Norges mest aktive brettspillklubb på nett!
Kake! Kake! Enda mer kake! En myriade av kake ventet på PG-ere som kom til Peters fest i går. Mange naboer og venner møtte opp, men for Peter på mandag er det én ting som får prioritet, nemlig kos med spill. Og spesielt når han har med seg et helt nytt et! Power Grid: The First Spark. Men det var ikke så mange som hadde møtt opp ennå, og med Skillz og Takras som spiste kake og sosialiserte seg med foreningen på kjøkkenet, fant Peter opp et av sine yndlingsoppvarmere, nemlig Quoridor Kid! Med tidligere prest Geir som ekstra deltaker i dette ekstremt tunge og langvarige spillet (les: ironi), så var vi fire rundt bordet. Geir var meget kjapp i sette en blokkade mot Takras, som tok dette personlig, og gikk til hardt angrep tilbake. Men Skillz hadde andre planer, og satte en stopper for alle andres planer ved å blokke veien totalt den ene retningen. Peter hang fast i en krok, og Geir hadde ikke kommet i gang. Skillz hadde klar bane og forstod godt nytten av sine vegger, som han sparte lenge på. Skillz kom i mål, bare ett hakk før Geir. En fin oppvarming for de små grå.
PG’s fra nå av «Grand Old Man» Peter rundet et halv århundre denne dagen og hadde i den anledning fått en avart av verdens beste spill (kan diskuteres) gjennom tidene – Powergrid First Sparks i presang fra PG. Mannen hadde gjort jobben i uken siden overrekkelsen (lest reglene) og i dag skulle spillet testes.
Greit oppsett, grei regelforklaring og få ting som måtte avklares underveis. Alle trakk sin tur og Skillz sikret seg «Fire» som er teknologi og som gjør at maten din aldri råtner og at du kan skjule hvor mye mat du har for de andre. Det er ikke auksjon i denne varianten, men han som leder må legge ut en ressurs eller teknologi og den som ligger sist får velge om han vil ha den eller ikke. Hvis ingen vil ha den må den som valgte den ta den selv.
Peter og Ant la ut to klanmedlemmer i første runde, mens Saulius og Skillz nøyet seg med en hver. Rekkefølgen er svært viktig også her samt å balansere teknologi og mulighet til å samle mat med antall klanmedlemmer en setter ut på brettet. Timing og kontroll på sultne klanmedlemmer borger for suksess.
Saulius, Peter og Ant kjørte seg oftes ned på mat for å unngå at for mye råtnet mens Skillz slapp å tenke på dette. Ant gjorde en tidlig tabbe som gjorde at han slet lenge og han klarte aldri helt å komme inn i spillet igjen. At Saulius unnlot å ta en ressurs han trengte slik at Ant ble sittende med et han ikke fikk bruk for var også BAD for han. Skillzs fosset fra og Saulius og Peter hang på så godt de kunne, men seieren var aldri truet og Skillz kunne som første mann i PGs historie titulere seg som First Sparks seierherre.
Som med Luna sist foreslo Ant en umiddelbar revansje da det ofte er greit med en ny umiddelbar runde når et helt nytt spill introduseres. De andre var ikke sene om å gi sin tilslutning og dermed var vi i gang igjen. Skillz trakk nok en gang vinnerloddet og sikret seg «Fire» i første omgang. Han gjorde derimot så en tabbe ved ikke å sikre seg råstofftilgang i neste runde, noe som gjorde at han kom bakpå og aldri fikk tatt seg inn i tide og tatt igjen de andre. Slik går det med sultne teknologifriker. Saulius startet på samme side av brettet som Ant men gikk mot Peter. Lur som han var så la Saulius ut en ressurs som Ant kunne tatt (fordi han var den eneste som hadde klanmedlem på bjørnebrikken) og som han selv ikke trengte.
Men Ant kunne ta andre også så som takk for sist så var Ant så grei at han lot Saulius få kortet under sistnevntes høylytte stønning og sukking (he he he). Peter hadde ei knallrekke på bærsanking i gode kurver og høstet masse ressurser her og også på noe fisk etter hvert. Ant kjøpte plogen og satset på dyrking i stor skala og dro inn 12 ressurser på dette hver runde uten å slite med ressurstilgangen. Skillz lå milevis bak, Peter forsøkte seg på å løpe fra – kombinert med teknologi som gjorde at han ikke måtte ta førsteplassen mens Saulius og Ant la seg i midten,
dog med Ant på førsteplass på rekkefølgeskalaen. Alle var sikre på at Peter skulle dra seieren i land før siste runde. Først bygde Skillz det han hadde igjen, så klarte Saulius noen før Peter
brukte alle sine gjenværende mat til å bygge ut to medlemmer og runde 13 stk. Spørsmålet var nå om Ant kunne forsere steinmurer og okkuperte områder og få inn tre klanmedlemmer. Siden han hadde teknologien (Speech (tale/diplomati)) som gjorde at han kunne betale mindre i okkuperte områder så klarte han det og satt igjen med en mat til overs. Siden mat er tie-
breakeren ved like mange klanmedlemmer dro han derfor hårfint i land seieren frem for jubilanten noe som selvsagt gjorde seieren ekstra sødmefull.
Powergrid First sparks er en flott variant av grunnspillet. Det mangler litt på spenningen og kanskje er det litt høyere grad av tilfeldigheter selv om det er vanskelig å peke på årsaken til det. Men som variant er det et fremdragende spill som er veldig spillbart og som til og med kanskje main kan like….
Med to helt nye spill denne kvelden var det harde valg å gjøre. Takras hadde med seg deluxe-utgaven av Discworld: Ankh-Morpork, og Peter hadde med seg et helt nytt Friedemann spill. Takras hadde meget lyst til å prøve dette nye underet, men også å vise frem det flotte Discworld-spillet. Med 8 deltakere denne kvelden, ble det altså todelt. De flotte komponentene fristet stort, og Sveinmain, Tineulty, Metallurgen slo seg ned sammen med regelleser Takras.
Reglene i spillet er enkle, og kortene taler for seg selv. Dette er et flott gatewayspill med mange tilfeldigheter og skjulte oppdrag som gjør at alle kan delta og vinne. Målet med spillet varierer. Det finnes 7 rollekort, og disse har hvert sitt seiersvilkår. Det ene handler om å ha kontroll på x antall områder. Et annet skal du spre undersåtter ut i x antall områder. Og et spesielt kort gjør at dersom trekkbunken blir tom, er rolleholderen vinneren. Men hvem har hva, og er alle kortene i spill?
Tineulty overrasket stort og fikk kjørt ut alle 5 kortene sine i første omgang. Takras stjal penger fra Sveinmain som akkurat hadde tjent de opp. Metallurgen stjal enda mer fra Sveinmain, og plutselig var en kamp mellom dem to i gang. Takras hadde god kontroll på spillet og kortene sine, og fikk ut det første huset etter et par runder. Tineulty fulgte etter, men Takras kjøpte henne ut senere. Pengestrømmen hos Sveinmain var i stå, han fikk ingen penger han fikk lov til å beholde. Metallurgen og Takras tok dem hele tiden. Han fikk endelig opp et hus, men det forsvant grunnet en mystisk hendelse hvor en drage var involvert. Så fikk Takras sitt tredje hus, og ingen klarte å stoppe ham. Metallurgen hadde en hard kamp mot Sveinmain, og satt undersåtter overalt hvor Main hadde sine. Det var liten tvil over Mains mål. Plutselig hadde Tineulty kontroll på 4 områder hvor hun var alene, og ingen la merke til det. I siste øyeblikk ble hun forhindret, men det skapte en ekstra trøbbelmarkør som gjorde antallet til mellom 7 og 9. Trekkbunken nærmet seg slutten, og Takras hadde nesten klart å få 50 penger, med hele 4 bygg og en hel dollar ekstra. Enerådende byggmester i kveldens Discworld. Men trekkbunken gikk tom grunnet en hendelse, og spillet ble slutt. Tineulty avslørte sin Commander Vimes, og tok seieren! Og da hjalp det ikke at Takras hadde mest poeng, for det betød ingen ting.
Discworld er ikke for hardcore gamere som ønsker et hardcore spill. Dette er et avslappende spill med mange valgmuligheter hver runde, men også hvor alt kan skje før det er din tur igjen. Har man først spilt deluxe-utgaven, vil man ikke tilbake til den «vanlige» utgaven 🙂
Gnist-gjengen tok en runde til, etter endelig å ha forstått flyten i spillet. Spillet ga mersmak, så da ble Discworld-gjengen klar med et nytt spill. Plutselig slang Takras opp Ascension på bordet. Spillet med ganske unik grafikk fra artist Eric Sabee. Det ble spilt med alle slags promoteringskort og 4 spillere, med en blanding av originalen og første utvidelse. Reglene er kjempeenkle, og det er bare litt tekstlesning som må til for å få en kontroll på hva kortene gjør. Det er viktig å bygge opp en god deck, og kvitte seg med overflødige startkort. Takras fikk tak i Leprechaun tidlig, og fikk derfor tak i noen Pot of Gold og ekstra seierspoeng hver runde. Takket være andre Lifebound-constructs, var det mange handlinger for ham hver runde. Metallurgen merket at han hadde glemt å kjøpe inn Heavy Infantry, og dette var en stor ulempe da midten stort sett inneholdt monstre. Og litt til monstre. Tineulty drepte noen av disse, og fikk stadig Takras til å miste constructs. Sveinmain hadde lite problem med dette, da han var uten constructs i halve spillet. Men etter hvert fikk han i gang motoren sin, og gjorde noen gode handlinger som ga ham gode kort og seierspoeng. Takras gjorde sin siste handling, for Tineulty tok den siste seierspoengene, og Takras var startspiller. Sveinmain tok en dyr mechana construct som ga mest poeng, og så var det telling. 1. Takras 81, 2. Sveinmain 63, 3. Tineulty 61, 4. Metallurgen 59.
Med magene fulle var det dags for kveld, og klokken var ikke 23:30 engang! Må nesten være ny rekord for PG. Litt sosial prat og planlegging, så var kvelden komplett. Peter fikk en god bursdag med et lass av kaker og godt selskap, og ikke minst prøvd sitt nye spill hele to ganger samme kveld! Gratulerer med dagen, Peter. Snart er det kaketid igjen, og en rekke med kake etter det!
And if you do not have a water/fire card just use the same element you did last time, but don’t use
snow.