg ned. Foran Skillz så stod det en kaffekopp, et halvfullt glass og en halvfull flaske brus. Dette tok vår venn og bare flyttet bort rett foran nesen på Skillz og satt til siden utenfor rekkevidde. Han snakket ikke norsk, så kommunikasjonen var skurren og vi var ikke helt trygge på denne type situasjon. Jeg gikk for å fylle på koppen min med kaffe, og da jeg kom tilbake hadde han gått, og jeg satt meg ned. Men da fikk jeg helt sjokk. Kuldesjokk. Han hadde hengt jakken sin over stolryggen min, og hetten hang helt ned til setet. Siden det nettopp hadde regnet ute var den kald og fuktig. Mens vi spilte kom han tilbake igjen. Tok opp kortbunken med artifacts og begynte å legge dem ut over en stor del av bordet, med bildesiden opp. Hadde dette vært Pandemic-bunke hadde dette vært helt krise. Men det skurret likevel sterkt. Tidligere artifacts ble stokket inn i bunken igjen i stedet for å ligge i bunnen. Dette var en helt bisarr opplevelse, noe å skrive hjem om 🙂 Spillet: 10/10

Første gang med 5 mann, men uten calamities-modulen

Første gang med 5 mann, men uten calamities-modulen

Dag 2. Tror ikke jeg hadde planlagt noen rolig MidWinter i år. Vi begynte dagen med Tzolk’in. Saulius, Erna og Terje var glatt med på dette. Så kom Skillz i slutten av regelforklaringen og ble med som 5. mann. Med utvidelsen går dette helt fint, men det merkes hvor trangt det blir på brettet. Det er hele tiden noe å tenke på. Mitt problem denne gangen var at ting tok litt vel for lang tid i forhold til hva det er verd. Vi hadde med flere tenkere blant oss, denne gangen var også Skillz en av dem. I tillegg til litt gastrologiske problemer denne helgen, hadde jeg store vansker for å holde fokus. Jeg liker Tzolk’in godt, til tross for at jeg alltid taper. Mister alltid fokus mot slutten og glemmer strategien min. Trekker det litt ned pga tidsforbruk. 8/10.

Sauron vs The Fellowship

Sauron vs The Fellowship

Før kveldens store event rakk jeg en veldig kjapp runde med Lord of the Rings: The Confrontation sammen med Lars Morten. Jeg spilte Sauron, og klarte relativt tidlig å oppdage hvor Frodo hadde gjemt seg. Da var det bare å bruke det jeg hadde for å bekjempe ham, og det gjorde jeg. 8/10.

Svarene etter en runde og poengene på siden.

Svarene etter en runde og poengene på siden.

Mange deltakere besøkte turneringen

Mange deltakere besøkte turneringen

Denne kvelden skulle jeg gjøre noe jeg aldri før har prøvd: å arrangere en turnering. I Vett & Vedding. Jeg hadde satt opp en grense på 25 folk og 5 grupper, og det ble fort fyllt opp. Spørsmålene mine var selvsagt noe som ingen skulle vite svaret på, men kunne gjette seg til sånn ca. Jeg tror de fungerte veldig godt, for det var ingen som hadde rett på et eneste spørsmål, med unntak av Black Ant som nailet MTV-spørsmålet med stor selvsikkerhet. Jeg gjorde en stor brøler på det siste spørsmålet, og det var forklaringen min av poenggivningen på slutten og hvordan det skulle gjøres. Neste gang skal jeg gjøre det litt annerledes, blant annet med skjulte bud av sine poeng. For et av bordene spilte systemet ved å bare velge akkurat nok poeng til å vinne dersom de tapte, og endringen ble gjort i siste liten etter de hadde sett hva et annet bord hadde satset. Og slik skal det ikke være. Finalerunden var bare om brettspill, noe som ikke falt i god jord hos alle de som hadde kommet så langt. Spørsmålene var helt umulig å vite svaret på uansett, men siden det handlet om spill så ble det en sperre for et par. Så neste år får jeg finne på noe nytt. Men jeg tror det ble en suksess alt i alt. Ingen rating her siden det var jeg som arrangerte det.

Uvant å bruke så mye stemme på så kort tid

Uvant å bruke så mye stemme på så kort tid

Så var det på tide med helgens høydepunkt. Dette foregikk over deler av fredagen og lørdagen. Descent: Journey into Darkness (second edition). Førsteutgaven er ganske kul, men det tar kjempelang tid, og for hver gang du begynner på et scenario så begynner du helt fra begynnelsen. Nå tar du med deg erfaring og utstyr videre og blir sterkere etter hvert som kapitlene går. De fleste kartene handler om å være førstemann til å oppnå noe. For de som ikke kjenner spillet, så er det en som spiller som Overlord, og han må gjøre sitt for å stanse heltene som spiller sammen mot ham. Jeg var Overlorden denne gang, og vi skulle spille gjennom hele «The Trollfens»-utvidelsen. Ambisiøst, men alle var giret på det. Skillz, Erna, Frode og Ingmar hadde satt opp sine helter og var klare for action.

Et meget tett kart, og viste seg å være ganske intenst.

Scenario 1: Et meget tett kart, og viste seg å være ganske intenst.

Vi fant fort ut at dette var rushing på høyt nivå. Heltene gikk av med seieren denne gangen.

Scenario 1: Vi fant fort ut at dette var rushing på høyt nivå. Heltene gikk av med seieren denne gangen.

Det første kapitlet var ganske tight, og det var lite som skilte seier fra tap. Jeg kjente det hadde vært deilig å være en av heltene denne gangen, for de har en enorm fordel: flere hoder. Når de er i ferd med å gjøre noe dumt, så kan en av de andre stoppe det. Når jeg gjør noe dumt, er det ingen som sier fra til meg før jeg gjør det. Denne støtten hadde vært fint å ha. Likevel er det spennende å se hvordan ting går. Descent er jo et terningsspill, og veldig mye av spenningen kommer idet vi skal trille resultatet. Treffer de, bommer de, går det nesten? Mye tensjon akkurat her, og det fungerer ytterst bra i Descent, med måten ting er bygget opp på. I tillegg er hvert scenario helt unikt og gir mye mersmak med sine bakgrunnshistorier og hva som må oppnås. De vant det første kapitlet. Men i det neste hadde jeg planen klar: jeg skulle stå oppå den synkende kjerra og få den til å synke enda fortere. Samtidig måtte jeg hindre de i å åpne låsen. Jeg var heldig denne gangen. De fokuserte på zombier i sumpen, zombier som hele tiden kom tilbake. De tok den ene etter den andre, men så kom de tilbake. Heltene sløste masse tid på dette etter hvert som vogna fortsatte å synke. De fokuserte så mye på det at jeg kunne denge løs på dem slik at de ble slått ut hele tiden. Det betød mange Lieutenant-poeng til meg. Mange! Og i neste scenario hadde jeg mer enn nok råd til å kjøpe meg Valyndra-kortet og aktivere det, og i tillegg ha flere poeng til overs. Dette skapte deilig frustrasjon hos heltene. Men selv om jeg hadde Valyndra, hadde jeg et annet problem: heltene gjør først.

Scenario 2: Også rush, og heltene fokuserte altfor mye på zombie-slakting.

Scenario 2: Også rush, og heltene fokuserte altfor mye på zombie-slakting.

Scenario 2: Vognen med ofrene sank ned i sumpen og seier til overlorden.

Scenario 2: Vognen med ofrene sank ned i sumpen og seier til overlorden.

I tredje scenario hadde jeg to løytnanter, og en av dem hadde nøkkelen til døra videre. Jeg regnet med at de kom til å storme inn, så jeg lot Ettinen ha nøkkelen. Han var lengst unna. Og sannelig, første runde stormet de inn og drepte min valkyrie-løytnant før jeg hadde mulighet til å agere. Fryktelige greier. Så var det bare ettinen og Valyndra igjen sammen med noen svake normale valkyrier som av og til var tilstede der de burde være for min del. Jeg var sjanseløs – trodde jeg. Men så var det egentlig bare å hale ut tiden i 9 runder. Bare. Det var fryktelig vanskelig. Jeg kunne ikke engang posisjonere meg riktig, for Frode hadde en egenskap med pilene sine som flyttet meg et felt. Kult med piler som kan skytes mot deg, og har en kinetisk energi som trekker deg mot den? Ulogisk, men den virket. Altfor godt. De vant dette scenariet, men bare såvidt. De sløste en runde på noe de trodde var bænkers. Hadde de ventet bare en runde til så hadde jeg hatt seieren i boks.

Scenario 3: Nok et rush, og heltene ødela alt for meg før jeg fikk gjort første tur.

Scenario 3: Nok et rush, og heltene ødela alt for meg før jeg fikk gjort første tur.

Siden heltene hadde vunnet 2 av 3 til nå så ble siste scenario til min fordel – tror vi. Jeg hadde mange løytnanter rundt omkring på brettet, i tillegg hadde Valyndra et gjensyn. Jeg måtte skynde meg og finne et magisk smykke før heltene gjorde det. Jeg hadde en plass rett ved hovedfiguren min og 3 andre plasser rundt på brettet. Jeg tenkte å gå for de som var lengst unna først, for å komme heltene i forkjøpet. Det lønte seg ikke, og det viste seg selvagt at smykket lå akkurat nærmest der jeg begynte. God latter fra heltene og litt fra meg selv også. Kjempetypisk. Jeg måtte skynde meg masse for å komme godt ut av det. Og det begynte å se lyst ut. Jeg fikk ut flere landsbyboere og andre ting som ga meg poeng, og til slutt hadde de lite å gjøre. Jeg vant, noe som ga sluttstilling 2 – 2. Spill: 10/10. Men neste gang vil jeg være en av heltene.

Scenario 4: Her hadde jeg skikkelig uflaks med jakten min, men likevel klarte jeg å vinne.

Scenario 4: Her hadde jeg skikkelig uflaks med jakten min, men likevel klarte jeg å vinne.

Ekte drageriddere? Neida, bare ofre.

Ekte drageriddere? Neida, bare ofre.

Dag 3 – utenom Descent. Denne gangen startet jeg faktisk dagen rolig. Lord of the Rings: The Confrontation mot Geir Harald. Jeg tror det må være tidenes korteste kamp. Vi flyttet et par figurer frem, og så angrep jeg ham med en av mine orker. De fjernet den første forsvareren – Sam – og så kunne jeg kjempe mot den andre – Frodo. Ingen kort var spilt ennå, så da var det opp til 50/50. Spilte jeg et styrkekort eller et kort som annulerte hans tekstkort? Han tok ingen sjanse og bare stokket de to kortene han hadde funnet frem. Det ble et tekstkort. Jeg hadde annulert hans kort. Spillet tok kortere tid enn oppsettet. Fantastisk avslutning. Spill: 9/10.

