Preikestolen Gamers

Norges mest aktive brettspillklubb på nett

Archive for the ‘Troyes’ Category

2 ble plutselig 3

Posted by Takras den 4. august 2014

Troyes

Troyes – et flott spill

Troyes

Tragisk kast

Både Takras og Hollender liker spillet Troyes veldig godt. Spesielt da som 2-mannsspill, for med 3 og 4 spillere så kan det bli litt skralt med utvalgt og uforutsigbart. Denne gangen skulle Damene i Troyes være med, utvidelsen til spillet. Nye moduler i form av nye sluttkort, nye områder rundt hovedbrettet, en ny privat terning og selvsagt nye kort. Det ene nye kortet som kom ut var muligheten for å legge mange innflytelseskuber på krigskortene. Det ble flittig brukt, helt til Takras brukte mye penger og flere terninger for å få til Yatzy på 1-ere, og da ble hele handlingen bortkastet.

Vi kom ut helt likt denne gang, med akkurat 46 poeng hver. Så delt seier er ikke å forakte. Utvidelsen var kjekk med de nye kortene, men så lenge det koster like mye som grunnspillet, så føler vi ikke verdt investeringen. Kjekt med variasjon, men ikke nok verdi.

nigtfallNeste uprøvde ble Nightfall: The Coldest War. Deckbuilding med enormt stor grad av interaksjon. Det handler om å angripe motspillerne hele tiden og sørge for å ha nok forsvar. Litt knotete å komme inn i spillets flyt uten å ha sett noen spille det før, men vi fant ut av det etter litt studering av regelheftet. Vampyrer, varulver og andre skapninger herjer i Russland, og hver spiller ønsker å være alene om å styre makten. Så vi leier inn hjelp fra forskjellige skapninger til å angripe motspillere eller gi andre bonuser. Artig kjedereaksjonsmekanisme, men den kom vi ikke helt inn i før spillet var over. Foreløpig vanskelig å si noe om spillet. Men det virker som om det har en del dybde som Dominion mangler. Hollender vant 8 – 12.

VivaJava

Dette er ikke VivaJava, dette er The Dice Game av VivaJava

Men så ble vi plutselig 3 spillere. Kate Potet hadde veldig lyst å spille i kveld og turte ta turen innom, og det ga mersmak på en ellers rolig tomannskveld. VivaJava: The Coffee Game: The Dice Game var allerede satt opp, så det var bare å hoppe rett på reglene. Dette er et enkelt terningspill som gir en god del valgmuligheter underveis. Du kan gamble på å brygge kaffe og score poeng, eller du kan forske på forskjellige ting til å hjelpe deg med å lage enda bedre kaffe. Men når du velger poeng, så får du ikke forsket, mens alle andre spillere får seg nye fordeler. Spillet går til 21 poeng og så er det over. Et artig spill vi tok to runder av, og det har utrolig mange variasjonsmuligheter.

Speicherstadt

The Speicherstadt

The Speicherstadt er på vei til Sveinmains hender, men det hindrer oss ikke i å prøve det en gang. Kort med sleeves på hjelper tross alt på holdbarheten. Vi hadde alle forskjellige strategier. Hollender hadde ingen kontrakter, Kate hadde alle Council-kort og Takras prøvde seg på kontrakter. Men uten penger kommer man ikke langt, og siste runde ble helomvending for Takras som ikke fikk noen av varene han trengte, eller brannmannen. Spillet er ganske elementært, men har en viss dybde. Å spille med skjulte penger er veldig viktig for at spillet skal holde seg spennende.

Nå var det ikke lenge før ferjen gikk, men vi rakk 5 runder med Bananagrams før den tid. Et hektisk ordspill, og det er aldri godt å vite hvordan du ligger an i forhold til andre. Ordene blir ofte rare, og Takras annonserte «Bananas» et par ganger og oppdaget ord som ikke hørte hjemme noen plass. Kjekk avslutter på en kjekk kveld.

