Dagens kalender går til Middelhavet og områdene rundt hvor alle som er med hver får ansvaret for sin by, får noen båter de kan seile med og reise til nye havner rundt omkring Middelhavet og hente hjem varer. Andre ganger kan en gå i land og okkupere disse havnene som igjen gir poeng og penger. Alt går fredelig å rolig for seg som reneste julekortet, helt til havet rett og slett blir for lite. Da forandrer postkortstemningen seg. Båter blir bordet, havner blir plyndret og venner blir fiender. Alt for å sikre seg mest mulig penger som i dette spillet er poeng når spillet er slutt.
15 båter kan velges i PGs 16. beste spill…
Spillet er ikke for de hårsåre, men ikke værre en at en kan spille en runde til og få revansje etterpå. Spillelengden er ikke avskrekkende og mye kortere enn orginalen som spillet IKKE må forveksles med. For Serenissima 2. edition er et helt annet spill, og mye mye bedre, og samtidig like vakkert som forgjengeren. Det 16. beste spillet i Preikestolen Gamers i 2013, tar deg med på en uforglemmelig reise til Middelhavet, som gjør at du garantert vil reise dit igjen – for å vinne.
2-4 spillere. 90 minutters +/- varighet. Kan kjøpes i Norge på spillsjefen.no
Musa på bordet, og den som har minst mus har tapt(nesten som i det virkelige liv…)
Grotten kunne garantere plussgrader denne mandagen og 7 stk møtte opp for å se at det var sant. Og det var en luftig grotte som tok i mot spillerne, som etter en oppvarming i Einfach tierich fordelte seg på 2 bord. Einfach ble igjen en kjekk opplevelse i PG hvor det var tett til siste slutt med Skillz som dro iland seieren
1. Skillz 16, 2. Main 11, 3. Takras 5,5, Kim og Peter DNF
Flust med båter i Serenissima og ingen krig denne gang.
Rekkefølgen endret seg markant lite.
Er det en Trajan-handling eller trade-handling?
Det ble fort fordelt mellom spillerne, med Kim, Takras, Hollender og Peter på det ene bordet. Da Kim valgte frem Serenissima 2. utgave, kom det et gjenkjennelig uttrykk fra Hollender som helst styrer unna spill med krig og terninger. New Amsterdam fristet sterkt på det andre bordet, og Skillz fristet Hollender med en neve med bare kuber for deres spill. Hollender klarte ikke styre seg, så under oppsettet så byttet han beite før det ble for sent. Men med lobbyvirksomhet fra Kim og Peter som mener at Serenissima ikke bør spilles med bare 3, så ofret Hollender seg motvillig for spillet og byttet tilbake til sjøslagene. Kim åpnet innledningsvis med at det ikke lønte seg med krig i Serenissima. Siden pengene er seierspoeng, er det meget kostbart å bruke seierspoeng for å senke andre spillere. Det blir som regel de som ikke kriger som går av med seieren. Ergo ble det ingen kriging i nesten hele spillet. Kun Peter og Takras hadde et par slag mot slutten over skarve ressurser. Peter mistet sin 5-poengmarkør til Takras og prøvde å ta det tilbake. Men terningene var ikke for Peter som fikk en meget kostbar seier.
Dette er blikket til en selvsikker vinner!
Alle spilte stort sett for seg selv og det fantes omtrent ingen knivinger. Kim holdt seg på sin del av kartet mens Hollender holdt seg på andre siden. Takras holdt en sterk blokkade i midten med sterke skip og mannskap som forhindret Peter i å kapre lette poeng. Hollender slapp gjennom, bare så Takras kunne ta seg nesten gratis seierspoeng like etter. Så kom kortet som avsluttet spillet og poengtellingen var i gang. Kim kom seirende ut av det hele uten å ha møtt motstand, men både Peter og Takras lå like bak som sterke motstandere. Plutselig husker begge på at de må telle sine ekstramarkører på brettet. Og i tillegg skulle de ha gitt poeng underveis. Det endret tellingen og satt Takras i tet, men det ble aldri dokumentert. Serenissima har fått mye ros tidligere, men ikke denne gangen.
Hard kamp om varene i New Amsterdam
Serenissima 2. edition på det ene bordet og nykomlingen New Amsterdam på det andre. Sveinmain, Skillz og Black ant var klar til å ta turen til Indianernes rike og ta imot de nye settlerne av Amerika.New Amsterdam begynner med en auksjonsfase hvor rettighetene til valg, landbrytning eller handel avgjøres. Noen får 3 muligheter mens andre kun 2. Med 3 spillere ville 3. mann alltid få sin handling gratis og dette måtte tas med i verdivurderingen.
Indianerne flytter seg oppover elva etterhvert som nybyggerne tar landet!
Så var det de 3 fasene. Valg gjør at en kan sette ut hus eller få seierspoeng for husene sine i byen. Landbrytningsfasen: Gir en tilgang til ressurser og økende seierspoeng underveis likt slutttellingen i St. Petersburg. Handel: Gir en muligheter til å handle skinn av indianerne og seile disse til Europa i bytte mot seierspoeng. Altså var det 3 veier til rom og helst litt av alle 3 av de. 6 runder spilles og det var harde auksjoner og valg underveis. Black ant satset på å være 3. mann i auksjonsfasen og spare mange penger på dette, mens Sveinmain satte første bud nesten hver gang.
Seierherrene, Trader Skills and farmer Main
Og i en «en gang rundt bordet» auskjon er verdivurderingen vanskelig. Men tenketiden til nr. 2 sier mye om hvor godt budet ble satt. Prisen gikk fra 5 til hele 15 for første auksjon, og en må planlegge å ha nok tilgang til ressurser og mat hele veien for å kunne gjøre de gode valgene. En liten regel miss gjorde at Skillz og Sveinmain fikk ekstra poeng for land i siste runde, og med en tett slutt-telling endte de helt likt. Ingen tie-breaker i spillet dermed delt seier. 1. Skillz og Sveinmain 85 poeng 3. Black ant 78.
New Amsterdam var en kjekk opplevelse og vil garantert komme på bordet igjen, helst med 4 spillere neste gang:-)
Tårnbygging i rekordfart med Asara på under 45 minutter
Black ant stakk hjem og Kim skiftet bord. Og med 45 minutter til båten gikk til byen falt valget på Asara. Her skulle søyler bygges i 5 forskjellige farger og innkassere poeng, de fleste på slutten av spillet. Tempoet i spillet ble såpass høyt at en av og til ikke rakk å tenke serlig mye. Men en viss strategi fikk en likevel. Men rundene føyk unna og det gjaldt å prøve å få et overblikk over hva de andre prøvde å bygge samt å fullføre sine gode byggverk selv
Sjefsbygger blant høyhusene på Tjensvoll: Kim!
også uten å gå tom for penger. Skillz lå som vanlig godt an men når siste runde var ferdig og en fordelte innflytelse i de ulike fargene var det Kim som dro en solid seiere i land. 1. Kim 67, 2. Main 59, 3. Skillz 57
Asara var igjen en fryd å spille og med kort spilletid(og lengre ryddetid da byassene stakk) er spillet et godt alternativ spilletid opp mot det du får igjen.
Runde 3
Runde 2
Beotakras
Siden det var kort tid til ferjen gikk falt valget på Beowulf, selv om Kim hadde byttet bord. I dette enkle Knizia-spillet handler det om å posisjonere seg riktig og ikke minst til riktig tid. Peter meldte seg frivillig til å tolke handoutene som var på fransk. Det er mye sabotasje i dette spillet – mye! Men første runde hadde nesten allerede kåret en vinner da Takras fikk over 100 poeng mer enn Peter og Hollender. I runde 2 ble det en jevnere runde og det var liten tvil om at det var to mot én. Men i runde 3 klarte Takras å unngå de store farene likevel og endte opp med en klar seier. 1. Takras 325, 2. Peter 240, 3. Hollender 215.
Beowulf (eller Kingdoms) er et fint spill med akkurat passe spilletid og ukompliserte regler.
Project Love Letter
Mens de gjorde seg ferdig med Asara så fant Takras frem et spill av tvilsom karakter. En rød fløyelspose med teksten «Love Letter» skrevet på i skjønnskrift. Project Pornstar kom fort i tankene til mange som befant seg i Grotten denne kvelden, men dette var altså et spill av en helt annen karakter. I Love Letter skal du i slutten av hver runde være den eneste som sitter igjen nærmest prinsessen. Da får du levert brevet ditt og får plusspoeng i hennes hjerte. Men veien dit er absolutt ikke enkel, så du må bløffe deg til topps samtidig som du har fru Fortuna med deg. Spillet er meget enkelt: du har ett kort. På din tur trekker du et til, og så må du spille ett av dem og følge teksten. Spillet har bare 16 kort, men mange av kortene baserer seg på hva du tror at andre spillere har av kort. Du må bruke deduksjon, list og samtidig bløffe selv for å komme deg best ut av disse rundene. Mang en latter senere så var Asara-gjengen ferdig og vi avsluttet runden. Hollender hadde skrevet de beste brevene til prinsessen og ble kåret til elksovsekspert (se bilde).
