Preikestolen Gamers

Norges mest aktive brettspillklubb på nett

Archive for the ‘Ankh-Morpork’ Category

PreikestolenGarden

Posted by Takras den 5. mars 2013

Ave Caesar: Et ikke dypt spill, men med mye interaksjon og høy plagefaktor

Ave Caesar: Et ikke dypt spill, men med mye interaksjon og høy plagefaktor

Orlogskaptein Kim har begynt en tradisjon, og målet er et edelt mål: smitte ungdommen med flotte brettspill, og håp om at smitten sprer seg videre. Og sannelig slår det ikke an, med alle typer spill for alle typer personligheter. Og tradisjon tro, så har vi med et flott knipsespill som alltid slår godt an, og Black Ant stilte lett opp som dommer i dette spillet.

Det knipses godt og morsomt i PitchCar

Det knipses godt og morsomt i PitchCar

Første heat i PitchCar gikk forsiktig ut med mye rar knipsing og krøp cm for cm ut på banen… Det var 8 deltakere og dermed svært trangt så det hele gikk heller trått. Imidlertid fikk en del dreisen på det etter hvert og ting tok mere av. En stund var det fare for at noen skulle bli tatt igjen (vi kjørte to runder) men det berget med et nødskrik. Andre runde kjørte vi dessuten uten røde kanter i midten av banedelene så da fikk bilene fart. To biler gikk i mål så det sang i banen og de to første finalistene var kåret. Heat to og tre hadde 6/5 deltakere og her kom bilene bedre i gang fra starten av. Det var mye kniving i teten og slutten og en av deltakerne (fra Haugesund) hadde tidenes knips da han som sistemann knipset over en obstruksjon, sklei på vantet i en høyresving, tøtsjet banen så vidt og sklei videre på vantet i en venstresving før han parkerte foran førstemann i perfekt posisjon til å ta tunellen. En prestasjon som fortjente premie alene !

Finaleheatet gikk med 5 stk da en faket ut for å spille 7 wonders i stedet. Nå var deltakerne varme i trøya og knipset med mye skill. Da runde en var passert og halve toeren var det to som lå pent i tet og det ble en tett duell mellom Haugesund og Sørlandet. Mye nervøs stemning og nervene var til å ta og føle på. Siste del var over hoppet og rett på sving. Bilene suste nesten samlet mot hoppet med Sørlandet hakket foran. Han holdt hodet (så vidt) kaldt og suste inn til en knapp seier over araberen som hadde mye mindre hår å rive seg i. Det er bare å gratulere og konstatere at også sørlendinger kan være spontane bare de får tenkt seg om litt først  🙂

Det er en liten verden, og den vil alle ha!

Det er en liten verden, og den vil alle ha!

Når alle var opptatt med spill, var det ingen pause for PG-ere, som fylte tiden med Qwirkle.

Når alle var opptatt med spill, var det ingen pause for PG-ere, som fylte tiden med Qwirkle.

Noen var ekstra ivrige og sjekket stabelen vi hadde med oss. «Har dere med Risk?» var spørsmålet. Takras var da kjapp til å finne frem Small World, et spill som også handler om å overta områder og beseire hverandre. Det som er vittig med det spillet her, er kombinasjonen av raser og egenskaper. Disse vil alltid variere, og gir spillet en flott smak med snedige kombinasjoner og uventede handlinger. Det var ingen tvil om at dette var litt voldsomt for de fire som ble med. Det er en del smådetaljer å sette seg inn i, spesielt om man ikke er vant med brettspill. Den første runden handlet først og fremst om å lese seg frem til egenskapene, og forstå hvor mye det kostet å sette inn nye folk. Men etter en runde, så var de i gang. De koste seg med spillet, og syns det var gøy. Han ene kunne absolutt tenkt seg å spille dette hver dag og storkose seg hver dag. Etter et par timer så var de nær slutten, og de hadde virkelig fått gangen i spillet. Hvem som vant vites ikke, fordi ferja gikk før de ble ferdige. Men orker, troll og vannmenn er essensielt for ethvert lands forsvar å ha kunnskap om, spesielt hvordan de fungerer i strid.

Black Ant veileder de ivrige unge i tricky Ubongo.

Black Ant veileder de ivrige unge i tricky Ubongo.

Ubongo – spillet for de som elsker Tetris. Tett kamp, mye nerver, litt taktikk og mye panisk frustrasjon. Først den lette siden og så den vanskelig. Og det rare var at rekkefølgen var stikk motsatt de to gangene. Kjekt spill med mye innsats og god stemning !

Hollender engasjerte flere mennesker med Word Fight

Hollender engasjerte flere mennesker med Word Fight

Det tok ikke lang tid før de var godt i gang med Discworld: Ankh-Morpork.

Det tok ikke lang tid før de var godt i gang med Discworld: Ankh-Morpork.

I spillet Kaleidos skal man også finne ord, men fra et bilde.

I spillet Kaleidos skal man også finne ord, men fra et bilde.

Hollender hadde med seg det populære spillet Word Fight, som bare blir gøyere jo flere spillere man er. Og når en nederlender skal kjempe mot det norske vokabularet, så vet man jo allerede at han har en utfordring, spesielt når norske og nederlandske ord går i surr mot hverandre.

Men det er ikke kun bokstaver som kan tvinge frem fantasien når det gjelder å finne ord. Kaleidos gjør akkurat det samme, og kun ved hjelp av bilder. Det blir stadig oppdaget nye «opplagte» ord i dette spillet, og det er spennende å finne ut hvilke ord de andre har kontra dine egne. Får du 3 poeng eller bare 1? Eller er det kanskje nok et utenlandsk ord?

På nabobordet til Small World begynte de med Discworld: Ankh-Morpork. Takras var ikke vanskelig å be om hjelp til opplæring, da gutta med Small World klarte seg selv fremover. De hadde ikke kjennskap til universet, men de hadde valgt det frem, sikkert på grunn av den store skilpadden, hvem vet. Spillet er lett å lære seg, den største utfordringen er å huske hvordan man egentlig vinner og forhindrer andre i å vinne. Men de trengte ikke mye opplæring, og klarte seg fint. I løpet av kort tid var de ferdige med en runde, og et magikerkort sa at spillet var slutt dersom det var 8 trøbbelmarkører på brettet. Og det var det. Han ene hadde egentlig vunnet for to turer siden, men var ikke klar over det selv, før dette kortet kom. En ny runde ble spilt, og det slo tydeligvis godt an.

Peter koser seg med Bluff, man vant ei en kamp.

Peter koser seg med Bluff, man vant ei en kamp.

Har du en stødig hånd? Prøv Riff Raff uansett svar :)

Har du en stødig hånd? Prøv Riff Raff uansett svar 🙂

Peter lokket med seg piratjentene og piratgutten fra Riff Raff til en runde med bløffing. Bluff sier seg selv: ikke snakk sant. Nødvendigvis. Dette spillet trekker virkelig frem personlige egenskaper, hvem som lar seg overkjøre/overtale, og hvem som tar en slags lederrolle og hvem som klarer seg best. Noen tok råsjanse og mistet alle 5 terninger på første veddemål, men likte å se hvordan spillet gikk videre. Det er artig når det nærmer seg grensen til hva som er sannsynlig, og noen setter seg på 3 stjerner, når snittet er mye lavere. Skal man høyne eller se? Tricky, tricky. Takras hadde en anledning til å se 5 stjerner, eller høyne til 10 av noe. Han høynet til 10 enere, som skapte mye debatt. Nestemann lot seg overtale, og måtte se om det stemte. Og sannelig var det ikke kollektiv straff, med 10 1-ere på terningene. Spenennde spill, som måtte prøves to ganger. Orlogskaptein Kim hoppet inn da Takras hoppet ut, og spillet gikk videre.

