Preikestolen Gamers

Norges mest aktive brettspillklubb på nett

Archive for the ‘Pitch Car’ Category

Spill-o-rama for siddisen… Takras (the traitor!)?

Posted by Takras den 2. desember 2014

Det er en stund siden Spill-o-rama fant sted og Sveinmain hadde kjapt klart en rapport fra sin opplevelse. Jeg hadde ennå ikke helt kommet meg etter Essen-turen og måtte la det synke inn litt før jeg var klar for rapport. Endelig er tiden inne! Denne helgen har jeg blitt stemplet som Traitor, også i spill uten slik mekanisme! Siden Sveinmain tar en vurdering av spillene underveis, skal jeg gjøre det samme.

PitchCarSelvsagt var det turnering i PitchCar. Det som var kult denne gangen, var at kvalifiseringsbrettet jeg spilte på var helt på jordet. Bordet var klumpete under og med en ekstra klumpete duk på toppen av det, ble dette en helt spesiell opplevelse. Når vi knipset bilen, spratt den tilbake etter å ha truffet… asfalten. Ikke gjerdet, sving eller andre ting, men rett og slett bare veien. Hysterisk morsomt. Jeg kvalifiserte til finalen, men den nye banen vi spilte på var uten skavanker og dermed turte jeg ikke gå all-in som alle andre gjorde, men det ble en hyggelig opplevelse. Selve spillet er så som så, en artig avveksling. 5/10.
Soppsanking

Soppsanking

Eelco fra Sola spillklubb var innom og hilste på oss og hadde tid til en liten Morels(oks. Fungi) før PitchCar-turneringen satt i gang. Morels er et kjekt lite spill beregnet for nøyaktig to spillere og sender oss inn i skogen for å sanke sopp. Du må huske å tenke på tiden og hva du samler på, for du har begrenset med plass i kurven din og sopp du ikke prioriterer vil råtne bort etter hvert. Så må du passe på å ha nok smør til stekepanna og ikke minst ha en stekepanne! Mange viktige valg i denne lettvekteren som gjør det til et spill jeg gjerne tar opp. 8/10

Bang! Du er død!

Bang! Du er død!

I starten av Spill-o-rama er det ikke alle som helt har kommet på plass, så da passer det ofte godt med enkle fillere. Bang The Dice Game er et slikt spill. Jeg er ikke fan av det originale kortspillet Bang. Det blir mye venting og studering av kort. Spesielt ille er det om noen dør veldig tidlig. The Dice Game har samme elementer, men det å dø er ikke så farlig, for resten av spillet er over på 10 minutt. Artig spill, et av de få spillene jeg ikke var traitor i denne helga. Jeg spilte dette en del ganger og det var like gøy hver gang. En lett anbefaling. 8/10

Det er lite, det er ikke episk, men det er kult.

Det er lite, det er ikke episk, men det er kult.

Jeg er kjent for å Kickstarte spill. Tiny Epic Kingdoms er ett av dem og dette spillet kommer i en ganske liten eske. Det som er ekstra, derimot, er at spillet inneholder veldig mange forskjellige fraksjoner med helt unike egenskaper. Om de er balanserte tviler jeg litt på, men spillet skal kunne gjøres ut fra hva du velger, ikke hva som er flaks. Det er ingen tilfeldigheter å finne her, bare valg. Vi spilte feil første gang og da var følelsen over spillet litt lunkent. Jeg har i senere tid spilt det riktig og da har følelsen forandret seg totalt. Du gjør handlinger i Puerto Rico-stil, at én velger handling og alle andre kan velge å gjøre det eller å samle ressurser. Foreløpig 7/10, men mistenker den kan stige til 8.

Flotte valgmuligheter underveis i Deus.

Flotte valgmuligheter underveis i Deus.

Det kan ligne på Catan i utseende, men spillet er helt annerledes.

Det kan ligne på Catan i utseende, men spillet er helt annerledes.

Det var mange spill å kjøpe i Essen. Dessverre måtte jeg si nei takk til mange spill, rett og slett på grunn av plassmangel og at jeg var så amatør når det gjelder kunnskap i hva som er lurt og sånt fra spillmessen. Ett av spillene jeg ville ha var Deus, fra en av skaperne til Troyes. Dette kjøpte jeg ikke og jeg angret bittert på det i etterkant, men heldigvis var det noen som hadde det med seg så jeg fikk prøve. Jeg likte ressurs-behandlingen i spillet og valgene som var tilgjengelig. Det tok litt tid å skjønne hva som var lurt, men Ingmar fant en god taktikk og fikk mange poeng. Vil gjerne prøve dette igjen. 8/10

Kom dessverre ikke langt under Crokinoleturneringen.

Kom dessverre ikke langt under Crokinoleturneringen.

En gjenganger i de fleste spillmesser er Crokinole. Et elegant spill hvor knipse-ferdighetene jeg har trent på hele året endelig kommer til nytte. Eller, nei, dette har jeg ikke spilt på et år. Av en eller annen grunn ville Espen være på lag med meg. Vi gjorde det veldig godt den første runden og knuste motstanden, men runde to var mye verre. Spillet er absolutt artig å spille, men jeg får fort nok av det. 6/10.

Turneringen gikk godt.

Turneringen gikk godt.

Eight Minute Empire, eller Imperium, holdt jeg turnering i.

Eight Minute Empire, eller Imperium, holdt jeg turnering i.

Ett av nyhetene fra Vennerød Forlag i år er spillet Imperium. Det var tydeligvis litt uvisshet om tittelen, siden navnet på turneringen var Eight Minute Empires, som er originaltittelen til spillet. Spillet har nå kommet på norsk med veldig lettfattelige regler og enkel design. Selve spill-esken var en annen diskusjon, hvor antall spillere, anbefalt aldersgrense og spilletid varierte avhengig av hvilken side av esken du så på. Ingen av dem stemte med det faktiske. Jeg kjørte turneringen og spilte ikke med dem, men jeg tok en runde med det først for å friske opp reglene. Spillet er ganske greit og kjapt ferdig. Åtte minutter tar det ikke, du må regne med 30 minutt med fire spillere. Jeg foretrekker «oppfølgeren» Eight Minute Empires: Legends. 6/10

Min stolte hund.

Min stolte hund. Med hest som venn. Og rifle. Og byggplan over biblioteket…

Overkjørt av Zomiber? Ikke helt ennå.

Overkjørt av Zomiber? Ikke helt ennå.

Zombier er en bakgrunn for spillet som handler mer om spillerne.

Zombier er en bakgrunn for spillet som handler mer om spillerne.

Aaah, Dead of Winter. Dette spillet har jeg siklet på en stund og heldigvis var det å finne! Dette er et spill som har erstattet Battlestar Galactica for veldig mange. Jeg var derfor litt redd for å prøve det, for jeg er veldig glad i BSG og har ikke lyst å erstatte det med noe annet. Jeg var uansett klar for Dead of Winter. Her er det zombier på ferde som ønsker å spise, ja, hjernen din og resten av kroppen. Alle samles i en koloni, men noen må ut og finne forsyninger. Det er røft vær ute og zombier herjer, så veldig mye kan skje. Det som er kult, er at alle har sitt eget lille oppdrag de må fullføre for å virkelig kunne vinne. Alle spiller på lag, men det finnes kanskje en forræder i mengden. Jeg ble forræder. Så ble jeg forræder igjen… Dette er selvsagt hemmelig, men oddsen for at det skulle skje var ekstremt liten. Kult spill og må skaffes. Men ingen erstatter for BSG foreløpig. 9/10

Om ikke Pandemic er vanskelig nok for deg kan du prøve The Cure.

Om ikke Pandemic er vanskelig nok for deg kan du prøve The Cure.

Én av nyhetene fra Essen var Pandemic: The Cure. Dette er Pandemic, så alle samarbeider og har hver sin unike rolle. Denne gangen er det terninger som bestemmer alt og ingen kort. Terningene er sykdommer, men hver spiller har også sine terninger. De terningene er helt unike for hver spiller og gjør alt ett hakk kulere. Egendefinerte terninger per rolle du har er genialt og fungerer godt. Selve spillet er nådesløst og slår hardt når det kan, selv når det ser ut som det går bra. Jeg ble forresten forræder også her, selv om det ikke finnes i spillet. Når du triller terningene kan du nemlig treffe på biohazard-symbolet som gjør alt mye vanskeligere. Jeg trillet bare slike… Hele tiden. Tydeligvis en forræder, ja. Spillet er knallkjekt og ble spilt mange ganger, men fy så vanskelig! 8/10

Ingen fremmed i PG lengre: Istanbul

Ingen fremmed i PG lengre: Istanbul

Det var også turnering i Istanbul, så klart jeg måtte prøve det. Kim hadde det med seg. Kim, altså, som i navnet Kim, ikke kim som i «kim e det?». Nappeto ble også med og Skillz må vel nevnes han også. Her skal du optimalisere ruter å gjøre handel på ut fra brikker du har tilgjengelig. Pass på at du ikke havner på samme rute som en motspiller, det vil koste deg. På en måte likte jeg spillet, men på en annen måte ikke. Det er litt vel mye tenking som kan finne sted fordi du ønsker å finne den optimale runden. Kim spilte underdog og overrasket alle med en seier og ekstra skjulte penger på hånd. Ikke helt min greie, men jeg ser hvorfor folk vil like dette. 6/10.

Enda en runde Xia

En runde Xia

En runde med Xia fra eller til.

Enda en runde med Xia fra eller til.

Spilte dette mange, mange ganger. Xia!

Spilte dette mange, mange ganger. Xia!

Nevnte jeg Kickstarter? Jeg gjorde visst det. Xia: Legends of a Drift System er et annet spill fra den greia og det har jeg spilt en god del ganger siden. Her skal du utforske galaksen, kjøpe og selge varer, stikke fra pirater eller politiet, mens du jager pirater og/eller politi og andre spillere. Valgene du gjør her er mange og hva som er lurt å gjøre endrer seg fra spill til spill og hvem du spiller med. Jeg spilte dette fire ganger i løpet av Spill-o-rama. Jeg var ikke i nærheten av å vinne noen gang, men heller ikke til å tape. Det straffer seg veldig hardt å dø i dette spillet, så ikke finn på noe slikt, det har jeg hardt erfart. Det tok sin tid med fire spillere, så jeg tror jeg skal holde meg til tre, som faktisk er minstekravet. Selve spillet er diggbart. Mye flaks, veldig mye flaks, men også mye du har kontroll over. En opplevelse. 9/10.

Wow! Star Wars Descent!

Wow! Star Wars Descent!

En morgen ble jeg vekket av Geir Harald som sa «kom, vi skal spille Imperial Assault!». Jeg var kjapp på foten og kjørte fort avgårde til arenaen. Imperial Assault er nemlig Star Wars i en Descent-pakke som virkelig ser kult ut. Reglene er endret på til det bedre, mens temaet også er endret. Dette er Star Wars! Geir Harald var ondingen første runde og vant ganske fort. Eller tapte han fort? Husker ikke helt, men vi som helter var over-ivrige og skjønte ikke scenariet helt. Andre runde ble noe helt annet og taktiske valg måtte gjøres. Jeg spilte en tredje gang som Imperiet neste gang og da var det mye jevnere. Spillet er rett og slett kult, men jeg tør ikke begynne på det ettersom jeg har gått skikkelig inn for å male alle mine Descent-figurer… 9/10

Spillet får en pluss på skalaen med kule miniatyrer og stilig bakteppe.

Spillet får en pluss på skalaen med kule miniatyrer og stilig bakteppe.

Nye spillere lot seg lett friste av Eclipse

Nye spillere lot seg lett friste av Eclipse

Resten av kvelden gikk med på et annet spill. Vel, to spill. Eclipse og Quiz. Jeg lærte opp tre spillere med Eclipse og alle var giret på å komme videre. Reglene satt ikke akkurat som et skudd og mye ble feilforklart og feilspilt. Jeg spiller dette tydeligvis altfor sjeldent. Siden dette var et opplæringsspill så ble mye tilgitt, men neste gang har jeg reglene bedre i fingrene – håper jeg. Det kom veldig mange tilskuere og beundret spillet, spesielt godt siden jeg har en egen stjerne-matte som bakgrunn i et flott materiale, malte ekstra-figurer til spillet og en egen laserkuttet treplate som holdt alle tingene til min rase? Kanskje, bare kanskje. 10/10

Geir Harald gjorde en meget god jobb under quizzen, som varte en haltvime.

Geir Harald gjorde en meget god jobb under quizzen, som varte en haltvime.

Veldig mange deltakere

Veldig mange deltakere

Mens vi spilte Eclipse var det tid for Quiz, arrangert av Trond selv, Katherine, Mandy og Geir Harald. Denne quizen var ny for min del, jeg har skippet det fordi det har tatt altfor lang tid tidligere. Nå har de endret det helt og gjort det slik at hele quizen er over på en haltvime. Hvert lag får se på fem spørsmål. Svarenes verdi er forskjellige, gjerne fra 1-5. Laget må velge det svaret de tror har høyest verdi, for så å score så mange poeng. Det var litt komplisert å forstå, men etter første runde forstod alle hva som måtte til. Vi endte opp med en tie-breaker mellom oss og et annet lag og kom videre. Under finalen kunne jeg kjenne gullhår vokse på rumpa og vi fikk massevis av poeng. Vi vant med glans. Jeg likte denne quizen. Godt jobbet. 9/10!

