Preikestolen Gamers

Norges mest aktive brettspillklubb på nett

Archive for the ‘Aquileia’ Category

Fullbooket arena og to hovedretter

Posted by Takras den 16. oktober 2012

Arkivbilde!

Et ganske pent og rent spill

Før PG kom ordentlig i gang i kveld, tok Skillz en tidligere ferje for å ta en kjapp forrett med Takras. Valget falt fort på Targi, et rett han hadde hørt mye godt om. Reglene ble forklart og det var lett å komme i gang. Men første valg er selvsagt ikke bare-bare, med så mange valg og ikke lett å velge strategi. Takras er jo nå en erfaren Targispiller og gjorde raske valg – i begynnelsen. Etter hvert ble det mer og mer tenketid, og tiden nærmet seg 20:00. Et kvarter før tiden stakk Sveinmain, Pift og Peter hodet inn, og de fant seg noe annet mens de ventet. Vi hadde da bare to runder igjen. Det var tydelig å se at Takras hadde satset på å legge ned kort så ofte som mulig, mens Skillz var mer sparsommelig og satset kun på «de gode» kortene. Han fikk mange poeng underveis, og gull ble brukt som ekstra markører for å vise poengene. Og når det var tomt for gull, brukte vi chips for å vise hvor mye gull vi hadde. Artig. Skillz hadde mange flere poengmarkører enn Takras, men bonusene på kortene til Takras var for mye for Skillz å matche, og det ble en klar seier til Takras.

1. Takras 37, 2. Skillz 32

PG viste stor entusiasme for dette spillet

Targi var snart ferdig da Sveinmain tok opp Riff Raff, PGs hyggeligste nykommer av et spill. Og med 3 spillere gikk det raskt. Regler forklart på 10 sekunder og dermed bars det på bøljan det blå. Balansespill har alle prøvd før, men det er taktikken i dette spillet som gjør det unikt. Skal jeg spille høyt kort og satse på å legge på tidlig før det raser, eller legge lavt kort og satser på at andre velter skuta i mellomtiden. Mange harde valg og mye, mye moro. Såpass moro at jeg ikke husker hvem som vant og tapte, og det er sjelden.

Mens vi ventet på Riff Raff-spillerne, fikk vi en overraskelsesgjest på besøk. Heine fra nabolaget til Takras hadde mottatt innkallelsesmail. Han kjente ingen, og var djerv nok til å snike seg ned i den mørke veien bort til kjeller-arenaen.

Et hvitt spøkelse? Ja, selvsagt!

For å gi Heine en myk start tok Sveinmain frem Blitz eller GeistesBlitz som det også heter. Dette er et morsomt reaksjonsspill som passer alle aldre, i passe store doser. Noen meldte seg raskt ut, Peter spesialiserte seg på spøkelset, Sveinmain og Takras gav jernet, men det var Skillz som ble dagens Blitzer og kunne få lov å demonstrere sammen med Stein Lillevolden, mens vi andre ble kastet egg på.

Så kom det vanskelige valget, nemlig å velge hovedrett. Med 8 sultne gjester er det ypperlig med 4 + 4, og valgene var mange hos Takras. Pift bemerket seg de flotte tema-rettene Takras hadde, men av en eller annen grunn havnet valget på det pastell-fargede Aquileia, etter litt lobbyvirksomhet fra Takras og Sveinmain samt at Saulius gikk for Shogun på det andre.