Tiden går og lyden er altfor spennende til å ignorere i Escape!

Tiden går og lyden er altfor spennende til å ignorere i Escape!

Det satt noen ledige og dillet med Loopin’ Louie, men uten å faktisk spille det. Takras så en mulighet til å prøve Escape: The curse of the temple. Og med en medbrakt høyttaler, skapte dette oppmerksomhet. Gruppen var veldig glade i konkurranse, og var skeptisk til at det var et samarbeidsspill. Men etter en kjapp innføring og en intenst økt med trilling av terninger, så var alle veldig klare for en gang til. Å spille mot spillet med tidspress var noe alle likte. Men midt i andre omgang, så begynte Black Ant å kle på seg, og alle Tau-farere måtte avgårde i full fart.

Ingen turnering i Table Curl denne gang, men det ble selvsagt spil masse.

Ingen turnering i Table Curl denne gang, men det ble selvsagt spil masse.

Vi i PG syns det var kjempegøy å være med på dette nok en gang, tross at vi ikke får spilt noen spill selv. Men for oss er det en glede å dele vår fantastiske hobby med andre, og vi håper virkelig dette blir med videre, spesielt det at det finnes så mange gode spill der ute, ikke bare Risk, Ludo og Monopol. Game on!

Vi rakk ferja med 10 sekunders margin, og skyndte oss opp til nærmeste bord. Kingdom Builder ble foreslått av Hollender, og det ble lagt opp og kjappe regler blir gitt. Black Ant koste seg ikke med spillet, og ble fanget i midten av brettet med en enorm samling av hus. Det ene kortet ville gi 1 poeng per 2. hus, så det var i hans favør. Men de andre poengkortene ga ham lite. Peter brukte som vanlig god tid på sine trekk tross dårlig tid på ferja. Men plutselig fikk Peter ut sine siste hus, og siste runde ble trigget. Poengtelling viste at Peter vant over Takras med bare ett poeng. Black Ant og Hollender lå lengre bak, fordi Hollender hadde glemt at ham måtte ha hus i alle sektorer for å få poeng i den sektoren med færrest i. Vi pakket sammen, løp ned til bilen, og kjørte hjem. Perfekt ferjespill mtp tidsforbruk, og for 4 stk.

Konge med bare ett poengs margin.

Konge med bare ett poengs margin.

Og med 7 spillere? 7 Wonders, såklart!

Og med 7 spillere? 7 Wonders, såklart!

Bygg et abstrakt kongerike i Kingdom Builder

Bygg et abstrakt kongerike i Kingdom Builder

Posted in 7 Wonders, Ankh-Morpork, Ave Caesar, Bluff, Escape: The Curse of the Temple, Kaleidos, Loopin' Louie, Pitch Car, Qwirkle, Riff Raff, Smallworld, Table Curl, The Red Dragon Inn 2, Word Fight | Merket med: | 1 Comment »

4 elefanter og 1 skilpadde i luke 15

Posted by preikestolengamers den 15. desember 2012

Posted in Ankh-Morpork | Merket med: | Leave a Comment »

Spill-o-rama 2012 rapport – Takras

Posted by Takras den 18. september 2012

Årets store arrangement var i gang! Spillskrinet.no og kompani står nok en gang bak Spill-o-rama, der ihuga tilhengere av brettspill, kortspill og lignende samles for å kose seg en langhelg med spilling til langt på natt, sammen med flotte individer. I år var planen å filme masse og kjøre intervjurunder, men måtte vike til side for en pågående hodepine. Men da var det mer tid til kos og spill. Bildegalleri fra Spill-o-rama i bunnen 🙂

Jeg hadde gjester fra sørlandet, og med så mange spill jeg har fortalt dem om, satset jeg denne gangen på å spille med dem enn å mingle med andre. Det er alltids neste år (håper jeg). Og det passet godt, mye lettere å lære bort enn å bli opplært, noe jeg fant ut av ganske fort.

Potion-Making: Practice

Potion-Making: Practice. Jeg så 3 personer som fant frem kopien min, og begynte å lese reglene. Passet naturlig å spørre om de hadde lyst å få en innføring i spillet, så da ble jeg 4.-mann og lærte dem dette lettere spillet. Dette spillet kan være veldig flaks-basert. Men utvidelser jeg har reduserer flaks-vekten, men samtidig litt mer komplisert og øker kanskje spilletiden. Men vi spilte altså uten. Han som satt på tvers av meg og jeg gjorde lite annet enn å fôre de to andre med kortene de trengte. Vi satt der uten å få noen fullførte oppskrifter. Men til syvende og sist var det en grei runde som jeg lå bakerst på 90% av tiden, med tap til slutt.

Dungeon Lords

Dungeon Lords. Nappeto hadde lyst å prøve dette etter litt omtale fra meg. Her skal vi spill som den onde fyrsten som bygger dype huler og plyndrer landsbyer. Det foregår i to perioder som er et år hver, og på slutten av året kommer det fæle helter og prøver å ødelegge det du har bygget opp. Regelforklaringen kan være litt voldsom, så jeg begynte med kampreglene først, da disse kanskje er det viktigste i spillet, siden det påvirker det meste i hulen. Prøvde meg på litt bakgrunnshistorie til spillet, men vet ikke om det gikk inn. For meg får jeg litt innlevelse i historien bak mekanismen, spesielt siden spillet er basert på det utrolig stilige PC-spillet Dungeon Keeper. Jeg vant absolutt ikke, og Mandy som var snillest i dette «onde-spillet» gikk av med suveren seier. Flott spill.

Troyes

Troyes. Med 4 spillere og 3 som ikke hadde spilt det før, ble det regeltid. Noen ville bare gå rett på sak og lære underveis, men klok av erfaring så tok jeg en grundig regelforklaring likevel. Her er det mye å holde orden på. Egentlig et veldig lett forståelig spill, men ikke alltid lett å se sammenhengen, ikke ulikt Mage Knight. Det er mange utfordringer og muligheter her, og tross terningkast, så er det mindre tilfeldigheter her. Alle må tilpasse strategi hver runde avhengig av terningene, men de forblir uendret gjennom runden. Det tok et par timer, og en av dem slet med å skjønne hvordan han kunne bruke kortene han hadde kjøpt seg inn på, gjennom resten av spillet. Det ble lite krig i begynnelsen, og derfor mye straff. Jeg vant med bare 1 poeng.

D-Day Dice

D-Day Dice. Enda et samarbeidsspill i samlingen min. Tema er 2. verdenskrig og det å innta strender. Man triller terninger for å samle tropper, gjenstander og mot, og vi må kjempe oss opp stranden til slutt for å overta bunkeren. Det er mye motstand, i form av maskingevær, minefelt og annet. Og om man ikke prioriterer terningene godt nok, er det over og ut. Alle gjør terningkastet på likt, så det er ingen dødtid i spillet. Samarbeid er viktig, og dette er et av spillene som ikke skaper en leder som bestemmer alt for resten. Meget tøft spill, og relativt kjapt å spille. Mange scenarier følger med.

