Preikestolen Gamers

Norges mest aktive brettspillklubb på nett

Archive for the ‘Battlestar Galactica’ Category

Fun-o-Rama X

Posted by Takras den 13. november 2013

Park Inn var igjen ledig med lokaler for den 10. runden med Spill-o-rama. På torsdagen ble oppstarten i kjellere, fordi noen brukte de andre lokalene fra i fjor. Kjelleren var intim og koselig, men dessverre med like «koselig» belysning som tidligere; mørkt. Heldigvis ble det gode rommet ledig neste dag, så da skulle alle flytte opp.

Skal bare stadfeste først som sist at hele arrangamentet nok en gang var helt ypperlig. Syns de gjør en god jobb med å skaffe gode lokaler og vilkår for deltakelse og ikke minst innsamle sponsorer til premiebordet fra år til år. Kommer garantert til neste år sålenge jeg har anledning. Arrangementet ble jo holdt i november i år kontra tidligere september.

Det jeg liker best med Spill-o-Rama er at alle her er gamere, eller i det minste interessert i å lære og spille nye spill. Det betyr at regelforklaringene går fort unna og alle er tidlig i gang med å komme inn i rundene. Og for min del er det endelig godt å få reglene forklart for meg. Jeg er ofte den som forklarer regler (kanskje fordi jeg ofte får nye titler, hmmm). I tillegg er det få turneringer her, noe jeg liker godt. Da kan jeg fokusere på frispillingen og oppdage nye spill eller spille lengre spill uten å bli forstyrret – slik vi ble med Mansions of Madness.

Arrangementet var helt topp, med andre ord. Så: over til spillene. Jeg spilte flest allerede kjente spill denne gangen, men det var spill som gjerne tar lengre tid og derfor passer godt i denne sammenheng. Jeg hadde ført opp mange av dem på listen og fikk krysset av alt unntatt REX og Mage Knight. Spillene tar jeg alfabetisk, så ingen sammenheng med når jeg spilte dem.

Spill-o-rama

Android

Android: Netrunner

Android: Netrunner. Spilt dette før, men reglene har aldri sittet godt. Jeg har ikke lest dem selv, bare blitt forklart. Så da Eker var ledig for øyeblikket en sen kveld så grep jeg muligheten til å spille dette nok en gang og få lært det skikkelig. Jeg ble overrasket et par ganger av regler som gjorde at han kunne ta ting lett fra meg, men samtidig hadde jeg fin kontroll på grunn av god pengeflyt. Eker slet veldig med penger, og det viser seg å være særs viktig å ha nok av penger her i dette spillet.

Battlestar Galactica

Battlestar Galactica

Jeg ble "Kat"

Jeg ble «Kat»

Battlestar Galactica. Aaah, gode BSG. Det har kommet (nok) en utvidelse siden jeg sist spilte det. Vi spilte ikke med hele utvidelsen, bare deler av den. Mine malte figurer fikk pryde brettet, dog det er ganske lite de gjør ut av seg siden de er så små. Vi spilte uten Exodus-utvidelsen som legger til Basestar-brettet (eller er det Pegasus?). I begynnelsen gikk ting veldig galt veldig fort. Alle var så sikre på at presidenten var en Cylon, med meget opplagte trekk mot menneskenes plan. Uansett så ble det veldig lite action på hovedbrettet mtp Cylon invasions. Vi spilte stort sett bare kort som Ruben hadde gode planer for å ta uansett. Men plutselig ble det hektisk samtidig med at alle ressurser var på bunn, unntatt befolkningen – som derimot hadde veldig lav moral. Erik avslørte seg som Cylon da det ble mest kritisk med en slem handling, men vi klarte å få ham i Brig før han faktisk klarte å gjøre sin avslørings-handling. Derfra gikk det fort nedover og vi gikk tom for drivstoff bare 1 poeng over halvveis i spillet. Det viste seg at det kun var 1 cylon i spill, etter jeg hadde stokket bunken feil, tydeligvis. Likevel så tapte vi. Gøy spill, men jeg skal forberede Basestar-brettet til neste gang, det skaper bedre action i spillet. Dette er et spill som virkelig fanger tv-serien godt. Det er fullt av intriger, anklager, usikkerhet og den stadige mangel på ressurser og kampen mot Cylons. Dette er et ordentlig opplevelsesspill, så ikke forvent mye taktikk og strategi her.

Defenders of the Realm

Defenders of the Realm

Defenders of the Realm. Jeg slo meg ned med Eker, Ruben og Ørjan som akkurat hadde tatt en runde med Defenders of the Realm. En misforståelse av et kort gjorde at de hadde tapt forrige spill på ett kort, så da var det heldigvis og plutselig en plass til meg. Jeg ble Sorceress som kunne forvandle seg til en av minions og bekjempe dem enklere. Men før vi visste ordet av det hadde alle krystallene kommet på brettet. Ny runde; nye muligheter. Denne gangen gikk det bedre, og Ruben ble Dragon Slayer. Ørjan og jeg prøvde å ta ned den røde dragen, men feilet med én terning! Etter det så gikk den sorte generalen inn i hovedbyen og vi tapte slaget. Jeg liker dette spillet godt, men det er veldig mye tilfeldige ting som kan skje underveis. En Pandemic med fantasy og terninger.

Descent (2nd. edition). Dette var planlagt lenge i forkant. Skillz var med og Bjarte var med. Vi lokket til oss Artefact også, som var interessert i det. Her er det alle mot én, hvor han ene spiller The Overlord, som styrer monstrene og skal hindre heltene i å klare sitt oppdrag. Vi feide unna introduksjonskapitlet og de klarte seg ganske greit mot meg, som glemte at mine minions hadde double move. Vi avsluttet og fortsatte neste dag. Denne gangen måtte Artefact trekke seg ut og lot … Jone(?) ta hans plass. Dette er et skikkelig gøy spill, både for heltene og for the Overlord som jeg spilte. Det er spennende å skje hvordan ting går med terninger og hvordan heltenes plan går imot mine egne. De vet heldigvis ikke hvilke kort jeg har tilgjengelig på hånd, og det er egentlig den eneste fordelen jeg har som gjør at jeg har mulighet til å vinne. Descent er bygget opp til at begge sider må skynde seg for å klare oppdraget, ellers vinner motparten. Så et scenario med to akter tar gjerne et par timer. Stor variasjon i oppdragene og kul historie. Ypperlig spill. Og mange tilskuere kom og så på figurene jeg hadde malt; det var jo litt artig.

Ettinen stod og blokkerte veien godt.

Ettinen stod og blokkerte veien godt.