Senere ble jeg med på en runde med Coal Barons, eller Glück Auf. Her skal vi grave ned sjakter i bakken og hente frem mineraler. Disse skal heises opp vha heisen og leveres til kontrakter vi har valgt. Dette er et rent worker placement-spill med en liten vri på mekanismen om at det blir dyrere for nestemann som vil bruke samme handling som deg. Og enda dyrere for nestemann igjen. Men mye av spillet ligger i gruvesjaktene. Hvilke etasjer bygger du ut, hvilke kontrakter velger du og hvilken type transport skal du satse på? Alle kontraktene gir poeng gjennom spillet, opptil 3 ganger. Så det er viktig å følge med på hva den andre foretar seg og fokuserer på, så du kan konkurrere mot dem. Ingmar spilte veldig sterkt på å ha uavgjort med alle andre, og fikk full pott i poengene, bare mot forskjellige spillere. Geir Harald slet som jeg og hadde lite poeng, mens Frode hadde mer kontroll igjen. Et artig spill med en snedig heis-mekanisme, men ellers lite nytt. 7/10.

Underveis i løpet av dagen fikk jeg vært innom et par småspill. Noen runder med One Night Ultimate Werewolf er absolutt ikke å forakte, spesielt ikke med hele 10 spillere (tror jeg) samtidig. Vi slet litt med fysisk plass rundt bordet, og uten høyttaler hadde det fungert dårlig med appen. Jeg syns det er et veldig flott spill. Så enkelt og likevel så mye intriger. Det må spilles minst 2 ganger før man skjønner det helt, men det er ingen problem siden en runde bare tar 4-5 minutt. Spill: 9/10.

Også som en kjappis fikk jeg med meg noen på Escape: The Curse of the Temple. Vi ble 6 mann til slutt, og heldigvis har jeg utvidelsen som tillater dette. Første runde var kun med vanlige curses og skatter. Dette klarte vi helt uten problemer og hadde faktisk 2 minutt på oss etterpå. En sjelden seier. Men han ene nye spilleren hadde virkelige problemer med dette spillet, det var altfor strevsomt. Så strevsomt at han gikk helt i lås og klarte ikke å trille videre. Men med god hjelp gikk det godt.

En siste kjappis ble Ricochet Robots. Jeg hadde hørt rykter om at Ingmar var flink i dette spillet og fysisk umulig å slå. Jeg syns jeg er ganske flink i det, i hvertfall i mine kretser, så jeg var klar for å utfordre. Men så snur vi en brikke. 6! Sier han og snur timeglasset. Jeg hadde ikke funnet symbolet på brettet engang. Og sannelig hadde han ikke en løsning. Dette gjentok seg mange ganger. Tydelig et spill som belønner den som trenger. Men det hjelper å få råd og tips til mønstre som kan oppstå. Et veldig kult spill men altfor vanskelig mot Ingmar. 9/10.

Det ser kanskje veldig barnslig ut, men det har sin sjarm og taktikkeri.

Det ser kanskje veldig barnslig ut, men det har sin sjarm og taktikkeri.

Før kveldens hovedrett ville Andy spille Ticket to Ride Märklin og hadde sette det på bordet. Uheldigvis var dette premiebordet, og ingen andre hadde med seg Ticket to Ride av noen form. Men togspill skulle det bli. Jeg hadde String Railway. Plassér ut stasjoner og forbind dem med skolisser av forskjellige lengder. Det er faktisk ganske mye å tenke på her. Hvor du plasserer stasjonene og hvordan du legger tråden. Du vil optimalisere dine poeng, men ikke gjøre det enkelt for andre gjøre det samme med dine stasjoner. Jeg ble startspiller, og det var tydelig at det slettes ikke var noen fordel. Jeg gjør først, og så kan andre bruke det jeg gjør til sin fordel. Siste runde er ekstra ille, for jeg må tenke hardt på hvordan jeg setter stasjonen min, mens sistemann ikke trenger å tenke på dette i det hele tatt og bare ta så mange poeng som det er plass til på lissens lengde. 8/10.

Eclipse med alle utvidelser og promos til nå.

Eclipse med alle utvidelser og promos til nå.

Mye stående aktivitet med så stort bord og mye å følge med på.

Mye stående aktivitet med så stort bord og mye å følge med på.

Som Sveinmain har skrevet så er det viktig å få med seg en Eclipse-runde på MidWinter. Denne gangen var vi bare 4, og Sveinmain av alle personer ville være med. Han ble den krigerske rasen og nølte ikke med å angripe. Han gikk mot Black Ant som hadde sneket seg inn med Descendants of Draco, men klarte ikke å vinne kampen. Det hjalp lite å ikke ha computer ombord og spesiell uflaks med terningene. Men senere nektet han å utforske bak seg og heller bygge opp nye skip og angripe igjen. Og igjen. Man får ikke ressurser på den måten, så han endte opp med 2-3 handlinger per tur. Mens Skillz og Black Ant kriget hardt, så prøvde jeg febrilsk å få til noe selv. Områdene rundt meg var stort sett planeter uten ancients, noe jeg helst ville ha for å kunne hente tidlige poeng. Få områder rundt meg hadde belønninger. Black Ant hadde en kjempegod fordel med mange handligner per tur og mye penger, men han slet med produksjon. Skillz hadde sterk fordel av mye research-poeng hver runde og hele 2 kjøp per gang.

Historien endte med av Sveinmain kom tilbake etter å ha spilt Qwixx og TransAmerika samtidig med Eclipse, noe som drog ut spillelengden og skapte en del forstyrrelser (fy! 😉 ). Da han kom tilbake sendte han inn noen styrker i mine områder, og hadde hele én terning å treffe med, og måtte ha en 6-er for å treffe. Jeg traff på alt fra 2-6 med mine 6 terninger. Jeg traff hver gang. Det var ikke nok, for Sveinmain hadde flaks og traff på sine, og eliminerte meg stort sett uten problem. Det var veldig imot alle odds, og han gjorde det på alle kampplassene. Dermed tok han mange poeng fra meg, og han fikk velge ofte fra poengposen. Hele 16 poeng bare etter krig alene, og han hadde 44 poeng tilsammen og fikk en ganske ufortjent 2. plass. Black Ant på sin side hadde nesten aldri noe teknologi på skipene sine, men en smule feilprioriteringer av research. Blant annet hadde han kontroll over Sveinmains hjemmeområde, men hadde ingen Neutron bombs, som han burde kjøpt seg fra runde 1. Skillz endte opp med seieren, og han hadde meget sterke skip, spesielt etter å ha ladet sine dreadnaughts med en 11-strømbrikke. Jeg liker godt Eclipse, men det skal ikke så mye til for at selve opplevelsen går ned. Vi brukte ganske mye lengre tid enn normalt. 7/10 denne gang.

Manhattan Project er et kult spill med mange muligheter.

Manhattan Project er et kult spill med mange muligheter.

Dag 4. Tradisjon tro så er siste dagen en veldig kjapp og uproduktiv dag. Det skal være premieutdeling og takketaler, samt at dagen slutter kl 16. Mange reiser hjem tidlig etter utdelingen og da er det vanskelig å få til noen ordentlige spill. Men jeg fikk dradd med meg Saulius, Ingmar og Frode på en runde Manhattan Project, et spill som har fått meget dårlig omdømme i PG etter Skillz’ opplevelse på Sola-klubben en gang. Men vi tok regelforklaringen og spillet på under 1 time, og det var en spennende opplevelse helt til det gikk opp for oss at Ingmar kom til å vinne. Vi bombet ham og satte våre folk på hans plasser, men alt han egentlig manglet var 1 penge, noe vi ikke hadde forventet. Så vant han med nøyaktig 50 poeng. 8/10.

Én brikke igjen nede til høyre. Og det ble i min favør!

Én brikke igjen nede til høyre. Og det ble i min favør!

Vi hadde litt tid før premieringen, og Saulius drog frem Kingdoms. Et spill jeg kjenner godt til, bare fra Beowulf-utgaven. Kingdoms er letter å forklare og spilles enklere, men jeg savner valgmulighetene som i Beowulf. I tillegg er rundene identisk med hverandre, så det blir litt gjentagende. Men det er fascinderende tematisk å se at vi sparte de største borgene til siste runde, slik at det ble større og større byer. Siste runde var det mange poeng å hente. Det var likt mellom Saulius og meg, og han hadde den siste brikken å sette ut. Han kunne sette ut en borg eller trekke en brikke. Hvis det ble trollmannen så vant jeg… Han valgte å trekke en brikke av 7 mulige. Det ble trollmannen! Etterpå fant vi ut at han hadde vunnet om han hadde satt ut en borg i stedet for.

Guilds of Caldwallon

Guilds of Cadwallon

Premieutdelingen i år gikk kjapt, med både svensk, kort og lang applaus. Noen fikk seg flere premier mens andre stakk tomhendt hjem. Jeg har sagt det før og sier det igjen: dette er et topp arrangement for alle aldre og kjønn. Takk til HBK for flott oppvarting og Einar Hansen som sitter i spissen for det hele!

Jeg var på vei hjem, men så fikk jeg en telefon fra Skillz. Hans ferje hadde ikke kommet! Jeg var ikke langt unna og snudde for å hente ham. Det medførte en runde med Guilds of Cadwallon på ferja, et friskt lite spill som er kjapt å lære og kjapt å spille. Vi rakk faktisk 2 runder på ferja, og hadde 20 sekunders margin før bilene kjørte ut av ferja. God timing.

Advertisements

Posted in Coal Barons, Descent, Eclipse, Escape: The Curse of the Temple, Guilds of Cadwallon, Kingdoms, Mage Knight, Manhattan Project, One Night Ultimate Werewolf, Ricochet Robots, The Lord of the Rings: The Confrontation, Tzolk'in, Vett & Vedding | Merket med: , | 2 Comments »

Madlaleiren III

Posted by Takras den 20. mars 2014

Village godt i gang med Håvards bord

Village godt i gang med Håvards gjeng

Nappetos gruppe var også ivrige å komme i gang

Nappetos gruppe var også ivrige å komme i gang

Også Takras sin gjeng hadde det koselig, på sin andre runde allerede.

Også Takras sin gjeng hadde det koselig, på sin andre runde allerede.

Det var igjen tid for PG å presentere den vidunderlige hobbyen vår for unge rekrutter. Orlogskaptein Kim hadde arrangert med pizza og planlagt de forskjellige spillene som skulle utøves denne dagen. Hovedrettene var Village og Funkenschlag/Power Grid, og det var obligatorisk å spille et av dem. Eller som vi sier: et privilegie.

På grunn av uventet frafall ble det hyppige endringer på bordene. Etter hvert som rekruttene ble ropt opp for fordelingen av bord, ble det applaus etter alle navnene var listet opp. Usikkert hva dette betydde, men vi stilte gledelig opp uansett. Skillz, Black Ant og Kim tok ansvaret for 3 bord med Funkenschlag, mens Nappeto, Takras og Kims hjelper Håvard gjorde Village-delen. Eller Het Dorp som det hetes på de nederlandske kopiene.

Begge spillene er ganske overkommelige, men som på det ene bordet ble det et eneste stort spørsmålstegn da det ble oppklart at ingen av spillene inneholdt terninger! Dette var jo krise, for både Risk og Monopol har jo dette. Og ideen bak worker placement var også ganske heftig å fordøye for enkelte sjeler. Men fatt mot så begynte ferden gjennom de forskjellige landsbyene der beboere skulle gjøre sitt fortjente og til slutt dø og få sin plass i krøniken… eller i den anonyme graven.

To er brune, den ene er grønn. Tipper du tar feil. De to til venstre er grønne, mens den til høyre er brun.

