Preikestolen Gamers

Norges mest aktive brettspillklubb på nett

Archive for the ‘The Enigma of Leonardo: Quintis Fontis’ Category

Brannslukking i Hollender House

Posted by Takras den 8. juni 2012

Overtid! Nei, 30 min mindre. Nei, ikke i det hele tatt. Plutselig helt uten overtid kunne Takras besøke Hollender House og hans ivrige sønner for spilling av brettspill. Alfred hadde hørt om et spill med brannmenn, men Oscar trodde ikke noen ting på dette. Ett og ett spill kom ut av sekken til Takras, og ingen av dem hadde brannmenn i seg. Oscar hadde rett – trodde han. Flash Point: Fire Rescue kom ut til sist, og Alfred ble kjempefornøyd med dette temaet.

Slik så det ut mot slutten

Mens Hollender gjorde kveldens siste innsats for husholdningen, brukte Oscar og Takras tiden på å sette opp Kingdom Builder, som Takras hadde hentet på posten bare 2 timer tidligere, og allerede rukket å punche ut komponentene og lest reglene til, i tillegg til en prøverunde mot seg selv. Det sier litt om hvor tilgjengelig dette spillet er, når reglene kan forklares på 5 minutt, og spillet er over på 30-40 minutt, selv med 4 spillere.

Kjapt, var alle enige om

Spillet var i gang, og Hollender fikk begynne siden han var eldst. Alle tok poenget ganske kjapt, mens Alfred fokuserte på å bygge alt i en stor klynge med sine hus, uten at dette ga belønning. Ett av kortene var å score 3 poeng for alle hus, i den sonen man hadde minst hus i. Dette hadde Oscar en full taktikk for, og hadde minst 8 hus i hvert område. Men mot slutten ble han sett seg nødt til å spille utenfor sonene sine, og fikk bare 3 hus i den sonen. Hollender skjønte at Takras hadde tørrtrent, for Takras var i full fart å koble sammen byene, selv over vann. Og når ingen kunne ta båtbrikke nummer 2, hadde Takras enekontroll på sjøen. Derfor gjorde Hollender det han kunne for å forhindre Takras i å koble sammen byer, og med stor suksess. Her var det nemlig 4 poeng for hver by som ble koblet sammen. De fleste hadde 3 byer samlet, mens Alfred hadde sin ene midt i en klynge. Sluttellingen viste en lite overraskende fordeling. Takras, som hadde spilt det før, kom godt frem, mens Hollender lå ikke langt bak. Oscar kom med tilsvarende avstand bak der, og så var det Oscar til sist.

Spillet var meget kjapt å lære, veldig kjapt å spille og har mye variasjon grunnet modulært spillebrett og mange forskjellige måter å få poeng på, som blir stokket for hvert spill, og skaper flere kombinasjoner. Absolutt et fint spill som en avslutter eller filler, og må prøves igjen.

Tredje runde

Andre runde

Men plutselig ble det dramatisk i House Hollender. Det tok fyr i huset! Heldigvis var det bare i spillet Flash Point: Fire Rescue. I dette spillet er hver spiller en brannmann, målet er selvsagt å løpe inn i et brennende hus, finne livstegn og redde ut dyr og mennesker i live. Noen ganger er livstegnene falsk alarm, og opptar tiden til brannheltene mens huset raser sammen. Hvis det går for lang tid, vil veggene etter hver bryte sammen og alt kollapser i hodet på alle som er inne. Det finnes to modus, nemlig familie- og ekspert. Vi begynte en runde på familiemodus der vi kutter ut noen elementer. Det ble knusende slakt av brannmennene. Vi fikk ut bare 2 ofre av 7.

Oscar likte ikke å tape i dette spillet

Neste gang ble Alfred med, og da fyrte vi løs ekspertmodus. Denne gangen hadde vi brannbil, sykebil, bensinkanner, oppblussningsplasser, roller og førstehjelpsskrin. Mye mer å forholde seg til, men større variasjon. Likevel ble det eksplosjoner både her og der, og vi klarte ikke redde ut mer enn 4 ofre, men det var pga alle falske alarmer. Til slutt ble det for mye, og alt gikk i bakken. Spillopplevelsen var stor underveis, men grunnet stor motstand, led spillets PG-rating kraftig på grunn av motstanden. Men vi skulle ta spillet en tredje gang, for både Oscar og Alfred hadde det kjekt. Denne gangen gikk det bedre, og vi fikk ut mange. Et par stod på vent utenfor huset og manglet ambulanse, men huset falt sammen før den tid. Nøkkelen for å klare oss så langt som vi gjorde var at Alfred var en racer på brannbilen og sluket brann overalt i huset. En kjempeprestasjon for ham, begge rundene.