Den feite goblinen

Den feite goblinen

Ingen bønn for bønder under angrep

Ingen bønn for bønder under angrep

Det siste slaget gikk unna på 1-2-3 i min favør

Det siste slaget gikk unna på 1-2-3 i min favør

Dungeon Roll

Dungeon Roll

Dungeon Roll spilte vi mens vi ventet på sistemann i Descent. Det blir ikke mye mer filler enn dette, og vi stoppet etter to runder. Med figurer og kart fra Descent, var det mange som stusset på hva vi spilte som så så utrolig fint ut, for de skjønte at det ikke kunne være Descent. Eller? Dungeon Roll har mye mindre for seg og valgene er ikke mange. Det er ofte bare én «riktig» løsning på utfordringen. Helt OK filler.

Elder Sign. Fikk lokket med meg Bjarte på dette spillet. Han liker samarbeidsspill og ble lokket av relativ kort spilletid. Vi fikk en enda kortere spilletid enn vi skulle trodd. Monsteret vi skulle bekjempe sørget for at eventyrkort vi møtte på forsvant om vi feilet i forsøket. Det var en horribel straff, og vi endte opp med ferre og ferre eventyrkort. Lenge før spillet skulle være ferdig – men også etter at vi hadde mistet en etterforsker og alt motet – så mistet vi også siste eventyrkort. Yatzy kan ta seg en bolle, for Elder Sign er mye bedre. Men det tar gjerne litt lenger tid enn det burde. 8 spillere kan det ta. Anbefales det med så mange? NEI!

Ganske tidlig i spillet Ginkgopolis

Ganske tidlig i spillet Ginkgopolis

Enorm utvikling mot slutten

Enorm utvikling mot slutten

Spilte det faktisk dagen etterpå også.

Spilte det faktisk dagen etterpå også.

Ginkgopolis. Jeg hadde anskaffet meg dette og hatt det i hyllen en måned eller to uten å få det frem. Karl-Thomas hadde spilt det en gang før og kom løpende bort da han så Skillz og jeg ta det frem. Vi gikk gjennom handlingene på nytt, for det satt ikke som en spiker for noen av oss. Ginkgopolis har en unik og velfungerende mekanisme med kortene du bygger og utvider på. Nye bygninger sirkuleres inn i trekkebunken senere når trekkbunken må stokkes. Så da markerer man på brettet med store grå sylindre at de er under konstruksjon. Om du bygger over et annet bygg, så får du beholde kortet og holder det utenfor sirkulasjon, men du får også fordelene det tilbyr. Egentlig har spillet bare to handlinger: kort med eller kort uten en brikke. Men hvilket kort du spiller ut betyr hva du får gjort. Et greit spill som ligger i light-medium-kategorien. Jeg fikk spilt dette allerede neste dag også, men da glemte jeg helt at spillet ble avsluttet på min tur og gjorde noe helt bortkastet. Interessant og kjapt spill jeg håper får sin tid på bordet.

Glass Roads. Tross Uwe Rosenberg så ble jeg med på dette. Det hadde noen hjul som minnet om Inland Port, så kanskje det ikke var så galt? Men spillet hadde en helt annen funksjon enn sine andre i harvest-serien. Vi har en bunke med handlingskort hver, men må velge ut 5 av dem. Vi kan så spille ut et kort samtidig med andre. Hvis noen har spilt et kort som du har på hånd, så får du gjort det kortet også, men kanskje til feil rekkefølge. Hvis andre har spilt ut det kortet du la ut, så får de gjøre det samme. Men det fungerer bare to ganger per runde. Hvis du er alene om et kort så får du gjort begge handlingene på kortet. Så du vil være alene når du spiller ut kort selv, men ikke når andre spiller ut sine. En artig mekanisme, men som ledet til en god del tenking. Spesielt med mange tilgjengelige bygg på brettet. En annen snedig mekanisme var ressurshjulene. Hvis du ikke hadde 0 av en var igjen, så oppgraderte du glass eller mur, avhengig av hjul du var på. Da hadde du plutselig 0 igjen likevel, gjerne i en ressurs du skulle bruke sammen med det nye glasset. Litt vanskelig å bli vant med, men det fungerte. Dette var vel en av helgens minst gledelige nyhet. Det hadde interessante mekanismer, men det var ikke noe for meg.

Mansions of Madness

Mansions of Madness

Galningene var det nok av. Det virket som om de aldri kunne dø, for de kom bare tilbake.

Galningene var det nok av. Det virket som om de aldri kunne dø, for de kom bare tilbake.

Mansions of Madness. Også et av mine ønsker for langhelgen. Hadde malt noen av figurene, men ikke alle, og selvsagt skulle scenariet bruke figurer jeg ikke hadde malt. Dårlig planlegging fra min side, men jeg ville også oppleve spillet som ferskt, selv om jeg var the Keeper. Dette har lik oppbygging som Descent, hvor heltene / etterforskerne slår seg sammen mot the Keeper / the Overlord. Jeg var ansvarlig for å stoppe de andre i å klare oppdraget. De visste bare at de skulle finne en person, men de visste ikke hvordan de kunne vinne scenariet. To av dem hadde spilt det før og visste litt hvordan de kunne vinne. Så jeg laget en avledning og tok en hudprøve av dem og beveget meg mot alteret. Det hadde ingenting med hva jeg skulle gjøre for å vinne, men avledningen virket. De fant omsider et hemmelig ord som åpnet den siste døren, og der fant de ut hva som hadde skjedd med han de skulle finne. Men takket være at en etterforsker døde så klarte jeg å plassere ham langt unna de sterkeste. De hadde bare to turer til på seg for å vinne, og det ville være helt umulig. Etterpå ble hele huset trekket ned i gjørma og alle døde. Utenom meg. Jeg vant.

Mush! Mush! er utvilsomt et vakkert spill.

Mush! Mush! er utvilsomt et vakkert spill.

Mush! Mush! er det siste fra Lamont-brødrene. En direkte oppfølger til Snow Tails som har fått litt for lite bordtid i PG. Men spillet har alltid vært litt for «mattete» og det tar tid å beregne hvilke kort som skal ut. I tillegg er det fartsgrenser på brettet som kan ødelegge en del for flyten. De har fjernet bremsene i spillet og fartsgrensene. I tillegg er det nye bygninger med bonuser som hjelper, og det er en bonusterning du kan bruke når du vil så snart du har oppnådd den. Hvis du ender opp med 5 skadekort på hånd så kan du bare ta en ny slede og fortsette. Omtrent samme reglene som før, men kjappere. Faktisk kan du ta 2-3 runder med dette i samme tid som 1 runde med det forrige. Utseendet er helt ypperlig. Grantrær (som forøvrig flasser) og tunge, stor bygninger med maling fra lukt-fabrikken.