OK
OK
Reklamer

Posted in Bang! The Dice Game, Crokinole, Eclipse, Fungi, Istanbul, Pitch Car | Merket med: | Leave a Comment »

PG, bedehus og ungdom!

Posted by sveinmain den 25. november 2014

Loopin får det alltid travelt når ungdommen entrer huset!

Loopin får det alltid travelt når ungdommen entrer huset!

For 3 måneder siden hadde Black ant og Sveinmain lovt bort at de skulle arrangere spillkveld på ungdomskafeen Kraftverket – det lokale bedehuset, fra 8-10 klasse. Derfor måtte fredagsspillkvelden hos Kate skippes til fordel for dette… Baggen ble fylt opp av diverse raske og enkle spill, og en del praktiske spill før det bar av sted til bedehuset.

På ulike bord satte vi opp Pitchcar, TableCurling, Loopin Louie og Crockinole, samt at bardisken ble fylt opp av ulike spill. Så var det bare å vente på ungdommen.

Denne kvelden dukket det opp kun 16 stk, og de som ikke

Godt Pictonary kunne brukes til noe fornuftig, som oppsamler...

Godt Pictonary kunne brukes til noe fornuftig, som oppsamler…

Andaktsholdere med vinnerinstinkt...

Andaktsholdere med vinnerinstinkt…

satte seg ned med mobiltelefonene sine, kom raskt i gang med Loopin Louie og Table Curling. Pitchcar krevde litt mer undervisning, men med hopp og 8 tallsbane lokket det de mest interesserte. Så snart de hadde knekt koden så ble Pitchcar en stor fornøyelse for ungdommen. Et par jenter nøyde seg med Ligretto og Blitz,

Ligretto, et ekte jentespill!

Ligretto, et ekte jentespill!

før du utfordret andaktholderne i Ouga Bouga. Andaktholderne, et lokalt par i 20-30 årene, ble rimelig hekta, og ble igjen lenge etterpå og spilte Pitchcar og Crocinole. Sveinmain og Black ant fikk også spilt de to sistnevnte, hvor Black ant viste en store evner i spill som hadde med knipsing å gjøre.

Kiosken måtte også driftes, så det ble lite annen spilling på

vertskapet denne kvelden. Ungdommen gikk hjem like før midnatt, og da var det bare å rydde. Nesten ferdigryddet hørte vi en kjent summelyd fra det ene bordet. Det var Louie, som svingte rundt og rundt, for den karen tok kvelden aldri slutt. Han blir aldri lei av å snurre, og de som spiller Loopin Louie blir også aldri lei virker det som. For Louie går solen aldri ned…

8 tall og hopp fungerer som et godt fluepapir på mobilspillende ungdom.

8 tall, tunell og hopp fungerer som et godt fluepapir på mobilspillende ungdom.

Posted in Annet, Crokinole, Ligretto, Loopin' Louie, Pitch Car, Table Curl | Leave a Comment »

PreikestolenGarden

Posted by Takras den 5. mars 2013

Ave Caesar: Et ikke dypt spill, men med mye interaksjon og høy plagefaktor

Ave Caesar: Et ikke dypt spill, men med mye interaksjon og høy plagefaktor

Orlogskaptein Kim har begynt en tradisjon, og målet er et edelt mål: smitte ungdommen med flotte brettspill, og håp om at smitten sprer seg videre. Og sannelig slår det ikke an, med alle typer spill for alle typer personligheter. Og tradisjon tro, så har vi med et flott knipsespill som alltid slår godt an, og Black Ant stilte lett opp som dommer i dette spillet.

Det knipses godt og morsomt i PitchCar

Det knipses godt og morsomt i PitchCar

Første heat i PitchCar gikk forsiktig ut med mye rar knipsing og krøp cm for cm ut på banen… Det var 8 deltakere og dermed svært trangt så det hele gikk heller trått. Imidlertid fikk en del dreisen på det etter hvert og ting tok mere av. En stund var det fare for at noen skulle bli tatt igjen (vi kjørte to runder) men det berget med et nødskrik. Andre runde kjørte vi dessuten uten røde kanter i midten av banedelene så da fikk bilene fart. To biler gikk i mål så det sang i banen og de to første finalistene var kåret. Heat to og tre hadde 6/5 deltakere og her kom bilene bedre i gang fra starten av. Det var mye kniving i teten og slutten og en av deltakerne (fra Haugesund) hadde tidenes knips da han som sistemann knipset over en obstruksjon, sklei på vantet i en høyresving, tøtsjet banen så vidt og sklei videre på vantet i en venstresving før han parkerte foran førstemann i perfekt posisjon til å ta tunellen. En prestasjon som fortjente premie alene !

Finaleheatet gikk med 5 stk da en faket ut for å spille 7 wonders i stedet. Nå var deltakerne varme i trøya og knipset med mye skill. Da runde en var passert og halve toeren var det to som lå pent i tet og det ble en tett duell mellom Haugesund og Sørlandet. Mye nervøs stemning og nervene var til å ta og føle på. Siste del var over hoppet og rett på sving. Bilene suste nesten samlet mot hoppet med Sørlandet hakket foran. Han holdt hodet (så vidt) kaldt og suste inn til en knapp seier over araberen som hadde mye mindre hår å rive seg i. Det er bare å gratulere og konstatere at også sørlendinger kan være spontane bare de får tenkt seg om litt først  🙂

Det er en liten verden, og den vil alle ha!

Det er en liten verden, og den vil alle ha!

Når alle var opptatt med spill, var det ingen pause for PG-ere, som fylte tiden med Qwirkle.

Når alle var opptatt med spill, var det ingen pause for PG-ere, som fylte tiden med Qwirkle.

Noen var ekstra ivrige og sjekket stabelen vi hadde med oss. «Har dere med Risk?» var spørsmålet. Takras var da kjapp til å finne frem Small World, et spill som også handler om å overta områder og beseire hverandre. Det som er vittig med det spillet her, er kombinasjonen av raser og egenskaper. Disse vil alltid variere, og gir spillet en flott smak med snedige kombinasjoner og uventede handlinger. Det var ingen tvil om at dette var litt voldsomt for de fire som ble med. Det er en del smådetaljer å sette seg inn i, spesielt om man ikke er vant med brettspill. Den første runden handlet først og fremst om å lese seg frem til egenskapene, og forstå hvor mye det kostet å sette inn nye folk. Men etter en runde, så var de i gang. De koste seg med spillet, og syns det var gøy. Han ene kunne absolutt tenkt seg å spille dette hver dag og storkose seg hver dag. Etter et par timer så var de nær slutten, og de hadde virkelig fått gangen i spillet. Hvem som vant vites ikke, fordi ferja gikk før de ble ferdige. Men orker, troll og vannmenn er essensielt for ethvert lands forsvar å ha kunnskap om, spesielt hvordan de fungerer i strid.

Black Ant veileder de ivrige unge i tricky Ubongo.

Black Ant veileder de ivrige unge i tricky Ubongo.

Ubongo – spillet for de som elsker Tetris. Tett kamp, mye nerver, litt taktikk og mye panisk frustrasjon. Først den lette siden og så den vanskelig. Og det rare var at rekkefølgen var stikk motsatt de to gangene. Kjekt spill med mye innsats og god stemning !

Hollender engasjerte flere mennesker med Word Fight

Hollender engasjerte flere mennesker med Word Fight

Det tok ikke lang tid før de var godt i gang med Discworld: Ankh-Morpork.

Det tok ikke lang tid før de var godt i gang med Discworld: Ankh-Morpork.

I spillet Kaleidos skal man også finne ord, men fra et bilde.

I spillet Kaleidos skal man også finne ord, men fra et bilde.

Hollender hadde med seg det populære spillet Word Fight, som bare blir gøyere jo flere spillere man er. Og når en nederlender skal kjempe mot det norske vokabularet, så vet man jo allerede at han har en utfordring, spesielt når norske og nederlandske ord går i surr mot hverandre.

Men det er ikke kun bokstaver som kan tvinge frem fantasien når det gjelder å finne ord. Kaleidos gjør akkurat det samme, og kun ved hjelp av bilder. Det blir stadig oppdaget nye «opplagte» ord i dette spillet, og det er spennende å finne ut hvilke ord de andre har kontra dine egne. Får du 3 poeng eller bare 1? Eller er det kanskje nok et utenlandsk ord?

På nabobordet til Small World begynte de med Discworld: Ankh-Morpork. Takras var ikke vanskelig å be om hjelp til opplæring, da gutta med Small World klarte seg selv fremover. De hadde ikke kjennskap til universet, men de hadde valgt det frem, sikkert på grunn av den store skilpadden, hvem vet. Spillet er lett å lære seg, den største utfordringen er å huske hvordan man egentlig vinner og forhindrer andre i å vinne. Men de trengte ikke mye opplæring, og klarte seg fint. I løpet av kort tid var de ferdige med en runde, og et magikerkort sa at spillet var slutt dersom det var 8 trøbbelmarkører på brettet. Og det var det. Han ene hadde egentlig vunnet for to turer siden, men var ikke klar over det selv, før dette kortet kom. En ny runde ble spilt, og det slo tydeligvis godt an.

Peter koser seg med Bluff, man vant ei en kamp.

Peter koser seg med Bluff, man vant ei en kamp.

Har du en stødig hånd? Prøv Riff Raff uansett svar :)

Har du en stødig hånd? Prøv Riff Raff uansett svar 🙂

Peter lokket med seg piratjentene og piratgutten fra Riff Raff til en runde med bløffing. Bluff sier seg selv: ikke snakk sant. Nødvendigvis. Dette spillet trekker virkelig frem personlige egenskaper, hvem som lar seg overkjøre/overtale, og hvem som tar en slags lederrolle og hvem som klarer seg best. Noen tok råsjanse og mistet alle 5 terninger på første veddemål, men likte å se hvordan spillet gikk videre. Det er artig når det nærmer seg grensen til hva som er sannsynlig, og noen setter seg på 3 stjerner, når snittet er mye lavere. Skal man høyne eller se? Tricky, tricky. Takras hadde en anledning til å se 5 stjerner, eller høyne til 10 av noe. Han høynet til 10 enere, som skapte mye debatt. Nestemann lot seg overtale, og måtte se om det stemte. Og sannelig var det ikke kollektiv straff, med 10 1-ere på terningene. Spenennde spill, som måtte prøves to ganger. Orlogskaptein Kim hoppet inn da Takras hoppet ut, og spillet gikk videre.

Tiden går og lyden er altfor spennende til å ignorere i Escape!

Tiden går og lyden er altfor spennende til å ignorere i Escape!

Det satt noen ledige og dillet med Loopin’ Louie, men uten å faktisk spille det. Takras så en mulighet til å prøve Escape: The curse of the temple. Og med en medbrakt høyttaler, skapte dette oppmerksomhet. Gruppen var veldig glade i konkurranse, og var skeptisk til at det var et samarbeidsspill. Men etter en kjapp innføring og en intenst økt med trilling av terninger, så var alle veldig klare for en gang til. Å spille mot spillet med tidspress var noe alle likte. Men midt i andre omgang, så begynte Black Ant å kle på seg, og alle Tau-farere måtte avgårde i full fart.

Ingen turnering i Table Curl denne gang, men det ble selvsagt spil masse.

Ingen turnering i Table Curl denne gang, men det ble selvsagt spil masse.

Vi i PG syns det var kjempegøy å være med på dette nok en gang, tross at vi ikke får spilt noen spill selv. Men for oss er det en glede å dele vår fantastiske hobby med andre, og vi håper virkelig dette blir med videre, spesielt det at det finnes så mange gode spill der ute, ikke bare Risk, Ludo og Monopol. Game on!

Vi rakk ferja med 10 sekunders margin, og skyndte oss opp til nærmeste bord. Kingdom Builder ble foreslått av Hollender, og det ble lagt opp og kjappe regler blir gitt. Black Ant koste seg ikke med spillet, og ble fanget i midten av brettet med en enorm samling av hus. Det ene kortet ville gi 1 poeng per 2. hus, så det var i hans favør. Men de andre poengkortene ga ham lite. Peter brukte som vanlig god tid på sine trekk tross dårlig tid på ferja. Men plutselig fikk Peter ut sine siste hus, og siste runde ble trigget. Poengtelling viste at Peter vant over Takras med bare ett poeng. Black Ant og Hollender lå lengre bak, fordi Hollender hadde glemt at ham måtte ha hus i alle sektorer for å få poeng i den sektoren med færrest i. Vi pakket sammen, løp ned til bilen, og kjørte hjem. Perfekt ferjespill mtp tidsforbruk, og for 4 stk.

Konge med bare ett poengs margin.

Konge med bare ett poengs margin.

Og med 7 spillere? 7 Wonders, såklart!

Og med 7 spillere? 7 Wonders, såklart!