Vegas. Måtte selvsagt prøve en ekte kopi av dette, etter den hjemmemekkede versjonen vi hadde sist. Finner det ikke veldig interessant, og spenningen forsvinner litt, syns jeg. Ikke et kjøp for min del, så valgte ikke dette fra premiebordet da jeg ble trukket. Har prøvd andre spill som tilbyr det samme, men med mer spenning og følelsen av gambling.
Escape: The Curse of the Temple. Prøvde en prototyp-kopi av spillet jeg ennå venter på etter en Kickstarter-kampanje. Spilte det med ordentlige komponenter og små justeringer som fikset et par ting som kunne gjøre ting litt vanskeligere enn nødvendig under spilling. Var veldig gøy å spille, med ekstrem intensitet og simultankasting av terninger. Plutselig begynner lydsporet med en nedtelling, og intensiteten øker enda mer. Et spill tar bare 12 minutt,  i og med at det er et lydspor. Spilte sammen med Kristian Ø. også.

Quarriors

Quarriors. Min Dominion-erstattet. Mye mer interaksjon her og gøyere runder, syns jeg. Dice-building i stedet for deck-building. Spilte med Quarmageddon-utvidelse.

Discworld: Ankh-Morpork. Maritn Wallace. 4 mann. Interessant spill. Det var hele tiden fare for at noen kunne vinne. Jeg fikk kontroll på 4 områder underveis, men hadde selvsagt ikke dette seierskortet som rolle. Til slutt gikk trekkbunken tom, og spillet sluttet. Jeg vant siden jeg hadde Commander Vimes-kortet. Alle var enige om at Vimes-kortet som gjør at man vinner om bunken går tom, er et håpløst element, da alt annet blir annulert. Gøy for nybegynnere, men bør ikke tas med i f.eks seriøs sammenheng. Artig spill likevel.

Hansa Teutonica

Hansa Teutonica. Første gang for meg. Nå merket hodet mitt at det var deilig å spille kjente spill enn å lære et nytt. Jeg er glad i tema, og fant fort ut at handlingene i spillet hadde ingen ting med tema å gjøre, det var bare å få tak i nye fordeler ved hjelp av abstrakt utplassering av brikker. Derfor jeg ikke har gjort store anstrengelser for å prøve dette spillet fra før. Men som vanlig blir jeg positivt overrasket, og dette spillet var veldig godt utført. Lett å forstå handlingene og hva som må gjøres, men vanskelige valg underveis, avhengig av hva andre spillere gjør. En fin mengde interaksjon, og flere veier til seier. Likte dette veldig godt.

Castle Panic

Castle Panic, med utvidelse. Utrolig uforutsigbart og tilfeldig samarbeidsspill. Har spilt dette mange ganger før med 2 spillere, og syns det er et morsomt spill. Det finnes ingen «beste plan» i dette spillet, det handler om sannsynlighet for hvilke kort som trekkes, og hva som ligger igjen av monsterbrikker i posen. Men det føles som om vi har kontroll over situasjonen, og at valgene vi gjør er de riktige. En falsk følelse av kontroll, men det passer godt med temaet, og det er litt panikk underveis. God tittel og morsomt spill. Tapte 2 ganger.

Descent, 2. utgave. Har ønsket å prøve dette igjen siden i fjor. Den gang tok det stor plass og det skjedde utrolig mye underveis, med tanke på oppgraderinger og monstre. Men det har kommet en ny versjon siden den gang, som skal være kjappere å sette seg inn i, tar MYE mindre plass på bordet og mye kortere tid å spille. Vi reserverte et stort bord, men endte opp med å lene oss mye fremover mot det lille brettet i midten. Spillet har kuttet ut mange elementer og dermed kortet ned spilletiden og regellæring. Men likevel beholdt de gøyeste elementene. Vi spilte to kapitler, og måtte slutte av før vi fikk til et tredje dagen etterpå. Dette har jeg veldig lyst på. Men da må jeg lokke til meg noen PG-ere til dette 🙂

Descent

Santa Cruz

Santa Cruz. Dette var et av de store nye spillene. Arrangementet var lagt opp slik at de som lærte seg å spille dette og spilte en runde, de ble med i trekning av et spill fra premiebordet. Dette for å få oss til å lære spillet videre og skape litt reklame. Vi leste reglene, men spilte litt feil i første runde. Jeg mistet alle mine bygg tidlig, da vulkanen fikk utbrudd. Det var en kjip opplevelse, og følte jeg bare var med på resten av turen. Vi har kort på hånd som bestemmer om vi kan bygge på vei, sjø eller elv, inntil allerede plasserte bygg. I tillegg har vi poengkort som gir poeng til alle som har oppfylt kravene, så timing her er viktig. Alle kortene skal spilles ut, så alle har mulighet til å få poeng. Men det var meget tørt, og handlingene føltes meningsløse til tider. Vi spilte gjennom 2 runder, men ble ikke imponert. Kort spilletid og lett å lære, det er et pluss.

Alien Frontiers. Med utvidelse og ekstra flotte komponenter. Dette er et spill som minner om Kingsburg, men har en helt annen mekanisme. I tillegg til å samle ressurser, så er det mulig å gjøre handlinger. Handlingene bestemmes av hvilket terningkast du får, men du har mange valg å gjøre. Senere får du flere terninger og flere handlinger, slik at selve kastet ikke nødvendigvis er forferdelig om det ikke gikk etter planen. Det er stor grad av interaksjon, og skikkelig «hit the leader»-element. Jeg holdt ledelsen lenge i spillet, og alle brukte mye tid og ressurser på å sabotere meg. Men med spillere som sluttet å sabotere for egen vinning, så fikk jeg litt pusterom og tok en storartet seier. Liker spillet godt, men det er ikke for den som misliker å bli backstabbet osv. Et av mine yndlingsspill.

Alien Frontiers

Planeten vi skal kolonisere

Ørkenlandskap

7 Wonders

7 Wonders, m/Leaders. Leaders gir et ekstra element av strategi. Kortene du velger helt i begynnelsen er med på å forme hvilke valg du tar underveis, siden det fint kan gi ekstrapoeng på slutten. Men som Hollender nevnte etterpå, er at spillet tar litt for lang tid for hva det er. Den ekstra fasen i begynnelsen tar spesielt lang tid om det er noen som ikke kjenner til symbolikken i Leaders. Og når ingen kjenner dem, så blir det ekstra ille. Sikkert gøy om alle har spilt det noen ganger fra før, siden det er over 20 Leaders å lære seg. Men det som tok tid er valg av kortene underveis. Det må nå veies opp mot de Leaders man har valgt, derfor litt ekstra tenketid. Men jeg spiller gjerne med leaders igjen, med en gruppe som vet hva symbolene betyr. De er ikke veldig selvforklarende.