Sveinmain kalkulerer hæren, mens Heine passer på Saulius

Samuraiens herre tross alle odds

Shogun, lenge siden sist, men et fantastisk spill. Vi var 4 som skulle ut og Heine fikk en god regelforklaring. Likevel tar det såpass lang tid å sette opp spillet spesielt når det er Japanske navn som skal finnes igjen på kartet. Derfor valgte vi forhåndsoppsettet, uten at det gikk mye raskere for det. Men etter en halvtime kunne vi endelig starte. Saulius klaget tidlig på at han kom i klem mellom Sveinmain og Peter, og det er selvsagt ingen fordel. Sveinmain var hissig på krigingen i begynnelsen og fikk en del skyts tilbake. Korn og Gull leveranser er viktige ressurser å få med seg, og spesielt dumt å miste slike land under krig før en hadde brukt de. Saulius fikk dyrt erfare det. Dermed lå han halt sist etter første telling, mens Heine og Sveinmain delte 1. plassen. Men så måtte Heine foralte lokalet, og vi andre satt igjen med et lite dilemma. Derfor ble troppene til Heine stående, mens husene ble fjernet. Spillet ble derfor litt annerledes men likevel såpass taktisk at det var verdt å spille ferdig. Men, Saulius klarte aldri å bygge seg opp igjen og det ble et race mellom Peter og Sveinmain, hvor Sveinmain klarte å trekke det lengste strået. 1. Sveinmain 55 2. Peter 45 3. Saulius 35, 4. Heine DNF.

Shoguns farger er meget behagelig for øyet

Shogun var en kjekk opplevelse selv om spillet bar preg av lenge siden sist, standarisert oppsett, samt at Heine måtte forlate arenaen. Er meget klar for å ny runde så snart som mulig, for dette er et ypperlig spill!!!

Pift stirrer blankt på alle handlingene

Fra behagelige Shogun til… ja…

Så til Aquileia. Fargene her er grusomme, det er det ikke å legge skjul på. Og opplæringen her er tung, siden alle plassene er tilgjengelig fra starten av. Pift falt ut lenge før på grunn av fargene, mens Skillz holdt hodet kaldt hele veien. Metallurgen var enig med Pift, at det så ille ut. Men vi kom i gang, dog litt tregt, og gjorde en første runde. Kampene i arena og stadium gikk fint, og er kanskje det mest interessante med spillet, der spillerne matcher opp styrke mot hverandre. Spesielt stadium er artig, der belønningen handler om hvilken side man er på. Dette er worker placement, men det har et par unike tvister på hva handlingene gir, blant annet mulighet til å stjele penger. Metallurgen var flink til å sanke ressurser (gull, sølv, kopper, slaver) og hadde et rolig seilas. Pift slet med å klatre på poengstigen, mens Takras lå langt fremme i begynnelsen. Mot slutten hadde alle skjønt opplegget med pengeflyten og viktigheten av å ha forskjellige valører. Metallurgen var virkelig frempå mot slutten, sammen med Skillz. Det ble en tett kamp, og så var det sluttelling.

1. Metallurgen 60, 2. Skillz 53, 3. Takras 48, 4. Pift 42

Metallurgen ble mettest i kveld

Aquileia har mange unike smaker. Men det er likevel noe som ikke stemmer. For det første er det utseende. Det er vanskelig å se forskjell på forside og bakside av kortene. Det er vanskelig å skille noen farger, og handlingene er ikke selvforklarende. Valutaen gir ikke mening. Hvorfor kan man ikke være villig til å betale en gull for et kort? Vil selgeren si: Nei takk, jeg tar ikke gullmynter, bare kopper, selv om det er mest profitabelt å ta imot gull? Forrige gang hadde vi det ganske kjekt med dette, men denne gangen slo det aldeles ikke an. Spørs om dette kommer frem igjen med det første, det er spesielt vanskelig med tanke på det utrolig lite tiltrekkende utseendet. Og poengtellingen forrige gang var det mye flyt i, her var det ganske treg fremgang med unntak av sluttellingen.

