Preikestolen Gamers

Norges mest aktive brettspillklubb på nett

Archive for the ‘Quarriors’ Category

På 15. plass, den 10. luken

Posted by preikestolengamers den 10. desember 2012

Advertisements

Posted in Quarriors | Merket med: | Leave a Comment »

Spill-o-rama 2012 rapport – Takras

Posted by Takras den 18. september 2012

Årets store arrangement var i gang! Spillskrinet.no og kompani står nok en gang bak Spill-o-rama, der ihuga tilhengere av brettspill, kortspill og lignende samles for å kose seg en langhelg med spilling til langt på natt, sammen med flotte individer. I år var planen å filme masse og kjøre intervjurunder, men måtte vike til side for en pågående hodepine. Men da var det mer tid til kos og spill. Bildegalleri fra Spill-o-rama i bunnen 🙂

Jeg hadde gjester fra sørlandet, og med så mange spill jeg har fortalt dem om, satset jeg denne gangen på å spille med dem enn å mingle med andre. Det er alltids neste år (håper jeg). Og det passet godt, mye lettere å lære bort enn å bli opplært, noe jeg fant ut av ganske fort.

Potion-Making: Practice

Potion-Making: Practice. Jeg så 3 personer som fant frem kopien min, og begynte å lese reglene. Passet naturlig å spørre om de hadde lyst å få en innføring i spillet, så da ble jeg 4.-mann og lærte dem dette lettere spillet. Dette spillet kan være veldig flaks-basert. Men utvidelser jeg har reduserer flaks-vekten, men samtidig litt mer komplisert og øker kanskje spilletiden. Men vi spilte altså uten. Han som satt på tvers av meg og jeg gjorde lite annet enn å fôre de to andre med kortene de trengte. Vi satt der uten å få noen fullførte oppskrifter. Men til syvende og sist var det en grei runde som jeg lå bakerst på 90% av tiden, med tap til slutt.

Dungeon Lords

Dungeon Lords. Nappeto hadde lyst å prøve dette etter litt omtale fra meg. Her skal vi spill som den onde fyrsten som bygger dype huler og plyndrer landsbyer. Det foregår i to perioder som er et år hver, og på slutten av året kommer det fæle helter og prøver å ødelegge det du har bygget opp. Regelforklaringen kan være litt voldsom, så jeg begynte med kampreglene først, da disse kanskje er det viktigste i spillet, siden det påvirker det meste i hulen. Prøvde meg på litt bakgrunnshistorie til spillet, men vet ikke om det gikk inn. For meg får jeg litt innlevelse i historien bak mekanismen, spesielt siden spillet er basert på det utrolig stilige PC-spillet Dungeon Keeper. Jeg vant absolutt ikke, og Mandy som var snillest i dette «onde-spillet» gikk av med suveren seier. Flott spill.

Troyes

Troyes. Med 4 spillere og 3 som ikke hadde spilt det før, ble det regeltid. Noen ville bare gå rett på sak og lære underveis, men klok av erfaring så tok jeg en grundig regelforklaring likevel. Her er det mye å holde orden på. Egentlig et veldig lett forståelig spill, men ikke alltid lett å se sammenhengen, ikke ulikt Mage Knight. Det er mange utfordringer og muligheter her, og tross terningkast, så er det mindre tilfeldigheter her. Alle må tilpasse strategi hver runde avhengig av terningene, men de forblir uendret gjennom runden. Det tok et par timer, og en av dem slet med å skjønne hvordan han kunne bruke kortene han hadde kjøpt seg inn på, gjennom resten av spillet. Det ble lite krig i begynnelsen, og derfor mye straff. Jeg vant med bare 1 poeng.

D-Day Dice

D-Day Dice. Enda et samarbeidsspill i samlingen min. Tema er 2. verdenskrig og det å innta strender. Man triller terninger for å samle tropper, gjenstander og mot, og vi må kjempe oss opp stranden til slutt for å overta bunkeren. Det er mye motstand, i form av maskingevær, minefelt og annet. Og om man ikke prioriterer terningene godt nok, er det over og ut. Alle gjør terningkastet på likt, så det er ingen dødtid i spillet. Samarbeid er viktig, og dette er et av spillene som ikke skaper en leder som bestemmer alt for resten. Meget tøft spill, og relativt kjapt å spille. Mange scenarier følger med.

Vegas. Måtte selvsagt prøve en ekte kopi av dette, etter den hjemmemekkede versjonen vi hadde sist. Finner det ikke veldig interessant, og spenningen forsvinner litt, syns jeg. Ikke et kjøp for min del, så valgte ikke dette fra premiebordet da jeg ble trukket. Har prøvd andre spill som tilbyr det samme, men med mer spenning og følelsen av gambling.
Escape: The Curse of the Temple. Prøvde en prototyp-kopi av spillet jeg ennå venter på etter en Kickstarter-kampanje. Spilte det med ordentlige komponenter og små justeringer som fikset et par ting som kunne gjøre ting litt vanskeligere enn nødvendig under spilling. Var veldig gøy å spille, med ekstrem intensitet og simultankasting av terninger. Plutselig begynner lydsporet med en nedtelling, og intensiteten øker enda mer. Et spill tar bare 12 minutt,  i og med at det er et lydspor. Spilte sammen med Kristian Ø. også.

Quarriors

Quarriors. Min Dominion-erstattet. Mye mer interaksjon her og gøyere runder, syns jeg. Dice-building i stedet for deck-building. Spilte med Quarmageddon-utvidelse.

Discworld: Ankh-Morpork. Maritn Wallace. 4 mann. Interessant spill. Det var hele tiden fare for at noen kunne vinne. Jeg fikk kontroll på 4 områder underveis, men hadde selvsagt ikke dette seierskortet som rolle. Til slutt gikk trekkbunken tom, og spillet sluttet. Jeg vant siden jeg hadde Commander Vimes-kortet. Alle var enige om at Vimes-kortet som gjør at man vinner om bunken går tom, er et håpløst element, da alt annet blir annulert. Gøy for nybegynnere, men bør ikke tas med i f.eks seriøs sammenheng. Artig spill likevel.

Hansa Teutonica

Hansa Teutonica. Første gang for meg. Nå merket hodet mitt at det var deilig å spille kjente spill enn å lære et nytt. Jeg er glad i tema, og fant fort ut at handlingene i spillet hadde ingen ting med tema å gjøre, det var bare å få tak i nye fordeler ved hjelp av abstrakt utplassering av brikker. Derfor jeg ikke har gjort store anstrengelser for å prøve dette spillet fra før. Men som vanlig blir jeg positivt overrasket, og dette spillet var veldig godt utført. Lett å forstå handlingene og hva som må gjøres, men vanskelige valg underveis, avhengig av hva andre spillere gjør. En fin mengde interaksjon, og flere veier til seier. Likte dette veldig godt.

Castle Panic

Castle Panic, med utvidelse. Utrolig uforutsigbart og tilfeldig samarbeidsspill. Har spilt dette mange ganger før med 2 spillere, og syns det er et morsomt spill. Det finnes ingen «beste plan» i dette spillet, det handler om sannsynlighet for hvilke kort som trekkes, og hva som ligger igjen av monsterbrikker i posen. Men det føles som om vi har kontroll over situasjonen, og at valgene vi gjør er de riktige. En falsk følelse av kontroll, men det passer godt med temaet, og det er litt panikk underveis. God tittel og morsomt spill. Tapte 2 ganger.

Descent, 2. utgave. Har ønsket å prøve dette igjen siden i fjor. Den gang tok det stor plass og det skjedde utrolig mye underveis, med tanke på oppgraderinger og monstre. Men det har kommet en ny versjon siden den gang, som skal være kjappere å sette seg inn i, tar MYE mindre plass på bordet og mye kortere tid å spille. Vi reserverte et stort bord, men endte opp med å lene oss mye fremover mot det lille brettet i midten. Spillet har kuttet ut mange elementer og dermed kortet ned spilletiden og regellæring. Men likevel beholdt de gøyeste elementene. Vi spilte to kapitler, og måtte slutte av før vi fikk til et tredje dagen etterpå. Dette har jeg veldig lyst på. Men da må jeg lokke til meg noen PG-ere til dette 🙂

Descent

Santa Cruz

Santa Cruz. Dette var et av de store nye spillene. Arrangementet var lagt opp slik at de som lærte seg å spille dette og spilte en runde, de ble med i trekning av et spill fra premiebordet. Dette for å få oss til å lære spillet videre og skape litt reklame. Vi leste reglene, men spilte litt feil i første runde. Jeg mistet alle mine bygg tidlig, da vulkanen fikk utbrudd. Det var en kjip opplevelse, og følte jeg bare var med på resten av turen. Vi har kort på hånd som bestemmer om vi kan bygge på vei, sjø eller elv, inntil allerede plasserte bygg. I tillegg har vi poengkort som gir poeng til alle som har oppfylt kravene, så timing her er viktig. Alle kortene skal spilles ut, så alle har mulighet til å få poeng. Men det var meget tørt, og handlingene føltes meningsløse til tider. Vi spilte gjennom 2 runder, men ble ikke imponert. Kort spilletid og lett å lære, det er et pluss.

Alien Frontiers. Med utvidelse og ekstra flotte komponenter. Dette er et spill som minner om Kingsburg, men har en helt annen mekanisme. I tillegg til å samle ressurser, så er det mulig å gjøre handlinger. Handlingene bestemmes av hvilket terningkast du får, men du har mange valg å gjøre. Senere får du flere terninger og flere handlinger, slik at selve kastet ikke nødvendigvis er forferdelig om det ikke gikk etter planen. Det er stor grad av interaksjon, og skikkelig «hit the leader»-element. Jeg holdt ledelsen lenge i spillet, og alle brukte mye tid og ressurser på å sabotere meg. Men med spillere som sluttet å sabotere for egen vinning, så fikk jeg litt pusterom og tok en storartet seier. Liker spillet godt, men det er ikke for den som misliker å bli backstabbet osv. Et av mine yndlingsspill.

Alien Frontiers

Planeten vi skal kolonisere

Ørkenlandskap

7 Wonders

7 Wonders, m/Leaders. Leaders gir et ekstra element av strategi. Kortene du velger helt i begynnelsen er med på å forme hvilke valg du tar underveis, siden det fint kan gi ekstrapoeng på slutten. Men som Hollender nevnte etterpå, er at spillet tar litt for lang tid for hva det er. Den ekstra fasen i begynnelsen tar spesielt lang tid om det er noen som ikke kjenner til symbolikken i Leaders. Og når ingen kjenner dem, så blir det ekstra ille. Sikkert gøy om alle har spilt det noen ganger fra før, siden det er over 20 Leaders å lære seg. Men det som tok tid er valg av kortene underveis. Det må nå veies opp mot de Leaders man har valgt, derfor litt ekstra tenketid. Men jeg spiller gjerne med leaders igjen, med en gruppe som vet hva symbolene betyr. De er ikke veldig selvforklarende.

