Preikestolen Gamers

Norges mest aktive brettspillklubb på nett

Archive for the ‘Trans Europa’ Category

PG fredag hos Peter

Posted by hollender den 20. august 2016

 

For andre gang innen en uke (og for noen for tredje gang) hadde Peter invitert PG. Det hele startet med et stor mannefall med folk som var opptatt med hytte, båt, alkohol og bleier. Heldigvis for Peter hadde noen klart å frigjøre kvelden. Hollender hadde tatt med seg kona og runner up Noorullah. Kveldens første spill var Genialt fra norske Vennerød. Lett å forklare, lett å spille og vanskelig å vinne. Det var stor tilgang til alle farger og flere hadde kjørt sin brikke opp til 18 og fått bonushandlinger. Peter hadde bare blå og grønn igjen. Hollender blokkerte begge disse fargene med ett dobbelt-trekk. Da startet mye sabotasje. Noorullah hadde kontroll og ledet klart. Hollender passerte ham de siste rundene, mens Peter og Siri fikk full stopp. Genialt er et artig spill med lette handlinger men vanskelig valg.

1.Hollender 15 2.Noorullah 14 3.Peter 12 4.Siri 9

En av kveldens vinnere!

Alhambra har vært et godt likt spill i mange år. Alle hadde spilt det før. Spillet ble frisket opp med den andre utvidelsen. Siri minnet alle om at hun sjeldent taper Alhambra, men Peter mente at han måtte passe mest på Hollender. Sistnevnte startet bra med to bybrikker i både blå og hvit. Peter hadde desidert mest penger på hånd og satset hardt på grønn og lilla majoritet. Siri hadde som vanlig en vakker mur rundt byen sin, men denne gangen slet hun med å få gode poeng for majoritet. Bastioner var meget attraktive også denne gangen. Hollender og Peter ledet sammen etter den andre tellingen. Noorullah hadde nå satt inn en sluttspurt og kapret flertall fra både Hollender og Peter. Det ble tre brikker liggende til sluttauksjonen som alle gikk til Noorullah. Dermed mistet Peter mulighet til å ta majoritet i den lilla avdelingen. Hollender vant knepent før Peter på sølvplassen.

Peter og Hollender fortsatte spillfesten med Ubongo Trigo. I denne varianten skal man løse to puzzleoppgaven med 6 ulike brikker. Vanskelighetsgraden kan sammenlignes med de mest krevende i ubongoklassen. Når en er ferdig, får den andre 20 sekunder til å klare oppgaven. Det ble spilt 8 runder. Hollender tok en rask ledelse med 2-1, men så snudde Peter til 2-3. De siste rundene kunne vare lenge og hodene ble stadig varmere! Hollender snudde igjen til 4-3 med bare 2 runder igjen. Peter måtte vinneneste runde, men Hollender slo spikeren i kisten og vant med 5-3. Ubongo Trigo er en god hjerneknekker i en lettvint reisepakke!

Trans Europa var kveldens avslutter. Vi spilte med alle byer og utvidelsen som gir spilleren tre egne jernbaner som bare han kan bruke. Denne taktiske varianten fungerer utmerket for to spillere. Hollender vant den første omgangen og Peter mistet 5 poeng. Men så vant Peter to runder på rad og Hollender hadde bare 1 bane igjen. Runde nummer 4 var igjen for Peter som spilte taktisk som bare han kan. I tillegg hadde han noe flaks at Hollender måte samme vei som han hadde lagt sine egne gule baner. Ombygging koster dyrt og så tok Peter seieren med et et stort smil!

 

Advertisements

Posted in Alhambra, Genialt, Trans Europa, Trans..., Ubongo Trigo | Leave a Comment »

Helgespilling 

Posted by hollender den 5. april 2016

For PG-spillere som har en travel og hektisk uke er spilling i helgene et flott øyeblikk å pleie vår fine hobby. Ikke alle har alltid mulighet til å spille da, men en liten minoritet i PG får det til. Denne lørdagen hadde Hollender sendt en temmelig sen innkalling og som forventet var mange forhindret. Men et brettspillpar består av i hvert fall to og sammen med nykommere i brettspillverden  Zaemani og Noorullah ble det Istanbul som skulle spilles.

Selv om begge nykommerne hadde spilt en del forholdvis lettere spill, var det hard kost med Istanbul. Affinitet med kulturen i Istanbul hjalp heller ikke så mye, men Noorullah oppdaget etter hvert hvordan man skal bevege seg i basaren og helst på en sammenhengende måte. Siri glemte å hente litt hjelp fra moskeen før hun oppsøkte terningslykken i tehuset. Lengselen etter flaks gjorde at det ble hele 5 forsøk uten hell. Istedenfor 34 lira ble det bare 8. Når andre kjøper rubiner og øker prisen for andre, kommer man lett på etterskudd. Zaemeni fikk en del hjelp til å finne smarte løsninger, men valgte utrolig nok andre. Men stahet har ført til mange seiere i PGs rike historie. Denne gangen ble det ikke slikt. Noorullah spilte bedre og hadde 4 rubiner da Hollender avsluttet spillet. Siri var klar for revansj (med litt mer hell), men Zaemeni hadde mer lyst til å spille Trans Europa.

Trans Europa ble en jevnere affære. Alle kunne spillet og det ble ikke gitt vekk noen lette forbindelser for å få kontakt. Alle unntatt Hollender vant en runde og skaden ble størst den siste runden da Zaemeni vant. Hollender kjørte utfor. Noorullah som ledet godt mistet mange kostbare poeng, men klarte å bli ett poeng under Siri.   På søndag hadde Kate invitert til kakespilling. Servering fører ofte til godt oppmøte i en ellers slankekurpreget PG-gjeng, men denne gangen var det kun Kates naboer som møtte. Kate hadde ønsket seg en ny runde med Concordia.

Siri plasserte seg rask i en underdogrolle, mens Kate var bestemt for å vinne denne gangen. Siri bygget mye i Nord-Italia, mens Kate satset hardt på hus i flere provinser. Kate kjøpet de første kort og Siri fulgte denne oppskriften. Hollender hadde fått tak i noen kjøpmenn og fikk så mye penger. Men uten arkitekter og diplomater er det ikke så lett å bygge.  Kate slet med penger, men fant en fin balanse mellom kort og utviklingen på brettet. Hollender satset hardt på alle mercurius-kort som han nesten lyktes med. Siri avsluttet spillet og fikk så 7 bonuspoeng.  Hun fikk de fleste saturnuskort. Disse gir poeng per provins, men med bare 6 provinser fikk hun 36 poeng for disse (istedenfor kanskje 60). Kate hadde Marskort og tok en solid ledelse før Minervakort skulle telles. Ett lite øyeblikk med seiersrus hos Kate, forsvant raskt da Hollender passerte med 3 minervakort. Siri spilte som hodet var (sa hun), men endte bare 1 poeng bak Kate. En liten endring i fordeling av kort hadde ført til en helt annen slutt. Det er alltid små marginer i Concordia hvor man ikke vet hvem som vinner når spillet er slutt.  Spilling i helgene vil fortsette og vi håper at flere vil finne seg anledning

Posted in Concordia, Istanbul, Trans Europa, Trans... | 1 Comment »

Roberts Rønne

Posted by hollender den 13. mars 2016

En av PGs skygger (betalende medlem som sjeldent dukker opp), Robert,  det siste året hadde invitert hele PG hjem til seg for en tradisjonell bursdagsfeiring. Robert stilte med god servering og både spillgjengen satte mye pris på både pizza og kake. Bursdager i PG feires ofte med spilling, så det tok bare kort tid for kveldens første spill kom på bordet. Trans Europa er en ekte PG klassiker, selv om det var første gang for Knut og Bård. Det hele ble en ganske jevn affære, hvor den siste runden ble avgjørende.  Sveinmain stod ved avgrunnen, men klarte å forbinde sine byer lenge før alle andre.  Alle raste av sporet og Sveinmain luktet en spektakulær seier, men Knut klarte å begrense skaden og sikret så kveldens første seier.
  Broom Service var bestilt til denne happening og Hollender fikk med seg Sveinmain, Bård og debutant Solveig. Reglene er enkle og spillet baserer seg på satsing, tipping og håp. Hvis noen spiller et kort må man velge mellom brave og coward. Velger man brave kan man miste handlingen når andre gjør det samme. Så skal man planlegge egne handlinger samtidig som man skal følge med hav som gagner andre. Spillet er således uforutsigbart, men det spilles lett og uforutsigbarheten medfører noe spenning og mange morsomme øyeblikk. Debutant Solveig klarte seg bra med sitt første spill i PG sammenheng. Bård viste god innsikt i spillet og fikk mange såkalte brave-handlinger og dermed mange poeng. Etter sju runder er spillet ferdigog Bård tok en overlegen seier og var aldri truet. Sveinmain tok sølvplassen med bare ett poeng foran Hollender. Spillet ble erfart som positivt og vil nok komme oftere på bordet i hvert fall hvis man ikke liker å planlegge  alle detaljer.
   Robert hadde brukt mye tid å forberede Terra Mystica. Selve regelforklaringen tok en liten halvtime og særlig Knut slet med den lange spilletiden. Peter og Robert mente derimot at det gikk ganske kjapt. Fra nabobordet så det ut som om Peter og Robert hadde mye kontroll, men det var Knut som stakk av med seieren denne gangen med de andre to på en delt annen plass. Terra Mystica vil bli spilt mer på kort sikt for å bli mer kjent med spillet!
  

Posted in Broom service, Terra Mystica, Trans Europa | Leave a Comment »

Tidenes brettspillsommer

Posted by hollender den 8. august 2015

Om det er det dårlige været eller at mange PG-ere har så mye fritid, det er vel ingen tvil om at det har blitt tidenes brettspillsommer i PG. For tredje gang denne uken var det invitert til spilling. Denne gangen møtte Marog og Peter opp i Holland House for spille med Mark (fra Belgia) og Hollender. Det må være første gang i PG’s rike historie at det var ingen nordmenn eller andre trøndere tilstede. Men uansett pass og kjønn, det blir alltid spilling.

I påvente av eventuelle senkommere startet vi med Ubongo 3D. De første to rundene var Mark først ferdig om imponerte. Deretter fikk han motorstopp. Peter trakk mange brune edelstener og Hollender var ikke bedre. Marog hadde alt-eller-intet-runder. Noen ganger var han ferdig etter kort tid, mens andre ganger slet han. Likevel var det det Marog som cruiset til en stor seier med 34 poeng foran Peter og Hollender med 19. Mark stoppet på 14.

Marco Polo

Marco Polo

Kveldens andre spill var Marco Polo (the voyages of). I dette vakre spillet skal spillerne sette ut sine terninger og utføre handlinger. Så kan man blant annet reise og sette ut handelsposter, samle varer på markedet og få nye kontrakter. Underveis fullfører man kontrakter som gir poeng og andre bonuser. Reising medfører nye steder som gir flere handlinger. Alle spillerne har et unikt karakterkort som gir visse fordeler. Wouter kunne velge sine

Det var populært å reise.

Det var populært å reise.

terninger, Peter hadde en ekstra hvit terning hver runde og fikk en ny

Tilbehør følger med på en fredagskveld.

Tilbehør følger med på en fredagskveld.

kontrakt, Mark slapp å betale når andre allerede hadde valgt et handlingsfelt og Hollender fikk en vare når andre brukte markedet. Alle unntatt Marog fikk en god del poeng i løpet av spillet. Det ble ett kappløp med å fullføre kontrakter og reisen til Beijing. Hollender valgte å flytte litt lenger om gangen og kom som første mann i Beijing. Peter fikk etter hvert en fin samling med byer som gav han fordeler. I den siste runde hadde Hollender klart å få 2 svarte terninger og hadde så en større handlingsmulighet. Da den femte runden var ferdig kunne tellingen starte. Peter og Hollender stod likt etter 5 runden, men Hollender fikk poeng for rutene sine, Beijing og mest kontakter og tok så en overlegen seier foran Peter som hadde til slutt bare et poeng

1.Hollender 2.Pter 3.Mark 4.Marog

1.Hollender 2.Pter 3.Mark 4.Marog

forspang på Mark. Marog seilte denne gangen sin egen sjø og havnet langt bak. Marco Polo ble godt likt og blir nok spilt igjen om ikke alt for lenge.

Leeuwenhart/Domaine

Leeuwenhart/Domaine

Peter og Hollender har slåss flere steder.

Peter og Hollender har slåss flere steder.

Domaine eller leeuwenhart var neste spill. Det var kun Marog som ikke hadde spilt det før. Det ble med en gang sveinmain-tendenser med tapre forsøk å flytte fokuset over på andre «farlige» spillere. Peter hadde bestemt seg for å krige mot Hollender som svarte med fred og en inne-stenging av Peters sterke område med tre riddere. På den andre siden av brettet gikk det mer stille for seg. Mark og Marog utvidet rikene sine og møtte liten motstand. Peter og Hollender tappet hverandre for ressurser og så kunne Marog plutselig innta kongsbyen og en gruve

Marog tok seieren!

Marog tok seieren!

(monopol) som gav ham 10 poeng og dermed en god seier. Marog var strålende fornøyd og påpekte at han er ofte best i spill uten flaks. Men han hadde glemt i sin takketale å takke Mark for å ikke ha angrepet ham og Hollender og Peter som slåss mot hverandre.

Mens whiskyflasken ble stadig tommere, kom det flere spill på bordet.

Mye aktivitet i La Isla

Mye aktivitet i La Isla

La Isla ble nylig spilt og alle var klar for en rematch. Peter spilte bra, men klaget overraskende over at han fikk for mange kort med gule brikker. Trodde at alle svensker likte gul!? Marog klarte ikke å samle sine forskere og kom dermed på etterskudd. La Isla spilles raskt og spillet var over etter kort tid. Hollender hadde best bonus for dyrene sine med Peter nok en gang på sølvplassen

1.Hollender 2.Peter 3.Mark 4.Marog (nesten en runde bak, men han liker ikke Feld-spill)

1.Hollender 2.Peter 3.Mark 4.Marog (nesten en runde bak, men han liker ikke Feld-spill)

Straw er et artig kortspill som medfører mye latter og overraskende vendinger i spillet. Vi spilte fire runder. Peter og Hollender hadde mest poeng etter 3 runder, men med hele 32 poeng i den siste runden slo Marog til og vant nok en gang.

Trans Europa

Trans Europa

Trans Europa er en fin avslutter. Denne gangen ble det bare spilt tre runder før Mark kjørte utfor. Dermed ble det delt seier til Peter og Hollender som endte begge på 6.

6 spill ble spilt og det ble ingen norske seier i kveld.

Posted in La Isla, Leeuwenhart, Marco Polo (the voyages of), Straw, Trans Europa, Trans..., Ubongo, Ubongo 3D | Leave a Comment »

Larsens gale verden inntar PG eller motsatt

Posted by hollender den 22. november 2014

Kate forklarer det komplekse Vinhos.

Kate forklarer det komplekse Vinhos.

Fredag har blitt en ønsket spillaften for PG-folket. Denne gangen hadde Kate Potet

Regelheftet ble flittig brukt.

Regelheftet ble flittig brukt.

invitert gjengen hjem. Kates mor, Wenche, hadde tidligere på dagen spurt hvor mange som skulle møte. Da Hollender svarte med 7-8 stykker, trodde hun det ville komme hele 28 stykker og svarte: Har hun plass alle? Hollender parerte dette lett med å si at Kate har jo to bord. Et mistenksomt blikk fulgte. Morsomt med misforståelser! Men det kom selvsagt ikke ikke 28, men likevel 8 stykker hvorav to nye ansikter i PG. Trond Potet (Kates partner) likte det sosiale da PG-folket entret huset, men tok raskt avstand da de første spillene kom på bordet og trakk seg tilbake i kinoen sin.

Kate hadde ønsket å introdusere Vinhos i PG. Sist helg hadde hun spilt det med en

Mange ting å holde styr på, ifølge Knut.

Mange ting å holde styr på, ifølge Knut.

konkurrerende brettspillgruppe og brukt over 5 timer. Hun skyldte det på kompleksiteten og en stor vinfaktor rundt bordet. Mens vinen skulle lages på brettet var det tørrlagte tilstander rundt bordet. Det var mange små elementer og regler, slik at regelheftet måtte finnes fram flere ganger. Knut mente at han kom raskt på etterskudd og at det var mye å tenke på. Likevel ledet han da referenten tok noen

Vinhos går mot slutten. Knut leder klart.

Vinhos går mot slutten. Knut leder klart.

bilder litt senere. Etter to timer fløt spillet godt og verten kunne tillate seg at vinen ikke bare ble i spillet. Peter lå langt bak, men så noen muligheter for en sluttscore. Han begynte å samle store mengder vin (?). Kate og Peter forstod ikke helt hensikten med dette, men Peter hadde selvsagt en plan. Man fikk nemlig poeng for dette i sluttscoren. Knut kunne juble for en sterk seier! Ingen klarte å ta ham igjen. Peter rykket godt fra de andre to og var fornøyd med innsatsen sin. Vinhos tok godt over 3 timer inkludert regelforklaringen. Men alle var eneige i at dette var et svært godt spill som vil komme garantert oftere på bordet (men helst på en fredag).

1.Knut 61 2.Peter 54 3.Kate 34 4.Peter 33

Fredagsspesialisten Knut slår alle (igjen).

Fredagsspesialisten Knut slår alle (igjen).

Istanbul

Istanbul

På det andre bordet hadde Siri forklart reglene til Istanbul. For både Wenche og Pift var det første  gang. Spillets mekanisme er svært oversiktlig (bevege seg, evt betale andre, så utføre handlingen og kanskje få fordelen av svartebørsen/guvernøren). Mens man reiser rundt i basaren møter man mange fine plasser. Men målet med spillet er å få tak i 5 rubiner før andre gjør det. Smart reising krever noe erfaring og planlegging. Hollender viste at han hadde spilt Istanbul før og klarte å få 5 rubiner lenge før andre kom på 4. Uten utvidet kjerre og uten penger klarte han å samle alle moskebrikker og i tillegg levere varer til Sultanen.

Hvor ble det av han mannen til venstre?

Hvor ble det av han mannen til venstre?

1.Hollender 2.Pift 3.Wenche 4.Siri

Den store styrken med Istanbul er spilletiden! Dermed var det klart for en ny omgang. Pift fikk æren med å starte denne gangen. Nå spilte alle mye mer sammenhengende å prøvde å hente assistentene sine tilbake på en lur måte/rute. Siri lå best an, men kastet dårlig flere ganger da hun forsøkte å få tak å blå

Hollender må bruke en ny strategi denne gangen.

Hollender må bruke en ny strategi denne gangen.

handelsvarer. Hollender gikk denne gangen for penger, da det ble hardere kamp om moskebrikker. Wenche brukte flittig sin moskebrike med å rope en assistent til seg. Det ble mer spennende denne gangen med et godt kappløp hvor flere var involvert. Siri slet som sagt med de blå varene og så var det nok en gang Hollender som klarte å vinne.

1.Hollender 2.Siri 3.Pift 4.Wenche

Det koselige Love Letter!

Det koselige Love Letter!

Neste spill er Love Letter som nylig kom på norsk. Enkle regler og lett å spille har gjort dette til en internasjonal bestseller. Spillet fungerte godt med tre og ble godt likt. Wenche klarte som førstemann å samle nok hjerter før Pift og Hollender.

Mens Vinhos-bordet nærmet seg slutten kom det enda et lett og kjapt spill på bordet: Tiki Topple. Også dette spillet ble spilt i løpet av 15 minutter. Frustrasjon og glede skifter raskt når dine tiki-stammer går ut eller til topps. Kjekt spill! Wenche vant nok en gang før Pift og Hollender.

Tiki Topple

Tiki Topple

Hollender hentet noen ikke altfor kompliserte spill til 5. Klokken var allerede over midnatt. Trans Europa hadde ikke blitt spilt på lenge. Det ble spilt tre runder da Wenches tog kjørte utfor.

Sjelden spredning av stasjoner!

Sjelden spredning av stasjoner!

1.Kate/Pift 3.Peter/Hollender 5.Wenche

Til slutt ble det spilt Straw. Artig kortspill!

1.Hollender 63 2.Kate 51 3.Pift 50 4.Peter 44 5.Wenche 6

Etter at spillingen var ferdig fikk herrene i PG en omvisning i en av Jørpeland mest avanserte hjemmekinoer. Trond Potet demonstrerte 3D, 2 D andre D med mange ulike lydeffekter. Hvis ikke han hadde sluttet omvisningen hadde Peter og Pift sittet der til morgenen…….. Meget bra kino! Takker Kate for et strålende initiativ og kjekt med nye ansikter i PG.

Dette var gøy!

Dette var gøy!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Posted in Istanbul, Love Letter, Straw, Tiki Topple, Trans Europa, Trans..., Vinhos | Leave a Comment »

Super Saturday!

Posted by hollender den 16. juni 2013

Det var mange som ikke kunne komme denne lørdagen, men heldigvis er det ikke vanskelig å fylle ett bord i PG. Skilz møtte rømme fra

Hard kamp om poengene!

Hard kamp om poengene!

jentebråk hjemme, Peter hadde etter lange forhandlinger fått lov til å spille en viss tid og Pift ville stille dersom det ikke bare var tre spillere! Hollender var verten denne kvelden. Pift var noe forsinket, slik at vi startet kvelden med The Great Chinese Wall. Et ekte Knizia-spill hvor det blir en del interaksjon for å få flertall på visse murdeler. Peter duellerte hardt med Hollender om bare 5 poeng. Dette kostet begge mange gode kort, slik at Skilz rolig men sikkert sanket inn mange andre poeng. Hollender fant også Skilz mange steder som motstander og måtte klare seg lenge uten poeng i det hele tatt. Peter samlet en del poeng på slutten, men Skilz tok en soleklar seier. Pift hadde kommet og synes synd på Hollender og understrekte sitt poeng med sårbarheten med bare tre spillere. «Da er det alltid to som rotter seg sammen».

1.Skilz 35 2. Peter 26 3. Hollender 15

Trajan

Trajan

Med fire spillere ble Trajan neste spill. Mens Hollender ordnet logistikken i hjemmet, forklarte Skilz alle reglene til Pift. Det var mye å huske men Pift er alltid optimistisk og skulle ta det som det kommer. Hollender startet og kunne så ordne en ekstra handling i byen. Sammen med en +2 brikke, ble det altså tre

Skålene med handlingsbrikkene.

Skålene med handlingsbrikkene.

handlinger der. Men i løpet av den første perioden kom alle sammen igjen. Pift mistet en del poeng for manglende behov. Skilz tok en sterk

Trajan krever en del planlegging og prioritering.

Trajan krever en del planlegging og prioritering.

åpning av den andre perioden og snappet til seg hele tre ekstra handlingsbrikker. Dermed var det ingen igjen til oss andre. Peter skaffet seg mange stemmer, men møtte hard motstand av Skilz som tok to ganger tre handlinger i senatet. Skilz lå cirka 30 poeng bak, mens med disse trippelhandlinger overtok han ledelsen. Hollender hadde ingen ekstra

Byen er ferdigstilt!

Byen er ferdigstilt!

handlinger og måtte dermed satse mest på trajanbrikker, senatet og byen. Peter inntok mange provinser og sanket der mange poeng. Pift hadde god kontroll på handlingene sine og klarte å samle varer og levere dem. Dermed kom han tilbake igjen, men mistet like etter kostbare poeng for manglende behov (igjen). Hollender og Skilz kjørte om kapp. Begge gjorde noen små feil som gagnet den andre. Skilz hadde mest poeng før slutt-tellingen. Pift fikk gode bonuser for leverte varer, Peter fikk blant annet 10 poeng for tre like bygg og 10 poeng for soldater i provinser. Skilz hadde lite bonuspoeng på slutten og så Hollender passere på målstreken (som fikk 16,5 poeng i slutten). Skilz angret på sin siste handling. Hvis…., men sånn er det i Trajan. Peter lå bare noen få poeng bak i den jevneste Trajansesjonen hittil. Pift var fornøyd med egen innsats og likte spillet og utseende!

1. Hollender 127,5 2. Skilz 122 3. Peter 118 4.Pift 99

Skilz' vinnerbrett.

Skilz’ vinnerbrett.

Peter måtte gi seg, mens resten fortsatte med The Castles of Burgundy. Spillinteriørarkitekt Pift var ikke redd for å si sin mening om spillets utseende og fargevalg. Spillets mekanisme synes han derimot var lett å forstå. Bare to handlinger hver tur, men mulighet for å få  ekstra.  Pift fikk en del like dyr som  gav kumulerende poeng. Skilz fikk i runde B en gul brikke med permanente arbeidere når du legger nye brikker i riket. Denne fordelen klarte han å utnytte maksimalt. Han hadde valgt et brett med mange små områder. Pift stakk av med både skip og dyr, slik at det ble lite igjen til Hollender. Skilz hadde fått en stor ledelse i runde E. Hollender og Pift lå faktisk likt da bonuspoengene ble delt ut. Pift hadde 16 poeng, mens Hollender hadde 25 poeng. Det var ikke nok til å ta igjen Skilz som hadde allerede hadde vunnet før han fikk sine 24 bonuspoeng. Burgund innfridde igjen som et solid spill.

1. Skilz 226 2. Hollender 189 3. Pift 180

Som sluttspill ble Trans Europa presentert. Både Skilz og Pift hadde ikke spilt det før! Pift vant tre runder på rad. Men vant Hollender med stor

Trans Europa

Trans Europa

Skilz bygger sine jernbaner i det alltid kjappe Trans Europa

Skilz bygger sine jernbaner i det alltid kjappe Trans Europa

margin. Skilz kjørte av banen og Pift fikk 7 straffepoeng, slik at spillets eier vant. Trans Europa ble godt likt. Pift som var svært pratsom beskrev dette som et togspill med mål og mening.

En fin lørdagskveld igjen! Når sommerferien kommer blir det sikkert flere med eller uten badestamp!

Sluttsituasjonen

Sluttsituasjonen

Posted in Chinesische Mauer, Die burgen von Burgund, Trajan, Trans Europa, Trans... | 2 Comments »

2 prosent minneverdig kveld?

Posted by sveinmain den 14. mars 2013

Sveinmain er de Bob

Sveinmain er de Bob

Mannefall i PG, samt at noen PGere var på andre siden av fjorden. Ingen ledige lokaler, hva gjør vel det. Sveinmain inviterte til spilling i egnede lokaler på Torghuset da det fortsatt var minustemperaturer i Grotten. Det tok hele 45 minutter før første og eneste brettspiller dukket opp, Peter. Begge var rimelig spillesugne så hvorfor ikke varme opp med å ta en tur til Reeperbahn um halb zwei?

Peter var litt rusten i formen, og Sveinmain tok første stikk temmelig enkelt og fikk lokket både med Red Lola og Blonde Hans sin trekkspillmusikk til sin nattklubb, og dermed tok Champagne Charlie også turen etterhvert og 1-0. Andre runde gikk litt bedre for Peter, men han måtte også gi tapt denne gangen. Sveinmain-Peter 1-0!

Reeperbahn er et fantastisk spill for 2, hvis ikke motspilleren er for hårsår. Et av de bedre 2 mannsspillene som finnes der ute:-)

Aye, aye

Aye, aye

Sveinmain hadde forberedt Santa Cruz for anledningen. Her skal vi oppdage øya med samme navn og score poeng for å bygge opp hus, kirker og fyrtårn. Disse blir bygd i ulikt terreng, langs vei, elv eller med båt. Før start velger en ei hånd som passer oppdragskortene sine, og disse må scores i løpet av spillet selv om motspilleren scorer mest på dette. Dermed ble det mye taktikk. Peter tar et hus med vedtilgang dermed må Sveinmain prøve å gjøre det samme får Peter scorer vedtilgang og 6 poeng til seg selv. Klarer Sveinmain det får han også disse poengene. Slik er spillet, og det er spennende ja, men mest i 2. runde. Peter lå 15 poeng etter Main etter runde en og kunne derfor velge oppdragskort for 2. runde. Ville han velge Sveinmain sine kort, eller ville han prøve sine egne i 2. runde også. Han valgte sine egne!?! Men i 2. runde er det en twist. Alle får et nytt oppdragskort og må hive ett av de 2,3 eller 4 som en har fra før avhengig av antall spillere. Derfor blir det mye taktikkeri hvor det gjeder å lure motstanderen til å satse på oppdrag en selv har kastet. Sveinmain var den lureste denne gangen og vant en del poeng foran Peter. Sveinmain-Peter 2-0.

Santa Cruz var et lettspilt spill, som læres temmelig raskt. Tror det er enten liker du det, eller ikke spill, men bør absolutt prøves da det er litt annerledes enn lignende spill. Kanskje Derfor Hans Im Gluck har satset så mye på dette i 2012?!?

Vad har jag gjort?

Vad har jag gjort?

Så til kveldens hovedrett: Bison av Sveinmains store spilldesignerfavoritt:Wolfgang Kramer. Peter og Sveinmain hadde ikke spilt dette spillet på over 2 år pga at det stadig hadde blitt nedstemt av de andre i PG. Men denne gangen var det ingen som kunne stemme i mot. Bison er et fantastisk spill hvor en som indianere skal bosette seg på prærien i amerika. Skal kjempe om ressursene som finnes: Bison på prærien, kalkuner i fjellet og fisker i elvene. Den som har flest indianere får de dyrene som er, mens nr. 2 får halvparten. Det ble dermed mye flytting av indianere rundt omkring og mye taktikkeri. Med 2 spillere ble det ennå dypere da en person kunne bruke masse ressurser på å få 8 bison, mens nr. 2 kunne bruker en skarve indianer for å få 4! Det ble også få indianere å sette ut på brettet etterhvert så en måtte sette opp telt og bygge kanoer for å få indianerne inn på hånda igjen.

Snart får Svein permanente horn

Snart får Svein permanente horn

Teltkrigen er en klassiker i spillet hvor den som har størst telt får full uttelling for dyrene i området teltet er. Peter bomma litt der og det ble skjebnesvangert. Sveinmain kunne når slutt-tellingen gikk(special final scoring) heve hornene over hode og bli en verdig Bison! Sveinmain – Peter 3-0

Bison bør prøves for alle som ennå ikke har gjort det. Bedre enn Tikal og Mexica, men ikke vakrere, men likevel meget funksjonabelt og en fryd å spille!!!

Som en avslutter skulle vi prøve Trans Europa Vaxation. Trans Europa er allerede en klassiker, men med 3 egne skinner hvor den andre må bygge rundt, hvordan blir det. Peter vant 1. runde og Sveinmain vant 2. runde og begge lå likt. Derfor kjørte vi en 3. for å avgjøre det hele. Skulle Peter få sin 1. seier i kveld? Ja, han hadde trengt det, men fikk det desverre ikke. 4-0 ble sluttresultatet, og Vexation gav spillet mer dybde, men ikke slik at det varte særlig lengre med 2 spillere i allefall, og har du Europautgaven trenger du ikke kjøpe denne…

Det ble en kjekk kveld for begge parter. 4 kjekke spill godt likt av begge ble spist med god apetitt og i hyggelig samvær kan det neppe bli bedre:-)

Posted in Auf der Reeperbahn nachs um halb zwei, Bison, Santa Cruz, Trans Europa | Merket med: , | Leave a Comment »

Immigrantkveld i Grotten

Posted by hollender den 19. april 2012

Første runde av Europakartet

Andre runde av Europa

William av Sand, egentlig fra Nederland hadde tatt turen de 2,5 timene fra Sand til Jørpeland kun for å spille brettspill med PG. Han hadde hørt om oss gjennom bloggen i Nederland og ville sjekke hva PG hadde å by på en mandagskveld. 6 andre PGere ville være tilstede og ta av seg hatten for William. Peter hadde kjøpt seg TransEuropa vexation. En mer taktisk utgave av TransEuropa hvor alle har 3 skinner i sin farge de andre ikke kan passere, men må kjøre rundt. Spillet ble mer taktisk, men også lengre så etter 2 runder valgte vi å avslutte. Hollender hadde vunnet, mens Sveinmain fikk den forsmedelige sisteplassen.

Storsatsing på større byer

William fikk velge spill, og endte opp med London sammen Peter og Saulius. Sveinmain, Hollender og Takras ville teste ut Tori igjen etter at det har ligget alt for lenge på hylla. Paavo Nurmi, som nettopp mistet verdensrekorden i antall år en kan holde på en verdensrekord skulle hedres, og før vi var skikkelig i gang kom han Innate og også ville være med. Vi tok dermed en ny start og fikk testet det skikkelig med 4. Kundene skulle lokkes til torgbodene på torget i Helsinki, og opplegget var mer som VM for innkontinente med Monty Pyton, ut på siden, og inn igjen ikke lenge etterpå. Med en kortlimit på 8 kort ble det mange vanskelige valg underveis, men torgbodene blomstret opp og Innante valgte plutselig å avslutte spillet. Det var da telling i innflytelse på de 6 forskjellige fargene. Sveinmain og Innante fikk desidert mest, og når også de klarte det ene bonuskortet sitt, fikk de hele 11 poeng hver, med Innante dømt foran av regelheftet. Takras og Hollender havnet langt bak i leksa på 4 poeng hver.

Brunt og kjedelig utseende, men positiv spillopplevelse

Innante kommer inn, seirer stort, og dro til husbygging igjen

Tori var til tross for et trist fargevalg et interessant spill å spille. Synes personlig det er litt få poeng å dele ut i spillet, men det er nok også meningen da det skal være kniving om innflytelsen i de ulike bodfargene helt inn til mållinjen.

Da London snart var ferdig tok Svein frem sin nye favoritt-filler: The City. Vi kom kjapt i gang, men med 3 nye spillere ble det som vanlig mye knoting med kortene. Hva skal jeg bygge, og ikke minst: Hva skal jeg hive hvis jeg bygger dette kortet. Så var det telling av kort og poeng og et nytt kort som skulle bygges. Sveinmain og Takras fikk mest fart på byen sin i begynnelsen og fulgte hverandre tett. Så fikk Innante vind i seilene og hele 20 poeng på en runde. Luka var tettet før siste og avgjørende, hvor Sveinmain klarte å bygge 7 poeng noe de andre 2 ikke klarte og dermed ble det hjemmeseier. Hollender stakkars fikk aldri fart på maskineriet og skjønte spillet da det var for sent, og dermed gav han karakter deretter:-) The city – fortsatt et kjekt spill!!!

Det var på tide å stokke på bordene og Sveinmain, William og Hollender tok en runde 1655 – Habemus Papam («We Have a Pope») Et auksjonsspill om å bli Pave i 1655 fra 999 games. William forklarte reglene godt og dermed skulle vi fange kardinalenes innflytelse for å bli utvalgt til Pave. Budrunden besto av diamanter, og den som bød mest fikk velge kort. Alle får kort, men noen er selvsagt bedre enn andre. Hemmelige oppdrag er det også og halvveis i spillet kommer det svart røyk opp av pipa i vatikanet. Alle får litt penger og så er det en ny runde før det endelig kommer hvit røyk opp av pipa i Vatikanet og vinneren skal kåres. Seierspoeng blir talt opp og den nye paven heter Hollender den II. Mens Sveinmain og William må håpe på at hans helse svikter og at vi neste gang kan bli Pave:-)

1655 var et fantastisk tematisk spill som jeg likte svært godt. Gleder meg til å spille det igjen, og kan anbefale det på det sterkeste!

Pizzaenes herrer

Saulius vil ha mer grøntfôr

P-P-P-P-Pizzafyll!

Nye på det andre bordet var Saulius og Peter som var litt sultne etter en lengre sesjon i å bygge opp Londons gater og Helsinkis torgboder. Pizza Theory kommer på bordet, og det største minuset for Peter er at det ikke en noen gul farge i spillet. Annet enn 95% av hele pizzaen, såklart. Runde 1 ble en maktkamp mellom Peter og Takras. Saulius klarte å slå seg selv ut, og mistet absolutt alle markørene fra pizzaen. Forsøket på å komme seg inn igjen slo ikke til, og er kanskje det største negative med spillet, at det er fryktelig vanskelig å innhente seg om man ligger akterut. Men Peter fikk det siste ordet, og fikk lagt ut sin siste brikke.

Det ble revansje, og Saulius var klar for å ikke miste alle sine på nytt. Men nok en gang klarte han å bli redusert til det minimale, med bare 2 brikker igjen på et punkt. Han fikk hentet seg inn litt, men Peter satset altfor mye på at Saulius skulle dele pizzaen enn akkurat der han gjorde. Det ledet til en seier for Takras, men så var det klart for noe annet.

Pizza Theory er et tiltalende spill med et lett og morsomt tema, men som kan bli meget seriøst til tider. Det er ren taktikk, og handler kun om hva du tror dine motspillere kommer til å gjøre, og helst tror riktig. Slik kan alle være vinnere i dette spillet.

Peter var nyktern og lokket til seg den flotte damen

Saulius takket for seg, og Peter og Takras ventet på at 1655 skulle komme til 2012. Auf der Reeperbahn nachs um halb zwei var ønsket for Peter. Eller Times Square som det merkelig nok heter på engelsk. Det ble mer regelforklaring enn spilling. Reglene satt meget løst, men heldigvis var det skrevet ut engelske regler som var lettfattlige. Takras tok det kjapt, men Peter var uslåelig når det gjaldt handlingskrefter i dette spillet, og han var på rekordtid. Akkurat i tide for pavevalget i 1655.

Nok en spennende runde med Diamant

Som en avslutter tok 5 av oss en runde Diamant, et nytt spill for William. Men han kom kjapt inn i spillet og som vanlig i Diamant var stemningen meget god. Hønelydene kaklet rundt bordet før jubelen runget da gruven raste. Men i runde 3 ble det stille da Peter var eneste igjen i gruva og tallet 17 dukket opp! Spillet var i teorien kjørt, og jakten på 2. plassen igang. Den sikret…….

Trippel seier til Peter i kveld

Takras tok kvelden og vi avsluttet med nok en nyhet for William: Money. Her gjelder det å få nok innflytelse i de 5 ulike valutaene vi spilte med. Sveinmain var hissig på auksjonsfronten og fikk til stadighet velge først. Det viste seg å være meget lukrativt til slutt da han vant overlegent med hele …. poeng.

En takk til William som måtte sove over på Jørpeland før retur til Sand. Velkommen tilbake:-) Vi andre måtte prøve å få oss noen timer søvn da vi ruslet ut i mørket kl. 01.10. Litt sent avslutning, men det var selvsagt verdt det…

Posted in 1655 - Habemus Papam, Auf der Reeperbahn nachs um halb zwei, Diamant, London, Money, Tori, Trans Europa | Merket med: , | 3 Comments »

Julespilling hos Sveinmain

Posted by sveinmain den 5. januar 2012

Sveinmain innkalte til Romjulsspilling på en times varsel, og pluselig sto det 4 stk. på døra og ville inn 4. juledag! Pift kom riktig nok litt sent, men Saulius, Hollender og Peter ville alle teste PGs nr. 3 på kalenderen dette året, nemlig London. Peter ble startspiller og han begynte umiddelbart å kjøpe en bydel i London, dermed fikk han for mange kort, og dermed dilemmaet, hvilke skal jeg velge bort. Når en ikke har spilt før er det ikke lett å vite, og dermed ble det litt tenking før vi andre kunne komme i gang. Med 4 spillere ble det litt tenking på oss alle, da det var en stund siden sist, og da Pift ankom hadde vi vel snaut kommet halveis i bunken. Sveinmain og Hollender tok ansvar og trakk kort fra bunken det de var gode for. Sveinmain var såpass ivrig at han glemte at hvis han trakk det siste kortet så var hans siste runde kommet, og dermed måtte han gjøre om sånn i farten på slutten og utestte det hele en runde.

The King of London

Dermed fikk alle kjørt sine byer på slutten og Peter som hele veien hadde presset oss andre på fattigdom klarte igjen å få få fattigdomsmarkører. Saulius klarte å henge på, mens Sveinmain og Hollender slet med fattigdommen hele veien, men ble derimot litt rikere på poeng. Men fattigdommen var det lite å gjøre med, og Sveinmain og Hollender fikk over 20 straffepoeng hver, i motsetning til Peter som ikke fikk noen ting. Dermed sto seieren mellom Peter og Saulius, og Peter vant med 35 mot 32. Sveinmain slo Hollender i egen klasse lengre bak med 22 mot 21 poeng.

London ble litt tregt denne gangen og fungerer kanskje enda bedre med 3 enn med 4?!? Tror hverken Peter eller Hollender var overbevist om at det var verd seierspallen i PGs topp 212 kåring, men og London vil nok slite med å komme inn på topp 24 til neste år, hvis ikke neste sesjon med London overbeviser igjen…

4 ivrige rangers

Neste spill ut ble Australia, et Kramer og Kieslingspill fra nittitallet.

Hmm hva gjør jeg nå?!?

Her skal en fly rundt i Australia og sette ut Rangers og utbygge landets strømnett mens en tar vare på miljøet. Australia er delt inn i stater og deler som en prøver å score poeng der en klarer, helst flest mulig her gang det er din tur. Her er det poengoptimalisering som gjelder. Så når det er din tur blir et litt SET-spill- følelse. En må da se hvor det er mulig å samle inn mest mulig poeng med de ressursene en har tilgjengelig. En har kun et begrenset antall Rangers og har en satt ut alle må en bruke dyrebare trekk på å ta de inn igjen. Vakkert spill og mange avgjørelser å ta. Peter hadde en lei tendens til å klare å sette ut sine rangers der vi andre scoret poeng, samtidig som han fikk noen fantastiske scoringer underveis og seilte avgårde i egen klasse. Vi andre måtte konsentrere oss om 2. plassen. Hollender som lenge lå sist, fikk plutselig inn noen gode vindmøllescoringer og dermed inntok han 2.plassen før Sveinmain i siste trekk klarte å

Peter var virkelig i vinden

snike seg foran med et nødskrik. 1. Peter 121, 2. Sveinmain 102, 3. Hollender 99, 4. Saulius 5. Pift.

Crocodile Dundee him self

Australia var igjen en god opplevelse å spille. Eneste aberet er et reglene er forskjellig fra tysk til engelsk, så vi må gjette litt på startoppsettet. Skal en spille med skjulte eller åpne kort når en skal velge? Skal få dette klart en gang for alle til neste gang, kanskje allerede i 2012…

Miti Bouga vinner Ouga Bouga

Hollender hadde tatt med Name The Game premien til Sveinmains 2. plass, spillet Ouga Bouga. Spillet minner litt om huskeleken hvor alle legger til et ord hver og den en peker på skal huske alle ordene under, pluss sitt nye og utfordre en til. Forskjellen her er at ordene er på Ouga Bouga-språket og dermed vanskelig og uttale, og ikke minst vanskelig å huske. Pift slet voldsomt og ble fikk stadig ordet HU slengt mot seg, som betyr feil. Dermed fikk han flere og flere kort. Noen falske anklager var det også og mye moro og latter ble det. Tilleggseffekter med jeiping, klapping og slå i bordet krydrer dette spillet. Etter endt kortstokk var det Sveinmain som tok en velfortjent seier i dette meget strategiske spillet. 1. Sveinmain 2. Peter og Hollender 4. Pift.

Ouga Bouga var et kjapt og kjekt partyspill. Blir nok aldri en slager i PG, men et morsomt innslag som var mye, mye bedre enn We Will Rock You som kommer fra samme forlag og har samme format. Kan ikke sammenlignes:-)

Vakkert...

Som en avslutning på en god kveld tok vi en runde Trans Europa. Pift husket reglene litt dårlig, og da Peter avsluttet første runde føk han 8 felter ned på brettet, mens Sveinmain og Hollender tok 4 steg mot avgrunnen. Runde 2 hadde Pift forstått det hele, og var førstemann

Miti Bouga vinner TransOuga

ferdig. Peter måtte 8 frem, mens Sveinmain og Hollender flyttet 2 hver. Siste og avgjørende runde vant Sveinmain og dermed føk både Pift og Peter i avgrunnen, og dermed vant Sveinmain.

TransEuropa er alltid en kjekk avslutter. Enkle regler, kjapt og spennende etterhvert som alle nærmer seg destinajonene sine der ute i Europa…

En hyggelig romjulskveld var over for denne gang. 4 varierte spill varmet de 5 spillerne som deltok denne gang:-)

Posted in Australia, London, Ouga Bouga, Trans Europa | Merket med: , | Leave a Comment »

Spill-o-rama 2011

Posted by Takras den 1. november 2011

Tenk deg et stort rom. Rommet har mange bord og enda flere stoler. På disse stolene sitter ivrige og engasjerte brettspillere, og på bordene ligger det flotte, moderne brettspill som bare lyser av spillglede. Velkommen til Spill-o-rama VIII.

Hele arrangementet er i regi av Spillskrinet, og stadig blir det flere som ønsker å komme. For å være med må man ha blitt invitert av noen som har vært med på et tidligere arrangement. Et såkalt venners venner-system, som gjør det sikkert for alle som deltar, at for de som er der, har noen gått god for. Dette blir mitt første Spill-o-rama, og jeg kan bare skilte med ett tall på navnelappen min, nemlig 2011. Men hyggelig for de som er nye, er at dette ikke er noe som preger navnelappen i det hele tatt. Det er ikke en skrytelapp, men for informasjon om man er nysgjerrig.

Og selvsagt er man nysgjerrig! Det er jo derfor man er her. Treffe mange gamle venner og bekjente, som man kanskje ikke får anledning til å treffe. Og ikke minst mange flotte og moderne brettspill. Her får man sjans til å prøve ut splitter nye spill, spill som enda ikke har blitt publisert, og ikke minst spill som tar kjempelang tid og som altfor sjeldent kommer på bordet ellers. Dette er en arena for stor hygge og sosialisering, og å finne ut hva som beveger seg utenfor distriktet, og i helt riktig komfortsone. Du skjønner allerede at jeg er begeistret for arrangementet, i lik grad som MidWinter, som jeg gleder meg til neste vinter for å delta i.

Opplegget varte fra torsdag til søndag for de som klarte å ta seg fri fra arbeid, ellers var det bare å møte opp når man kunne. Her kunne vi fra PG som møtte opp – Hollender, Marog, Kaoleena og meg selv – sikkert skrevet masse om opplevelsene fra arrangementet. Men jeg tenker å gjøre det enklere. Video! Jeg hadde planer om å lage en litt utfyllende dokumentar med intervju med de forskjellige bordene, men det ble rett og slett glemt bort. Så da ble det hovedintervju med Marog og Remo Rehder som fikk fokus. Håper den er fornøyelig. Etterpå kan du lese om hvilke spill jeg fikk spilt og mine inntrykk om dem.

Hvis du vil se timelapse-segmentet alene, uredigert og i sin helhet, så finner du det her.

Nå er det tid for oppramsing av spill jeg spilte, og mine inntrykk av spillet. Her er både spill jeg har spilt før og ikke spilt i det hele tatt. Det blir i alfabetisk rekkefølge, for jeg har null oversikt over den kronologiske rekkefølgen, men det betyr ikke akkurat mye.

Først ute på alfabetet er bokstaven tallet 7! 7 Wonders, men det skjønte du kanskje allerede etter at øynene har fanget opp bildet på siden.

Vi har spilt 7 Wonders vanvittig mange ganger i PG i år. Spillet kom som en storm og tillot mange spillere å spille samtidig uten at spilletiden ble noe lengre av den grunn. Det er det særs få spill som klarer. Jeg var med i turnering her og røk ut på at jeg hadde telt feil ressurser. Jeg hadde faktisk råd til det siste monumentet, og det kostet meg 8 poeng å ikke bygge det som siste handling. Det var virkelig ergelig, siden jeg faktisk hadde planlagt handlingen fra start av alder III.

Men jeg fikk lært bort spillet til noen nye, og de syns det var et lovende spill. Vi har som nevnt spilt det mye i PG, men i de siste månedene har det blitt liggende på hylla hos de fleste. Vi har kanskje spilt det for ofte, for det er ikke mye spennende å spille mer, da strategien ikke er alt, men hvilke kort man får. Vinneren av turneringen ble forøvrig en som bare hadde spilt 7 Wonders én gang før, og det var rett før turneringen. Så flaks har mye å si i dette spillet, det er det liten tvil om. Jeg begynner å bli lei av spillet, men har jo en hel del ganger bak meg. Uansett hvor bra en ting er, så blir man lei om det spilles altfor ofte. 7 Wonders fikk æren av å være med i en av mine første Brettspill med Takras-videoer.

7 Wonders med blant annet Nappeto og Catherine

7 Wonders med blant annet Nappeto og Catherine

Sånn ser det ut i starten av Age of Gods. Klare til krig!

Så var det Age of Gods. Dette var det siste spillet jeg spilte under arrangementet. Det var sammen med Kim og to til. Jeg hadde bare prøvd det en gang før med Marog og Kaoleena. Denne gangen skulle det spilles med en som hadde dette som et av favorittene sine. Jeg husker dessverre ikke navnet hans. Øyvind? Uansett en Spill-o-rama-veteran. Vi har tidligere skrevet om Age of Gods fra Takras Arena, og full besetning. Jeg liker dette spillet. Man leker med befolkningene og kriger her og der med dem. Men det de dødelige ikke vet, er at gudene bare bruker dem for et veddemål. Gudene har nemlig noen raser de heier på, men ingen annen gud vet hvilke raser det gjelder. Denne hemmelighetsholdingen og lureri gjør spillet godt, for alle gudene kan leke med alle rasene, ikke bare deres egne. Mot slutten så spisser det seg til, for man vil helst at sin rase skal ha størst territorie. Men det må ikke bli for opplagt hvem du heier på, for da blir du knust.

Så kom Siv Braut og sa at vi måtte pakke sammen, for arrangementet var over. Vi hadde bare en runde igjen, og et spontant «NEI!» kom fra alle. Det fristet å bære brettet ut til kaféområdet, men det er så mange komponenter at det droppet vi. Kim ble veldig interessert i spillet og ville ha det frem ved neste spilling han var på. Det ble førstkommende spilling, det.

Det er viktig å velge riktige kort i Artus

Et spill som Trond Braut gjerne ville vise frem var det nye Kramer & Keisling-spillet Artus. Jeg fikk prøvd noen runder og fikk et godt inntrykk av hva det handlet om. Det er riddere rundt et svært rundt bord, og det handlet om mange minuspoeng og plusspoeng. Kjent fra KK-gjengen er handlinger man har per tur. Man trekker kort fra tre forskjellige bunker. Den ene bunken er oppdrag som gir minuspoeng om man ikke får det til. Den andre bunken styrer de kongelige brikkene mens den tredje bunken styrer dine egne. I løpet av spillet er alle kortene brukt opp. Om du ikke har løst oppdragene, så kan det bety kjempemange minuspoeng. Spillet er lettfattet, og det er umulig å planlegge. Et hjul i midten snur seg fortere enn du klarer å si «Artus», og plutselig er din 10-poengbrikke blitt -14. Det er en filler, for meg. Igjen så ble jeg ikke ferdig med spillet, for jeg måtte rekke ferjen. Jeg klarte å hale meg inn fra -40 poeng og hvor alle ledet en runde over meg, til å havne på 3.-plass før jeg måtte dra, og jeg hadde enda flere poeng som lå klare. Et fint spill for Sveinmain, tenker jeg.

Merkelig, men Crokinole ligger urørt i PG-bloggen. Men så er det ingen i PG som har det. Kanskje fordi det tar enormt stor plass og koster mer enn lommeboka ønsker? Det er nok derfor. Brettet er egentlig et stort bord i en sirkelform. Målet med spillet er å knipse sine egne brikker så nært midten som mulig. Men halvveis inn finner man pinner som er til hinder. I tillegg må man treffe minst én av motstandernes brikker for å være gyldig. Om ugyldig så går du ut av brettet. Og det er viktig at det skal knipses. Føring er strengt forbudt. Dette er et vakkert og morsomt spill som man virkelig kan trene seg opp til å bli god til. Noe vi bør anskaffe oss i PG, uten tvil.

Defenders of the Realm er et av mine yndlinger. Først og fremst er det veldig likt Pandemic i måten det trekkes kort på når det er fiendens tur, men det handler også om helter i en fantasy-verden! I tillegg er det terninger som virkelig kan snu utfallet, og jeg liker som sagt temaet veldig godt. Hver spiller får hver sin karakter, og antall handlinger er basert på hvor mange liv man har igjen, og selvsagt hvor mye man starter med. Man kan øke styrken ved å utføre egne oppdrag, og til slutt skal de onde generalene bekjempes. Spillet tar nok litt lang tid, men jeg koser meg godt når det spilles. Brettet og figurene er flotte, spesielt når jeg har limt den blå dragen på plass så den ikke faller overende. Jeg fikk spilt dette med en gjeng fra Haugalandet. Sigvald, Karolina og Werner var med, men vi klarte akkurat ikke å vinne spillet. Uhell med kortene gjorde at vårt heltemodige forsøk på slutten aldri rakk å finne sted. Generalen flyttet seg bort fra oss og rett inn i hovedstaden. Videoomtale kommer snart.

Slemme generaler må bekjempes

Jeg ble skikkelig mektig etter hvert

Jeg kom i kontakt med en fyr fra Bergen som jeg dessverre ikke husker navnet på. (Sånn går det når man skriver om Spill-o-rama altfor sent). Hans fetter skulle komme til arrangementet, og han skulle ha med seg det store spillet Descent. Dette har jeg ventet lenge på å få prøvd. Overalt hvor jeg ser og hører om det, så er det bare positive ting som sies. En dungeon-crawl med virkelig flotte komponenter, et felles mål, og ikke minst karakterer som virkelig blir sterkere underveis i tråd med monstrene. Spesielt interessant er det at en av spillerne spiller som slemmingen, og skal gjøre alt han kan for å ødelegge for oss andre. Han vil ikke gjøre det utfordrende, han vil knuse oss! Terningene var spesielle, og det var spennende å se hvordan det kunne gå. En X på bare én terning, så var det automatisk bom. Min karakter var ganske svak, og jeg måtte holde meg unna monstrene. Men så fant vi skatter, og etter hvert handle nye våpen fra byen. Jeg ble sinnsykt sterk etter hvert, og ondingen prøvde å stoppe meg. Jeg kunne drepe de fleste monstre med bare ett terningkast, så lenge jeg ikke fikk en X. Dette var et morsomt spill med flott karakterutvikling. Må virkelig anskaffes. Men får jeg spilt det med PG-gjengen da? Det spørs.

Takras

Her teller jeg opp styrken min

Mange strategier dukker opp underveis

Rene og enkle farger

Arrangør Trond Braut fikk meg med på et kjapt spill før Artus, nemlig Hey Waiter! Jeg er i utgangspunktet litt skeptisk til kortspill med tematikk som kan virke litt barnslig. I dette tilfellet skal vi være servitører som skal servere maten kjappest. Vi spilte to og to på lag, og det gjorde spillet meget interessant. Som vanlig så husker jeg dessverre ikke navnene på de jeg spilte med foruten verten selv. Hver runde får vi handlingsvalg basert på hvilke kort man har på hånd. En handling koster to kort, det ene kortet viser hvilken handling man er ute etter mens det andre viser hvilken farge det gjelder. En farge er en matrett. Man kan 1. sette lokk på maten, det forhindrer en motstander til å levere den bunken med mat. 2. fjerne lokk fra retten, også fra en annen spiller. 3. Servere en farge. Dette gjør at alle serverer den fargen, så da gjelder det å tilrettelegge det slik at bare du og din lagkamerat serverer den fargen, i hvertfall mest av den. Mekanismen i seg selv var meget tiltalende, men jeg falt ikke for utseendet. Likevel så er det noe jeg fint kan spille en gang til. Vi spilte faktisk to runder med spillet etter hverandre. Jeg vet bare ikke om det er et jeg vil ha i samlingen, da igjen på grunn av utseendet.

Et av de siste spillene jeg prøvde ble et kjapt spill med Karolina og Werner. Jungle Speed. Jeg så nylig en reklame for spillet, og det var en gjeng med overentusiastiske og flotte ungdommer som spilt dette og hadde det sinnsykt moro. Skeptisk? Oh, yes. Men spillet leverer moro, det skal det ha. Hver spiller har en bunke hver med kort. Bunken ligger med bildesiden ned, og rundt bordet så legges det frem et kort. Nå husker jeg ikke reglene helt, men om det kortet jeg legger frem har samme mønster som kort som ligger fremme nå, så er det om å gjøre å ta tak i en pinne som står plassert midt på bordet. Om man klarer det, så blir man kvitt kortene som ligger i brukt-bunken din. Det gjelder altså å bli kvitt kortene sine. Om man spiller sitt siste kort, så vinner man. Om man tar pinnen uten at det er likt mønster, så får man andres kort i stedet. Morsomt og kjapt, men aldeles ikke slik som i reklamen. Men hva pleier å være sånn?

Mens jeg ventet på at gjengen fra Napoleon’s Triumph (kommer senere) skulle komme tilbake fra middag, så jeg anledningen å introdusere The Lord of the Rings: The Living Card Game for Marog. Dette er i utgangspunktet et tomannsspill fra esken, men kan fint spilles med flere om man lager egne trussel-metre eller kjøper enda en grunnpakke. Uansett så ble det introduksjonsscenariet som skulle testes. Vi brukte bare basisbunker, jeg med tactic og Marog med spirit. Det var lite som var skummelt, og jeg taklet de fleste monstrene i midten, mens Marog sørget for at vi fikk progresjonspoeng i eventyret. Siden det var veldig lite utfordrende, så tror jeg ikke jeg fikk overbevist Marog om at dette er et godt spill. Men jeg liker det godt, aller helst med litt mer utfordrende scenarier. Jeg har forresten laget en videoomtale av spillet, så du kan både lese om det og se video her i PG-bloggen.

Så kommer selve hovedretten av rettene. Spillenes spill. I hvertfall med tanke på spilletid og dybde. Napoleon’s Triump! Dette spillet simulerer kampen i Austerlitz, og spillet fungerer – som Kim fortalte det – som en blanding av sjakk og poker. Det er ingen flaks i spillet, bare bløffing og planlegging. I starten skal russerne sette opp armeen sin, ledet av forskjellige kommandører rundt omkring på slagmarken. Alle brikkene som blir valgt er skjulte, man vet bare antallet hærer. Deretter skal de allierte styrkene settes opp, og de har fordelen ved at de kan se formasjonene til fienden. Men de aner ingen ting om hva som er hvor, eller hva som er intensjonen til fienden. I tillegg har de allierte mulighet for å sette inn reserver, men da blir spillet helt forandret. I utgangspunktet skal de allierte forsvare seg til tiden går ut, og ikke la russerne ta over enkelte nøkkelområder.

Spillet er så utrolig dypt, at det krever et eget referat i seg selv. Jeg spilte med Kim, Stig Morten og Nappeto, og heldigvis for meg så har Nappeto allerede skrevet et godt referat fra sesjonen med Napoleon. Jeg hadde ikke spilt dette før, og prøvespilte en runde med Kim på fredagen, dagen før dagen. Og godt var det, for her var det vanvittig mye å lære. Kim gjorde noen opplagte feil for å demonstrere hva utfallet kom til å bli, og han forklarte godt underveis de forskjellige elementene i spillet. På dagen skulle Nappeto og jeg spille på lag mot Kim og Stig Morgen. Når det var vår tur, tok Kim og Stig Morten en runde rundt lokalet og gjorde helt andre ting, mens Nappeto og jeg kunne planlegge i fred. Når vi var ferdige kom de tilbake, og vi utførte planen vår. Det er vanskelig å snakke sammen om planen med de andre til stede, for man trenger hele tiden å forklare styrkene våre, de styrkene som fienden ikke skal vite om. Men les mer om det hos Nappteo!

Skjulte brikker, skjult agenda og meget spennende avslutning

Spillet ser flott ut og opptar stor plass på bordet

Den første dagen så fikk jeg øye på et spill jeg har siklet lenge etter, men aldri helt turt å kjøpe inn. Jeg har nemlig spilt det masse på både iPhone og iPad. Neuroshima Hex! heter spillet, og jeg bare måtte kikke oppi eska som Erik hadde med seg. Han var opptatt med å spille Innovation, men han lovte meg å gi det en prøverunde etterpå. Det ble meg, ham og Geir Harald som satte seg til å krige om rutenettet. Uten å gå inn i for mange detaljer, så likte jeg det jeg så, og gikk til anskaffelse av spillet kort tid etter. I tillegg ble det spilt mange ganger i Grotten, og jeg har til og med laget en videoomtale av spillet. Verdt å sjekke ut.

Spilt igjen. Og igjen. Og igjen. Og igjen.

Selvsagt var det turneringer, og da var det jo ikke rart at PitchCar ble et av spillene som det skulle utøves i. Spillet der 8 spillere eller flere knipser avgårde bilene sine gjennom en skikkelig svingete vei. Men ofte i slike turneringer er det ikke formasjonen som er det største hinderet, men de faktiske komponentene spillet kommer med. En bilbane bygges jo opp av forskjellige biter, og disse bitene er sjeldent helt plane når de møtes kant mot kant. Da det var min gruppe sin tur til å spille, så var det 6 av 8 som ikke kom forbi den andre svingen. Vi stanget bare i den usynlige kanten og føk ut av brettet, eller så stoppet det bare helt opp. Det ble en vinner, og det var førstemann (og eneste) som kom forbi den kanten. Derfor prøver jeg ikke å spille det for ofte, for det skjer hver gang. Men prinsippet er morsomt og ideen er god, bare synd det ikke er motstanderne man kjemper mot, men brettet. Kanskje jeg bare er svært uheldig.

I midten finner man terninger for innkjøp

Et spill jeg virkelig hadde sett frem til å prøve er Dominion-spillet Quarriors! Hvorfor sier jeg Dominion om et terningspill? Lett! Det er Dominion. Med terninger. Man begynner med et gitt antall terninger, og må kjøpe seg nye terninger for å øke styrken sin og etter hvert få poeng. Men i stedet for å bygge opp en kortstokk så samler man terninger i en pose. Og trekker fra dem. Oppsettet er mer eller mindre identisk med Dominion, ved at man har forskjellige kort å handle fra på midten, og at det er begrenset med terninger pr. kort. Prisene er varierte og oppsettet er tilfeldig. Det som gjør spillet unikt er monstrene. Man må mane frem monstre som skal drepe motstandernes monstre. Om dine overlever til det blir din tur igjen, så får du poeng. Spillet er fryktelig tilfeldig, men lettfattet. Jeg fikk også prøvd hvordan spillet er med tilfeldige kort. Dragekortet er altfor kraftig og dreper alt og alle. Så snart man har det, så vinner man fort. Noen kort er helt ubrukelige. Jeg fikk en runde der alle kortene var mer eller mindre ubrukelige, og spillet tok en evighet å bli ferdig med. Jeg introduserte dette til William Atta, men jeg så at han spilte det senere, så han hadde ikke fått helt skrekken, til tross for litt skeptisk mottakelse. Spillet lider av å ikke ha ferdig foreslåtte oppsett av kort i midten. Ellers var det kjapt og greit, men jeg kommer ikke til å handle det. Jeg er ikke spesielt fan av Dominion, og da heller ikke dette, selv om det er med terninger.

Et spill jeg virkelig burde visst om fra tidligere er spillet Stone Age. Men midt oppi dette spillet så jeg min anledning å få meg et intervju med Remo Rehder. Midt i regelforklaringen, faktisk. Marog steppet inn i begynnelsen, og han hadde spilt det før. Jeg brukte kanskje litt mye tid på å snakke med Remo, og Marog kjente søvnen snike seg innpå. Da jeg endelig var ferdig og kunne ta over, var Marog i ledelsen på poeng. Etter å ha spilt Stormenes Tid noen ganger, så var det veldig kjapt å sette seg inn i mekanismen i spillet. Det eneste vanskelige var å se sammenhengen mellom viktighet av mat, ressurser og poeng. Men jeg syns spillet var helt greit, en ST-Lite, og lettere å introdusere for nybegynnere. Men om jeg kunne velge, er ST et mye bedre spill. Likevel, med tanke på at dette var langt på natta, var jeg aldeles ikke i humør for ST, og da fungerte Stone Age meget godt.

Og hva er vel en kveld eller to uten helt konkrete fillers? Sveinmain leker med en lokal variant av dette spillet, men har kommet til idé og prototyp, men dessverre har det ikke kommet lengre. Jeg snakker her om TransEurope. Spillet med de mange destinasjoner og jernbaner. Dette spillet er så enkelt og likevel så moro å spille. Usikkerheten med hva de andre spillerne har, og følelsen av at man alltid har den verste hånden med byer. Men hensikten med spillet er jo nettopp å ikke ha gode byer, de skal være spredt ut over hele kartet. Og med kort til overs, er det helt umulig å vite hvor de andre skal, eller hvor langt de har kommet. Plutselig er runden over, og man kan enten juble over å være den som kom i mål, eller gråte over at du hadde langt igjen. Fantastisk enkelt prinsipp og lett å spille.

Et spill jeg ikke hadde sett for meg å spille var Yggdrasil. Jeg kjenner lite til mytologien her i Norge. Jeg vet det var vikinger, Tor og Odin, Mjau-mjau og Sleipner. Mye mer vet jeg egentlig ikke, og jeg har ikke aldeles stor interesse av å lære mer. Men ved å spille dette spillet, så kjenner jeg at jeg likevel har fått litt interesse. I det minste nysgjerrighet. Spillet simulerer kampen i Valhall, om det store livstreet Yggdrasil. Det er mange trusler som prøver å beleire tronen, og det er opp til oss, andre guder, å stoppe dette. Hver gud har en spesialegenskap, og den er såpass god at den blir brukt hver eneste runde, omtrent. De er viktige for å klare spillet. Grafikken på spillet var meget forvirrende til tider, og det var vanskelig å se enkelte elementer. Alvene, til eksempel, forsvant med brettet og det var ikke alltid lett å se hvor mange som lå igjen. Men selve spillet var greit, og det føltes som et unikt og spennende samarbeidsspill. Man føler man har kontroll i begynnelsen, men plutselig så eskalerer det i farer og trusler. Jeg fikk spilt det to ganger, og begge gangene ble unik.

Det var det for Spill-o-Rama 2011. Hvis du har kommet gjennom og leser dette så må jeg applaudere for din leselyst. Dette ble mye tekst på en gang. Håper du har fått vite om noen spill som har pirret din interesse, og spesielt at du har lyst til å komme på neste Spill-o-Rama.

Konkurransen jeg rett og slett glemte å prøve meg på før tiden gikk ut

Nå er det tid for Main Event til fredag! Jeg kan dessverre ikke være med grunnet andre plikter, men MidWinter 5 – det skal jeg på! Bare 5 mnd igjen!

Posted in 7 Wonders, Age of Gods, Artus, Crokinole, Defenders of the Realm, Descent, Hey Waiter!, Jungle Speed, Lord of the Rings: The Living Card Game, Napoleon's Triumph, Neuroshima Hex, Pergamon, Pitch Car, Quarriors, Stone Age, Trans Europa, Yggdrasil | Merket med: , , , | 2 Comments »