Bluff. Måtte selvsagt ha en runde med Bluff. Det var Hollender av alle personer som foreslo dette spillet, et spill han slettes ikke setter pris på. Men det ble en fin runde som vanlig, og Hollender er vanskelig å lese i slikt spill. Men det er ikke så farlig når «terningmesteren» ryker ut tidlig. Chris tok en råsjanse første runde og mistet 4 terninger på sin første bløff.

Eclipse

Eclipse

Eclipse. Hovedspillet for helgen. Det ble en flott spillekveld på lørdag, og vi spilte med 5 spillere. Vi måtte pause spillet etter 4 timer, siden en av oss skulle i bursdagsselskap. Men da begynte jeg virkelig å bekymre meg. Vi hadde akkurat kommet halvveis av de 9 rundene som vi skal gjennom, og det var allerede gått 4 timer. Vi burde vært på runde 8 eller 9 nå. På søndagen etter brukte vi 3-4 nye timer på spillet, og jeg hadde det ikke gøy i det hele tatt med favorittspillet mitt. Her ble det utklassing av Peter med tenketiden her, og jeg måtte til slutt bare trekke meg, og lot dem spille videre den siste tiden. Jeg er ikke typen som bare forlater bordet midt i et spill, men jeg måtte gjøre et hardt unntak her. Dette spillet skal ikke ta så lang tid!! Fikk opplevelsen ødelagt for meg dessverre. Minner sterkt om tiden med to tanketenkere på Rolling Freigt, der Sveinmain og jeg rakk å spille to andre spill samtidig med de andre på det andre bordet.

Apropos Rolling Freight. Det ble ikke spilt av meg, men ble plukket opp av 4 stk som ikke hadde spilt det før. De leste reglene fra heftet og spilte det ferdig på under 3 timer inkl. regellesing. Slik det skal være!

Village

Village. Fremdeles et godt spill. Jeg satset veldig sterkt på markedet, og vant med en personlig rekord på 48 poeng. Ser ut til at det er i dette hjørnet poengene pleier å ligge i dette spillet.  Så kudos til Skillz som fikk over 50 poeng på sitt bord. Det var stor variasjon i hvor folk fokuserte folkene sine. Han som reiste mye havnet bakerst, og var lett å sabotere. Men han mistet ingen handlinger på det, da det alltid er mye annet å gjøre. Jeg fikk 5 stykk i krøniken og ingen i graven, og følte jeg fikk nyttegjort de fleste rundene.

High Society. Kims utgave med harde pappbrikker det skal auksjoneres om. Med med 3 spillere hvor ingen tok dette som et særlig alvorlig, ble dette spillet fullstendig flatt og tamt. Det hele var over på 5 minutt og heldigvis for det. Spilte igjen på ferjen senere med Sveinmain og Peter, og det ble mange hakk bedre.
Plutselig var det søndag! Helga har gått altfor fort. På siste dag var det premieutdeling. Jeg ble ikke trukket i fjor eller i MidWinter, så jeg tenkte at «third time’s a charm». Men det gikk og det gikk. Heldigvis var jeg heldig, og det ble meg før det ble helt tomt på gavebordet. Jeg valgte meg Bezzerwizzer fra premiebordet, da de andre to spørrespillene ikke virket spesielt interessante for meg Tichu-pakkene fristet litt, men det har vi allerede i klubben. Etterpå fikk alle som likevel ikke eide Tichu lov til å hente en kopi fra gavebordet, med takk til Vennerød Forlag.
Men kort oppsummert var dette en flott helg. Folk som spiller brettspill er av alle kategorier, fra ekte nerder til bilmekaniker og butikkmedarbeidere. Det er ingen spesiell nerdegruppe som finnes her, men det var et sterkere antall menn enn kvinner, selv om denne andelen også begynner å hjelpe på. Jeg har hatt en flott langhelg med spilling, og ser frem til neste år 🙂

Posted in 7 Wonders, Alien Frontiers, Ankh-Morpork, Bluff, Castle Panic, D-Day Dice, Dungeon Lords, Eclipse, Einfach Tierisch, Escape: The Curse of the Temple, Hansa Teutonica, Potion Making: Practice, Quarriors, Rolling Freight, Santa Cruz, Troyes, Vegas, Village | Merket med: , , | 5 Comments »

Die ersten Morpork og masse kake

Posted by preikestolengamers den 22. mai 2012

Den søte lille musen min trenger ost

Søtt tema, men ganske så taktisk

Kake! Kake! Enda mer kake! En myriade av kake ventet på PG-ere som kom til Peters fest i går. Mange naboer og venner møtte opp, men for Peter på mandag er det én ting som får prioritet, nemlig kos med spill. Og spesielt når han har med seg et helt nytt et! Power Grid: The First Spark. Men det var ikke så mange som hadde møtt opp ennå, og med Skillz og Takras som spiste kake og sosialiserte seg med foreningen på kjøkkenet, fant Peter opp et av sine yndlingsoppvarmere, nemlig Quoridor Kid! Med tidligere prest Geir som ekstra deltaker i dette ekstremt tunge og langvarige spillet (les: ironi), så var vi fire rundt bordet. Geir var meget kjapp i sette en blokkade mot Takras, som tok dette personlig, og gikk til hardt angrep tilbake. Men Skillz hadde andre planer, og satte en stopper for alle andres planer ved å blokke veien totalt den ene retningen. Peter hang fast i en krok, og Geir hadde ikke kommet i gang. Skillz hadde klar bane og forstod godt nytten av sine vegger, som han sparte lenge på. Skillz kom i mål, bare ett hakk før Geir. En fin oppvarming for de små grå.

PG’s fra nå av «Grand Old Man» Peter rundet et halv århundre denne dagen og hadde i den anledning fått en avart av verdens beste spill (kan diskuteres) gjennom tidene – Powergrid First Sparks i presang fra PG. Mannen hadde gjort jobben i uken siden overrekkelsen (lest reglene) og i dag skulle spillet testes.

Skillz gjemmer ting i hendene sine?

Greit oppsett, grei regelforklaring og få ting som måtte avklares underveis. Alle trakk sin tur og Skillz sikret seg «Fire» som er teknologi og som gjør at maten din aldri råtner og at du kan skjule hvor mye mat du har for de andre. Det er ikke auksjon i denne varianten, men han som leder må legge ut en ressurs eller teknologi og den som ligger sist får velge om han vil ha den eller ikke. Hvis ingen vil ha den må den som valgte den ta den selv.

Peter og Ant la ut to klanmedlemmer i første runde, mens Saulius og Skillz nøyet seg med en hver. Rekkefølgen er svært viktig også her samt å balansere teknologi og mulighet til å samle mat med antall klanmedlemmer en setter ut på brettet. Timing og kontroll på sultne klanmedlemmer borger for suksess.

Saulius, Peter og Ant kjørte seg oftes ned på mat for å unngå at for mye råtnet mens Skillz slapp å tenke på dette. Ant gjorde en tidlig tabbe som gjorde at han slet lenge og han klarte aldri helt å komme inn i spillet igjen. At Saulius unnlot å ta en ressurs han trengte slik at Ant ble sittende med et han ikke fikk bruk for var også BAD for han. Skillzs fosset fra og Saulius og Peter hang på så godt de kunne, men seieren var aldri truet og Skillz kunne som første mann i PGs historie titulere seg som First Sparks seierherre.