Pift – om vinnersjansene sine i Puerto Rico

Vinnerbrettet

En ekte kjip mann på en kjip eske

Det skader ikke med noen klassikere av og til. Shogun hadde akkurat rundet første året, og ferja nærmet seg. Puerto Rico sa 90 minutt på eska, og vi hadde 50. Vi tok en sjanse. Raskt ut og på plass på bordet. Posene var porsjonert fra før til 3 spillere, så det var kjapt å få det frem. Pift mente han husket smaken, men fant fort ut han hadde glemt hvordan retten var tilberedt. Skillz og Takras hadde prøvd det før mot hverandre på sjakk-metoden med ett trekk av gangen omtrent ett trekk hver dag. Nå var det fysiske komponenter og «live». Begynnelsen gikk litt sakte, det var litt å sette seg inn i. Alle byggene og mulighetene. Skillz satset sterkt på kaffe og stenbrudd, og Takras på Indigo, senere tobakk, og stenbrudd på veien. Pift hadde litt av hvert, og hadde etter hvert sukker. Negerne sydhavsfolkene kolonistene var det mange av for alle, så det ene poengbygget var attraktivt. Takras innhentet mange poeng underveis ved å velge kapteinfasen, og var ofte den eneste som tjente på dette. Men Pift tjente rått med penger på markedet, og det lå lenge sperret for både Takras og Skillz til å selge ting. Sluttellingen nærmet seg, og det var god tid igjen. (politiske korrekte PG??)

1. Takras 51, 2. Skillz 50, 3. Pift 38

Med bare ett poeng så vant Takras. Skillz manglet en eller to kolonister for å få det ekstra lille uavgjort-poenget. Men han syns det var flott å smake dette på ordentlig sammen med ekte folk. Puerto Rico er og blir et veldig fint spill som er lett å like og godt å spise. En fin smak for de fleste.

10 minutt igjen for Skillz! Hva gjør vi da? Riff Raff, selvsagt! Dette fine og overraskende spillet er kjapt og spennende, spesielt med den taktikken som er involvert. Vi rakk noen få runder, og det var spenning og latter underveis. Til slutt måtte Skillz løpe før vi var halvveis. Men da var Shogun-gjengen ferdig!

Pift ble litt uheldig

Skillz prøver sine skills

Mest skjelven, men aldeles ikke sjøsyk

Avslutningsvis tok vi selvsagt nok en ny runde Riff Raff:-) Pift fikk mange ras innledningsvis, og Takras måtte også tåle et forlis eller 2. Dermed var det Peter og Sveinmain som lå meget godt an. Sveinmain satset alt på å slå Peter og ville legge to brikker på skuta, og da gikk det som det måtte gå, 11 brikker raste av til stor jubel fra samtlige og dermed en desidert sisteplass på Sveinmain

1. Peter 0, 2. Takras 4, 3. Pift 7, 4. Sveinmain 10

Posted in Aquileia, Geistesblitz, Puerto Rico, Riff Raff, Shogun, Targi | Merket med: , | Leave a Comment »

Aquileia og sushisjokk!

Posted by Takras den 9. desember 2011

!!! Julekalender del 2 finner du her! !!!

Vanvittig bra stemning denne kvelden. Eller var den dårlig? Nei, den var definitiv god, men stemningen ble satt over et dårlig spill, slik var det! Men når alle er enige om at noe er dårlig, da blir det bra stemning! Så det ble video også i kveld.

Sveinmain våger seg til å prøvesmake en sushibit

Vi tok en runde Sushizock am Gockelwok fra vår gode venn Knizia mens vi ventet på flere deltakere. Takras var godt i gang med regelforklaringen, og i mellomtiden kom Main. Han var eneste foruten Saulius, Black Ant og Kim som hadde spilt det før. Men han fikk med seg en ny regel: maks antall terningkast. Vi har nok vært altfor ivrige tidligere og gått etter «husk» fremfor regler. Vi spilte før med ubegrenset terningkast, så lenge man tok vare på minst én terning. Slik er det altså ikke.

Dette brakte en ny følelse over spillet. Det gikk kjappere, og det var mer kritisk å velge «riktig». Taktikk er altså ordet, og selvsagt en dose flaks. Likt som Bluff så er det alltid flaks, men det er jo også en stor del av spillet, som styres av terninger. Regelleser fikk i dette tilfellet aller minst poeng, og ville nok blitt en god venn med Knizia, som elsker minuspoeng.