Bygg et abstrakt kongerike i Kingdom Builder

Bygg et abstrakt kongerike i Kingdom Builder

Posted in 7 Wonders, Ankh-Morpork, Ave Caesar, Bluff, Escape: The Curse of the Temple, Kaleidos, Loopin' Louie, Pitch Car, Qwirkle, Riff Raff, Smallworld, Table Curl, The Red Dragon Inn 2, Word Fight | Merket med: | 1 Comment »

Velferdskveld i Militante Gamers

Posted by preikestolengamers den 23. september 2012

Pandemic skaper mye flott diskusjon om forslag av angrepsplan

PG skulle gå inn i forsvarets rekker og mimre om rekruttskole og en svunnen tid da Kim trengte hjelp til å spre kunnskap om brettspill ut til velferdene i kongens tjeneste. Sveinmain, Black ant, Peter og Takras lot seg ikke be to ganger, selvsagt skulle vi hjelpe Kim med dette. Bilen ble pakket full med 2 sett Crokinole, Tablecurl, Pitchcar og Loopin Louie. I tillegg til en hel bråte med spill selvsagt i et utall bagger. Underveis fikk Peter, Sveinmain og Black ant tatt en runde St. Petersburg på ferga til byen, men i motsetning til Kim og Skillz som spiller dette på ferga jevnlig ble vi aldri ferdig, selv med et brukbart tempo, men moro var det:-)

Den trange banen skapte mye artig frustrasjon

Klarer han dette?

Vel fremme i Madlaleiren ble spillene satt ut og 24 håpefulle lurte nok litt på hva kvelden skulle bringe. Kim utkommanderte 8 stk på Pitchcar, 8 på tablecurl, 4 på Loopin Louie og 4 til Crokinole så var vi i gang. Vi PG erne fordelte oss så godt det lot seg gjøre og instruerte etter beste evne. Det tok ikke lang tid før stemningen var satt og de høye skuldrene senket seg over forsamlingen, dette var jo GØY! Tablecurl var vel det som falt best i smak, enten fordi damene(ja,Sveinmain ble godt overrasket over den høye dameandelen) likte dette godt og så dermed gutta, eller fordi det var et kjent element med Curling. Men etterhvert gikk alt nesten av seg selv der ute.

Neida, ingen press eller spenning her!

Det obligatoriske Crokinole

«High-five!»

Stor jubel med Loopin’ Louie

Polarsiddis Kim fikk promotert Power Grid

Sjø vs luft vs land. Team-spirit ble sterk i dette spillet

Det var jubel, high 5, dytting av hverandre i Pitchcar og også noen ord som ikke egner seg på trykk da ting gikk feil for enkelte. Dermed var det klart for å ta forsamlingen et steg videre- til ordntlige brettspill. Kim hadde sondret terrenget på forhånd og var klar for å skremme alle vekk med en runde Funkenschlag og fikk med seg 4 mann, og en annen velferdsoffiser tok 3 med på Gulliotine. Peter og Black ant gav 5 stk en innføring i Powerboats og Sveinmain tok frem klassikeren Diamant med 7 stk, mens Takras gav noen en innføring i Pandemic. Etterpå ble det Top Race på Diamant-gjengen, og en legendarisk runde Ave Ceasar på Powerboats-gjengen som endte med at ingen kom i mål, ikke en gang Peter. I tillegg gikk Crokinole, Loopin og Pitchcar samt Tablecurl av seg selv hele tiden med stor aktivitet. Til og med de 2 som trakk seg bort i playstation-kroken fikk frem knipsefingrene sine.

Folk holdt koken såpass lenge i lokalet istedet for å stikke tilbake på brakka at vi måtte avbryte noen midt i et slag Dominion på slutten for å rekke 23 ferga tilbake til byen. En dag i kongens og Kims tjeneste ble avsluttet, og 4 meget godt fornøyde PGere kunne returnere gjennom portene på Madla-leiren. 3 av oss fikk spilt litt på veien hjem også. Denne gangen litt kortere spill, som en runde Sahne, 3 runder Pizza theori og en runde Einfach tierish.

Posted in Crokinole, Diamant, Dominion, Funkenschlag, Guillotine, Loopin' Louie, Pitch Car, Pizza Theory, Powerboats, Sahne, St. Petersburg, Table Curl, Top Race | Merket med: , | 2 Comments »

Hot or Not MidWinter 5 – av Takras!

Posted by Takras den 7. mars 2012

Tror ikke jeg tar et like grundig referat som fra MidWinter 4, men jeg kan gjøre som Main og lage en hot og not-liste. Faktisk er det noe som overrasket meg selv denne gangen. Vi ankom Gamle Slaktehuset på torsdag via hurtigbåt fra Stavanger. Utrolig deilig å bare gå fra Tau-ferja og rett ombord i Haugesund-ferja, og så 6 minutter gange til lokalene. Hotellet lå på veien bort, så ingen tid skulle sløses på transportering.

Torsdag

Bare en del av lokalet var tilgjengelig for bruk denne gangen, men det skulle åpnes for mer neste dag. Ikke mange hadde møtt opp så tidlig som oss, så vi fikk være med på å se mye av arrangementskomiteens arbeid, og bli familiære med kafeen.

Siden det var Norgesmesterskap i Qwirkle, møtte det selvsagt øves på. Jeg spilte med Anne-Marije og en fra Nomad jeg dessverre ikke husker navnet på. Reglene er fremdeles enkle å komme inn i, og jo mer man spiller, jo mer taktisk blir man. Jeg spilte med to nybegynnere denne gangen, og følte kanskje derfor en del mestring av spillet siden jeg fikk den ene Qwirkle etter den andre. Spillet er kjapt og har flotte komponenter, og det er to pluss i min bok. Så i dag var det definitivt HOT.

Martin Wallace har kommet ut med et nytt spill med et stort navn, nemlig Ankh-Morpork. Litt motvillig satt jeg med ned og spilte det, for jeg er ikke storfan av Martin Wallace og har bare akkurat begynt å lese om Discworld. Men humoren så langt var god, og jeg hadde lyst å se hvor mye jeg kjente igjen av figurer og lokasjoner på brettet. Vi spilte Collector’s Edition, der man bruker trebrikker for penger, har litt større kart, og tallet mellom 7 og 9 blir aldri nevnt, selv ikke på den 12-sidete terningen. Dette ga absolutt mersmak, og jeg koste meg da jeg spilte det, selv uten særlig kjennskap til universet. Spillet sluttet som forventet, og Monica Elida gikk av med seieren, med Sigvald, Anne-Marije og meg selv liggende igjen i rennesteinen. Så HOT er vel ordet å bruke her. Anne-Marije ble såpass imponert og likte tematikken så godt at Deluxe-utgaven ble bestilt så snart vi var tilbake på søndag! Denne utgaven inneholder ekstra kule figurer.

En fryktelig dårlig middag senere, så ble det tid til et spill til. Jeg holdt meg unna kvalifisering av Qwirkle denne dagen, måtte spare de små grå til neste dag. Kveldens siste spill ble introdusert av Ingmar til Geir Harald, Frode og meg selv. Spillet var rimelig enkelt å komme inn i, og som alle vet så bruker man skjell som valuta på øyene i Hawaii. Eller… I spillet gjorde man det, sammen med føtter for å bevege seg. Valgene var ikke enkle, og noen små tilfeldigheter kunne snu om på strategien din. Prisene endres fra runde til runde, og inntekten går ned med mindre man har planlagt det godt nok, på bekostning av poeng. Mye å tenke på her med balansering av økonomi og ikke minst hva du tror spillerne før dg kommer til å gjøre. Forelpig er dette HOT for meg, men jeg vil gjerne prøve det på nytt og se hvordan et nytt tilfeldig oppsett har å si for opplevelsen.

Fredag

Kom fredag, og nye spill! Godt med frokost på hotellet og slappe litt av. Vi var tidlig på lokalet i dag. Litt for tidlig, kanskje. De hadde nettopp åpnet opp til det større rommet ved siden av, og ting ble flyttet om på og ommøblert. Jeg fikk satt opp mobilen min opp mot det største rommet, og gikk så ut i sentrum for å oppleve Haugesund og hva det hadde å tilby. Da vi kom tilbake var det kommet noen flere folk, og det var mulighet for å spille noe igjen.

Det kurvede Crokinole-bordet fra Einar stod godt representert også denne gangen, og det er et bord som virkelig viser igjen. Veldig mørkt og blankt bord, og tar stor plass. Det ser meget bra ut, og det har – som Sveinmain sier – helt sikkert blitt mer kurvet nå enn tidligere. Crokinole er absolutt en HOT, og jeg tror ikke jeg kommer til å endre mening med det første. Her går det på knipseevne og planlegging om du er flink nok til det. Spilte dette noen flere ganger, og meldte meg på turnering. Jeg kom to hakk videre, men så møtte jeg Black Ant i kvartfinalen og ble sønderknust. Og det var første gang jeg ikke spilte med sorte brikker. Mystisk!

Turnering var det også i Table Curling og PitchCar. Table Curling er et fint selskapsspill som er kjapt å spille og skape litt leven om stemningen er god nok. Hadde aldri helt skjønt reglene her før i dag, selv om jeg har spillet selv hjemme – dog uten vedlagte regler. Jeg tapte mot Anne-Marije i turneringsspill, og sa takk for meg for denne gang i dette spillet. I en fight som Crokinole vs. Table Curling så vinner Crokinole hver gang. Så Table Curling er litt LUNKEN akkurat nå.

I påvente av PGere som skulle bli ledige for et spill senere på kvelden, så fyrte vi løs med The Resistance! Dette er et rent partyspill, men likevel så er det ikke, for det skaper jo konflikter og anklager mot hverandre.  I Resistance så er det et gitt antall med forrædere og et gitt antall motstandere. Motstandsbevegelsen er sett på som de «snille» i spillet, men alt er jo relativt. Med 8 spillere er det 5 snille og 3 slemme. I begynnelsen skal startspilleren velge seg ut et lag, og laget skal stemmes på. Om det er flertall for laget, så blir det oppdrag. Da skal de som er i oppdrag legge ut suksess eller feil, og dette gjøres med skjulte stemmer. Om bare én stemme er feil, så tapes oppdraget. Neste gang må det inkluderes én til i oppdraget, og da blir det vanskelig å finne ut hvem som kan være evt. synder. Det laget som først klarer 3 av 5 oppdrag vinner. Og det var mange anklager. Eneste problemet jeg hadde var symbolikken. Da jeg fikk kortet mitt som viste om jeg var agent eller motstander, spurte jeg om symbolet og fikk det bekreftet, det samme gjorde Frode. Men på slutten så viste det seg at Frode og jeg var agenter, altså onde, men vi trodde vi var snille. Bare Ingmar gjorde det riktig. Karl Thomas, Sigvald, Geir Harald og Katherine gikk derfor av med en ufortjent seier, men det var bare en ekstra morsom avslutning. Absolutt HOT, og har gått til bestilling av det.

Saulius var opptatt i Qwirkle-kvalifisering, og vi andre ventet på ham ved en filler. For Sale ble det, og Sveinmain viste det entusiastisk frem og presenterte det. Black Ant, Kim, Pift og meg selv var med, og lurte på hvordan dette kom til å bli. Dette viste seg å være et meget kjapt spill, oppdelt i to faser. I første runde skal man kjøpe tomter for penger. Når alle har fått like mange tomter i de første rundene, går det til fase to. Da skal man bruke tomter på å kjøpe seg penger eller aksjer, husker ikke helt. Når alle har kjøpt ferdig, er det den som har mest penger som vinner, inkludert de pengene de eventuelt hadde med seg fra fase 1. Jeg vant første omgang, og så ble det spilt på nytt. Da vant jeg ikke. Følelsen over spillet var ikke særlig godt, og må sette det på NOT-listen min.

Så var det dags for selve storspillet. Eclipse kom på banen, og Kim, Saulius og Black Ant var med, hvor Polarsiddisen og Saulius var nye i spillet. Først satte vi oss i det store rommet, men da jeg begynte å forklare reglene, så skjønte vi fort at ingen hørte hva jeg sa, og jeg hørte knapt meg selv, grunnet veldig dårlig akustikk i rommet. Vi forlyttet oss til kafeen, og her var det lunt og koselig – og ikke minst stille! Vi valgte farger først, og det var gjerne litt dumt da fargene ikke stemte overens med rasefargene. Men det gjorde ikke noe, og vi satte i gang! Black Ant ble nok en gang sin krigerrase, og jeg bygde meg fort opp et forsvar mot et kommende angrep. Trodde jeg. Men siden jeg gjorde nettopp det var jeg kansje ikke et så fristende mål. Kim hadde misforstått noen kampregler og mistet hele flåten sin på den måten, men Saulius ble likevel trengt inn i et hjørne. Black Ant gjorde det godt, og hadde mye ressurser disponibelt. Mot slutten fikk jeg bygget noen orbital stations og fikk dermed noen ekstra handlinger mot slutten. Jeg tenkte å angripe Kim på slutten, men var en runde for sent ute, og hadde ikke tjent noe på det. Black Ant vant igjen, men denne gangen var det ikke et så stort sprik mellom poengene som sist. Lurte du på om dette var HOT eller NOT? Definitivt HOT!

Lørdag

I dag var det voldsomt mange turneringer og det var vanskelig å finne ledige folk til å spille noe annet. Men for en gangs skyld klarte jeg å kapre Einar til et spill, og det ble Black Friday med han, Morten, Saulius og… nok en person jeg ikke husker navnet på! Men Hanne kom og tok plassen hans underveis, da det skulle spilles Magic-turnering. I Black Friday skal du kjøpe og selge aksjer for så å kjøpe sølv. Men spillet prøver å simulere børsen, og det betyr at ingen har kontroll på noe, bare en viss anelse hva som er tilgjengelig i markedet og hvordan prisendringen kommer til å bli. Men man vet aldri om de sorte koffertene, de kan komme når man minst ønsker dem, og det gjorde de. Det var vanskelig å forutsi markedet og vanskelig å ha kontroll på hva som ble gjort. Spillet virket bra og jeg fikk etter hvert følelsen over hvordan man kunne få litt kontroll, eller i det minste kunne legge en plan. Men den kom for sent. Så foreløpig er dette en NOT, men jeg vil gjerne prøve det igjen, har på følelsen av at neste gang blir mye bedre.

