Preikestolen Gamers

Norges mest aktive brettspillklubb på nett

Archive for the ‘Ricochet Robots’ Category

Takras sitt MidWinter VII

Posted by Takras den 23. mars 2014

En stor takk til arrangementkommiteen (flere som ikke er på bildet)

En stor takk til arrangementkommiteen (flere som ikke er på bildet)

Tidlig på'n med Mage Knight

Tidlig på’n med Mage Knight

Hvorfor komme på fredag når herligheten MidWinter starter på en torsdag? Skillz var også tidlig ute, og hadde kommet til Haugesund samme dag. Vi begynte rolig med en runde Mage Knight, som endte opp til å bli dagens eneste spill. Til en forandring skulle Skillz være med på et samarbedisscenario mot general Volkare. Han flytter rundt på seg i søken etter byen. Vi må stoppe ham fra å innta byen, så da lønner det seg å finne den først og innta den selv, og deretter stoppe ham. Men tiden var imot oss og Volkare hadde fryktelig mange allierte på sin side. Erfarne som vi er med normal kampanje så gikk vi rett på Heroic vanskelighetsgrad. Det viste seg å være vanskeligere enn vi trodde. Spesielt Skillz hadde problemer med å omstille seg til å spille på lag i stedet for å sanke mest poeng hvor det var mulig. Jeg ofret meg flere ganger for å gi Skillz litt tid, og han tok byen helt alene uten å la meg være med. Det resulterte i at han hadde kjempegode fordeler der, mens jeg hadde ingen. Det var ingen ting for meg å gjøre i byen annet enn å vente og prøve å kvitte meg med wounds fra tidligere. Jeg hadde nesten ingen ting å bidra med i sluttkampene.

Helt hinsides vanskelig Volkare

Helt hinsides vanskelig Volkare

Selv om Mage Knight gikk veldig dårlig for oss var det en flott sesjon. Den varte noen timer, men vi spilte en fullstendig kampanje uten Blitz. Men det skjedde likevel noe helt legendarisk. Mens vi spilte fikk vi besøk av en fremmed. Han fant seg en stol og satt seg ned. Foran Skillz så stod det en kaffekopp, et halvfullt glass og en halvfull flaske brus. Dette tok vår venn og bare flyttet bort rett foran nesen på Skillz og satt til siden utenfor rekkevidde. Han snakket ikke norsk, så kommunikasjonen var skurren og vi var ikke helt trygge på denne type situasjon. Jeg gikk for å fylle på koppen min med kaffe, og da jeg kom tilbake hadde han gått, og jeg satt meg ned. Men da fikk jeg helt sjokk. Kuldesjokk. Han hadde hengt jakken sin over stolryggen min, og hetten hang helt ned til setet. Siden det nettopp hadde regnet ute var den kald og fuktig. Mens vi spilte kom han tilbake igjen. Tok opp kortbunken med artifacts og begynte å legge dem ut over en stor del av bordet, med bildesiden opp. Hadde dette vært Pandemic-bunke hadde dette vært helt krise. Men det skurret likevel sterkt. Tidligere artifacts ble stokket inn i bunken igjen i stedet for å ligge i bunnen. Dette var en helt bisarr opplevelse, noe å skrive hjem om 🙂 Spillet: 10/10

Første gang med 5 mann, men uten calamities-modulen

Første gang med 5 mann, men uten calamities-modulen

Dag 2. Tror ikke jeg hadde planlagt noen rolig MidWinter i år. Vi begynte dagen med Tzolk’in. Saulius, Erna og Terje var glatt med på dette. Så kom Skillz i slutten av regelforklaringen og ble med som 5. mann. Med utvidelsen går dette helt fint, men det merkes hvor trangt det blir på brettet. Det er hele tiden noe å tenke på. Mitt problem denne gangen var at ting tok litt vel for lang tid i forhold til hva det er verd. Vi hadde med flere tenkere blant oss, denne gangen var også Skillz en av dem. I tillegg til litt gastrologiske problemer denne helgen, hadde jeg store vansker for å holde fokus. Jeg liker Tzolk’in godt, til tross for at jeg alltid taper. Mister alltid fokus mot slutten og glemmer strategien min. Trekker det litt ned pga tidsforbruk. 8/10.

Sauron vs The Fellowship

Sauron vs The Fellowship

Før kveldens store event rakk jeg en veldig kjapp runde med Lord of the Rings: The Confrontation sammen med Lars Morten. Jeg spilte Sauron, og klarte relativt tidlig å oppdage hvor Frodo hadde gjemt seg. Da var det bare å bruke det jeg hadde for å bekjempe ham, og det gjorde jeg. 8/10.

Svarene etter en runde og poengene på siden.

Svarene etter en runde og poengene på siden.

Mange deltakere besøkte turneringen

Mange deltakere besøkte turneringen

Denne kvelden skulle jeg gjøre noe jeg aldri før har prøvd: å arrangere en turnering. I Vett & Vedding. Jeg hadde satt opp en grense på 25 folk og 5 grupper, og det ble fort fyllt opp. Spørsmålene mine var selvsagt noe som ingen skulle vite svaret på, men kunne gjette seg til sånn ca. Jeg tror de fungerte veldig godt, for det var ingen som hadde rett på et eneste spørsmål, med unntak av Black Ant som nailet MTV-spørsmålet med stor selvsikkerhet. Jeg gjorde en stor brøler på det siste spørsmålet, og det var forklaringen min av poenggivningen på slutten og hvordan det skulle gjøres. Neste gang skal jeg gjøre det litt annerledes, blant annet med skjulte bud av sine poeng. For et av bordene spilte systemet ved å bare velge akkurat nok poeng til å vinne dersom de tapte, og endringen ble gjort i siste liten etter de hadde sett hva et annet bord hadde satset. Og slik skal det ikke være. Finalerunden var bare om brettspill, noe som ikke falt i god jord hos alle de som hadde kommet så langt. Spørsmålene var helt umulig å vite svaret på uansett, men siden det handlet om spill så ble det en sperre for et par. Så neste år får jeg finne på noe nytt. Men jeg tror det ble en suksess alt i alt. Ingen rating her siden det var jeg som arrangerte det.

Uvant å bruke så mye stemme på så kort tid

Uvant å bruke så mye stemme på så kort tid

Så var det på tide med helgens høydepunkt. Dette foregikk over deler av fredagen og lørdagen. Descent: Journey into Darkness (second edition). Førsteutgaven er ganske kul, men det tar kjempelang tid, og for hver gang du begynner på et scenario så begynner du helt fra begynnelsen. Nå tar du med deg erfaring og utstyr videre og blir sterkere etter hvert som kapitlene går. De fleste kartene handler om å være førstemann til å oppnå noe. For de som ikke kjenner spillet, så er det en som spiller som Overlord, og han må gjøre sitt for å stanse heltene som spiller sammen mot ham. Jeg var Overlorden denne gang, og vi skulle spille gjennom hele «The Trollfens»-utvidelsen. Ambisiøst, men alle var giret på det. Skillz, Erna, Frode og Ingmar hadde satt opp sine helter og var klare for action.

Et meget tett kart, og viste seg å være ganske intenst.

Scenario 1: Et meget tett kart, og viste seg å være ganske intenst.

Vi fant fort ut at dette var rushing på høyt nivå. Heltene gikk av med seieren denne gangen.

Scenario 1: Vi fant fort ut at dette var rushing på høyt nivå. Heltene gikk av med seieren denne gangen.

Det første kapitlet var ganske tight, og det var lite som skilte seier fra tap. Jeg kjente det hadde vært deilig å være en av heltene denne gangen, for de har en enorm fordel: flere hoder. Når de er i ferd med å gjøre noe dumt, så kan en av de andre stoppe det. Når jeg gjør noe dumt, er det ingen som sier fra til meg før jeg gjør det. Denne støtten hadde vært fint å ha. Likevel er det spennende å se hvordan ting går. Descent er jo et terningsspill, og veldig mye av spenningen kommer idet vi skal trille resultatet. Treffer de, bommer de, går det nesten? Mye tensjon akkurat her, og det fungerer ytterst bra i Descent, med måten ting er bygget opp på. I tillegg er hvert scenario helt unikt og gir mye mersmak med sine bakgrunnshistorier og hva som må oppnås. De vant det første kapitlet. Men i det neste hadde jeg planen klar: jeg skulle stå oppå den synkende kjerra og få den til å synke enda fortere. Samtidig måtte jeg hindre de i å åpne låsen. Jeg var heldig denne gangen. De fokuserte på zombier i sumpen, zombier som hele tiden kom tilbake. De tok den ene etter den andre, men så kom de tilbake. Heltene sløste masse tid på dette etter hvert som vogna fortsatte å synke. De fokuserte så mye på det at jeg kunne denge løs på dem slik at de ble slått ut hele tiden. Det betød mange Lieutenant-poeng til meg. Mange! Og i neste scenario hadde jeg mer enn nok råd til å kjøpe meg Valyndra-kortet og aktivere det, og i tillegg ha flere poeng til overs. Dette skapte deilig frustrasjon hos heltene. Men selv om jeg hadde Valyndra, hadde jeg et annet problem: heltene gjør først.