Etter tre intensive runder var det klart for noe annet, men spillet ble spilt meget kjapt med 4 spillere, og 3 runder på en liten kveld, og ga mersmak for Takras. Tross lav spillopplevelse på ratingen, så ønsket Oscar å låne spillet for å spille det mer.

Detaljerte kort i Potion Making

Pent og fornøyelig

Yngstegutt skulle i seng, men Oscar skulle være med på ett til. Han så seg ut et spill, nemlig Potion Making: Practice. Takras har nylig fått to nye utvidelser til dette spillet, men de ble droppet for denne gang for å unngå altfor stor forvirring for en førstegangsspiller av spillet. Det er nemlig en del å forholde seg til av både symboler og noe tekst. Og det å se forskjell på elementer og oppskrift er ikke alltid like enkelt å få med seg. I starten begynte Oscar med å spille ut en oppskrift allerede fra tur én. Hollender slo til med akkurat det samme, og da var det ingen kort igjen til Takras, som ble tvunget til å spille ut et kort. De fem første rundene ble slik, og Oscar hadde fått to oppskrifter og Hollender 4, før Takras fikk en sjans til å vente to runder til, før han fikk ut sin først oppskrift. Men derfra ble det jevnt, selv om Hollender hele tiden lå 10 poeng i forveien.

Mot slutten var det mange kort i midten og mange oppskrifter som var laget. Poengsystemet er artig, og det at den du tar en trylledrikk fra en annen for å bruke som ingrediens i egen oppskrift gir belønning til den du tok den fra (lang setning!), er en fin sak å ha med. Potion Making forblir pent og hyggelig å spille, dog litt mange symboler.

Takras fikk inn mange penger siste runde, men det var til ingen nytte.

Takras har fin kontroll på elven «sin»

Også tid for eldstegutt å gå i seng, så bare Hollender og Takras var igjen. Hollender fant frem Dos Rios, sist spilt allerede i januar. Takras fikk en kjapp innføring og tok konseptet ganske fort. Hollender hadde en litt mer fremtidsrettet plan og plasserte sine arbeidere taktisk, før han endret elveleiet og sendte pengene sin vei og bort fra Takras’ arbeidere. Men Takras hadde også et ess i ermet, og fikk inn godt meg penger. Han fikk ut fire hus ganske kjapt, men så skortet det på pengene og demninger. Uten demninger er det lite kontroll å ha over områdene, og Hollender tjente en del på dette. Siste runde manglet Takras 100 penger for å ta inn vinnerstøtet, mens Hollender bygget sin siste finca rett foran nesten til Takras. Takras trøstet seg med at Hollender var startspiller, og at han selv ville bli ferdig rett etterpå.

Dos Rios er et kjapt og greit spill med en unik mekanisme om å styre elveløp og ta over arbeidsplasser. I tillegg kan det bli landeveisrøvere som dukker opp og tar de som er nærmest utløpet til elva.

Verdiene i hullene endrer seg etter hvert som de endrer posisjon. En snedig mekanisme.

Det var ennå tid til et spill til, så Hollender hadde et sterkt ønske om å introdusere Justinian til PG-bloggen. Her er målet å skaffe mest gunst fra keiser Justinian under det gamle Romerriket. For å gjøre det, må vi bestikke innflytelsesrike personer i hans stab. I spillet blir dette representert med kort i fire forskjellige farger. Staben er sortert i en rekkefølge fra 1-12, hvor 12 er verd mest. Men det er mulig å endre rekkefølgen på dem, og ved det så endrer man hvor mye innflytelse de gir. Men omrokkeringen skjer skjult. For å i det hele tatt få lov til å rokkere om på dem, må vi ha en pott hvor verdien må overstige en viss sum.