To kuber er brune, den tredje er grønn. Tipper du tar feil. De to til venstre er grønne, mens den til høyre er brun.

Én ting som var helt fremmed for oss i PG var hvor sårbart dette spillet kan være for de som er fargeblinde. I den ene gruppen var det en med problemer for blåfarge som ikke klarte å skille kubene fra hverandre. Med en app fra Takras kunne vi simulere det han så, og sannelig, det var helt umulig å skille dem fra hverandre. I bildet på siden ser du tre kuber på midten.

Escape

Escape, av norske Kristan A. Østby

Når byenes krønike var ferdigskrevet og byene forsynt med strøm var det fritt frem for alle å dra hjem. Men det var de som var nysgjerrige nok til å bli lengre. Nappeto fristet med flere spill som Serenissima, Pandemic og Navegador. Valget havnet til slutt på sistnevnte. Takras og Skillz satt i gang en gruppe med Escape: The Curse of the Temple med 4 villige. Reglene er ganske så enkle. Men så kommer haken ved det hele: tidspresset! Høyttaler var med og alle var klare. Første runde ble spilt med curses og treasures, og det ble en stor tragedie. Vi var ennå 3 igjen på innsiden da tiden var ute. Men alle ville være med på en runde til, unntatt en som bare måtte i seng. Så når vi ikke klarer det første gangen, hva gjør vi da? Gjør det enda vanskeligere! Vi introduserte quests og karakterer med spesialegenskaper. Dette gikk forferdelig dårlig. Ikke hadde vi klart å løse den siste questen og mumiuen var på motsatt side av templet. Ikke en sjanse i havet, hadde vi. Men selvsagt prøver vi igjen – nå med illusion chambers. Dette gikk mye bedre, og vi hadde hele 10 sekunder tilgode da sistemann var ute.

I Nappetos Village-sesjon var deltakerne kvikke til å oppfatte reglene, og til å finne ut hvordan de skulle utnytte mulighetene i spillet. Det var tilbakemeldinger om at spillet var originalt (de var imponert over at noen hadde greid å finne på noe sånt!), og morsomt. Men også at det var mindre intenst og konfronterende enn for eksempel Ludo! Tipper det har sammenheng med hvorvidt man kjenner motstanderne godt, og hvor mye man tillater å slippe seg løs. Man er gjerne mer høflig når man spiller med fremmede. Village innbyr da heller ikke til direkte konfrontasjoner, men det går an å spille motstanderne et og annet puss likevel. Nappeto vant, litt overraskende, for han følte jeg gjorde det middelmådig på markedet. Men han tok igjen med noen kirkepoeng på slutten. (Kirkestrategien må ikke undervurderes!)

Han fulgte så opp med en kjapp runde med Hey! That’s my fish! Det vakte munterhet, og igjen komplimenter for et utfordrende spill som tar forbausende kort tid.

Navegador

Navegador

Lords of Waterdeep

Lords of Waterdeep

Til slutt Navegador med 5 spillere. Da var det noen av de mest interesserte som var med, så det gikk fort å komme i gang, og som vanlig raske runder. Nokså jevnt, kunne det virke, der folk prøvde litt forskjellig. Nappeto følte hele tiden at han var bakpå og i skvis mellom spillerne til høyre og venstre for ham, og glemte gang på gang at man ikke kan velge handlinger fritt, men må følge rondellen. En av de andre gikk hardt ut med en original vri tidlig i spillet og ofret begge båtene for å kunne hoppe 5 steg på rondellen. Han prøvde å spille uten båter i mange runder, og det så ut til at det gikk noenlunde greit en hel stund. Men som vanlig er; nybegynnerne undervurderer å samle privilegier, så det ble Kim og Nappeto som tok de to førsate plassene; Kim vant med den tradisjonelle kirkestrategien. Stort engasjement og godt humør.

Som et siste spill ble det 60-minutters-spillet Lords of Waterdeep. Det tok visst 120 minutter i stedet, og klokka var langt på natt. Men sistemann som ble igjen så sent likte spillet veldig godt og ville straks gå til innkjøp av det.

Nok en suksess! Vi fikk mange positive tilbakemeldinger til de forskjellige spillene og opplevelsene. Det er tydelig at mange fikk et godt inntrykk av hva brettspill handler om og hvordan det har endret seg siden Monopol-dagene.

Posted in Escape: The Curse of the Temple, Funkenschlag, Navegador, The Resistance, Village | Merket med: , | Leave a Comment »

PreikestolenGarden

Posted by Takras den 5. mars 2013

Ave Caesar: Et ikke dypt spill, men med mye interaksjon og høy plagefaktor

Ave Caesar: Et ikke dypt spill, men med mye interaksjon og høy plagefaktor

Orlogskaptein Kim har begynt en tradisjon, og målet er et edelt mål: smitte ungdommen med flotte brettspill, og håp om at smitten sprer seg videre. Og sannelig slår det ikke an, med alle typer spill for alle typer personligheter. Og tradisjon tro, så har vi med et flott knipsespill som alltid slår godt an, og Black Ant stilte lett opp som dommer i dette spillet.

Det knipses godt og morsomt i PitchCar

Det knipses godt og morsomt i PitchCar

Første heat i PitchCar gikk forsiktig ut med mye rar knipsing og krøp cm for cm ut på banen… Det var 8 deltakere og dermed svært trangt så det hele gikk heller trått. Imidlertid fikk en del dreisen på det etter hvert og ting tok mere av. En stund var det fare for at noen skulle bli tatt igjen (vi kjørte to runder) men det berget med et nødskrik. Andre runde kjørte vi dessuten uten røde kanter i midten av banedelene så da fikk bilene fart. To biler gikk i mål så det sang i banen og de to første finalistene var kåret. Heat to og tre hadde 6/5 deltakere og her kom bilene bedre i gang fra starten av. Det var mye kniving i teten og slutten og en av deltakerne (fra Haugesund) hadde tidenes knips da han som sistemann knipset over en obstruksjon, sklei på vantet i en høyresving, tøtsjet banen så vidt og sklei videre på vantet i en venstresving før han parkerte foran førstemann i perfekt posisjon til å ta tunellen. En prestasjon som fortjente premie alene !

Finaleheatet gikk med 5 stk da en faket ut for å spille 7 wonders i stedet. Nå var deltakerne varme i trøya og knipset med mye skill. Da runde en var passert og halve toeren var det to som lå pent i tet og det ble en tett duell mellom Haugesund og Sørlandet. Mye nervøs stemning og nervene var til å ta og føle på. Siste del var over hoppet og rett på sving. Bilene suste nesten samlet mot hoppet med Sørlandet hakket foran. Han holdt hodet (så vidt) kaldt og suste inn til en knapp seier over araberen som hadde mye mindre hår å rive seg i. Det er bare å gratulere og konstatere at også sørlendinger kan være spontane bare de får tenkt seg om litt først  🙂

Det er en liten verden, og den vil alle ha!

Det er en liten verden, og den vil alle ha!

Når alle var opptatt med spill, var det ingen pause for PG-ere, som fylte tiden med Qwirkle.

Når alle var opptatt med spill, var det ingen pause for PG-ere, som fylte tiden med Qwirkle.

Noen var ekstra ivrige og sjekket stabelen vi hadde med oss. «Har dere med Risk?» var spørsmålet. Takras var da kjapp til å finne frem Small World, et spill som også handler om å overta områder og beseire hverandre. Det som er vittig med det spillet her, er kombinasjonen av raser og egenskaper. Disse vil alltid variere, og gir spillet en flott smak med snedige kombinasjoner og uventede handlinger. Det var ingen tvil om at dette var litt voldsomt for de fire som ble med. Det er en del smådetaljer å sette seg inn i, spesielt om man ikke er vant med brettspill. Den første runden handlet først og fremst om å lese seg frem til egenskapene, og forstå hvor mye det kostet å sette inn nye folk. Men etter en runde, så var de i gang. De koste seg med spillet, og syns det var gøy. Han ene kunne absolutt tenkt seg å spille dette hver dag og storkose seg hver dag. Etter et par timer så var de nær slutten, og de hadde virkelig fått gangen i spillet. Hvem som vant vites ikke, fordi ferja gikk før de ble ferdige. Men orker, troll og vannmenn er essensielt for ethvert lands forsvar å ha kunnskap om, spesielt hvordan de fungerer i strid.

Black Ant veileder de ivrige unge i tricky Ubongo.

Black Ant veileder de ivrige unge i tricky Ubongo.

Ubongo – spillet for de som elsker Tetris. Tett kamp, mye nerver, litt taktikk og mye panisk frustrasjon. Først den lette siden og så den vanskelig. Og det rare var at rekkefølgen var stikk motsatt de to gangene. Kjekt spill med mye innsats og god stemning !

Hollender engasjerte flere mennesker med Word Fight

Hollender engasjerte flere mennesker med Word Fight

Det tok ikke lang tid før de var godt i gang med Discworld: Ankh-Morpork.

Det tok ikke lang tid før de var godt i gang med Discworld: Ankh-Morpork.

I spillet Kaleidos skal man også finne ord, men fra et bilde.

I spillet Kaleidos skal man også finne ord, men fra et bilde.

Hollender hadde med seg det populære spillet Word Fight, som bare blir gøyere jo flere spillere man er. Og når en nederlender skal kjempe mot det norske vokabularet, så vet man jo allerede at han har en utfordring, spesielt når norske og nederlandske ord går i surr mot hverandre.

Men det er ikke kun bokstaver som kan tvinge frem fantasien når det gjelder å finne ord. Kaleidos gjør akkurat det samme, og kun ved hjelp av bilder. Det blir stadig oppdaget nye «opplagte» ord i dette spillet, og det er spennende å finne ut hvilke ord de andre har kontra dine egne. Får du 3 poeng eller bare 1? Eller er det kanskje nok et utenlandsk ord?

På nabobordet til Small World begynte de med Discworld: Ankh-Morpork. Takras var ikke vanskelig å be om hjelp til opplæring, da gutta med Small World klarte seg selv fremover. De hadde ikke kjennskap til universet, men de hadde valgt det frem, sikkert på grunn av den store skilpadden, hvem vet. Spillet er lett å lære seg, den største utfordringen er å huske hvordan man egentlig vinner og forhindrer andre i å vinne. Men de trengte ikke mye opplæring, og klarte seg fint. I løpet av kort tid var de ferdige med en runde, og et magikerkort sa at spillet var slutt dersom det var 8 trøbbelmarkører på brettet. Og det var det. Han ene hadde egentlig vunnet for to turer siden, men var ikke klar over det selv, før dette kortet kom. En ny runde ble spilt, og det slo tydeligvis godt an.

Peter koser seg med Bluff, man vant ei en kamp.

Peter koser seg med Bluff, man vant ei en kamp.