Scenario 2: Også rush, og heltene fokuserte altfor mye på zombie-slakting.

Scenario 2: Også rush, og heltene fokuserte altfor mye på zombie-slakting.

Scenario 2: Vognen med ofrene sank ned i sumpen og seier til overlorden.

Scenario 2: Vognen med ofrene sank ned i sumpen og seier til overlorden.

I tredje scenario hadde jeg to løytnanter, og en av dem hadde nøkkelen til døra videre. Jeg regnet med at de kom til å storme inn, så jeg lot Ettinen ha nøkkelen. Han var lengst unna. Og sannelig, første runde stormet de inn og drepte min valkyrie-løytnant før jeg hadde mulighet til å agere. Fryktelige greier. Så var det bare ettinen og Valyndra igjen sammen med noen svake normale valkyrier som av og til var tilstede der de burde være for min del. Jeg var sjanseløs – trodde jeg. Men så var det egentlig bare å hale ut tiden i 9 runder. Bare. Det var fryktelig vanskelig. Jeg kunne ikke engang posisjonere meg riktig, for Frode hadde en egenskap med pilene sine som flyttet meg et felt. Kult med piler som kan skytes mot deg, og har en kinetisk energi som trekker deg mot den? Ulogisk, men den virket. Altfor godt. De vant dette scenariet, men bare såvidt. De sløste en runde på noe de trodde var bænkers. Hadde de ventet bare en runde til så hadde jeg hatt seieren i boks.

Scenario 3: Nok et rush, og heltene ødela alt for meg før jeg fikk gjort første tur.

Scenario 3: Nok et rush, og heltene ødela alt for meg før jeg fikk gjort første tur.

Siden heltene hadde vunnet 2 av 3 til nå så ble siste scenario til min fordel – tror vi. Jeg hadde mange løytnanter rundt omkring på brettet, i tillegg hadde Valyndra et gjensyn. Jeg måtte skynde meg og finne et magisk smykke før heltene gjorde det. Jeg hadde en plass rett ved hovedfiguren min og 3 andre plasser rundt på brettet. Jeg tenkte å gå for de som var lengst unna først, for å komme heltene i forkjøpet. Det lønte seg ikke, og det viste seg selvagt at smykket lå akkurat nærmest der jeg begynte. God latter fra heltene og litt fra meg selv også. Kjempetypisk. Jeg måtte skynde meg masse for å komme godt ut av det. Og det begynte å se lyst ut. Jeg fikk ut flere landsbyboere og andre ting som ga meg poeng, og til slutt hadde de lite å gjøre. Jeg vant, noe som ga sluttstilling 2 – 2. Spill: 10/10. Men neste gang vil jeg være en av heltene.

Scenario 4: Her hadde jeg skikkelig uflaks med jakten min, men likevel klarte jeg å vinne.

Scenario 4: Her hadde jeg skikkelig uflaks med jakten min, men likevel klarte jeg å vinne.

Ekte drageriddere? Neida, bare ofre.

Ekte drageriddere? Neida, bare ofre.

Dag 3 – utenom Descent. Denne gangen startet jeg faktisk dagen rolig. Lord of the Rings: The Confrontation mot Geir Harald. Jeg tror det må være tidenes korteste kamp. Vi flyttet et par figurer frem, og så angrep jeg ham med en av mine orker. De fjernet den første forsvareren – Sam – og så kunne jeg kjempe mot den andre – Frodo. Ingen kort var spilt ennå, så da var det opp til 50/50. Spilte jeg et styrkekort eller et kort som annulerte hans tekstkort? Han tok ingen sjanse og bare stokket de to kortene han hadde funnet frem. Det ble et tekstkort. Jeg hadde annulert hans kort. Spillet tok kortere tid enn oppsettet. Fantastisk avslutning. Spill: 9/10.

Senere ble jeg med på en runde med Coal Barons, eller Glück Auf. Her skal vi grave ned sjakter i bakken og hente frem mineraler. Disse skal heises opp vha heisen og leveres til kontrakter vi har valgt. Dette er et rent worker placement-spill med en liten vri på mekanismen om at det blir dyrere for nestemann som vil bruke samme handling som deg. Og enda dyrere for nestemann igjen. Men mye av spillet ligger i gruvesjaktene. Hvilke etasjer bygger du ut, hvilke kontrakter velger du og hvilken type transport skal du satse på? Alle kontraktene gir poeng gjennom spillet, opptil 3 ganger. Så det er viktig å følge med på hva den andre foretar seg og fokuserer på, så du kan konkurrere mot dem. Ingmar spilte veldig sterkt på å ha uavgjort med alle andre, og fikk full pott i poengene, bare mot forskjellige spillere. Geir Harald slet som jeg og hadde lite poeng, mens Frode hadde mer kontroll igjen. Et artig spill med en snedig heis-mekanisme, men ellers lite nytt. 7/10.

Underveis i løpet av dagen fikk jeg vært innom et par småspill. Noen runder med One Night Ultimate Werewolf er absolutt ikke å forakte, spesielt ikke med hele 10 spillere (tror jeg) samtidig. Vi slet litt med fysisk plass rundt bordet, og uten høyttaler hadde det fungert dårlig med appen. Jeg syns det er et veldig flott spill. Så enkelt og likevel så mye intriger. Det må spilles minst 2 ganger før man skjønner det helt, men det er ingen problem siden en runde bare tar 4-5 minutt. Spill: 9/10.

Også som en kjappis fikk jeg med meg noen på Escape: The Curse of the Temple. Vi ble 6 mann til slutt, og heldigvis har jeg utvidelsen som tillater dette. Første runde var kun med vanlige curses og skatter. Dette klarte vi helt uten problemer og hadde faktisk 2 minutt på oss etterpå. En sjelden seier. Men han ene nye spilleren hadde virkelige problemer med dette spillet, det var altfor strevsomt. Så strevsomt at han gikk helt i lås og klarte ikke å trille videre. Men med god hjelp gikk det godt.

En siste kjappis ble Ricochet Robots. Jeg hadde hørt rykter om at Ingmar var flink i dette spillet og fysisk umulig å slå. Jeg syns jeg er ganske flink i det, i hvertfall i mine kretser, så jeg var klar for å utfordre. Men så snur vi en brikke. 6! Sier han og snur timeglasset. Jeg hadde ikke funnet symbolet på brettet engang. Og sannelig hadde han ikke en løsning. Dette gjentok seg mange ganger. Tydelig et spill som belønner den som trenger. Men det hjelper å få råd og tips til mønstre som kan oppstå. Et veldig kult spill men altfor vanskelig mot Ingmar. 9/10.

Det ser kanskje veldig barnslig ut, men det har sin sjarm og taktikkeri.

Det ser kanskje veldig barnslig ut, men det har sin sjarm og taktikkeri.

Før kveldens hovedrett ville Andy spille Ticket to Ride Märklin og hadde sette det på bordet. Uheldigvis var dette premiebordet, og ingen andre hadde med seg Ticket to Ride av noen form. Men togspill skulle det bli. Jeg hadde String Railway. Plassér ut stasjoner og forbind dem med skolisser av forskjellige lengder. Det er faktisk ganske mye å tenke på her. Hvor du plasserer stasjonene og hvordan du legger tråden. Du vil optimalisere dine poeng, men ikke gjøre det enkelt for andre gjøre det samme med dine stasjoner. Jeg ble startspiller, og det var tydelig at det slettes ikke var noen fordel. Jeg gjør først, og så kan andre bruke det jeg gjør til sin fordel. Siste runde er ekstra ille, for jeg må tenke hardt på hvordan jeg setter stasjonen min, mens sistemann ikke trenger å tenke på dette i det hele tatt og bare ta så mange poeng som det er plass til på lissens lengde. 8/10.

Eclipse med alle utvidelser og promos til nå.

Eclipse med alle utvidelser og promos til nå.

Mye stående aktivitet med så stort bord og mye å følge med på.

Mye stående aktivitet med så stort bord og mye å følge med på.

