Marog sjekker en liten regel på geeken mens vi andre Thinker.
Glory to Kaoleena
Med et barnefritt hus kunne Villa Kaoleena åpnes tidligere. Takras hørte kallet og stilte opp tidlig, og som en oppvarmer ble Glory to Rome første spill i kveld. Spillet er faktisk ganske lett å forklare, mens flyten gjerne tar noen runder før sitter som støpt. Rundene gikk greit og Takras holdt teten med antall synlige poeng. Men plutselig hadde Marog fullført et bygg som ga han seieren med en gang, fordi verken Kaoleena eller Takras var oppmerksom på at den var under konstruksjon. Så da måtte vi spille en ny runde! Denne gangen med noen kort fjernet fra kortstokken, siden spillet kommer med to varianter, som ikke ble oppdaget første runde.
Andre runde var en del tregere, men valgene var mer gjennomtenkte. Takras slet med å få til noe denne gangen, mens Kaoleena til stadighet fikk fylt opp sitt Vault ved å by opp sine Clients på et måltid etter de hadde gjort sin nytte (og litt gift-krydder i maten). Marog prøvde hardt å samle på ressurser som han ville få poeng for på slutten. Men Takras som ikke så noen nytte å innhente noen av dem avsluttet spillet ved å ta den siste grunnsteinen i byen.
Glory to Rome er et flott spill i en liten eske, men krever som kjent en gjennomspilling først. Når det gjelder utseende på kortene er det splittet vurdering, der noen liker de tegneserieaktige kortene fra originalen mens andre foretrekker den enkle stilen i den nye utgaven.
Fra Rom til havna
Så mange valg…
Marog hadde nettopp vært gjennom en hard økt på jobben og måtte ta seg TV-pause. Ingen nye hadde dukket opp ennå, og på 30 min så fant Le Havre: The Inland Port veien til bordet igjen. Et kjekt spill som Hollender og Takras spilte seg fort gjennom en gang tidligere. Uklok av skade så klarte ikke Takras å vinne over Kaoleena, som hadde skaffet seg 3 bygg som ga over 100 poeng tilsammen alene, i tillegg til en haug av andre bygg. En snedig mekanisme hvor spillet kommer til å bli annerledes hver gang, men det er også mulig å planlegge godt her om man kjenner byggene, siden alle byggene blir tilgjengelig og i lik rekkefølge fra gang til gang. Å være startspiller her har stor betydning for når du har førstevalg til kjøp av bygg til et gitt nivå, men veksler annenhver runde. Flott spill!
Storslagent spill med mange interessant valg
Mage Knight
Spillet vant… for denne gang!
Marog og Takras hadde bestemt seg for at i kveld! I kveld skal vi spille Descent eller Mage Knight! Vegard var ennå på vei, og Bora Bora fant plass på det andre bordet. Da ble det bestemt å spille Mage Knight The Board Game, og det var pakket ut til Vegard kom. Vi hadde alle spilt det før og valgte derfor å bare sette i gang, med samarbeidsoppdrag om å ta tre storbyer før det var gått to døgn. Takras brukte mange ressurser på å få seg med Influence og fikk mange kort i stokken sin. Marog samlet på krystaller til alt det var verd, og sjeldent har vi sett så mange krystaller samtidig hos en spiller. Vegard kunne samle på sår, men som alle denne kvelden var vi veldig pysete i kamp, og fikk dermed lite med wounds – men også lite med nye fordeler. Vi slet hardt mot tiden, og fant endelig den første byen på dag 2. Men motstanden var altfor hard. By nummer 2 fant vi rett før natta, og valgte å bruke alt vi hadde for å beseire den. Vegard gadd ikke vente en liten tur til, og Takras ble ikke med i siste kamp mot byen. Vegard knuste opposisjonen som om det var varm kniv i smør, mens Marog var sjanseløs. Han måtte ofre mye, og klarte ikke vinne over sine motstandere. Enden av visa ble at vi klarte å ta én av tre byer. Vi hadde et døgn for lite, men det burde la seg gjøre om vi ofrer litt mer på veien. Vi valgte å hoppe over mange steder i frykt for litt wounds. Men spillet: konge! Og ja, vi ble ferdig etter klokken 23, til Hollenders store overraskelse.
Egizia er en favoritt i PG for tida
Walk like an Peterian
Kompleksitetsfavoritt i Bora Bora
Kaoleena vinner på hjemmebane
Det andre bordet hadde Bora Bora (Boring) og Egizia. To spill som er klare favoritter med Kaoleena og Hollender.
Som en avslutter måtte Vegard og Takras forsvare sin Ubongo-tittel, og 3D-varianten kom på bordet. Takras hadde ikke mistet grepet og hadde skaffet seg mange poeng underveis med en løst Ubongo hver eneste runde, ofte som nummer 1. Hollender slet denne gangen ganske sterkt, men videoen viser det kanskje bedre.