Og jeg måtte selvsagt prøve meg på Ankh-Morpork igjen, denne gang med Marog og Pift. Vi prøvde å få til teamplay, men grunnet Alhambra-turnering så ble det ikke noe av. Uansett så spilte vi på Deluxe-utgaven, og det må sies at det ga enda mer mersmak. Denne gangen var jeg mer klar over hvilke roller som kunne være med i spill og prøve å forhindre de andre at det ble noe av. Marog var veldig flink til å skaffe seg penger, og Pift prøvde febrilsk å få trouble-markers ute på brettet. Jeg måtte ha kontroll på 5 områder, og det innså jeg at jeg ikke klarte. Marog vant da bunken gikk tom. Bare mens vi begynte å rydde fant jeg en bunke med ekstra kort som skulle vært med i spill, men disse ble rett og slett glemt. Uansett var alle klar over at bunken snart var tom. Spillet ligger definitivt på HOT-lista.

Til slutt var det dagens hovedrett, nemlig Battlestar Galactica. Vi fant en rolig plass i kafeen og spilte med 6 spillere denne gangen, og kun Pegasus-utvidelsen uten New Caprica. Jeg har alltid likt dette spillet og har det som et av mine favorittspill, men denne gangen ble opplevelsen dessverre ikke så god. Det var mye som tok tid og ting som ble mer innviklet enn nødvendig. Kaoleena, Marog, Sigvald, Karl Thomas og representanten fra Hyperion var med, og Anne-Marije var innom. Hele sesjonen tok mange timer. Det er fremdeles på HOT-listen min, men håper virkelig dette ikke ga avsmak for våre to nye. Det ble en «tidlig» kveld, og klar for turneringsfinaler dagen derpå.

Søndag

Sukk. Søndag. Siste dag. Mye venting da det var finale i blant annet PitchCar, Crokinole og Table Curling. Men det måtte gå sin gang. Fikk gjort unna noen småspill i farta. Kim gikk rundt og håpte på Age of Gods, men det var dessverre ikke nok tid til å få det til. Jeg måtte delta i Crokinole og PitchCar-finalene, og andre måtte i Alhambra og Qwirkle, så det var ingen storspill som fant veien for meg den dagen. Men Beowulf hadde jeg lovet Anne-Marije å spille iløpet av MW5, og det ble det også, med Kim som tredjemann. Beowulf er som kjent en re-themet utgave av Kingdoms, og ser man bort fra at temaet ikke bidrar i det minste til spillet, så er det ganske fornøyelig. Det har vokst på meg, og jeg legger dette på HOT-listen. Fantasy Flight holder på i disse dager med en ny print av spillet Kingdoms, og det kan fint anbefales.

Jeg fikk prøve spillet Chairs, et spill der man skal stable stoler oppå hverandre og forhindre at det faller overende. Det var en artig mekanisme med alle de forskjellige stolvariantene, noen med hull i, andre med hakk og også helt vanlige stoler. Det var ikke lett å få stolene til å matche helt, alltid. Artig spill, men ikke et jeg kommer til å finne frem, så dette blir på NOT-listen min. Gøy for barna. Plutselig måtte jeg til PitchCar-turnering.

Det var semifinale i PitchCar, og jeg var god nok (les: heldig) til å komme videre. Jeg fikk enorm drahjelp fra en annen spiller som kastet figuren min fra 4. plass til 1. plass. Plutselig var det min tur, og jeg lå i ledelsen på siste runde. Jeg gikk videre til finalen, og der ventet det noe stort, nemlig Sveinmain og Black Ant som begge hadde kommet videre! Tre PG-ere i samme finale. Da betød det helt sikkert at ingen av oss kom på pallen. Det var mye kniving mellom oss, og posisjonene endret seg flere ganger. Men vi måtte bøye oss i støvet for Matthias (?) som gikk seirende ut som vinner av PitchCar-turnering MidWinter 5! Sveinmain sikret seg sølv, og jeg fikk bronse! PitchCar er et morsomt spill, men jeg spiller det nødig utenfor slike turneringer. Så for meg blir det naturlig å ha den på NOT-listen. Kjekt et par ganger i året.

Men turnering i Bluff er det jo en del spenning rundt! Det ble 2 bord med 6 deltakere per bord. De 3 som vant gikk videre til å møte de 3 vinnerne fra det andre bordet. Det som er genialt med Bluff, er at det kan spilles mot alle aldre og ha mange deltakere samtidig. På mitt bord ble det 3 barn og 3 voksne. Jeg hadde skikkelig problemer med å lese de små, og han til venstre for meg var flink til å påpeke at det ikke lønner seg å bløffe. Jeg røk ut med mine siste 3 terninger på én gang, men det var en fin runde med bløffing. Blir sjeldent lei av dette spillet, så det kan umulig bli en NOT, derfor en HOT!

Aller sist fikk jeg prøvd Mondo nok en gang. Jeg har spilt det noen ganger med PG fra før, så jeg tenkte jeg kunn fintrene litt før Mondo-turneringen og se om det var noe for meg. Anne-Marije og jeg slo oss ned for en tomanns-runde, og første runde gikk helt greit. Dette var uten utvidelsesmodulene. Men neste runde ble helt i lås, og jeg fikk ikke fylt halve planeten engang. Det var akkurat som om jeg ikke ville klare det. Opplevelsen ble derfor dårlig, og blir en NOT for meg.

Jeg måtte dessverre dra midt i premieutdelingen for å rekke hurtigbåten, og jeg gikk glipp av bronsemedaljen i PitchCar. Kaoleena og Marog tok den med seg til meg.

Til slutt vil jeg takke hele Haugaland Brettspillklubb for nok et fantastisk opplegg! Ser frem til MidWinter 6, og forhåpentligvis PG-Summer 1! … ?? 🙂

 

Posted in Ankh-Morpork, Battlestar Galactica, Beowulf, Black Friday, Bluff, Chairs, Crokinole, Eclipse, For Sale, Hawaii, Mondo, Pitch Car, Qwirkle, Table Curl, The Resistance | Merket med: , | 6 Comments »

The Main Event 2011

Posted by sveinmain den 11. november 2011

Engasjerte spillere!

Vinner Sahne - Olav og Sveinmain Jr.

Et av årets høydepunkter i PG gikk av stabelen denne dagen. The Main Event, Sveinmains uhøytidelig bursdagsmarkering, samlet i tradisjon tro mange spillelystne 1. fredag i november. Noen hadde utsatt viktige reiser for å at alt skulle klaffe og det gjorde det. Grotten var varm som en sommerdag og siden det var bursdag så var det bare å hive kaka på bordet og begynne å spise, denne gangen i brettspillet Sahne. PG-juniormedlem Peter var også tilstede og ville spise kirsebær med oss store. 5 kaker, 11 stykker i hver ble fordelt på 4 spillere, og her gjaldt det å samle på de riktige kakeslagene og spise de en ikke ville ha. Et raskt og kjekt spill, litt dypere enn det en tror. De 2-3 første kakene går temmelig greit, men så gjelder det å dele slik at en får flertall, og det er ikke alltid like lett. Peter og Olav hadde begge mye flertall, mens Vegard og Sveinmain slet med kakespisinga. Det ble fintelling som avgjorde det hele. Olav og Peter delte seieren med minstemann som mest fornøyd og kunne gå å legge seg med et smil om munnen.

Førnøyde vinnere av et flott spill!

2 til dukket opp og Sveinmain fant frem Uluru. Han trodde først spillet var laget for 6 spillere, men med kun 5 brett som spratt opp av eska spilte Peter og Olav på lag, noe som heller ikke er noen ulempe i Uluru. Spille kan minne litt om Ubongo, bare annerledes. Her gjelder det å sette «pingviner» i en viss rekkefølge som kortene som kommer opp krever. Gul motsatt av rød, rød ved siden av gul, gul… osv. 8 stk. i alt, og alt skal plasseres på 43 sekunder. Vi kjørte den lette utgaven, men den var krevende nok for 1. gangs spillende som vi var. 6 runder ble kjørt med kort og det ble en del stønning og nei underveis. Mest fra Black ant og Saulius. Sveinmain og Vegard holdt koken godt og kunne dele seieren etter en god innsats. 1. Sveinmain 1. Vegard begge 4 steiner. 3. Peter/Olav 5 steiner, 4. Black ant 8, 5. Saulius 9.

Uluru var et hyggelig bekjentskap, og de fleste syntes spillet var bedre enn forgjengeren Ubongo, noe som må være en tillitsærklæring.

Tapas i Grotten

Sven ankom også og dermed var vi PG-koden på 7 spillere. Og mens vi diskuterte hva vi skulle gjøre ble PG-tapas servert i Grotten. Det ble køtilstander og mange fornøyde fjes i pølse.. eh… Tapas-køa. Mye godt tilbehør hører også med i tillegg til pakkeåpning. Den beste pakken må vel sies (uten å såre noen) å være spillet Hffnffl, eller hva det heter, det norske vikingespillet fra Middelalderen som Peter tok med. Takk, takk til alle!!! Joan glimtet med sitt fravær, så hvorfor ikke ta en skikkelig Racingkveld? Saulius og Vegard rigget Pitchcar, Sveinmain sprang og hentet Yello, med «the Race» på CD og dermed var vi i gang.

Tapas

Først kvalifisering, og bestemann Black ant var nede i 12 knips mot 22 på Sveinmain som den treigeste. I løpet ble det mye nerver og feilknipsing. Pitchcar er som vanlig meget stemningsskapende og sosialiserende, og det ble mye latter og løye etterhvert som bilene føyk helt feil rundt bordet. Black ant som var konge i kvalifiseringen havnet selvsagt lenge helt sist. Olav var den som tok føringen, men da han fikk nerver og Vegard hadde muligheten til å kjøre seg i front, så kom det selvsagt ett fiseknips til latterbrøl rundt bordet. Slik gikk det slag i slag. Olav forsvarte ledelsen, Vegard lekte seg til 2. plass, mens Yello ljomte i bakgrunnen med «the Race» . De andre delte de neste plassene med Sveinmain og Sven på de 2 siste plassene.

 

 

Startrekkefølgen etter kvallik på færrest knips rundt banen. Beste 12 dårligste 22!

Olav var en fornøyd vinner, men dette var jo bare kvalifiseringen, for nå skulle det virkelige racet begynne, nemlig Formula De. Rekkefølgen i Pitchcar utgjor startposisjonen i Formula De. Olav startet derfor først, og kjørte av gårde i stor fart på Monte Carlo banen i Monaco. Alle holdt posisjonene sine helt til en kom til 3 stopps svingen. Olav hadde fjerdegir inn, så tredje, og kjørte ut av svingen i 2.gir. Ikke helt etter boka, men til stor glede for alle andre som klarte å kjøre ut av svingen i 4. gir – da går det unna. Olav sakket akterut i feltet, mens det kun var små endringer underveis. Alle hadde sine – bare jeg ikke får 7 på terningen fra 7-12 – å neiiii. Etter en runde var det mange som

Den raskeste i PG 2011

måtte inn i pitstoppen og skifte dekk. Saulius og Sven durte forbi i stor fart, men vi andre hadde nye dekk til nye overtredelser i svingene. Bilene ble mer og mer slitte, og bare litt marginer på terningen hindret flere i å få kolaps da de satset på gode prestasjoner mot slutten av spillet. Saulius hadde en solid ledelse til siste sving men safet litt på slutten og dermed kunne Vegard ta han igjen med et gullkast på terningen. Men kastet holdt kun til sølv, til glede for Saulius, som kunne kjøre F1 bilen sin inn i solnedgangen. Black ant fikk bronse, Sveinmain 4, Peter 5 og Sven 6. plass. Olav trakk seg halvveis og ble derfor en DNF.

Beauty

Det var sent og de fleste takket for seg, men Sveinmain, Vegard og Peter var klare for mer! Sveinmain benyttet anledningen til å foreslå sin favoritt for tiden på under en time: Asara – landet med de 1000 tårn. Vegard fikk en kort regelforklaring og dermed var vi i gang. Spillet som er et syn for øye åpner rolig, men interaksjonen øker i takt med tårnhøyden og mengden alle bygger. Alle vil ha høyest tårn i de 5 fargene, lengt tårn totalt og flest tårn. Derfor blir det kniving om tårnbitene, og da gjelder det å være først ute. Men er en først går en glipp av mye annet som kort og penger og derfor mange vanskelige valg. Tårnene reiste seg mer og mer og det ble som vanlig en skikkelig drakamp om tårnene, og ingen har vel egentlig oversikten før siste telling er unnagjort. Det ble en jevn runde og Peter vant 2 like dueller med Sveinmain på grunn av sine opplyste vindu(en utvidelse i spillet) som gir majoritet ved likhet. Sveinmain var short på penger sent i spillet og hadde aldri råd til disse gavente vinduene og dertil tapte poeng. Vegard scoret også høyt på flest tårn og høyest i mange farger og dermed stakk han av i front og ble Kalif av Asara, mens vi andre måtte bygge tårn til verdens ende.