Som med Luna sist foreslo Ant en umiddelbar revansje da det ofte er greit med en ny umiddelbar runde når et helt nytt spill introduseres. De andre var ikke sene om å gi sin tilslutning og dermed var vi i gang igjen. Skillz trakk nok en gang vinnerloddet og sikret seg «Fire» i første omgang. Han gjorde derimot så en tabbe ved ikke å sikre seg råstofftilgang i neste runde, noe som gjorde at han kom bakpå og aldri fikk tatt seg inn i tide og tatt igjen de andre. Slik går det med sultne teknologifriker. Saulius startet på samme side av brettet som Ant men gikk mot Peter. Lur som han var så la Saulius ut en ressurs som Ant kunne tatt (fordi han var den eneste som hadde klanmedlem på bjørnebrikken) og som han selv ikke trengte.

Skillz åt seg til seier første omgang

Men Ant kunne ta andre også så som takk for sist så var Ant så grei at han lot Saulius få kortet under sistnevntes høylytte stønning og sukking (he he he). Peter hadde ei knallrekke på bærsanking i gode kurver og høstet masse ressurser her og også på noe fisk etter hvert. Ant kjøpte plogen og satset på dyrking i stor skala og dro inn 12 ressurser på dette hver runde uten å slite med ressurstilgangen. Skillz lå milevis bak, Peter forsøkte seg på å løpe fra – kombinert med teknologi som gjorde at han ikke måtte ta førsteplassen mens Saulius og Ant la seg i midten,
dog med Ant på førsteplass på rekkefølgeskalaen. Alle var sikre på at Peter skulle dra seieren i land før siste runde. Først bygde Skillz det han hadde igjen, så klarte Saulius noen før Peter
brukte alle sine gjenværende mat til å bygge ut to medlemmer og runde 13 stk. Spørsmålet var nå om Ant kunne forsere steinmurer og okkuperte områder og få inn tre klanmedlemmer. Siden han hadde teknologien (Speech (tale/diplomati)) som gjorde at han kunne betale mindre i okkuperte områder så klarte han det og satt igjen med en mat til overs. Siden mat er tie-
breakeren ved like mange klanmedlemmer dro han derfor hårfint i land seieren frem for jubilanten noe som selvsagt gjorde seieren ekstra sødmefull.

Og Ant tok en overlegen seier i andre omgang

Powergrid First sparks er en flott variant av grunnspillet. Det mangler litt på spenningen og kanskje er det litt høyere grad av tilfeldigheter selv om det er vanskelig å peke på årsaken til det. Men som variant er det et fremdragende spill som er veldig spillbart og som til og med kanskje main kan like….

Flotte komponenter, dog mørkt bilde

Med to helt nye spill denne kvelden var det harde valg å gjøre. Takras hadde med seg deluxe-utgaven av Discworld: Ankh-Morpork, og Peter hadde med seg et helt nytt Friedemann spill. Takras hadde meget lyst til å prøve dette nye underet, men også å vise frem det flotte Discworld-spillet. Med 8 deltakere denne kvelden, ble det altså todelt. De flotte komponentene fristet stort, og Sveinmain, Tineulty, Metallurgen slo seg ned sammen med regelleser Takras.

Overlegent tap til Sveinmain

Reglene i spillet er enkle, og kortene taler for seg selv. Dette er et flott gatewayspill med mange tilfeldigheter og skjulte oppdrag som gjør at alle kan delta og vinne. Målet med spillet varierer. Det finnes 7 rollekort, og disse har hvert sitt seiersvilkår. Det ene handler om å ha kontroll på x antall områder. Et annet skal du spre undersåtter ut i x antall områder. Og et spesielt kort gjør at dersom trekkbunken blir tom, er rolleholderen vinneren. Men hvem har hva, og er alle kortene i spill?

Tineulty overrasket stort og fikk kjørt ut alle 5 kortene sine i første omgang. Takras stjal penger fra Sveinmain som akkurat hadde tjent de opp. Metallurgen stjal enda mer fra Sveinmain, og plutselig var en kamp mellom dem to i gang. Takras hadde god kontroll på spillet og kortene sine, og fikk ut det første huset etter et par runder.  Tineulty fulgte etter, men Takras kjøpte henne ut senere. Pengestrømmen hos Sveinmain var i stå, han fikk ingen penger han fikk lov til å beholde. Metallurgen og Takras tok dem hele tiden. Han fikk endelig opp et hus, men det forsvant grunnet en mystisk hendelse hvor en drage var involvert. Så fikk Takras sitt tredje hus, og ingen klarte å stoppe ham. Metallurgen hadde en hard kamp mot Sveinmain, og satt undersåtter overalt hvor Main hadde sine. Det var liten tvil over Mains mål. Plutselig hadde Tineulty kontroll på 4 områder hvor hun var alene, og ingen la merke til det. I siste øyeblikk ble hun forhindret, men det skapte en ekstra trøbbelmarkør som gjorde antallet til mellom 7 og 9. Trekkbunken nærmet seg slutten, og Takras hadde nesten klart å få 50 penger, med hele 4 bygg og en hel dollar ekstra. Enerådende byggmester i kveldens Discworld. Men trekkbunken gikk tom grunnet en hendelse, og spillet ble slutt. Tineulty avslørte sin Commander Vimes, og tok seieren! Og da hjalp det ikke at Takras hadde mest poeng, for det betød ingen ting.

Discworld er ikke for hardcore gamere som ønsker et hardcore spill. Dette er et avslappende spill med mange valgmuligheter hver runde, men også hvor alt kan skje før det er din tur igjen. Har man først spilt deluxe-utgaven, vil man ikke tilbake til den «vanlige» utgaven 🙂

Valgets kval. Allerede et av kortene som var ettertraktet

Gnist-gjengen tok en runde til, etter endelig å ha forstått flyten i spillet. Spillet ga mersmak, så da ble Discworld-gjengen klar med et nytt spill. Plutselig slang Takras opp Ascension på bordet. Spillet med ganske unik grafikk fra artist Eric Sabee. Det ble spilt med alle slags promoteringskort og 4 spillere, med en blanding av originalen og første utvidelse. Reglene er kjempeenkle, og det er bare litt tekstlesning som må til for å få en kontroll på hva kortene gjør. Det er viktig å bygge opp en god deck, og kvitte seg med overflødige startkort. Takras fikk tak i Leprechaun tidlig, og fikk derfor tak i noen Pot of Gold og ekstra seierspoeng hver runde. Takket være andre Lifebound-constructs, var det mange handlinger for ham hver runde. Metallurgen merket at han hadde glemt å kjøpe inn Heavy Infantry, og dette var en stor ulempe da midten stort sett inneholdt monstre. Og litt til monstre. Tineulty drepte noen av disse, og fikk stadig Takras til å miste constructs. Sveinmain hadde lite problem med dette, da han var uten constructs i halve spillet. Men etter hvert fikk han i gang motoren sin, og gjorde noen gode handlinger som ga ham gode kort og seierspoeng. Takras gjorde sin siste handling, for Tineulty tok den siste seierspoengene, og Takras var startspiller. Sveinmain tok en dyr mechana construct som ga mest poeng, og så var det telling. 1. Takras 81, 2. Sveinmain 63, 3. Tineulty 61, 4. Metallurgen 59.