Bluff. Måtte selvsagt ha en runde med Bluff. Det var Hollender av alle personer som foreslo dette spillet, et spill han slettes ikke setter pris på. Men det ble en fin runde som vanlig, og Hollender er vanskelig å lese i slikt spill. Men det er ikke så farlig når «terningmesteren» ryker ut tidlig. Chris tok en råsjanse første runde og mistet 4 terninger på sin første bløff.

Eclipse

Eclipse

Eclipse. Hovedspillet for helgen. Det ble en flott spillekveld på lørdag, og vi spilte med 5 spillere. Vi måtte pause spillet etter 4 timer, siden en av oss skulle i bursdagsselskap. Men da begynte jeg virkelig å bekymre meg. Vi hadde akkurat kommet halvveis av de 9 rundene som vi skal gjennom, og det var allerede gått 4 timer. Vi burde vært på runde 8 eller 9 nå. På søndagen etter brukte vi 3-4 nye timer på spillet, og jeg hadde det ikke gøy i det hele tatt med favorittspillet mitt. Her ble det utklassing av Peter med tenketiden her, og jeg måtte til slutt bare trekke meg, og lot dem spille videre den siste tiden. Jeg er ikke typen som bare forlater bordet midt i et spill, men jeg måtte gjøre et hardt unntak her. Dette spillet skal ikke ta så lang tid!! Fikk opplevelsen ødelagt for meg dessverre. Minner sterkt om tiden med to tanketenkere på Rolling Freigt, der Sveinmain og jeg rakk å spille to andre spill samtidig med de andre på det andre bordet.

Apropos Rolling Freight. Det ble ikke spilt av meg, men ble plukket opp av 4 stk som ikke hadde spilt det før. De leste reglene fra heftet og spilte det ferdig på under 3 timer inkl. regellesing. Slik det skal være!

Village

Village. Fremdeles et godt spill. Jeg satset veldig sterkt på markedet, og vant med en personlig rekord på 48 poeng. Ser ut til at det er i dette hjørnet poengene pleier å ligge i dette spillet.  Så kudos til Skillz som fikk over 50 poeng på sitt bord. Det var stor variasjon i hvor folk fokuserte folkene sine. Han som reiste mye havnet bakerst, og var lett å sabotere. Men han mistet ingen handlinger på det, da det alltid er mye annet å gjøre. Jeg fikk 5 stykk i krøniken og ingen i graven, og følte jeg fikk nyttegjort de fleste rundene.

High Society. Kims utgave med harde pappbrikker det skal auksjoneres om. Med med 3 spillere hvor ingen tok dette som et særlig alvorlig, ble dette spillet fullstendig flatt og tamt. Det hele var over på 5 minutt og heldigvis for det. Spilte igjen på ferjen senere med Sveinmain og Peter, og det ble mange hakk bedre.
Plutselig var det søndag! Helga har gått altfor fort. På siste dag var det premieutdeling. Jeg ble ikke trukket i fjor eller i MidWinter, så jeg tenkte at «third time’s a charm». Men det gikk og det gikk. Heldigvis var jeg heldig, og det ble meg før det ble helt tomt på gavebordet. Jeg valgte meg Bezzerwizzer fra premiebordet, da de andre to spørrespillene ikke virket spesielt interessante for meg Tichu-pakkene fristet litt, men det har vi allerede i klubben. Etterpå fikk alle som likevel ikke eide Tichu lov til å hente en kopi fra gavebordet, med takk til Vennerød Forlag.
Men kort oppsummert var dette en flott helg. Folk som spiller brettspill er av alle kategorier, fra ekte nerder til bilmekaniker og butikkmedarbeidere. Det er ingen spesiell nerdegruppe som finnes her, men det var et sterkere antall menn enn kvinner, selv om denne andelen også begynner å hjelpe på. Jeg har hatt en flott langhelg med spilling, og ser frem til neste år 🙂

Posted in 7 Wonders, Alien Frontiers, Ankh-Morpork, Bluff, Castle Panic, D-Day Dice, Dungeon Lords, Eclipse, Einfach Tierisch, Escape: The Curse of the Temple, Hansa Teutonica, Potion Making: Practice, Quarriors, Rolling Freight, Santa Cruz, Troyes, Vegas, Village | Merket med: , , | 5 Comments »

Gjenoppbyggingskveld

Posted by Takras den 12. september 2012

Tross terninger, mange valgmuligheter

Tross hard motstand, en god seier

Trofaste Skillz dukket opp god tid i forveien, og slipper 15 minutts kjøring til Jørpeland. Takras hadde fått ny utvidelse til Quarriors. Klare for å prøve dette, så brukte de kun kortene og terningene fra Quarmageddon som var mulig. Og med den fantastiske nye esken var det lett å finne frem terningene som trengtes. Vi brukte litt tid på å sette oss inn i kortene, men så var det full rulle, med et par nye regler. Tillat med 2 kjøp per runde, og når monstrene gir poeng, så forsvinner de fra spill. Dette var en flott regel som Skillz ble veldig grådig med, og klarte å tømme posen sin for hver runde. Men det er selvsagt et tveegget sverd, og han slet med quiddity. Men likevel gikk han forbi Takras, som slet med å trille frem sine monstre. 1. Skillz 22, 2. Takras 17

Begge var enige i at dette var et «bedre» spill enn Dominion, og tilbyr mye mer variasjon underveis.

Utfordring!

Mens de ferdiggjorde Quarmageddon, hadde Saulius og Styrmann kommet innom, litt før tiden. De trengte et spill for to som de begge kunne reglene på og korte ned ventetiden. Valget falt på Ubongo Duell, og det skulle vise seg å være hardere enn hardt. Det tok lang tid før vi hørte et sukkende «Jah!» fra Ubongo-bordet. Stillingen var 1-0 til Styrmann i lengre tid, og det tok god stund før neste poeng var i havn. Stillingen ble 3-1 til Styrmann over Saulius.

De prøver å snu London på hodet

Allerede stor by hos Styrmann

Saulius ville gjerne ta oss med en tur til London, og Sveinmain, Styrmann og Peter sa ikke nei takk til det. Styrmann fikk en innføring i reglene, men misforsto noe underveis. Det førte til at han bygde den største London-byen gjennom tidene med hele 10 kort. Saulius og Peter satset på små byutvikling på cirka 4 kort, mens Sveinmains by lå på 6 konstant. Penger og fattigdom skulle selvsagt sette sitt preg på livet i London, så også denne gangen. London bygde seg opp litt etter litt fra bybrannen i 1666, selv om ingen bygde undergrunn denne gangen. Det ble stor omsetning på nye kort og avslutningen kom derfor brått på alle. Sveinmain så han ikke hadde sjanse på å rekke å både bygge og kjøre byen sin og trakk heller inn resten av stokken. Styrmann tok det siste så var det en siste runde før telling. Saulius måtte betale gjeld på 7 poeng, men likevel klarte han å trekke det lengste strået og ble dermed Londons store sønn, men han ble så glad at han glemte å bli avbildet som vinner!?!?!

1. Saulius 38, 2. Peter 36, 3. Sveinmain 30, 4. Styrmann 13

En moderat start for Takras’ Merchants

Mens London skulle møte sin restaurering, skulle sørlendingene konkurrere om å gjenoppbygge det postapokalyptiske USA, og lage den nye staten. Dette var ikke et spill som fristet mange PG-ere i kveld, med sitt dystre tema, og det var kun de barske Justvikingene og Sømsmannen fra Sør som var de kule i kveld. I første øyekast ligner 51st State på Race for the Galaxy, men det har store forskjeller. Den største likheten ligger i all symbolikken som er på alle kortene, og de kan bli ganske forvirrende. Men Takras hadde vært forberedt og laget handouts til hver spiller med all infoen de trenger.

Enormt mange kort, og dine egne kort er nyttige for de andre

Flott med egenprintet scoring-track

Regelforklaringen i dette spillet er tøft, og lærekurven bratt. Hvert kort består av 3 deler, og de brukes på forskjellige måter. Hver del kan anskaffes ved hjelp av 3 andre ressurser av tilsvarende farge, og du kan kun velge en av delene per kort. Hvordan du ønsker å bruke kortet er helt opp til deg, og hvordan du legger opp strategien. Men kortet har en pris, og du trenger også å legge opp til å kunne betale for det i den valøren som kreves.

Et flott spill å vinne i

Skillz tok konseptet fort, mens Metallurgen slet med å forstå sammenhengen i kortene, symbolene og rekkefølgen på ting. Starten er treg i spillet, og gir samtidig fin anledning for nybegynnere å bli familiær med kortene og symbolene. Plutselig så fikk Skillz en ordentlig maskin gående, og poengene strømmet inn. Metallurgen hadde alltid mange kort på hånd, og hadde en flott anledning til å bygge ut, noe han gjorde mot slutten. Takras hadde alltid problemer med kort på hånd, og måtte passe lenge før de andre i de siste rundene. Ved 27 poeng innledet det til siste runde, og Skillz vant med små poeng, med regelforklarer langt bak.

1. Skillz 36, 2. Metallurgen 33, 3. Takras 23

Så langt kom de i Black Friday

Saulius ville så gjerne spille Black Friday, og alle på det bordet var villig til å prøve det. Etter et krunglete oppsett og forsøk på å gå gjennom reglene, ble det pent pakket sammen igjen til fordel for Ave Caesar. Når reglene er oppfrisket igjen, så er det dags for å få dette frem på bordet igjen.

Styrmann skulle endelig få en innføring i PGs store hit, Ave Ceasar. Etter en litt rusten start fattet han kjapt poenget og kjørte på. Igjen ble det mye pressing og blokkering og stemningen økte i takt med at vi nærmet oss målpassering. Peter suste inn til 1. plass, mens Sveinmain fikk en parkering på oppløpssiden og dermed føk Styrmann forbi mens Saulius stoppet før siste sving.

1. Peter, 2. Styrmann, 3. Sveinmain DNF, 4. Saulius DNF

En godt gjenkjennelig spillbrikke

Ta det med ro, Sveinmain, du ble med i bildet du også 😉

Ny runde og nye muligheter. Peter var 1. mann inne hos Ceasar og ble blokket på vei ut av Sveinmain som tok teten for å bli der, men farten sakket som ofte av på slutten da 6er kortene en ikke kan spille som leder blokkerer flere og flere plasser av de 3 du har tilgjengelig på hånda. Sveinmain får igjen en parkering på oppløpet, men denne gangen stoppet Styrmann rett på siden. Peter og Saulius som kom bak hadde bare høye kort igjen og måtte brenne av mye krutt for få flytt og dermed kunne Sveinmain ta seieren hjem som eneste med målpassering. Styrmann kom nærmest mål av de andre.