Beste tårnbygger på The Main Event!

Litt tunge i hodet og klokken var snart 03.00, så hvorfor ikke avslutte med en runde Bluff. Alltid like kjekt med bluff, spillet som har gledet Preikestolen Gamers i snart 10 år. Så også denne gangen.

Blide og fornøyde etter en fantastisk The Main Event kunne en gå ut i høstnatten vel vitende om at The Main Event igjen hadde vært en suksess, gastronomisk, opplevelsesmessig med gode sommertempraturer. Takk til alle som deltok og gjorde The Main Event til en kjekk opplevelse!!!

Posted in Asara, Bluff, Formula de, Pitch Car, Uluru | Merket med: , | 5 Comments »

Spill-o-rama 2011

Posted by Takras den 1. november 2011

Tenk deg et stort rom. Rommet har mange bord og enda flere stoler. På disse stolene sitter ivrige og engasjerte brettspillere, og på bordene ligger det flotte, moderne brettspill som bare lyser av spillglede. Velkommen til Spill-o-rama VIII.

Hele arrangementet er i regi av Spillskrinet, og stadig blir det flere som ønsker å komme. For å være med må man ha blitt invitert av noen som har vært med på et tidligere arrangement. Et såkalt venners venner-system, som gjør det sikkert for alle som deltar, at for de som er der, har noen gått god for. Dette blir mitt første Spill-o-rama, og jeg kan bare skilte med ett tall på navnelappen min, nemlig 2011. Men hyggelig for de som er nye, er at dette ikke er noe som preger navnelappen i det hele tatt. Det er ikke en skrytelapp, men for informasjon om man er nysgjerrig.

Og selvsagt er man nysgjerrig! Det er jo derfor man er her. Treffe mange gamle venner og bekjente, som man kanskje ikke får anledning til å treffe. Og ikke minst mange flotte og moderne brettspill. Her får man sjans til å prøve ut splitter nye spill, spill som enda ikke har blitt publisert, og ikke minst spill som tar kjempelang tid og som altfor sjeldent kommer på bordet ellers. Dette er en arena for stor hygge og sosialisering, og å finne ut hva som beveger seg utenfor distriktet, og i helt riktig komfortsone. Du skjønner allerede at jeg er begeistret for arrangementet, i lik grad som MidWinter, som jeg gleder meg til neste vinter for å delta i.

Opplegget varte fra torsdag til søndag for de som klarte å ta seg fri fra arbeid, ellers var det bare å møte opp når man kunne. Her kunne vi fra PG som møtte opp – Hollender, Marog, Kaoleena og meg selv – sikkert skrevet masse om opplevelsene fra arrangementet. Men jeg tenker å gjøre det enklere. Video! Jeg hadde planer om å lage en litt utfyllende dokumentar med intervju med de forskjellige bordene, men det ble rett og slett glemt bort. Så da ble det hovedintervju med Marog og Remo Rehder som fikk fokus. Håper den er fornøyelig. Etterpå kan du lese om hvilke spill jeg fikk spilt og mine inntrykk om dem.

Hvis du vil se timelapse-segmentet alene, uredigert og i sin helhet, så finner du det her.

Nå er det tid for oppramsing av spill jeg spilte, og mine inntrykk av spillet. Her er både spill jeg har spilt før og ikke spilt i det hele tatt. Det blir i alfabetisk rekkefølge, for jeg har null oversikt over den kronologiske rekkefølgen, men det betyr ikke akkurat mye.

Først ute på alfabetet er bokstaven tallet 7! 7 Wonders, men det skjønte du kanskje allerede etter at øynene har fanget opp bildet på siden.

Vi har spilt 7 Wonders vanvittig mange ganger i PG i år. Spillet kom som en storm og tillot mange spillere å spille samtidig uten at spilletiden ble noe lengre av den grunn. Det er det særs få spill som klarer. Jeg var med i turnering her og røk ut på at jeg hadde telt feil ressurser. Jeg hadde faktisk råd til det siste monumentet, og det kostet meg 8 poeng å ikke bygge det som siste handling. Det var virkelig ergelig, siden jeg faktisk hadde planlagt handlingen fra start av alder III.

Men jeg fikk lært bort spillet til noen nye, og de syns det var et lovende spill. Vi har som nevnt spilt det mye i PG, men i de siste månedene har det blitt liggende på hylla hos de fleste. Vi har kanskje spilt det for ofte, for det er ikke mye spennende å spille mer, da strategien ikke er alt, men hvilke kort man får. Vinneren av turneringen ble forøvrig en som bare hadde spilt 7 Wonders én gang før, og det var rett før turneringen. Så flaks har mye å si i dette spillet, det er det liten tvil om. Jeg begynner å bli lei av spillet, men har jo en hel del ganger bak meg. Uansett hvor bra en ting er, så blir man lei om det spilles altfor ofte. 7 Wonders fikk æren av å være med i en av mine første Brettspill med Takras-videoer.

7 Wonders med blant annet Nappeto og Catherine

7 Wonders med blant annet Nappeto og Catherine

Sånn ser det ut i starten av Age of Gods. Klare til krig!

Så var det Age of Gods. Dette var det siste spillet jeg spilte under arrangementet. Det var sammen med Kim og to til. Jeg hadde bare prøvd det en gang før med Marog og Kaoleena. Denne gangen skulle det spilles med en som hadde dette som et av favorittene sine. Jeg husker dessverre ikke navnet hans. Øyvind? Uansett en Spill-o-rama-veteran. Vi har tidligere skrevet om Age of Gods fra Takras Arena, og full besetning. Jeg liker dette spillet. Man leker med befolkningene og kriger her og der med dem. Men det de dødelige ikke vet, er at gudene bare bruker dem for et veddemål. Gudene har nemlig noen raser de heier på, men ingen annen gud vet hvilke raser det gjelder. Denne hemmelighetsholdingen og lureri gjør spillet godt, for alle gudene kan leke med alle rasene, ikke bare deres egne. Mot slutten så spisser det seg til, for man vil helst at sin rase skal ha størst territorie. Men det må ikke bli for opplagt hvem du heier på, for da blir du knust.

Så kom Siv Braut og sa at vi måtte pakke sammen, for arrangementet var over. Vi hadde bare en runde igjen, og et spontant «NEI!» kom fra alle. Det fristet å bære brettet ut til kaféområdet, men det er så mange komponenter at det droppet vi. Kim ble veldig interessert i spillet og ville ha det frem ved neste spilling han var på. Det ble førstkommende spilling, det.

Det er viktig å velge riktige kort i Artus

Et spill som Trond Braut gjerne ville vise frem var det nye Kramer & Keisling-spillet Artus. Jeg fikk prøvd noen runder og fikk et godt inntrykk av hva det handlet om. Det er riddere rundt et svært rundt bord, og det handlet om mange minuspoeng og plusspoeng. Kjent fra KK-gjengen er handlinger man har per tur. Man trekker kort fra tre forskjellige bunker. Den ene bunken er oppdrag som gir minuspoeng om man ikke får det til. Den andre bunken styrer de kongelige brikkene mens den tredje bunken styrer dine egne. I løpet av spillet er alle kortene brukt opp. Om du ikke har løst oppdragene, så kan det bety kjempemange minuspoeng. Spillet er lettfattet, og det er umulig å planlegge. Et hjul i midten snur seg fortere enn du klarer å si «Artus», og plutselig er din 10-poengbrikke blitt -14. Det er en filler, for meg. Igjen så ble jeg ikke ferdig med spillet, for jeg måtte rekke ferjen. Jeg klarte å hale meg inn fra -40 poeng og hvor alle ledet en runde over meg, til å havne på 3.-plass før jeg måtte dra, og jeg hadde enda flere poeng som lå klare. Et fint spill for Sveinmain, tenker jeg.

Merkelig, men Crokinole ligger urørt i PG-bloggen. Men så er det ingen i PG som har det. Kanskje fordi det tar enormt stor plass og koster mer enn lommeboka ønsker? Det er nok derfor. Brettet er egentlig et stort bord i en sirkelform. Målet med spillet er å knipse sine egne brikker så nært midten som mulig. Men halvveis inn finner man pinner som er til hinder. I tillegg må man treffe minst én av motstandernes brikker for å være gyldig. Om ugyldig så går du ut av brettet. Og det er viktig at det skal knipses. Føring er strengt forbudt. Dette er et vakkert og morsomt spill som man virkelig kan trene seg opp til å bli god til. Noe vi bør anskaffe oss i PG, uten tvil.

Defenders of the Realm er et av mine yndlinger. Først og fremst er det veldig likt Pandemic i måten det trekkes kort på når det er fiendens tur, men det handler også om helter i en fantasy-verden! I tillegg er det terninger som virkelig kan snu utfallet, og jeg liker som sagt temaet veldig godt. Hver spiller får hver sin karakter, og antall handlinger er basert på hvor mange liv man har igjen, og selvsagt hvor mye man starter med. Man kan øke styrken ved å utføre egne oppdrag, og til slutt skal de onde generalene bekjempes. Spillet tar nok litt lang tid, men jeg koser meg godt når det spilles. Brettet og figurene er flotte, spesielt når jeg har limt den blå dragen på plass så den ikke faller overende. Jeg fikk spilt dette med en gjeng fra Haugalandet. Sigvald, Karolina og Werner var med, men vi klarte akkurat ikke å vinne spillet. Uhell med kortene gjorde at vårt heltemodige forsøk på slutten aldri rakk å finne sted. Generalen flyttet seg bort fra oss og rett inn i hovedstaden. Videoomtale kommer snart.

Slemme generaler må bekjempes

Jeg ble skikkelig mektig etter hvert

Jeg kom i kontakt med en fyr fra Bergen som jeg dessverre ikke husker navnet på. (Sånn går det når man skriver om Spill-o-rama altfor sent). Hans fetter skulle komme til arrangementet, og han skulle ha med seg det store spillet Descent. Dette har jeg ventet lenge på å få prøvd. Overalt hvor jeg ser og hører om det, så er det bare positive ting som sies. En dungeon-crawl med virkelig flotte komponenter, et felles mål, og ikke minst karakterer som virkelig blir sterkere underveis i tråd med monstrene. Spesielt interessant er det at en av spillerne spiller som slemmingen, og skal gjøre alt han kan for å ødelegge for oss andre. Han vil ikke gjøre det utfordrende, han vil knuse oss! Terningene var spesielle, og det var spennende å se hvordan det kunne gå. En X på bare én terning, så var det automatisk bom. Min karakter var ganske svak, og jeg måtte holde meg unna monstrene. Men så fant vi skatter, og etter hvert handle nye våpen fra byen. Jeg ble sinnsykt sterk etter hvert, og ondingen prøvde å stoppe meg. Jeg kunne drepe de fleste monstre med bare ett terningkast, så lenge jeg ikke fikk en X. Dette var et morsomt spill med flott karakterutvikling. Må virkelig anskaffes. Men får jeg spilt det med PG-gjengen da? Det spørs.

Takras

Her teller jeg opp styrken min

Mange strategier dukker opp underveis

Rene og enkle farger

Arrangør Trond Braut fikk meg med på et kjapt spill før Artus, nemlig Hey Waiter! Jeg er i utgangspunktet litt skeptisk til kortspill med tematikk som kan virke litt barnslig. I dette tilfellet skal vi være servitører som skal servere maten kjappest. Vi spilte to og to på lag, og det gjorde spillet meget interessant. Som vanlig så husker jeg dessverre ikke navnene på de jeg spilte med foruten verten selv. Hver runde får vi handlingsvalg basert på hvilke kort man har på hånd. En handling koster to kort, det ene kortet viser hvilken handling man er ute etter mens det andre viser hvilken farge det gjelder. En farge er en matrett. Man kan 1. sette lokk på maten, det forhindrer en motstander til å levere den bunken med mat. 2. fjerne lokk fra retten, også fra en annen spiller. 3. Servere en farge. Dette gjør at alle serverer den fargen, så da gjelder det å tilrettelegge det slik at bare du og din lagkamerat serverer den fargen, i hvertfall mest av den. Mekanismen i seg selv var meget tiltalende, men jeg falt ikke for utseendet. Likevel så er det noe jeg fint kan spille en gang til. Vi spilte faktisk to runder med spillet etter hverandre. Jeg vet bare ikke om det er et jeg vil ha i samlingen, da igjen på grunn av utseendet.

Et av de siste spillene jeg prøvde ble et kjapt spill med Karolina og Werner. Jungle Speed. Jeg så nylig en reklame for spillet, og det var en gjeng med overentusiastiske og flotte ungdommer som spilt dette og hadde det sinnsykt moro. Skeptisk? Oh, yes. Men spillet leverer moro, det skal det ha. Hver spiller har en bunke hver med kort. Bunken ligger med bildesiden ned, og rundt bordet så legges det frem et kort. Nå husker jeg ikke reglene helt, men om det kortet jeg legger frem har samme mønster som kort som ligger fremme nå, så er det om å gjøre å ta tak i en pinne som står plassert midt på bordet. Om man klarer det, så blir man kvitt kortene som ligger i brukt-bunken din. Det gjelder altså å bli kvitt kortene sine. Om man spiller sitt siste kort, så vinner man. Om man tar pinnen uten at det er likt mønster, så får man andres kort i stedet. Morsomt og kjapt, men aldeles ikke slik som i reklamen. Men hva pleier å være sånn?