Som Sveinmain har skrevet så er det viktig å få med seg en Eclipse-runde på MidWinter. Denne gangen var vi bare 4, og Sveinmain av alle personer ville være med. Han ble den krigerske rasen og nølte ikke med å angripe. Han gikk mot Black Ant som hadde sneket seg inn med Descendants of Draco, men klarte ikke å vinne kampen. Det hjalp lite å ikke ha computer ombord og spesiell uflaks med terningene. Men senere nektet han å utforske bak seg og heller bygge opp nye skip og angripe igjen. Og igjen. Man får ikke ressurser på den måten, så han endte opp med 2-3 handlinger per tur. Mens Skillz og Black Ant kriget hardt, så prøvde jeg febrilsk å få til noe selv. Områdene rundt meg var stort sett planeter uten ancients, noe jeg helst ville ha for å kunne hente tidlige poeng. Få områder rundt meg hadde belønninger. Black Ant hadde en kjempegod fordel med mange handligner per tur og mye penger, men han slet med produksjon. Skillz hadde sterk fordel av mye research-poeng hver runde og hele 2 kjøp per gang.

Historien endte med av Sveinmain kom tilbake etter å ha spilt Qwixx og TransAmerika samtidig med Eclipse, noe som drog ut spillelengden og skapte en del forstyrrelser (fy! 😉 ). Da han kom tilbake sendte han inn noen styrker i mine områder, og hadde hele én terning å treffe med, og måtte ha en 6-er for å treffe. Jeg traff på alt fra 2-6 med mine 6 terninger. Jeg traff hver gang. Det var ikke nok, for Sveinmain hadde flaks og traff på sine, og eliminerte meg stort sett uten problem. Det var veldig imot alle odds, og han gjorde det på alle kampplassene. Dermed tok han mange poeng fra meg, og han fikk velge ofte fra poengposen. Hele 16 poeng bare etter krig alene, og han hadde 44 poeng tilsammen og fikk en ganske ufortjent 2. plass. Black Ant på sin side hadde nesten aldri noe teknologi på skipene sine, men en smule feilprioriteringer av research. Blant annet hadde han kontroll over Sveinmains hjemmeområde, men hadde ingen Neutron bombs, som han burde kjøpt seg fra runde 1. Skillz endte opp med seieren, og han hadde meget sterke skip, spesielt etter å ha ladet sine dreadnaughts med en 11-strømbrikke. Jeg liker godt Eclipse, men det skal ikke så mye til for at selve opplevelsen går ned. Vi brukte ganske mye lengre tid enn normalt. 7/10 denne gang.

Manhattan Project er et kult spill med mange muligheter.

Manhattan Project er et kult spill med mange muligheter.

Dag 4. Tradisjon tro så er siste dagen en veldig kjapp og uproduktiv dag. Det skal være premieutdeling og takketaler, samt at dagen slutter kl 16. Mange reiser hjem tidlig etter utdelingen og da er det vanskelig å få til noen ordentlige spill. Men jeg fikk dradd med meg Saulius, Ingmar og Frode på en runde Manhattan Project, et spill som har fått meget dårlig omdømme i PG etter Skillz’ opplevelse på Sola-klubben en gang. Men vi tok regelforklaringen og spillet på under 1 time, og det var en spennende opplevelse helt til det gikk opp for oss at Ingmar kom til å vinne. Vi bombet ham og satte våre folk på hans plasser, men alt han egentlig manglet var 1 penge, noe vi ikke hadde forventet. Så vant han med nøyaktig 50 poeng. 8/10.

Én brikke igjen nede til høyre. Og det ble i min favør!

Én brikke igjen nede til høyre. Og det ble i min favør!

Vi hadde litt tid før premieringen, og Saulius drog frem Kingdoms. Et spill jeg kjenner godt til, bare fra Beowulf-utgaven. Kingdoms er letter å forklare og spilles enklere, men jeg savner valgmulighetene som i Beowulf. I tillegg er rundene identisk med hverandre, så det blir litt gjentagende. Men det er fascinderende tematisk å se at vi sparte de største borgene til siste runde, slik at det ble større og større byer. Siste runde var det mange poeng å hente. Det var likt mellom Saulius og meg, og han hadde den siste brikken å sette ut. Han kunne sette ut en borg eller trekke en brikke. Hvis det ble trollmannen så vant jeg… Han valgte å trekke en brikke av 7 mulige. Det ble trollmannen! Etterpå fant vi ut at han hadde vunnet om han hadde satt ut en borg i stedet for.

Guilds of Caldwallon

Guilds of Cadwallon

Premieutdelingen i år gikk kjapt, med både svensk, kort og lang applaus. Noen fikk seg flere premier mens andre stakk tomhendt hjem. Jeg har sagt det før og sier det igjen: dette er et topp arrangement for alle aldre og kjønn. Takk til HBK for flott oppvarting og Einar Hansen som sitter i spissen for det hele!

Jeg var på vei hjem, men så fikk jeg en telefon fra Skillz. Hans ferje hadde ikke kommet! Jeg var ikke langt unna og snudde for å hente ham. Det medførte en runde med Guilds of Cadwallon på ferja, et friskt lite spill som er kjapt å lære og kjapt å spille. Vi rakk faktisk 2 runder på ferja, og hadde 20 sekunders margin før bilene kjørte ut av ferja. God timing.

Advertisements

Posted in Coal Barons, Descent, Eclipse, Escape: The Curse of the Temple, Guilds of Cadwallon, Kingdoms, Mage Knight, Manhattan Project, One Night Ultimate Werewolf, Ricochet Robots, The Lord of the Rings: The Confrontation, Tzolk'in, Vett & Vedding | Merket med: , | 2 Comments »

11 måneder senere

Posted by Takras den 22. januar 2014

Et enkelt spill med svært mange uflaks/sabotasjemomenter

Et enkelt spill med svært mange uflaks/sabotasjemomenter

Tørr bak ørene

Tørr bak ørene

Komplisert nettverk eller kunst?

Komplisert nettverk eller kunst?

Mer eller mindre migrert, så kommer Takras over til PG-siden av fjorden til tider. Vi fant ut at det var akkurat 11 måneder siden forrige PG-sesjon i Takras Arena, så det var viktig å få til en ny runde før det hadde gått full sirkel. 4 spillere meldte seg, og drager og vann stod klart i River Dragons, samt masse godis i form av konfekt, karamellkjeks og drikke.

Men Black Ant, da, dette er da ikke tillatt

Men Black Ant, da, dette er da ikke tillatt

I River Dragons er du på en øy. Men feil øy. Ditt hus er på den andre siden av en sjø, og du må komme deg over dit. Men andre vil akkurat det samme, og det handler selvsagt om å komme først. For å komme over trenger du å legge stein som du så kan bygge planker på. I tillegg må du balansere deg over plankene og håpe du ikke faller uti vannet. For å gjøre dette legger du ned 5 ordrekort skjult foran deg, mens alle andre gjør det samme. Så er det bare å utføre ordre etter ordre i tur og orden. Men pass på! 4 av kortene dine er drager, og dragene messer opp med kortene til den du har utpekt. Men andre gjør det mer enn gjerne mot deg også. Og du MÅ utføre ordren på kortet. Mister du plankene – synd. Faller du uti – synd. Står det noen i veien – synd. Du skjønner tegninga. Black Ant glimret til og spilte 3 dager etter hverandre – men det er bare lov med 1 per runde. Takras syns det var koselig på startøya og ville ikke gå noe sted, mens Pift tok den pene ruten mot mål (omveien). Til slutt var det Sveinmain som kom trygt i mål, mens Black Ant kunne vært rett bak.

Et spill helt bak mål om man ikke liker intens sabotasje og mye kaos. Men det er lett å lære, pent å se på og spilte greit.

Skjulte ressurser og mange handlinger viser seg bak skjermen

Skjulte ressurser og mange handlinger viser seg bak skjermen

Tenke hardt? Jepp!

Tenke hardt? Jepp!