1. Sveinmain, 2. Styrmann, 3. Saulius DNF, 4. Peter DNF

Et koselig spill med barnslig utseende.

Det andre bordet gikk over fra et dystert og tungt spill til noe lettere og rosa. Pandabjørnen er sulten, og gartneren er stresset. Det er Takenoko-tid. Her skal vi utvide bambusplantasjen med forskjellige bambuser, få pandaen til å spise dem mens gartneres strever med å holde dem oppe, og dyrke områdene basert på hva slags oppdragskort man har. Spillet baserte seg på mye flaks, men var lett nok til å passe seg godt som familiespill. For gamere er dette ikke optimalt, spesielt ikke med en litt grov feil i den engelske oversettelsen av reglene, hvor vi legger brikker på toppen av trekkbunken i stedet for bunnen, slik det egentlig skal være.

1. Skillz 42, 2. Metallurgen 31, 3. Takras 25

«Se så søøøøøt!»

Med mye flaks og investering i de forskjellige bambusene, var det Skillz som endelig avgjorde spillet, spesielt idet han trakk et oppdragskort han klarte å fullføre i siste runde. Det var et kjekt spill, men neste gang blir det innført noen regler for gamere som skal redusere flaks-faktoren betraktelig. Det er litt dumt å invistere i taktikk og planlegging når andre kan ødelegge det kjapt bare på grunnlag av flaks med terningen.

Det begynner å bli tydelig hvem som er vinneren

Et godt utgangspunkt for noen pingviner

Så over til en god kandidat til årets spill i PG: Hey, that’s my fish, eller Packeis am pol som det også heter. Metallurgen fikk et  minutts opplæring på reglene så var vi i gang. Peter satset på å legge seg klin inntil Sveinmain for å ødelegge hans vinnersjanser, men heldigvis så presset alle hverandre såpass at oppmerksomheten måtte deles på flere. Takras ble først innparkert på sine små isflak. Peter kunne flytte litt lengre, men slet også med posisjoneringen. Til slutt var det Metallurgen og Sveinmain som delte noen store flak mellom seg, og det ble ganske jevnt, men Sveinvinen tok seieren med sine pingviner til slutt. 1. Sveinmain 30, 2. Metallurgen 27, 3. Takras 19, 4. Peter 18

Super»kokk»erlakk

En ekstra avslutter? OK! Kakkerlakkensalade er et meget kjapt og lite spill med hektisk husking og kjapp handling. Perfekt etter midnatt, etter mange timer med hjerneaktivitet. Eller? Peter er ikke kjent for å være flink i slike huskespill med høyt tempo, noe han fint beviste i kveld, og sa feil grønnsak gang på gang. Sveinmain hadde noen «øøøh»-stunder, og måtte trekke inn kort da. Metallurgen hadde det enkelt siden han satt ved siden av Peter, og fikk ofte sjans til å legge ut kort som første i runden. Takras hadde stålkontroll, men glapp også et par ganger.

1. Takras 19, 2. Sveinmain 28, 3. Metallurgen 34, 4. Peter 45

Det ble en kjapp slutt på kvelden, men gjorde at vi fikk fullført 4 spill i løpet av kvelden, og 5 for Takras og Skillz. Ikke verst for en mandags kveld.

Posted in 51st State, Ave Caesar, Kakkerlakkensalade, London, Packeis am Pol, Quarriors, Takenoko, Ubongo das Duell | Merket med: , | 2 Comments »

Krigen om runesteinene og mye mer!

Posted by Takras den 18. mars 2012

Eska sier at spillet tar 3 timer. Selskapet er Fantasy Flight Games. Da bare vet du at du må doble antall timer, bare for å sjekke regelheftet gang på gang. Corporalen hadde forberedt spillet, og vi trengte bare spillere. Det var ikke så lett å finne fjerdemann, men andremann og tredjemann meldte seg omtrent før spilling ble planlagt, nemlig Skillz og Takras. Men når verten ikke klarer å komme igang før kveldstid, hva skal de to andre med tid finne på underveis? Spilling, selvsagt! Saulius hadde ønske om å komme til denne førspillinga, men måtte dessverre kansellere i siste liten. Men med 2 spillere får man tid til mange spill. Eclipse stod på menyen, men fikk stå over for denne gang siden Saulius ikke var med.

Vant ikke under MidWinter, men tok seieren i dag!

Første oppsett med 3xQuaxos og 3xExpansion

Quaxos hadde fin dynamikk med alle kortene ute samtidig

Først ute var Crokinole, det berømte/beryktede spillet der man knipser brikker mot et midtpunkt. Berømt fordi det er et flott spill med enkle regler og utfordrende dynamikk, men beryktet fordi neglene gjerne føles blå etterpå. Regler ble kjapt forklart, og Skillz fikk noen testskudd. Takras sikret seg 75 poeng første runde, og Skillz innså det måtte gjøres noe. Han fikk inn et par runder med få poeng, men måtte si seg tapt. Ny runde, annerledes utfall. Men i siste runde klarte ikke Skillz å komme forbi pinnene og ga fra seg haugevis med poeng på den måten. På tide med pause før fingrene går fra rosa til blå.

Neste ute var Quarriors, et terningsspill med mye variasjon. Dette har vist seg tidligere å være bra med 2 spillere men litt saktegående med 4. Men 2 spillere igjen og det var like kjapt. Mye enklere å ta i bruk de monstrene som tas inn, og mulighet for å legge en slags strategi. Først ute var det blanding av promokortene Quaxos sammen med 4 kort fra utvidelsen. Korrupsjonsterningene ble trukket inn men hadde aldri noen innvirkning på spillet. Takras sikret seg en drage, deretter en til og så en tredje. Men Skillz hadde også noen gode monstre på lur, og det ble meget jevnt. Han klarte akkurat å nå 18 poeng da Takras gikk forbi 20-tallet. Revansj!

Deretter fikk Skillz lov til å vinne

Takras tok en god seier første runde

Neste runde ble det blanding av utvidelsen og original. 3 monstre fra originalen, og en spell og 4 monstre fra utvidelsen. Dette ble noe helt annet, og en heks gjorde at motstanderen måtte trekke inn korrupsjonsterninger dersom den ble slått ut. Det klarte begge spillere å gjøre, men bare Takras fikk en ny korrupsjonsterning én gang. Skillz fikk en runde der den ga 0 quiddity. Så foreløpig har den ikke hatt meget stor innvirkning på spillet. Skillz brukte demonen fra utvidelsen et par ganger, og gjorde at ALLE monstre måtte bort, inklusiv hans egne. Men det ga 5 poeng hver gang, og stanset Takras. Siste runde, og Skillz hadde lagt frem 3 monstre. Takras fikk bare 2 standardmonstre, og trillet bare quiddity. Skillz gikk langt forbi 20-tallet og kunne slå seg til ro med æren i behold.

Deretter ble det Dungeon Lords, men for å ikke gå altfor brått over fra et terningsspill til eurospill, så ble Zombie Dice lagt frem for dagen. Meget kjapp spilletid og kan enten straffe eller belønne grådighet. Det gikk sakte men sikkert opp mot 13 for begge spillere, det var ikke særlig fornutig å prøve å presse hellet altfor mye med de terningene vi allerede hadde fått. Takras hadde 12 poeng og Skillz hadde 10. Skillz presset på og hadde 14 hjerner. Men grådigheten ble for stor, og han ble straffet for det. Takras fikk 3 hjerner til, og det klarte ikke Skillz å innhente på sin tur.

Oppsett for 2 spillere

Runde 2, og ingen kunne kjøpe monstre

Kunne dette oppsettet vinne?

Da var det klart for Dungeon Lords! Skillz hadde allerede blitt fortalt om dette av Takras og han var meget klar for å spille et kompleks spill med tema som tatt fra Dungeon Keeper for de som husker det PC-spillet. Dette er en fin blanding av skjulte ordre, worker placement, utbygging av «riket» sitt og kamp mot monstre helter. Alt etter øyet som ser. Med to spillere er det noen spesielle regler for hvordan de to nøytrale spillerne fungerer, og disse reglene fungerte ganske godt. Hver spiller har én liten ting de kan bestemme mtp ordre, og løsningen ble brukt omtrent hver eneste runde til hver spillers gode. Hva skjer? Du er en mørk fyrste som skal lage den beste undergrunnsboligen for dine slemme monstre og for gullgraving. Men hvert år så kommer det slemme helter som tar seg fritt inn i det du har strevd lenge med å bygge opp, og bare rasere alt du har jobbet for! De kommer bare om sommeren, så i mellomtida må du gjøre det beste du kan for å forberede deg mot neste sommer, og samtidig konkurrere mot de andre fyrstene. Men, om du blir for ond, så kommer den slemme gode paladinen og gjør det skikkelig surt for deg.

Skillz the Imp

Hver sesong har du tre handlinger til rådighet. Du har 8 handlinger å velge blant. Det er ikke plass til alle, og avhengig av rekkefølgen du velger handlingen i, avgjør hvilken effekt den får. Eksemplet for mat kan forklares ved en liten fortelling. Når du kjøper mat sender du noen undersåtter til menneskene over bakken for å kjøpe mat. Du får 2 stk matkuber for 1 gull. Nestemann som kommer for å kjøpe får bare vite at de ikke har mer mat å selge. Men selvsagt vet du at de lyver, så da tar du bare mat fra dem. Det medfører at du blir ett hakk ondere, men du fikk 1 mer mat enn forrigemann. Neste som kommer får vite at de slettes ikke har mer mat. Tullball! Du blir enda mer ond enn forrige mann, fordi du tar levebrødet deres samt gullet som førstemann brukte til å betale med.

Skillz tok konseptet kjapt, for spillet er meget tematisk bygget opp. Noen småregler her og der satt ikke så godt, men det er et voldsomt spill første gangen. Takras visste om det meste, men ble størst offer for tilfeldige hendelser underveis som skjer 1 gang i året. Masse minuspoeng og ekstra ondskap. Monstrene krever lønn og skattekontoret vil også ha sin del av kaka. Skillz slapp unna med skatt, men Takras måtte ta straff for manglende betaling. På slutten fikk Skillz mange poeng på titler, grunnet et rom som kanskje er for ubalansert for 2 spillere, ved å få ekstrapoeng for å motta titler, noe det er mange av for 2 spillere kontra 3 eller 4.

Dungeon Lords er et klart pluss, og må spilles igjen før reglene forfaller fra minnet.

Dags for middag, og Tau Pizza og Kebab var en fin plass for en liten filler og god mat. Neuroshima Hex fikk være med, det krevde ikke mye bruk av hendene annet enn utplassering og trekking av brikker. Skillz ble de hvite og Takras de blå. Det var en jevn runde med mange kamper underveis. Takras fikk det siste ordet og satte nådestøtet som ga Skillz 4 skader mot sitt hovedkvarter siste runde, og det var ingenting han kunne gjøre mot det. Flott og kjapt spill med mange muligheter og en del ufortusette hendelser.