Mens jeg ventet på at gjengen fra Napoleon’s Triumph (kommer senere) skulle komme tilbake fra middag, så jeg anledningen å introdusere The Lord of the Rings: The Living Card Game for Marog. Dette er i utgangspunktet et tomannsspill fra esken, men kan fint spilles med flere om man lager egne trussel-metre eller kjøper enda en grunnpakke. Uansett så ble det introduksjonsscenariet som skulle testes. Vi brukte bare basisbunker, jeg med tactic og Marog med spirit. Det var lite som var skummelt, og jeg taklet de fleste monstrene i midten, mens Marog sørget for at vi fikk progresjonspoeng i eventyret. Siden det var veldig lite utfordrende, så tror jeg ikke jeg fikk overbevist Marog om at dette er et godt spill. Men jeg liker det godt, aller helst med litt mer utfordrende scenarier. Jeg har forresten laget en videoomtale av spillet, så du kan både lese om det og se video her i PG-bloggen.

Så kommer selve hovedretten av rettene. Spillenes spill. I hvertfall med tanke på spilletid og dybde. Napoleon’s Triump! Dette spillet simulerer kampen i Austerlitz, og spillet fungerer – som Kim fortalte det – som en blanding av sjakk og poker. Det er ingen flaks i spillet, bare bløffing og planlegging. I starten skal russerne sette opp armeen sin, ledet av forskjellige kommandører rundt omkring på slagmarken. Alle brikkene som blir valgt er skjulte, man vet bare antallet hærer. Deretter skal de allierte styrkene settes opp, og de har fordelen ved at de kan se formasjonene til fienden. Men de aner ingen ting om hva som er hvor, eller hva som er intensjonen til fienden. I tillegg har de allierte mulighet for å sette inn reserver, men da blir spillet helt forandret. I utgangspunktet skal de allierte forsvare seg til tiden går ut, og ikke la russerne ta over enkelte nøkkelområder.

Spillet er så utrolig dypt, at det krever et eget referat i seg selv. Jeg spilte med Kim, Stig Morten og Nappeto, og heldigvis for meg så har Nappeto allerede skrevet et godt referat fra sesjonen med Napoleon. Jeg hadde ikke spilt dette før, og prøvespilte en runde med Kim på fredagen, dagen før dagen. Og godt var det, for her var det vanvittig mye å lære. Kim gjorde noen opplagte feil for å demonstrere hva utfallet kom til å bli, og han forklarte godt underveis de forskjellige elementene i spillet. På dagen skulle Nappeto og jeg spille på lag mot Kim og Stig Morgen. Når det var vår tur, tok Kim og Stig Morten en runde rundt lokalet og gjorde helt andre ting, mens Nappeto og jeg kunne planlegge i fred. Når vi var ferdige kom de tilbake, og vi utførte planen vår. Det er vanskelig å snakke sammen om planen med de andre til stede, for man trenger hele tiden å forklare styrkene våre, de styrkene som fienden ikke skal vite om. Men les mer om det hos Nappteo!

Skjulte brikker, skjult agenda og meget spennende avslutning

Spillet ser flott ut og opptar stor plass på bordet

Den første dagen så fikk jeg øye på et spill jeg har siklet lenge etter, men aldri helt turt å kjøpe inn. Jeg har nemlig spilt det masse på både iPhone og iPad. Neuroshima Hex! heter spillet, og jeg bare måtte kikke oppi eska som Erik hadde med seg. Han var opptatt med å spille Innovation, men han lovte meg å gi det en prøverunde etterpå. Det ble meg, ham og Geir Harald som satte seg til å krige om rutenettet. Uten å gå inn i for mange detaljer, så likte jeg det jeg så, og gikk til anskaffelse av spillet kort tid etter. I tillegg ble det spilt mange ganger i Grotten, og jeg har til og med laget en videoomtale av spillet. Verdt å sjekke ut.

Spilt igjen. Og igjen. Og igjen. Og igjen.

Selvsagt var det turneringer, og da var det jo ikke rart at PitchCar ble et av spillene som det skulle utøves i. Spillet der 8 spillere eller flere knipser avgårde bilene sine gjennom en skikkelig svingete vei. Men ofte i slike turneringer er det ikke formasjonen som er det største hinderet, men de faktiske komponentene spillet kommer med. En bilbane bygges jo opp av forskjellige biter, og disse bitene er sjeldent helt plane når de møtes kant mot kant. Da det var min gruppe sin tur til å spille, så var det 6 av 8 som ikke kom forbi den andre svingen. Vi stanget bare i den usynlige kanten og føk ut av brettet, eller så stoppet det bare helt opp. Det ble en vinner, og det var førstemann (og eneste) som kom forbi den kanten. Derfor prøver jeg ikke å spille det for ofte, for det skjer hver gang. Men prinsippet er morsomt og ideen er god, bare synd det ikke er motstanderne man kjemper mot, men brettet. Kanskje jeg bare er svært uheldig.

I midten finner man terninger for innkjøp

Et spill jeg virkelig hadde sett frem til å prøve er Dominion-spillet Quarriors! Hvorfor sier jeg Dominion om et terningspill? Lett! Det er Dominion. Med terninger. Man begynner med et gitt antall terninger, og må kjøpe seg nye terninger for å øke styrken sin og etter hvert få poeng. Men i stedet for å bygge opp en kortstokk så samler man terninger i en pose. Og trekker fra dem. Oppsettet er mer eller mindre identisk med Dominion, ved at man har forskjellige kort å handle fra på midten, og at det er begrenset med terninger pr. kort. Prisene er varierte og oppsettet er tilfeldig. Det som gjør spillet unikt er monstrene. Man må mane frem monstre som skal drepe motstandernes monstre. Om dine overlever til det blir din tur igjen, så får du poeng. Spillet er fryktelig tilfeldig, men lettfattet. Jeg fikk også prøvd hvordan spillet er med tilfeldige kort. Dragekortet er altfor kraftig og dreper alt og alle. Så snart man har det, så vinner man fort. Noen kort er helt ubrukelige. Jeg fikk en runde der alle kortene var mer eller mindre ubrukelige, og spillet tok en evighet å bli ferdig med. Jeg introduserte dette til William Atta, men jeg så at han spilte det senere, så han hadde ikke fått helt skrekken, til tross for litt skeptisk mottakelse. Spillet lider av å ikke ha ferdig foreslåtte oppsett av kort i midten. Ellers var det kjapt og greit, men jeg kommer ikke til å handle det. Jeg er ikke spesielt fan av Dominion, og da heller ikke dette, selv om det er med terninger.

Et spill jeg virkelig burde visst om fra tidligere er spillet Stone Age. Men midt oppi dette spillet så jeg min anledning å få meg et intervju med Remo Rehder. Midt i regelforklaringen, faktisk. Marog steppet inn i begynnelsen, og han hadde spilt det før. Jeg brukte kanskje litt mye tid på å snakke med Remo, og Marog kjente søvnen snike seg innpå. Da jeg endelig var ferdig og kunne ta over, var Marog i ledelsen på poeng. Etter å ha spilt Stormenes Tid noen ganger, så var det veldig kjapt å sette seg inn i mekanismen i spillet. Det eneste vanskelige var å se sammenhengen mellom viktighet av mat, ressurser og poeng. Men jeg syns spillet var helt greit, en ST-Lite, og lettere å introdusere for nybegynnere. Men om jeg kunne velge, er ST et mye bedre spill. Likevel, med tanke på at dette var langt på natta, var jeg aldeles ikke i humør for ST, og da fungerte Stone Age meget godt.

Og hva er vel en kveld eller to uten helt konkrete fillers? Sveinmain leker med en lokal variant av dette spillet, men har kommet til idé og prototyp, men dessverre har det ikke kommet lengre. Jeg snakker her om TransEurope. Spillet med de mange destinasjoner og jernbaner. Dette spillet er så enkelt og likevel så moro å spille. Usikkerheten med hva de andre spillerne har, og følelsen av at man alltid har den verste hånden med byer. Men hensikten med spillet er jo nettopp å ikke ha gode byer, de skal være spredt ut over hele kartet. Og med kort til overs, er det helt umulig å vite hvor de andre skal, eller hvor langt de har kommet. Plutselig er runden over, og man kan enten juble over å være den som kom i mål, eller gråte over at du hadde langt igjen. Fantastisk enkelt prinsipp og lett å spille.

Et spill jeg ikke hadde sett for meg å spille var Yggdrasil. Jeg kjenner lite til mytologien her i Norge. Jeg vet det var vikinger, Tor og Odin, Mjau-mjau og Sleipner. Mye mer vet jeg egentlig ikke, og jeg har ikke aldeles stor interesse av å lære mer. Men ved å spille dette spillet, så kjenner jeg at jeg likevel har fått litt interesse. I det minste nysgjerrighet. Spillet simulerer kampen i Valhall, om det store livstreet Yggdrasil. Det er mange trusler som prøver å beleire tronen, og det er opp til oss, andre guder, å stoppe dette. Hver gud har en spesialegenskap, og den er såpass god at den blir brukt hver eneste runde, omtrent. De er viktige for å klare spillet. Grafikken på spillet var meget forvirrende til tider, og det var vanskelig å se enkelte elementer. Alvene, til eksempel, forsvant med brettet og det var ikke alltid lett å se hvor mange som lå igjen. Men selve spillet var greit, og det føltes som et unikt og spennende samarbeidsspill. Man føler man har kontroll i begynnelsen, men plutselig så eskalerer det i farer og trusler. Jeg fikk spilt det to ganger, og begge gangene ble unik.

Det var det for Spill-o-Rama 2011. Hvis du har kommet gjennom og leser dette så må jeg applaudere for din leselyst. Dette ble mye tekst på en gang. Håper du har fått vite om noen spill som har pirret din interesse, og spesielt at du har lyst til å komme på neste Spill-o-Rama.

Konkurransen jeg rett og slett glemte å prøve meg på før tiden gikk ut

Nå er det tid for Main Event til fredag! Jeg kan dessverre ikke være med grunnet andre plikter, men MidWinter 5 – det skal jeg på! Bare 5 mnd igjen!

Posted in 7 Wonders, Age of Gods, Artus, Crokinole, Defenders of the Realm, Descent, Hey Waiter!, Jungle Speed, Lord of the Rings: The Living Card Game, Napoleon's Triumph, Neuroshima Hex, Pergamon, Pitch Car, Quarriors, Stone Age, Trans Europa, Yggdrasil | Merket med: , , , | 2 Comments »

MidWinter 4

Posted by Takras den 22. mars 2011

Haugaland Brettspillklubb (HBK fra nå) har nok en gang arrangert MidWinter, den fjerde i rekken. De fleste i Preikestolen Gamers hadde ønske om å være med og representere oss, og Saulius, Takras, Pift og Sveinmain var alle lykkelige over at de klarte å få det inn i sitt tidsskjema. Saulius og Takras tok seg fri fra arbeid og reiste inn allerede på torsdag, den første kvelden i MidWinter 4. Her skulle de få lov til å få litt ansvar for lokalet, og sove over i et av rommene.

Dag 1: Torsdag

Saulius følte seg som hjemme i Vikings.

Som forventet var det ikke altfor mange som kunne møte opp denne dagen. Men allerede fra dag én var stemningen god og humøret på topp. Spillene lå allerede delt ut på et langt bord, og det overgår samlingen til PG med god margin. Men det kan sies at PG har mange kvalitetsspill og ellers en flott og unik samling. Derfor hadde både Takras og Sveinmain med seg en svær sekk hver full av originale titler. Vikings ble lagt frem, og Monica fra Stavanger fikk seg en overraskelse da hun ikke var vant med å spille med de avanserte reglene. Dette gjør spillet til en helt ny opplevelse, og ligger fremdeles som favoritt for Takras. Det var gøy å slå sammen regler fra to forskjellige klubber. Man lærer fryktelig mye nytt.

Midt oppi det hele var det turnering i Bluff. Takras og Saulius følte det naturlig å delta i denne turneringen. Saulius var veldig aggressiv på sitt bort og røk ut tidlig. Takras holdt ut til tre siste, men Nils fra HBK fintet godt og utkonkurrerte Takras. Det var en spennende runde med mye utpsyking.

Hvor mange terninger er det totalt på bordet nå?

Det var mange flotte spill som fant veien til bordet denne dagen, så mange spill at det var vanskelig å holde rede på alle navnene. Emil fra Harstad hadde fått med seg folk til å spille Chaos of the old world, og det var slettes ikke siste gangen han fant frem dette spillet. Det var nok av turneringer som skulle spilles denne helgen, og premiene var mange. Knut Strømfors hadde sendt avgårde over 20 spill som skulle deles ut som premier, og det var i tillegg til det MidWinter-crewet hadde funnet frem fra før, fra både lokal bokhandel og Spillskrinet.

Ser du et mønster?