Pixel Lincoln

Pixel Lincoln

Pixel Lincoln. Et av helgens to Dominion-spill. Men dette har en veldig artig vri, for her må du hoppe på fiender og kjøpe deg nytt utstyr. Ekte Super Marios Bros.-stil. Temaet med Lincoln har overhodet ingenting med noe å gjøre, men det er altså det universet de har gått for. Haier med laser på hodet? Veldig bra. Enkelt spill hvor det faktisk er noen interessante valg som må gjøres underveis. Ble ferdig på under en time, inkl. regelforklaring, noe som er akkurat passe lengde for dette spillet.

PG Letter

PG Letter

PG Letter! Ikke en så stor slaget med vanlig Love Letter, men med egne bilder på kortene så er dette en klar vinner. Introduserte PG Letter til noen som aldri har spilt det før, så det ble en interessant opplevelse. Tror de endte opp med å like det. Jeg så også flere som gikk rundt med PG-kofferten og spilte med andre, så det var en gledelig nyhet.

Skull & Roses. Spilt det før, men viste det for Trond som en filler med en del latter. Men det er ikke alltid like enkelt når noen ikke forstår spillet og kanskje med vilje prøver å sabotere? Nykommeren endte opp med å vinne og hadde allerede mistet 3 av sine 4 brikker. Dette er et enkelt bløffespill hvor du har 4 brikker. 3 roser og 1 hodeskalle. Du legger ut en og en brikke, inntil noen skal prøve å gjette hvor mange roser det er der ute. Så skal vinneren av budrunden velge ut en og en brikke og finne like mange som budet sitt. Finner man en hodeskalle før det, mister man en brikke resten av spillet. Lett. Men vanskelig. Og artig.

Smash Up. Et spill jeg nesten har kjøpt. Men jeg har ikke helt turt. Fikk hjelp av Lupin til å få forklart spillet og skjønte fort at enkelte kortkombinasjoner var mye sterkere enn andre. Det er veldig – veldig mye tilfeldig i dette spillet. Og om man ender opp med en sterk, men lite effektiv bunke som meg, så gikk spillopplevelsen deretter. Jeg hadde alvebjørner. Alver som forhindrer andre å komme dit jeg er og bjørner som jager andre bort. Men jeg fikk gjort 1, maks 2 ting hver runde. Alle andre stokket gjennom bunken sin som Dominion og dro kombinasjoner etter kombinasjoner. Jeg satt og ventet på turen min og gjorde 2 ting kjapt, og så ventet jeg. Sikkert et gøy spill, men ikke det helt store for meg.

Star Wars: X-Wing

Star Wars: X-Wing

Star Wars: X-Wing. Ingen bombe at jeg valgte å spille dette. Nok et Fantasy Flight-spill på listen min. Jeg hadde laget en mini Stardestroyer for anledningen og la den på brettet. Lars Morten stilte gledelig opp for å prøve dette, og jeg fikk en på laget mitt som jeg ikke husker navnet på. Mange interessante øyne strakte seg utover dette flotte spillet, men alle spørsmålene handlet om min Pizzabaker-eske-kreasjon av en Star Destroyer og ikke de nydelige ferdigmalte figurene. Det var en jevn kamp i begynnelsen, men Lars Morten hadde overvurdert sine B-Wings og våre TIE-fightere uten skjold. Manøvrering er meget viktig. En artig runde med Star Wars igjen. Det tar ganske lang tid når man spiller med så mange skip, men det er fin underholdning.

Tash-Kalar

Tash-Kalar

3 kort pluss et utgjevningskort.

3 kort pluss et utgjevningskort.

Tash-Kalar. Dette ble vel det beste nye spillet jeg prøvde under Spill-o-rama. Fra Vlaada Chvatil kommer et taktisk spill med stor variasjon. Det ble lagspill – altså 2 vs 2 i turneringen. Jeg hadde prøvd det før 1 vs 1, men lagspill fungerte veldig godt. Det var ikke lov å kommunisere taktikker eller tilsvarende med sin medspiller, så man møtte prøve å lese seg frem. I dette spillet har du et brett bestående av et rutenett, og der har man soldater i nivå 1 eller 2. 2 er sterkere. På hånden har du 3 kort, og kortene har forskjellige mønstre som må oppfylles for å kunne bruke. Om du bruker det, kan du mane frem nye skapninger og få en bonus de drar med seg. De kan virkelig være sterke om de blir brukt riktig. Men en ting jeg likte veldig godt var innhentingsmekanismen. Om motspilleren har X antall flere figurer av X styrke enn deg, kan du få ekstrahandlinger gratis en runde. Så du må tenke deg om før du går for langt forbi motspilleren. Et meget taktisk og flott balansert spill med mange interessante valg. Og kjapt og enkelt å lære, var det også. Må anskaffes.

Trains

Trains

Togspill med kort

Togspill med kort

Trains. Spillet med det ærligste navnet, omtrent. Og kanskje kjedeligste. Tog. Dette er Dominion med brett, kort sagt. Men det føles bedre, for her – når du ekspanderer – så ekspanderer du faktisk. Du ser at nettverket bygger seg ut. Det handler om å bli først, men man kan få like mange poeng med å komme siste – det koster bare flere penger å kjøpe seg inn. Penger er ikke verd noe i slutten, men man trenger nok på hånd til riktig tid for å komme seg inn.  Hvis du bygger for mye eller bygger deg inn i konkurrentens territorium, så får du ekstra Waste-kort på hånd. De tar kun plass og minner deg på at forsøpling er dårlig. Du må ha kort som håndterer disse. Kort fortalt så syns jeg Trains var et kjekt spill, men har behov for utvidelse før det blir interessant nok til å kjøpe inn for min del. Uansett så foretrekker jeg Trains over vanilla Dominion any day.

Tsuro

Tsuro

Tsuro. En ikke ukjent tittel. Prøvde med 8 spillere. Jeg rakk å legge 3 tiles før spillet var over og jeg vant. Et fornøyelig spill med en god del latter og tomme trusler, spesielt når folk begynner å nærme seg hverandre. Da mister man kontrollen selv og ryker kanskje ut på andres premisser. Kjekk filler.

Twin Tin Bots

Twin Tin Bots

Twin Tin Bots. Dette hadde jeg kikket litt på allerede på Kickstarter (surprise!) men lot vær å gå inn for det. I RoboRally så har du en robot du må programmere møysomt. Det tar tid å tenke og tid å utføre. I Twin Tin Bots har du hele TO roboter å styre. Men likevel går det fortere. Hver robot har 3 kommandoer. På din tur kan du kun gjøre én endring på én av robotene. Og når det er gjort, så utfører begge robotene alle handlingene selv om du ikke ser deg ferdig. Du har mindre kontroll og bare én endring å gjøre på din tur, så det går kjapt unna. Poenget med spillet er å få roboter til å navigere seg rundt på et brett, plukke opp krystaller og levere dem til eget hjem. Jeg likte det, men vet ikke om det har veldig stor gjenspillbarhet.