De fleste nye spillene ligger på «feil» side av fjorden, men Takras hadde med seg én nyhet (for PG i hvertfall), nemlig Ginkgopolis. Dette er et spill der du skal bygge ut byen din med diverse handlinger du kan gjøre ut fra kort og brikker du har for hånd. Spillet er ganske enkelt, men det er en del symbolikk og kombinasjoner som kan være litt vrient å få med seg. Bak skjermen til hver spiller finner du handout med de forskjellige handlingene. De gir mening når du skjønner dem – men da trenger du dem ikke lenger. Så frem til da er de ganske kryptiske. Det tok mange runder og mange påminnelser gjennom nesten hele spillet før dette satt hos de fleste. Regelforklarer hadde nok med den rollen til å kunne fokusere på spillet i seg selv særlig bra. Spillet sluttet en runde før Black Ant var klar med sin kongeplassering og ga Sveinmain en sterk seier i stedet.
1. Sveinmain 42, 2. Black Ant 26, 3. Vegard 23,  4. Pift 23, 5. Takras 17

Dette er et artig spill med mange valgmuligheter. Men det kan være litt tungt å få med seg alle de forskjellige funksjonene som kortene har.

Denne klarte vi på 7. Finner du en kjappere?

Denne klarte vi på 7. Finner du en kjappere? Da kan du få en Tichu av Takras

Black Ant fikk plutselig melding som sendte ham hjem. Men dette ble for tungt for Vegard og Sveinmain, så sjåføren Main svippet dem hjem og kom faktisk tilbake igjen. Det var nemlig noe som fristet: Mount Everest. Vegard ble igjen mens vi ventet, så da ble det Ricochet Robots. Et knalltøft spill som alle kan lære, men som er veldig vanskelig å mestre. Hvor mange steg klarer du, og klarer du færre enn de andre? Tiden går, bud er gitt og hjernen er på absolutt høygir. Vegard og Takras hadde mange like tanker her, men etter hvert fikk Takras en god ledelse med 5. vs. 8. og 3 poeng igjen. Det siste poenget ble hardt, men Takras stakk av med det og unngikk mulighet for tie-breaker. Dette var kanskje kveldens dummeste idé, for neste spill var også en ordentlig brainburner.

"Vinter er kommer!"

«Vinter er kommer!»

Turister som gleder seg til toppen. Kommer de ned igjen?

Turister som gleder seg til toppen. Kommer de ned igjen?

Helt til topps!

Helt til topps!

Mount Everest er verdens høyeste fjell, og da er det naturlig for turister å ta turen dit. Det går ikke så bra på egenhånd, så for å gjøre turen litt tryggere, er det greit med noen guider til å ta deg med opp. Og vi er guidene som må frakte dem opp til toppen, sørge for at de klarer seg med oksygen og utholdenhet, mens vi samtidig prøver å tjene mest penger ut av det hele. Spillet er over etter 18 dager, og det er viktig at ingen dør på turen – det gir ikke særlig gevinst. Takras hadde tidligere prøvd dette med Hollender og Oscar, og det hadde virkelig ikke gått bra, med hele 2 poeng opptjent av 45 visuelt mulige (på skalaen). Sveinmain hadde fin kontroll på flyten og hadde flaks med været. Han startet med å gå en bomtur i begynnelsen, så han ble satt tilbake en runde. Men kanskje var denne runden akkurat det han trengte, for været var snillere med ham. Vi gikk alle hver vår vei til toppen med deres fordeler og ulemper. Sveinmain nøyde seg lenge med bare ett telt over 7000m, mens både Takras og Vegard hadde satt opp telt mellom 6-7000m allerede. Vegard hadde misforstått regelen om å ikke kunne plukke opp telt igjen, så han fikk lov til å gjøre det likevel. Takras så at Sveinmain hadde mange gode poeng på vei og tvang seg selv til toppen med noen turister – tok altså en råsjans – for å kunne ligge likt. Men kortene som kom etterpå var ikke i hans favør – så 3 turister strøk med på det stuntet.

1. Sveinmain 29, 2. Vegard 15, 3. Takras 6

Mount Everest falt godt i smak denne kvelden. Det er et drygere spill enn K2 og krever både mer tid og hjerne, men det er en solid utfordring.

Posted in Ginkgopolis, Mount Everest, Ricochet Robots, River Dragons | Merket med: , | Leave a Comment »

Steinalder, middelalder, westerntiden og fremtiden!

Posted by Takras den 10. juli 2012

Takras-banden

Sheriff Takras

Skillz tok sjansen med å være sen til båten, og heldigvis – for én gangs skyld – var ferjeforsinkelsene til det bedre. Skillz skviset bilen sin i den forsinkede fjerja og ble sistemann ombord. Takras ventet spent på å prøve ut Revolver mot Skillz, som ikke har fått navnet sitt ufortjent! En rask regelforklaring og spillet er i gang. Revolver er et dedikert 2-mannsspill, hvor det er lovmenn mot den lovløse «Colty-gang». Banden har nettopp ranet banken og må stikke fra loven. Men veien til toget er ikke uten motstand, for lovmennene er overalt og skyter etter banden. For å komme unna, må banden enten rekke toget, eller stikke over grensen til Mexico. I hvert område på vei mot toget, blir det utkjempet en kamp. Banden skyter mot loven, og loven skyter tilbake. Vi bruker kort for å legge ned skytekraft eller andre egenskaper som påvirker hverandre. Banden består av 16 medlemmer, og representerer livene. Om alle 16 dør, er spillet over og loven har vunnet. Hver runde banden taper et slag, mister han et medlem. Hver runde banden vinner, kommer han nærmere grensen til Mexico, og mister ingen medlemmer.

Det begynte hardt for Takras, for sheriff Skillz var ikke snill mot Takras-banden, hvor 4 måtte bøte med livet helt fra starten. Hunden gikk sist av de «billige» medlemmene. Takras slet med å vinne slagmarkene, for Skillz fikk akkurat de kortene han trengte for å overvinne områdene. Og når han mistet lovmenn, kom de plutselig tilbake, og Takras mistet enda flere kort fra hånd. På toglokasjonen hadde Takras bare 3 medlemmer igjen, og Skillz hadde 12 i styrke i området, mot Takras’ 4. Men det Takras ikke hadde fått med seg fra reglene, var kortet «Derail the Train» som fjerner alle kort fra begge sidene, og i effekt starter kampen på nytt. Men uten denne viten mistet Takras alle sine medlemmer rett før de hoppet ombord. Skillz gjettet forresten hvilken film bakgrunnsmusikken var hentet fra, og det var ikke temalåten. «The good, the bad and the ugly». +5 poeng til Skillz.

Spillvurdering runde 2

Spillvurdering runde 1

«Bang!»

Rematch! Vi byttet side. Takras startet denne gangen med en fin hevn, og Skillz-banden mistet 5 av sine helt fra starten. Det så godt ut for lovens menn, men plutselig ble det helomvending. Takras fikk ikke et eneste kampkort på det tredje området, og Skillz kom nærmere og nærmere Mexico uten å miste banditter. Men det så lysere ut mot slutten, da Skillz ikke hadde mange medlemmer igjen. Heldigvis for Skillz fikk han fjernet alle kubene fra Mexico-kortet, og løp seirende over grensen. Dobbel seier til Skillz.

Revolver var absolutt et greit spill for to, om begge takler å miste ressurser fra runde til runde. Lett å lære seg og flotte kort i en lekker blikkboks.

Peter hadde fått med seg sluttspurten i andre runde, og ventet i spenning på at det skulle bli ferdig. Civilization og Eclipse ble foreslått, men siden han hadde med seg Power Grid: The First Sparks, var alle alle var klare til å gi et forsøk. Bare Takras var ny til dette, så Peter ga en regelforklaring så godt han kunne, helt fra hukommelsen. Regelheftet ble slått opp ofte, og det var forvirring rundt rekkefølgen. Rekkefølgen er en kilde til forvirring for mange nybegynnere av Funkenschlag, så også her. Men det ble enighet, og spillet var i gang. Takras ble sistemann til å velge verktøy, og endte selvsagt opp med ild. Skillz fikk ild like etterpå, så Peter måtte miste mat fra runde til runde.

Skillz: Sort. Takras: Blå. Peter: Gul (selvsagt)

Skillz var kjapt ute med å sikre seg den eneste dammen i spillet, mens Takras sikret seg bjørn. Peter var på bærtur, og satset på grøntfôr. Skillz holdt seg godt i området på venstre side, og Peter og Takras måtte betale dyre dommer for å trenge seg innpå. Takras hadde litt problemer med å beregne prisen på å sette ut folk, og selv med utallige forklaringer gikk det ikke helt inn. Peter lå i midten, men hadde et greit område å strekke seg ut til hos Takras, som ikke brydde seg om bærene hos seg. Takras fikk godt utbytte hver runde, og var alene og først om fangsten av bjørn og mammut. Skillz fikk seg godt med fisk hver runde, og helt fra starten var det alltid 2 fisk. Peters grønne mat var en fast og god inntekt, og ingen konkurrerte mot ham når det skulle velges verktøy. Intelligenten til Skillz satt ham alltid ett hakk bedre i rekkefølgen etter den var satt. Skillz hadde 9 arbeidere, Takras 8 og Peter 6. Så la Skillz inn en ny arbeids, Peter oppgraderte med hele 5 og kom til 11, mens Takras slo hardt til med 5 som sistemann, og betalte dyrt for å komme til 13 og til seier. Og likevel hadde han godt med mat til overs.