En av kveldens siste turneringer var Set. Dette spillet er mentalt utfordrende. Det handler om å finne mønster ut fra 12 kort på bordet. Mønsteret må være følgende: alt likt på tre kort, alt forskjellig, eller stigende mengde. Og dette gjeldet for farge, fyll, form og antall symboler på kortene. Man roper ut «set» når man tror man har noe. Tar man feil, får man minuspoeng. Får man rett, får man beholde de tre kortene og tre nye deles ut. Det er fort å bli for ivrig, for kampen om kortene er hard, og dette er virkelig hjernetrim. Ikke overraskende nok er dette et «Mensa Select»-spill. Lene fra HBK ropte ut «Set! Set! Set!» fortere enn vi andre klarte å tenke, og fikk med seg seieren uten å nøle.

Noen blåser horn, andre drikker kaffi.

Saulius og Takras fikk ansvaret for å slukke lys og låse dør etter sistemann hadde forlatt lokalet. I mellomtiden fant Takras frem Thurn und Taxis, et spill Hollender introduserte for Takras for en uke siden. Det ble spilt to runder, og det falt i smak for Saulius. Men vi skulle meget gjerne vært flere enn to spillere, det hadde forandret mye på hele opplevelsen. Vi låste etter sistemann hadde dratt, og da var det endelig «lov» å finne frem litt drikke for voksne, og Carcassonne ble spilt for å gi Saulius en opplæring og forberedelse til morgendagens turnering i nettopp dette spillet. Det er vanskelig å se fremover som nybegynner i Carcassonne, men har man først prøvd et par runder og forstår mekanismen, så er det full guffe fremover og bare glede seg til sluttspillet.

Dag 2: Fredag

Klokken 10 måtte dørene være åpnet, og Takras hadde allerede satt på en kanne med kaffe – det viktigste under hele arrangementet. En gruppe fra HBK hadde dagen i forveien lagt ut og forberedt spillet Twilight Imperium, for dette er et spill som tar en god del timer å fullføre. Det var tre spillere som alle var kjent med spillet fra før, men likevel brukte de en hel klokketime før de gjorde første trekk. Det ser ut som et skikkelig spennende spill, men det er nok litt for hardcore for en generell PG-kveld. 5 timer senere var de ferdig, men selvsagt med noen avbrekk og andre brettspill underveis.

Vi lærer oss Qwirkle

Saulius føler seg forberedt!

Dagens første turnering var spillet Qwirkle. Dette er et som kanskje kan minne litt om Set, men likevel er det ganske så originalt og gøy selv for barn. Takras spilte sammen med Nils fra HBK, og våres motstandere var to jenter på  10 og 13 år. Dette var hardt og brutalt. Vi ble mobbet og eglet på hele spillet. Det var nesten helt umulig å tenke, men det var fryktelig morsomt. Når jentene fikk Qwirkle (seks brikker på rad) så var det stor ståhei og stolthet. Vi tok det alle med godt humør, og det var en meget flott runde, til tross for en enormt utslitt hjerne etterpå. Saulius hadde sterk motstand fra sterke spillere på sitt bord, med erfarne spillere. Han spilte godt, men klarte ikke å nå helt til topps.

Bybygging på høyt nivå

Det blir en tøff kamp om områdene over tiden.

Einar kom smilende frem og introduserte seg for oss, og foreslå en runde med London. Han hadde et godt forhold til dette spillet, og truffet Martin Wallace i Essen. Ikke nok med det, men han fikk tak i et samlereksemplar av spillet, hvilket gir det hele en flott touch av finesse. I London skal man bygge ut sine bydeler i selve London. Men man må hele tiden passe på å ikke være for grådig, for da får man fort fattigdom i bydelene sine, og de er det ikke godt å bli kvitt – med mindre man har spilt det før. Einar tok fattigdommen og kastet det bort. I hans bydeler var det bare fryd og gammen, mens i Takras’ og Monicas bydel var fattigdom majoritet. London var et godt og velbalansert spill, der dyktighet og kunnskap om spillet har mye å si. Ingen tilfeldige vinnere her. Noen andre fant i mellomtiden frem klassikeren 7 Wonders og fikk med seg en god gjeng til å prøve ut dette. Kanskje tørrtrening til turneringen i morgen?

Et flott og stort spill fra Fantasy Flight

Så kom høydepunktet for Takras: Civilization! Sigvald hadde på torsdag lovet å gi Takras en innføring og gjennomgang av dette enorme spillet. Fantasy Flight har streamlinet spillet siden det forrige Civilization-spillet og skal gjøre det mer tilgjengelig, men det er enormt mye kunnskap man trenger for å gjøre det godt gjennom tidene i dette spillet. Her kan man vinne på mange måter, enten det er krigføring, vitenskap, penger eller bare dyktighet. Dette spillet er så stort at det trengte to bord inntil hverandre, og likevel kunne det føles litt trangt om plassen, spesielt når forskningspyramidene begynte å vokse. Det er altså mange veier til Rom i dette spillet. Her kan man utforske, anskaffe, utrydde og ignorere. Det er et flott spill med mye aktivitet og lite dødtid. Handlingene går fort, og det er mye interaksjon mellom spillerne, til tross for at det er turbasert. Takras har allerede lyst å prøve det igjen, men da gjerne kanskje med bare to spillere – eller ta en helg utenom vanlig PG-tid. For dette spillet tar tid. 5 timer etter start var spillet ferdig, men da er det iberegnet masse pauser og turneringer innimellom. Saulius var i siste pulje i Carcassonne-turnering, og mens han var der, klarte Sigvald å erobre byen til Monica, og spillet var over.

Helt i starten av Civilization

Det ble samtidig spilt Civilization på nabobordet, så man kunne nesten tro at det var turnering. På det bordet var det et helt annet spill, hvor flesteparten hadde spilt det fra før. Det er moro at spill kan variere så veldig fra gang til gang. Om spill blir forutsigbare og repetative, så er det noe galt et sted. Civilization tar lang tid, men er en flott opplevelse.

Takras og Robert de Ner.... Saulius tapte 7 Wonders

Så var det dags for turnering i 7 Wonders! Saulius og Takras var begge godt kjent med dette, og Saulius pleier å gå av med seieren. Derfor var det spennende å se om vi klarte å komme videre her. Sveinmain og Pift var nå godt på vei til MidWinter, men dessverre kunne de ikke rekke turneringen, så Takras og Saulius måtte vise hva de var gode for! Men dessverre… Takras måtte gi tapt på sitt bord, og havnet på en 4. plass av 7 spillere. Saulius kom på 6. plass av 7 spillere. Uansett hvordan det går i dette spillet, så er det moro å spille. Dette er en øyeblikkelig klassiker.

Endelig kunne Sveinmain og Pift slå seg sammen med PGs krefter i MidWinter. Saulius fikk en ekstra etterlengtet t-skjorte med vår stolte logo på, og Sveinmain hadde selvsagt med seg et krus med logo. Men han kom ikke alene! Han tok med Terje, en MidWinter spillende kompis fra Haugesund som blir en Geek en gang i året, nemlig på MidWinter.

Én ting vi lærte oss var sleeves. Om man skal ha beskyttelse rundt kortene sine til spill, så bør dette være skikkelige greier. Vi spilte nemlig The Boss, der beskyttelsen gjorde at kortene hang fast i hverandre og var vanskelige å stokke. Ifølge Einar så er det Fantasy Flight som har de beste sleevesene. De er lette å stokke og man merker igrunnen ikke at de er der mens man spiller. I The Boss var det en helt annen historie, og det ble vurdert å fjerne disse. Men det gjorde vi altså ikke. I The Boss skal man altså gi bud på mafiakort som ligger på bordet, samtidig som man avslører et kort man sitter med selv. Når man har gått nok runder rundt bordet, er det lettere å vite hva slags verdier som skjuler seg i de forskjellige byene, men da er det kanskje for sent å legge inn bud. Reidun hadde spilt dette før og la aldri inn bud før helt på slutten, og kunne dermed gå av med seieren til slutt. Hun spilte trygt, og vant. Sveinmain, Pift og Terje tok en runde Hotel Samoa sammen Katherine, et spill som i PG kun hadde fått lunken mottakelse. Nå skulle det endelig få en ny sjanse. Katherine vant vel hele greia husker jeg ikke feil, og spillet gav en mye bedre opplevelse med 4 enn med 6 personer! Etter dette tok Sveinmain de andre til en reise i Whiskeyens verden. Glenn More var spillet og Sveinmain forklarte reglene så godt han kunne. Mye firkant-tankegang i dette spillet, hvor en må utvikle områder for produksjon av edle dråper, eller satse på kjøtt, høvdinger etc. Spillet er en blanding av Thebes, Carcassonne og Agricola, og fikk lunken mottakelse av Werner, Pift og Terje.

Det begynte å bli sent fort, og Sveinmain ville finne frem noe helt nytt. Han fant frem et av sine nye spill, nemlig Opera. Det er kanskje ikke det mest spennende temaet man kan tenke seg, men det handler ikke om å synge. Man skal riktignok skaffe seg operastykker i sine teatre, men underveis må man bestemme seg for budsjett og hvordan man skal påvirke berømmelsen til komponistene. Dette vil igjen påvirke inntekt og poenggivning. Spillet er balansert på den måten at selv om man er rik, så har man et budsjett å jobbe ut fra som ikke kan bli høyere enn 10 dukater, noe som gjør at andre spillere har mulighet til å innhente seg. Takras hadde en enorm pengemaskin, men dette hjalp ham ikke noe som helst underveis, da det var poeng som betydde noe og ikke penger. Sveinmain hadde som vanlig lest sluttreglene, og helt på slutten kunne han håve inn kjempemange poeng for sine teatre, der Takras hadde satset på ting som ga poeng underveis i stedet for på slutten. Terje hadde en fryktelig dårlig start, men klarte å innhente seg litt etter litt, men dessverre ikke nok til å konkurrere mot resten.

Saulius hadde funnet seg en norgesmester i Ubongo, og fikk samtidig brynet seg på Ubongo Duell mot henne. Han har fått så mye opplæring og tips nå at det kan bli skummelt å konkurrere mot ham i Ubongo senere. Opplæring direkte fra en mester! Det gikk dessverre ikke så godt for ham, men etter tre runder med duell, så fikk han stadig et ekstra seierspoeng per runde enn forrige runde.

Timelapse av fredagen! Takras var tidlig oppe og satte i gang timelapse-prosedyre over hele hallen. Ca klokken 10 var det i gang, og det holdt på til rett over midnatt. På 3 og et halv minutt kan du se all aktivitet som skjedde denne dagen.

Dag 3: Lørdag

Dette området ble timelapset i går

Takras og Saulius kom til hektene og møtte opp rett før 10, men da var det allerede en god del som hadde funnet veien hit, blant annet Pift, Sveinmain og hans sønn Peter som var Midwinters minste deltaker. 7 Wonders ble spilt av 6 mennesker. Noen meldte avbud for å spille et annet spill på nabobordet. Takras spilte skikkelig dårlig nabo mot Saulius og holdt tilbake murstein som han trengte, men angret i etterkant da han gjerne ville ha noen naboer som hadde murstein. Og det var det ingen av, så hans taktikk slo straks tilbake. Pift spiller fredelig som han pleier og fikk samlet inn en god gjeng med blå kort, men dessverre ikke nok. Saulius kom langt på etterskudd på grunn av Takras, og hadde ikke mye å konkurrere med denne gangen.

Det skulle være turnering i Dominion senere i dag, så da måtte vi øve. Saulius ville ha opplæring, men det gikk straks opp et lys for ham at dette, det hadde han spilt før! Pift hadde meldt seg på Magic: The Gathering-turnering, men tenkte å rekke en runde. Sveinmain stilte sterkt med å ta med seg en spillpartner; Peter. Vi var nok litt uheldige med kortene. Det var lite mulighet for å bygge seg en ordentlig bunke, og det var fryktelig mye stjeling av kort. Både spion og tyv hadde funnet veien i bunken, og det var også et av de få kortene som ga ekstra handlinger. Pift ble mast bort på Magic-bordet, så Sveinmain måtte ta over hans kort, mens Peter tok over mains kort.Vi var nesten ferdige da, og Pift gikk av med seieren. Han hadde nemlig erfaring fra dagen før, der de hadde nesten samme kort å jobbe med.

Til tross for bildet var det Takras som gikk av med seieren

Saulius fikk bygget alt før 4. år var omme, og siste runde var ganske kjedelig.

Et spill som Takras hadde hatt øyne på hele gårsdagen var Kingsburg. Men hodet var ikke med, så det drøyet til i dag. Han fikk med seg Saulius og team Sveinmain i dette spillet hvor terninger spiller en stor rolle. Men junior-delen hos main ville gjøre noe annet, til tross for at det var mye terningkasting involvert! Da ble det tomannsspill, og dette er beregnet for 3-5 spillere. Men vi lot oss ikke stoppe og kjørte på. Takras hadde spilt dette mye på iPhonen sin, men det var noe helt annet å se det fysisk på bordet med mange forskjellige brikker som må flyttes på. I Kingsburg har hver spiller 3 terninger hver. Disse skal kastes, og summen avgjør rekkefølgen av spillerne. På brettet har man 18 forskjellige embetsfolk som kan bidra med forskjellige ting, enten det er ressurser som stein, tømmer og gull, eller militærmakt eller poeng. Gullsmeden koster 3 øyne på terningene, og disse må være nøyaktig. Der kan man da plassere enten 1 + 2, eller bare en enkelt 3. Neste spiller kan så ikke velge denne embetsmannen, og må finne på noe annet. Slik kan man altså planlegge rekkefølgen av embetshjelp og kanskje sabotere motspillerne, siden alle spiller med åpne terninger. Spillet var interessant, men slettes ikke beregnet for to spillere. Her var det null motstand, og vi trumfet oss gjennom spillet uten et snev av motstand.