Startoppsettet vårt

Som du kan se, så var Skillz (rød) tidlig ute å angripe Corporalen (grønn)

Med fulle mager og gode til sinns bar turen til Kasernen. Corporalen hadde gjort klart det enorme spillet Runewars, og vi valgte våre fraksjoner. Takras ble mennesker, Corporalen alver, og Skillz noen demonaktige skapninger. Verden ble bygget og figurer stilt opp. Så kom det vanskeligste, nemlig hvordan i all verden man spilte dette spillet. Reglene er voldsomme, og det er veldig mye å tenke på. Mye diskusjon frem og tilbake og drøssevis av spørsmål. Det var ikke lett å finne svar, fordi noen svar står her og andre står der, dersom du vet om et kort blant et par hundre som gjør en viss ting, osv. Joda, Fantasy Flight som står bak. Skillz tok til slutt beslutningen å bare lese høyt fra reglene og ta ting steg for steg. Vi hadde allerde brukt 1 time på oppsett og regelforklaring. Mye ble avklart, og alt ble gjennomført metodisk med eksempler på brettet så alle forstod det. Og selvsagt dukket det opp spørsmål underveis, noe vi av og til ikke fant svar på.

Etter drøye 2.5 timer med oppsett og regelforklaring var vi i gang med første runde. Det gikk ganske fredelig for seg og alle ville være diplomatiske med de nøytrale figurene for å få dem som allierte. Men det viste seg jo at innflytelse var en viktig ting å ta var på for auksjonsrunder og tittelkamper, i tillegg til å være gode for å få nye helter og skape allianser. De var rett og slett viktige.

I Runewars skal man nemlig skaffe kontroll over 6 runebrikker i spillet, og dermed vinne. Vi har 6 år på å skaffe kontroll, ellers er det den som har flest slike brikker under kontroll når siste året er omme som vinner. Alle begynner med 2 slike. 3 brikker, hvor 1 er falsk. Men hvilken det er vet ikke motspillerne. For å få kontroll må man krige mot de andre, eller skaffe seg nye runer ved hjelp av heltene eller ting som skjer underveis. Hvert år har 4 sesonger, og i hver sesong så skjer det noe som kan påvirke handlingene våre.

Skumle drager lurte bak fjellene

Helter gjorde det de kunne for å hjelpe til

Reserven stod klar til å sendes ut i strid

Et ikke uvanlig syn å se Corporalen stille opp forsvaret sitt

Takras fikk ut nesten alt av reservestyrker på slutten

Skillz gikk med en gang i strupen på Corporalen. Han så det som en god start, ikke minst fordi han var nærmere Corporalen enn han var Takras. En god offensiv er det beste forsvar? Corporalen stod godt i mot, men ble slått ned da vinteren kom. Da skal hæren fôres, noe han hadde glemt å ta hensyn til. Mange døde av sult, mens Skillz’ hærer klarte seg godt. Takras kunne i mellomtida gjøre litt frie handlinger og skaffe seg flere helter mens kranglefantene holdt på. Men så gikk Corporalen mot Takras, og fikk seg plutselig en ny uvenn i tillegg til Skillz som allerede var i frontangrep.

Det tok ikke lang tid før Takras lot være å angripe Corporalen da det var Skillz som var den største trusselen og Corporalen ville trenge litt tid på å bygge seg opp. Men Skillz skulle absolutt komtrollere disse runene på død og liv. Takras brukte helten sin på å drepe noen av Skillz’ enslige soldater, og skapte fri bane for angrep, noe Skillz ikke hadde forutsett. I tillegg fikk Takras et par ekstra runer som belønning for heltearbeid og tilfeldige hendelser. Men Skillz hadde tilsynelatende kontroll over flest av dem.

Skillz bygget opp til et sterkt angrep

I sitt angrep mot Corporalen hadde Skillz skralt med hærstyrker, og Takras utnyttet dette og gikk i angrep mot hans svake utposter og skilte hæren fra forsterkninger. Det gikk mot det siste året, og det var meget avgjørende for slutten. Etter sommeren kom høst, og den avgjørende kommandoen ble spilt. Takras og Skillz spilte begge ut Mobilize, og Takras ville begynne da han hadde spart opp til flest innflytelsespoeng akkruat for dette tilfellet. Han sendte sine tropper mot der han trodde Corporalen hadde sin siste utpost, og vant krigen. Dermen hadde han fått 6 runer og kunne ta tittelen som seierherre. Alvene var mer eller mindre utryddet av sult og en sterk front mot Skillz onde hærer, mens Takras bare hadde noen få brikker utenfor brettet han kunne sette inn.

Den siste runden skal utkjempes

Takras trakk det lengste strået

Runewars ga absolutt mersmak, og med reglene i boks burde neste sesjon ta kanskje 3 timer med 3 spillere uten regelforklaring, slik annonsert på esken. Vi spilte til langt på natt, og ble servert gode ostesmørbrød underveis av et flott vertskap og god stemning. Vi er klare for mer, og det er godt å se at et spill med såpass stor bekostning også er bra å spille. Det er mye å huske på, og alt gir ikke alltid mening rent tematisk, men det kom seg underveis.

Hele 8 spill ble spilt denne kvelden, hvorav 2 Crokinole og 2 Quarriors var blant dem.

Posted in Crokinole, Dungeon Lords, Neuroshima Hex, Quarriors, Runewars, Zombie Dice | Merket med: , | 5 Comments »

Deilig sauna og ninjakjapp handling i Kasernen

Posted by sveinmain den 14. februar 2012

Folkene strømmet til Corporalens kasserne denne mandagen og en periode mistet en kontroll på hvor mange som var tilstede. Men etter nærmere opptelling ble det 11 stk, og spilling på 3 bord!

Quen qommer qil å qinne qampen?

Ferdafolket Kim og Skillz ankom først, og de hadde plukka Takras med seg fra Tau. Forretten ble Quarriors! med Rise of the Deamons-utvidelsen. Flott spill med MASSE terninger. Denne gangen ble det mange dyre kort, og det ble de som var heldigst med monstrene sine som fikk poeng.

Her qar qe quilgjengelige quecks

Heldigvis kom ikke dragen frem denne gangen, da denne ofte er kjent for å være altfor kraftig i spillet. Men når noen nasker til seg sterke terninger likevel mot andres ingen, så er det plenty av poeng å hente seg. Takras sikret seg det aller første poenget, men det stoppet med det, og alle andre var glade. Skillz var den med best terning-skills, og fikk sikret seg mange monsterpoeng etter hver runde. Takras hadde derimot glemt å si fra til sine terninger at de måtte vise noe annet enn Quiddity, altså, valuta, og heller være nyttige. Men det skjedde altså ikke.

1. Skillz 15 poeng, 2. Kim 7 poeng, 3. Corporalen 6 poeng og 4. Takras…… 1poeng 🙂

Quarriors er et meget enkelt spill og burde ikke ha mye rom for analyseparalyse, men det skjer endog likevel. Og med så utrolig mange ordspill med bokstaven Q, så qan du qå helt i qurr!

Quillz qikk av qed qeieren!

"Ikke ta bilde av spillet!!"

Name that Preikestolen Gamer

Sveinmain hadde brukt helga på å finjustere sitt sist-produserte brettspill, som handler om «Vodka og varme kilder», to sider av samme sak. 5 engasjerte spillere samlet seg kjapt rundt bord 2, og etter noen runder var det like mange tilskuere som spillere. Moro, for spill-oppfinneren, men også litt nervepirrende da alt burde klaffe. Og det gjorde det, nesten. Mekanismen sviktet litt da det gjaldt, men et godt utgangspunkt for videre arbeid ligger definitivt til grunn. Sveinmain hadde tidligere testet ut spill som ble døgnfluer, men denne må definitivt tas ett hakk videre, så får vi se om «Vodka og varme kilder» dukker opp rundt et spillbord i fremtiden. Og hvis noen lurer på hvem som vant, så sjekk bildet! Hvis du ikke kjenner han igjen så er det faktisk Black Ant…

Nok et deckbuildingspill, denne gangen uten en eneste Q (ref: Star Trek)

Veldig gjennomført grafikk

Skillz steg opp nok et hakk på seiersrekken

Etter mye rasling frem og tilbake for å finne hovedspill på bord 1 som passa for 5 spillere, endte det på en rask omgang med Einfach Tierisch. Kjapt enkelt auksjonsspill, hvor Corporalen stakk av med sin aller første PG-seier!

1. Corporalen 10 poeng, 2. Kim 9 poeng, 3. Skillz 7 poeng, 4. Peter 0 poeng og 5. Takras DNF

Endelig en seier for Corporalen! Beklager, damer, han er nok opptatt.

Absolutt ikke den beste starten for Takras denne mandagen! Bord 2 var nå ferdig med hjemmelaga brygg, og invaderte barskapet til Corporalen for å få relikvier til sauna-bilder.  Siden sauna endelig var ferdig, var det muligheter til å rokkere rundt på ting. På bord 1 kom Ascension – Return of the fallen opp, sammen med blant annet The Rat King-promo. Flott deck-building spill med mye variasjon og uforutsigbarheter. Kjapt å lære seg og kjapt å spille. 1. Skillz på 67 poeng, 2. Takras på 52 poeng, 3. Pift på 48 poeng og 4. Corporalen på 45 poeng.

På andre enden av border hadde Black Ant, Hollender og Peter satt seg ned med Asara, som ble introdusert i PG i 2011 og kapret 2. Plass på lista over best likte spill. Noen mente sogar det burde vunnet. Black Ant har dette spillet som en av sine absolutte favoritter og har alltid gjort det skarpt. Peter hadde testet det en gang før og ville gjerne prøve igjen. Hollender var førstereisgutt og var spent på dette spillet som så mange hadde sansen for. Mye av taktikken i spillet går ut på å se hva de andre gjør og heller gjøre noe annet lurt samtidig som en gjør set litt vanskelig for andre. Videre er optimalisering av trekkene viktig mot slutten. Hollender mente flaksfaktoren når det gjelder farge på kortene var stor men dett kan kompenseres for ved å legge sine kort tidlig på feltene for å lage det vanskelig for de andre. Hollender var litt usikker på hva han skulle starte med, Peter hadde som alltid en plan mens Ant satset på mange og små tårn fra starten av. Dette gjorde at Peter og Ant fulgte hverandre tett på poengskalaen men Hollender lå litt bak. Hollender slet litt med å se forskjell på hele tårnbrikker og dersom var 2/3 store så han tapte litt tårnpoeng på dette. Hollender og Peter konkurrerte om det høyeste og flotteste hvite tårnet og tynte hverandre på det løpet. Black ant tok mange kort i siste runde slik at både Peter og Hollender var ferdigbygget mens han fremdeles hadde flere trekk til gode. Slik fikk han både flest tårn, kuppet høyeste tårn foran Peter og fikk mye poeng ellers. Dermed endte han en latsiden foran Peter i mål med Hollender på en respektabel 3. Plass.