Advertisements

Posted in Bananagram, The Speicherstadt, Troyes | Merket med: | Leave a Comment »

Tabletop Day – eller: post PG Galla

Posted by Takras den 6. april 2014

What’s this?! Etter-galla-innlegg før galla? Det skjedde så mye på gallaen at det tar litt lengre tid, så bare å glede seg. I mellomtiden var det den internasjonale Tabletop Day ifølge Will Wheaton, kjendis-nerden. Men det betyr ikke så mye, for det er jo Tabletop-day flere ganger i uka for mange i Preikestolen Gamers!

Troyes

Troyes

Troyes

Hollender inviterte til en rolig etter-spilling, og på ønskelisten hans var spesielt Troyes, et av hans nye anskaffelser. Men oi! Regler på fransk? Hvor er Peter når man trenger en svenske som kan fransk? Heldigvis kunne Takras disse reglene ganske godt, eneste utfordringen er å finne ut start-oppsett, for det er aldri noe man går og husker på. Men det var kjapt å finne ut av når laptop med internett er tilgjengelig. Oscar ble «frivillig» tredjemann til dette spillet med ganske særegen grafikk.

Det var forskjellige prioritet på hva som skulle gjøres. Noen ville bare bli ferdig med spillet og satset alt på å få alle sine arbeidere i det røde bygget som gir røde terninger, mens Hollender ikke helt var sikker på hva som var lurt. Takras hadde satt ut folk på mange forskjellige kort, og tok samtidig mange krigskort. Det var flust med innflytelsespoeng tilgjengelig for alle, så det var mange valgmuligheter. Men tellingen avslørte et stort sprik i poengene, hvor Oscar hadde noe og 20, Hollender noe og 30 mens Takras hadde akkurat 50 poeng. Kjekt spill, men det kan kreve litt av deg første gang du spiller det, for valgene er så mange.

En liten pause-sesjon med spillet Get Bit! gjorde lite underverk med 3 spillere. Takras kunne ikke finne regler for 3 spillere, og regler på internett sa 4-6 spillere. Etter å ha spilt det feil og litt merkelig, bemerket Hollender at regler for 3 står helt bakerst i reglene. Doh! Det ble en halv opplevelse av kortspilling, men artig tidsfordriv.

PG Galla 2014

Get Bit!

Star Trek: Attack Wing

Star Trek: Attack Wing

Etterpå ble det en runde med Star Trek: Attack Wing etter mye entusiastiske ønsker fra Oscar. Han spilte «Kringlene», mens Hollender var Romulans og «Captain Spock» og Takras spilte Picard i Enterprise. Tross lite kjennskap til temaet så fungerer spillet helt greit, men det bør spilles under riktige forhold. Hollender og Takras kjempet mot hverandre lenge, og Takras glemte at hans skip kunne skyte 360 grader i de første 5 turene, hvor ingen skjøt mot noen ellers. Hollender glemte også en viktig egenskap. Når begge skipene nesten var ødelagte, kom Oscar og avgjorde det hele. Først tok han ut Takras, deretter Hollender, uten å ha mistet et eneste skjold.

Robinson Crusoe

Robinson Crusoe

Men, på tide med et skikkelig spill. Daniel Defoes inspirerte Robinson Crusoe: Adventures on a Cursed Island skulle prøves ut, med eller uten hjelp av Fredag. Dette er et samarbeidsspill hvor alle prøver å overleve, samtidig som de har et felles mål for å kunne vinne i det hele tatt. Denne gangen skulle vi bare bygge et kjempestort bål og sette fyr på det innen runde 12. Alt henger godt sammen i dette spillet. Vi trenger mat hver dag, og maten vi ikke spiser den råtner til dagen etterpå. Vi trenger redskaper for å bygge ly fra de forferdelige tropestormene eller plutselige kalde nettene, samtidig som vi må forsvare oss mot dyr og utforske nye områder. Det er mye å holde styr på, men som sagt så henge alt godt sammen.

Vi klarte det akkurat!

Vi klarte det akkurat!