Spillet var meget forvirrende, for mekanismen hang ikke i hop med temaet. Det som ga mest mening var selve omrokkeringen. Det andre måtte huskes på, og det var ikke helt klart, alltid, hva som skjedde og når det skulle skje. Men etter første runde så satt det for Takras, og Hollender fikk inn en del poeng. I andre runde satset Hollender store verdier på å tillate poengtelling i det hele tatt mens Takras brukte verdier på omrokkeringen. Det endte med at Takras fikk flest poeng i runde to, og tok igjen Hollender. Det var derfor særs viktig for Hollender å få i gang poengtelling i siste runde, ellers ville Takras vinne på walkover. Takras manipulerte rekkefølgen sterkt mens Hollender brukte mer og mer verdier på å få telling. Når det endelig var dags for telling, fikk Takras 12 poeng fordi Hollender hadde mest der. Men Takras endret rekkefølgen så sterkt, og hadde akkurat de riktige kortene, til at han fikk flest poeng også siste runde.

Flotte illustrasjoner fra da Vinci.

Ikke dårlig, men ikke så godt som andre tilsvarende spill.

Det var dags for kveld, men en kjapp filler var ikke noe å fnyse av. The Enigma of Leonardo: Quintis Fontis. Et spill med et langt og forglemmelig navn, men det har satt sitt preg på PG fra før. Dette er en slags oppfølger, eller revidert utgave av spill med samme navn før kolonet. Er det noe bedre? Det skulle vi finne ut nå. Takras hadde tidligere spilt dette med Hollender og Anne-Marije, og det viste seg å være litt bedre. Men oppfølgeren tar – som Hollender presiserte under spillet – lengre tid. Så lang tid, at det finnes mange andre og bedre filler-spill der ute. Dette er ikke på nært dypt nok som man skal ha det til, og tiden som blir brukt på dette føles lang.

Tror ikke Enigmaet Leonardo kommer til å sprette opp på PG-bord med det første.

Posted in Dos Rios, Flash Point: Fire Rescue, Justinian, Kingdom Builder, Potion Making: Practice, The Enigma of Leonardo: Quintis Fontis | Merket med: , | 2 Comments »

Samarbeid, lykkepush og nytenking av Enigmaet

Posted by Takras den 8. mai 2012

Backgammon + kake + kaffe = kos

Endelig en kveld uten raiding. Det betyr at Marog er ledig for spilling (av brettspill) og at det er lagt opp til en koselig kveld. En liten forrett med Backgammon og god kaffe satte stemningen for Takras og Anne-Marije. Backgammon er et spill for to, og er derfor ikke spilt i PG tidligere, fordi det finnes så mye annet godt der ute. Men på kafé så er dette et ypperlig spill. Takras forklarte reglene, og terningen for gambling/poeng ble pent lagt til side.  Det er litt vanskelig å kunne se løsninger som førstegangsspiller, spesielt når brettet «foldes» rundt, når det egentlig kunne vært helt langt. Men det som er ekstra spennende, er når det nærmer seg sluttspillet. Anne-Marije syns det var ille å få sin brikke helt tilbake til Takras sitt område da Takras begynte å få inn sine. Men plutselig åpnet det seg da Takras ble tvunget til å la en brikke være alene. Denne ble straks fanget av Anne-Marije, og nå begynte det virkelige spillet. Hvem klarte å legge seg best, og ville terningene være lagspiller eller ei? Enden på visa var at selv om Takras hadde en fin ledelse med å få ut sine brikker, så lå han to – kanskje ett – terningkast bak Anne-Marije på slutten. Meget nært.

Fin grafikk på kortene

For å glede Marog hadde Takras på forhånd lagt klart Enigma of Leonardo: Quintis Fontis. Marogs første møte med Enigmaet var helt grusom for ham, og han ga det 1 i rating på Geeken. Så med denne nyvinningen av samme spill, var han meeeeget skeptisk. Denne gangen har vi ikke et kryss foran hver spiller. Nå er det et rutenett på 5×5 som styrer mønstrene. Rutenettet bygges fra start, og etter hvert så har vi en firkant. En kort kan legges ned og erstatte et annet, eller legges oppå. Når man har 3 like symboler etter hverandre, får man nøkkelen. Har man allerede den nøkkelen, så må man ha 4 symboler neste gang. Men det er en hake ved det. Du kan ikke spille et kort som har minst ett av symbolene på kortet som ble spilt før deg. Og i tillegg kan det legges ned en veto-stein på et annet kort som gjør det enda vanskeligere å legge ned kort. Så det er en del taktiske valg her. Marog vant med to nøkler mer enn Takras, som igjen hadde en nøkkel mer enn Anne-Marije. Vinneren er den som først får 7 nøkler.