Hollender hadde nå forstått spillet og foreslo like godt en umiddelbar revansje. Denne gang bygget Peter flest tårn.  Hollender spilte også taktisk mens Black ant så at det var masse bling i starten. Han bygget dermed et tårn i første runde med 3 bling som da gjennom hele spillet ga 16 poeng alene. Det ble mye sabotering og taktikkeri denne gangen men igjen ventet Ant til de andre hadde bygget ferdig og optimaliserte sin siste bygging. Han kuppet dermed nok en gang det høyeste tårnet fra Peter og vant igjen. Det var likevel jevnere denne gangen.

Peter kjørte god taktikk men manglet litt på uttelling. Hollender syntes nok spillet var rimelig oppskrytt mens Ant fremdeles synes dette er noe av det artigste som kan havne på bordet.

Meget flott brett og helt unødvendige shirukens. We like!

Takras truer Pift med sin ninjastjerne

Skillz med shurikens!

Ascension var fort ferdig, og etter mye frem og tilbake, ble Ninjato tatt frem som hovedspill på bord 1. Flotte komponenter, flott spillbrett og masse regler helt i begynnelsen. Helt fra starten har du mange muligheter, og det er viktig å vite hva de innebærer for å vite hva du vil gjøre i starten. Derfor kan det virke litt overveldende, med sniking, angrep, innflytelse, bestikkelse, vakter, alarm, elite-vakter, dojo, sensei, osv… Corporalen og Pift slet litt med å se sammenhengen i alt, men spillet var spennende og tida gikk fort. Altfor fort, for ferja nærmet seg med stormskritt og Skillz måtte snart kjøre sammen med Kim og Takras. De siste rundene gikk derfor i rekordfart, og Corporalen prioriterte å spille ferdig før han redda kona ut av badet der døra var gått i vranglås 🙂  Skillz kunne sette seg i bilen med nok en seier i boks. 1. Skillz 103, 2. Takras 85, 3. Corporalen 78 og 4. Pift ??. Men Ninjato er et flott spill, meget flott av utseende og gode handlinger som kan gjøres. Hele tiden føles fremgangen, med poengtelling underveis og bare 3 handlinger hver runde.ju

En skikkelig, skikkelig slem bison

Bison virker skikkelig dystert ut fra dette bildet. Ikke la deg lure!

Bison var det et par år siden det hadde blitt spilt i PG, og Sveinmain siklet etter å få spilt det igjen. Saulius og Kim var ikke vanskelig å be, og dermed ble det jakting på Bison, fisk og kalkun i amerika på bord 2. Vi alle var hver vår indianerstamme, og skulle ved hjelp av kløkt, list og Store Manitu få såpass kontroll over de områdene dyrene befant seg at en hadde mer inflytelse enn motspilleren. Det hele gikk nok så fredelig for seg første 2 runder, men så dukket det opp noen meget lukrative fjell og enger, og Kim gravde opp stridsøksa og ville ikke at Sveinmain skulle ha kalkun-fjellene sine i fred. Sveinmain på sin side manglet fisk, og inntok Saulius sin elv og tok kontroll over denne. Kim hadde noen store byggeplaner, men fant fort ut at en må balansere planene sine opp mot hvor mange dyr en får høstet inn på slutten av hver runde. Hver runde er det telling og alle får dyrene de kontrollerer, disse kan igjen brukes til å kjøpe idianere, tipis og kanoer for å igjen få mer innflytelse. Et fiffi forflytningssystem er det også i spillet hvor en bl.a. kan slå på trommen og samle alle sine krigere en plass uansett hvor langt unna de er. Saulius hadde planlagt dette i siste runde, men husket det for sent og fikk dermed ikke tatt over Bison-enga Sveinmain kontrollerte, med dertil poeng og minus for Sveinmain. Takket være det kunne Main vinne med et par dyr foran Kim, med Saulius et stykke bak.

1. Sveinmain 26, 2. Kim 24, 3. Saulius 16

Kim var gira på å teste ut «Vodka og varme kilder», og dermed hev vi oss ut i det igjen. Spillbrettet ble tilpasset 3 spillere rundt bord 2 og vi satte igang. Reglene satt som støpt etter 1. runde og alle kom godt i gang. Med 3 spillere rakk vi å spille spillet helt ut til tross for spillets lille svakhet. Kim vant det hele og kunne feire med Vodka, med Saulius som nr. 2 og Sveinmain på en solid sisteplass.

Boomtown!

5 mann var igjen mot slutten av kvelden, og vi kunne samle oss i Boomtown for litt gruvedrift. I dette Auksjonsspillet gjelder det å by på sjefter som gir poeng og kanskje penger hvis terningene tillater det. Corporalen bød så det suste for å vinne en 7 er gruve som ville kolapse hvis noen fikk 2 eller 12, og fikk gruven han bød på. Men som vinner av auksjonen så skulle han få det ærefulle oppdraget å kaste terningene. 2 prikker, en på hver terning lyste mot han, til stor latter rundt bordet, og dertil skuffelse av Corporalen. Boomtown er stemningsfullt og relativt kjappspilt. Pift fikk noen innbringende Salooner, mens Corporalen fikk 2 borgermestre. Og så var det telling. Sveinmain ble utpekt til favoritt før fintellingen. Hans 66 poeng var det ikke mange som kunne matche, men Hollender hadde neven full av dollar, og dollar er som kjent poeng, og dermed vant han!

1. Hollender, 2. Sveinmain, 3. Corporalen 4. Pift og Peter.

Kvelden ble avsluttet med å hylle PGs Aftenblad-krøsskløpper Black ant og hans artikkel om PGs venn og medlem: http://www.aftenbladet.no/meninger/Min-rettslose-venn-2926430.html

Normalt så springer alle i PG hjem etter endt kveld, men engasjement får folk våkne nok til å ta en halvtime ekstra peptalk selv om kl. nærmet seg 01.00 og en skulle tidlig opp på jobb neste morgen. Kjekt, og de 4,5 timene Corporalen fikk sove før jobb var akkurat passe 🙂

Posted in Annet, Asara, Ascension, Bison, Boomtown, Einfach Tierisch, Ninjato, Quarriors | Merket med: , | 3 Comments »

Stor kulturkræsj blant tre sterke sivilisasjoner!

Posted by Takras den 4. februar 2012

Terninger trilles, monstre angriper

Jeg inviterte til Civilization, og Saulius hadde lenge klødd i fingrene etter å få spille dette igjen. Skillz ville gjerne også prøve dette mye omtalte (men altfor sjeldent spilte) spillet. Da ble det duket for en tidlig start denne fredagen, og allerede kl 1730 var Skillz på plass. Saulius kom senere, så jeg tenkte å varme opp med et deck-building spill uten kort på hånd, nemlig Quarriors. Jeg prøvde dette første gnag på Spill-o-rama i fjor. Jeg hadde litt store forventninger til spillet etter mye forhåndsomtale på nett, og fant det fort frem da Eirik fra Sola-klubben hadde fått tak i det allerede da. Men jeg falt ikke for spillet, det ble for langdrygt og tilfeldig, følte jeg. I etterkant har jeg hørt mye godt om spillet, og at det er kjapt å spille og lett å lære. Kjapt å spille, vi brukte jo en time på dette enkle spillet? Fant ut at vi spilte med de «lengre» reglene, at spillet ikke slutter med x antall poeng, men når så-så mange monstre er tomme for terninger. Så ble det spontankjøp tidligere denne uka. Jeg hadde hatt helt feil opplevelse av det første gang. Spillet meget enkelt å komme inn i, det har flotte komponenter og har mye interaksjon siden det handler om å angripe hverandre. Et flott spill for familie og for filler. Absolutt verd innkjøpet, og jeg kommer garantert til å spille dette mange ganger fremover. Det blir nok en videoomtale, skal du se.

Skillz fant fort ut at han likte spillet. Han har prøvd Dominion, og gjenkjente fort den samme typen mekanismen her. Det handler selvsagt om å optimalisere terningsposen sin, men så handler det også om flaks. Når man har 3 potensielle monstre og kun får tak i Quiddity (valuta), så merkes dette på motstanden. Jeg fikk tak i monstre flere ganger, mens Skillz slet med å bare få tak i 6 Quiddity hele veien. Han fikk handlet dragen noen ganger, men fikk dessverre ikke opp selve monsteret her. Etter en kort økt så var klokka blitt 18, og Saulius kom. Men da avsluttet jeg spillet med mine 20 poeng mot Skillz’ 10. Skulle gjerne tatt en omkamp den kvelden, men det ble det faktisk ikke tid til. Det var tid for Sid Meier’s Civilization: The Board Game!

Bamsemumsen oppspist, og alt er endelig utforsket

Denne gangen ble det med utvidelse og det hele, og jeg fikk æren av å lære bort reglene til grunnspillet, samt mange nye regler (som som vanlig ikke er 100% forklart hvordan fungerer i praksis) og glede seg til å prøve alle de nye funksjonene. Vi blandet alle lederne fra gammel og ny, og alle fikk en av de nye lederne. Jeg ble de utvidende spanskene, Skillz ble de omsettende inderne og Saulius ble de kulturelle araberne. Spanjolene viste seg å være meget gode i begynnelsen. Der fikk jeg bygget gratis der andre måtte vente ved utforskning. Hele 3 bygg fikk jeg uten kostnad og uten å egentlig ha lov til å bygge dem ellers. Jeg var også heldig med å få Great Persons tidlig, og ble plutselig en kjempestor skyteskive for både Saulius og Skillz.

Grøsser med tanken på 5 spillere og plass på bordet

En annen vinkel av det nyutforskede kartet

Men det dabbet fort. Jeg hadde mange hamre på hovedbyen min, men lite å bruke dem på. Skillz fikk tidlig kulturelle kort, og hadde absolutt ingen reservasjoner mot å velge å ta en av mine pengetokens og fjerne fra brettet, og ødela mine investeringsmuligheter. Merket fort at flaks tidlig i spillet ikke er så veldig lønnsomt med tanke på å skaffe seg venner. Lettere å få seg fiender. Men da var det på tide å bruke ressurser på å skaffe seg enheter og helst øke styrken på dem også. Men Skillz fulgte med på alt jeg gjorde, og fikk med seg hvilke enheter jeg hadde på hånd da jeg gikk mot en krigersk landsby.