Det tyntes i rekkene da klokken passerte midnatt og Qwixx Spiele des jahres nominert kom fram fra Takras rikholdige arkiv. Alle fikk hver sin yatzeeblokklignende ark og skulle samle på tall fra 2-12 i stigende eller synkende rekkefølge i 4 farger. En kaster 6 terninger og velger et tall med de 2 hvite terningene(valgfritt), eller blander en hvit og en farget og krysser i rekka med den fargen(noe du må). Altså 2 enkle regler, men ikke for Hollender. Han slet med disse 2 enkle reglene gang på gang til alle andres store glede. Ble mye latter rundt bordet:-) Sveinmain klarte å få fjernet den blå terningen og scoret stort på det, og fikk en ledelse ingen andre klarte å ta igjen. 1. Sveinmain 67, 2. Peter 36, 3. Hollender 33, 4. Takras 14.
Fornøyde vinnere, Peter og Hollender!
Qwixx var kjapt enkelt og greit spill for de fleste, og må nok prøves igjen uten at det var de store taktiske utfordringene annet enn å lære seg reglene da…
Som en avslutter på kvelden havnet Diamant på bordet. De 2 første gruvene raste før vi begynte. På den 3. klarte Takras og Sveinmain å tjene 7 diamanter hver. 4 gruven raste også, og i den 5. gikk Takras og Sveinmain tidlig med 8 diamanter, men så kom den ene gullgruva etter den andre og Peter og Hollender trakk seg på likt og vant det hele med 20 diamanter hver:-) En flott kveld var over og Grotten hadde hodt hele kvelden uten tilførsel av varme for 1. gang!
PG hadde pga. ferieavvikling stått over en mandag, og dermed var det stor spenning hvem som ville komme og ikke minst hvor. Flere arenaer meldte seg, men til slutt var det Linns Inn som trakk det lengste strået. Hele 8 stk møtte opp og dermed ble det spilling på 2 bord, samt frem med campingstoler og noen i barnestoler for å få det til!
Arkivfoto!
angret bittert på at det ikke ble Serenissima 2nd edition forrige gang han tok turen og dermed ble det satt raskt opp på bordet denne gangen. Sveinmain, Black ant og Skillz meldte seg til kamp, og kamp ble det. Middelhavet skulle regjeres og handelsflåter skulle seile rundt på jakt etter vin, krydder og andre råvarer for å bringe de hjem til sine repektive byer. Alt startet fredelig og pyntelig for seg og alle handlet av alle. Første telling kom såpass fort at kun Sveinmain og Black ant fikk 5 og 2 dukater hver. Så inntok Sveinmain Sardinia, men satt igjen en stakkars mann for å passe båten og varene den hadde med. Skillz lot seg ikke be to ganger og dermed skiftet spillet med et karakter til å være et pusekatt spill til å bli krigersk. Sveinmain ble drept og lasten og skipet konfiskert. Som et mottrekk satte Sveinmain inn et krigsskip rett ved Skillz Alexandria slik at han måtte binde opp en del tropper og styrker i tilfelle angrep. Kim og Black ant levde ennå i harmoni og ved 2. telling ble Ant en skikkelig riking med over 50 penger som også er poeng. Skillz fikk 37 mens Kim og Sveinmain fikk skarve 15 hver. Dermed ble fokus flyttet mot Ant og Skillz. H
Meget fornøyd vinner! (Men fikk han litt for god hjelp…)
it the leader runget over bordet, men det var the leader som startet showet. Han angrep Black ant i hans hjembase og tok over byen, og satt dermed med 2 hovedsteder fulle av gods og gull. Men for å få dette til måtte han seile ut fra Alexandria med en del tropper. Sveinmain så sitt snitt og kjørte 2 gallioner fulle av menn inn dit og tok over byen, men fikk kun 3 mann i land før han ble ferdige med sine trekk i noe som ble siste runde. Ant kunne ta Sveinmain igjen, men legge havet åpent for Kim. Istedet angrep han en 5 poengs by fra Sveinmain, mens Kim tok turen til Alexandria og klarte å innta byen med en skarve mann. Dermed var det slutt-telling. Sveinmain hadde tapt alti siste runde og var ute av dansen, men det ble jevnt mellom de 3 andre. Ant klarte med sin fredstaktikk å vinne heile skiten!
1. Black ant 81. 2. Skillz 74 3. Kim 71 4. Sveinmain 45.
Serenissima 2. edition var igjen et fantastisk spill, men mye interaksjon og god stemning. Mye diskusjon i etterkant og en nattesøvnstjeler. Alle hadde vinnermuligheter i siste runde og det gjør slike spill utrolig underholdende!
Tiden fløy i Serenissima, og plutselig var det bare 45 minutter igjen til Byassene måtte r
21 poengsgutta! En samlet seier etter godt samarbeid!
eise hjem. Spiele des Jahres ble kåret denne dagen så hva passet vel ikke bedre enn en runde Hanabi. Alle var litt skeptisk til samarbeidsspill, men med en kort spilletid tok vi fatt. Her skal en bygge 5 forskjellige fyrverkeri i rekkefølge fra 1 til 5. Når det er din tur kan du enten be om et hint, spille et kort eller kaste et kort. Er hintkassen brukt opp må en kaste et kort usett, for alle spiller med kortene feil vei. en har 3 miss, så er en ute hvis en spiller feil kort. Vi jukset nok litt til å begynne med hvor den som hadde tur fikk anbefalinger om en skulle gi hint eller ei. Men etter 2 runder ble det slutt på det. Men gode hint ble gitt uten å jukse og vi fikk spilt det ene fyrverkeriet etter det andre. Når siste kort gikk hadde vi fantastiske 21 poeng som er ny rekord i PG! Hanabi ble et midt på treet spill for oss drevne spillerne i PG selv med kun 20 minutters spilletid! Haper det får bedre mottakelse der ute i Europa.
Litt tid igjen, og Einfach tierish kom på bordet! Et av de beste auksjonsspillene som f
Vinn eller forsvinn? For Kim ble det vinn!!!
innes på markedet i følge PG. Ingen regelforklaring men rett på sak. Mange harde auksjoner og plutselig var spillet over! Det ble en kamp mellom Ant og Kim, enten 1. eller siste på de to, hvor Kim trakk vinnerloddet! Byassene stakk fornøyde til byen, mens vi andre avsluttet en herlig spillkveld med en 5 manns Loopin Louie, hvor taperen hver runde måtte stå over. Linn og Pift hadde aldri prøvd dette før, men lærte kjapt. Men ingen slo ringreven Black ant! Loopin ble så godt mottatt at det ble satt igjen i Linns Inn for rekruttering av nye ungdommer til PG.
På det andre bordet ble følgende spill spilt:
Egizia: Peter 88, Kaoleena 81, Pift 66, Sekretøsen 52
Våren ute var langt vekke med snø og hagl, men inne i Holland House startet vårens største happening i Preikestolen Gamers. For sjette år på rad arrangerte Preikestolen Gamers som kanskje verdens eneste brettspillklubb (?) en ekte brettspillgallla! Denne tradisjonsrike kvelden byr på masse spilling, mat og selvfølgelig utdeling av PG awards. I år var det hele 20 spillere som kunne komme. I tillegg til alle spillere med hjemmeadresse i PG var det noen spesielt inviterte representanter fra både HBK (Haugesund Brettspillklubb) og NSG (Nappeto Siddis Gamers).
Midwinterkongen Artefact og hans kone Hanne åpnet spillsirkuset med spillet Helvetia.
Helvetia
De fikk med seg fredagsspesialist Knut og kveldens vert Hollender. I Helvetia skal man bygge ut egen bygd ved hjelp av både menn og kvinner som gifter bort (sysselsetter). Jo flere personer man har (nye kan pares der hvor man har en innbygger), desto bedre tilgang til råvarer. Disse råvarene skal brukes til bygging av nye bygg og til investering på det lille hovedbrettet. Artefact serverte reglene godt
Arbeidere som gir handlinger
og så var spillet i gang. Poeng man har er hva situasjonen er i den aktuelle runden, slik at poengscoren går lett opp og ned. Bonuspoengbrikkene ble så svært attraktive, for de gir permanente poeng. Knut hadde skjønt dette og tok sammen med Hanne flere slike brikker. Hanne klarte å omringe sin gårdplass med folk som første mann og fikk så 4 bonuspoeng. Artefact og Hollender måtte endre sin strategi. Knut utførte en del handlinger, men bommet på å ikke kjøpe et poengbygg og stoppet så på 17 poeng. Hanne derimot klarte å spille feilfritt og kom som første mann på 20 poeng og vant. Knut skjønte at han hadde ikke brukt muligheten, men mer stabil oppmøte framover vil komme spillformen til gode! Hollender klarte så vidt å holde regelleseren Artefact bak seg.
Hanne vant!
Helvetia er ett spill med mange muligheter og spilles lett. Poengsystemet gjør at man må følge nøye med hva andre gjør/kan ha nytte av. Spillet ser flott ut, selv om ikonene er noe små og kan lett overses.
