Preikestolen Gamers

Norges mest aktive brettspillklubb på nett

Archive for the ‘Cartagena II’ Category

Spillkveld på Forsand, et stykke unna Jørpeland, like ved Stavanger

Posted by Takras den 25. januar 2011

Rettedal er stedet, og Saulius inviterte til sitt hærskapshus. Til og med GPS visste ikke hvor han bodde, så det ble kollektiv kjøring i kolonne for å finne veien. Vi kom frem, og det var dekket på med mengder av goder på bordet i tillegg til brettspillene. For å varme opp til kveldens storspill, fant Sveinmain frem Cartagena 2. Black Ant var motstander av dette, men fant ut at det gikk an likevel etter hvert.

I Cartagena skal man komme først i mål, og man må veksle mellom flytting av egne figurer ved hjelp av kort man bruker, og de andres figurer for å kort. Her går det mye på vennlighetsflytting og velvilje. Det er særs lite spenning i hva som skjer, og spillet kan gå litt tregt. Men; det var lenge siden sist, og det var et velkomment gjensyn. Men ikke for ofte. Sveinmain fikk virkelig lide, det var ingen som ville hjelp ham. Mens Saulius allerede var kommet helt i mål med en figur, satt Main med en figur som ikke hadde kommet seg på brettet engang. Sympatien slo til hos de mange motstanderne, og han fant veien helt til slutt. Men ikke snakk om at vi ville la Sveinmain vinne. Saulius sikret seg seieren og kunne lene seg tilbake og vente til resten var i mål.

Da var det dags for kveldens første vikingspill! Dette skulle bli en vikingaften uten like, med både Grænaland og Vikings. Main hadde lyst til å prøve sitt velforberedte Grænaland aller først. Det er tydelig at han hadde brukt lang tid på å lese reglene og forstå dem. Og han gjorde en ypperlig jobb – som vanlig – med å forklare reglene. Reglene var mange, vilkårene for handlingene var enda fler. Brikkene settes ut avhengig av veldig mange faktorer som spiller inn, men det er etter hvert greit å få en oversikt over handlingene som er tilgjengelig.

Starten var veldig treg. Ressursene var minimale, handlingene gikk sakte, og startspilleren stod nærmest handlingslammet. Ressursene fordeles på følgende måte: det området der du har krigeren din eller bygninger på, der har du stemmerett. Stemmeretten brukes til å fordele ressursene. Eksempelvis ligger det en tømmer og en malm tilgjengelig. Main, BA og Takras har ett bygg hver der og hver sin stemme. Det er Main som starter. Han foreslår at han får begge ressursene. Han kan ikke inngå noen andre avtaler eller legge til noen «dersom-atte». Det er det BA og Takras som kan. Eller de kan bare si nei. For at Main skal få ressursene, trenger han flertall. Om han ikke får det, får han ikke ressursene, og turen går til neste spiller. Dette er en meget original mekanisme som lovte mye godt, men fungerte litt dårlig i praksis. Mulig det var måten vi gjorde det på som var feil. Vi fremskyndet avslutningen av spillet med at 2 istedet for 3 seriersbetingelser måtte oppfylles. Black ant var den som klarte dette først, til stor jubel fra alle!!! Som Black Ant sa: Det beste med spillet var regelforklaringen til Sveinmain. Og den var fremragende god!

BA hadde aller mest imot Grænaland, og gikk likevel av med seieren


Med 5 spillere tok det lang tid mellom handlingene, og det gikk veldig sakte fremover. Ressursene var få, poenget med bygninger var ikke så stor, og trubadur og prest fikk null nytte under spillet. Det var rett og slett en kjip runde med vikinger. Et par av oss er villige til å prøve igjen, bare med flere startressurser og et par småjusteringer av reglene. Det trengs. Det var dessverre ikke tid til en ny hovedrett, og vi gikk rett på desserten: Bluff!

Hvem vant Bluff??? Alle selvsagt! Bluff er et unikum av et spill hvor alle på grunn av den fantastiske spill-opplevelsen avslutter som vinnere. Selv Saulius, som mistet alle terningene først nesten alle gangene, synes dette spillet er en fest! En har alltid to valg, enten høyne, eller se. Enkelt men likevel såpass nervepirrende når en kun har kontroll på hva max 5 av totalt 25 terninger viser. Meget avhengighetsskapende, og hadde det ikke vært for at klokken passerte 24 så hadde vi nok spilt ennå en runde. Men denne kvelden nøyde vi oss med 3!