Spillet har blitt mye bedre, og har gått fra å være et ikke-spill til å være et ok-spill. Kan gjerne prøves igjen. Dette er altså ikke en utvidelse, men et eget spill. Reglene er litt diffuse. Kortene kommer med to baksider, som tilsier at det burde vært to bunker. Men reglene sier konkret at alle kortene skal i én bunke. Og det nevnes aldri om to bunker. Men et spesialkort sier at man skal legge det tilbake i sin respektive bunke…

På vei i full fart mot utgangen

Trenger du skatter? Marog er mannen å kontakte!

Kaoleena var på forening, så da ble det trio i kveld. Først ute var The Adventurers. Fra å spille med 6 mann til å spille med 3, så ville nok opplevelsen bli annerledes. Rundene går fortere, men likevel får man gjort like mange handlinger med 3 som med 6. Forskjellen er tilgjengeligheten av skattene. Det føltes på kroppen da stenene falt nær inngangen hver gang, og presset stod på. Takras var tidlig ute til å få en forbannelse over den røde terningen, og det angret han bittert på resten av spillet. Det var altfor tidlig, og mange handlinger ble tapt som resultat. Marog lette etter skatter blant krokodillene, og hadde ingen problemer med å finne skatter i stedet for dyr. Anne-Marije hadde en god runde med ryggsekk helt fra starten, noe som ga henne ekstra handlinger. Men så begynte steinene å falle litt tett. Anne-Marije var på vei ut, men måtte plutselig bruke to ekstra handlinger på å komme seg rundt en stein. Takras fikk nesten en stein i hodet, og fikk store skader. På vei ut var Marog nesten ved utgangen og Takras og Anne-Marije rett bak. Akkurat idet alle kom seg ut, så falt den fatale steinen som gjorde at det var for sent å komme seg ut. Marog hadde langt mer poeng enn resten, og det var ingen tvil over vinneren.

Adventurers: Pyramid of Horus er et kjekt eventyrspill med push-your-luck mekanisme. Kjapt å spille og kjapt å lære. Og meget pent å se på.

Blå sykdom er intet mer

Vi klarte det!!

Pandemic! Et samarbeidsspill i PG? Fysjom! Men med de rette spillerne er dette et kjempeflott spill. Og i kveld var det de rette som var tilstede. Med utvidelsen i hånd, så la vi til virus-kort i tillegg til de vanlige spredningene. Marog kunne gi kort uansett hvilken by vi var i. Anne-Marije kunne automatisk kurere sykdommer, og Takras hadde en ekstra handling hver runde. Begynnelsen var greit, og Takras fant en kur for den blå sykdommen nesten med en gang. Trussel avverget, og fort kurert fra hele kloden. Senere var det ganske greit, og den røde sykdommen var det Anne-Marije som holdt i sjakk helt til Takras fant en kur også for den. Takras endret rolle til Medic, og kunne fjerne kuber fra kjente kurer gratis. Da stod Asia for tur, og Anne-Marije kunne fokusere på å kurere den gule. Alt gikk greit, og Marog fant en kur for den sorte før Anne-Marije fant for den gule. Anne-Marije tok en runde og kurerte hele Afrika på én tur. Men plutselig kom viruset for fullt. Hele Sør-Amerika og deler av Nord var full av utbrudd! Det var på nære nippet, og alle fokuserte sterkt på at Takras skulle finne kur for det siste og slemme viruset. Bare én til spredning og det var over og ut. Takras klarte det, og det neste kortet hadde vært døden.

Spenningen og tensjonen var god. Men uten utvidelsen hadde denne runden vært plankekjøring og kjedelig. Pandemic er et flott stemningsspill, og det er viktig at alle får sagt sin mening mtp handlingene og ikke la ser styre av andre. Flott runde denne gangen!

Gems, gems, gems!

Gems, gems, gems!

Sluttvis var Marog klar for å legge seg, men vi fikk overtalt ham til en siste runde Topas! Knizia slår til nok en gang, og dette spillet er så utrolig lett å lære og kjapt å spille at det er en nesten perfekt filler. Ikke mye spennende å si om denne runden, men Anne-Marije slo skikkelig hardt på stortromma og tok seieren med nesten 20 poeng over nestemann, og slo alle tidligere rekorder med hele 71 poeng. Og det tok ikke 10 minutt engang.

Posted in Backgammon, Pandemic, The Adventurers: Pyramid of Horus, The Enigma of Leonardo: Quintis Fontis, Topas | Merket med: , | Leave a Comment »