1.Hanne 20 2.Knut 17 3. Hollender 11 4. Einar 10
7 wonders kommer ofte på bordet i PG.
Når Nappeto vil spille noe, så sørger han for at vi får vite det. Ønsket var at noen lokalt tok med seg 7 Wonders: Cities, da ville det nemlig bli mindre baggasje for ham selv. Marog og Kaoleena stilte opp med sin uåpnede utgave, og reglene ble forklart av Nappeto. Alle kunne heldigvis spillet fra før, for her er det en god del endringer i spillet – nye symboler og nye gjeldsregler samt fredsduer. Kaoleena satset sterkt på blå kort denne gangen, akkompagnert av noen nye sorte kort som kun ga poeng. Det var mange blå kort. Mange! Og omtrent ikke noe annet. Takras satset på strid mot sine naboer, og et par omganger ble Black Ant hans nabo i stedet for fredskongen Nappeto. Hva som skjedde på andre siden av bordet vites ikke – svært vanskelig å skrive referat fra 7 Wonders. Men Skillz vant med god margin, hvor Kaoleena og Marog kom på delt andreplass. 1. Skillz 71 2. Marog/Kaoleena 65 4.Kåre 49 5. Black Ant 45 6.Takras 37
Så var det tilbake til det andre bordet: Artefact og Hanne hadde ikke spilt Trajan før, slik at Hollender tok det fram. Før alle hadde satt tok Kaoleena en olympisk spurt og sikret så den fjerde stolen ved Trajan-bordet. Hollender serverte reglene og Kaoleena ,som hadde spilt dette dagen før online, assisterte. Artefact skjønte at dette spillet krever litt trening og tok på seg en underdogrolle (hvor har vi sett det før?). Da alle
Trajan
reglene var forklart kom spillet rask i gang. Hollender tok som forventet en rask og god ledelse, men da folket kom med sine krav (behov) mistet Hollender hele 15 poeng og dette gav de andre litt mer håp. Nå var det Kaoleena som hadde sikret seg flere skipshandlinger som suste av gårde. På slutten av runde II ledet hun med nesten 30 poeng. Hanne og Hollender hadde stoppet opp, men klarte nå folkets behov og sikret seg noen viktige bonusbrikker. Einar var den første som klarte å komme nærmere Kaoleena. Han fikk ut den ene etter den andre Trajanbrikken og overtok ledelsen i runde III. Kaoleena klarte ikke å få nok stemmer i senatet og gikk igjen glipp av bonusbrikkene. Likevel hadde han tatt ledelsen tilbake. Hanne hadde endelig fått litt sving på motoren og fikk flere ekstra handlinger. Hollender erobret nå halve byen og klarte å få 2×3 like bygg og 1×4 like bygg. Artefact følte at det stadig
Det romerske rike blir bygget opp igjen.
vekk var hans tur, men når en tenker litt lenger kan alle tenke i Trajan. Litt synd for den
Hollender vinner Trajan
som tenker lengst for neste tur kommer da ekstra raskt igjen. Kaoleena hadde mest poeng da spillet var slutt. Artefact klarte å henge med, mens Hanne og Hollender hadde satset godt på bonusbrikker og like bygg. Hanne klarte å komme nærmere Artefact som ble nummer tre, mens Hollender på målstreken passerte Kaoleena med god margin. Trajan var igjen en svært god opplevelse!
Glory to Rome – nok et spill om gjenoppbyggingen av Rom
Skillz og Nappeto foreslo Glory to Rome mens vi ventet på at klokken skulle runde 20:00. Kaoleena, Marog og Takras hadde nylig spilt den nye utgaven, og slo seg med på laget, Marog litt betenkt. De gamle kortene var veldig annerledes enn de nye, med kraftige farger og merkelige illustrasjoner, som for Marog, Kaoleena og Takras føltes var mye støy. Kaoleena mistet helt oversikten og fikk ikke bygget et eneste bygg gjennom hele spillet. Men hun fikk plassert ting i hvelvet. Skillz fikk i gang et Forum, og alle ble oppmerksomme på det, spesielt da han allerede var godt i gang med å få seg en av hver klient. Takras hadde en god del poeng, og valgte å avslutte spillet før Skillz fikk gjort sitt. Skillz manglet bare den ene lille Marmoren for å fullføre verket sitt, men Takras fullførte Katabombene med litt blanding av ressurser, og avsluttet spillet momentant. Kaoleena vant overraskende med alle sine poeng fra hvelvet. Men plutselig ble Nappeto oppmerksom på at Kaoleena ikke hadde nok bygg til å ha lov til så mange ting i hvelvet sitt. Takras ble derfor vinneren med 1 poeng over Nappeto, og Skillz på tredjeplass med tie-breaker over Marog.
Dette spillet ble sist spilt med to stykk, men det var liten tvil om at det var gøyere med flere. 5 spillere i dette gjorde det ikke noe spesielt tregere heller, det var fin flyt fra start til slutt – mens alle hadde spilt det før. 1. Takras 12 2. Kåre 11 3. Marog 9 4. Skillz 7 5. Kaoleena 5
Sveinmain og Peter kom samlet og begynte å lete etter 2 mannsspill. Så kom Vegard, og Tzolkin ble funnet frem før Saulius og Oscar dukket opp og dermed ble det Hab+Gut i stedet. Spillet hadde fått litt blandet mottakelse i PG, men nå skulle det spilles med ordentlige regler for 1. gang. Spillet er hentet fra Børsen og her gjaldt det å kjøpe aksjer, for så etterpå å påvirke prisene. Alle har oversikt over 2/5 del av aksjemarkedet, og må tolke signalene fra de andre spillerne. 2×4 runder spilles og det er lov å kun selge inntil 3 eller kjøpe inntil 3 aksjer hver gang. Og med begrenset pengetilgang må en etter runde 2 som regel begynne å selge unna slik at en har råd til å kjøpe nytt, men da er plutselig prisene veldig høye. Det ble mye spekulasjon, men som en god aksjespekulant må en også gi litt til veldedighet. Alle kan hver runde plassere en aksje skjult som en vil gi til et godt formål. Det ble mye veldedighet i dette spillet da ingen ville gi minst for da tapte en(nei, det er ikke Knizia som har laget dette spillet). Stemningen var meget god under hele spillet og det var mange tette dueller. Når siste veldedighetsopptelling kom var spenningen stor på hvem som hadde gitt minst. Vegard måtte bite i det sure eplet og han hadde kun gitt 690, mens Sveinmain gav mest med nesten 1100. Så skulle alle (bortsett fra Vegard) selge unna de resterende aksjene sine og så var det slutt-telling. Det ble ett tett race mellom Sveinmain og Peter hvor Sveinmain var litt veldedig og dermed vant Peter med 1125.
1. Peter 1125, 2. Sveinmain 1025 3. Saulius 900 4. Oscar 300 5. Vegard DNF.
Oscar lar seg lett lokke til spill med vakre komponenter
Panikken begynte å bre seg for Sveinmain på Gallaen. Med Funkenschlag på det ene bordet, Trajan som gjør en svimmel på det andre, Descent med drager og orker på det tredje, og Bora Bora som fjerde spill som Sveinmain ikke ville spille akkurat nå spill var gode råd dyre. Redningen var at Nappeto ville spille Serenissima, den nye utgaven i løpet av kvelden. Sveinmain tok tak i eska, og sporet opp Nappeto som var klar og dermed var kvelden reddet. Pift og Tom Erik hev seg på og med 4 spillere bar turen hen til Middelhavets bredd. Alle valgte sin startby, så skulle en seile rundt i Middelhavet plukke opp ulike krydder og levere det i havner å få penger for det. En kunne også gå i land i havnene, da fikk en penger når det var telling, men ikke når en selv leverte varer der. Alt høres pent å pyntelig ut så langt og slik startet det også. Men så begynner alle byer å får sine eiere, og dermed må en jage de andre ut av byene sine for selv å eie byen. Tom Erik oppdaget dette først og hev Pift ut av byen han styrte. Pift skulle ikke være dårligere og hev Tom Erik ut av byen igjen. Slik fortsatte de to, og siden det koster å krige var de egentlig i gang med kampen om 3.plassen. Sveinmain og Nappeto levde også ganske tett øst i Middelhavet, men valgte å leve i fred.
Sveinmain slår favoritten i Serenissima
Begge hadde konsolidert sine havner og kriger ville bli veldig kostbare for de som ville prøve seg. Før en var ferdig med planleggingen var vi inne i siste runde. Sveinmain gjorde sine handlinger, men Nappeto hadde båter sent i rekkefølgen og kunne profitere på dette med å kuppe noen av Sveinmains havner. Men usikkerheten tok han og han valgte å innta en ledig havn i stedet for å levere sine varer. Så var det telling. Sveinmain og Nappeto endte begge på 83 penger, et hav foran Tom Erik med 53 og Pift med 13. Dermed måtte tiebreakeren frem og da var det den som kontrollerte flest byer som vant, og det var Sveinmain, til Nappetos store irritasjon:-) Den nye utgaven av Serenissima var en fryd å spille, og fikset på alle manglene det gamle slet med. Spilletiden var mye kortere og de blodige og urettferdige sjøslagene på slutten var luket vekk. Må nok prøve å kjøpe dette etter hvert!