Har du en stødig hånd? Prøv Riff Raff uansett svar :)

Har du en stødig hånd? Prøv Riff Raff uansett svar 🙂

Peter lokket med seg piratjentene og piratgutten fra Riff Raff til en runde med bløffing. Bluff sier seg selv: ikke snakk sant. Nødvendigvis. Dette spillet trekker virkelig frem personlige egenskaper, hvem som lar seg overkjøre/overtale, og hvem som tar en slags lederrolle og hvem som klarer seg best. Noen tok råsjanse og mistet alle 5 terninger på første veddemål, men likte å se hvordan spillet gikk videre. Det er artig når det nærmer seg grensen til hva som er sannsynlig, og noen setter seg på 3 stjerner, når snittet er mye lavere. Skal man høyne eller se? Tricky, tricky. Takras hadde en anledning til å se 5 stjerner, eller høyne til 10 av noe. Han høynet til 10 enere, som skapte mye debatt. Nestemann lot seg overtale, og måtte se om det stemte. Og sannelig var det ikke kollektiv straff, med 10 1-ere på terningene. Spenennde spill, som måtte prøves to ganger. Orlogskaptein Kim hoppet inn da Takras hoppet ut, og spillet gikk videre.

Tiden går og lyden er altfor spennende til å ignorere i Escape!

Tiden går og lyden er altfor spennende til å ignorere i Escape!

Det satt noen ledige og dillet med Loopin’ Louie, men uten å faktisk spille det. Takras så en mulighet til å prøve Escape: The curse of the temple. Og med en medbrakt høyttaler, skapte dette oppmerksomhet. Gruppen var veldig glade i konkurranse, og var skeptisk til at det var et samarbeidsspill. Men etter en kjapp innføring og en intenst økt med trilling av terninger, så var alle veldig klare for en gang til. Å spille mot spillet med tidspress var noe alle likte. Men midt i andre omgang, så begynte Black Ant å kle på seg, og alle Tau-farere måtte avgårde i full fart.

Ingen turnering i Table Curl denne gang, men det ble selvsagt spil masse.

Ingen turnering i Table Curl denne gang, men det ble selvsagt spil masse.

Vi i PG syns det var kjempegøy å være med på dette nok en gang, tross at vi ikke får spilt noen spill selv. Men for oss er det en glede å dele vår fantastiske hobby med andre, og vi håper virkelig dette blir med videre, spesielt det at det finnes så mange gode spill der ute, ikke bare Risk, Ludo og Monopol. Game on!

Vi rakk ferja med 10 sekunders margin, og skyndte oss opp til nærmeste bord. Kingdom Builder ble foreslått av Hollender, og det ble lagt opp og kjappe regler blir gitt. Black Ant koste seg ikke med spillet, og ble fanget i midten av brettet med en enorm samling av hus. Det ene kortet ville gi 1 poeng per 2. hus, så det var i hans favør. Men de andre poengkortene ga ham lite. Peter brukte som vanlig god tid på sine trekk tross dårlig tid på ferja. Men plutselig fikk Peter ut sine siste hus, og siste runde ble trigget. Poengtelling viste at Peter vant over Takras med bare ett poeng. Black Ant og Hollender lå lengre bak, fordi Hollender hadde glemt at ham måtte ha hus i alle sektorer for å få poeng i den sektoren med færrest i. Vi pakket sammen, løp ned til bilen, og kjørte hjem. Perfekt ferjespill mtp tidsforbruk, og for 4 stk.

Konge med bare ett poengs margin.

Konge med bare ett poengs margin.

Og med 7 spillere? 7 Wonders, såklart!

Og med 7 spillere? 7 Wonders, såklart!

Bygg et abstrakt kongerike i Kingdom Builder

Bygg et abstrakt kongerike i Kingdom Builder

Posted in 7 Wonders, Ankh-Morpork, Ave Caesar, Bluff, Escape: The Curse of the Temple, Kaleidos, Loopin' Louie, Pitch Car, Qwirkle, Riff Raff, Smallworld, Table Curl, The Red Dragon Inn 2, Word Fight | Merket med: | 1 Comment »

En kamp mot tiden

Posted by Takras den 12. februar 2013

De fire templene vi må ha innflytelse i.

De fire templene vi må ha innflytelse i.

Aton

Aton

Hollender inviterte Takras til en kveld med barna, og med Takras’ mystiske sekk, er det alltid noe spennende på lur, også for de voksne. De var ikke helt ferdige med TV-programmet sitt, så Takras fant frem et dedikert tomannsspill, nemlig Aton. Her skal store guder kjempe med alt de har om tilbedelse fra menneskene. Og hvordan gjøres det?! Legge noen sirkler i noen firkanter. Et totalt abstrakt spill forkledd som noe Egyptisk, og dermed var oppmerksomheten til Hollender på plass. Et enkelt spill med ganske få handlinger, men til tider vanskelig valg, spesielt når valgene gjøres skjult, og avsløres samtidig. En god del flaks i dette spillet, men også en god del kontroll over områdene sine. Det hele var fort over, og Hollender viste nok en gang sin brillianse i områdekontrollspill.

Barne-TV var over, og ungene kom løpende til Escape. Uvisst om Hollender eller de små var de mest gira på dette spillet, et terningsspill som Hollender endelig klarer å mestre.

Templet var utforsket og overvunnet igjen

Templet var utforsket og overvunnet igjen

Denne gangen var det heller ingen nåde, og alle modulene skulle være med, også illusjoner. Laura skulle også være med denne gangen, og det ble masse terningkasting. Hollender hjalp til den yngste, mens de tre andre guttene kastet masse terningen. Men igjen så klarte vi det! Oscar var tidlig ute med å finne den hellige gral, og bærte den fort mot midten av templet, så det ikke var så lang vei videre. Illusjonene var artige, og forandret mye av templet fra gang til gang etter hvert som de forsvant. Hollenderfamilien er for flink i dette spillet. På tide å øke vanseklighetsgraden til neste gang.

Kjempeflott med masse terninger

Kjempeflott med masse terninger

Så mange terninger, så lite kontroll

Så mange terninger, så lite kontroll

Hva gjør man etter å ha spilt et spill med masse terninger? Legger til enda flere terninger! Takras hadde sittet i timesvis og klistret på små lapper på terninger, ut fra et «gratis» Print and Play-spill. Terningene koster, blekket koster og det går mye tid. Et monsterspill med terninger: Dungeon Dice. I dette spillet skal man trille terninger for å bekjempe monstre man trekker fra en pose. Hvordan monstrene ble beseiret, kom an på hva slags våpen du hadde funnet og om du fikk hjelp til å bekjempe det. Men reglene var mangelfulle, og fortalte ikke hva 2-H på terningen betydde. Eller ei hvor mange terninger man kunne bruke i en kamp. Eller hvordan man beholdt trofeer, siden fargene på monstrene varierte sterkt fra hverandre. Mange spørsmål, og mye flaks. Dette ble bare kasting av terninger, skaffe seg enda flere terninger man ikke visste hvordan skulle brukes, og kaste litt til terninger, inntil noen vant. Til slutt vant Hollender.  Endelig ferdig.

2 etasjer-utvidelsen

2 etasjer-utvidelsen

En favoritt for Alfred (ikke så lett å se ut fra ratingene hans) er spillet Flashpoint: Fire Rescue. Her skal man være brannmann og redde ut ofre fra en brennende bygning. Utfordringene er vanskelig, og vi hadde skikkelige problemer i begynnelsen. Men med en porsjon brannbil og spesialroller i familieutgaveversjonen av reglene, så går spillet fra usedvanlig vanskelig til behagelig lett. Og det er lettere å glede seg når man redder alle ofrene. Det var god hjelp i å ha en brannbil som slukker branner som selveste Chuck Norris. Oscar ble svært distrahert av War of the Ring som Takras hadde med seg til utstilling.

K2K2Et annet personlig ønske fra Alfred var K2. Dette måtte Oscar bare si nei til, da han ikke klarte å holde fingrene borte fra det flotte War of the Ring. I K2 valgte vi å spille med nødredningskortet, som gir oss et lite ekstraliv. Men med bekostning av poeng. Så ingen valgte å bruke det. Det var lite problemer med utslitte klatrere, men heller med plassen på toppen. Alfred og Takras holdt seg tett samlet og hindret Hollender å komme videre. Men Takras hindret også seg selv. Det ble en meget tett avslutning, og tie-breaker var nesten nødvendig.

Fint bilde

Fint bilde

Vanskelig valg

Vanskelig valg

Så ble det en ny dedikert tomanns for Hollender og Takras. Nemlig Pillars of the Earth: Builders Duel. Hollender var meget skeptisk til en mekanisme han leste om i regelheftet, nemlig det å flippe en mynt. I spillet her skal vi legge brikker over noen kort vi ønsker å aktivere, og det vil bestandig være et kort som begge spillerne vil ha. Dette skal da kjempes om ved hjelp av myntkasting. Noen mynter har verdi 1 på en side og 5 på andre, 2-4 og 3-4, for eksempel. Så må det kjøpes inn nye mynter til senere bruk, fordi de vil bli brukt opp. En merkelig mekanisme, men den hadde sin funksjon. Om spillet spilles ofte nok, vil det være lettere å forutse hva slags kort som finnes og kommer til å komme. Vi brukte tiden på «der og da»-stadiet, og tok det vi kunne. Hollender trakk det lengste strået, og klarte å fullføre katedralen i den aller siste runden.

En kveld med mange spill mot tiden, som Escape, K2 og Fire Rescue. Tiden var imot oss, men vi klarte oss godt.

Posted in Aton, Dungeon Dice, Escape: The Curse of the Temple, Flash Point: Fire Rescue, K2, Stormenes Tid - Builders Duel | Merket med: | Leave a Comment »

Tempelskatter og noe flaks

Posted by Takras den 22. januar 2013

Spenning og farer, alt vi vil ha på film

Spenning og farer, alt vi vil ha på film

Eventyr! Spenning! Farer og feller! Dette er ting som lokker unge gutter i film og tegneserier. Og da er det kanskje ikke rart at spill som The Adventurers og Escape slår så godt an blant Hollenders to unge eventyrere. Alfred ville leke eventyrer i egyptens pyramider, der mumier romstrerer rundt og lager krøll, samtidig som graven faller sammen for til slutt å være tapt for alltid. Oscar ville begynne, og fikk lov. Alle begynte likt, og trakk hjelpemidler/slanger fra det første området. Alfred var førstemann som gikk ut i sanden, og trakk hele 4 skatter uten å se på dem først. Og han fikk 4 skorpioner! For å få litt medgang så lot vi Oscar donere litt motgift til Alfred, så det var mulig å komme seg videre. En god gjerning og en lekse i grådighet. Det begynte å falle stener i utgangen, og det tettet seg fort opp. Alle begynte å bevege seg ut, og alle var godt lastet med skatter. Alfred og Takras hadde nesten mer gift og skader enn skatter, men de kom seg ut i live.

1. Hollender 35 2.Oscar 31 3. Takras 26 4. Alfred 22

Stilige nye figurer

Stilige nye figurer

Takras hadde fått nye ferdigmalte figurer til spillet, og selv om utseendet ikke påvirker spillets mekanisme på noen som helst måte, så ser det meget vakkert ut, med forseggjorte tegninger, grafikk og nå ikke minst godt detaljerte figurer som virkelig setter sitt preg på utseendet. Oscar syns plutselig de umalte figurene så fryktelig triste ut. Da var det et godt kjøp.

