Preikestolen Gamers

Norges mest aktive brettspillklubb på nett

Fullbooket arena og to hovedretter

Posted by Takras den 16. oktober 2012

Arkivbilde!

Et ganske pent og rent spill

Før PG kom ordentlig i gang i kveld, tok Skillz en tidligere ferje for å ta en kjapp forrett med Takras. Valget falt fort på Targi, et rett han hadde hørt mye godt om. Reglene ble forklart og det var lett å komme i gang. Men første valg er selvsagt ikke bare-bare, med så mange valg og ikke lett å velge strategi. Takras er jo nå en erfaren Targispiller og gjorde raske valg – i begynnelsen. Etter hvert ble det mer og mer tenketid, og tiden nærmet seg 20:00. Et kvarter før tiden stakk Sveinmain, Pift og Peter hodet inn, og de fant seg noe annet mens de ventet. Vi hadde da bare to runder igjen. Det var tydelig å se at Takras hadde satset på å legge ned kort så ofte som mulig, mens Skillz var mer sparsommelig og satset kun på «de gode» kortene. Han fikk mange poeng underveis, og gull ble brukt som ekstra markører for å vise poengene. Og når det var tomt for gull, brukte vi chips for å vise hvor mye gull vi hadde. Artig. Skillz hadde mange flere poengmarkører enn Takras, men bonusene på kortene til Takras var for mye for Skillz å matche, og det ble en klar seier til Takras.

1. Takras 37, 2. Skillz 32

PG viste stor entusiasme for dette spillet

Targi var snart ferdig da Sveinmain tok opp Riff Raff, PGs hyggeligste nykommer av et spill. Og med 3 spillere gikk det raskt. Regler forklart på 10 sekunder og dermed bars det på bøljan det blå. Balansespill har alle prøvd før, men det er taktikken i dette spillet som gjør det unikt. Skal jeg spille høyt kort og satse på å legge på tidlig før det raser, eller legge lavt kort og satser på at andre velter skuta i mellomtiden. Mange harde valg og mye, mye moro. Såpass moro at jeg ikke husker hvem som vant og tapte, og det er sjelden.

Mens vi ventet på Riff Raff-spillerne, fikk vi en overraskelsesgjest på besøk. Heine fra nabolaget til Takras hadde mottatt innkallelsesmail. Han kjente ingen, og var djerv nok til å snike seg ned i den mørke veien bort til kjeller-arenaen.

Et hvitt spøkelse? Ja, selvsagt!

For å gi Heine en myk start tok Sveinmain frem Blitz eller GeistesBlitz som det også heter. Dette er et morsomt reaksjonsspill som passer alle aldre, i passe store doser. Noen meldte seg raskt ut, Peter spesialiserte seg på spøkelset, Sveinmain og Takras gav jernet, men det var Skillz som ble dagens Blitzer og kunne få lov å demonstrere sammen med Stein Lillevolden, mens vi andre ble kastet egg på.

Så kom det vanskelige valget, nemlig å velge hovedrett. Med 8 sultne gjester er det ypperlig med 4 + 4, og valgene var mange hos Takras. Pift bemerket seg de flotte tema-rettene Takras hadde, men av en eller annen grunn havnet valget på det pastell-fargede Aquileia, etter litt lobbyvirksomhet fra Takras og Sveinmain samt at Saulius gikk for Shogun på det andre.

Sveinmain kalkulerer hæren, mens Heine passer på Saulius

Samuraiens herre tross alle odds

Shogun, lenge siden sist, men et fantastisk spill. Vi var 4 som skulle ut og Heine fikk en god regelforklaring. Likevel tar det såpass lang tid å sette opp spillet spesielt når det er Japanske navn som skal finnes igjen på kartet. Derfor valgte vi forhåndsoppsettet, uten at det gikk mye raskere for det. Men etter en halvtime kunne vi endelig starte. Saulius klaget tidlig på at han kom i klem mellom Sveinmain og Peter, og det er selvsagt ingen fordel. Sveinmain var hissig på krigingen i begynnelsen og fikk en del skyts tilbake. Korn og Gull leveranser er viktige ressurser å få med seg, og spesielt dumt å miste slike land under krig før en hadde brukt de. Saulius fikk dyrt erfare det. Dermed lå han halt sist etter første telling, mens Heine og Sveinmain delte 1. plassen. Men så måtte Heine foralte lokalet, og vi andre satt igjen med et lite dilemma. Derfor ble troppene til Heine stående, mens husene ble fjernet. Spillet ble derfor litt annerledes men likevel såpass taktisk at det var verdt å spille ferdig. Men, Saulius klarte aldri å bygge seg opp igjen og det ble et race mellom Peter og Sveinmain, hvor Sveinmain klarte å trekke det lengste strået. 1. Sveinmain 55 2. Peter 45 3. Saulius 35, 4. Heine DNF.

Shoguns farger er meget behagelig for øyet

Shogun var en kjekk opplevelse selv om spillet bar preg av lenge siden sist, standarisert oppsett, samt at Heine måtte forlate arenaen. Er meget klar for å ny runde så snart som mulig, for dette er et ypperlig spill!!!