Frem, tilbake, frem, frem, frem
Sveinmain sørger over å ha fått et strykejern i stedet for en sykkel
Sveinmain hadde fått ønsket sitt oppfylt for kvelden, og Nappeto hadde et annet: Kolejka. Hva kan være mer morsomt en tema fra Polen på 80 tallet da alle hadde penger og ingen hadde mat og utstyr. Butikkene var tomme, men kanskje det ville komme litt varer i en av de snart. Dermed var det bare å stille seg i kø, og det gjorde i tillegg til de overnevnte, Tom Erik og Pift. Etter at alle hadde stilt seg i kø i de 5 ulike butikkene med 5 mann hver så kom lastebilene med varer, men kun til 2 butikker. Lykkelige var de som hadde stilt seg i riktig kø, helt til kø-hoppingen startet. Plutselig flyttet varene seg, køen ble snudd oppned, og når du endelig hadde karret deg først i køa, så stengte noen hele butikken den dagen. Fantastisk stemning ble det rundt bordet og alle prøvde å fullføre handlelistene sine. Pift lå litt etter, men da dopapirbutikken endelig åpnet, kunne han hente hele 3 varer i den køa og dermed var det kamp igjen. Men så begynte vareleveransen å ta slutt. Panikken begynte å bre seg da kun 2 av 5 lastebiler hadde varer igjen. Nappeto tok en tur til det svarte markedet, og gjorde 2 bytter på rad og dermed kunne han svett men lykkelig heve armene overhode som vinner, og dra hjem og gi barna dopapir i stedet for granbar, mens vi andre var nære, men måtte ut igjen neste dag å stå i en ny kø, og kanksje, kanskje dukker det opp noe godt til oss neste gang.
Marog annonserte kl.20 at han var sulten, noe som Saulius ikke kunne tro da han konfronterte Marog med den ikke alt for slanke magen. Latter og løye, men Marog fikk litt fart i matproduskjonen. I det store kjøkkenet hadde Funkenschlag ventet lenge, for Black Ant og Saulius måtte ut for å hente noen manglende kort som brukes i Nordic-versjonen og så kunne de hente pizzaene samtidig! Etter pausen med de tradisjonelle awardsene (se eget innslag). Black Ant hadde selvfølgelig fått med seg Peter og Saulius. Skilz og
PGs beste funkenschlag spiller gjennom tidene slår til igjen
Knut kompletterte denne sesjonen. Sveinmain foreslo å spille uten Sverige, men han ble merkelig ignorert og reglene ble forklart til nykommer Knut. Men det lønner seg å komme oftere, for Knut slet med rekkefølgen, tomme handlinger og innestengte byggeplasser. Resten koste seg og spillet går alltid videre. Etter mange runder kunne PGs egen Funkenschlagkonge Black Ant sette kronen på hodet igjen. Alle moret seg, unntatt Knut vil trolig spille med Sveinmain-bordet neste gang.
Etter Trajan hadde Kaoleena fått Hanne og Artefact med seg i Santiago de Cuba. Også dette spillet var nytt for paret fra Haugesund. Kaoleena tok en forventet seier før hun måtte gå hjem. 1. Kao 39 2. Einar 35 3. hanne 23
Heltene er bare ekle mot overherren Takras
Flotte komponenter – må bare males, sier mange
Marog hadde ropt ut «DESCENT!» mange ganger i løpet av kvelden. Men vi ventet på at Vegard skulle dukke opp. I mellomtiden hadde Amy og Sekretøsen rekruttert seg selv til å være med, og Skillz hadde blitt helt glemt i prosessen, som meget gjerne ville være med. Sorry, Skillz, får ta det en annen gang! Takras stilte opp igjen som den onde overherren mot Vegard og Marogs karakterer. Amy tok over Kaoleenas karakter og Sekretøsen valgte en ny en. Til Takras’ besvær var det mange spesialegenskaper som virket mot ham i disse kapitlene, og heltene var ekstremt dyktige til å trille forsvarsterninger. Spesielt plagsom var Amys paralyseringsegenskap, hvor Takras aldri fikk gjort noe med sine figurer. I treningskapitlet fikk ikke Takras ut en eneste buemann, og det var slakt fra ende til annen. Andre kapittel ble tilsvarende, hvor vi bare sluttet av kaptilet tidlig for å gå videre i kjelleren, fordi Takras ikke hadde noen sjanse. I siste kapittel ble det derimot enda kortere, hvor vi ikke kom halvveis engang før heltene hadde vunnet. Har Takras fått noen regelfeil her som gjør det ekstra vanskelig for ondingen? Det må sjekkes opp. Uansett var det en kjekk aften med mange artige situasjoner og ablegøyer.
Vinnerne: Marog, Vegard, Sekretøsen, Amy
Egizia nok en gang!
Egizia er ett av PGs mest populære spill det siste året. Fire ringrever og tidligere vinnere samlet seg. Uten regelforlaring startet spillet raskt. Hollender og Skilz hadde noe matmangel som førte til minuspoeng. Peter og Black Ant hadde kontroll på mat og kunne dermed styre vannstanden i Nilen. Peter satset hardt på graver og fikk en del drahjelp. Hollender bygget nesten alene i obelisken, mens Skilz og Black Ant hadde stor
Målbevisst bygging
andel i henholdsvis pyramiden og templet. Peter bygget ut en god ledelse og kunne nesten juble før alle fikk sine bonuspoeng. Både Skilz og Black Ant hadde kort som ikke gav score. Hollender derimot hadde holdt lavt profil i hele spillet fikk mange poeng og endte på 108 poeng, men så kom Peter og passerte ham med 2 poeng. 1.Peter 110 2. Hollender 108 3. BA 83 4. Skilz 75
Snikfotografering av de femti nyansene!
Klokken var langt over midt natt, men noen spillere hadde spesielt kommet for Fifty Shades of Grey, så dette spillet måtte på bordet. Hollender tilpasset stemningen og lyset i stua ble svakere. Seks spillere deltok i denne sesjonen. To andre spillere ble valgt som
PGs beste party game blir stadig mer populært
ekstra underdanige, slik at listen bestod av 8 underdanige. Men disse to ekstra personer ble nesten ikke brukt. Festlige spørsmål som for eksempel «hvem vasker huset nakent» ,»hvem har hatt seks på jobb» og «hvem er mest sjalu» førte til en høy latterfaktor og mange forskjellige svar. Langsomt men sikkert ble det mer enighet i svarene og
Tom Erik klarte seg best i alltid koselige fifty shades
poengene i form av «indre gudinne» ble delt ut flittig. Doble poeng ble delt ut da kløye i hånden-spørsmål kom. Det hele ble et utrolig festlig spill hvor alle koste seg og gikk hjem med en god latter. Etter 35 spørsmål vant Tom Erik. Som første underdanig kom han på 25 indre gudinne poeng.
Pift fikk invitasjon til å være med å spille damespillet 50 shades, men takket høflig nei. Sveinmain inviterte han med på en runde Memoir 44 i stedet, et spill for skikkelige mannfolk med krig og fred og sånn! Pift hadde aldri prøvd dette spillet før, og dermed tok vi første scenario Pegasus bridge. Pift fikk være allierte, mens Sveinmain var tyskerne siden han var en dreven Memoirist. Pift tok reglene fort og var en god taktikker. I stedet for å kjøre alle mann i angrep, så vred han hele styrken sin over til Sveinmains dårligst beskyttede bru, og rykket sakte frem mot målet. Sveinmain måtte skyve sine styrker over og tapte terreng da de var vanskelig å flytte på. En stund sto det 1-1 i tap, men så fikk Pift dreisen på terningen og dermed var det Game Over for Sveinmain og hans tyske stolthet. Det var bare å barbere barten og fjærne sidesveisen for overmakten var og ble for stor. 1. Pift 4, 2. Sveinmain 1. Memoir44 er fortsatt et veldig kjekt spill for 2!!!
Trenger du planter? Takras er gringoen du trenger.
Når narkokrigen er over, begynner narkokrigen.