Saulius oppdaget den første relicen i spillet, og også den siste. Siden spanjolene har ekstra god reisefart, så rakk jeg frem til den først, og fikk nasket til meg to unike Great Persons. Vanvittig gode effekter disse kortene gir, så lenge personene lever. Det var liten tvil om at Skillz kom til å bli min største rival her i spillet, og Saulius fikk kjøre sitt eget løp, og ta tapet mot ham som det kom – hvis det kom.

Skillz hadde satt sine føtter på mitt område!

Sjeldent jeg har sett så mange mynter som faktisk er i spill. Merk dog at vi brukte feil markører på investeringskortene, men det spiller ingen trille rent praktisk.

Det ble noen undre på brettet, men før vi visste ordet av det, hadde disse forfalt og fjernet fra brettet. Skillz fikk seg en skikkelig god general som var meget grei å ha når han hadde få kampkort på hånd, og jeg merket stor motstand i dette hver runde. Jeg tapte flere kamper enn jeg skulle ønske, og hadde egentlig overhånd, da jeg kunne se hele hånda til motstanderne mine. Men ikke når Skillz velger å fjerne akkurat det underet.

Viktig å få med seg timelapse av det hele!

Tiden gikk, og klokka tikket fort mot 2200, og vi var langt fra å avslutte spillet. Skillz og Saulius hadde avansert ganske godt på kulturstigen, og jeg hang langt bak. Men jeg hadde en solid bunke med krigerkort, klar for enhver kamp. Generaler mot generaler, og Saulius som hadde glemt å kjøpe inn enheter i det hele tatt. Men jeg hadde ikke sjans å nærme meg ham, med Skillz som okkuperte byen min med sin lille figur. Dette måtte stoppes. Og det gikk fint, så Skillz gikk med på en uoffisiell allianse mot den som har gått helt stille forbi, nemlig Saulius. Saulius har i all stillhet samlet seg opp krefter i militæret og mange bygg. På tide å introdusere ham i krigsmakt. Denne gangen får han ikke ta røykepauser når vi kriger. Han har vel hatt 5-6 røykepauser under kampene mellom Skillz og meg. Så selv om alliansen hang på en tynn tynn snor fra begynnelsen av, så var jeg ikke klar til å gjøre et siste angrep mot Skillz med mine tropper. Jeg trengte flere fly, for Skillz hadde en god del styrkepoeng ved sluttellingen av en eventuell kamp. Så da avventet jeg angrepet et par runder, mens jeg fokuserte på Saulius, som lå så meget nær til å få det han trengte for en seier.

... og plutselig var de mange hakk nærmere

Skillz og araberen Saulius nærmer seg slutten

Saulius kom meg i forkjøpet, og ville angripe meg. Men mitt kulturkort gjorde at jeg kunne forhindre ham i å flytte, og drepe en figur som stod i nærheten av mine. Jeg gjorde således akkurat det. Jeg tok deretter en kamp mot Saulius og det gikk meget bra. Mistet bare én enhet mot hans tre. Fly kommer godt til gode. Saulius ville vinne om et par-tre runder i kulturseier om han fikk det som han ville. Araberne er veldig gode å ha når det gjelder kulturseier. Så da ble det full frontal mot Saulius fra Skillz og meg etterpå. Mulig jeg kunne gjøre et enormt innhogg i hovedbyen hans, men det skulle mye om å gjøre, med alle hans enheter. Saulius fikk plutselig veldig mange nivå 3-kulturkort, og det sved hardt. Skillz lå like bak med kultur, og alle hadde seieren i siktet. Det begynte å bli skikkelig jevnt, men nå satt jeg helt uten kulturkort mot to mestere i å snu spillet rundt med sine spesialevner. Saulius hadde sikret seg et av de nye undrene som tillater trekning av 2 kulturkort hver runde, fra valgfrie bunker. I tillegg øke antall kort på hånd med 4. Meget skummelt.

Saulius' by på slutten

Det var min tur til å være startspiller, og vi var i kanskje siste runde. Skillz brukte meget lang tid på å regne ut trekket sitt, og klarte å gjøre et enormt byks på kulturstigen. Klokka rundet 01:00, og det viste seg å være enormt jevnt. Skillz kom seg helt opp til nest siste hakk på kulturstigen, men hadde ikke nok trade til å fullføre siste steg. Saulius hadde tilsvarende mange kulturtokens, og skulle gjøre et stort innhugg, virket det som. Hans city management-tur tok meget lang tid, og han beregnet tall frem og tilbake mens han sammenlignet egenskaper han hadde på kulturhånden sin og teknologi. Så kommer det et stort smil, og han legger ned det innledende kulturkortet som skal starte eller kanskje avslutte det hele. Men akkurat da han legger det ned, kommer det et kort flyvende bort fra Skillz, nemlig et Cancel Culture Event-kort, og Saulius ropte ut høyt i fortvilelse i det gode Saulius-brølet vi alle kjenner til. Jeg lå på trappene til Saulius, klar til et siste angrep. Men så flyttet sannelig Skillz meg 4 hakk bort fra Saulius, og angrepet mitt ble nullifisert. Jeg nådde ikke bort! Skikkelig vriompeis mot de siste minuttene i spillet! Det var min Movement som startspiller, og dette ble helt avgjørende.

Skillzs oppsett på slutten

Om jeg ikke angrep Skillz nå og vant, så ville Skillz vinne med sitt ene skritt på kulturstigen. Men det viste seg at Saulius ta seieren fra Skillz rett foran nesen hans uansett, for han hadde et kort som gjorde han til startspiller neste gang. Han valgte å ikke bruke den før slutten av runden, så jeg fikk gjøre først. Da ble det fullt angrep mot Skillz’ metropolis med tre armébrikker. Jeg hadde 7 kort mot hans 4, men han hadde et meget sterkt forsvar. Det kunne gå akkurat, meget godt, eller helt elendig, avhengig av kortene hans. Jeg hadde nasket til meg nesten alle flyene i spillet, men hadde allerede en tykk trekkbunke, så jeg fikk bare 2 fly på hånd. Men etter hvert som kortene ble spilt, så klarte jeg å se at det gikk i riktig retning. Jeg vant endelig et spill med Civilization.

Spanjolene hadde en meget god effekt i begynnelsen, nemlig det å kunne bevege seg raskere enn de andre, begynne med en ekstra enhet på brettet, og kunne bygge et gratis bygg for hver nye brikke som de snudde over. Jeg fikk bygd 3 bygg helt gratis, og det var bygg jeg egentlig ikke hadde låst opp ennå. Meget flott egenskap. Og i tillegg fikk jeg nasket til meg en Relic foran Saulius fordi jeg kunne bevege meg kjappere.

Mitt oppsett på slutten

Araberne var også meget gode, og fikk hele veien nye kulturpoeng. Saulius hadde dessverre ikke fått med seg investeringsregelen helt, og skjønte ikke hvordan man først måtte dedikere byene til å samle inn gull, for så å investere i starten av neste runde. Hvis Araberne investerer, får de enda flere kultur-tokens. Han begynte også med 4 ressurser i begynnelsen, altså en av hver.

Så var det Inderne. De var ikke like sterke i følge Skillz. De kunne bruke hver ressurs som en joker, og han begynte med en Metropolis. I tillegg kunne de få inn kulturpoeng avhengig av hvor mange ressurser som lå i utkanten av byen sin. Og det begrenset seg til 2 stykk, 3 på det meste. Men å bruke alle ressurser som hva som helst, og få gratis kultur er ikke verst. Det er altså viktig å bruke teknologikortene riktig for å ta nytte av Indernes egenskap.

Vinnerstyrken mot Skillz' resterende 16+

Husverten var godt fornøyd med resultatet

Jeg er litt usikker på hvem som egentlig var sterkest. Jeg fikk et meget godt grunnlag i begynnelsen, men hadde lite å komme med nasjonsmessig etter at landet var utforsket. Saulius glemte å bruke sin egenskap for investering, og det kunne virkelig endret på hvem jeg hadde fokusert angrepene mine mot. Skillz så jeg på som største utfordrer, for det virket som om han hadde godt grep rundt spillet, men aller største grunnen var nok siden han eglet opp Saulius til å gå mot meg siden jeg hadde en så god start. Litt sunn hevn er ikke dumt i krigsspill.

Men alt i alt så var det en meget god sesjon. 6 timer tok det, med oppsett, regelforklaring og regellesing. Og som vanlig med Fantasy Flight så må man ta god nytte av google og boardgamegeek for å få med seg detaljene og terminologien som blir brukt når nye utvidelseskort med utydelig tekst dukker opp. Jeg likte utvidelsen, det gjorde at det faktisk var nyttig å skaffe seg penger annet enn for seier, og de nye Great Persons-kortene var også meget interessante og kunne gjøre store forandringer underveis. Investeringskortene likte jeg også godt, for det var en liten ekstrabonus man kunne bruke som faktisk var nyttig i tillegg. Skillz brukte dette etter beste evne, og fikk mye rabatt på kulturstigen. Jeg satset selvsagt på militærmakt. Dette er et spill som absolutt fortjener å finne veien til bordet, men blir bare litt vanskelig på grunn av spilletiden.

Posted in Civilization, Quarriors | Merket med: , | 8 Comments »

Spill-o-rama 2011

Posted by Takras den 1. november 2011

Tenk deg et stort rom. Rommet har mange bord og enda flere stoler. På disse stolene sitter ivrige og engasjerte brettspillere, og på bordene ligger det flotte, moderne brettspill som bare lyser av spillglede. Velkommen til Spill-o-rama VIII.

Hele arrangementet er i regi av Spillskrinet, og stadig blir det flere som ønsker å komme. For å være med må man ha blitt invitert av noen som har vært med på et tidligere arrangement. Et såkalt venners venner-system, som gjør det sikkert for alle som deltar, at for de som er der, har noen gått god for. Dette blir mitt første Spill-o-rama, og jeg kan bare skilte med ett tall på navnelappen min, nemlig 2011. Men hyggelig for de som er nye, er at dette ikke er noe som preger navnelappen i det hele tatt. Det er ikke en skrytelapp, men for informasjon om man er nysgjerrig.

Og selvsagt er man nysgjerrig! Det er jo derfor man er her. Treffe mange gamle venner og bekjente, som man kanskje ikke får anledning til å treffe. Og ikke minst mange flotte og moderne brettspill. Her får man sjans til å prøve ut splitter nye spill, spill som enda ikke har blitt publisert, og ikke minst spill som tar kjempelang tid og som altfor sjeldent kommer på bordet ellers. Dette er en arena for stor hygge og sosialisering, og å finne ut hva som beveger seg utenfor distriktet, og i helt riktig komfortsone. Du skjønner allerede at jeg er begeistret for arrangementet, i lik grad som MidWinter, som jeg gleder meg til neste vinter for å delta i.