MeeplesAmerigo. fikk jeg prøvd mandagen før Spill-o-rama. Jeg har blitt meget skeptisk til Stefan Feld i det siste grunnet total mangel på tema og mekanisme (den nye Knizia?) og hav av mulige ting å gjøre som man må huske på helt etter hukommelsen. Amerigo lider mye av det samme, men går tilbake til Macao-røttene sine. Her er det kuber som bestemmer handlinger du kan gjøre og det er faktisk en tematisk sammenheng med hva du kan gjøre og hva du gjør på brettet. Piratene angriper? Jo, da trenger du jo kanoner. Navigering? Da flytter du skipet ditt. Bygging? Ja… du bygger! Flott spill, men det tok litt for lang tid for at det kommer ofte på bordet for min del.

BONUS! Meeples av sjokolade – laget av Katherine.

Posted in Android: Netrunner, Battlestar Galactica, Defenders of the Realm, Descent, Dungeon Roll, Elder Sign, Ginkgopolis, Glass Roads, King of Tokyo, Mansions of Madness, Mush! Mush!, PG Letter, Pixel Lincoln, Skull & Roses, Smash Up, Star Wars Miniature-Game, Tash-Kalar, Trains, Tsuro, Twin Tin Bots | Merket med: , | 2 Comments »

Hot or Not MidWinter 5 – av Takras!

Posted by Takras den 7. mars 2012

Tror ikke jeg tar et like grundig referat som fra MidWinter 4, men jeg kan gjøre som Main og lage en hot og not-liste. Faktisk er det noe som overrasket meg selv denne gangen. Vi ankom Gamle Slaktehuset på torsdag via hurtigbåt fra Stavanger. Utrolig deilig å bare gå fra Tau-ferja og rett ombord i Haugesund-ferja, og så 6 minutter gange til lokalene. Hotellet lå på veien bort, så ingen tid skulle sløses på transportering.

Torsdag

Bare en del av lokalet var tilgjengelig for bruk denne gangen, men det skulle åpnes for mer neste dag. Ikke mange hadde møtt opp så tidlig som oss, så vi fikk være med på å se mye av arrangementskomiteens arbeid, og bli familiære med kafeen.

Siden det var Norgesmesterskap i Qwirkle, møtte det selvsagt øves på. Jeg spilte med Anne-Marije og en fra Nomad jeg dessverre ikke husker navnet på. Reglene er fremdeles enkle å komme inn i, og jo mer man spiller, jo mer taktisk blir man. Jeg spilte med to nybegynnere denne gangen, og følte kanskje derfor en del mestring av spillet siden jeg fikk den ene Qwirkle etter den andre. Spillet er kjapt og har flotte komponenter, og det er to pluss i min bok. Så i dag var det definitivt HOT.

Martin Wallace har kommet ut med et nytt spill med et stort navn, nemlig Ankh-Morpork. Litt motvillig satt jeg med ned og spilte det, for jeg er ikke storfan av Martin Wallace og har bare akkurat begynt å lese om Discworld. Men humoren så langt var god, og jeg hadde lyst å se hvor mye jeg kjente igjen av figurer og lokasjoner på brettet. Vi spilte Collector’s Edition, der man bruker trebrikker for penger, har litt større kart, og tallet mellom 7 og 9 blir aldri nevnt, selv ikke på den 12-sidete terningen. Dette ga absolutt mersmak, og jeg koste meg da jeg spilte det, selv uten særlig kjennskap til universet. Spillet sluttet som forventet, og Monica Elida gikk av med seieren, med Sigvald, Anne-Marije og meg selv liggende igjen i rennesteinen. Så HOT er vel ordet å bruke her. Anne-Marije ble såpass imponert og likte tematikken så godt at Deluxe-utgaven ble bestilt så snart vi var tilbake på søndag! Denne utgaven inneholder ekstra kule figurer.

En fryktelig dårlig middag senere, så ble det tid til et spill til. Jeg holdt meg unna kvalifisering av Qwirkle denne dagen, måtte spare de små grå til neste dag. Kveldens siste spill ble introdusert av Ingmar til Geir Harald, Frode og meg selv. Spillet var rimelig enkelt å komme inn i, og som alle vet så bruker man skjell som valuta på øyene i Hawaii. Eller… I spillet gjorde man det, sammen med føtter for å bevege seg. Valgene var ikke enkle, og noen små tilfeldigheter kunne snu om på strategien din. Prisene endres fra runde til runde, og inntekten går ned med mindre man har planlagt det godt nok, på bekostning av poeng. Mye å tenke på her med balansering av økonomi og ikke minst hva du tror spillerne før dg kommer til å gjøre. Forelpig er dette HOT for meg, men jeg vil gjerne prøve det på nytt og se hvordan et nytt tilfeldig oppsett har å si for opplevelsen.

Fredag

Kom fredag, og nye spill! Godt med frokost på hotellet og slappe litt av. Vi var tidlig på lokalet i dag. Litt for tidlig, kanskje. De hadde nettopp åpnet opp til det større rommet ved siden av, og ting ble flyttet om på og ommøblert. Jeg fikk satt opp mobilen min opp mot det største rommet, og gikk så ut i sentrum for å oppleve Haugesund og hva det hadde å tilby. Da vi kom tilbake var det kommet noen flere folk, og det var mulighet for å spille noe igjen.

Det kurvede Crokinole-bordet fra Einar stod godt representert også denne gangen, og det er et bord som virkelig viser igjen. Veldig mørkt og blankt bord, og tar stor plass. Det ser meget bra ut, og det har – som Sveinmain sier – helt sikkert blitt mer kurvet nå enn tidligere. Crokinole er absolutt en HOT, og jeg tror ikke jeg kommer til å endre mening med det første. Her går det på knipseevne og planlegging om du er flink nok til det. Spilte dette noen flere ganger, og meldte meg på turnering. Jeg kom to hakk videre, men så møtte jeg Black Ant i kvartfinalen og ble sønderknust. Og det var første gang jeg ikke spilte med sorte brikker. Mystisk!

Turnering var det også i Table Curling og PitchCar. Table Curling er et fint selskapsspill som er kjapt å spille og skape litt leven om stemningen er god nok. Hadde aldri helt skjønt reglene her før i dag, selv om jeg har spillet selv hjemme – dog uten vedlagte regler. Jeg tapte mot Anne-Marije i turneringsspill, og sa takk for meg for denne gang i dette spillet. I en fight som Crokinole vs. Table Curling så vinner Crokinole hver gang. Så Table Curling er litt LUNKEN akkurat nå.