Et av kveldens siste spill var også et meget unikt spill – med veldig få kopier på verdensbasis. Designeren har laget alt selv for hånd og solgt på Essen i 2010. Artefact var en av dem som hadde kjøpt dette og spilt en hel runde med designeren selv, og nå presentert for Pulpit Cartel. Spillet er After Pablo og omhandler tiden som kom etter at USA hadde «vunnet» narkotikakrigen og fått drept Pablo Escobar. Men etterpå så tok det ikke lang tid før nye konger forsøkte å drive med kokain igjen, og det er det vi skal gjøre. Selge kokain, bli narkokonge, herske i Mexico og til slutt smugle over grensen til USA – der de virkelige pengene ligger! Fristelsen var stor å være regjerende konge i Columbia, og selge kokain til dine motspillere – og ta pengene selv. Man kan selge til dobbel pris i Mexico, men det er ingen ting i forhold til å selge til kunder i USA, som betaler det tidobbelte. Men da må du over grensen! Det finnes mange måter å smugle narko over til grensen, men for å få nok poeng, må du smugle mye på én gang; uten å bli tatt. Vegard og Artefact kriget en del over å bli narkokongen i Columbia. Takras måtte betale dyre dommer for sin kokain, og slet med politiet i første runde. Men mot slutten var krigen så brutal mellom Vegard og Artefact, at Takras stille kunne overta makten i Columbia, sikre seg gratis kokain, og til slutt smugle alt sammen over til USA uten å bli kapret av politiet. Både Vegard og Artefact måtte i tillegg lide minuspoeng for deres fånyttes forsøk i smugling, samt minuspoeng på grunn av tap i den lokale narkokrigen. Slik ble Takras en virkelig narkokonge etter kveldens sesjon.
Peter Modell
After Pablo var et komplisert spill å komme seg inn i, grunnet et særs vanskelig skrevet regelhefte. Artefact hadde ikke spilt det på en stund og glemte dermed noen regler som kom seg frem underveis. Men temaet passet godt med mekanismen. Samle seg kontakter i DEA, få sterk innflytelse i Columbia eller Mexico og regjere der, og til slutt smugle med seg varene over grensen med biler, fly og båter, for til slutt å selge til kjøpere. Og politier skjuler seg over alt på baksiden av alle kortene – noe du ikke kan se forskjell på. Brilliant spill! Men salgsvennlig tema for salg i butikk? Nei, det er det nok ikke. 1. Takras, 2. Artefact, 3. Vegard
Klokken fire forlot de siste spillerne Holland House og dermed var PG Galla 2013 over. Det ble spilt mange spill og det ble mange som vant enten i ett spill eller gikk hjem med en PG award. Nå er det bare ett år igjen til neste Galla, slik at alle kan begynne å kvalifisere til neste års priser.
Spesiell takk til bryggmester Black Ant for de fantastiske smaksprøver fra Fjelde Bryggeriet! Takker også styret for organisasjonen (awards+mat), Takras (bilder) og alle andre deltagerne (spillengasjement) for et svært vellykket arrangement!
Da var det endelig mandag igjen. Alle som ikke hadde klart å møte opp hos Peter og Vegard på henholdsvis onsdag og søndag, fikk nye sjanser i kveld hjemme hos hollender. Skilz og Kim kom allerede 1930 og Skilz overrasket med en hjemmebakt fruktkake. Ja, det lønner seg å komme tidlig (eller i funken-sjargong; å lede). Raskt etter kaken kom det første spillet på bordet, nemlig Samurai. Verken Kim eller Skilz hadde spilt dette enkle og raske Knizia-spillet. Kort spilletid, men taktisk krevende. Omringe hjelmer, buddaer og rismarker og utøve mest mulig innflytelse på disse. Vinneren er den som klarer å få to majoriteter. Hvis ikke dette kriteriet blir oppfylt, vinner den som i hvert fall har en majoritet, men får poeng for de andre brikkene. Kort sagt, men trenger egentlig alt. Dekoret er Japan i Samuraitiden, selv om det temaet
Samurai med suduko-blyant!
ikke kommer helt fram. Mekanismen er enkel og spilletiden kort. Hollender lot de tilreisende mest møte hverandre og stakk av med billige hjelmer. Kim måtte betale dyrt for å brikkene sine og slet med motstanden han møtte. Mens Hollender allerede kunne telle for seieren, klarte Skilz i siste trekk å kapre majoritet i rismarker og buddaer og vant det hele. Kim hadde litt av alt, men desverre for ham ingen majoriteter.
Heckmeck-sirkuset!
Sveinmain hadde samlet en stor gjeng rundt seg og de spilte Heckmeck. Den vanlige latteren når folk mister brikker eller ikke klarer å kaste poeng overhersket det store spillkjøkkenet. I dette bråket klarte Kim likevel å forklare de korte reglene til kortspillet Kunterbunt. Dette spillet ligner på Set. Finne par, mens øynene blir blendet av mange nesten likheter. Feil svar førte til diskvalifikasjon i den aktuelle runden. Dette overkom alle tre, slik at ingen ville ta noen risikoer. Kim og Hollender tok revansj for det forrige spillet og slo Skilz med ett poeng.
Heckmeck fikk dette resultatet:
1. Peter 5 2.Saulius/Vegard 3 4. Oscar 2 5.Main 1 6.Ant 0
Så ble det kveldens høydepunkt for noen, og grunn til å finne et annet bord for andre (les main).
Situasjonen etter noen få runder.
Funkenschlag skulle også finne sin vei til PG-bordet i 2012. Saulius, Peter, Hollender og Black Ant fant fram Frankrike-kartet. Deilig å kunne spillet spill uten forklaring. Tips fra det andre bordet om at det ikke lønner seg å lede, ble raskt neglisert og spillet startet. Hollender startet i Paris, Peter og Saulius nord og vest for hovedstaden, mens Black Ant oppsøkte soveputen i øst. Råvarer bøe lagret i stor grad, slik at prisen økte kraftig. Hollender forsøkte å stikke av med det første urankraftverket, men Peter stoppet denne plannen på elegant måte. Peter bygget ut til 3 og klarte å få inn en del penger for disse. Resten valgte å ikke bygge, for å få tak i billigere råvarer på markedet. Peter hadde hellet med seg at ingen lukrative sentraler dukket opp. Noen runder med pass og lite utbygging gav Peter fordeler. Da de
Hollenders sentraler som ikke funket i kveld.
større sentralene kom, klarte Hollender med dyre investeringer å komme seg ut av Paris. Samtidig hadde Peter jernkontroll på kullet. Hollender fikk en staig tregere progresjon. Dessuten ble nå Saulius den som stakk av med gode sentraler. Black Ant spilte i et rolig tempo (som vanlig) og bygget opp sine kraftverk gradvis og forsiktig. Hollender forserte stufe2, og spillet fikk nå fart. Hver runde ble det bygget 3-4 hus og dyre sentraler forsvant fort. Peter hadde kontroll, men slet med kull
Nonverbal: Peter har full kontroll, mens andre sliter.....
som ledende spiller. Hollender måtte kapitulere og prøvde nå å stanse Peter og tok en kamikaze på en sentral Peter ville ha, men like etterpå fikk Peter en god og billig uransentral og kunne lett avgjøre den runden med Funkenschlag. Mens Black Ant og Saulius bygget, ble vinnerbildet tatt. Ikke ofte at forskjellen er så stor i dette jevne spillet.
1. Peter 18 2. Saulius 16 3. Black Ant 15 4. Hollender 13
En rask titt i det rikholdige arkivet til PG, viser at dette var den 25.spillsesjonen med Funkenschlag. Et ekte jubiluem med andre ord! Her er en liten oversikt over seiersherrene så langt:
Vinneren er fornøyd, mens spillet fortsatt pågår.
Hollender
8
Black Ant
7
Peter
3
Pift
2
Vegard
1
Aart
1
Øyvind
1
Kim
1
Sveinmain
1
Peter var strålende fornøyd med sin tredje seier og er klar til å bli utfordret allerede de neste ukene.
Etter to timer med full konsetrasjon og mye kalkulering hvor man ofte har akkurat 1E for lite, var det nå tid for noe mer avslappende, 7 wonders. Denne gangen var det Black Ant, som nesten satte ny PG-rekord, som vant.
Black Wonder from Fjelde
1. Black Ant 64 2. Hollender 54 3. Peter 51 4. Saulius 51
To store spill på ett bord!
Funkennicht-gutta klumpet seg sammen på den ene kanten av bordet, men hva skulle vi andre spille?!? Et dykk i Hollenders rikholdige arkiv strandet på Serenissima. Kim kunne reglene godt, og Sveinmain hadde spilt det før. Vegard og Skillz fikk være førstereisgutter. Middelhavet skal utforskes ressurser i havnene rundt skal bringes hjem til sin egen opprinnelsesby. Skillz og Kim fikk hver sin opprinnelsesby i vest, mens Vegard fikk Venezia og Sveinmain Istanbul. Skillz og Kim ble fort perlevenner, og hjalp hverandre med penger og varer. Sveinmain og Vegard prøvde på det samme, men avstanden mellom
Fredelig handel, eller stille for stormen?
havnene gjorde at alt gikk litt tregere. Skillz satset meget hardt i tur-rekkefølge-fasen, da det er auskjon om hvem som skal gå først og sist. Han fikk monopol på edelsteinhavnen, mens Sveinmain fikk monopol på de grønne havnene. Kim tok vel alle gull-havnene, helt til Sveinmain ble litt lei av disse kameratslige greiene mellom Skillz og Kim, og gikk i land i Tunisia og Kims gullhavn og hev han ut derfra. Dermed kom det et nytt element i spillet, som til nå hadde vært fredelig: KRIG! Kim lot seg ikke tråkke på 2 ganger og satte så alle sine båter inn i Tunisia for å rydde main unna. Og etterhvert ble alle meget finetlige. Vegard brente mange tropper i kamper rundt adriaterhavet, mens Skillz stort sett fikk være i fred takket være Kim som var mer opptatt av andre ting. Enden på visa var at Skillz som den eneste fikk alle sine varer hjem til moderbyen, selv om Sveinmain og Kim prøvde å innta byen på slutten for å stjele fra han 20 poeng, dog uten å lykkes. Et siste sjøslag ble det da alle båtene klumpet seg sammen på midten i siste runde.