1. Takras 13, 2. Peter 11, 3. Skillz 10

En fin og god opplevelse

Steinalderkjekkasen Takras

First Sparks virker å lide litt av ild-teknologien. Det å kunne hamstre og hamstre med mat og samtidig skjule det, er ganske kraftig kontra de som ikke har ild. Men likevel er det mulig å komme seg godt på vei, slik Peter viste i denne siste runden. Skillz hadde bare litt mat igjen til å kjøpe verktøy, ellers var han helt tom, til både Peters og Takras’ overraskelse. En lettere variant av Funkennicht, men det når ikke helt opp.

Takras sendte ut invitasjon med ønske om å prøve det spillet som nettopp vant Spiel des Jahres-prisen i Tyskland, nemlig Kingdom Builder. Dominon-skaperen står bak dette spillet, som blant annet har fått kritikk av å være for simpelt. Reglene er ganske greie, men det er et par småting her og der som er lett å glemme under forklaringen, som det som skjer når man bygger ut i et område, og området går tomt før man får fylt det ut, samtidig som man må sjekke om det finnes andre tilsvarende områder som tilstøter et annet eksisterende bebyggelse. Litt småpirk, så første runde ble ikke helt optimal for Peter og Skillz. Blant annet ble ikke ekstra-handlingen forstått helt, at den varte ut spillet i stedet for den ene gangen. Men når feilene ble oppdaget, var det likevel ønske om å fullføre, selv om vi var under halvveis, for spillet er ganske kjapt.

1. Skillz 59, 2. Peter 52, 3. Takras 39

Første runde av Kingdom Builder

Runde 2. Gjett hvem som er blå.

Minuspoeng

Den som klarte seg best poengmessig i første runde var Takras, men når det gjaldt bebyggelser rundt storbyene var det Skillz og Peter, og det var dette som var avgjørende for opptellingen, hvor Skillz vant. Men med reglene i boks ønsket alle en ny runde. Nye brett og nye poengkort ble trekket frem. Brettene ble helt identiske, hvor kun to hadde byttet plass. Da byttet vi et mot et nytt, for variasjonens skyld.

Denne gangen var det båt tilgjengelig. Det var ingen som sjekket reglene, da vi gikk ut fra at ikonet var selvforklarende. Men Skillz tolket dette som å sette inn en ny bebyggelse i vann, selv om man skal flytte på en eksisterende bebyggelse. Skillz fikk ut et par-tre ekstra bebyggelser før vi oppdaget feilen, men da var det altfor sent å rulle tilbake. -15 poeng til Skillz! Skillz fikk i gang en kjempegod rekke langs en horisontal linje, hvor hver bebyggelse ga 2 poeng. Takras fikk ikke dette til med totalt fravær av blomstereng, og Peter slet sterkt med tilsvarende. Men Takras hadde mange bebyggelser langs fjell og vann, som ga poeng. Sluttscoringen var spennende, og det ble mange omtellinger da bebyggelsene er spredt ganske godt langs hexa-områdene. Men Skillz gikk lengst, og vant nok en gang. (Men med -10 poeng (husk +5 poeng fra tidligere) for den ekstremt forferdelige misbruk av skip, så gikk han ned på en 2.-plass, sier vi)

1. Skillz 93, 2. Takras 86, 3. Peter 62

Et fint egnet familiespill, med litt uenighet vedr. utseendet

Totalt sett var Kingdom Builder et interessant og kjapt spill, og hadde en «en gang til»-faktor. Modulære brett og nye kombinasjoner av poengmuligheter gjør at spillet blir fornyet for hvert spill. Ser for oss mulighet for noen utvidelser her, ja.

Slik føler man seg etter en runde med dette spillet

Enkelt spill? Neppe

Fra lettere spill til noe tyngre. Ricochet Robots! Bare Takras hadde spilt dette før, men reglene er utrolig lettfattelige. Mestringen, derimot, er en helt annen historie. Det er fort gjort å se seg blind i dette spillet, og ikke få med seg hva som henger sammen i hva, eller kanskje man ikke ser en vegg som er der. Skillz følte han klarte å se løsningen, men Takras var ganske så kjapp med å finne en lettere løsning. Peter slet med dette spillet, og fant ut at det ikke var hans type spill. Takras fikk noen poeng underveis, og Skillz hadde et par gode løsninger. Men ferja kalte, og Skillz forsvant, før den siste løsningen ble funnet. Etter en stund meldte Takras 20 trekk, og Peter ga opp akkurat da. Takras klarte det på 12.

1. Takras 5 2. Peter 3 3. Skillz 1

Peter har ikke øye for roboter, men juveler

Sluttresultatet

Slitne i hodet og klare for kveld, så var det tid til et 5-minutters spill. Topas har blitt spilt simultant med andre spill tidligere. Peter fikk meget kjapt forklart reglene, og vi var i gang. Og ferdig før vi fikk sukk for oss. Peter vant etter en fin runde med 10-poengere, tross at han startet spillet, som virker å være en ulempe i spillet, siden det ikke er særlig mulighet for kombinasjoner.

1. Peter 61, 2. Takras 55

Posted in Kingdom Builder, Powergrid: The First Sparks, Revolver, Ricochet Robots, Topas | Merket med: , | 2 Comments »

Tidenes PG Galla!

Posted by hollender den 24. april 2012

Nå manglet vi bare én!

Folk gikk mann av huse

PG-galla – en årlig tradisjon hvor Hollender inviterer alle i PG til spilling hjemme hos han. Det serveres både mat og drikke( ikke alltid en selvfølgelighet i PG hvor spillingen står i sentrum) og i tillegg er det Awards, for å hedre de som har fortjent en liten ekstra oppmerksomhet i året som gikk!

Til årets galla kom det besøkende fra Stavanger, noe vi begynner å bli vant

De tok turen helt fra Avaldsnes, imponerende!

med i PG, men dog ingen selvfølgelighet representert med Nappeto og Kim, noe vi i Preikestolen Gamers setter umåtelig stor pris på. Men til årets PG-galla dukket det opp hard-core-gamers helt fra Avaldsnes, 1000 årsplassen fremfor noen, til jubel for oss i PG og hotell-driverne på Jørpeland. Sveinmain fikk det ærefulle oppdraget å hente Einar og Hanne på hotellet i Jørpeland sentrum og geleide de opp til Gallaen! Det ble de godt tatt i mot av til slutt hele 15 andre brettspillere(dvs. 17 totalt) og de benket seg fort ned sammen Hollender og Black ant for testing av Hollenders ukjente perle – Luna.  Hollender stod

Luna ner...

for regelforklaringen og de 14 mulige handlinger forvirret Ant og Haugesund-paret. Men som i de fleste spill faller alt raskt på plass etter en runde. Hollender hadde tatt sine poeng for både månepresterinnen og på tempeløya. Black Ant satset da på den andre plassen, men Hollender beroliget ham med å påpeke at Hollender hadde få noviser igjen på øyene, og så stoppet hans poengmaskin langsomt men sikkert. Black Ant hadde nå fått orden på sakene sine og fikk en

Kongen av Luna!

del poeng hver runde. Einar og Hanne gav Ant god konkurranse i kampen om poeng på øyene. Ant hadde nå mange menn på øyene å handle med og så satset han på poeng i rådet og jaget vekk særlig Hollenders menn fra tempeløya. Hollender ledet fortsatt etter runde 4, men Ant kom farlig nærmere. Einar og Hanne reiste mye rundt på øyene, men fikk ikke helt de store effektene ut av dette. Spillet fløt godt og det var lite dødtid. Etter 6 seks runder var spillet over. Alle telte poengene sine som var godt skjult fram til nå. Hollender var sikker på at Ant

Varesamling og korrupsjon i Sobek!

hadde mest, men det viste seg at Ant hadde ett poeng mindre enn Hollender, men Ant hadde spart på en 10-er til og tok dermed en sterk seier i dette godt likte spill.  Gjestene fra Haugesund fulgte på avstand, men hadde også kost seg med Luna.

Luna: BA 74 Holl 65 Hanne 54 Einar 46

Sobek: Carolina, Saulius, Peter, Pift Mangler score!