I påvente av PGere som skulle bli ledige for et spill senere på kvelden, så fyrte vi løs med The Resistance! Dette er et rent partyspill, men likevel så er det ikke, for det skaper jo konflikter og anklager mot hverandre.  I Resistance så er det et gitt antall med forrædere og et gitt antall motstandere. Motstandsbevegelsen er sett på som de «snille» i spillet, men alt er jo relativt. Med 8 spillere er det 5 snille og 3 slemme. I begynnelsen skal startspilleren velge seg ut et lag, og laget skal stemmes på. Om det er flertall for laget, så blir det oppdrag. Da skal de som er i oppdrag legge ut suksess eller feil, og dette gjøres med skjulte stemmer. Om bare én stemme er feil, så tapes oppdraget. Neste gang må det inkluderes én til i oppdraget, og da blir det vanskelig å finne ut hvem som kan være evt. synder. Det laget som først klarer 3 av 5 oppdrag vinner. Og det var mange anklager. Eneste problemet jeg hadde var symbolikken. Da jeg fikk kortet mitt som viste om jeg var agent eller motstander, spurte jeg om symbolet og fikk det bekreftet, det samme gjorde Frode. Men på slutten så viste det seg at Frode og jeg var agenter, altså onde, men vi trodde vi var snille. Bare Ingmar gjorde det riktig. Karl Thomas, Sigvald, Geir Harald og Katherine gikk derfor av med en ufortjent seier, men det var bare en ekstra morsom avslutning. Absolutt HOT, og har gått til bestilling av det.

Saulius var opptatt i Qwirkle-kvalifisering, og vi andre ventet på ham ved en filler. For Sale ble det, og Sveinmain viste det entusiastisk frem og presenterte det. Black Ant, Kim, Pift og meg selv var med, og lurte på hvordan dette kom til å bli. Dette viste seg å være et meget kjapt spill, oppdelt i to faser. I første runde skal man kjøpe tomter for penger. Når alle har fått like mange tomter i de første rundene, går det til fase to. Da skal man bruke tomter på å kjøpe seg penger eller aksjer, husker ikke helt. Når alle har kjøpt ferdig, er det den som har mest penger som vinner, inkludert de pengene de eventuelt hadde med seg fra fase 1. Jeg vant første omgang, og så ble det spilt på nytt. Da vant jeg ikke. Følelsen over spillet var ikke særlig godt, og må sette det på NOT-listen min.

Så var det dags for selve storspillet. Eclipse kom på banen, og Kim, Saulius og Black Ant var med, hvor Polarsiddisen og Saulius var nye i spillet. Først satte vi oss i det store rommet, men da jeg begynte å forklare reglene, så skjønte vi fort at ingen hørte hva jeg sa, og jeg hørte knapt meg selv, grunnet veldig dårlig akustikk i rommet. Vi forlyttet oss til kafeen, og her var det lunt og koselig – og ikke minst stille! Vi valgte farger først, og det var gjerne litt dumt da fargene ikke stemte overens med rasefargene. Men det gjorde ikke noe, og vi satte i gang! Black Ant ble nok en gang sin krigerrase, og jeg bygde meg fort opp et forsvar mot et kommende angrep. Trodde jeg. Men siden jeg gjorde nettopp det var jeg kansje ikke et så fristende mål. Kim hadde misforstått noen kampregler og mistet hele flåten sin på den måten, men Saulius ble likevel trengt inn i et hjørne. Black Ant gjorde det godt, og hadde mye ressurser disponibelt. Mot slutten fikk jeg bygget noen orbital stations og fikk dermed noen ekstra handlinger mot slutten. Jeg tenkte å angripe Kim på slutten, men var en runde for sent ute, og hadde ikke tjent noe på det. Black Ant vant igjen, men denne gangen var det ikke et så stort sprik mellom poengene som sist. Lurte du på om dette var HOT eller NOT? Definitivt HOT!

Lørdag

I dag var det voldsomt mange turneringer og det var vanskelig å finne ledige folk til å spille noe annet. Men for en gangs skyld klarte jeg å kapre Einar til et spill, og det ble Black Friday med han, Morten, Saulius og… nok en person jeg ikke husker navnet på! Men Hanne kom og tok plassen hans underveis, da det skulle spilles Magic-turnering. I Black Friday skal du kjøpe og selge aksjer for så å kjøpe sølv. Men spillet prøver å simulere børsen, og det betyr at ingen har kontroll på noe, bare en viss anelse hva som er tilgjengelig i markedet og hvordan prisendringen kommer til å bli. Men man vet aldri om de sorte koffertene, de kan komme når man minst ønsker dem, og det gjorde de. Det var vanskelig å forutsi markedet og vanskelig å ha kontroll på hva som ble gjort. Spillet virket bra og jeg fikk etter hvert følelsen over hvordan man kunne få litt kontroll, eller i det minste kunne legge en plan. Men den kom for sent. Så foreløpig er dette en NOT, men jeg vil gjerne prøve det igjen, har på følelsen av at neste gang blir mye bedre.

Og jeg måtte selvsagt prøve meg på Ankh-Morpork igjen, denne gang med Marog og Pift. Vi prøvde å få til teamplay, men grunnet Alhambra-turnering så ble det ikke noe av. Uansett så spilte vi på Deluxe-utgaven, og det må sies at det ga enda mer mersmak. Denne gangen var jeg mer klar over hvilke roller som kunne være med i spill og prøve å forhindre de andre at det ble noe av. Marog var veldig flink til å skaffe seg penger, og Pift prøvde febrilsk å få trouble-markers ute på brettet. Jeg måtte ha kontroll på 5 områder, og det innså jeg at jeg ikke klarte. Marog vant da bunken gikk tom. Bare mens vi begynte å rydde fant jeg en bunke med ekstra kort som skulle vært med i spill, men disse ble rett og slett glemt. Uansett var alle klar over at bunken snart var tom. Spillet ligger definitivt på HOT-lista.

Til slutt var det dagens hovedrett, nemlig Battlestar Galactica. Vi fant en rolig plass i kafeen og spilte med 6 spillere denne gangen, og kun Pegasus-utvidelsen uten New Caprica. Jeg har alltid likt dette spillet og har det som et av mine favorittspill, men denne gangen ble opplevelsen dessverre ikke så god. Det var mye som tok tid og ting som ble mer innviklet enn nødvendig. Kaoleena, Marog, Sigvald, Karl Thomas og representanten fra Hyperion var med, og Anne-Marije var innom. Hele sesjonen tok mange timer. Det er fremdeles på HOT-listen min, men håper virkelig dette ikke ga avsmak for våre to nye. Det ble en «tidlig» kveld, og klar for turneringsfinaler dagen derpå.

Søndag

Sukk. Søndag. Siste dag. Mye venting da det var finale i blant annet PitchCar, Crokinole og Table Curling. Men det måtte gå sin gang. Fikk gjort unna noen småspill i farta. Kim gikk rundt og håpte på Age of Gods, men det var dessverre ikke nok tid til å få det til. Jeg måtte delta i Crokinole og PitchCar-finalene, og andre måtte i Alhambra og Qwirkle, så det var ingen storspill som fant veien for meg den dagen. Men Beowulf hadde jeg lovet Anne-Marije å spille iløpet av MW5, og det ble det også, med Kim som tredjemann. Beowulf er som kjent en re-themet utgave av Kingdoms, og ser man bort fra at temaet ikke bidrar i det minste til spillet, så er det ganske fornøyelig. Det har vokst på meg, og jeg legger dette på HOT-listen. Fantasy Flight holder på i disse dager med en ny print av spillet Kingdoms, og det kan fint anbefales.

