Preikestolen Gamers

Norges mest aktive brettspillklubb på nett

Archive for the ‘Starcraft’ Category

Endelig! Første desember og første luke åpnes!

Posted by preikestolengamers den 1. desember 2012

Velkommen, velkommen!

Nå er det bare 23 dager igjen til årets beste spill og pakkeåpning! Sikre deg årets beste spill allerede nå, og kjøp *********** (antall tegn er tilfeldig) i din nærmeste spillbutikk.

Og hva er vel desember uten en fantastisk trudelutt fra PG-gutta?

Advertisements

Posted in Starcraft | Merket med: | 3 Comments »

Regelforklaringskveld. Og litt spilling også.

Posted by preikestolengamers den 20. august 2012

Regelleser Skillz i full vigør

Takras’ figurer

Skillz sier noen visdomsord om Snickers

Metallurgen og hans kjære Tineulty er Starcraft-fans. Eller «kjære», etter kveldens økt. I hvertfall Tineulty er stor fan av Starcraft, og kjenner all terminologi og bakhistorien. Denne kvelden var planlagt 2 måneder i forveien, siden det tar så lang tid å spille spillet. Takras kom litt senere, da iPoden hans måtte til sengs, mens Skillz var innom Takras for å hente hans ferdigoppsatte kopi av spillet med utvidelse. Da Takras ankom, hadde Skillz forklart om hvordan ordrene fungerte, men det var mye som gjenstod, og det var allerede gått en time for forklaring.

Alt virket helt greit for nybegynnerne, men Takras og Skillz advarte dem om at i dette spiller, så vil det komme mange hvis at, dersom at, om at og mye annet. Blant annet begynte kampsystemet. Hvis figuren i bildet matchet figuren i kamp, så gjaldt det ene tallet, ellers det andre. Og så var det teksten på kortene, det var også litt hvis. Og så var det angrepsflytting. Da handlet det også om hvis det var assist, så skjer dette, men bare om det andre er oppfylt. Hvis angriper har den modulen, så kan angriper gjøre dette, men ikke dersom forsvarer har en annen modul. Men det kan bli overstyrt dersom angriper har en modul som nullstiller denne. Og så videre. Forvirret? Flott!

Stappfullt bord

Etter litt over 2.5 timer med regelforklaring så satte vi i gang. Vi hoppet glatt over en testrunde da vi kunne se at hodene til Tineulty og Metallurgen var varme og slitne. Første runde tok veldig lang tid. Ordrene ble valgt og plassert, og det kom helt naturlige regelspørsmål underveis. Det var mange spørsmål om hvis at og dersom at, men også noen rett-frem regler. Første runde gikk fredelig for seg, men så plutselig hadde både Metallurgen og Tineulty valgt mobilisering på samme planet, sammen med Skillz. Metallurgen valgte å gå til angrep mot Tineulty i stedet for å sette seg på en ledig plass. Denne handlingen startet en fiendtlig holdning mellom paret, og Metallurgen fikk trusler om å ikke sove i senge denne natta. Det endte med eliminering på begge sider, og Skillz fikk hele planeten for seg selv, uten å gjøre noen handlinger. Dette satte et godt grunnlag for Skillz, som klarte å bygge opp styrker på sin hjemplanet som mer eller mindre var trygg fra invasjon.

Første runde er overstått

Takras var innestengt i et lite hjørne, og hadde fått tildelt noen små planeter, og ingen ekstra gass tilgjengelig. Det var ingen utvei for ham annet enn gjennom Tineulty for å få flere poeng, eller mot Metallurgen via Z-akse. Men det ville være uten særlig nytte, siden det ikke var mange poeng å hente der. Takras angrep Tineulty, og klarte å invadere et område med ressurser. Tineulty likte ikke dette, og satt en stor stabel med ordre på samme planet, som Takras dekket til med sin ordre.