Mye interaksjon, tross lang spilletid.
Sveinmain var meget godt fornøyd med at Vegard tok turen mot midten istedet for å prøve å frarøve Sveinmains svake bastioner øst i middelhavet. Dermed fikk de stå i fred og gi han viktige poeng. Skillz hadde 20 poeng i lomma, og fikk tilsammen 30 med sine byer. Dette var det ingen som kunne hamle opp med. Kim fikk 22 poeng og dermed var de allerede ut døra for å rekke ferga til byen. Vegard telte opp og sluttstillingen ble følgende: 1. Skillz 30, 2. Sveinmain 25, 3. Kim 22, 4. Vegard 18.
Serenissima er et meget flott spill. Dog litt lang spilletid, men likevel både en intelektuell og visuell opplevelse å spille. Kanskje litt få poeng å spille om, men det gjør også at kampen om poengene blir tettere og mer intens.
Hele 9 spillere hadde tatt turen til Marog og Karolena denne mandagen, og Saulius hadde reist tidligere hjem fra ferie kun for å rekke en kveld med Gutta i PG. Sammen med Kim som også hadde reist langt fikk disse dermed velge spill. Saulius hadde forberedt Imperial 2030, mens Kim ønsket seg Serenissima. Hollender og Ant hadde veldig lyst på Imperial 2030, og Sveinmain hev seg også på selv om han aldri hadde mestret vanlig Imperial. Men denne gangen kom det spontant at han skulle gjøre det bedre siden Peter ikke var representert ved bordet, da han satt på Serenissimabordet. Men vips så dukket Peter opp til stor latter fra alle etter en utmerket timing fra Peter, og han var også klar for Imperial 2030 til Sveinmains store skrekk og de andres glede.
Så bar det i gang. Saulius var Kina, Peter Adolf var selvsagt EU, Hollender India, Ant Brasil og Sveinmain Russland. Alle gikk vi i gang med å utvikle landene og håve inn litt utbytte slik at en igjen kunne investere. Noen prøvde å kuppe andres land (les: Peter) men de ble kjapt kjøpt tilbake med de nye investeringsreglene som 2030 avviker fra vanlig Imperial. Ant så sitt snitt i å kuppe Usa, og satt på 2 nasjoner som selvsagt var perlevenner. Main og Peter investerte i EU og Russland og hadde begge en fredsinteresse i området. Hollender som satt på India uten særlig ambisjoner for det landet så at Russland som egentlig ligger inneklemt og uten særlig utvidelsesmulighet hadde lukrative aksjer. Ant satset på Saulius’ Kina uten å ta over landet som hadde ekspandert voldsomt. Dermed ble det en kamp mellom Kina og Russland om å komme seg opp på investeringsskalaen og avslutte spillet.
Stor jubel for Imperial!
I mellomtiden hadde Brasil skiftet eier et par ganger, og Peter Adolf hadde raidet USA ned i støvlene så bare cowboystøvet var igjen av landet. Indisk krigsindustri var jevnet med jorden i Kashmir og Kinas flåte bredte seg utover, men stoppet på 24 før russland avsluttet og kom seg på 25 på skalaen. Aksjene til Russland ble dermed x med 5, Kina 4, Europa 3 og de resterende kom seg på x2 nivå. Peter, Hollender og Main hadde alle mange Russiske aksjer, samt satt på en del i Europa også. Hollender hadde også litt kinesisk innflytelse og dermed innkasserte han seieren, med Main som en god nr. 2!
1. Hollender 149 2. Sveinmain 133 3. Peter Adolf 129 4. Saulius 108 5. Black ant 92.
Imperial 2030 var en stor forbedring fra vanlig Imperial, selv om mye er likt. Kartet er rundt og dermed åpner det for angrep/utvidelser fra begge sider og ingen land er «trygge». I tillegg kan en tvinge andre til å skaffe seg penger når en ikke lengre styrer et land. Investeringsmulighetene blir da større og spillet blir derfor mye bedre. Gleder oss allerede til neste omgang…
Regelforklaring i full gang
Så ble det det optimale spillerantallet for Serenissima. Kim var forkjemper for dette spillet fremfor andre spill som også fristet. Marog, Kaoleena og Takras hadde ikke spilt dette før, og måtte lære seg reglene. Det var en del å ta inn, og etter hvert så begynte vi bare å spille og ta noen regler underveis. Vi var inneforstått med at spillet var et handelsspill, men at det også var et krigsspill, spesielt mot slutten. Kim var Genoa, Kaoleena Venesia, Marog Valencia og Takras Istanbul. De første 5 rundene var det fred og bare gode intensjoner. Vi lot alle seile forbi våre farvann uten noen megling. Avtaler ble gjort og avtaler ble holdt. Kaoleena og Kim holdt det gående med avtaler etter avtaler, og de fikk fort nye varer i byene sine. Marog og Takras så sitt og måtte lage avtaler seg imellom for å forhindre altfor stor vekst i vest. Kim var kjapp til å sikre seg monopol på orange varer som jeg ikke husker i farten hva var, og Kaoleena hadde gull. Etter hvert fikk Takras monopol på krydder, og det var det eneste Kaoleena manglet i byen sin.
Så i runde 6 hadde Kim et nytt skip fullastet med menn. Intensjonen? Jo, bare å seile langt. Han ble ikke trodd, og både Marog og Takras rustet opp med nye skip fulle av mannskap. Kim angrep en av Marogs øyer og tok den over. Men hans to skip bestod av litt færre mannskap neste runde, og der kom Marog og Takras og gikk på hvert sitt skip. Takras tok over Kims ene skip mens Marog sank det andre. Plutselig var Kim sterkt redusert, og planen hans gikk ikke som forventet. Serenissima er nemlig et langt dypere spill enn man skulle tro. Forhandlinger skjer hele tiden. Avtaler opprettes og avtaler brytes fortere enn man klarer å ta hverandre i hånda. Marog sendte avgårde hele 3 skip fullastet med menn for å ta over Kims orange varer. Men så begynte det: nye regler! Man kunne bare angripe med ett skip av gangen. Hvis man mister hovedstaden sin så mister man 10 poeng. Og Marog hadde ikke kjøpt inn mannskap der fordi han ikke tenkte stort over byen sin som bare hadde 3 varer i seg. Rett ved siden av lå Takras med et krigshandelsskip med 5 menn, og hadde ingen planer om å angripe byen til Marog. Marog stolte ikke på dette, og fikk lov til å ruste opp selv om det ikke var hans tur. Så ny regel: man får 1 poeng for hvert skip man eier. Den kom etter litt ville angrep med skip hvor det var vinn eller forsvinn, uten å være klar over risikoen.
Plutselig var det slutt på handelsflåtene
Kan du telle handelsskip? Finner du begge to?
Marog fornøyd med Takras' siste avgjørelse i spillet, noe Kaoleena slettes ikke var!
Aller siste runde, og så begynte fintellingen. Takras fikk ikke lov til å seile sin siste sorte ressurs til en av hans byer som manglet kun sort. Marog stilte seg opp for store angrep. Takras ble blokkert fra hans handlinger på to steder, og måtte gjøre en avtale med Kaoleena. Han lovte å levere krydder til hennes hovedstad for å passere et sted. Og han flyttet dermed skipet sitt bort dit. Men så begynte Kim å plassere skipene sine på gunstige steder for ham, og alt ble snudd på hodet. Etter krigen så var det lett å finne ut hvem som vant. Takras bestemte mellom to seierherrer. Hvis han holdt avtalen sin og leverte krydderet til Kaoleena, ville hun vunnet med 27 poeng, men da ville Takras kommet på 3. plass. Hvis han lot være å levere krydderet ville Marog vinne, men da ville Takras komme på 2. plass. Dette spillet er ikke for å skape vennskap, men snarere å knuse dem. Resultatet taler for seg selv:
Det er meget interessant å se hvor viktig rekkefølgen er i spillet og hvem man skal stole på og ikke. Selv om Kim hadde erfaring med spillet, så ble han sønderknust av de som allierte seg mot ham. Serenissima ser kanskje barnslig ut, men det er full av dybde.