Jeg fikk prøve spillet Chairs, et spill der man skal stable stoler oppå hverandre og forhindre at det faller overende. Det var en artig mekanisme med alle de forskjellige stolvariantene, noen med hull i, andre med hakk og også helt vanlige stoler. Det var ikke lett å få stolene til å matche helt, alltid. Artig spill, men ikke et jeg kommer til å finne frem, så dette blir på NOT-listen min. Gøy for barna. Plutselig måtte jeg til PitchCar-turnering.

Det var semifinale i PitchCar, og jeg var god nok (les: heldig) til å komme videre. Jeg fikk enorm drahjelp fra en annen spiller som kastet figuren min fra 4. plass til 1. plass. Plutselig var det min tur, og jeg lå i ledelsen på siste runde. Jeg gikk videre til finalen, og der ventet det noe stort, nemlig Sveinmain og Black Ant som begge hadde kommet videre! Tre PG-ere i samme finale. Da betød det helt sikkert at ingen av oss kom på pallen. Det var mye kniving mellom oss, og posisjonene endret seg flere ganger. Men vi måtte bøye oss i støvet for Matthias (?) som gikk seirende ut som vinner av PitchCar-turnering MidWinter 5! Sveinmain sikret seg sølv, og jeg fikk bronse! PitchCar er et morsomt spill, men jeg spiller det nødig utenfor slike turneringer. Så for meg blir det naturlig å ha den på NOT-listen. Kjekt et par ganger i året.

Men turnering i Bluff er det jo en del spenning rundt! Det ble 2 bord med 6 deltakere per bord. De 3 som vant gikk videre til å møte de 3 vinnerne fra det andre bordet. Det som er genialt med Bluff, er at det kan spilles mot alle aldre og ha mange deltakere samtidig. På mitt bord ble det 3 barn og 3 voksne. Jeg hadde skikkelig problemer med å lese de små, og han til venstre for meg var flink til å påpeke at det ikke lønner seg å bløffe. Jeg røk ut med mine siste 3 terninger på én gang, men det var en fin runde med bløffing. Blir sjeldent lei av dette spillet, så det kan umulig bli en NOT, derfor en HOT!

Aller sist fikk jeg prøvd Mondo nok en gang. Jeg har spilt det noen ganger med PG fra før, så jeg tenkte jeg kunn fintrene litt før Mondo-turneringen og se om det var noe for meg. Anne-Marije og jeg slo oss ned for en tomanns-runde, og første runde gikk helt greit. Dette var uten utvidelsesmodulene. Men neste runde ble helt i lås, og jeg fikk ikke fylt halve planeten engang. Det var akkurat som om jeg ikke ville klare det. Opplevelsen ble derfor dårlig, og blir en NOT for meg.

Jeg måtte dessverre dra midt i premieutdelingen for å rekke hurtigbåten, og jeg gikk glipp av bronsemedaljen i PitchCar. Kaoleena og Marog tok den med seg til meg.

Til slutt vil jeg takke hele Haugaland Brettspillklubb for nok et fantastisk opplegg! Ser frem til MidWinter 6, og forhåpentligvis PG-Summer 1! … ?? 🙂

 

Posted in Ankh-Morpork, Battlestar Galactica, Beowulf, Black Friday, Bluff, Chairs, Crokinole, Eclipse, For Sale, Hawaii, Mondo, Pitch Car, Qwirkle, Table Curl, The Resistance | Merket med: , | 6 Comments »

Preikestolen Galactica – Tegneserien

Posted by Takras den 2. mai 2011

Nå ble det selvsagt spilling denne mandagskvelden, og i Stavanger, ikke minst! Men mens vi venter på det, så følger det en liten historie som skjedde for noen dager siden i Marogs Rike. Lengre referat med film kommer nok fra den kanten etter hvert, det kommer an på hvordan sykehuset opererer på cylons!

Enjoy! 🙂

20110502-092436.jpg

20110502-092442.jpg

20110502-092449.jpg

20110502-092455.jpg

20110502-092500.jpg

Posted in Battlestar Galactica, Battlestar Galactica: Exodus, Battlestar Galactica: Pegasus | Merket med: | 1 Comment »

Er du en Cylon?

Posted by Takras den 18. april 2011

Jeg har tidligere reflektert over Battlestart Galactica, men det var jo helt uten video! Dette er et av de spillene som gjerne fortjener litt ekstra oppmerksomhet. Så da tenkte jeg å supplere med en referat fra et av spillene vi allerede har hatt, men også med en Brettspill med Takras-video for å toppe det hele!

Marog hadde invitert til kveld hjemme hos seg og sin kone. Vegard og Pift møtte også opp i tillegg til meg, og jeg skulle få gleden av å introdusere Battlestar Galactica til dem alle. Brettspillet, altså. Alle hadde sett i hvertfall noe av serien og hadde et forhold til karakterene og historien. Dette er absolutt ikke et must for å ha glede av spillet, men det vil hjelpe. I kveld skulle vi reise til planeten Kobol. Hvem ville være forræder og hvem var menneske?

Alt begynte så stille og fredelig, og vi klarte tidlig å rømme fra den initielle Cylon-styrken som stod ved dørstokken. Men allerede da begynte problemene å balle på seg. I begynnelsen kom det større kriser som var vanskelige å overkomme, og vi hadde store tap, spesielt på mat og bensin. Men vi var usikre på om det fantes Cylons i rekken, selv om Marog tidlig pekte ut Vegard som en potensiell Cylon.

Marog var president og Kaoleena admiral. Men ville dette mann/kone-forholdet være ekte dersom en av dem viste seg å være Cylon? Man kan ikke stole på noen i dette spillet. Det eneste sikre er å følge sin egen vei og gjøre sitt for at de andre ikke ødelegger for deg og dine planer. Og om du selv er Cylon, hvordan vil du klare å holde masken eller ikke gjøre for avslørende handlinger?

Mange spørsmål. Få svar. Etter hvert som tiden gikk så var det lett å se hvilken vei det gikk. Menneskene ville ikke klare å nå målet. Alt gikk dårlig, spesielt mat og befolkning. Bensinen var også dårlig, men plutselig var det ikke det verste. Og ganske så riktig; vi tapte kampen om å komme frem. Cylons hadde vunnet. Vegard var Cylon, men det var også jeg! Etter sleeper agent-fasen fikk jeg vite at jeg også var Cylon, og gjorde mitt for å stoppe oss i å nå målet. Jeg hadde blitt admiral innen den tid og valge den verste av to destinasjoner.