Mye moro med et vakkert spill

Mye moro med et vakkert spill

De unge hadde mast Hollender hull i hodet om å få spille Escape igjen. Dette spillet er lett å forstå, alle jobber sammen og ikke minst: samtidig. Ingen dødtid. Denne gangen var det ingen nåde fra Takras: alt skal med! Vi spilte kun uten basisbrikkene og erstattet brikkene for Illusion-utvidelsen. Men det ble en fin bunke å gå gjennom, spesielt med promoterings-utvidelser. Dette skapte mange interessante situasjoner, og Hollender klarte blant annet å låse seg fast i et hull for å aktivere en bryter i bunnen. Oscar teleporterte seg bort til ham og hjalp ham opp, mens Takras plutselig ble alene på den andre siden av templet. Men Oscar hadde en skatt og kom seg tilbake til å hjelpe ham. Og når vi hadde fått ut nok krystaller, var det bare å finne utgangen. Og den lå langt nede.

Hollender viser sin flaks med terninger igjen

Hollender viser sin sedvanlige uflaks med terninger igjen

Venter i spenning på pappan sin

Venter i spenning på pappan sin

Plutselig så dukker det opp noe uventet, nemlig den hellige gral. Og så samtidig finner vi utgangen – på motsatt side av templet! Hollender og Takras holder seg tett samlet, og hjelper hverandre å bære byrden. De kommer seg mot utgangen, og både Oscar og Alfred har kommet seg ut. Takras kommer seg til slutt ut han og, og Hollender sitter med 8 terninger å trille med. Men han får ikke en eneste nøkkel. Nedtellingen er godt i gang, og han triller sort, sort og sort igjen. Bare én av åtte terninger igjen, men ingen nøkkel. Han får opphevet alle terningene sine igjen, men triller absolutt ingen nøkler. Få sekunder før slutt, får han det til og kommer seg ut. Det gikk!

Spillebrettet består av små brikker og kortene i seg selv

Spillebrettet består av små brikker og kortene i seg selv

Oscar fikk følge med på den første runden som gikk fort unna

Oscar fikk følge med på den første runden som gikk fort unna

Guttene måtte finne senga, og Hollender ville finne et Stefan Feld-spill. Takras hadde fått med Roma samtidig med Escapes Kickstarter-kampanje, og endelig fikk han andledning til å prøve det for første gang. Reglene var enkle å forstå, og som vanlig ikke veldig tematisk for Stefan Feld å være. Begge starter med 10 seierspoeng hver, men taper 2 allerede fra starten. I dette spillet sluttes det av om en av spillerne eller forrådet går tom for poeng. Og det ble avsluttet ved at Takras ikke hadde noen måte å få inn poeng på, og det ble slutt etter bare 5 minutt. Vi trodde vi hadde misforstått reglene, men det var bare hvordan vi spilte som var feil. Vi er vant med å ikke gå i minus hele veien i spill. Så det ble en ny runde som ble mye jevnere og begge fikk spilt kortene sine mer taktisk denne gangen.

Roma var et fint spill, pene komponenter og kjapt å spille. Men det kan lønne seg å ha spilt en runde først, for det er veldig fort gjort å spille slik vi gjorde første gangen, og ikke klarte å balansere utgiftene av seierspoeng.

Hollender må ha vært her før

Hollender må ha vært her før

Flittig bruk av de røde kubene er veien til suksess

Flittig bruk av de røde kubene er veien til suksess

Så var det et kjapt gjensyn med Amundsen og kappløpet til sydpolen i Roll to the South Pole. Ingen valgte Norge denne gangen, så det ble Frankrike og Italia i kappløp. Begynnelsen var litt treg, og vi husket reglene underveis. Men da vi nærmet oss flaggmulighetene så fikk spillet litt mer spenning og tempo. Hollender vant med 2 flaggs margin over Takras, som ikke klarte å trille riktig den siste runden. Et greit push-your-luck-spill med greit tempo.

Kveldens vinner: Hollender!

Kveldens vinner: Hollender!

Posted in Escape: The Curse of the Temple, Roll to the South Pole, Roma, The Adventurers: Pyramid of Horus | Merket med: | 4 Comments »

Rex, imperiets siste dager, og worker placement

Posted by Takras den 16. januar 2013

Mange hadde meldt ankomst denne kvelden, og mens vi ventet passet det godt med en kjapp filler, som for eksempel Escape from the cursed temple! Black Ant satt seg ned for en filler, men reiste seg da cursen som sier du må stå oppreist og spille ble vist frem. Han orket ikke et slikt «tullespill», og ofret sin plass til Saulius som hadde kommer som nummer 7. Også denne gangen var det plankekjøring, men med en gjeng voksne deltakere er det kanskje på tide å øke vanskelighetsgraden med antall krystaller, siden verken forbannelser eller ekstra mange brikker stod i veien for seier.

9 spillere, ville det da blir 3 + 3 + 3, eller 3 + 6? Det var flere som frivillig slo seg ned med Rex: Final days of an empire som Takras hadde fått av sin Secret Santa. Dette er et storslagent og helaftens spill som tar sine mekanismer fra spillet Dune, men Fantasy Flight fikk kun rettighetene til mekanismene, og ikke temaet. Flyten i spillet er ganske enkel å forstå, men til vanlig med FF-spill så er det en haug med små «hvis at» og «dersom at» regler som kommer inn. Det som kanskje tok lengst tid, var forklaring av forskjellige seiersvilkår, siden alle 6 rasene spilles helt forskjellig, og 3 av dem har spesialvilkår for egen seier. Målet med spillet er å ha kontroll over X antall med Strongholds i slutten av en runde, avhengig av om du er alene eller i allianse. Spillet var maksimalt 8 runder.

Takras spilte som det lettuttalte Xxcha, Kaoleena var fra Sol (mennesker), Ignitus de katteaktige Hacan, Meteallurgen kunne se fremtiden med Jolnar, Skillz koste seg med de mekaniske enhetene til Latax, mens Marog kunne herje med svik og bedrag med Letnev.

Et flott brett, men virker veldig kaotisk til å begynne med
Et flott brett, men virker veldig kaotisk til å begynne med
Alle hadde nok med sitt i begynnelsen
Alle hadde nok med sitt i begynnelsen

Den grønne stabelen til Takras bare vokste og vokste

Den grønne stabelen til Takras bare vokste og vokste

Allerede i første runde vant nesten Marog med å holde på 3 Strongholds alene. Takras var sistemann ut og måtte ofre seg for spillet og sendte inn alt han hadde mot Marogs ene Stronghold. Det holdt akkurat, men det ble mange ofre på hver side.

Harde avgjørelser i en kamp som avgjøres med ett trekk.

Harde avgjørelser i en kamp som avgjøres med ett trekk.

Vi lærte alle av dette, og Heine tok en fullstendig teleport til Imperial Palace hvor Marog forsvant med halen mellom bena. Nå skjønte vi bedre hvordan vi skulle ta var på kartet og forhindre en enkelt å ta seieren uten motstand. Den enorme flåten fikk ta en runde rundt brettet, men det ble ingen uønskede utslettinger av enheter, kun selvoppofrende enheter som ville ha inntekt.

Skillz hadde en kamp mot Metallurgen, og da begynte det virkelige problemet med reglene. Hvordan skulle hans rases egenskap tolkes når det gjaldt kampstyrke kontra enheter kontra frafall i rekkene etter kamp? Metallurgen tapte med dette, og var spesielt interessert i å vite beregningen. Vi ble enige med Skillz, men halve kvelden gikk med på å finlese reglene og sjekke BGG på forklaring. Vi ble endelig enige med hvordan vi skulle tolke reglene, til Skillz favør.

I runde 5 hadde Takras mistet nesten alt han hadde av enheter. Han tok så et angrep mot Skillz’ enorme hær med bare 1 av sine, da Takras visste at han hadde en på sin side i Skillz’ rekker. I tillegg fikk Takras en ekstra forræder denne runden, som kunne øke sjansen for at han fikk en forræder mor Skillz. Da begge endelig avslørte sine kamptaktikker, kunne Takras godte seg med at Skillz hadde valgt en leder som egentlig jobbet for Takras! Dette ble til stor fryd rundt bordet, siden oddsen var så liten for akkurat det tilfellet.

Metallurgen var under skyts fra enorme skip.

Metallurgen var under skyts fra enorme skip.

I runde 6 kom en mulighet for å lage allianser, og det ble trioen Skillz, Takras og Marog mot Ignitus og Metallurgen, hvor Kaoleena ble alene. Ignitus hadde nesten seieren i denne runden, men tapte på grunn av en forræder. Dette mislikte Takras, som hadde satset på at Ignitus vant i runde 6, noe han selvsagt ikke hadde avslørt for noen ennå.

En avgjørende kamp, og Kaoleena trakk seg unna før allianse med Marog.

En avgjørende kamp, og Kaoleena trakk seg unna før allianse med Marog.

Skillz måtte dessverre forlate oss denne runden for å rekke ferja, og trioalliansen hadde plutselig større vansker med å sikre 5 Strongholds. Heldigvis for Marog og Takras så kom en ny sjanse til å endre allianser, og Skillz ble erstattet med Kaoleena, så Marog kunne fiske noen kone-poeng mot slutten. Det ble ingen nesten-seiere de siste to rundene, og det eneste som ble satset på da var Kaoleenas spesialseier, noe som ble klart i runde 8. Takras hadde satset på feil hest for å sikre seieren helt alene.

Allianser lønner seg. Kanskje ;)

Allianser lønner seg. Kanskje 😉

Rex var et meget flott spill, og hadde mange flotte mekanismer som ikke er sett i mange andre spill. Kampsystemet er flott, og det er ingen terninger involvert, bare valgene som gjøres. Det er selvsagt en del flaks med hva slags kort man har fått på hånd, men det handler ellers om å lese den andres valg. Å velge en sterk leder er ikke et lett valg, for motstanderen kan ha en forræder i dine rekker. Et flott element som passer utmerket i Dune-universet, men som bare eksisterer i dette, som ingen av oss har kjennskap til. Spillet tok dog hele kvelden + litt til. Ignitus elsket tempoet i spillet, og ga det en 9-er her, som resten ga 5-er til. Håper han klarer å venne seg til å bli ferdig med et spill i løpet av en kveld.

Walk like an Egyptian

Walk like an Egyptian

Egizia uten en eneste regelleser!

Egizia uten en eneste regelleser!

Vanvittig tett avslutning

Vanvittig tett avslutning

Sveinmain ankom litt sent og da sto Egizia ferdig oppsatt på bordet og 3 spillesugne var klar for litt Worker Placement, smilende da alle følte at REX kanskje ikke var deres greie. Egizia er godt likt av flere i PG, skulle det bli slik også denne gangen? Alle skulle vi seile ned nilen og skaffe oss kort som gav oss goder, bygge på pyramider og oblixer for å ikke glemme sfinxkortene, elsket og hatet. Peter og Black ant kom best i gang, med Sveinmain hakk i hel. Saulius havnet litt i bakleksa, men fikk dermed fordelen av å starte først nesten hver runde. Og når kortene seile oppover, og få kort som ikke hadde blitt samlet inn havnet tidlig i løypa så plutselig lå Saulius først!!! Sveinmain sikret seg å trekke 2 sfinxkort gratis, mens de andre fikk også sine fordeler. I dette relativt kjappe spillet over kun 5 runder var det mye kniving om hver eneste trekk. Enten ble det YESS, eller ble d et NEIII han tok den jeg skulle ha. Sjelden noe midt i mellom. Stort engasjement selvsagt, selv om Sveinmain prøvde å psyke de andre ut og klage på «monopol-kortene» som han kalte spfinxkortene. Men kortene er der om en liker dem eller ei og i siste handling i siste trekk klarte Peter å bygge siste 4 er stein på portalen i siste byggetrinn og Sveinmain klarte dermed ikke å bygge og tapte 5 poeng mens Peter selv tapte 2. Etter mye fintelling hvor Peter hadde de beste Sfinxkortene som gir poeng på slutten hvis en har klart oppdraget, så vant han på tiebreaker over Black ant, begge med 91 poeng.