Overlegen seier til Vegard

Vegard fant frem en eske med en slags robot på fremsiden. En robot som rikosjerer veggimellom. Ricochet Robots. Dette var et spill for PGs logiske tenker og Ubongomester. Han fikk glatt med seg Marog og Takras, og Kim, Sveinmain og Nappeto var ikke vanskelige å be på dette mentalt utfordrende spillet. Vegard briljerte med å komme kjapt med løsninger, og han fikk brikke etter brikke. Takras hadde et par løsninger i forkant, men hadde feilberegnet budet sitt. Det ble noen runder med stirring på brettet for alle parter. Stirring og stirring, og ingen fant noen løsning. Plutselig bryter Vegard ut med «6» eller et annet lavt bud som var helt opplagt. Sveinmain måtte gi tapt for kundesupport via telefon på hjemmefronten, men fikk seg en brikke i regelforklaringsfasen.

Ricochet er en hard prøve for hjernen, men det er veldig gøy å se hvor enkelt det kan bli til tider. Eksempel hvor Takras for sier «5!» kjapt, og ingen klarer å matche det. Timeglasset snus, og alle prøver å finne ut hvordan han løste det. Nappeto hadde løsningen akkurat samtidig, men ble nummer to. Plutselig sier han «4!» og forbauser Takras som trodde han hadde den perfekte løsningen. Men det er fort å se seg blind i dette spillet. Nappeto flyttet bare en brikke en annen vei, og sparte et helt trekk på det. Fantastisk stemning.

Richochet Robots Vegard 7 Kåre 5, Marog 3 og resten ganske likt.

Flott med bord som støtter to spill samtidig

Nappeto foreslo å spille Hansa Teutonica, og Kim og Knut var klar til testing, Sveinmain sjekket kjapt alternativene på de andre bordene, før han litt motvillig satte seg ved Hansa Teutonica bordet. Hans siste gjennomspilling bar preg av en kaotisk hjerne uten å få tak på reglene i det hele tatt. Nappeto forklarte reglene samtidig som vi skulle spille på utvidelsen – Eastern Expantion som den heter. Brettet er derved litt annerledes, selv om systemet var det samme. D

Sveinmains pokerfjes i aksjon

et var bare å sette igang. Alle begynte med å prøve å få seg flere handlinger og flere inntrekk av brikker. Sveinmain var 4 spiller ut og da det var for trangt utvidet han byggemulighetene sine med oransje farge i stedet for å kjempe med de andre som bygde seg rundt Mahren. Sveinmain satset istedet for Stettin en av de sentrale byene for å forbinde de 2 røde byene som gir 7 poeng til førstemann som forbinder disse. Kim og Nappeto kjempet iherdig om privilegiebrikkene som gav fordeler av ulike slag på brettet og et ukjent antall seierspoeng på slutten av spillet. Nappeto utnevnte seg selv til konge av Teutonica da han hadde brikken som kunne fjerne 3 av de

Eastern expantion avviker litt fra orginalen, men reglene er de samme!

andre sine brikker. Knut argumenterte flittig og ble selvsagt hardest rammet ennå han lå sist i utviklingen sin. Nappeto hadde muligheten til å avslutte spillet, men satset istedet på å doble inntekten fra byene sine. Kim gjorde det samme og dermed kunne Sveinmain sammenbinde de røde byene og innkassere 7 poeng og avslutte det hele. Fintelling måtte til men Sveinmain hadde en imponerende rekke bygg som gav han såpass mange poeng på slutten at han tok det hele hjem denne gangen.

Hansmain fra Hansa!

Hansa Teutonica, Eastern expansion: Main 48 Napp 40 Kim 31 Knut 23

Hansa Teutonica Eastern expansion var et spill som virkelig gav mersmak. Her var det tette dueller hele veien og temmelig åpent, med mange interessante valg! Blir garantert spilt igjen så snart Nappeto kommer til Jørpeland!

Spaceinvaders i Eclipse!

For Takras var ønsket å spille Eclipsedenne strålende kvelden. Og det var ikke vanskelig å få deltakere. Saulius ropte høyt, Marog vel så høyt og Vegard var klar for en revansje der han endelig beregnet utgiftene riktig. Peter ville gjerne være med, men vi regnet med at med 5 spillere så ble det for langt tid, spesielt med vinneren av Tenke-prisen som femtemann. Rasene ble valgt, og Marog var kjapt ute etter krigsrasen. Takras hadde god råd med rimeligere skip, Vegard hadde gode uforsknings- og vinnervilkår mens Saulius spilte som mennesker.

Darth Vader ala Marog tok hjem seieren i Eclopse

Starten var grei, og alle glemte å spørre om allianser. Først i senere runder når det ble brukt «influensa» – som Saulius så fint uttalte det som – så ble det inngått allianser. Takras og Marog satt lengst unna hverandre. Marog lovte at han skulle spørre Takras neste runde, men Takras kom ham i forkjøpet og tilbød allianse, noe Marog ikke ville inngå, da han allerede var alliert med Saulius og Vegard. Og således begynte krigen mellom dem. Marog sikret seg noen gode områder med sin ekstra gode kampstyrker og feide Takras bort fra sentrum. Saulius følte seg presset av Marog, og klarte ikke holde igjen. I mellomtiden hadde Vegard fritt frem i sin kant av universet, og utforsket slik at det ble vanskelig for Marog å presse gjennom uten å gå gjennom midten.

Det nærmet seg slutten, og Marog og Takras ble enige om å gå mot Vegard. Takras satset alt på midten, og kunne bygge 4 skip om gangen. Ett terningkast med første initiativ var nok til å drepe forsvaret i midten. Takras presset så videre gjennom og angrep Vegard og

Sven vil helst se kul ut enn å vinne

Marog, selv om dette betød at Takras måtte motta forræderkortet i siste runde. Men det var viktig å erstatte de nå fjernede allianse-brikkene med poengbrikker. Marog endret da taktikk og satset på å angripe midten der Takras nå var tom for skip. Men en ekstra handling og plutselig var det 4 interceptors i området til Marogs forbauselse. Det var ikke overraskende at Saulius og Takras ikke vant, men det ble spennende med Vegard og Marog. Marog tok seieren, men så skulle Vegard telle sin rasebonus, nemlig ekstrapoeng for sine områder.

Eclipse holder koken, og det er alltid mange måter å vinne på. Krigerrasen er farlig å møte i strid, men samtidig er det veldig flott når Vegard kunne kontrollere hele sin galaksebit slik han ønsket. Takras hadde mulighet for å bygge mange svake skip, men ofte er det mengden som vinner. Saulius slet med noen regler underveis, og hadde ikke hell med sine terningkast. Et flott spill som dessverre tar lenger tid enn esken tilsier. 30 minutt per spiller i tillegg til 1 time er nok mest riktig om alle kan reglene.

1. Vegard 42, 2. Marog 40, 3. Takras 29, 4. Saulius 24

Sven vil helst se kul ut enn å vinne

Ved siden av Eclipse ble det spilt Lancaster, og debatten føk om utseende og ekornbegrepet som tydeligvis har kommet for å bli. For å vente på andre bord som hadde mye større spill, tok samme gruppen fatt på både Ave Caesar og Heckmeck. Dette må ha vært tidenes seier i Lancaster, og Peter slo til med å ha nesten like mange poeng som resten sammenlagt. Den største interaksjonen skjedde nok etter spillet da Pift slaktet spillets utseende. Forsvarerne var rask på plass og så ble denne Lancaster-sesjonen ikke ferdig før sent om natten……. Peter vant likevel.

1. Peter 82, 2. Pift 38, 3. Kaoleena 32, 4. Sven 28.

Hvordan det forløpte seg i Ave Ceasar og Heckmeck vites ikke, men Caesars yndlinger ble i rekkefølge 1. Peter, 2. Sven, 3. Kaoleena og 4. Pift. Heckmeck:  1. Sven 8 2. Peter 5 3. Kaoleena 1, 4. Pift 0.

Birger hadde kommet. Hvem? Ja, festmannen fra Erfjord var da endelig tilbake etter en lang eksil. Einar hadde tatt fram Tribuneog begynt å forklare reglene. Denne gangen var det Roma som var bakgrunnen til  en kamp om makten. Ved hjelp av kort skulle man samle ulike innflytelsesmenn som gav

Knepen, men fortjent seier til HBK.

visse fordeler. Første mann som hadde innfridd tre kriterier hadde vunnet. Einar og Hanne viste at de hadde erfaring med å samle kort og spille ut rekker. Hvor Hollender, Birger og Ant slet med å henge med, var Einar nesten i mål etter bare 2 runder. men det viste seg at vi trengte to runder til. Hanne hadde nesten slått sin ektemann, men sistnevnte kunne ta seieren med hjem til Haugalandet.