Runde 2

Vi kunne ikke nøye oss med å tape og tok derfor en ny runde. Denne gangen kjente alle hvordan spillet fungerte og vil var klare for ny kamp. Nye karakterer ble valgt tilfeldig, og jeg ble president. Men tidlig ute ble jeg sendt til fengsel og mistet tittelen over til Kaoleena. Pift ville ha meg tilbake som president, og etter valget ble det stemt nok positive stemmer til at jeg fikk tittelen tilbake.

Denne gangen hadde vi grei kontroll over ressursene våre, og spesielt enkelt var det å finne ut hvem det var som var Cylon. Pift gjorde noen handlinger som absolutt alle mente var dårlige, og han var fort avslørt som en Cylon. Han innrømmet dette og viste sin sanne natur. Da fikk han mulighet til å sabotere oss ordentlig, og kampen ble meget intens.

Så presterer Marog å si «Hvis dokke vil vinne…» til oss mennesker. Da var det ingen tvil hvilket flagg han bar. Vi hadde med to Cylons å gjøre! Men likevel så nærmet vi oss Kobol sakte men sikkert. Det var tøff kamp om mat, men etter litt bruk av superkrefter så beseiret vi den ene Cylon-styrken etter den andre, og vi fikk også litt mat tilbake. Men Cylonene gjorde alt de kunne for å stoppe oss.

Bare ett hopp igjen og vi ville klare det. Bare ett eneste FTL-kort til fra krisekortene og vi ville være i mål. Men disse kortene kom aldri, selv om vi beseiret det ene etter det andre. Og samtidig var det bare én ressurs igjen for å tape som mennesker. Spenningen var til å ta og føle på, for dette var så nært som man kan få det, en skikkelig cliffhanger før neste sesong.

Men så lenge ville vi ikke vente! Klokken var langt over midnatt men vi måtte se dette ferdig. Pift hadde siste ordet i spillet og delte ut et superkrisekort. Dette ødela virkelig alt for menneskene, og Cylonene Marog og Pift kunne med glede gå seirende ut av situasjonen. Vegard hadde også denne gangen blitt beskyldt for å være Cylon, men det av selve Marog – Cylonen.

En flott kveld med to gode historier utfoldet seg. Og det er bare å glede seg til neste sesjon med Battlestar Galactica. Neste gang tar jeg med meg Pegasus-utvidelsen. Da blir det nok andre boller!

Brettspill med Takras: Omtale av Battlestar Galactica

Posted in Battlestar Galactica | Merket med: , | Leave a Comment »

Battlestar Galactica

Posted by Takras den 4. april 2011

Når det lages spill basert på en film eller TV-serie så kjenner jeg allerede at jeg misliker spillet. Det har vært så veldig – veldig – mange dårlige adapsjoner av denne sort at jeg føler selv at det er berettiget. Men akkurat med Battlestar Galactica så hadde jeg litt større forventninger, for dette var et spill der spillerne skal lede de overelevende til planeten Kobol, mens andre spillere samtidig skal forhindre nettopp dette – i det skjulte.

Spillet foregår i sesong 1 i serien, og menneskene er på storflukt fra de onde Cylons som vil utrydde menneskeheten. Samtidig finnes det mange Cylons forkledd som mennesker som selvsagt skal forhindre at menneskene klarer å nå målet. Og det er dette som er kjernen i spillet. Forræderi, lureri og enormt mange kriser på veien.

En spillers tur går ut på følgende: Trekke sine dyktighetskort som korresponderer med karakteren de har valgt eller fått utdelt, gjøre en handling og til slutt trekke et krisekort. Hver spiller spiller som en kjent karakter fra serien, blant annet «Boomer», «Helo», William, Lee, Starbuck og mange flere (se bildet til høyre). Hver karakter er dyktig i forskjellige grener, og disse kortene skal trekkes hver runde. En handling består av å spille et av disse kortene, bruke en av karakterens spesialegenskaper eller plassere brikken sin i et rom ombord Battlestar Galactica eller Caprica One og utføre handlingen stedet tillater. Men uansett hva handlingen måtte være, vil det alltid oppstå en krise etterpå.

Som i serien er det stadig nye kriser som oppstår. Noen blir løst, andre ikke. Etter hver spillers tur kommer et krisekort, og det kan være alt fra opprør til vannlekkasje og andre uhumskheter. Men så kommer det som gjør spillet skummelt: avstemning. Mange kriser kan løses av gjeldende spiller ved at spilleren foretar seg et valg. Mens andre krever avstemning. Man legger inn sine stemmer ved å spille dyktighetskortene sine. Avhengig av krisen, så vil noen dyktighetskort hjelpe til for å løse krisen, mens andre vil være ødeleggende. Her er det god sjans for Cylon-spillere å legge inn sine negative kort. For å legge til litt usikkerhet i spillet, så legges det alltid to jokerkort inn i potten. I tillegg er det ikke sikkert at det finnes noen Cylons til å begynne med, så man er aldri helt sikker på utfallet.

Når alle har bidratt med sine kort, stokkes bunken. Deretter summeres verdiene på kortene opp og vi får vite om vi har klart å løse krisen. Finnes det mange negative kort så er det tydelig at det finnes Cylons ombord. Men hvem kan det være? Man vet aldri helt sikkert, og den eneste måten å forhindre en tenkt Cylon å gjøre noe stor skade er å plassere han eller henne i fengsel. Men også dette må stemmes over, og her kan den det stemmes mot også legge inn sine kort i forsvar.

Målet med spillet er å reise til Kobol. Noen av krisekortene hjelper til med å lade opp FTL-motoren. Når motoren er klar til å starte, kommer man nærmere mål. Admiralen trekker to destinasjonskort og velger ett av dem. Jo lengre man reiser, jo større blir kostnaden. Har man reist til sammen 8 i strekning, vinner menneskene spillet. Dette er den eneste måten menneskene vinner spillet på.

Det finnes altså en som spiller som admiral og en som spiller som president. Titlene kan veksles på, og også Cylons kan være begge. Tingen er at man kan være menneske i god tro, men når man har reist halvveis til Kobol så deles det ut flere lojalitetskort. Disse kortene forteller deg om du er Cylon eller ikke. Plutselig kan det være en ekstra Cylon med i spillet, og det kan i tillegg være deg! Vil spillestilen din forandre deg? Vil kroppen din avsløre deg?

Spillet er fullt av svik og hemmeligheter. Nesten alle kort som spilles og trekkes blir holdt skjult. Man vet ikke hva den ene spilleren velger om han har sjans til å velge mellom to onder, for begge ondene er skjulte. Som Cylon må du passe på at du ikke gjør handlinger som er altfor opplagte til å bli avslørt, for da øker sjansen for at du havner i fengsel. Men samtidig må du spille på de andre spillernes personligheter og rett og slett lyve om deg selv og om andre. Men det er fullt lov i spillet og er et av spillets hovedfokus.