1. Sveinmain 5, 2. Kim 4, 3. Saulius 1, 4. Black Ant 0, 5. Takras -3

Men hvor ble det av Hollender? Vi ventet litt og prøvde å finne frem de 7 neste til videoen. Og mens vi ventet, snakket vi rundt og endte opp med å ringe. Og akkurat da vi fikk tak i Hollender avslørere Black Ant at han hadde mottatt melding om at Hollender ikke kom! Da satt vi likegreit i gang med filmingen, og nøyde oss med 6 spill denne kvelden, og innspillingen bar stort preg av et stort spill vi alle ser frem til å spille igjen. Men foreløpig er det en hemmelighet!

Men 5 spillere er jo perfekt for en kveld. Det finnes mange gode 5-mannsspill, og Takras hadde med seg nok et i kveld. Aquileia stod for tur. Her skal man kjempe seg gjennom gladiatorkamper og kjøre hest med vogn mot hverandre for penger. Men ikke glem slavehandel og utbygging av nye boenheter og fabbrikkvirksomheter. Men alt dette har begrenset med plass, og det er selvsagt ikke plass til alle. Dette er et worker placement-spill med viktige handlinger og meget begrenset plass. Mekanismene i spillet er også meget unike.

Mange seriøse ansikt mot et så fargefylt brett

Aquileia - Pastellfargespillet?

Sluttspurten er i gang

Vi har alle 30 handlinger til sammen, og det er bare 28 plasser tilgjengelig, og ikke alle er like gode for alle. Pengene kommer i tre valører: gull, sølv og bronse. Det som er stilig, er at man ikke kan betale med feil valør. Selv om gull er verd 4 ganger så mye, så må man ha 2 bronse for å kjøpe noe som koster 2 bronse. Vekslingen kan kun foretas på én av disse 28 handlingene, så den kan det være kamp over. Mye koster forskjellige valører, så selv om du bader i gull, så får du kanskje ikke kjøpt noe likevel. En flott måte å balansere rikdommene på.

"Eg tog ein seiåre"

Main ble startspiller og satte i gang med pengeinntekt i første runde. Alt i etappe 1 på brettet ble valgt for og gæli, deretter var det slåsskamparenaene som fikk tur. Det ble et bygg eller to på måfå, men Main oppdaget fort at man måtte ha slaver også for å få det man ville ha. Han brukte jo slavene til å slåss i arenaen i stedet for bygging. Mange lærdommer første runde, og alle begynte å se viktigheten av å legge seg fremst på tie-breakeren. Etter en runde med faktisk spilling så satt de fleste handlingene i boks, og det er et meget oversiktlig spill. Main hadde planen klar og fikk bygd seg opp noen villaer, men slet med å samle inn kort for sluttellingen. Men da Saulius vant kampen i sirkus, strålte Main opp da han tydeligvis fikk noe som gagnet ham. I siste runde da alle hadde gjort sitt og vi begynte å gjøre handlingene, kom det plutselig fra Takras at han satte inn en av sine brukte arbeidere på nytt i arenaen til alles forbauselse – også hans egen. Det ble god latter rundt bordet, og Takras hadde falt ut litt av gangen denne site og avgjørende runden. Ny regel: du kan gjenbruke arbeidere. Neida!

Sluttellingen ga mange store poeng, mye takket være litt feillesing av reglene, men det var litt usikkert hvilken av S-ene som ville vinne. Kim og Takras var det i hvertfall ikke. Kim havnet langt bakpå, og ble sluttspiller to ganger. Han hadde ikke fått med seg sluttscoringen, og endte opp med hele 0 poeng når opptellingen på villaene var i gang.

1. Sveinmain 125, 2. Black Ant 104, 3. Saulius 100, 4. Takras 89, 5. Kim 43

Et stort minus med reglene er at det mangler et par ting som gjør at man enten må gjette til seg hva som skjer eller søke på nett. I etterkant fant vi ut at det var gjort et par feil som designeren hadde kommet med sine meninger om. Men spillet var meget fortreffelig, og må prøves igjen med riktige regler.

Posted in Aquileia, Sushizock im Gockelwok | Merket med: , | 2 Comments »