Spillet overrasker og er utrolig variert fra gang til gang. Det er så mange muligheter og forskjellige styrker at det blir veldig vanskelig å forutsi hva de andre gjør av valg. Tineulty ble nesten utryddet, men fikk likevel mer poeng enn Takras, som hadde mange styrker og et solid grunnlag for å utvide sitt territorie. Metallurgen var oppsatt på å angripe Skillz, men fikk aldri tid til det etter han bygget opp styrken sin. «The end is near»-kortet kom opp to ganger på samme tur, og avsluttet spillet momentant. Skillz vant med god margin etter siste runde, selv om Metallurgen reduserte poengene til alle sammen med 2 poeng fra tidligere runde. Tineulty fikk det første end-kortet, og valgte å ikke ta ekstrapoeng, men heller et nytt event-kort. Metallurgen fikk kortet etterpå, og valgte poenget, som satt ham ett poeng foran Tineulty. Takras lå langt bak, og hadde lite poeng akummulert underveis. Absolutt verdig å få på bordet igjen, når man har tid. Metallurgen ble forvist til å sove på vaskerommet med vaskemaskinen i gang. ~2.5 timer regelforklaring og ~3.5 timer med spilling.

Her er video fra begivenheten. Enjoy 🙂

Lilla: Metallurgen. Hvit: Skillz. Gul: Takras. Sort: Tineulty

Så mange kort, men ikke nok av riktig farge

Skillz mistet ferjen sin, og det var et par timer til neste gikk. Da bestemte vi oss for å sette i gang med Märklin-utgaven av Ticket to Ride. Metallurgen hadde ikke lest reglene om passasjerer, men kun basisreglene. Takras husket ikke reglene han heller, så da ble det kun et helt vanlig spill med basisreglene. Takras forklarte reglene, men det var en del forvirring rundt 4+ lokomotivet. Men det kom seg kjapt. Metallurgen trakk 2 kort og 2 lange destinasjoner, og valgte å beholde alle 4. Det tydet på hell ved kortene. Vi andre valgte å beholde 2 eller 3 av dem.

En stolt seierherre!

Rundene gikk og gikk, og som vanlig i Ticket to Ride så oppstår det blokkeringer og frekke plasseringer av vogner som kanskje ødelegger for andre. Men det er ikke alltid lett å vite. Takras lå hele tiden bakerst på poengene i begynnelsen, men plutselig var det Tineulty som lå bakerst. Det var lite dramatikk ellers i spillet, og etter hvert så var det Skillz som startet sluttrunden, og mange fikk ikke fullført sin siste destinasjon. Tineulty og Skillz kom godt avgårde over 100 poeng, og Takras under 100. Metallurgen hadde kun én destinasjon med minus, og resten var pluss. Og han var nesten allerede i ledelsen. Det ble en knusende seier til Metallurgen, og han var kjempekry over seieren.

Takras var ikke helt fornøyd med denne sesjonen. Joda, han tapte, men han hadde spilt dette tidligere med passasjerer, og denne basisutgaven ble for «enkel» for ham. Rutene her er ikke satt opp slik som USA-kartet, og er beregnet for å sende litt passasjerer rundt omkring og ikke fokus på destinasjonene alene. Men det ble en enkel introduksjon for Skillz.

This slideshow requires JavaScript.

Posted in Starcraft, Ticket to Ride Märklin | Merket med: , | 3 Comments »

Arcon 27

Posted by Takras den 30. juni 2011

Takras på Arcon 27

For 27. år på rad skal det arrangeres Arcon i Oslo. Her samles spillentusiaster av alle typer og spesialiseringer. Noen liker rollespill, noen laiv, mens andre bare setter seg ned med Magic-kort. Hvorfor er da PG interessert? Selvsagt er brettspill en av interessetypene på Arcon! Selvsagt! Til og med Battlestar Galactica finner veien til bordet under disse omstendighetene. Gå rett til bildene!

Tidlig i spillet, men allerede mistet mariner

Litt dumt ble det likevel å bare kunne reise alene. PGs andre medlemmer hadde dessverre andre lagte planer for helgen, men det skulle ikke stanse meg fra å reise. Det varte fra torsdag til søndag, men jeg hadde ikke mulighet for å være med alle dagene. Hvordan var det, og hva ble spilt?

Jeg reiste inn en dag før åpning for å spare meg noen hundrelapper i togreise. Og oppholdet ble hos Roger, en gammel venn av meg. Vi ville prøve å få spilt 1960: Making of the President, men fikk dessverre ikke tid. Vi brukte blant annet tiden fornuftig ved å sløse bort hva som føltes som en evighet, ved å se på filmen Sucker Punch. Anbefales absolutt ikke. Den er ikke morsom-dårlig engang.

