I begynnelsen var det intet.

Men hungeren etter makt er god nok grunn for ekspansjon.

Pift sluttet på jobb kl 19, Sveinmain hadde fått innvilget søknad og Vegard fikk uventet besøk og ble nærmest dratt til Tau for å besøke Takras. Her skulle alle tilbake til skolebenken og ta igjen de tapte lærdommene fra historietimene. Det er tid for en kjapp verdenshistorie! Eller som spillet egentlig heter: A Brief History of the World.

Dette spillet stammer fra brødrene bak Canal Mania og Fire & Axe hvor de igjen har benyttet et større kart og mange miniatyrer til å representere sine soldater. Spillet ser litt ut som gammelt Risk om man tar fargene i betraktning, men det er ganske annerledes, tross en del terningkast for kamp. Målet med spillet er uansett å få flest seierspoeng til slutt, uavhengig av hvordan dine land ser ut til slutt. Litt unikt er designet på kartet, som prøver å representere at jordkloden er rund, bare på flatt område. Så Amerika er skjult litt bort i hjørnet, siden det ikke var så historisk «viktig» for noen tusen år siden.

Hver spiller starter med hver sin nasjon og et gitt antall soldater. Du må starte der nasjonen din har sin originale opprinnelse, og så kan du ekspandere derfra. Hvis du er ekstra interessert, kan du få med deg historiske navn og ledere gjennom tidene, hvor de hørte hjemme og hvor stor betydning de fikk for nasjonene sine. I starten har alle veldig få enheter og det blir en slags etableringsfase. Men det som er veldig viktig i dette spillet er altså valget av nasjon. Det finnes 7 nasjoner i spillet for hver epoke, og spillet varer i 6 epoker. Men vi bruker kun antall nasjoner likt antall spillere, så det vil alltid være en forandring til neste gang. Nasjonen du velger bestemmer turrekkefølge, samt hvor du begynner og hvor stort militær du har til rådighet. Det er veldig viktig å se hvor dine motstandere er, vite om mulige nasjoner som er tilgjengelig og hvem som sannsynligvis kommer til å velge hva. Hvis du hadde minst poeng forrige runde, får du velge først, og så sender du resten videre til nestemann på stigen. Så den som ledet forrige runde vet ingen ting om hva som er der ute, han får bare tildelt den nasjonen som ble til overs. Men som en trøst får han velge først blant tilgjengelige begivenhetskort – disse kan virkelig være sterke om de blir brukt riktig. På denne måten vil det svinge svært mellom hvem som leder fra runde til runde.

Sveinmain in briefs

Skipene hjalp kun i korte perioder.

Etter de første angrepene feilet på grunn av terningkast, følte ikke Sveinmain at dette var et artig spill. Men så viser det seg at denne risikoanalysen er en del av spillet, og valget av riket ditt er av svært stor betydning for hvordan du vil legge taktikken. Om du feiler et angrep, kan du prøve igjen med en sterkere modifikator. Om du får til et godt nok angrep, kan du få spasere videre mot samme nasjon, uten å trille terning på nytt. Invasjonspoeng, kalles det, og det er et viktig ledd å få med seg for å angripe riktige motstandere og på riktige plasser. Det ble gjort noen feil valg her, fra alle spillerne. Av og til er terningene for, og av og til imot.

Takras fikk en god ledelse den første og andre epoken etter å ha lest reglene til det. Men det snudde seg fort siden han ble sistemann til å velge nasjon i tredje epoke. I fjerde epoke hadde ikke Takras en eneste figur på kartet i starten av turen sin, men holdt seg likevel nær de andre i antall poeng. Sveinmain hadde virkelig gått inn for fullt med hele 12 styrker å leke seg med, samt at han hadde gode soldater som gjorde det enda enklere å invadere. Han tok hele india, midtøsten og sørøst-asia på en kjapp tur og fikk inn mange poeng. Mye av hans rike fra denne epoken fikk stå til slutten av spillet, og viser virkelig hvor stor innflytelse han hadde på verden. Vegard ble nesten alene om å være i Amerika, både sør og nord, mens Takras fikk ha Sør-Afrika for seg selv en stund. I slutten av hver epoke får den med mest poeng lov til å velge blant 3 bonusbrikker. Sveinmain fikk lov å velge bonusbrikker først og oftest, så han hadde en del å vise frem ved veis ende.