Å, så skummel!

Med magene fulle var det dags for kveld, og klokken var ikke 23:30 engang! Må nesten være ny rekord for PG. Litt sosial prat og planlegging, så var kvelden komplett. Peter fikk en god bursdag med et lass av kaker og godt selskap, og ikke minst prøvd sitt nye spill hele to ganger samme kveld! Gratulerer med dagen, Peter. Snart er det kaketid igjen, og en rekke med kake etter det!

Posted in Ankh-Morpork, Ascension, Powergrid: The First Sparks, Quoridor Kid | Merket med: , | 1 Comment »

En PG-families påskedag

Posted by Takras den 9. april 2012

Med hele 3 Weerstraer og en Takras, så var det duket for litt spilling etter en helaftens påskekveld. Ankh-Morpork stod på menyen, og vi undersøkte om teamplay-regler. Vi fant ingen offisielle eller uoffisielle regler for dette, så da satte vi igang med alle mot alle. Karakterkortene ble delt ut, og vi var igang!

Denne gangen var det tydelig at Kaoleena skulle ha undersåtter i det tallet som er mellom 7 og 9 områder. Og helt tydelig at hun skulle ha flertall i 5 områder. Og helt tydelig at hun vant om alle kortene gikk ut. Ooops, det er jo kun én av disse som gjelder. Og det er det som gjør Ankh-Morpork litt spennende. Det er vanskelig å vite. Men det som gjør dette spillet ekstra koselig, er om man har Deluxe-utgaven av spillet.

Samlerutgaven

Deluxe-utgaven

Den vanlige utgaven har attpåtil et litt mindre spillebrett. Problemet med å spille Deluxe-utgaven, er at når man først har prøvd det, vil man helst ikke tilbake.

Inntrykk av spillet

Det var ingen tjenester som ble gitt her. Alle var oppmerksomme på hvem som hadde hva av bygninger, områder og undersåtter overalt, og ikke minst problemmarkører. Det eneste som var sikkert for Marog og Takras, var at ingen ville vinne dersom trekkbunken gikk tom. Det personkortet lå pent igjen blant resten. Men alle hadde interesse av både flertall i områder og spre ut sine undersåtter. Kaoleena satt på en enorm pengebeholdning, og det ble ingen tvil om hva hun forsøkte på. Anne-Marije la ut flere problemmarkører, men «glemte» å legge dem ut., slik at vi andre gjorde det for henne. Hun spilte rollen godt, men dessverre var det alltid noen som ville fjerne markørene. Takras og Marog hadde samme mål, nemlig å ha kontroll på flere områder. Bunken gikk til slutt tom, og ingen vant. Da var det poengtelling. Verdien på husene, pengebeholdning og antall undersåtter på brettet.

Verdiene er ukjent, men stillingen ble Takras, Kaoleena, Anne-Marije og Marog.

Ankh-Morpork er et fint spill med god flyt og tidsopplevelse. Det er ikke lett å vinne, for de fleste kikker rundt etter hva som kan gjøres. Det er sjeldent behov for analyse-paralyse i dette spillet, for du har sjeldent tunge valg å gjøre.

Ville du brukt disse...

Eller disse?

Trekk kort eller legg ut kort

Selv om kvelden var gått over til morgen, så gikk det selvsagt med et spill til. Som vanlig i Eurogames, så er det et spill oppkalt etter 1. En by, 2. En kjent figur, 3. En gud. Denne gangen er det en gud, nemlig Sobek. Dette er et sett-samlingsspill. Du velger kort fra en rekke av kort, men må trekke inn kortene du hopper over som straff for å være grådig. Om du er for grådig, så må du hoppe tilbake på poengskalaen et gitt antall steg avhengig av hvor mange poeng du fikk inn den runden. I tillegg om du får lagt ut sett, så får du trekke blant 5 forskjellige bonuser. De kan være fordelaktige for deg selv eller negative mot andre.

Marog kjente øynene falt sammen, og fulgte ikke godt med. Han fikk minst poeng likeså straff for å være grådig. Hver runde. Kaoleena fikk hele tiden gode poengmengder og sikret seg de gode kortene uten altfor mye straff. Takras prøvde å holde følge, mens Anne-Marije var glad for at Marog hele tiden var så grådig.

Sobek var et relativt kjapt spill som godt kan spilles på nytt. Rundene går unna, og plutselig er det hele over for sluttellingen.

Posted in Ankh-Morpork, Sobek | Merket med: , | Leave a Comment »

MidWinter 5 – The Video!

Posted by Takras den 29. mars 2012

Det føles så lenge siden. Men det er bare såvidt gått en måned. Likevel er MidWinter 5 langt unna, og det er mye lengre til MidWinter 6. Men det gjør ikke noe, her kan du nemlig få med deg en del av stemningen og opplevelsen vi hadde. MidWinter er som kjent et åpent arrangement som tilbyr gamere, familier og barn til å komme og spille morsomme og utfordrende spill. Her går det i det vide og brede når det gjelder vanskelighetsgrad og spilletid.

Hvis du vil ha litt skriftlig og fyldigere informasjon kan du jo sjekke Sveinmains liste over dag 2, dag 3 og den siste dagen, eller min egen rapport fra langhelga.

Det har vært litt problemer med at videoen stopper opp. Hvis den gjør det, se den direkte hos Youtube.

Posted in Ankh-Morpork, Qwirkle, Twilight Imperium, Ubongo 3D | Merket med: , | 2 Comments »

Hot or Not MidWinter 5 – av Takras!

Posted by Takras den 7. mars 2012

Tror ikke jeg tar et like grundig referat som fra MidWinter 4, men jeg kan gjøre som Main og lage en hot og not-liste. Faktisk er det noe som overrasket meg selv denne gangen. Vi ankom Gamle Slaktehuset på torsdag via hurtigbåt fra Stavanger. Utrolig deilig å bare gå fra Tau-ferja og rett ombord i Haugesund-ferja, og så 6 minutter gange til lokalene. Hotellet lå på veien bort, så ingen tid skulle sløses på transportering.

Torsdag

Bare en del av lokalet var tilgjengelig for bruk denne gangen, men det skulle åpnes for mer neste dag. Ikke mange hadde møtt opp så tidlig som oss, så vi fikk være med på å se mye av arrangementskomiteens arbeid, og bli familiære med kafeen.

Siden det var Norgesmesterskap i Qwirkle, møtte det selvsagt øves på. Jeg spilte med Anne-Marije og en fra Nomad jeg dessverre ikke husker navnet på. Reglene er fremdeles enkle å komme inn i, og jo mer man spiller, jo mer taktisk blir man. Jeg spilte med to nybegynnere denne gangen, og følte kanskje derfor en del mestring av spillet siden jeg fikk den ene Qwirkle etter den andre. Spillet er kjapt og har flotte komponenter, og det er to pluss i min bok. Så i dag var det definitivt HOT.