Jeg liker hvordan spillet er bygget opp og hvor vanskelig det er. Menneskene taper på mange måter. Man kan gå tom for bensin, befolkning, mat eller moral. Da er det game over. Battlestar Galactica kan bli ødelagt. Game over. Centurions kan invadere og ta over skipet. Game over. Fryktelig mange måter å tape på, og bare én måte å vinne på. Spenningen er stor og spillopplevelsen større.

Om du har lest alt jeg har skrevet så vet du hva slags spill det er. Dette er et sosialt spill der snakking og debatt er en stor del av spillet, i tillegg kan man være hemmelighetsfulle og lure hverandre helt åpenlyst. Ikke trenger du ha dårlig samvittighet for det i etterkant, fordi spillet oppfordrer deg til det. For å vinne må man være slem og kynisk. Vil du ofre mennesker for å spare bensin? Vil du fjerne den kostbare maten og miste moral for å redde menneskeliv? Eller kanskje motsatt?

Battlestar Galactica er et flott spill, og kan spilles om igjen og om igjen med forandring hver gang. Man vet aldri hvem man kan stole på, og man vet aldri hva slags kriser man vil komme over. Det finnes to ekspansjoner til dette, men jeg ser ikke et stort behov for utvidelser. Figurene er flotte med unntak av Cylon Basestars som bare er flate pappbrikker. Den ene ekspansjonen kommer med to flotte plastutgaver av disse. Kanskje verd prisen alene?

Spillet finner du blant annet hos Spillsjefen.no.

Posted in Battlestar Galactica | Merket med: , | Leave a Comment »

Battlestar Grottenica

Posted by Takras den 4. mars 2011

Nok et topp-spill skulle få sin entré i PG denne kvelden. Takras hadde fått Battlestar Galactica i posten på fredag, og lest reglene samme dag som Grotte-treffet. Reglene var godt forstått, og ikke minst lå lysten der til å prøve ut et nytt spill.

Alle er hele tiden med på store avgjørelser

Historien: Dette er menneskenes fremtid. De lever langt, langt borte, og de har selvsagt teknologi som er langt forbi vår. De bygget roboter – kalt Cylons – til å gjøre hverdagen sin enklere. Dessverre, slik som det er med disse robotene, er at robotene gjorde opprør og begynte å krige mot menneskene. Plutselig en dag reiste de bort for å starte for seg selv. Og på 40 år var det ingen som hørte noe fra dem.

Kampskipet Battlestar Galactica skulle egentlig dekommisjoneres, men selvsagt valgte Cylons å komme tilbake. De har evolvert seg videre til menneskelige skikkelser, og det er nesten umulig å finne ut forskjell på dem. Vi spiller menneskene som skal kjempe for overlevelsen. Målet vårt er å komme til det lovte land; Kobol. Dessverre for oss, er det minst én synder blant oss. En Cylon. Men ingen vet hvem det kan være – uten om han selv.

Spillet er stappet fullt med kriser. Det er bensinsabotasje, opprør, angrep fra Cylons… you name it. Men det finnes som regel to alternativer til krisene. Det ene kan løses ved et enkelt valg fra den som spiller president eller admiral, mens andre valg krever en mer demokratisk avgjørelse. For å skjule Cylon-sabotøren, legger vi inn handlinskort blindt. Så legges to tilfeldige kort i bunken, og den stokkes og legges på plass igjen. Disse kortene kan virke både positivt og negativt, og det er vanskelig å kunne vite helt sikkert hvem som spilte hva.

De første rundene går som forventet litt sakte. Men alle er så involverte som de ønsker, mens andre bruker tiden på å lese brettspillregler på andre spill. Krisene var mangfoldige, presidenten gjorde ikke som mange ønsket, og det ble gjort administrative endringer. Takras havnet tidlig i the brig. Dette er et fengsel som hemmer mange av valgene dine. Du er avhengig av et positivt utfall fra en demokratisk stemme. Og det skjedde det lite av. Takras var alene. Men omsider fikk Saulius gjort sitt lille ekstra og plasserte presidenten i fengsel.

Folketallet var lavt, og moralen var nesten på bunn.

Hollender ble ofte beskyldt for å være Cylon av Takras og Aril, men det var til døve ører. Alle var sikre på at Takras var Cylon. Eller kanskje Svein. Eller Vegard…. Umulig å være helt sikker. Og det er rett og slett fantastisk. Ingen mister liv i BG, men om vi går tom for befolkning, mat, bensin og vann, da er løpet kjørt, og man finner ingen virkelige hjelpsomme midler underveis.

Dette spillet likte undertegnede meget godt. Slik det var med Shadow Hunters blir det også med dette. Har man de rette folkene blir det meget bra. Spiller man med de som ikke er så glade i slike spill, vel, da vet man at opplevelsen ikke blir så bra. Dette er et opplevelsesspill, og jo mer erfarne spillerne er, jo kjappere går spillet.

Regelheftet var et sant mareritt å lese gjennom. Veldig flott materiale og visuelt pent, men det finnes ikke struktur. For å finne ut av noen brikker, var det å lete seg frem gjennom reglene. Ingenting stod om det. Plutselig stod det i brikke-oversikten start.oppsettet på denne brikken. Senere i boka står start-oppsettet på noen skip. Det er mye frem og tilbake, og det meste er håpløst. Den forteller heller ikke om situasjoner som gjerne oppstår underveis, så det kan bli total forvirring til tider.

Spillet slutter ved to scenarier: En hovedressurs går tom. Det er befolkning, moral, bensin og mat. Hvis bare én av dem går til 0, er spillet tapt for menneskene. Cylonenes oppgave består av å sabotere så godt de kan. Selv om de blir avslørt som Cylon, er de ikke ute av spillet, men får i tillegg tilgang på mye mer.

Alt i alt så var dette et bra spill. Man trenger ikke å ha sett tv-serien for å forstå dette, men det vil absolutt være en fordel mtp. opplevelse. Opplevelse er også nøkkelordet i denne enorme hovedretten. Liker man ikke opplevelsesspill (Dungeons & Dragons, Shadow Hunters, Red November), så vil man nok ikke like dette heller.

Spille kan best oppsummeres i denne videoen, hvor det er liten tvil om at stemningen er god! Men vurderingene? Nja. Undertegnede ser seg litt uenig 🙂

Som en bonus på kvelden kunne Takras komme med en glad nyhet. PG Har nemlig mottatt effekter! Nå har vi krus og penner med logo på. Vi har et krus til overs. Hvem skal få æren av å motta dette, og hvordan? Bare å følge med!

PG Anbefaler disse effektene

Posted in Battlestar Galactica | Leave a Comment »