Opplegget varte fra torsdag til søndag for de som klarte å ta seg fri fra arbeid, ellers var det bare å møte opp når man kunne. Her kunne vi fra PG som møtte opp – Hollender, Marog, Kaoleena og meg selv – sikkert skrevet masse om opplevelsene fra arrangementet. Men jeg tenker å gjøre det enklere. Video! Jeg hadde planer om å lage en litt utfyllende dokumentar med intervju med de forskjellige bordene, men det ble rett og slett glemt bort. Så da ble det hovedintervju med Marog og Remo Rehder som fikk fokus. Håper den er fornøyelig. Etterpå kan du lese om hvilke spill jeg fikk spilt og mine inntrykk om dem.

Hvis du vil se timelapse-segmentet alene, uredigert og i sin helhet, så finner du det her.

Nå er det tid for oppramsing av spill jeg spilte, og mine inntrykk av spillet. Her er både spill jeg har spilt før og ikke spilt i det hele tatt. Det blir i alfabetisk rekkefølge, for jeg har null oversikt over den kronologiske rekkefølgen, men det betyr ikke akkurat mye.

Først ute på alfabetet er bokstaven tallet 7! 7 Wonders, men det skjønte du kanskje allerede etter at øynene har fanget opp bildet på siden.

Vi har spilt 7 Wonders vanvittig mange ganger i PG i år. Spillet kom som en storm og tillot mange spillere å spille samtidig uten at spilletiden ble noe lengre av den grunn. Det er det særs få spill som klarer. Jeg var med i turnering her og røk ut på at jeg hadde telt feil ressurser. Jeg hadde faktisk råd til det siste monumentet, og det kostet meg 8 poeng å ikke bygge det som siste handling. Det var virkelig ergelig, siden jeg faktisk hadde planlagt handlingen fra start av alder III.

Men jeg fikk lært bort spillet til noen nye, og de syns det var et lovende spill. Vi har som nevnt spilt det mye i PG, men i de siste månedene har det blitt liggende på hylla hos de fleste. Vi har kanskje spilt det for ofte, for det er ikke mye spennende å spille mer, da strategien ikke er alt, men hvilke kort man får. Vinneren av turneringen ble forøvrig en som bare hadde spilt 7 Wonders én gang før, og det var rett før turneringen. Så flaks har mye å si i dette spillet, det er det liten tvil om. Jeg begynner å bli lei av spillet, men har jo en hel del ganger bak meg. Uansett hvor bra en ting er, så blir man lei om det spilles altfor ofte. 7 Wonders fikk æren av å være med i en av mine første Brettspill med Takras-videoer.

7 Wonders med blant annet Nappeto og Catherine

7 Wonders med blant annet Nappeto og Catherine

Sånn ser det ut i starten av Age of Gods. Klare til krig!

Så var det Age of Gods. Dette var det siste spillet jeg spilte under arrangementet. Det var sammen med Kim og to til. Jeg hadde bare prøvd det en gang før med Marog og Kaoleena. Denne gangen skulle det spilles med en som hadde dette som et av favorittene sine. Jeg husker dessverre ikke navnet hans. Øyvind? Uansett en Spill-o-rama-veteran. Vi har tidligere skrevet om Age of Gods fra Takras Arena, og full besetning. Jeg liker dette spillet. Man leker med befolkningene og kriger her og der med dem. Men det de dødelige ikke vet, er at gudene bare bruker dem for et veddemål. Gudene har nemlig noen raser de heier på, men ingen annen gud vet hvilke raser det gjelder. Denne hemmelighetsholdingen og lureri gjør spillet godt, for alle gudene kan leke med alle rasene, ikke bare deres egne. Mot slutten så spisser det seg til, for man vil helst at sin rase skal ha størst territorie. Men det må ikke bli for opplagt hvem du heier på, for da blir du knust.

Så kom Siv Braut og sa at vi måtte pakke sammen, for arrangementet var over. Vi hadde bare en runde igjen, og et spontant «NEI!» kom fra alle. Det fristet å bære brettet ut til kaféområdet, men det er så mange komponenter at det droppet vi. Kim ble veldig interessert i spillet og ville ha det frem ved neste spilling han var på. Det ble førstkommende spilling, det.

Det er viktig å velge riktige kort i Artus

Et spill som Trond Braut gjerne ville vise frem var det nye Kramer & Keisling-spillet Artus. Jeg fikk prøvd noen runder og fikk et godt inntrykk av hva det handlet om. Det er riddere rundt et svært rundt bord, og det handlet om mange minuspoeng og plusspoeng. Kjent fra KK-gjengen er handlinger man har per tur. Man trekker kort fra tre forskjellige bunker. Den ene bunken er oppdrag som gir minuspoeng om man ikke får det til. Den andre bunken styrer de kongelige brikkene mens den tredje bunken styrer dine egne. I løpet av spillet er alle kortene brukt opp. Om du ikke har løst oppdragene, så kan det bety kjempemange minuspoeng. Spillet er lettfattet, og det er umulig å planlegge. Et hjul i midten snur seg fortere enn du klarer å si «Artus», og plutselig er din 10-poengbrikke blitt -14. Det er en filler, for meg. Igjen så ble jeg ikke ferdig med spillet, for jeg måtte rekke ferjen. Jeg klarte å hale meg inn fra -40 poeng og hvor alle ledet en runde over meg, til å havne på 3.-plass før jeg måtte dra, og jeg hadde enda flere poeng som lå klare. Et fint spill for Sveinmain, tenker jeg.

Merkelig, men Crokinole ligger urørt i PG-bloggen. Men så er det ingen i PG som har det. Kanskje fordi det tar enormt stor plass og koster mer enn lommeboka ønsker? Det er nok derfor. Brettet er egentlig et stort bord i en sirkelform. Målet med spillet er å knipse sine egne brikker så nært midten som mulig. Men halvveis inn finner man pinner som er til hinder. I tillegg må man treffe minst én av motstandernes brikker for å være gyldig. Om ugyldig så går du ut av brettet. Og det er viktig at det skal knipses. Føring er strengt forbudt. Dette er et vakkert og morsomt spill som man virkelig kan trene seg opp til å bli god til. Noe vi bør anskaffe oss i PG, uten tvil.

Defenders of the Realm er et av mine yndlinger. Først og fremst er det veldig likt Pandemic i måten det trekkes kort på når det er fiendens tur, men det handler også om helter i en fantasy-verden! I tillegg er det terninger som virkelig kan snu utfallet, og jeg liker som sagt temaet veldig godt. Hver spiller får hver sin karakter, og antall handlinger er basert på hvor mange liv man har igjen, og selvsagt hvor mye man starter med. Man kan øke styrken ved å utføre egne oppdrag, og til slutt skal de onde generalene bekjempes. Spillet tar nok litt lang tid, men jeg koser meg godt når det spilles. Brettet og figurene er flotte, spesielt når jeg har limt den blå dragen på plass så den ikke faller overende. Jeg fikk spilt dette med en gjeng fra Haugalandet. Sigvald, Karolina og Werner var med, men vi klarte akkurat ikke å vinne spillet. Uhell med kortene gjorde at vårt heltemodige forsøk på slutten aldri rakk å finne sted. Generalen flyttet seg bort fra oss og rett inn i hovedstaden. Videoomtale kommer snart.

Slemme generaler må bekjempes

Jeg ble skikkelig mektig etter hvert

Jeg kom i kontakt med en fyr fra Bergen som jeg dessverre ikke husker navnet på. (Sånn går det når man skriver om Spill-o-rama altfor sent). Hans fetter skulle komme til arrangementet, og han skulle ha med seg det store spillet Descent. Dette har jeg ventet lenge på å få prøvd. Overalt hvor jeg ser og hører om det, så er det bare positive ting som sies. En dungeon-crawl med virkelig flotte komponenter, et felles mål, og ikke minst karakterer som virkelig blir sterkere underveis i tråd med monstrene. Spesielt interessant er det at en av spillerne spiller som slemmingen, og skal gjøre alt han kan for å ødelegge for oss andre. Han vil ikke gjøre det utfordrende, han vil knuse oss! Terningene var spesielle, og det var spennende å se hvordan det kunne gå. En X på bare én terning, så var det automatisk bom. Min karakter var ganske svak, og jeg måtte holde meg unna monstrene. Men så fant vi skatter, og etter hvert handle nye våpen fra byen. Jeg ble sinnsykt sterk etter hvert, og ondingen prøvde å stoppe meg. Jeg kunne drepe de fleste monstre med bare ett terningkast, så lenge jeg ikke fikk en X. Dette var et morsomt spill med flott karakterutvikling. Må virkelig anskaffes. Men får jeg spilt det med PG-gjengen da? Det spørs.

Takras

Her teller jeg opp styrken min

Mange strategier dukker opp underveis

Rene og enkle farger

Arrangør Trond Braut fikk meg med på et kjapt spill før Artus, nemlig Hey Waiter! Jeg er i utgangspunktet litt skeptisk til kortspill med tematikk som kan virke litt barnslig. I dette tilfellet skal vi være servitører som skal servere maten kjappest. Vi spilte to og to på lag, og det gjorde spillet meget interessant. Som vanlig så husker jeg dessverre ikke navnene på de jeg spilte med foruten verten selv. Hver runde får vi handlingsvalg basert på hvilke kort man har på hånd. En handling koster to kort, det ene kortet viser hvilken handling man er ute etter mens det andre viser hvilken farge det gjelder. En farge er en matrett. Man kan 1. sette lokk på maten, det forhindrer en motstander til å levere den bunken med mat. 2. fjerne lokk fra retten, også fra en annen spiller. 3. Servere en farge. Dette gjør at alle serverer den fargen, så da gjelder det å tilrettelegge det slik at bare du og din lagkamerat serverer den fargen, i hvertfall mest av den. Mekanismen i seg selv var meget tiltalende, men jeg falt ikke for utseendet. Likevel så er det noe jeg fint kan spille en gang til. Vi spilte faktisk to runder med spillet etter hverandre. Jeg vet bare ikke om det er et jeg vil ha i samlingen, da igjen på grunn av utseendet.

Et av de siste spillene jeg prøvde ble et kjapt spill med Karolina og Werner. Jungle Speed. Jeg så nylig en reklame for spillet, og det var en gjeng med overentusiastiske og flotte ungdommer som spilt dette og hadde det sinnsykt moro. Skeptisk? Oh, yes. Men spillet leverer moro, det skal det ha. Hver spiller har en bunke hver med kort. Bunken ligger med bildesiden ned, og rundt bordet så legges det frem et kort. Nå husker jeg ikke reglene helt, men om det kortet jeg legger frem har samme mønster som kort som ligger fremme nå, så er det om å gjøre å ta tak i en pinne som står plassert midt på bordet. Om man klarer det, så blir man kvitt kortene som ligger i brukt-bunken din. Det gjelder altså å bli kvitt kortene sine. Om man spiller sitt siste kort, så vinner man. Om man tar pinnen uten at det er likt mønster, så får man andres kort i stedet. Morsomt og kjapt, men aldeles ikke slik som i reklamen. Men hva pleier å være sånn?