Likevel ble det tid til et spill, nemlig Space Hulk: Death Angel. Med tre spillere er det mange mariner på bordet, nemlig 12 stykk. Men jo flere mariner, jo flere romvesner og lengre distanse til mål. Det ble hardt, og terningene var imot oss. Én etter én mistet vi brødre i kampen mot Genestealers. Vi nærmet oss ikke slutten engang, men da vi først kom et stykke videre, ble det total utvasking av mariner. Video finner du under neste avsnitt.

Første dag – fredag – var det noen turneringer som begynte. Før det så holdt det seg stort sett med freeplay og finne ledige klasserom, for kantineområdet – selve arenaen – var opptatt med helt andre ting. Jeg fikk da introdusert Puerto Rico for et par personer, og begge to endte opp med å kjøpe hver sin kopi. Hvor ble det av min provisjon? Det ble litt diskusjon om hvorvidt arbeiderne ute i markene og fabrikkene var kolonister eller slaver. Det hjelper ikke å legge skjul på den faktiske historien til Puerto Rico, spesielt ikke når de velger å ha brune brikker til å representere kolonistene. Men selvsagt: hvem vil vel spille et spill der man utnytter slaver? Dette ble vel det eneste spillet jeg kunne gå seirende ut av under hele begivenheten, men det er et godt spill å vinne i.

Så åpnet kantineområdet. Her hadde både Outland og brettspill.no stand med diverse tilbud, og her var det ledige bord og plasser for frispilling, det vil si utenfor turneringene. Turneringene var det mange av, men det var ofte av typen spill jeg enten ikke hadde særlig interesse av, eller type Advanced Civilization eller Twilight Imperium som tar skikkelig lang tid. Selvsagt var det mye annet, og de har et stort spekter av type spill.

Frispilling var ikke alltid like enkelt å få til. Det fins mange klikker rundt omkring, og de har gjerne forhåndsavtalt spilling lenge før Arcon. Mange av bordene i kantina var forbeholdt egne spill, mens andre bord måtte «okkuperes». Jeg syns ikke det var veldig enkelt å finne plass til frispilling, men jeg møtte på Monica fra Stavanger der, og sammen med en av styremedlemmene i Arcon og Roger som jeg bodde hos, så fikk vi spilt Ubongo 3D, noe som imponerte Roger godt, da han var den eneste som ikke hadde spilt det tidligere.

Men det var enda litt tid til turneringen min begynte, men ikke nok tid til store spill. Så da ble det et kort spill, og jeg fikk låne spillene TransAmerica og Citadels i resepsjonen. Resepsjonen hadde forøvrig en god del spill til utlån, og det var bare å ønske seg et spill og skrive seg på listen. Et godt tilbud, men skulle kanskje ønske de hadde et bredere utvalg. Etter litt masing fra Martin så fant de omsider frem Starcraft fra lageret, men det var i seneste laget, så vi fikk ikke spilt det. Det ble likevel tid til TransAmerika, et jernbanespill som er meget kjapt å lære, lett å spille, og gir en god følelse etterpå. Dette er et fint spill som dessverre er litt for vanskelig å få tak i, og kanskje litt dyrere enn nødvendig.

Endelig tid for turnering. Battlestar Galactica stod på listen over turneringsspill, og da var det jo klart at jeg måtte melde meg på, spesielt når jeg kunne få spilt mot gamle venner og ukjente. Da er det vanskelig å lese hvem som er hvem. Runden begynte godt, og det var vanskelig å vite om det fantes noen Cylon blant oss den første fasen. Men etter hver kom det tvilsomme kort på bordet, og mistankene begynte å spre seg. Dessverre var Cylon-spilleren bedre til å lyve enn han som ikke var det, og fikk alle til å rotte seg mot feil person. Heldigvis gikk Cylon i en felle, og døde av en trauma-token. Plutselig ble det lettere for oss andre, men vi hadde en identifisert fiende iblant oss. Sleeper-fasen gikk helt greit, men plutselig hadde vi nok en Cylon iblant oss. Kampen var stor, distansen vi reiste var fryktelig kort, og etter hvert måtte vi bare innse at vi hadde tapt slaget.

Jeg liker godt dette spillet. Det blir aldri likt, og det er likevel veldig jevnt. Når man nærmer seg mål, er spillet lagt opp til at ressursene skal være drenert, og at menneskene har mye motstand. Men det er ikke bare plankekjøring for Cylonene, de må spille kortene riktig, ellers kan de være til hjelp i stedet for hindring. Dessverre ikke et PG-spill, men i private sammenhenger er dette er fantastisk spill.