Sluttstillingen

Sluttellingen viste en ganske jevn fordeling av poeng, mens Sveinmain vant med en liten lengde foran Takras og Vegard. Pift følte han hadde gjort et dumt valg av nasjon den siste runden, og hadde forventet annerledes oppførsel av sine motstandere. 1. Sveinmain 172, 2. Vegard 146, 3. Takras 142, 4. Pift 110

A Brief History of the World var et kjekt spill som tok 3 timer for 4 spillere inklusive regelforklaring. Når man kjenner spillet og nasjonene vil vi nok gjøre andre valg enn det vi gjorde denne kvelden. Spillet er lagt opp til at den som ligger sist skal få mulighet til å velge først – men det betyr ikke best. Er du tidlig ute kan det være at du har null igjen i slutten av en epoke, slik Takras fikk erfare. Vi fikk ikke helt følelsen av å være de forskjellige nasjonene vi hadde valgt, men vi fikk se hvor stor innflytelse som ble spredd fra runde til runde og hvor lenge de holdt seg sterke.

SherrPift

Bang! har ikke sett bordet til PG på lange tider, stort sett på grunn av lang spilletid og mye venting. Men nå har Bang! The Dice Game kommet ut, og det lover en spilletid på 15 minutt. Hvis det er tilfellet, er det like bra/dårlig? Akkurat som i originale Bang! skal det være flere roller. 1 Sheriff, 2 Outlaws og 1 Renegade med 4 spillere. For at Outlawene skal vinne, må de drepe Sheriffen fortest mulig. Men for at Renegade skal vinne, må han kvitte seg med Outlawsene først, deretter Sheriff. Så det lønner seg å være «på lag» med Sheriffen først for ikke å bli avslørt som Renegade for tidlig, og få litt drahjelp til å ta ned de andre spillerne. Rollene er skjulte med unntak av Sheriffen, så du må følge med på hvilke valg av terninger de andre spillerne foretar seg. Du har opptil 3 kast som i Yatzy. Piler lokker indianerne mot deg. Dynamitt truer deg med ulykke. Øl gir deg helse tilbake. Mitraljøse kan hjelpe deg mot alle andre. Og 1-er og 2-er skudd hjelper deg å skyte andre.

Pift ble Sheriff og startet spillet. Indianerne begynte allerede tidlig å vise tegn. Hvis du triller piler må du ta noen pilmarkører foran deg. Når noen tar den siste fra midten så angriper indianerne alle spillere med piler foran seg og du kan fort mist mange liv. Takras begynte å skyte mot Sveinmain med 2-ere, men ville visst også ha litt piler. Vegard var litt usikker på hvem han skulle stole på, men valgte å skyte 2 skudd på Takras. Sveinmain tok like greit en mitraljøse og skadet alle – så ikke godt å si hvem han var. Pift var uforsiktig med dynamitt og mistet turen sin. Takras lærte ikke av dette og gjorde det samme. Så kom indianerne på Vegards tur, etterfulgt at han skjøt mot Sveinmain, som ikke var treg av seg til revansje. På Vegards tur igjen ble Takras drept og avslørt som en Outlaw. Da fikk Sveinmain bekreftet sin mistanke at Vegard var Renegade. Det gikk dårlig for Vegard, og så var det opp til Pifts og Sveinmains terningkast for å bestemme vinneren. Pift ordnet piften selv og fikk 7 indianere mot seg og nok til å slå ham ut. Seier til Outlaws Sveinmain og Takras.

Bang ! The Dice Game var kjekkere enn sin forgjenger. Spilletiden er en meget viktig faktor for dette. Terningene innfører en del flaks, men det er valgene du gjør som avslører deg. Triller du om en 2-er og beholder 1-ere, så er du bevisst ute etter noen ved siden av deg, og motsatt. Hvem skyter du på, etc. Denne delen har de beholdt godt og følelsen av å avsløre motspillere er på plass. I tillegg er det ingen kort med symboler man trenger å spørre etter hjelp om og spilletiden er meget kort. Kjekt spill som krevde en rematch, men Pift var ikke helt med på den tanken.

Vinneren med flest prizes

Ikke overveldende lykke rundt bordet.

Sist ut ble Blueprints, et av de nye populære fra Essen i fjor. Her skal du legge terninger opp i forskjellige formasjoner, prøve å score bygningspoeng og deretter få seierspoeng. Du kan få seierspoeng ved å ha flest bygningspoeng den ene runden, ha et hus med minst 5 terninger i høyden (av 6 mulige), ha 4 like tall, ha 5 av samme farge og sist ha tallene 1-6 på de 6 terningene dine. Det er ikke så lett å få til som det høres ut, for alle andre kan sabotere for deg med å ta «dine» terninger, og så er det selvsagt hvilke terninger som trekkes og hva som trilles som betyr noe. Etter 3 ferdige byggverk er spillet over.

Vegard la frem en terning og satt den på bordet i midten. Den lå skjevt. På et flatt bord. Med andre ord: terningen var skjev. Dette var jo en tragedie, rent komponentmessig. Vi fant også flere terninger som hadde heller dårlig terning-form, så dette trakk sterkt ned på utseendet og produksjonskvaliteten til et spill der terningene er hovedkomponentene til spillet. Men som en filler var det et helt greit spill.