Advertisements

Posted in Bluff, Cartagena II, Grænaland | Merket med: | Leave a Comment »

Jubileumsblogg – innlegg nr 100

Posted by preikestolengamers den 24. mars 2009

FRA ALLE OSS I PG-REDAKSJONEN, HER ER VÅR BLOGG NR. 100:-)
Fra venstre: Hollender, Arild, Sveinmain og Black ant.

Det var en magisk stemning i Grotten denne kvelden. Ikke bare var det duket for PG-blogg nr. 100, men Vegard hadde møtt opp i god tid og forberedt Dungeon & Dragons som sto klart da gutta entret Grotten, og det til spooky musikk som passet til spillet tatt med fra egen PC. Black ant, Hollender og Pift satte seg kjapt ned, mens Sveinmain og Peter kapptes om å komme seg fortest mulig over til det andre bordet. Hva som ventet der visste ingen, men alt annet enn D og D. Dungeonmaster Vegard hadde forberedt seg meget godt, og D og D fløt meget bra, og det var mye kappestrid med vanskelige monstre og andre utfordringer som Dungonmaster utfordret de andre med. Mange vakre figurer og flotte brett i spillet. The master leste opp scenarioet som passet med musikken. Meget bra ressigert.

Arild og Sven kom også, så da var det duket for å utfordre Peter i Packeis am pol. Det gikk hardt utover fiskekvotene, og det ble mye har kjemping etterhvert som isflaket smeltet. Ingen ble skikkelig stengt inne, men Arild og Sven kjempet om de små flakene, så ble det en kamp mellom Sveinmain og Peter om de store. Nok en gang skulle Peter klarte å vinne dette spillet.
1. Peter 34
2. Sveinmain 26
3. Sven 20
3. Arild 20
På det andre bordet hadde Dungeons startet kampen mot Dragons:
Ebi og Camron dukket opp, litt sent men godt, så dermed var vi 6 på det ene bordet. Sveinmain hadde funnet frem Niagara, Spiele des Jahres 2006, og med noen kort og litt celofan så var spillet klarert for 6 spillere.
Enkle, men likevel innfløkte regler så var vi i gang. Camron åpnet det hele med å stjele, og det ble det mye av i spillet. Peter var sjefsstjeler, men kom aldri i land med diamantene sine. Ebi kjørte opp tempoet i Elva til +2, og Sven hauset opp stemningen minst 2 hakk. Det ble mye desperat roing, men på mirakuløst vis datt ingen i fossen. Sveinmain klarte til slutt å få 5 diamanter i 5 ulike valører og kunne dermed gå seirende ut av feiden.

1. Sveinmain 5 diamanter
2. Arild 4 diamanter
3. Camron 3 diamanter
3. Peter 3 diamanter
5. Ebi 2 diamanter
5. Sven 2 diamanter
På nabobordet var Dungeonmaster i ferd med å klekke ut nye planer for å bryne monsterspillerne på noen skikkelige utfordringer. Ord som mye bedre en Shadows, og ligner litt på Red November ble nevnt, uten sammenligning forøvrig. Arild skiftet bord, han ville også bli en Dungeon hva det nå er.
Vi andre tok en tur til Piratenes hjemland Cartagena II.Ebi og Camron lurte litt på hva en Pirat var, men da vi sa Somalia, var de kjapt på bølgelengde. De bodde med noen derfra, men de hadde ikke båt. Det ble mye taktikkeri, men Sven kjørte alle mann ut taktikken og lyktes godt med det i starten. Han ble flyttet fremover hele veien fordi vi andre var lens for kort, og trengte noen billige brikker å flytte. Svens 6 brikker var bakerst, og dermed lettest å flytte på. Men det gav ikke automatisk seier av den grunn. Peter så lenge sterk ut, og ble sabotert så godt det lot seg gjøre. Camron satt fortsatt i båten med 3 mann da Ebi helt på slutten kom med stormskritt, fikk inn sine siste menn i byen og heiste flagget som en stolt vinner. En sterk seier.
1. Ebi
2. Sven
3. Peter
4. Sveinmain
5. Camron
På nabobordet pågikk enda D og D. Musikken som ble styggere og styggere i våre ører på det andre bordet pågikk enda. Noen heiarop, og jubeltendenser fra Hollender, enten fordi han gjorde det bra, eller fordi spillet snart tok slutt, runget innimellom.
I påvente av at det skulle kåres en vinner, tok jeg og Peter en runde Reeperbahn um halb zwei mens de andre gikk godt fornøyd hjem. Peter tok reglene kjapt og det ble en skikkelig tautrekkingsrunde, hvor ingen ting ble avgjort før helt på slutten. Sveinmain klarte å lokke nattens skygge, Champagne Charlie nesten over til sin side, mens Diamond Lilly sto på Peters halvdel. Det var kun 4 kort igjen i stokken, så klarte Peter og avslutte ville han vinne. Han hadde 4 blonde Hans kort. Men Blonde Hans sto nær Peters område, så han klarte kun å bruke 3 kort. Dermed kunne Sveinmain flytte Diamond lilly over på sin side og vinne.
Dungeonsfigurene kjempet fortsatt, så vi tok en revansje i påvente av en vinner.