Dag 2 ble meget annerledes enn forventet. Det var vanskeligere å finne frispillingsgrupper med mindre man kjente noen. Jeg traff igjen på Stavanger-folk, og sammen med Monica og Sjur – som faktisk fant frispilling uten å kjenne noen – så ble det spilt Caylus. Dette er et spill av typen jeg liker å spille men sliter å mestre. Man må planlegge ett hakk fremover. Når både Sjur og Monica hadde tidlige gunster vedrørende bygging, så slet jeg med å sanke inn poeng. Jeg fikk lite gunst, men maktet hele tiden å få poeng sakte men sikkert. Mot slutten hadde begge mine motspillere klart å få seg nok gull og stein til å bygge et stort bygg, og det ene bygget gir hele 24 poeng, som tilsvarer nesten halvparten av hva jeg fikk totalt. Jeg likte godt dette spillet, og er klar for revansj senere, nå som jeg ser flyten i spillet og ser hva som er viktig å fokusere på.

Så kom det et ekstra hyggelig besøk. Etter vi hadde spilt Caylus kom Knut Strømfors og hilste på meg, og vi satt en liten gjeng og disuterte godt og ondt om brettspill. Gøy å få hilse på en fyr jeg har hørt mye om, og vet at eier et forlag for brettspill. Det skal bli ekstra hyggeligere å treffe ham igjen på Spill-o-rama, da omgivelsene er lagt opp til mer spilling og mindre fokus på oppvarting fra arrangørene.

Utenfor området var det slått opp partytelt, og her var det mulighet for å slappe av litt med noe godt i glasset. Siden jeg var med gamle venner så ble det slått ihjel en del tid her og bare mimret eller snakket fjas. Spesielt viktig er det å ha et standpunkt når det gjeldet Star Trek og hvilken kaptein som er best av Kirk og Picard. Veldig viktig diskusjon, alltid.

Et annet spill jeg hadde ventet på å få spilt var Starcraft – The Board Game. Jeg fikk god opplæring av en gammel kjenning, og video følger som viser litt av de forskjellige elementene i spillet. I og med at jeg har dette liggende selv, så tenkte jeg det var best å bli opplært i spillet enn å lese selv, spesielt med tanke på de forferdelige regelbøkene til Fantasy Flight. Og det var verd det. Spillet er i seg selv veldig enkelt å komme inn i, men det er alle disse «hva om», «dersom» og så videre som gjør det avansert. Vi spilte 1 mot 1, og det var veldig jevnt. Jeg kjente til en del av figurene fra spillet, men det er egentlig ikke nødvendig å vite. Man bør bare kjenne til bakke, luft og støtte, noe som burde være særs enkelt for enhver. Starcraft skuffet aldeles ikke, og jeg ser frem til å vise det frem for PG-gruppa hjemme på vestlandet.

Outland kom med et godt tilbud, nemlig 20% eller 4d8% avslag på alle varene sine. Oddsen er dårlig for terningkast, og de fleste valgte å ta 20%. Men det var et godt tilbud. Spesielt bra var det at både Warcraft og Starcraft ble satt ned til 399 fra 999 under messen. brettspill.no haddde ingen salg, bare utsalg, men de hadde et litt annet utvalg. Blant annet hadde de TTR: Märklin edtion som fristet noe, men jeg stod over og anbefalte dette til noen andre i stedet, som endte opp med å kjøpe det. Jeg burde nesten hatt provisjon denne kvelden.

Alt i alt var Arcon gøy å oppleve, men erfaringen sier meg at jeg ikke bør reise alene. Jeg bør ha med meg en god gjeng med spillelystne medreisende, og melde meg opp på så mange turneringer jeg bare kan for å få spilt særlig. Det var en god variasjon av turneringer, men det var dessverre lite som fristet meg i denne omgang.

Tusen takk til Maria for flotte bilder fra Arcon! Det er lett å se hvilke som er hennes: de som ikke er tatt med iPhone 🙂

Posted in Caylus, Puerto Rico, Space Hulk: Death Angel, Starcraft, Trans Amerika, Ubongo 3D | Merket med: | Leave a Comment »