Martin Wallace har kommet ut med et nytt spill med et stort navn, nemlig Ankh-Morpork. Litt motvillig satt jeg med ned og spilte det, for jeg er ikke storfan av Martin Wallace og har bare akkurat begynt å lese om Discworld. Men humoren så langt var god, og jeg hadde lyst å se hvor mye jeg kjente igjen av figurer og lokasjoner på brettet. Vi spilte Collector’s Edition, der man bruker trebrikker for penger, har litt større kart, og tallet mellom 7 og 9 blir aldri nevnt, selv ikke på den 12-sidete terningen. Dette ga absolutt mersmak, og jeg koste meg da jeg spilte det, selv uten særlig kjennskap til universet. Spillet sluttet som forventet, og Monica Elida gikk av med seieren, med Sigvald, Anne-Marije og meg selv liggende igjen i rennesteinen. Så HOT er vel ordet å bruke her. Anne-Marije ble såpass imponert og likte tematikken så godt at Deluxe-utgaven ble bestilt så snart vi var tilbake på søndag! Denne utgaven inneholder ekstra kule figurer.

En fryktelig dårlig middag senere, så ble det tid til et spill til. Jeg holdt meg unna kvalifisering av Qwirkle denne dagen, måtte spare de små grå til neste dag. Kveldens siste spill ble introdusert av Ingmar til Geir Harald, Frode og meg selv. Spillet var rimelig enkelt å komme inn i, og som alle vet så bruker man skjell som valuta på øyene i Hawaii. Eller… I spillet gjorde man det, sammen med føtter for å bevege seg. Valgene var ikke enkle, og noen små tilfeldigheter kunne snu om på strategien din. Prisene endres fra runde til runde, og inntekten går ned med mindre man har planlagt det godt nok, på bekostning av poeng. Mye å tenke på her med balansering av økonomi og ikke minst hva du tror spillerne før dg kommer til å gjøre. Forelpig er dette HOT for meg, men jeg vil gjerne prøve det på nytt og se hvordan et nytt tilfeldig oppsett har å si for opplevelsen.

Fredag

Kom fredag, og nye spill! Godt med frokost på hotellet og slappe litt av. Vi var tidlig på lokalet i dag. Litt for tidlig, kanskje. De hadde nettopp åpnet opp til det større rommet ved siden av, og ting ble flyttet om på og ommøblert. Jeg fikk satt opp mobilen min opp mot det største rommet, og gikk så ut i sentrum for å oppleve Haugesund og hva det hadde å tilby. Da vi kom tilbake var det kommet noen flere folk, og det var mulighet for å spille noe igjen.

Det kurvede Crokinole-bordet fra Einar stod godt representert også denne gangen, og det er et bord som virkelig viser igjen. Veldig mørkt og blankt bord, og tar stor plass. Det ser meget bra ut, og det har – som Sveinmain sier – helt sikkert blitt mer kurvet nå enn tidligere. Crokinole er absolutt en HOT, og jeg tror ikke jeg kommer til å endre mening med det første. Her går det på knipseevne og planlegging om du er flink nok til det. Spilte dette noen flere ganger, og meldte meg på turnering. Jeg kom to hakk videre, men så møtte jeg Black Ant i kvartfinalen og ble sønderknust. Og det var første gang jeg ikke spilte med sorte brikker. Mystisk!

Turnering var det også i Table Curling og PitchCar. Table Curling er et fint selskapsspill som er kjapt å spille og skape litt leven om stemningen er god nok. Hadde aldri helt skjønt reglene her før i dag, selv om jeg har spillet selv hjemme – dog uten vedlagte regler. Jeg tapte mot Anne-Marije i turneringsspill, og sa takk for meg for denne gang i dette spillet. I en fight som Crokinole vs. Table Curling så vinner Crokinole hver gang. Så Table Curling er litt LUNKEN akkurat nå.

I påvente av PGere som skulle bli ledige for et spill senere på kvelden, så fyrte vi løs med The Resistance! Dette er et rent partyspill, men likevel så er det ikke, for det skaper jo konflikter og anklager mot hverandre.  I Resistance så er det et gitt antall med forrædere og et gitt antall motstandere. Motstandsbevegelsen er sett på som de «snille» i spillet, men alt er jo relativt. Med 8 spillere er det 5 snille og 3 slemme. I begynnelsen skal startspilleren velge seg ut et lag, og laget skal stemmes på. Om det er flertall for laget, så blir det oppdrag. Da skal de som er i oppdrag legge ut suksess eller feil, og dette gjøres med skjulte stemmer. Om bare én stemme er feil, så tapes oppdraget. Neste gang må det inkluderes én til i oppdraget, og da blir det vanskelig å finne ut hvem som kan være evt. synder. Det laget som først klarer 3 av 5 oppdrag vinner. Og det var mange anklager. Eneste problemet jeg hadde var symbolikken. Da jeg fikk kortet mitt som viste om jeg var agent eller motstander, spurte jeg om symbolet og fikk det bekreftet, det samme gjorde Frode. Men på slutten så viste det seg at Frode og jeg var agenter, altså onde, men vi trodde vi var snille. Bare Ingmar gjorde det riktig. Karl Thomas, Sigvald, Geir Harald og Katherine gikk derfor av med en ufortjent seier, men det var bare en ekstra morsom avslutning. Absolutt HOT, og har gått til bestilling av det.

Saulius var opptatt i Qwirkle-kvalifisering, og vi andre ventet på ham ved en filler. For Sale ble det, og Sveinmain viste det entusiastisk frem og presenterte det. Black Ant, Kim, Pift og meg selv var med, og lurte på hvordan dette kom til å bli. Dette viste seg å være et meget kjapt spill, oppdelt i to faser. I første runde skal man kjøpe tomter for penger. Når alle har fått like mange tomter i de første rundene, går det til fase to. Da skal man bruke tomter på å kjøpe seg penger eller aksjer, husker ikke helt. Når alle har kjøpt ferdig, er det den som har mest penger som vinner, inkludert de pengene de eventuelt hadde med seg fra fase 1. Jeg vant første omgang, og så ble det spilt på nytt. Da vant jeg ikke. Følelsen over spillet var ikke særlig godt, og må sette det på NOT-listen min.

Så var det dags for selve storspillet. Eclipse kom på banen, og Kim, Saulius og Black Ant var med, hvor Polarsiddisen og Saulius var nye i spillet. Først satte vi oss i det store rommet, men da jeg begynte å forklare reglene, så skjønte vi fort at ingen hørte hva jeg sa, og jeg hørte knapt meg selv, grunnet veldig dårlig akustikk i rommet. Vi forlyttet oss til kafeen, og her var det lunt og koselig – og ikke minst stille! Vi valgte farger først, og det var gjerne litt dumt da fargene ikke stemte overens med rasefargene. Men det gjorde ikke noe, og vi satte i gang! Black Ant ble nok en gang sin krigerrase, og jeg bygde meg fort opp et forsvar mot et kommende angrep. Trodde jeg. Men siden jeg gjorde nettopp det var jeg kansje ikke et så fristende mål. Kim hadde misforstått noen kampregler og mistet hele flåten sin på den måten, men Saulius ble likevel trengt inn i et hjørne. Black Ant gjorde det godt, og hadde mye ressurser disponibelt. Mot slutten fikk jeg bygget noen orbital stations og fikk dermed noen ekstra handlinger mot slutten. Jeg tenkte å angripe Kim på slutten, men var en runde for sent ute, og hadde ikke tjent noe på det. Black Ant vant igjen, men denne gangen var det ikke et så stort sprik mellom poengene som sist. Lurte du på om dette var HOT eller NOT? Definitivt HOT!

Lørdag

I dag var det voldsomt mange turneringer og det var vanskelig å finne ledige folk til å spille noe annet. Men for en gangs skyld klarte jeg å kapre Einar til et spill, og det ble Black Friday med han, Morten, Saulius og… nok en person jeg ikke husker navnet på! Men Hanne kom og tok plassen hans underveis, da det skulle spilles Magic-turnering. I Black Friday skal du kjøpe og selge aksjer for så å kjøpe sølv. Men spillet prøver å simulere børsen, og det betyr at ingen har kontroll på noe, bare en viss anelse hva som er tilgjengelig i markedet og hvordan prisendringen kommer til å bli. Men man vet aldri om de sorte koffertene, de kan komme når man minst ønsker dem, og det gjorde de. Det var vanskelig å forutsi markedet og vanskelig å ha kontroll på hva som ble gjort. Spillet virket bra og jeg fikk etter hvert følelsen over hvordan man kunne få litt kontroll, eller i det minste kunne legge en plan. Men den kom for sent. Så foreløpig er dette en NOT, men jeg vil gjerne prøve det igjen, har på følelsen av at neste gang blir mye bedre.

Og jeg måtte selvsagt prøve meg på Ankh-Morpork igjen, denne gang med Marog og Pift. Vi prøvde å få til teamplay, men grunnet Alhambra-turnering så ble det ikke noe av. Uansett så spilte vi på Deluxe-utgaven, og det må sies at det ga enda mer mersmak. Denne gangen var jeg mer klar over hvilke roller som kunne være med i spill og prøve å forhindre de andre at det ble noe av. Marog var veldig flink til å skaffe seg penger, og Pift prøvde febrilsk å få trouble-markers ute på brettet. Jeg måtte ha kontroll på 5 områder, og det innså jeg at jeg ikke klarte. Marog vant da bunken gikk tom. Bare mens vi begynte å rydde fant jeg en bunke med ekstra kort som skulle vært med i spill, men disse ble rett og slett glemt. Uansett var alle klar over at bunken snart var tom. Spillet ligger definitivt på HOT-lista.

Til slutt var det dagens hovedrett, nemlig Battlestar Galactica. Vi fant en rolig plass i kafeen og spilte med 6 spillere denne gangen, og kun Pegasus-utvidelsen uten New Caprica. Jeg har alltid likt dette spillet og har det som et av mine favorittspill, men denne gangen ble opplevelsen dessverre ikke så god. Det var mye som tok tid og ting som ble mer innviklet enn nødvendig. Kaoleena, Marog, Sigvald, Karl Thomas og representanten fra Hyperion var med, og Anne-Marije var innom. Hele sesjonen tok mange timer. Det er fremdeles på HOT-listen min, men håper virkelig dette ikke ga avsmak for våre to nye. Det ble en «tidlig» kveld, og klar for turneringsfinaler dagen derpå.

Søndag

Sukk. Søndag. Siste dag. Mye venting da det var finale i blant annet PitchCar, Crokinole og Table Curling. Men det måtte gå sin gang. Fikk gjort unna noen småspill i farta. Kim gikk rundt og håpte på Age of Gods, men det var dessverre ikke nok tid til å få det til. Jeg måtte delta i Crokinole og PitchCar-finalene, og andre måtte i Alhambra og Qwirkle, så det var ingen storspill som fant veien for meg den dagen. Men Beowulf hadde jeg lovet Anne-Marije å spille iløpet av MW5, og det ble det også, med Kim som tredjemann. Beowulf er som kjent en re-themet utgave av Kingdoms, og ser man bort fra at temaet ikke bidrar i det minste til spillet, så er det ganske fornøyelig. Det har vokst på meg, og jeg legger dette på HOT-listen. Fantasy Flight holder på i disse dager med en ny print av spillet Kingdoms, og det kan fint anbefales.

Jeg fikk prøve spillet Chairs, et spill der man skal stable stoler oppå hverandre og forhindre at det faller overende. Det var en artig mekanisme med alle de forskjellige stolvariantene, noen med hull i, andre med hakk og også helt vanlige stoler. Det var ikke lett å få stolene til å matche helt, alltid. Artig spill, men ikke et jeg kommer til å finne frem, så dette blir på NOT-listen min. Gøy for barna. Plutselig måtte jeg til PitchCar-turnering.

Det var semifinale i PitchCar, og jeg var god nok (les: heldig) til å komme videre. Jeg fikk enorm drahjelp fra en annen spiller som kastet figuren min fra 4. plass til 1. plass. Plutselig var det min tur, og jeg lå i ledelsen på siste runde. Jeg gikk videre til finalen, og der ventet det noe stort, nemlig Sveinmain og Black Ant som begge hadde kommet videre! Tre PG-ere i samme finale. Da betød det helt sikkert at ingen av oss kom på pallen. Det var mye kniving mellom oss, og posisjonene endret seg flere ganger. Men vi måtte bøye oss i støvet for Matthias (?) som gikk seirende ut som vinner av PitchCar-turnering MidWinter 5! Sveinmain sikret seg sølv, og jeg fikk bronse! PitchCar er et morsomt spill, men jeg spiller det nødig utenfor slike turneringer. Så for meg blir det naturlig å ha den på NOT-listen. Kjekt et par ganger i året.

Men turnering i Bluff er det jo en del spenning rundt! Det ble 2 bord med 6 deltakere per bord. De 3 som vant gikk videre til å møte de 3 vinnerne fra det andre bordet. Det som er genialt med Bluff, er at det kan spilles mot alle aldre og ha mange deltakere samtidig. På mitt bord ble det 3 barn og 3 voksne. Jeg hadde skikkelig problemer med å lese de små, og han til venstre for meg var flink til å påpeke at det ikke lønner seg å bløffe. Jeg røk ut med mine siste 3 terninger på én gang, men det var en fin runde med bløffing. Blir sjeldent lei av dette spillet, så det kan umulig bli en NOT, derfor en HOT!

Aller sist fikk jeg prøvd Mondo nok en gang. Jeg har spilt det noen ganger med PG fra før, så jeg tenkte jeg kunn fintrene litt før Mondo-turneringen og se om det var noe for meg. Anne-Marije og jeg slo oss ned for en tomanns-runde, og første runde gikk helt greit. Dette var uten utvidelsesmodulene. Men neste runde ble helt i lås, og jeg fikk ikke fylt halve planeten engang. Det var akkurat som om jeg ikke ville klare det. Opplevelsen ble derfor dårlig, og blir en NOT for meg.

Jeg måtte dessverre dra midt i premieutdelingen for å rekke hurtigbåten, og jeg gikk glipp av bronsemedaljen i PitchCar. Kaoleena og Marog tok den med seg til meg.

Til slutt vil jeg takke hele Haugaland Brettspillklubb for nok et fantastisk opplegg! Ser frem til MidWinter 6, og forhåpentligvis PG-Summer 1! … ?? 🙂

 

Posted in Ankh-Morpork, Battlestar Galactica, Beowulf, Black Friday, Bluff, Chairs, Crokinole, Eclipse, For Sale, Hawaii, Mondo, Pitch Car, Qwirkle, Table Curl, The Resistance | Merket med: , | 6 Comments »