Du kan gjøre en handling trygt ved å fokusere på den, eller du kan prøve å multitaske, men det kan gjøre at du er litt klumsete og skader deg, eller så kan det skje andre dumme ting, som at du får dårligere helse, som igjen gir dårlig moral til hele gjengen. Samarbeid er veldig viktig i dette spillet. Det er hele tiden noe som skjer, for alle planlegger sine handlinger samtidig og så utføres alt i rekkefølge. Hollender hadde liten tro på at vi skulle klare oss etter runde 4, så vi hentet inn en hund til å hjelpe oss med jakt og utforsking. Vi trenger mye tømmer for bålet, men vi trenger også tømmer for palisade, tak, ly, redskaper og annet. Du vil helst gjøre «alt», men må gjøre prioriteringer. Men plutselig løsnet det. Vi fikk endelig våpen etter runde 6 og kunne begynne å ta noen dyr. Vi hadde vært helt forsvarsløse helt til da. Og rep og kniv gjorde det enklere for oss å skaffe mer tømmer og mat, så det var ikke problematisk. Etter runde 9 begynte det å se lyst ut, men vi merket at det var vanskelig. Runde 11 var ferdig, og vi hadde akkurat nok tømmer til å gjøre ferdig bålet. Suksess!

Robinson CrusoeDette er et av de sjeldnere samarbeidsspill der temaet virkelig gir mening. Det du gjør har en realistisk påvirkning på situasjonen, og det gir en god mestringsfølelse og ikke minst følelsen av at man gjør noe fornuftig. To timers spilletid, men det er ingen nedetid og tiden flyr avgårde.

Eight Minute Empire: Legends

Eight Minute Empire: Legends

Et siste spill for Takras og Hollender var det tid til. Etter å ha saumfart Hollenders samling og nok en gang blitt enige om at spillsmaken deres ikke stemmer overens, så falt valget på Eight Minute Empire: Legends. Et enkelt områdekontroll-spill hvor kort bestemmer handlinger. Kortene kan gi deg nye hærer, la deg flytte på dem eller bygge en by. I tillegg gir de bonus på andre ting. Kortene styrer alt du gjør, men du må kanskje betale for å bruke de du vil bruke. Med to spillere er det ganske god kontroll på hva som er ute. Du kan se situasjonen an og gjette på hva motstanderen prøver å gjøre. Et enkelt lite spill i en liten eske som tilbyr god underholdning for hvor mye tid du bruker på det. Hollender stakk av med seieren denne gang, men det var bare en knapp seier.

Vi prøvde dette med 4 spillere på Gallaen, og det ble ganske kaotisk, men med 3 fungerte det godt igjen. Så for 2 eller 3 spillere anbefales det godt, så får du se om det passer for din gruppe på 4? Ikke la deg skremme eller lokkes av drage-tema, her er det et rent euro-spill med kubeflytting!

Posted in Eight Minute Empire: Legends, Get Bit!, Robinson Crusoe: Adventure on the Cursed Island, Star Trek: Attack Wing, Troyes | Merket med: | Leave a Comment »

Du store terningspill!

Posted by Takras den 27. januar 2013

Keltis har gjort comeback i PG

Keltis har gjort comeback i PG

Hollender kom litt over halv åtte og var allerede fjerde mann på spilloftet. Kveldens vert Black Ant hadde satt opp Keltis. Denne Siel des Jahres-vinner gjorde comeback i PG for to uker siden. Black Ant forklarte reglene kort og kraftig til debutantene Skilz og Styrmann. Black Ant varslet dem for å satse på for mange menn som skulle opp de ulike stiene. Keltis spilles fort og kjapt. Man skal ha gode serier, samt må man ta noen risikoer. Hollender gjorde dette og klarte å få sin store figur helt til enden av stien. Spillet var over da den femte figuren nådde målområdet. Noen fikk mange poeng, mens andre gikk for Saulius’ bunnrekord.

1.Hollender 36 2. Skilz 22 3. Black Ant 16 4. Styrmann 4

Peters sekretøse hadde kommet med en nydelig kake. Det var mange ingredienser i denne, men siden dette er en brettspillblog kan vi nevne at kaken ble svært godt likt! Mens vi spiste tok vi en klassiker; Ave Ceasar. Etter 20 minutter med mye sabotasje og latter, ble det likevel en spennende sluttspurt. Peter hadde denne gangen brukt opp alle sine 6-ere og kunne dermed gå trygt over målstreken. Alle andre, unntatt Styrmann klarte det samme. Ave Caesar innfrir alltid.

Ave Ceasar har vært fast ingerdiens på loftet i nesten 10 år!

Ave Ceasar har vært fast ingerdiens på loftet i nesten 10 år!