Den korteste vei til kongen
Saulius måtte takke for seg, og Black Ant tok også kvelden. Kim måtte rekke ferja, så han dro også. Da var det 6 igjen, og med 6 spillere er det rom for en god eller dårlig avslutter. Figaro, Figaro, Figaro! I Figaro skal man som hoffnarrer gjøre sitt beste for å gjøre kongen glad. Men alle andre vil at du skal gjøre det fryktelig dårlig, og gir deg kort med poeng som gjør at du gjør dårlig inntrykk på kongen. Høy sabotasjefaktor, og derfor spilt hele 7 ganger tidligere i PG. Etter første runde hadde alle fått en veibit unntatt Takras. Derfor ble han målet for neste runde, og fikk dermed den lengste veien i runde 2. Men i runde 3 slapp han billig unna igjen, og kunne bytte sin lengste vei med den korteste i midten.
To store og flotte spill ble spilt denne aftenen, og det er flott å se at så mange stiller opp. Det er tydelig at sommeren er over! Til slutt en helt tøysete video om Figaro. Det ble ikke som forventet, så du får se på eget ansvar 🙂
Selv om ferien nærmer seg med stormskritt, og 3 faste brettspillere uteble, var vi likevel 7 spillere som skulle utfolde oss hos Marog og Kaoleena denne kvelden. Sveinmain var som vanlig litt sent ute, men hev seg raskt ned rundt det ene bordet. Der var det nemlig et spill han hadde store ønsker om å teste ut, et av de vakreste spillene som finnes der ute, nemlig Serenissima. Spillet er en klassiker fra 1996, den gangen de ikke sparte på konfekten når det gjalt brettspillkomponenter. Kim og Peter satt klar og dermed var vi 3 som skulle kappes i å seile rundt i middelhavet og bringe nødvendige varer til egne og andres byer, samt krige litt også selvsagt. Sveinmain begynte i Genova og Kim i Valencia mens Peter måtte starte for seg selv i Venezia. Istanbul ble liggende brakk siden vi kun var 3. Sveinmain og Kim ble enige om å skipe varer til hverandres havner, noe som er meget lukrativt i starten i form av penger. Mens Peter kunne i fjorden inn til Venezia legge byen omtrent tom for tropper med et slagskip som buffer noe han sparte penger på i forhold til de andre 2 havnene som måtte befestes skikkelig siden de lå meget åpent til. Sveinmain startet tidlig med en strategi om å befeste havner. Dette gir poeng til slutt i spillet hvis han klarer å holde havna, men lite penger da det å levere varer til egen havn ikke gir penger. Etter noen runder og en del befestede havner samt investering i et ekstra skip tok pengene til Sveinmain slutt. Kim og Peter derimot kjørte ut soldater og skip som en full skjømann på byen, og der var ikke før Kim nesten var blakk at han kom på at vi alle skulle få 300 penger, hver runde:-) Slik ble det fra runde 5, og for Sveinmain var det en lettelse. Kim tok kontroll på begge gullhavnene i Afrika og kunne selge gull dyrt. Sveinmain hadde den eneste edelstenhavnen og kunne med dette seile edelstener tilbake til egen by. Peter hadde kontroll på krydderet, men både Sveinmain og Kim trengte dette i sin by for å score full pott. Det ble rene krydderkrigen der ute på brettet. Heldigvis for Sveinmain var det Kims superflåte som fikk unngjelde. Og etter et par sjøslag var det få skip og soldater igjen på brettet, bortsett fra Sveinmain sine selvsagt. Sveinmain hadde planer om å prøve seg på Kims hovedstad, men konsentrerte seg heller om å sikre egne verdier. Men med Peter på brettet kan en aldri være helt sikker. I nest siste og siste runde gjøv Peter løs på 2 av Sveinmains 5 poengs kolonier først på Antioch og deretter på Secilia, men dårlige terningkast i en meget finurlig terning+soldater/3 mekanikk gjorde at han ikke lyktes. Dermed kunne Sveinmain la sitt flagg vaie og ble denne gangen konge over Middelhavet mens Peter og Kim måtte legge på svøm for å oppdage Amerika.
1. Sveinmain 31 2. Peter 27 3. Kim 23
Arkivbilde
På det andre bordet kom Genoa på bordet, dette er et spill der man er en handelsmann i Genoa og skal prøve å skaffe seg den største formuen ved spillets slutt. Dette kan gjøre på forskjellige måter, man kan skaffe seg store eller små kontrakter på å levere varer til de forskjellige bygninger, eller man kan lever beskjeder fra en bygning til en annen og til slutt kan man inngå avtale med bygninger om å ta kontroll over nabobygningene. Spillet foregår ved at spillerene blir «kremmere» etter tur, man har en stabel på 5 brikker og man ruller terning for å se hvor man starter også bestemmer kremmeren hvor denne stabelen skal gå, totalt 5 felt innkludert startfeltet. De andre spillere kan da «bestikke» kremmeren for å gå innom bestemte bygninger og få lov til å utføre handlingen der.
Pift og Saulius aldri spillt dett før mens Marog og Kaoleena hadde spillt det kun en gang før, så det ble vidt sprikende taktikker på hvordan man skulle øke formuen sin. Kaoleena og Pift prøvde å øke formuen sin ved prøve få til kontrakter, mens Saulius prøvde litt av kvart mendet virket ikke som om han gikk for noe spesielt, Marog satset alt på å få kontraktene på å ta kontroll over nabolagene. Hvem som vant, husker vel egentlig ingen, bortsett fra Marog som skulle legge inn bilder og skrive litt, men i mellomtiden må ikke denne kvelden bli glemt, og ikke minst slaget om Serenissima:-)
Denne mandagen tok PG turen over fjorden til PGs eksternat hos Morten i Stavanger by. Og det åpner selvsagt for flere som har lyst å være i PGs selskap, men som ikke har anledning til å ta turen over fjorden til oss, slik som Kim er et godt eksempel på at er fullt mulig å gjøre!
Mye av teksten i dagens innlegg er snippet fra Nappetos blogg med tillatelse. Han har skrevet mye mer enn det som får plass i bloggen vår, så for å lese hans sluttanker om spillet (anbefales), så sjekk hans blogg på spiltespill.blogspot.com.
Takket være Facebook så annonserte Andreas at han og kameraten Gaute hadde lyst å være med i kveld, og det var selvsagt fullt mulig. Men det som overrasket mest denne kvelden var oppmøtet av PGere fra Strandalandet – hele Hollender og Takras! Med våre to gjester var det selvsagt verten Morten, Nappeto fra PG Galla 2010 og en som slapp å ta turen over fjorden slik han pleier når det er PG-samling: Kim.
Da Nappeto kom var foruten verten selv, Kim, Gaute og Andreas, og snart dukket også Takras opp. Mens vi ventet på Hollender, spilte vi en runde Guillotine. Det blir mange tilfeldigheter med seks spillere, og slik spillet utviklet seg, var jeg sjanseløs, og havnet på en soleklar sisteplass med 5 poeng, mens hele tre spillere delte førsteplassen med 14 poeng!
1. Gaute & Hollender 14, 3. Morten & Andreas 11, 5. Kim 9, 6. Nappeto 5
Hollender hadde på forhånd ytret ønske om å få spille en runde med klassikeren Serenissima, for han hadde sett spillet og latt seg friste av dets vakre utseende til å kjøpe det. Men siden hans spill lå hjemme på Jørpeland, var det Nappeto som tok med sitt.
Følgende er direkte kopi fra Nappetos blogg, med hans erfaringer om dette vakre spillet:
Underveis hadde Hollender innfunnet seg, og vi kunne brette ut det nydelige brettet til Serenissima. Kim ble med som tredjemann, mens de fire andre ga seg i kast med LONDON. Med tre spillere er Tyrkia (Istanbul) ikke representert med en spiller, så vi fordelte de tre andre hovedstedene tilfeldig. Jeg fikk Spania (Valencia), Hollender Genova og Kim fikk Venezia (som sist). Venezia har hele det østlige Middelhav for seg selv, så vestmaktene har et press på seg til å ekspandere østover og gi venezianeren konkurranse. I tremannsversjonen spiller man 10 runder. Jeg øynet snart et håp om å kunne fylle hovedstaden min med varer, noe som gir hele 10 poeng. (Dette er vanskelig i firemannsversjonen, da man bare spiller 8 runder.) Men man må jobbe målrettet for dette. Jeg valgte å satse på dette, på bekostning av å erobre mange byer og bygge opp varehusene der. Men mot slutten glemte jeg rent å holde varehandelen ved like, så pengestrømmen tørket inn, og jeg hadde knappe ressurser til å bygge opp et sterkt nok forsvar.
Genova fikk fullt varehus i Sardinia, og det gjaldt da å slå til før de fikk bygget opp forsvaret der. Invasjonen gikk etter planen, og Sardinia gikk over fra Genova til Valencia. Men det var også omtrent det eneste som var av krigshandlinger underveis. Genova drev fredelig handel gjennom hele spillet, men røvet i siste runde Marseille fra Valencia, og snappet Barcelona før Valencia rakk å ta den.
Venezia måtte godta at vestmaktene invaderte byens naturlige hjemmeområde i øst. Genova etablerte besittelser langt av lei, og heiste flagget både i Smyrna, Istanbul, og på Kreta, mens Valencia erobret krydderhavnen Alexandria. Men Venezia forsynte seg godt av havner likevel; etablerte juvelmonopol i Kyrene, havn på Sicilia, og forsynte seg med Ragusa og Modon helt mot slutten, etter at de havnene hadde fått være nøytrale gjennom det meste av spillet.