Pift stirrer blankt på alle handlingene

Fra behagelige Shogun til… ja…

Så til Aquileia. Fargene her er grusomme, det er det ikke å legge skjul på. Og opplæringen her er tung, siden alle plassene er tilgjengelig fra starten av. Pift falt ut lenge før på grunn av fargene, mens Skillz holdt hodet kaldt hele veien. Metallurgen var enig med Pift, at det så ille ut. Men vi kom i gang, dog litt tregt, og gjorde en første runde. Kampene i arena og stadium gikk fint, og er kanskje det mest interessante med spillet, der spillerne matcher opp styrke mot hverandre. Spesielt stadium er artig, der belønningen handler om hvilken side man er på. Dette er worker placement, men det har et par unike tvister på hva handlingene gir, blant annet mulighet til å stjele penger. Metallurgen var flink til å sanke ressurser (gull, sølv, kopper, slaver) og hadde et rolig seilas. Pift slet med å klatre på poengstigen, mens Takras lå langt fremme i begynnelsen. Mot slutten hadde alle skjønt opplegget med pengeflyten og viktigheten av å ha forskjellige valører. Metallurgen var virkelig frempå mot slutten, sammen med Skillz. Det ble en tett kamp, og så var det sluttelling.

1. Metallurgen 60, 2. Skillz 53, 3. Takras 48, 4. Pift 42

Metallurgen ble mettest i kveld

Aquileia har mange unike smaker. Men det er likevel noe som ikke stemmer. For det første er det utseende. Det er vanskelig å se forskjell på forside og bakside av kortene. Det er vanskelig å skille noen farger, og handlingene er ikke selvforklarende. Valutaen gir ikke mening. Hvorfor kan man ikke være villig til å betale en gull for et kort? Vil selgeren si: Nei takk, jeg tar ikke gullmynter, bare kopper, selv om det er mest profitabelt å ta imot gull? Forrige gang hadde vi det ganske kjekt med dette, men denne gangen slo det aldeles ikke an. Spørs om dette kommer frem igjen med det første, det er spesielt vanskelig med tanke på det utrolig lite tiltrekkende utseendet. Og poengtellingen forrige gang var det mye flyt i, her var det ganske treg fremgang med unntak av sluttellingen.

Pift – om vinnersjansene sine i Puerto Rico

Vinnerbrettet

En ekte kjip mann på en kjip eske

Det skader ikke med noen klassikere av og til. Shogun hadde akkurat rundet første året, og ferja nærmet seg. Puerto Rico sa 90 minutt på eska, og vi hadde 50. Vi tok en sjanse. Raskt ut og på plass på bordet. Posene var porsjonert fra før til 3 spillere, så det var kjapt å få det frem. Pift mente han husket smaken, men fant fort ut han hadde glemt hvordan retten var tilberedt. Skillz og Takras hadde prøvd det før mot hverandre på sjakk-metoden med ett trekk av gangen omtrent ett trekk hver dag. Nå var det fysiske komponenter og «live». Begynnelsen gikk litt sakte, det var litt å sette seg inn i. Alle byggene og mulighetene. Skillz satset sterkt på kaffe og stenbrudd, og Takras på Indigo, senere tobakk, og stenbrudd på veien. Pift hadde litt av hvert, og hadde etter hvert sukker. Negerne sydhavsfolkene kolonistene var det mange av for alle, så det ene poengbygget var attraktivt. Takras innhentet mange poeng underveis ved å velge kapteinfasen, og var ofte den eneste som tjente på dette. Men Pift tjente rått med penger på markedet, og det lå lenge sperret for både Takras og Skillz til å selge ting. Sluttellingen nærmet seg, og det var god tid igjen. (politiske korrekte PG??)

1. Takras 51, 2. Skillz 50, 3. Pift 38

Med bare ett poeng så vant Takras. Skillz manglet en eller to kolonister for å få det ekstra lille uavgjort-poenget. Men han syns det var flott å smake dette på ordentlig sammen med ekte folk. Puerto Rico er og blir et veldig fint spill som er lett å like og godt å spise. En fin smak for de fleste.

10 minutt igjen for Skillz! Hva gjør vi da? Riff Raff, selvsagt! Dette fine og overraskende spillet er kjapt og spennende, spesielt med den taktikken som er involvert. Vi rakk noen få runder, og det var spenning og latter underveis. Til slutt måtte Skillz løpe før vi var halvveis. Men da var Shogun-gjengen ferdig!

Pift ble litt uheldig

Skillz prøver sine skills

Mest skjelven, men aldeles ikke sjøsyk

Avslutningsvis tok vi selvsagt nok en ny runde Riff Raff:-) Pift fikk mange ras innledningsvis, og Takras måtte også tåle et forlis eller 2. Dermed var det Peter og Sveinmain som lå meget godt an. Sveinmain satset alt på å slå Peter og ville legge to brikker på skuta, og da gikk det som det måtte gå, 11 brikker raste av til stor jubel fra samtlige og dermed en desidert sisteplass på Sveinmain

1. Peter 0, 2. Takras 4, 3. Pift 7, 4. Sveinmain 10

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

 
%d bloggers like this: