Når noen sier Tårta så er det mange ører som blir lutt. Og denne lørdagen skulle bli en spesiell lørdag, for en av PGs eldste medlem ble 49 år, og dagen skulle feires med kaffe og kake, og ikke minst: brettspilling! For anledningen var det planlagt at Settlers of Catan skulle spilles, men bare hvis det ble 4 personer eller nok til to bord. Og det ble 4: Saulius, Hollender, Takras og bursdagsbarnet.

Sterke kontraster

Lekent menneske gir vinnersjanser i lekent spill.

Men en oppvarmer var nødvendig, og Peter var glad over å kunne presentere et spill han fant på billigsalg i Trondheim, nemlig Quoridor Kid. Her skal hver mus over til den andre siden av brettet og hente ostebiten sin. Enkelt og greit. Men hver spiller har 4 hindre å legge ned. De kan flytte musen 1 hakk ortagonalt, eller plassere ned et hinder. Hinderet må ikke gjøre det umulig å komme frem til osten, bare vanskelig. Spillet er beregnet på barn, og det gir lærdom i god taktikk og analyse. Hollender var et populært mål å forhindre, men så snart Takras hadde kommet ett hakk lengre enn alle andre, var situasjonen snudd. Men Takras plasserte sitt hinder i veien for seg selv, men det gjorde at de andre ikke hadde en lovlig plass å forhindre noe mer, så han ville vinne i løpet av 3 trekk. Saulius satset mer på sabotasje enn på flytting, og havnet akterut. Like etter Takras lå Hollender og Peter med 4 trekk igjen, mens Saulius hadde 5.

1. Takras, 2. Peter & Hollender, 4. Saulius

Quoridor Kid var en flott oppvarmer og satte igang alle de små grå i hodene våre, og i akkurat passe mengde.

Alle planlegger sine neste trekk

Så var det dags for hovedretten. Settlers of Catan. Men Takras insisterte også å spille med to utvidelser, nemlig Byer og Riddere og Sjøfarere. Sjøfarere åpner for mulighet til veibygging uten tilgang til murstein, og gjør det også litt annerledes å bygge ut området sitt. Byer og Riddere forandrer spillet totalt, og gjør det til et mye bedre og mer attraktivt spill. Hver gang det deles ut ressurser, får man de i overflod. Og med mange kort på hånd får man mange valgmuligheter. I tillegg har man mulighet for å øke mengden tillate kort på hånd når røveren flytter på seg. Men det handler ikke bare om å bygge ut veier og lage landsbyer, man kan også oppgradere hovedstaden sin.

Hovedstaden gir tilgang til mange gode handlinger hver runde. Man kan bytte ut gods (ikke råvarer) i en 2:1 ratio. Man kan oppgradere riddere til mektige riddere. Og til slutt kan man få en valgfri ressurs hvis du ikke skulle få noe på terningkastet. Riddere? Ja, de er meget viktige, for de beskytter alle sammen mot barbarene som seiler inn. Hvis vi ikke samarbeider om å ha mange nok aktive riddere klare til kamp når de kommer, vil alle miste en av byene sine slik at de bare bli landsby igjen.

Takras hadde vært litt overivrig da han fikk Sjøfarere i posten, og har klart å kaste bort et par sjøbrikker som skulle bli brukt som rammeverket. Men vi ble ikke rådløse og ga opp, men fant i stedet på å legge noen brikker løst på brettet for å gjøre spilleområdet komplett. Scenario: The Four Islands.

Saulius var den eneste som ikke hadde vært borti Settlers i det hele tatt tidligere, så for han så ble alt veldig nytt. Posisjoneringen hans var ikke optimal, men alle ga ham fornuftige råd på hvor han burde plassere seg, og heldigvis for ham, så fulgte han rådene. Ellers gikk første runde ganske smertefritt, men barbarene bevegde seg fort fremover, og ingen hadde hatt råd til å trene riddere enda. Antall handlinger som kunne gjøres ble litt overveldende til tider, og dødtiden ble litt lengre med denne utvidelsen. Men samtidig var det ekstra moro når det ble din tur, for da var det så mye å gjøre.

En populær storbyøy

Første gangen barbarene kom (etter to runder) var det bare Saulius og Takras som hadde riddere til å forsvare seg mot barbarene, og Hollender og Peter hadde absolutt ikke forberedt seg til dette. Etterpå hadde Peter planen klar og var heldig med trekkene av utviklingskort. Han kunne overta en av ridderne til de andre spillerne (les Hollender), og når alle ridderne var på maksimalt nivå, tjente han godt på det. Og det fikk han til hele to ganger. Takras kjørte et jevnt løp og hadde fast inntekt, men fikk aldri tak i murstein. Derfor ble det seilbåter, og veien hans ble så lang at han hadde sikret seg den lengste veien en stund. Han fikk også et seierspoeng andre gangen barbarene kom til øya, for han hadde det beste forsvaret.

Spillet var slutt, og vinneren kåret

Hollender var den første til å skaffe seg en metropolis, og dermed var hans by immun mot barbarene dersom vi skulle feile å forsvare oss. Takras fulgte etter, og Peter deretter. Saulius hadde enda ikke fått oppgradert noen av byene sine til nivå 3 som gir ekstra egenskaper, og han havnet et stykke bak. Men han kunne stadig gjøre handlinger som ville forverre situasjonen for både Peter og Takras, som allerede hadde hatt noen direkte konflikter. Hollender holdt seg litt på sidelinjen og satset mest på utvikling av bydelene sine, og involverte seg minst mulig av konflikter. Men mot slutten så tok han steget og bygget en vei og plasserte en ridder der for å forhindre at Takras fikk nok en lenger vei.

Det tok lenger og lenger tid å komme rundt bordet, for kortene var mange og mulighetene enda fler. Men man måtte hele tiden legge sin egen plan mens man ventet på tur, og plutselig var alt forandret. Takras hadde alt klart til å vinne neste gang det ble hans tur, men før han kom så langt så skulle Peter gjøre sine handlinger rett før. Han hadde altfor mange kort på hånd, men det kom ingen 7-er på terningene og han fikk et meget vidt spillerom. Utviklingskort ga ham mulighet å bygge ekstra lang vei, samt at han koblet sammen to av

Vinneren i 3 spill på én gang: Peter

hans veier slik at han med overlegenhet kunne naske seierspoengene fra Takras. Deretter bygde han en landsby, og han fikk sine 13 poeng. Og vant spillet.

1. Peter 13, 2. Hollender 11, 3. Takras 10, 4. Saulius 7.

Settlers blir et helt annet spill med Byer og Riddere, og kan varmt anbefales. Takras sier han ikke vil spille Settlers uten denne utvidelsen, men spiller det gjerne med. Selv om det tok hele kvelden, så var det et flott spill og en god opplevelse for alle sammen.

Men på en bursdagsdag så kan man ikke slutte av, selv om klokken var midnatt. Trans Amerika ble neste spill, og også her skal man bygge en slags veier i form av jernbanelinjer. De første tre rundene gikk ganske likt. Alle mistet inntill tre poeng hver sin tur.

Tut tuuuut!

I runde nummer 4 satte Takras inn sin spurt og klarte å bli ferdig overraskende raskt. Hollender og Peter mistet flere poeng og hadde henholdsvis både 3 og 4 poeng igjen. Saulius klarte som eneste å redusere skaden og ble i nærheten av togmester Takras.

Runde 1	Runde 2	Runde 3	Runde 4

Med kniven på strupen forsøkte bursdagsbarnet og Hollender å ta noe terreng tilbake, men Takras slo hardt til igjen. Hollender og Peter måtte forlate sporet i full fart og også Saulius mistet 6 poeng, men klarte så vodt å holde toget sitt på brettet. Mannen som påstod at han aldri vinner, slo til for andre gang i kveld.

1. Takras 8, 2. Saulius 1, 3. Hollender & Peter DNF

Ochse und Esel ble desserten. Saulius tok runde nummer 4, med igjen et voldsomt resultat for Peter. Takras ville ikke meddele resultatet så langt, slik at det var ganske usikkert hvem som kom nærmest Takras. Peter var klar til å påføre andre poeng denne runden og spilte fornuftig med esel (som gikk til Saulius) og okse (til Hollender). Takras avsluttet spillet i stil med noen kjappe utspill. Peter trodde at han hadde berget den andre plassen, men så plutselig fikk han noen oksepoeng inkludert en joker fra Takras (14 poeng) og skjønte at det ikke mente mye bra. Takras var mindre opptatt av den andre plassen for han vant igjen. Har den store Takras-tiden kommet til PG?

Spillet som gir deg lov å kalle folk for esel

1. Takras 129, 2. Saulius 164, 3. Hollender: 169, 4. Peter 179

Peter ble takket for godt vertskap og hermed ser det ut at det kan spilles oftere på lørdager framover….. i hvert fall for noen?!