Tribune: Einar 3 Holl/Hanne 2 Innante 1 BA 0

Gallamiddag!

Med alle tilstede var det dags for spisepause. Men ikke minst, dags (eller kanskje kvelds) for den begivenheten alle ser frem til, nemlig

PG Awards!

Alle var spente på hvilke kategorier det skulle bli nominasjoner i. Dette er kanskje like spennende som hvem som vinner. Hollender hadde lenge grublet og fundert om kategori og nominerte, og med hjelp fra Sveinmain for premiering, var stemningen satt. Og noen ganger sier video 1000 ganger mer enn ord!

Meget ivrige etter å dele ut awards!

Saulius spiller alltid ærlig, og passer hele tiden på at alle andre gjør det samme. Han klager ikke når han taper spillet, og er alltid klar for å prøve på nytt.

Peter ble kåret omtrent før nominasjonen kom i gang. Lengste tenkeren i PG, og med best opplevelse av tid under spilling, er Peter uten tvil den eneste som kunne ta imot premien som den som tenker lengst.

Når noen dedikerer livet sitt til kos med spill og tar seg damefri for å få mer tid til PG, da er det klart det må belønnes. Black Ant disponerer hus, whisky og mye tid, og får PGs Hardcore Gamers award.

For nominerte for beste spillarrangement 2012 var det mange av, men bare én vinner. Einar Hansen og Haugaland Brettspillklubbs enestående MidWinter!

Ingen over. Ingen på siden. Takras tenker bare på sitt neste kick. Må bare ha den neste utvidelsen. Må bare ha et nytt spill!

Hollender ser uskyldig ut. Litt for uskyldig!

Kaoleena inviterte Sven og Hollender til å spille Finca. Sven hadde ikke spilt det før, men som eier av en stor frukthage var det ikke vanskelig å forstå prinsippene i Finca. Kaoleena fikk først 6 forskjellige brikker og så 7 bonuspoeng. Hollender fulgte oppskriften, men mistet like etterpå 10 appelsiner. Det samme skjedde med Sven og så satt Kao på roser. Hollender forsøkte å redusere skaden, men Sven leverte varene sine og så var spillet over. Sven foretrakk nok sin egen hagefrukter, mens Kaoleena og Hollender kan spille Finca igjen.

1. Kao 59 2. Hollender 55 3. Sven

Sven og Kaoleena dro hjem sammen med noen andre, men spillefesten fortsatte. Vegard og Takras måtte puste litt ut etter en lang kveld med romskipsspill. Hollender forklarte reglene til Bagdad. Mye strid og sabotasje her, men spillet går fort og det er mye taktikk. Alle hadde fire skatter, men Hollender var den første som klarte å stjele den femte.

Bagdad: Holl 5 Veg/Tak 4

Afrika slipper ikke unna rotteplagene. Men Hollender gjorde et iherdig forsøk på det.

Rattus har møtt mye motstand i det siste, og det er ikke helt kjent hvorfor. Spillet er kjapt og lettvint, og har en god plagefaktor, noe som passer temaet godt. Takras bestilte seg den siste utvidelsen fra Essen-messen i oktober, og har ventet siden på å få prøv det. Nappeto, Hollender og Sveinmain meldte seg her, og reglene satt litt løst. Så var det noen kort som ikke ble forklart hvordan skulle anskaffes, med mindre man leste superkraften til den ene nye klassen. Vi spilte selvsagt med Afrika-kartet, noe vi selvsagt ikke burde gjort med 4 spillere. Det fikk vi fort finne ut, da nesten hele Afrika lå urørt, og Hollender fikk lagt ut en stor mengde brikker her. Resten slet med sine, og ridderen holdt seg stadig unna Afrika. Men på slutten fikke Nappeto lurt inn noen rotter inn til Hollender, og det var massedød blant hans brikker. Sluttresultatet etter alle rottene var unnagjort var 8 til alle unntatt Takras som kun hadde 7, inklusive det ene nye Africanus-kortet for Germania. Tie-breaker ble Sveinmain, som nestemann i rekken. Vi glemte å gjøre spesialkreftene en siste gang rundt bordet. Rattus ble kjapt spilt, men man bør absolutt følge reglene og gjøre det som står når det gjelder hvilket kart som skal brukes. Det er der kun for å utvide spillet til 5 og 6 spillere. Når det gjelder kortene ble ikke de mye brukt, og det var vanskelig å lese teksten på dem. Men de vil nok brukes for å fokusere litt mer på de områder man får utdelt. Det skullet altså ikke, og må prøves igjen med 5 eller 6 spillere for å virkelig teste ut den siste utvidelsen. Kombinasjonene av spesialkortene begynner å bli endeløse. Main (tie-vinner)/Hollender/Nappeto 8, Takras 7

Caption this!

Sveinmain hadde forberedt Colonia og Knut, Nappeto og Kim ville ta revansje etter Hansa Teutonica fadesen. Sveinmain forklarte reglene og Nappeto ville helst ha en prøverunde, men ble nedstemt. Halveis ut i 1. runde fant Sveinmain ut at en hadde glemt litt i oppsettet og Nappeto fikk viljen sin. Så kunne vi endelig starte. Colonia er et meget vakkert spill og de-luxe utgaven gjør det ikke mindre fint. Her skal alle få innflytelse i parlamentet(mandag), stemme på lover, kjøpe varer(tirsdag), gå til håndtverkeren med varene(onsdag), få produksjonsvarer(torsdag), som igjen kan plasseres på handelsskip av 4 forskjellige nasjonaliteter(fredag) som igjen gir penger(lørdag) som en igjen kan kjøpe seierspoeng for i form av arkeologiske gjenstander(søndag). 6 uker totalt skal gjennomgås, og selv om det høres mye ut var spillet temmelig strømlinjeformet og enkelt å komme inn i. Litt randomfaktor på hvor mange varer håndtverkeren kan produsere i løpet av en dag og hvilke varer som var å få på markedet, ellers var det meste synlig på brettet og kunne om mulig planlegges. Alle prøvde etter beste evne å legge en plan, men spillet dro ut og det nærmet seg ferge-avreise for Kim forkortet vi spillet med en uke. Da kun en båt skulle seile i 5. runde var det hele temmelig satt, og ikke mye skjedde. Vi telte opp poengene og Kim kunne bli konge av Colonia med 13 poeng. Nappeto fulgte nærmest med 11 mens Knut fikk 3. plassen og Sveinmain 4. med 7 poeng.

Få poeng i Colonia til tross for at det er et 2,5 timers spill. Føler spillet mangler noe, men det ble godt likt av de andre rundt bordet.

Før Kim dro rakk vi en runde Bluff. Kim tok ansvar for å rekke båten og røk ut først. Sveinmain fulgte etter mens Nappeto med en terning yppet seg mot Knuts 4. Det var lett match og Knut vant en etterlengtet seier:-)

Funkengut – nok en gang !

"Jeg tar heller bilde av rumpa til Peter enn å vise Funkennicht!" - Sitat ukjent

Funkenschlag er vel det mest omdiskuterte spillet i PG. Høyt elska – djupt hata. Siden vi ville ta vel vare på våre venner fra Haugesund foreslo vi derfor en avsluttende spillsesjon for kvelden. Sentral-Europa ble valgt. Forberedelser ble gjort og fem spillere var klare. Fase en gikk i fint driv. Hanne startet forsiktig når det gjalt sentraler men hadde gode utbyggingsmuligheter på brettet. Einar kjørte litt mer på men uten at det tok av i begynnelsen. Pift startet også litt forsiktig mens Peter og Black ant kjørte det de kunne. Rekkefølgen er viktig, men det var plenty med ressurser så derfor var det ingen krise noen steder. Alle produserte greit og cluet var hvilke sentraler en skulle sikre seg. Akkurat før det ble trangt på brettet ble det 7. huset bygget og dermed åpnet det seg igjen.