Ny runde og ny tautrekking. Peter hadde sjønt det denne gangen og la stort press på Sveinmain, men Sveinmain klarte til slutt å få skyggemannen Champagne Charlie over på sin side såpass at Peter var sjanseløs. En fornøyd Sveinmain kunne heve spillesken som trofe etterpå:-)
Dungeons gjengen avsluttet spillet. Hvem som vant? Det lurer jeg også på, men i følge de selv var de alle vinnere:
1. Vegard (Dungeonmaster), Pift (Redgar), Black ant (Lidda), Hollender (Jozan) og Arild (Mialee).
Gratulerer.
Her er en oppsummering av kvelden:
http://www.youtube.com/get_player

Posted in Auf der Reeperbahn nachs um halb zwei, Cartagena II, Dungeons & Dragons, Niagara | 1 Comment »

Årets første/største nedtur så langt!

Posted by preikestolengamers den 23. september 2008

Posted in Cartagena II, Svearike | Leave a Comment »

Sesongpremiere

Posted by preikestolengamers den 22. august 2008

Endelig var sommeren med is-sugne unger og feriestyr overstått også i år, og tiden for fornuftige fritidsinteresser var endelig her igjen…..

7 mann dukket opp på premiere-kvelden. Dermed kunne vi dele oss i to bord.

En gjeng satset (etter en omgang eliminasjon) på spillet : Leeuwenhart som Hollender hadde god greie på. Knut og Black ant var førstereisgutter, og da gikk det som det pleier å gå….. Plutselig var Hollender ferdig som vinner, men vi andre lurte på : Hva skjedde egentlig. Cluet var som så mange ganger før å få flere gode effekter ut av ett trekk, og ikke se seg blind på ett omåde. Noe Hollender hadde skjønt, og vi andre skjønner nå….

Knut slo Black ant med et knapt poeng (etter at Black ant måtte i ærlighetens ånd passe på at Knut noterte seg for alle poengene han faktisk scoret).
Spillet var bra det, og vi satser på ny frisk en annen gang.

Det andre bordet satset på fantasyspillet – Nexus………………. (noe som ikke slo heldig ut for Arild-the US-man)

Nexus ops, ble som vanlig en tett duell, hvor alle kjemper mot alle. Her gjelder det å kjempe seg til billige seiere, og ikke minst prøve å sikre seg Monolitten som gir 2 energikort ekstra i hver runde. Vegard ble førstemann oppå, og fikk seg derfor noen enkle kamper mot Peter som slet med at Vegard hele tiden forstyrret han i hans base, så han igjen og igjen måtte flytte styrkene sine tilbake til basen. Arild derimot slet voldsomt med sine sovende styrker. Hver gang en terning skulle kastes, ble han et offer for terningens forbannelse, og fikk inn få eller ingen treff på motspilleren. Sveinmain derimot rullet den ene 6eren etter den andre og inkasserte en del lette seiere på den måten. Samtidig som han prøvde å jekke ned Vegard. Før siste runde hadde Peter 7, Sveinmain 8 poeng foran Vegard og Arild som slet mer. Sveinmain hadde intatt Monolitten, men Vegard kjørte inn dragen sin og blåste ned Sveinmains edderkopp slik at monolitten ble tom. Peter som hadde planlagt å vinne en kamp oppå monolitten som ville gitt han seieren, klarte ikke å omdisponere, og fikk ikke poengene han skulle ha. Arild var skakkkjørt, så Sveinmain avsluttet med å banke Vegard med et menneske på laget som gav 2 poeng, samtidig som han inntok Arilds hjemmebase, som gav 3 poeng, og dermed var seieren sikret med 12 poeng.