1. Peter 91, 2. Black ant 91, 3. Sveinmain 90 4. Saulius 80.

Sveinmain synes fortsatt Sfinxkortene trekker spillet ned, mens de fleste andre lovpriser Egizia, kanskje PGs neste nr. 1? Time will show…

Ser du forskjell fra dette bildet og Egizia-bildet?

Ser du forskjell fra dette bildet og Egizia-bildet?

Ingen anonym grav foreløpig

Ingen anonym grav i denne landsbyen

Klokken var ikke mye og Saulius hadde ennå ikke prøvd Village, og dermed var valget enkelt. Reglene ble nesten feilfritt forklart, og Saulius kom raskt inn i hvordan spillet fungerer. Her skulle landsbyens krønike fylles og poeng på marked, kirke og rådhus, samt ved reiser skaffes. Saulius og Sveinmain satset begge på reiser, og gjorde stort sett like handlinger, mens Peter og Black ant satset på ku og plog for å skaffe korn til gården, også med like handlinger, men der stoppet det. Peter ble markedets store vinner, mens Sveinmain og Saulius begge satset mye på reiser, Ant ble kongene i Rådhuset, såpass at han kom til topps og kunne få 3 poeng pr gullmynt han ofret bare ved å gå dit. Dette skulle vise seg å bli meget innbringende. Likevel ble ikke spillet avgjort før i siste runde da Black ant og Peter hadde 2 mann i kirkeposen og Ant var den heldige og ble trukket opp av hatten. Det gav han 2 viktige poeng. Etter en fintelling endte både Sveinmain og Black ant på 43, og tiebreaker var antall markedsbrikker hvor Ant hadde flest.

1. Black ant 43, 2. Sveinmain 43 3. Peter 39 4. Saulius 36.

Village er fortsatt en vinner og er fortsatt en fryd og spille. Alltid klar for en ny runde Village!!!

REX gutta ble faktisk ferdig før oss andre hadde spilt både Egizia og Village. Klokken var godt over midnatt og dermed ble det ingen dessert denne gangen. Men hva gjør vel det når en har spilt 2 hovedretter:-)

Posted in Egizia, Escape: The Curse of the Temple, REX: Final Days of an Empire, Village | Merket med: , | Leave a Comment »

Kø til legevakta, men fingern bort til Casa del Ducati

Posted by preikestolengamers den 8. januar 2013

KolejkaKommunikasjon er moro! Funkenschlag – nordic var kjøpt inn tidligere på dagen av Hollender og Holland House hadde sendt ut påmelding rundt det eksklusive bordet. 5 spillere hadde møtt opp noen Funken elskere og noen hatere(Takras (ikke hater, men misliker[red.anm.]) og Main) og dermed ble det bestemt fra Funkenfansgjengen å vente på at Ant skulle komme å redde kvelden. Men Peter hadde fått en tragisk oppringing. Ant Jr. måtte på legevakten da han hadde fått et alvorlig kutt i fingeren. Sveinmain benyttet anledningen til å få Kolejka på bordet da det garantert ville ta tid før Ant dukket opp. Vi hadde knapt rukket å stille oss i kø under kommunistregimets glansperiode før Ant dukket opp til alles store overraskelse. What, var ikke du på legevakten, lød det unisont. Nei, han ringte jo for å fortelle at han måtte kjøre Junior et ærend og ble litt sen. Oppmerksomheten ble rakst ledet til Peter som hadde tatt imot beskjeden. Han hadde helt klart hørt både finger og legevakt – kommunikasjon er moro. Men det stoppet ikke her. Svartedauden hadde nått PG denne kvelden og Holland House måtte akutt-stenges grunnet sykdom. 5 PGere flyktet ut døra for å unngå katastrofe nå før jul. Håkon åpnet sitt Casa del Ducati og vi havnet rundt kjøkkenbordet der istedet. Spill-utvalget var temmelig begrenset med 5 spillere, men for å unngå Monopol tok vi frem Lancaster.

Lancaster Lancaster

Ant var godt fornøyd med Lancaster

Ant var godt fornøyd med Lancaster

Lancaster er mer som Marathon for innkontinente, hvor en må inn og ut fra brettet hele veien etterhvert som det dukker opp noen som er større enn deg. Ant og Peter klarte begge tidlig enten å få seg en oppgradering av ridderne eller få seg en ekstra ridder. I tillegg fikk Black ant ubeslutsom hjelp fra Sveinmain da han stemte for et lovforslag han var i mot og dermed fikk Black ant en 4er ridder allerede etter 1. runde. De sterke ble sterkere, og fikk stadig mer innflytelse, mens Main, Takras og Metalurgen havnet mer og mer i bakleksa. Tidlig så en at dette ble en kamp mellom Ant og Peter. Peter satset alt på å kneble Ant men fikk uventet motstand av Sveinmain som satset alt på å sikre 3. plassen. Han hev Peter ut fra 6.poengersplassen gang på gang og sikret seg denne 2 runder på rad og 12 viktige poeng. Dermed tapte Peter 3 kaniner hver eneste gang han prøvde og mistet viktig innflytelse som han kunne brukt andre plasser. Ant derimot fikk regjere temmelig fredfult og det var med ja, 6 poeng at Ant vant det hele til slutt – til Peters store ergrelse. Main klarte å sikre 3. plassen foran Takras og Metalurgen.

1. Black Ant 80, 2. Peter 74, 3. Sveinmain 56, 4. Takras 48, 5. Metallurgen 40

GravediggersAnt dro hjem til sin sønnen sin Fingern, og dermed var vi 4 igjen som ville spille noe lett. Sveinmain fant frem Gravediggers, et spill som hadde fått lunken mottakelse første gang det ble spilt. Men litt feilspilling den gangen skulle nå rettes opp. Gravene på kirkegården skulle være vriene å få skatter opp av denne gangen da de ble meget godt passet på. Utbyttet ble magert, og Metalurgen klarte å lure alle til å satse penger når Guarden var på plass og dermed fikk Metalurgen 5 penger mens vi andre fikk ingenting. Dermed vant Metallurgen på hjemmebane og ble utnevnt til Gravernes graver, mens vi andre måtte sove 6 fot under…

Gravediggers

Posted in Escape: The Curse of the Temple, Gravediggers, Kolejka, Lancaster | Merket med: , | Leave a Comment »

Hospitering på Røyneberg

Posted by Takras den 16. desember 2012

Det var kraftig storm på fredag. Taksteiner blåste av, biler ble låst fast langs motorveien og folk flest holdt seg innendørs. Jeg sendte ut invitasjon, men de fleste ville holde seg inne denne dagen og slappe av etter en lang natt. Men over fjorden så ble det svart på invitasjonen, helt bort til Røyneberrg. Jeg tok ta turen over for å se hvordan de gjorde det her borte, og ta med meg kunnskapen tilbake. 4 spillelystne spillere + en kone, og Escape var klar for å prøves. Jeg tok lett oppgaven å lære bort spillet til disse spilleklare fire, og vi tok en kjapp runde med basisreglene. Andreas var kveldens vert, og lå på en fin 2. plass på Name The Game 2012 denne dagen. I tillegg ble det ekstrabesøk av Stig og Steinar, en vennegjeng som samles så ofte de kan, og går gjennom kvalitetsspill som gjerne tar litt tid. Escape ble en fin oppvarmer, og vi tok en runde #2 etterpå med bare 4 spillere, men med forbannelser i tillegg. Denne gangen var det vanskeligere, men vi hadde seieren i øyet. Alle var fokusert på å levere bare én til krystall, og så hører vi «Escape» fra soundtracket. Vi hadde gått glipp av den siste nedtellingen og spilt videre, så neste spor hadde begynt igjen! Det var rimelig spesielt. Husk å spille med høy nok lyd neste gang 🙂 Jeg tror alle likte det for hva det var, og ekstra giret på å komme igang med noe skikkelig etterpå.

Galaksens erobrere er klare

Galaksens erobrere er klare

Jeg hadde med meg noen ordentlige gode spill, og Tzolk’in fristet husverten, men ikke de andre to. Mage Knight var fristende for dem, men Andreas ville helst ta noe som alle kunne fra før. Da var det godt jeg hadde med Eclipse også. Ingen debatt mot det, og det var fort opp med eska, komponentene og en meget kjapp oppfriskning av rasene. Jeg ble planterasen, og fant fort ut at mine skip aldeles ikke var å skryte av. Jeg var derfor rask med oppgradering og utforskning, og fikk meg de første kampene med bonusbrikker – og ikke minst ryktepoeng verdi 4, 4, 3, som jeg ikke byttet ut resten av spillet.

Eclipse

Eliminasjonen av den grønne fargen

Andreas inntok midten i nest siste runde

Andreas inntok midten i nest siste runde

Steinar gir alt han har

Steinar gir alt han har

Stig satset på teknologi, og kunne forske på to ting samtidig. Det ble mye forskning, og han fikk selvsagt tilgang til mange rosa planeter tidlig. Han fikk opp sine skip utrolig fort i teknologi, og var en stor trussel. Men heldigvis hadde han en grusom produksjon på 3 poeng hver runde. Steinar hadde stålkontroll på spillet, og kjente til alle rasene, deres styrker og svakheter, og hadde spilt dette langt oftere enn meg. Det skulle han ikke sagt, da både Andreas og Stig gikk mot ham, som aldri tilbød allianser da anledningen bød seg, og var litt for selvsikker fra starten. Steinar fikk sterk motstand, mens jeg kunne holde meg for meg selv, og utforske mer og mer uten problem. Eneste punktet inn til meg var via «GCDF», og det ville jeg ikke åpne for, selv om det var for å stoppe Stig. Andreas holdt seg godt i skinnet, og motsto Steinar med sine svare romstasjoner. Det var mange spennende kamper. Jeg lå godt an med mine områder. og hadde god inntekt i penger og produksjon. Teknologi var så som så, men jeg klarte meg godt med det jeg hadde.