Spill med mange brikker er ofte litt ekstra morsomt, syns Takras

Emil fra Harstad hadde fra dag én av spilt Chaos of the old World, og spilt det allerede fire ganger siden torsdag. Takras takket ja til invitasjonen denne gangen, og fikk opplæring sammen med to andre nye spillere. I dette spillet er man altså onde. Det handler om å korrumpere landsdeler og ødelegge landene fysisk. Men det er selvsagt ikke smertefritt, for med fire spillere er det fire makter som ønsker dominans. Det som er interessant her er måten hver spiller må spille på. Det er fire fraksjoner, og alle får sine seierspoeng på forskjellige måter. De røde må drepe noen i så mange land de kan hver runde, mens de lilla må korrumpere med minst to poeng i land der visse bonusbrikker ligger. Blå og grønn har igjen sine måter å få poeng på. Og det går an å avslutte spillet på flere måter, enten ved at en spiller ha gjort sine seierspoeng helt riktig fra starten av, eller med poengberegning, eller ved at spillet vinner over spillerne. Det var meget interessant, men det er tydelig at det å ha litt kunnskap om verdenen spillet er basert på, hjelper til. Det tok tre timer å pløye gjennom, tre kjekke timer. Sveinmain tok en runde London med Terje, Saulius og Einar som igjen introduserte spillet på mesterlig måte. Sveinmain som vanligvis er skeptisk til Wallecespill, måtte denne gangen la seg facinere. Her var det enkle men gode funksjoner, vakre kort og ikke for lang tenketid. Ta en by, bygg byen, kjør byen det var hovedelementene. Det ble en tett duell, hvor Sveinmain overraskende trakk det lengste strået 4 poeng foran Einar. Da måtte Takras og Saulius kapitulere for denne gangens MidWinter.

Saulius og Takras måtte takke for seg etter en iherdig innsats, og Sveinmain og Pift måtte forsvare PGs ære resten av kvelden. Sveinmain og Pift deltok på Bezzerwizzer konkurransen. Sveinmain var et hårstrå fra finalebordet, men fant heldigvis annet å bruke tiden på, nemlig Glory to Rome. Geir Harald hadde fått tak i dette sjeldne spillet i USA og introduserte det på en utmerket måte. Det var meget innviklet til å være kortspill, med mange spesialkort og forskjellige handlinger. Etterhvert satt reglene og Sveinmain fikk igang et lokomotiv i spillet og vant. Svein og Pift tok deretter en runde Dominion Intrige med Terje og et damemenneske da Terje hadde lyst på litt Intrigue. 10 tilfeldige kort ble trukket opp, men etterhvert fant vi ut at det ikke ble mye Intrige at det gjorde noe. Spillet ble meget snillt, men gikk desto fortere unna. Dermed fikk Terje prøve 7 wonders, uten at han etter en lang spillkveld fant wonderet i  spillet. Vi var 4 stk som prøvde det, og PG delte som vanlig ut seiere til gjestene ved bordet, så også denne gangen:-)

Etter dette prøvde vi ut to runder Telestraitions med 6 stk. Spillet er mer en lek enn et spill, men moro var det da vi spilte det over midnatt. Som en avslutning på kvelden ble det Crocinole, i fast tradisjon for Sveinmain og Terje. Spillet har en meget god bare en gang til faktor, og vi spilte likegodt til 500, da var det på tide å ta kveld.

Dag 4: Søndag

Sveinmain og sønnen Peter ankom som vanlig tidlig. Sveinmain gjorde det samme Søndag som lørdag formiddag. Spilte småspill med Peter alene, eller med Sunniva og Maren. Rakk temmelig mange spill som: Zombie Dice, SuperCircles, Pitchcar, Crocinole, Dixit, Kunterbunt, Sorry Sliders, Dancing eggs+ mange mange fler. Best likt av alle spillene Peter spilte var 7 ate 9, et mattespill hvor man skal bli kvitt kortene fortest mulig. Sveinmain rakk også å delta i Money-turneringen, mens Pift deltok i Alhambra turneringen. Sveinmain trodde han var god i Money røk så det sang og kom sist, mens Pift fikk æren av å bli slått av MidWinters eldste deltaker, en dame på godt over 70+! Etterhvert dro det seg til mot avslutning og premieutdeling. 71 deltakere å ny rekord dette året, og dermed mindre premier pr. snute. En spent Peter var klar for å vinne spill, men det ene spillet etter det andre forlot premieutdelingen. De store boksene var vekke, og stort sett var det bare bananer(bananagrams) igjen. Peter ble det ropt opp, og Sveinmain løftet sønnen sin opp til øverste hylle. Bak alle kubene der oppe skjulte det seg en 7 ate 9, det beste spillet på hele MidWinter. Spillet han ønsket seg over alt på denne jord etter årets MidWinter4. Helga var reddet og 7 ate 9 ble spilt mange ganger på fergene på veien hjem til Jørpeland. En fantastisk helg var over. Takk til HBK for et fantastisk arrangement. Hele staben sto på enormt for å få dette vellykket, folkelig og flott, og det ble det! Takk til alle dere som var der og gjorde dette mulig. PG stiller garantert på MidWinter 5, og gleder seg allerede. HBK ruler:-)

Posted in 7 ate 9, 7 Wonders, Alhambra, Bandu, Bezzerwizzer, Bluff, Carcassonne, Chaos of the old world, Chinatown, Citadels, Civilization, Dominion, Glen More, High Society, Hotel Samoa, Kingsburg, London, Magic: The Gathering, Money, Opera, Pitch Car, Qwirkle, Set, Table Curl, The Boss, Thurn and Taxis, Toscana, Ubongo 3D, Ubongo das Duell, Vikings, We Will Rock You | Merket med: | 3 Comments »

Racingaften med hysterisk morsom video

Posted by preikestolengamers den 13. oktober 2009

Sveinmain ankom som sistemann til Spill-loftet denne kvelden og da ble PG-koden brutt for totalt 7 stk hadde da møtt opp for spill og moro. Alle var klare for en runde 6 nimmt mens en evt. ventet på enda flere etternølere, men de kom aldri. Som vanlig ble 3 runder 6 nimmt spilt, og som vanlig var Sveinmain høyt oppe etter 1. runde da han klarte å fortelle alle at han ikke fikk poeng denne runden. Trond var også i denne kategorien, men likevel ikke fullt så høyt oppe…

2 runder senere hadde det som vanlig snudd for Sveinmain mens Trond kunne innkassere en elegant seier, knepent foran Peter. Trond kunne mimre første gang han spilte 6 nimmt, da Sveinmain halveis ut i spillet hadde sagt at kortene med horn gir poeng, ja minuspoeng altså:-)
1.Trond 27
2.Peter 29
3.Black ant 36
4.Olav 42
5.Sveinmain 47
6.Vegard 48
7.Idar 60

Med brutt PG-kode var alle muligheter åpne – trodde vi, helt til Olav annonserte at han egentlig bare kom innom for å hilse på og måtte gå på et møte kl. 21.00 og dermed var den berømte PG-koden igjen et faktum. Og med Hollender trygt plassert hjemme i sin egen stue var stemningen stor for å ta en skikkelig Racing-aften igjen. Sveinmain sprang hjem etter Pitchcar og Formula De mens de andre sprettet snopet. Pitchcar banen ble stablet opp i en fei av Vegard som var ivrig etter å komme avgårde. Først var det kvallik. Selv om banen var forholdsvis liten, så var det lagt inn elementer som hopp, og masse innsnevringer underveis. Mellom 10 og 14 slag ble brukt for å komme rundt med Trond i pole position etterfulgt av Black ant.
Idar skulle bli den store helten i Pitchcar da han etter en middels start fikk til noen kjempeknips som føyk rundt halve banen. Han gjentok bragden en gang til, til ovasjoner fra medspillerne, og dermed så ble Trond, Vegard og Peter tatt igjen med en runde og var ute av spillet. Idar klarte desverre ikke å trylle flere enn disse 2 gangene og endte på 3. plass, bak Black ant som vant det hele med Sveinmain som en god nr. 2.

Pitchcar resultatet ble startposisjonen i Formula De. Til ære for Hollender så spilte vi på den Hollandske banen, som er den raskeste av de 2 som følger med orginaleska. Vi spilte best av 2 runder. Det gikk litt i rykk og napp, men Idar hadde lenge en ledelse i 1. runde. Etterhvert så sakket han akterut, mens Vegard lå lenge desidert sist. Den store underholdningen i spillet var en puslesving på 5 felt som var meget vanskelig å treffe. De fleste hadde god fart før denne, og en måtte som regel velge mellom 5. gir å prøve å få 18-20 på terningen, eller 6. gir og få 21 eller 22. De fleste gikk for den 1. løsningen, men langt fra alle lyktes å treffe denne svingen, noe som skapte meget god stemning rundt bordet. 2 svinger før mål var det bare Vegard som var hetet av lasset: SE BILDE–>

Sveinmain hadde høyest gir av samtlige og satset alt på å treffe siste sving i 6. gir for så å cruise i mål som suveren vinner. Alt han måtte gjøre var å ikke kaste høyere enn 28 på terningen som går til 30.

Her er en video av det hele……
http://www.youtube.com/get_player
Da gikk det som det måtte gå. Idar tok over og sikret seg en elegant seier, selv om han som vanlig var litt kritisk innstilt til enkelte regler. Spesielt Inn og Ut regelen var hard å svelge….

1. Idar
2. Black ant
3. Vegard
4. Trond
5. Peter
6. Sveinmain kom i mål alene helt til slutt…..

Trond og Idar gikk hjem mens vi andre avsluttet med en runde Guilliotine.

Black ant startet med favoritt-kortet Callous Guards. 2 runder senere trakk han kortet tilbake og da satt han med usle 2 poeng mot 6 og 7 hos de andre. Peter seilte opp som en stor fare, og Sveinmain robbet han for et 5er kort, som Black ant klarte å stjele. Det gikk mye Black ants vei i Guilliotinen, og han endte opp som en suveren vinner.

1.Black ant 26
2. Peter 19
3. Vegard 14
4. Sveinmain 11

En fantastisk Racingkveld var over, og for enkelte ble det til og med søte drømmer om Racerbilkjøring denne natta etter endt spilling, hvem forblir hemmelig…

Men hvis det er slik at vi drømmer om det vi spiller så får vi satse på en runde Emira neste mandag:-) Den som lever får se…..

Posted in 6nimmt, Formula de, Guillotine, Pitch Car | Leave a Comment »

Ny racing-aften i PG

Posted by preikestolengamers den 8. april 2008

Et par fravær, la alt til rette for nok en gang å spille et 5 manns-spill, men som så ofte(alltid) så dukket 6. mann opp! Zoloretto måtte igjen pakkes ned, og Sveinmain måtte igjen dykke i arkivet. Comback hadde tatt med kake, så mens Sveinmain hentet spill hadde de andre noe fornuftig å gjøre. Av samtlige spill så falt valget denne gangen på en skikkelig RACINGKVELD! En racingkveld innebærer som vanlig, kvallik til pitchcar, Pitchcar som igjen kvalifiserer til Formula De. Det ble noen tette runder i kvallikken, med omskyting, se filmsnutt:
http://www.youtube.com/get_player

I selve Pitchcarkonkurransen var den tilsynelatende lette banen omgjort til et mareritt. Tror klaffene i bordet rørte på seg, og dermed ble det noen meget vanskelige hindringer da banen hadde noe høydeforskjell. Men som Oddgeir sier det: Likt for alle. Sveinmain og Vegard fikk dårligste startspor, mens Aart fikk den ære å starte Formula De i startspor 1. Formula De var lenge ett tett oppgjør (se bilde øverst på siden som er tatt halveis ut i runde 2), men så plutselig begynte Comback Raikonnen å kjøre løpet og traff med den ene svingen etter den andre. For anledningen kjørte vi Monte Carlo. Andre slet litt mer, og bilene ble mer og mer tynnslitt etter hvert. Aart kjørte bakover i feltet. Svensken (sveinmain) gjorde som Brink i skisporet, og måtte bryte da bilen kolapset i 3. sving i 2. og siste runde, til meget stor glede for alle andre. Vegard hadde en fantastisk sluttspurt, og kjørte seg fra en 6. til nesten 1. plass, helt til han feilberegnet i nest siste sving, og fikk dermed ett meget tett oppgjør med Arild om 2. plassen, som han tapte på målstreken. Aart kunne lunte inn til en 4. plass, mens Black ant var kun fornøyd med å ha slått Sveinmain.
http://www.youtube.com/get_player
1. Comback
2. Arild
3. Vegard
4. Aart
5. Black ant
DNF. Sveinmain

Som en verdig avslutning på kvelden tok vi 4 som slapp å stå tidlig opp selvfølgelig en runde Guillotine.

Det ble en del sabotering, men også 3 meget lange dager til en forandring. Sveinmain klarte å trekke det lengste strået.
1. Sveinmain 23
2. Black ant 20
3. Vegard 15
4. Arild 7

Ny samling om en uke, alles hertzlich willkommen….

Posted in Formula de, Guillotine, Pitch Car | Merket med: | Leave a Comment »