1. Sveinmain 12
2. Peter 9
3. Vegard 7
4. Arild 4

Sven kom innom, og Knut, Black ant og Arild dro hjem. Dermed ble det en omgang Cartagena2 tilslutt. Det ble en jevn batalje, med mye taktikkeri og hjelpsomme pirater, noe spesielt Vegard fikk glede av. Sven var den mest taktiske og slue piraten og sikret seg seieren med å heise flagget i byen, mens vi andre enda ikke hadde rukket fram.

1. Sven
2. Peter
3. Sveinmain
4. Vegard
5. Hollender

Godt å være igang igjen, etter en spilltørr sommer.

Og for de som slet med terningen er det nye sjanser og muligheter neste mandag.

Posted in Cartagena II, Leeuwenhart, Nexus Ops | Merket med: | Leave a Comment »

Uten sammenligning forøvrig:Fredagspill er for gode naboer!

Posted by preikestolengamers den 4. august 2008

Hva gjør en når kona får besøk sent en fredag? Fyller bagen med noen spill og stikker til naboen. Cartagena 2 var kjøpt inn og måtte testes ut med skikkelig motstand. I dette sjørøverspillet skulle vi ta oss til byen å heise flagget. Uten sammenligning forøvrig ikke ulikt kaptein Sabeltann og hans menn i kjuttavika. Jeg var de tøffe gutta i Pirates of caribbien, mens Black ant var Sabeltann og hans menn. Sabeltann slet med å få orden på mannskapet sitt, mens de tøffe caribbiengutta jobbet godt som et team. Uten sammenligning forøvrig så slet Sabeltann voldsomt med både disiplin og samhandling såpass at han kom seg alt for sent til kjuttavika og ikke klarte å røve skatten denne gangen heller.

Som du ser over var det en fornøyd vinner. Etter dette skulle vi, Black ant og jeg, uten sammenligning forøvrig ta turen til verdens mest populere fjell for tiden K2. Sveinmain tegnet fjellet med sine kunstneriske evner mens Black ant fant frem terninger. Så var det bare å uten sammenligning forøvrig å gjøre som klatrere flest: Cant stop! Sveinmain hadde på klatre-laget sitt middelmådige klatre som Erling K. og Stein P. Mens Black ant hadde uten sammenligning forøvrig tatt med seg klatrerne Rolf B. og Arne jr. som begge skulle vere meget dyktige. Mens Sveinmain klatret sikkert og kontrollert, og tok gode pauser innimellom, så startet heller Black ant litt sent for han ville heller klatre på de rutene Sveinmain allerede hadde lagt opp til. Tidspresset økte, og uten sammenligning forøvrig, så datt både Arne jr. og Rolf ned fra fjellet opptil flere ganger, før spillet var over og Sveinmain hadde vunnet. Black ant startet umiddelbart uten sammenligning forøvrig å klage på at Sveinmain hadde satt tauene feil, og også at han hadde brukt for korte tau osv. Men en dreven fjellklatrer som Black ant gir seg ikke for det. Drevet av håpet om å få til en vellykket ekspedisjon og spillets motto Cant Stop, ville han nok en gang ta turen opp K2. Uten sammenligning forøvrig, så ble dette som tatt ut fra en hollywoodfilm av ypperste merke. En blanding av Cliffhanger og Vertical limits. Men istedet for å ta med seg vakre damer som i Vertical limits, hadde han tatt med Cecilie som igjen ville prøve seg på dette fjellet. Klok av skade og selvfølgelig som de fleste klartrere har, uten sammenligning forøvrig, litt kalkulert hell ala Stallone hengende etter 2 fingre i cliffhanger så kom han seg til toppen før Sveinmain, og kunne heise det norske flagget, endelig vere popstjerne for en dag, og nyte kjendisfølelsen og uten sammenligning forøvrig, dyrke sitt eget ego. Black ant kunne dermed fornøyd gå å legge seg i et passe illeluktende hotellrom i Kualalumpur, mens Sveinmain, uten sammenligning forøvrig måtte forlate sine døende venner på fjellet, slite seg ned til Basecamp 4 for å prøve å sove, og lure på: Hva gikk egentlig galt….

Posted in Can't Stop, Cartagena II | Leave a Comment »