Stigs research

Stigs research

Mine tech

Min begrensede research

Mot slutten gjorde jeg det utenkelige, og ofret 27 poeng i form av penger og produksjon, for å kjøpe meg Wormhole Generator. Det skapte store reaksjoner fra bordet. Plutselig hadde jeg tilgang til både Andreas og Stigs bakgård, og helt uten motstand. Mine skip kunne i tillegg flytte 4 felt som takk for noe jeg utforsket. Stig var rask til å ofre sin teknologi på å bygge skumle romstasjoner i forsvar. Andreas var usikker, men Takras inngikk allianse med ham veldig fort. Jeg anså ham som den skumleste fienden poengmessig, men det var Stig som kunne utslette meg om han ønsket. Derfor var det viktig for meg å få den generatoren før ham. De andre hadde ikke råd. Det ble mange kriger og bytter av territorier denne runden. Steinar ble eliminert i runde 8, og kjøpte seg i runde 9 en teknologi som ga han 1 poeng i sluttelling, og passet resten av spillet. Andreas følte seg ikke trygg på meg, spesielt ikke etter at han hadde gått inn og tatt «GCDF» i midten. Men jeg var bare føre var, og hadde planlagt å gå mot Stig nok en gang. Jeg turte ikke ta Traitor-kortet som ga meg -2 poeng, ikke at det har hatt så mye å si de andre gangene jeg har spilt.

Awww yeaaaah!

Awww yeaaaah!

Stig knuste mine små skip, siden jeg bommet på alle terningene mine, selv med missiler. Og så ble det sluttelling. Vi gikk gjennom listen punkt for punkt. Andreas lå et godt stykke foran meg som jeg forventet. Men det var min racial condition som reddet meg, og jeg vant med smålige 2 poeng over Andreas.

1. Takras 45, 2. Andreas 43, 3. Stig 35, 4. Steinar 14

En kjempefin runde med Eclipse, og endelig så klarte jeg å vinne!!! Steinar tok nederlaget med strålende ro, og det skal han ha mye ros for. Jeg tror vi koste oss hele gjengen, og det var mange interessante konflikter underveis. Det tok ca. 1 time per spiller, og det var akkurat passe for et spill av dette kaliberet.

Crokinole

20121216-170804.jpgAvslutningsvis ble det Crokinole. Andreas hadde et kjempefint bord med gode brikker og strøken overflate. Stig og jeg mot de andre to. Steinar fikk en kjapp innføring av spillet, mens vi andre hadde spilt det før. Det var ingen tvil at Steinar hadde spilt det før. Han hadde god kontroll på sine brikker, og bommet bare sjeldent. Men Stig og jeg var et godt team, og holdt de andre nede så godt vi kunne, og vant over dem. Omkamp! Og denne gangen var det større konkurranse. I siste runde hadde de allerede senket en 20-poenger, og om de klarte å holde flest på brettet så hadde de flest poeng totalmessig. Men presset ble for stort for Andreas, som kastet bort sin siste brikke på ingenting. Steinar klarte ikke levere han heller, og jeg to bare bort en ubetydelig brikke for å sikre seieren.
Takk for en hyggelig kveld, karer! Og dere må gjerne besøke oss på Jørpeland en gang i blant.

Posted in Crokinole, Eclipse, Escape: The Curse of the Temple | Merket med: , | 2 Comments »

Escape+Tzolkin’ mm

Posted by hollender den 3. desember 2012

Når Takras kommer til Holland House på en midtukedag, har han alltid spill med seg som, på forhånd vil bli likt. Denne torsdagen skulle Escape spilles med de yngste spillere i PG. Takras forklarte reglene i basisspillet som er oversiktlige og lett å forstå. Terningene og brettet viser klart hva man kan eller må gjøre. Da musikken gav beskjed til spillerne var vi i gang. Kaste terninger er sånt sett en enkel handling, men forfatteren har klart å relatere dette til prososiale ferdigheter. Så skal man ikke bare klare oppgaver alene, men samarbeide på en kortfattet og konkret måte. Sammen trenger vi så mange like symboler for å klare en oppgave. I tilegg er man nødt til å hjelpe hverandre når den andre bare har svarte symboler på terningene. Minuttene går fort og så skal man plutselig tilbake til startfeltet for å unngå å miste en terning. Oscar og Alfred koste seg med dette tempoet og mestringsfølelsen var høy. Noe irritasjon når man har kastet seg fast (bare svarte terninger), men da kommer det alltid en hjelper. Etter 6 minutter var utgangen funnet og alle krystallene var levert. Alle sprang til utgangen og dermed var alle vinnere. Guttene omdøpte spillet til Indiana Jones-spillet og var klar for en ny runde. Takras introduserte nå curse-utvidelsen. Musikken startet og nye oppgaver/plager skulle løses/bekjempes. Denne gangen var det en større plagefaktor, men sammen klarte vi å levere krystallene og finne utgangen nok en gang. Er det da nok med Escape? Nei, for spillet kan spilles gjerne en gang til. Igjen var det en ny variant. Noen grønne rom gav oss nye utfordringer. Indiana Jones-følelsen ble enda sterkere da guttene så disse nye rommene som skulle forsvinne halvveis i spillet. Lilesøster Laura hadde stått opp på grunn av engasjementet i stua og fikk lov å kaste terninger for sin pappa. Nok en gang ble en det god opplevelse for alle spillere. Sammen klarte vi å finne utgangen. Nye dimensjoner ble godt mottatt og gir spillet en stor slitestyrke. Spillets hektiske karakter er nok ikke noe som alle vil like, men tidsopplevelsen er bra. En omgang varer maksimalt 10 minutter. I løpet av den tiden gjør man mer enn bare å kaste terninger. Dette spillet er ett av de beste samarbeidsspillene og er dessuten lett å spille for de fleste. Alfred og Oscar likte det svært godt. Takras var glad for at en av hans store nykommere denne høsten hadde funnet sin målgruppe. En fornøyelse for hele familien.

Vanvittig dyktige brannfolk

Vanvittig dyktige brannfolk

Med god hjelp fra Playmo-Alfred

Med god hjelp fra Playmo-Alfred

Samarbeid scorer alltid bra som familiespill for da er det ingen som vinner eller taper alene. Brannslukkingsspillet Flashpoint var det neste spillet i denne kategorien. De siste fire gangene hadde endt i tap, så Takras valgte å legge vekk alle umulige utvidelser denne gangen. Alfred styrte brannbilen og hadde funnet en sjåfør i passende kledning. Han kjørte rundt bygninger og var treffsikker. Dermed slukket han større deler om gangen. Oscar og Takras kom inn i bygningen og fant ofrene raskt, til tross for mye røykutvikling. Hollender hadde en brannmann som kunne gi bevegelsespoeng til andre. Oscar kunne avdekke ofre på avstand. Takras sparte smart på sine handlinger og kunne så lett redde ofre ut av bygningen. Dermed ble det endelig en suksessfull operasjon. 7 ofre ble reddet og bare 1 ble tatt av brannen.

Alltid beredt mot brann!

Alltid beredt mot brann!

Da var det leggetid for de minste, så Takras satte opp ett 13+ spill, nemlig Tzolk’in. Takras hadde vunnet pgs egen pimp up my game med sin nymalte versjon av det Maya-spillet. Så ble dette vakre spillet enda vakrere. Hollender hadde ikke spilt det før og heller ikke lest om det. Regelforklaringen kan være litt utfordrende for man trenger egentlig alt for å få ting til å virke, men Takras poengterte matforsyning som vesentlig ingrediens. Uten mat blir det færre muligheter. I starten vet man ikke helt hva man gjør, men etter noen runder dukker sammenhengene opp. Hjulets framdrift gir nye muligheter hver runde. Mekanismen er enkel og oversiktlig; sette ut arbeidere eller ta de tilbake og utføre handlingen. Valgene er imidlertid mindre lett og god planlegging gir forskjeller. Takras og Hollender lå likt eter den første tellingen. Takras hadde bare 3 arbeidere, mens Hollender ikke ennå klarte å få ekstra fordel med sine 5 arbeidere. Mat var ikke noe mangelvare i denne 2-player, men kan være mer utfordrende med flere spillere. Takras søkte sin tilflukt hos gudene og økte sin forsprang der. Hollender kom på etterskudd, men slapp å tenke på mat lenger. Hollender forserte plutselig hjulet og tok det to hakk videre. Den siste runden startet. I siste trekk tok Hollender alle 5 arbeidere tilbake fra brettet og kunne dermed få mange opprykk hos gudene. Takras var ikke forberedt på dette og fikk en siste runde uten mye utvikling. Poengene ble telt og Hollender passerte Takras med god margin. Hvis Takras hadde klart å bygge en bygning til, hadde det blitt spennende igjen. 1.Hollender 68 2. Takras 52

Hamsterrolle-hjulet viste å være en større utfordring enn Tzolk'in i dag

Hamsterrolle-hjulet viste å være en større utfordring enn Tzolk’in i dag

Hollender prøver å vri hodet sitt etter kalenderen

Hollender prøver å vri hodet sitt etter kalenderen

Vakkert med maling på brettet

Vakkert med maling på brettet

Tzolk’in innfridde også som 2-player. Dette er den best likte nykommeren til PG denne høsten og mulig den sterkeste kandidat til årets spill på neste kalender. Vi brukte 70 minutter, så spilletiden er også svært overkommelig. Ser fram til å spille det mer!

Takras er spent på om den sorte kjeglen vil falle

Takras er spent på om den sorte kjeglen vil falle

Og Hollender tenker hardt

Og Hollender tenker hardt

Som avslutter kom Hamsterrolle på bordet. Dette er et morsomt balansespill. Hollender og Takras utfordret hverandre ved å la legge brikkene stadig høyere og dermed øke sjansen på ras. Hollender fikk noen brikker ekstra og dermed ble Takras den beste tyngdekraftutøver i kveld.

Samarbeidsspillene falt i smak, særlig Escape inviterer til mer spilling. Tzolk’in er et meget bra spill og vil uten tvil komme på bordet igjen.

Posted in Escape: The Curse of the Temple, Flash Point: Fire Rescue, Hamsterrolle, Tzolk'in | Merket med: , | Leave a Comment »

Køgåing inn til Grotta

Posted by Takras den 13. november 2012

Årets kalender skal spilles inn, og derfor begynte en klokketime tidligere enn før! Vi regnet ikke med at så mange skulle dukke opp så tidlig som de gjorde, men det ble en knakende fin innspilling i kveld. Det ble rene køgåingen inn til Grotta, med hele 10 folk i kveld. Og hva er vel en bedre overgang til et spill enn køkjøring, når spillet handler nettopp om det?

Sveinmain hadde vært det nærmeste en kommer Essen, nemlig Krakow og hadde kofferten full av spill tilbake med det beste Polen hadde å tilby av brettspill. Kolejka, eller Queue, KØ som det heter på godt norsk skulle testes. Spillets handling er fantastisk og handler om kommunismens gyldne 80 tall i Polen. Alle hadde nok penger, men varer var det heller dårlig med. Derfor måtte folk stille seg i kø hvis de skulle få seg varer. Hva de fikk og om de fikk varer var de ikke alltid sikre på.

Polen anno 1980

Så skulle det bli i Kolejka også. Først skulle alle stille seg i kø på brettet med mennene sine. Så ankom 3 lastebiler med varer til max 3 av de 5 ulike butikkene hvor horder av brikker hadde samlet seg. Så kom spillets desidert største høydepunkt. Køhopping. I den tidligere

Kommer det kjøtt tro?