Et uovervinnelig par

Fase 2 varte bare i en runde for da kom plutselig fase 3 kortet opp og dermed var det åpent marked og fritt frem på bygging. Merkelig….. Plutselig ble det stor ressurskrise på olje og kull og så gikk det tomt for sentraler i markedet. Dette var enda mere merkelig…. Det var da vi fant ut at vi hadde gjort forberedelser som om vi var 3 spillere og hadde tatt ut åtte sentraler fra bunken. Det betydde at store sentraler kom fort og at viktige sentraler ikke kom. Pift og Black ant var store på kull og olje men fikk ikke råstoffer. Peter hadde like sentraler. Han kjøpte opp alle råstoffene men kunne ikke bygge byer fordi han måtte holde på rekkefølgen for å få råstoffer. Hanne og Einar hadde ymse andre sentraler. De spilte lurt og fikk bygge i fred og kjempet seg i mellom om hvem av de som skulle trekke det lengste strået. Det ble Einar som kuppet det og da ble det vel ikke noe på han den kvelden J men begge tok rotta på PG-deltakerne som bare tenkte på å ødelegge for hverandre og ikke komme sist. Alle var likevel veldig fornøyde med fortreffeligheten i å spille spillet og det scoret dermed 10-ere med noen 9-ere på scoren. Sikkert til Sveinmains fortvilelse og til vår andres glede. Vi fikk i alle fall følelsen av at støvet ville bli børstet av eksemplaret til Haugaland Brettspillklubb og det er vel den beste referansen spillet kan få !

Einar 17 Hanne 16 Peter 13 Pift 12 BA 12

Klokken bikket 03.30 og valget falt på noe lett: Tatort themse, et kortspill hvor vi skal oppklare saker langs themsen i London. Man skal samle på kort og bruke disse til å løse mysterier i 5 forsjellige farger, men i kjent Kniziastil blir bare 4 av de 5 fargene tellende. Det var kniving om kortene på bordet, og Sveinmain var sikker på at løpet var kjørt da opptellingen begynte. Han visste ikke at alle kort gav poeng, og dermed ble gleden desto større: 1. Holl/Main 27 3. Peter19

PG takker alle spillere for en strålende PG Galla 2012, og ønsker alle velkommen igjen til PG Galla 2013 om ett år!

Kanskje blir det da mer turnering, som for eksempel denne:

Thunderstoneturnering ble avlyst til fordel for Funkenschlag

Posted in Ave Caesar, Bluff, Colonia, Eclipse, Finca, Funkenschlag, Hansa Teutonica, Heckmeck, Lancaster, Luna, Rattus, Rattus: Africanus, Ricochet Robots, Sobek, Tatort Themse, The Thief of Baghdad, Tribune | Merket med: , , | Leave a Comment »

Flippertilstand! Det er Ricochet Robots

Posted by Takras den 6. juni 2011

Det er ikke bare Ubongo som gir gode opplevelser og som samtidig er et brynespill for hjernen. Ricochet Robots faller godt inn under denne kategorien, men er både mer kjappspilt og har rom for så mange spillere som man måtte ønske.

Brettet består av 4 separate deler, og hver del kan snus og plasseres andre steder, noe som gir totalt 96 forskjellige brett. Et spill vil aldri bli det samme, med andre ord, spesielt når robotene heller aldri starter på samme sted. Lynkjapt å sette opp, og nesten like kjapt å lære seg.

Som du ser av bildet til høyre så er det et stort rutenett. Mini-megene er istedet for roboter, men gjør samme praktiske betydning. De kan kun gå rett frem, og aldri på skrått. Når de først setter i gang å flytte seg, stopper de ikke før de møter en hindring, og det kan være enten en annen robot eller en vegg. Men hvorfor flytte på dem da? Ved siden av brettet ligger en liten haug med brikker som har bildesiden ned. En av disse trekkes frem og legges på midten. Fargen viser hvilken robot som skal komme til målet, og ikonet viser hvilket av målene som skal nås, for eksempel en Blå Halvmåne.

Da skal alle som er med, finne målet. Uten å røre en eneste brikke på brettet, skal de tenke seg en måte for den blå roboten å komme seg til mål på. Alle robotene kan flyttes på, men hvert flytt telles som… ja, et flytt. Når du har tenkt deg en bane til mål, annonserer du antall flytt, og snur timeglasset som varer i et minutt. Nå kan andre komme med like mange flytt eller kortere. Hvis de bare klarer like mange, får de lov til å prøve sitt dersom du bruker flere trekk enn du annonserte når du skal demonstrere.

Hvis du kommer i mål, så får du målbrikken som poeng. Ny runde. Såre enkelt spill, men slettes ikke lett å spille. Tenke fort, tenke logisk, og ikke minst gjøre det før de andre gjør det før deg! Det er en lettelse å kunne si «10!» og snu timeglasset. Og så gå gjennom banen igjen bare for å sjekke at det stemte. Det er utrolig fort gjort å glemme hva man tenkte først. Men plutselig kommer noen og sier «7» før tiden er ute, og du må skynde deg å tenke på nytt! Hvordan i all verden var det mulig?

Det som gjør opp for mye av tenkningen er et rungende «Aaah» som fyller rommet idet trekket til den som annonserte blir demonstrert. Så enkelt var det, altså. Jeg liker godt Ubongo og Ubongo 3D, og vil stille dette i samme type kategori, bare at her så gjøres alt på en felles arena, og løsningen blir vist til alle sammen.

Posted in Ricochet Robots | Merket med: , , | Leave a Comment »

Spillkveld 30. oktober 06.

Posted by preikestolengamers den 30. oktober 2006

7 spillesugne hadde møtt opp i Norges største spillklubb. 2 spillesugne hadde også meldt avbud grunnet dårlige fotballresultater av henholdsvis Odd og Viking, og ville unngå for mye Rosenborgsnakk og trønderskryt av Sveinmain.
Aart hadde tatt med rasende roboter, ett spill mange av oss hadde hørt mye om, og som sto på innkjøpslista til flere. Leiv hadde også møtt opp igjen etter ett fravær på 1 og 1/2 år etter å ha blitt avskremt av en runde Taj Mahal.

Aart forklarte kjapt reglene, så var det bare for Robotene å rase inn i evigheten. Aart klarte det så mange andre klarer, og forklare reglene underveis og litt i etterkant, så noen sa både 6 og 7 uten å sjekke farge og vegger godt nok. Men etterhvert kom det litt system i det, og noen oppgaver var skikkelig hjernevridere. Black ant gikk for de lette oppgavene og klarte to 3 trekks oppgaver, og endte på 2 poeng. Sven og Leiv var tause som graven og endte opp med en Jan Teigen hver. Aart derimot hadde kjørt Roboter før og fikk 5 fulltreffere, Sveinmain 4, Hollender 3, Arild 2. Rasende Roboter var vel brettutgaven av Set! Må ikke spilles for ofte og for lenge, og ble strøket av ønskelista hos de fleste! Men, artig å ha prøvd det!!!

Så ble vi delt på to bord. Det ene bordet, Art, Leiv og Sveinmain spilte Genialt, mens de andre begynte på Modern Art. Genialt ble en jevn batalje, med Sveinmain som slet med å skaffe seg de riktige fargene på slutten. Sveinmain prøvde å blokkere Aart, men lyktes ikke, og ble istedet blokkert tilbake, og endte sist med kun 5 poeng. Aart og Leiv endte begge med 7, og andre brikke på 8, men Leiv hadde en på 10, mens Aart hadde en på 9 og tok dermed seieren.

Hos nabobordet ble det bydd over en lav sko, og det hele endte med at Black ant vant med 305, mens Hollender fikk 233, Arild 207 og Sven sist (begynner å bli en vane/uvane) med 159.

Sveinmain, Aart og Leiv tok en runde Palazzo. Det hele ble en jevn batalje hvor mange flotte byggverk skulle reises. Det ble noen harde budrunder, pluss at Aart fikk noen billige kjøp når vi andre var lens for penger. På slutten fikk Leiv og Sveinmain kjørt en spilldødare, slik at spillet endte før Aart fikk bygd inn sin siste byggestein i det ene palazzet sitt. Noe de fikk goder av etterpå. Begge endte på behagelige 44 poeng, mens Aart også hadde endt på minst 44 hadde det ikke vært for de 5 minuspoengene som dro han ned på 39 poeng.

Aart og Leiv tok turen hjem, og Sveinmain fikk bli med på noen runder som var igjen av Santiago. Her skulle plantasjer utvinnes og ikke minst vannes, og det gjalt å bestikke vannmannen med mest mulig penger, slik at vannet rant riktig vei. Det ble ikke noen overraskelse at Sveinmain endte sist med 28 poeng, og det var vel heller ingen overraskelse at sisteplassen egentlig gikk til Sven (igjen) med 63 poeng. Hollender kontrollerte feltet og fikk 1. plassen med 100 poeng, foran Black ant på 78 og Arild på 66.

Posted in Genialt, Modern Art, Palazzo, Ricochet Robots, Santiago | Leave a Comment »