Takket være en godvillig veneziansk kjøpmann, fikk jeg kjøpe en juvellast for under makspris, og greide å frakte den hjem til Valencia i siste runde, med eskorte. Dermed fikk jeg fullt varehus. Hurra! Men gleden var kortvarig. En veneziansk krigsflåte bestående av fire fullastede galeier, ankret opp rundt Sardinia, utslettet garnisonen der, og overtok hele øya.
Vekimcia
Genova hadde ikke rukket å fylle opp alle byene sine, og havnet på sisteplass på tross av et stort imperium. Med erobringen av Sardinia tippet Venezia sluttresultatet i sin favør. Poengsummene ble:
Har man først spilt med samlerutgaven er det litt rart å spille med lekmannsversjonen av London
Civilization lå høyt på ønskelisten til gjestene, men Takras hadde nettopp spilt dette bare noen dager før, og var klar for noe annet. Med Serenissima på kjøkkenbordet så fristet det noe annet for både gjestene, Takras og Morten. Da kom London i søkelyset og fant fort veien til bordet. Dette hadde alle spilt tidligere, men likevel så var det på tide med en oppfriskning av spillets gang, noe Andreas var mer enn villig til å forklare. Takras ble startspiller og valgte resolutt å bygge en Borough (hva er dette på norsk? borg? bydel?) i London. Andreas bygde også en bydel, etterfulgt av Gaute og Morten som la ned kort til sine byer.
Ingen lån, ingen fattigdom, ingen problem!
Strategien på spillerne var veldig forskjellig. Takras forsøkte å ha mange kort i byen sin for så å få mange handlinger per aktivering. Alle andre var reserverte på antall kort, og gikk forsiktig frem. Morten var tidlig til å ta opp lån, men det tok ikke lang tid før både Andreas og Takras måtte ta opp lån de også. Gaute hadde gode inntekter og trengte ikke bry seg med lån. Han hadde også svært lite fattigdom i sine bydeler. Selv med 7 kort foran seg fikk Takras brukt handlingene til det fulle, og endte opp med en god del fattigdom. Andreas hadde også mye fattigdom, men hadde bedre funksjon på sin by. Morten utvidet byen sin helt på slutten for å gjøre det beste ut av den, men Gaute hadde bare 3 fattigdomsbrikker på slutten, hvilket betydde veldig mye for resten.
Med nesten bare spill som tok over 2 timer igjen, var det lite å velge blant. Takras maste om Survive og påstod at det ikke var et barnespill! Så til slutt så ble det lagt frem på bordet. Et minus med spillet er at man skal trekke brikker tilfeldig fra en pose for så å bygge øya, men det er umulig å vite om man trekker bildesiden opp eller ei, for man skal ikke vite hva som er på undersiden av brikken. Da fikk vi hjelp av tredjeparten Hollender som tok et avbrekk fra deres flotte spill og satte opp brikkene for oss. Og det var klart for å sette ut meeples. Hver meeple har en tallverdi under seg fra 1 til 6, og det er strengt forbudt å kikke på undersiden av noen meeples etter de er satt ut på brettet. Det er kun tillatt ved opptelling på slutten.
Atlantierne aner fred og ingen fare
... men det var før stormen herjet og det kom monstre overalt!
Survive er full av sabotasje, uventede hendelser og en god del sjansespill. Man bruker egne strategier for å få sine meeples i mål, og det er fullt mulig å påvirke de andre spillernes handlinger ved å overbevise dem med hva de burde gjøre – selvsagt til egen vinning. Går man i krig mot noen, så kan du sverge på at de tar tilbake med samme mynt.
Andreas fikk i land mange av sine meeples til ergrelse for alle andre, spesielt Takras som enda ikke hadde fått i land en eneste meeple. Morten lå også litt bak, men hadde stø kurs mot en av de trygge øyene, men der lå det sjømonstre. Heldigvis for ham så ble det ingen angrep, og han kom trygt i land. Gaute møtte også en del motstand, og fikk til slutt inn 3 brikker. Takras fikk endelig inn en eneste meeple, og plutselig kom vulkanen frem, og spillet var over!
Overlevelsesmesteren! Han overlevde til og med en kveld med PG!
Og før vi visste noe annet, fant vi ut at Morten ikke hadde taklampe over stuebordet, så belysningen endret seg fra å være belyst til helt mørkt. En liten bordlampe fikk lyse opp det lille det kunne, og vi maktet akkurat å se spillebrettet.
Og igjen fra blogg Nappeto:
Nappeto lar seg ikke presse av tiden.
Hollender så på klokka, og sa at han hadde en time å spille på før han måtte gå for å nå ferga. Kim foreslo Puerto Rico, idet han mente at vi som kunne spillet, også kunne spille det nokså raskt. Igjen var de andre spillerne opptatt med sitt (de var kommet til Glen More), så vi var tre også til Puerto Rico. Genialt nok hadde Kim pakket komponentene i poser etter antall spillere, så det var bare å åpne posen for tre, og det rette antall kolonister og poengbrikker strømmet ut på bordet. Lenge siden sist jeg spilte dette, så det var kjekt å gjøre det igjen. Under et lett tidspress kjørte vi gjennom i et for meg uvant høyt tempo. Som alltid opplever man fremgang hele tiden, men alltid ser det ut som om de andre gjør det bedre, med bonuspoeng og ekstra inntekter både her og der. Jeg satset på indigo, og fikk produksjonen godt i gang. Heldigvis bød det seg anledninger til å sende et par skipslaster hjem, og plutselig var det tomt for poengchips. Siste runde! Hollender var opptatt av å slå Kim, og valgte Mayor. Dermed fikk jeg den kolonisten jeg trengte for å aktivere Fortress, som ga meg poeng for alle kolonistene. Akkurat de poengene jeg trengte for å slå Hollender. Han får skylde på tidspresset hvis han vil (han gjorde ikke det), men nå vant jeg likevel! 1. Nappeto 46 2. Hollender 44 3. Kim 39
Takras' spill - og han vinner stadig i det - hmmm
Med Puerto Rico på kjøkkenet og bare 3 spillere for å få det kjapt ferdig slik at Takras og Hollender rakk ferjen, måtte resten finne et annet kort spill. Og dem var det ikke mange av, som tidligere nevnt. Men Glen More lå i sekken til Takras, og om litt så ble dette funnet frem til fordel for nok en runde Guillotine. Det er stadig småregler som dukker opp i dette spillet, etter hvert som noen har spilt med litt andre varianter tidligere og lært noe annet etc. Så regelheftet kan desidert bli bedre skrevet, og kanskje økt skriftstørrelsen litt. Men det tok ikke lang tid før deltakerne lærte seg reglene.
Et velkjent bilde i Glen More
Se så smått det er! Og å være fargeblind hjelper absolutt ikke på situasjonen.
Det som er vanskelig med Glen More for nybegynnere er å vite hva i all verden man skal satse på. Hva tjener man poeng på, hvordan tjener man poeng, og hvordan lager man whisky?! Morten hadde en eneste strategi, og den var å skaffe seg høvdinger. Men Takras så dette, og like etter Morten gjorde sitt, så kom bonuskortet som ga poeng for hver landsbybrikke, og Takras snappet denne opp med én gang. Andreas hadde jevn flyt på både whisky og høvdinger, men hadde flest brikker i sitt område. Dette kostet ham dyrt i siste telling, og rykket langt bak. Gaute satset på litt forskjellig, men havnet dessverre midt på treet hver gang det var differansetelling. Og før han visste ordet av det, hoppet han såpass langt frem i køen at spillet var over lenge før vi hadde beregnet.
Men med ferje som tar 40 minutt er det alltids klart for et nytt spill Beowulf lå i sekken til Takras, et spill han hadde skaffet meget billig fra utlandet. Med et tema basert på et spill, produsert av Fantasy Flight, så vet man at spillets brikker vil se flotte ut. Men med Reiner Knizia som designer så vet man også at temaet ikke vil ha noen ting med mekanismen å gjøre. Og således var det med Beowulf.
Vinner med god margin: Hollender
Dette er et abstrakt spill der man legger ut verdibrikker av positiv eller negativ verdi. I tillegg kan noen brikker påvirke andre brikker ut fra et handlingsikon på brikken. For å få poeng må man sette ut sine figurer, og de gir telling basert på styrken sin. Beowulf og krigere er de sterkeste, men har man brukt en slik figur i akt I eller II (av 3), så får man dem ikke tilbake på hånd.
Beowulf – The Movie Board Game tilbyr på en enkel, abstrakt opplevelse. Figurene er meget flotte, men bidrar lite til opplevelsen. Esken sier at man «skal være med på reisen til Beowulf gjennom flere akter» og så videre, mens alt man gjør er å legge brikker, telle poeng, og ferdig. Men det er et ok spill, og absolutt verd en femtilapp.