Warzawapakten var det mange ulike køregler. Hadde du lånt naboens barn gikk du foran i køen. Var ikke partiboka i orden gikk du bakover. En kunne også snu køen pga. helt spesielle køregler ved enkelte butikker. 10 ulike kort med mye moro i alt hvor max 3 kort kunne spilles hver dag til hver spiller. Så var det bare å sette i gang. Black ant kom best ut tett fulgt av Peter. Saulius med erfaring på området slet og havnet stadig i feil kø. Det ble mye moro og mange rare ansiktsutrykk. Spesielt når det er knapphet på alle varer og alle har sin egen handleliste som de skal fullføre. Mye «backstabbing» skapte en enorm stemning rundt bordet. Torsdag i uke 2 kom avgjørelsen. Kiosken som hadde vært stengt nesten hele uka enten pga. varemangel eller pga. varetelling skulle endelig åpne. Ant spilte innside information kortet sitt og fikk hente en vare i kiosken før alle andre. Peter var parat til å kjøre ennå en varetelling men rakk det ikke og dermed fikk Black ant spise middag med Lech Walesa, mens vi andre måtte stå ute et par uker til… 1. Black ant, 2. Sveinmain, 3. Styrmann og Peter, 5. Saulius.

Ant kom først i køa!

Kolejka var et meget underholdende spill, som var tematisk sterkt. Alle hadde det fantastisk moro med dette spillet og kan du få tak i det så kjøp det og test det. Anbefales!!!

Der det ikke var kø, handlet det om å styrte ut så fort man kunne. 5 eventyrere fastlåst i et tempel. Escape from the Cursed Temple. De har sikkert funnet den skjulte inngangen (i taket, vel og merke), falt ned i den og må skynde seg ut før hele greia kollapser. For å gjøre det må diverse knotter aktiveres, og for å gjøre det triller vi terninger. Men vi gjør dette helt på likt. Du kaster de terningene du vil, når du vil. I løpet av 10 minutter, skal vi ha utforsket nok rom til å aktivere brytere nok så vi kan komme oss ut. To ganger i løpet av de 10 minuttene må vi skynde oss tilbake til startrommet før slaget går. Rekker vi det ikke, mister vi en terning resten av spillet. Men det finnes forbannelser som låser terninger for deg, og du får de ikke løs før noen hjelper deg å fjerne forbannelsen. Underveis kommer det forbannelser over deg som spiller, der du må stå oppreist, ha en hånd på hodet, ikke si et eneste ord, miste en terning osv. Det er skikkelig hektisk!

Du står ikke i partiboka, flytt deg!

De første to rundene kjørte Sekretøsen et eget sololøp, mens Pift febrilsk prøvde å stille spørsmål mens han ikke hadde lov til å snakke. Skillz fant et genialt hulerom der han måtte trille 5 forbannelser for å løse. Det klarte han fint! Problemet var at

I motsetning til Ubongo skal en bygge slik de ser ut ovenfra i Enigma!

ingen var der til å høre hans rop på hjelp. Så begynte tida å renne ut, og han mistet en terning. Første runde ble en fiasko, men det var også treningsrunden. Andre runde gikk mye bedre, selv om vi måtte inn med en ekstrakrystall for å trille alle våre forbannelsesterninger på nytt. Alle var i samme rom, unntatt Vegard, som fant utgangen der han var. Vi andre slet med å komme oss dit, og tiden rant ut. I tillegg så løp Pift og Sekretøsen feil vei, og gikk mot startpunktet i stedet for utgangen. Ok, én gang til! Denne gangen gikk det mye bedre, og samarbeidet var på topp. Ingen gikk helt alene, unntatt Vegard som låste seg fast helt på slutten. Han fikk donert hele 4 terninger til seg fra de som løp ut, og likevel klarte han ikke trille 4 nøkler som var kravet denne gangen! Men det gikk, helt til slutt. Sannsynligheten kunne ikke vært mer grusom mot ham, omtrent.

Escape er et kjekt spill med høy intensitet og forholdsvis enkle regler. Personlig syns jeg at Amundsen har truffet blink denne gangen, og vil være enda bedre mot familiegrupper og kanskje spesielt den yngre garde. Men jeg spiller dette gjerne om igjen flere ganger, bare ikke for mange hver kveld, det kan bli litt vel mye intenst.

Flott spill å se til, tiltross for vinskjeivt brett!

Takras hadde fått tilsendt Marauders for testing, og prisen

Inntens konsentrasjon…

var kun porto, samt spilling og tilbakemelding av spillet. Dette skal være et spill for alle som liker Settlers, Risk og Cluedo, en symbiose av et produkt som skal passe for alle. Førstemann til å finne hovedskatten vinner, og det er ingen andreplass. Ressursene skaffer vi i form av skattekister med symboler på seg, og inntekten kommer om terningene viser de riktige kombinasjonene. Så i korte trekk er det samme metode som i Settlers, bare ikke et tall som viser inntekten. Inntektene kan brukes til å skaffe seg ressurser, nøkler til å åpne nye kister og mulighet til å finne ledetråder til hovedskatten. Det er 6 ledetråder, hvorav 2 av dem er falske spor.  Om du mangler ressurser, kan du stjele eller bytte med andre spillere. Byttingen åpner for backstabbing, men vi var i all hovedsak snille med hverandre. Spillet virket veldig tregt i begynnelsen, men det åpnet seg fort og hver runde gikk meget kjapt. Det var lite nedetid og skatten ble funnet under en time. Litt kortere hadde det vært om Skillz ikke hadde misforstått en liten regel om bytting av kort. Skillz var dessuten nådeløs mot Takras, og stjal alt fra ham 3-4 ganger. Likevel klarte Takras å innhente seg på slutten,

Dropsene havnet utenfor posen…

og lå like bak Skillz om å få den siste skatten.

Spillet hadde en meget stor feil, men det kan også være som følge av at dette var et testeksemplar. Komponentene var elendige. Mørke farger uten særlig kontrast. Pappbrikker som så ut som regnbuer i form, tydelig et fuktproblem. Og totalbildet var ikke særlig attraktivt. Dette medførte en litt dårligere spillopplevelse og misforståelse av enkelte regler fordi symbolene ikke var helt klare. Men dette kan nok fikses i neste og ordentlige produksjon av spillet. Dette var et ålreit spill, men det føltes litt tamt.

Ikke kast 3 nå igjen…

Boomtownble neste spill ut for Kø-gutta. Her gjelder det å samle gruver i 5 ulike farger med gull og tall på. Etter hver ansamling kastes terningen og den som har det tallet på gruva si får gullet i penger. Men det er mange ulike gruver og også en del spesialkort som f.eks. Dynamite. Black ant fikk tidlig erfare det da en av hans gruver sprengte tidlig i spillet. I tillegg satset han på at tallene 6 og 8 skulle gi god gull-inntekt, men av 10 terningkast ble det kastet tallet 3 hele fire ganger. Dermed ble det større uttelling på Styrmann og Saulius. Vet ikke om det var dette som gjorde det, men på slutten gikk Saulius helt bananas og

Sveinmain with his Vein.

vant samtlige av de 3 siste auksjonene. Sveinmain som satt til høyre for hann fikk dermed halvparten av alle pengene han bød og kunne innkassere gode inntekter, såpass at han vant hele greia og kunne smile hele veien helt til banken. 1. Sveinmain 87, 2. Peter 79, 3. Styrmann 72, 4. Black ant 55 5. Saulius 47.  

Boomtown begynner å bli en klassiker i PG. Lett å lære bort og lett å trekke frem når en trenger et kortere spill for 5. Spilletid på under 45 minutter med regelforklaringer er vel suksess-oppskriften.

The Pingvin & the pingvin. Pingvinen til høyre?!?

Ant gikk hjem og mens de andre gjorde seg ferdig med Wrong Chemistry tok vi likegodt en runde Packeis am pol. Etter 3 trekk fra samtlige var Peter så godt som ute av spillet, mens vi andre fortsatt hadde en lang pingvin-kamp igjen. Ingen klarte å sikre seg store flak og dermed ble det meget jevnt. Etter en fintelling ble Sveinmain vinner med delt 2. plass på Saulius og Styrmann. Peter havnet som tilskuer og gav derfor spillet sin dårligste score som du finner på PG-spillratingsidene. 1. Sveinmain 31, 2. Styrmann og Saulius 27, 4. Peter 14.

Packeis var igjen kjekt å spille, med mange harde valg underveis.

Right Chemistry

Koser meg alltid med dette spillet, så også i dag.

 
Tredje nye spillet i kveld på sofabordet ble Wrong Chemistry. Her skal vi lære kjemi på den gale måten. Det artige her er at alle grunnstoffene i det periodiske system er representert i spillet, i form av en tegning basert på et ordspill fra det faktiske navnet. Morsomme kort om man tar humoren. Vi har 4 kort hver med diverse forskjellige molekyloppbygninger. Brikker skal legges i et visst mønster, og sorte og hvite markører må ligge på visse plasser. Om du får molekylet til å matche kortene dine,

Kjemikerlinja til PG

får du beholde dem som poeng. Du har 4 handlinger å gjøre på din tur, blant annet å nullstille hele molekylet så du har et greit utgangspunkt. Det er absolutt ikke lett å planlegge, siden alt kan skje før det blir din tur igjen. Men ofrer du et poengkort, kan du gjøre litt ekstra. Og klarer du å få poeng med kort som er i rekkefølge, vanker det enda mer poeng. Pift hadde skjønt dette, og hadde 4 poengkort hvor alle 4 var i rekkefølge. Skillz prøvde så godt han kunne å slå Takras, men det endte med tie-breaker

PGs svar på Einstein.

, hvor Takras vant fordi han hadde størst rekke i rekkefølge (les: 2). 1. Takras: 11, 2. Skillz 11, 3. Pift 8, 4. Vegard 6.  Kjapt og greit spill med utrolig enkle regler og morsom mekanisme. Masse flaks.

Klokken nærmet seg 12 og det begynte å tynnes i rekkene. Takras, Vegard og Sveinmain var igjen. Et kjekt spill for 3 når en er trøtt? Enigma ble valget. I dette 4 oppgaveløsende spillet samlet under et lokk skal en løse pusleoppgaver og samtidig tenke litt strategi for å samle poeng på et brett. Det er Ubongoløsninger, en fiffig matteløsning, aquaduktbygging og tangaramoppgave å velge mellom. Alle er førstevelger hver sin gang og  kan ikke bare ta den en er god på for det må passe med brettet en har brikker på. Det ble Takras som trakk det lengste strået denne gangen da han fikk hele 7 poeng i

Takras med alle sine brikker på brettet.

siste runde. Vegard slet med Tangaram-oppgavene og kom litt i bakleksa.  1. Takras 15, 2. Sveinmain 13, 3. Vegard 4.

Enigma ble bedre med 3 spillere enn med 2 og var en god avsluttet på en

Aquaduktbyggingsoppgave

ellers innholdsrik kveld. Tipper Enigma kommer på bordet igjen og er en god arvtaker etter Ubongo og Blokus.

En kjekk kveld var over, og Grotten holdt varmen selv med utetempraturer på rundt frysepunktet. Kun 3. Grottesamling i år, men kanskje kommer det flere. Time will show…

Posted in Boomtown, Enigma, Escape: The Curse of the Temple, Kolejka, Marauders, Packeis am Pol, Wrong Chemistry | Merket med: , | 3 Comments »