Mens jeg ventet på at gjengen fra Napoleon’s Triumph (kommer senere) skulle komme tilbake fra middag, så jeg anledningen å introdusere The Lord of the Rings: The Living Card Game for Marog. Dette er i utgangspunktet et tomannsspill fra esken, men kan fint spilles med flere om man lager egne trussel-metre eller kjøper enda en grunnpakke. Uansett så ble det introduksjonsscenariet som skulle testes. Vi brukte bare basisbunker, jeg med tactic og Marog med spirit. Det var lite som var skummelt, og jeg taklet de fleste monstrene i midten, mens Marog sørget for at vi fikk progresjonspoeng i eventyret. Siden det var veldig lite utfordrende, så tror jeg ikke jeg fikk overbevist Marog om at dette er et godt spill. Men jeg liker det godt, aller helst med litt mer utfordrende scenarier. Jeg har forresten laget en videoomtale av spillet, så du kan både lese om det og se video her i PG-bloggen.

Så kommer selve hovedretten av rettene. Spillenes spill. I hvertfall med tanke på spilletid og dybde. Napoleon’s Triump! Dette spillet simulerer kampen i Austerlitz, og spillet fungerer – som Kim fortalte det – som en blanding av sjakk og poker. Det er ingen flaks i spillet, bare bløffing og planlegging. I starten skal russerne sette opp armeen sin, ledet av forskjellige kommandører rundt omkring på slagmarken. Alle brikkene som blir valgt er skjulte, man vet bare antallet hærer. Deretter skal de allierte styrkene settes opp, og de har fordelen ved at de kan se formasjonene til fienden. Men de aner ingen ting om hva som er hvor, eller hva som er intensjonen til fienden. I tillegg har de allierte mulighet for å sette inn reserver, men da blir spillet helt forandret. I utgangspunktet skal de allierte forsvare seg til tiden går ut, og ikke la russerne ta over enkelte nøkkelområder.

Spillet er så utrolig dypt, at det krever et eget referat i seg selv. Jeg spilte med Kim, Stig Morten og Nappeto, og heldigvis for meg så har Nappeto allerede skrevet et godt referat fra sesjonen med Napoleon. Jeg hadde ikke spilt dette før, og prøvespilte en runde med Kim på fredagen, dagen før dagen. Og godt var det, for her var det vanvittig mye å lære. Kim gjorde noen opplagte feil for å demonstrere hva utfallet kom til å bli, og han forklarte godt underveis de forskjellige elementene i spillet. På dagen skulle Nappeto og jeg spille på lag mot Kim og Stig Morgen. Når det var vår tur, tok Kim og Stig Morten en runde rundt lokalet og gjorde helt andre ting, mens Nappeto og jeg kunne planlegge i fred. Når vi var ferdige kom de tilbake, og vi utførte planen vår. Det er vanskelig å snakke sammen om planen med de andre til stede, for man trenger hele tiden å forklare styrkene våre, de styrkene som fienden ikke skal vite om. Men les mer om det hos Nappteo!

Skjulte brikker, skjult agenda og meget spennende avslutning

Spillet ser flott ut og opptar stor plass på bordet

Den første dagen så fikk jeg øye på et spill jeg har siklet lenge etter, men aldri helt turt å kjøpe inn. Jeg har nemlig spilt det masse på både iPhone og iPad. Neuroshima Hex! heter spillet, og jeg bare måtte kikke oppi eska som Erik hadde med seg. Han var opptatt med å spille Innovation, men han lovte meg å gi det en prøverunde etterpå. Det ble meg, ham og Geir Harald som satte seg til å krige om rutenettet. Uten å gå inn i for mange detaljer, så likte jeg det jeg så, og gikk til anskaffelse av spillet kort tid etter. I tillegg ble det spilt mange ganger i Grotten, og jeg har til og med laget en videoomtale av spillet. Verdt å sjekke ut.

Spilt igjen. Og igjen. Og igjen. Og igjen.

Selvsagt var det turneringer, og da var det jo ikke rart at PitchCar ble et av spillene som det skulle utøves i. Spillet der 8 spillere eller flere knipser avgårde bilene sine gjennom en skikkelig svingete vei. Men ofte i slike turneringer er det ikke formasjonen som er det største hinderet, men de faktiske komponentene spillet kommer med. En bilbane bygges jo opp av forskjellige biter, og disse bitene er sjeldent helt plane når de møtes kant mot kant. Da det var min gruppe sin tur til å spille, så var det 6 av 8 som ikke kom forbi den andre svingen. Vi stanget bare i den usynlige kanten og føk ut av brettet, eller så stoppet det bare helt opp. Det ble en vinner, og det var førstemann (og eneste) som kom forbi den kanten. Derfor prøver jeg ikke å spille det for ofte, for det skjer hver gang. Men prinsippet er morsomt og ideen er god, bare synd det ikke er motstanderne man kjemper mot, men brettet. Kanskje jeg bare er svært uheldig.

I midten finner man terninger for innkjøp

Et spill jeg virkelig hadde sett frem til å prøve er Dominion-spillet Quarriors! Hvorfor sier jeg Dominion om et terningspill? Lett! Det er Dominion. Med terninger. Man begynner med et gitt antall terninger, og må kjøpe seg nye terninger for å øke styrken sin og etter hvert få poeng. Men i stedet for å bygge opp en kortstokk så samler man terninger i en pose. Og trekker fra dem. Oppsettet er mer eller mindre identisk med Dominion, ved at man har forskjellige kort å handle fra på midten, og at det er begrenset med terninger pr. kort. Prisene er varierte og oppsettet er tilfeldig. Det som gjør spillet unikt er monstrene. Man må mane frem monstre som skal drepe motstandernes monstre. Om dine overlever til det blir din tur igjen, så får du poeng. Spillet er fryktelig tilfeldig, men lettfattet. Jeg fikk også prøvd hvordan spillet er med tilfeldige kort. Dragekortet er altfor kraftig og dreper alt og alle. Så snart man har det, så vinner man fort. Noen kort er helt ubrukelige. Jeg fikk en runde der alle kortene var mer eller mindre ubrukelige, og spillet tok en evighet å bli ferdig med. Jeg introduserte dette til William Atta, men jeg så at han spilte det senere, så han hadde ikke fått helt skrekken, til tross for litt skeptisk mottakelse. Spillet lider av å ikke ha ferdig foreslåtte oppsett av kort i midten. Ellers var det kjapt og greit, men jeg kommer ikke til å handle det. Jeg er ikke spesielt fan av Dominion, og da heller ikke dette, selv om det er med terninger.

Et spill jeg virkelig burde visst om fra tidligere er spillet Stone Age. Men midt oppi dette spillet så jeg min anledning å få meg et intervju med Remo Rehder. Midt i regelforklaringen, faktisk. Marog steppet inn i begynnelsen, og han hadde spilt det før. Jeg brukte kanskje litt mye tid på å snakke med Remo, og Marog kjente søvnen snike seg innpå. Da jeg endelig var ferdig og kunne ta over, var Marog i ledelsen på poeng. Etter å ha spilt Stormenes Tid noen ganger, så var det veldig kjapt å sette seg inn i mekanismen i spillet. Det eneste vanskelige var å se sammenhengen mellom viktighet av mat, ressurser og poeng. Men jeg syns spillet var helt greit, en ST-Lite, og lettere å introdusere for nybegynnere. Men om jeg kunne velge, er ST et mye bedre spill. Likevel, med tanke på at dette var langt på natta, var jeg aldeles ikke i humør for ST, og da fungerte Stone Age meget godt.

Og hva er vel en kveld eller to uten helt konkrete fillers? Sveinmain leker med en lokal variant av dette spillet, men har kommet til idé og prototyp, men dessverre har det ikke kommet lengre. Jeg snakker her om TransEurope. Spillet med de mange destinasjoner og jernbaner. Dette spillet er så enkelt og likevel så moro å spille. Usikkerheten med hva de andre spillerne har, og følelsen av at man alltid har den verste hånden med byer. Men hensikten med spillet er jo nettopp å ikke ha gode byer, de skal være spredt ut over hele kartet. Og med kort til overs, er det helt umulig å vite hvor de andre skal, eller hvor langt de har kommet. Plutselig er runden over, og man kan enten juble over å være den som kom i mål, eller gråte over at du hadde langt igjen. Fantastisk enkelt prinsipp og lett å spille.

Et spill jeg ikke hadde sett for meg å spille var Yggdrasil. Jeg kjenner lite til mytologien her i Norge. Jeg vet det var vikinger, Tor og Odin, Mjau-mjau og Sleipner. Mye mer vet jeg egentlig ikke, og jeg har ikke aldeles stor interesse av å lære mer. Men ved å spille dette spillet, så kjenner jeg at jeg likevel har fått litt interesse. I det minste nysgjerrighet. Spillet simulerer kampen i Valhall, om det store livstreet Yggdrasil. Det er mange trusler som prøver å beleire tronen, og det er opp til oss, andre guder, å stoppe dette. Hver gud har en spesialegenskap, og den er såpass god at den blir brukt hver eneste runde, omtrent. De er viktige for å klare spillet. Grafikken på spillet var meget forvirrende til tider, og det var vanskelig å se enkelte elementer. Alvene, til eksempel, forsvant med brettet og det var ikke alltid lett å se hvor mange som lå igjen. Men selve spillet var greit, og det føltes som et unikt og spennende samarbeidsspill. Man føler man har kontroll i begynnelsen, men plutselig så eskalerer det i farer og trusler. Jeg fikk spilt det to ganger, og begge gangene ble unik.

Det var det for Spill-o-Rama 2011. Hvis du har kommet gjennom og leser dette så må jeg applaudere for din leselyst. Dette ble mye tekst på en gang. Håper du har fått vite om noen spill som har pirret din interesse, og spesielt at du har lyst til å komme på neste Spill-o-Rama.

Konkurransen jeg rett og slett glemte å prøve meg på før tiden gikk ut

Nå er det tid for Main Event til fredag! Jeg kan dessverre ikke være med grunnet andre plikter, men MidWinter 5 – det skal jeg på! Bare 5 mnd igjen!

Posted in 7 Wonders, Age of Gods, Artus, Crokinole, Defenders of the Realm, Descent, Hey Waiter!, Jungle Speed, Lord of the Rings: The Living Card Game, Napoleon's Triumph, Neuroshima Hex, Pergamon, Pitch Car, Quarriors, Stone Age, Trans Europa, Yggdrasil | Merket med: , , , | 2 Comments »