1. Peter 2. Skilz 3.Black Ant 4. Linn 5. Hollender 6. Styrmann DNF

8 stykker hadde møtt opp denne mandagen og den vanlige fordelingen startet med mange folk som gikk fram og tilbake. Troyes-bordet samlet fire ringrever. På kjekkenbordet la Hollender Macao på bordet. Linn meldte at hun måtte lage mer mat på kvelden. Macao ble satt litt på vent, slik at Linn kunne være med i Blokus Trigon. Et svært taktisk spill som Black Ant som regel vinner. Linn slet med å få ut sine største brikker. Hollender, Styrmann og Black Ant hadde mer kontroll, men gav hverandre ingen presanger. Mens

Å slå Black Ant i Blokus Trigon skjer sjeldent!

Å slå Black Ant i Blokus Trigon skjer sjeldent!

Linn måtte passe flere ganger ble Blokus Trigon staidg mer spennende. Til slutt klarte Hollender å legge ut sin siste brikke, mens Styrmann og Black Ant hadde bare en 4-brikke igjen.

1. Hollender 2. Black Ant/Styrmann 4 4. Linn (mange igjen)

Macao ble neste prosjekt. Også dette spillet var nytt for Styrmann som ikke gjør noe annet enn debutere i spill for tiden. Men en Styrmann i ett spill med skip, varer og sjøreiser, er en farlig utfordrer. Black Ant som vant sist, klarte å få mange gode og sammenhengende byginger og personkort på tavlen sin. Kort som gav ham lov til å innta to bydeler, betale mindre, få penger for bydeler og ett kort som gav ham mulighet til å seile 2 felt gratis hver runde. Det lønner seg å være startspiller som Black Ant satset godt på. Hollender prøvde å følge ham, men Styrmann valgte heller å satse på kort som gav ham

Funderinger og vurderinger i Macao

Funderinger og vurderinger i Macao

penger hver runde. Dette førte til at han kjøpte poeng hver runde. Hollender hadde fått to kort med doble poeng for leveringer, samt ett kort med 1 poeng per leverte vare. Disse poengene ville komme senere, så Styrmann tok en god ledelse. Black Ant hadde de fineste kortene, men slet med å få de ut. Hollender fikk 26 poeng for varelevering den siste runden og passerte Styrmann. Black Ant fikk ut de gode kortene sent i spillet og fikk dermed lite gevinst. Styrmann hadde ingen varer ombord, så nå hadde han kjøpt seg en rekke med sammenhengende bydeler. Hollender fikk 3 minuspoeng, Black Ant 6 og Styrmann hadde styrt butikken sin godt. Med hele 14 poeng for bydelene passerte Styrmann Hollender med 2 poeng, men Hollender hadde en Baronesa som gav ham 3 poeng. Slik vant Hollender knepent sin 25.sesjon med Macao.

Hollenders hattrick i kveld.

Hollenders hattrick i kveld.

1.Hollender 95 2.Styrmann 94 3.Black Ant 66

Macao falt godt i smak, selv om Styrmann var litt skuffet at han ble slått på målstreken. Black Ant satset høyt og fikk det ikke helt til i kveld. Likevel opplevde alle at Macao, tross de lite tematiske, er ett svært bra spill.

Ave Ceasar var godt i gang da Takras og Sveinmain entret arenaen. Og selv om Ave Ceasar ikke tar alt for lang tid å

Enda en comeback i PG!

Enda en comeback i PG!

spille, så kunne vi ikke bare sitte å se på. Dermed dro vi likegodt frem Mr. Jack fra

Sveinmain vant!

Sveinmain vant!

skapet. Reglene satt sånn passe, så vi kom rimelig kjapt igang. Sveinmain var Sherlock mens Takras var Mr. Jack som prøvde å gjemme seg så fort han kunne. Og fort gikk det, nesten for fort. Mulig det var det som felte Mr. Jack denne gangen. Da det var 3 runder igjen så ble Mr. Jack tatt, av grundige etterforskere. Med det tempoet vi kjørte var spillet virkelig gøy å spille. Gikk unna på cirka 10 minutter og det ble dermed en kjekk opplevelse! 1. Sveinmain, 2. