Rettedal er stedet, og Saulius inviterte til sitt hærskapshus. Til og med GPS visste ikke hvor han bodde, så det ble kollektiv kjøring i kolonne for å finne veien. Vi kom frem, og det var dekket på med mengder av goder på bordet i tillegg til brettspillene. For å varme opp til kveldens storspill, fant Sveinmain frem Cartagena 2. Black Ant var motstander av dette, men fant ut at det gikk an likevel etter hvert.
I Cartagena skal man komme først i mål, og man må veksle mellom flytting av egne figurer ved hjelp av kort man bruker, og de andres figurer for å få kort. Her går det mye på vennlighetsflytting og velvilje. Det er særs lite spenning i hva som skjer, og spillet kan gå litt tregt. Men; det var lenge siden sist, og det var et velkomment gjensyn. Men ikke for ofte. Sveinmain fikk virkelig lide, det var ingen som ville hjelp ham. Mens Saulius allerede var kommet helt i mål med en figur, satt Main med en figur som ikke hadde kommet seg på brettet engang. Sympatien slo til hos de mange motstanderne, og han fant veien helt til slutt. Men ikke snakk om at vi ville la Sveinmain vinne. Saulius sikret seg seieren og kunne lene seg tilbake og vente til resten var i mål.
Da var det dags for kveldens første vikingspill! Dette skulle bli en vikingaften uten like, med både Grænaland og Vikings. Main hadde lyst til å prøve sitt velforberedte Grænaland aller først. Det er tydelig at han hadde brukt lang tid på å lese reglene og forstå dem. Og han gjorde en ypperlig jobb – som vanlig – med å forklare reglene. Reglene var mange, vilkårene for handlingene var enda fler. Brikkene settes ut avhengig av veldig mange faktorer som spiller inn, men det er etter hvert greit å få en oversikt over handlingene som er tilgjengelig.
Starten var veldig treg. Ressursene var minimale, handlingene gikk sakte, og startspilleren stod nærmest handlingslammet. Ressursene fordeles på følgende måte: det området der du har krigeren din eller bygninger på, der har du stemmerett. Stemmeretten brukes til å fordele ressursene. Eksempelvis ligger det en tømmer og en malm tilgjengelig. Main, BA og Takras har ett bygg hver der og hver sin stemme. Det er Main som starter. Han foreslår at han får begge ressursene. Han kan ikke inngå noen andre avtaler eller legge til noen «dersom-atte». Det er det BA og Takras som kan. Eller de kan bare si nei. For at Main skal få ressursene, trenger han flertall. Om han ikke får det, får han ikke ressursene, og turen går til neste spiller. Dette er en meget original mekanisme som lovte mye godt, men fungerte litt dårlig i praksis. Mulig det var måten vi gjorde det på som var feil. Vi fremskyndet avslutningen av spillet med at 2 istedet for 3 seriersbetingelser måtte oppfylles. Black ant var den som klarte dette først, til stor jubel fra alle!!! Som Black Ant sa: Det beste med spillet var regelforklaringen til Sveinmain. Og den var fremragende god!
BA hadde aller mest imot Grænaland, og gikk likevel av med seieren
Med 5 spillere tok det lang tid mellom handlingene, og det gikk veldig sakte fremover. Ressursene var få, poenget med bygninger var ikke så stor, og trubadur og prest fikk null nytte under spillet. Det var rett og slett en kjip runde med vikinger. Et par av oss er villige til å prøve igjen, bare med flere startressurser og et par småjusteringer av reglene. Det trengs. Det var dessverre ikke tid til en ny hovedrett, og vi gikk rett på desserten: Bluff!
Hvem vant Bluff??? Alle selvsagt! Bluff er et unikum av et spill hvor alle på grunn av den fantastiske spill-opplevelsen avslutter som vinnere. Selv Saulius, som mistet alle terningene først nesten alle gangene, synes dette spillet er en fest! En har alltid to valg, enten høyne, eller se. Enkelt men likevel såpass nervepirrende når en kun har kontroll på hva max 5 av totalt 25 terninger viser. Meget avhengighetsskapende, og hadde det ikke vært for at klokken passerte 24 så hadde vi nok spilt ennå en runde. Men denne kvelden nøyde vi oss med 3!
Ebi og Camron lurte litt på hva en Pirat var, men da vi sa Somalia, var de kjapt på bølgelengde. 
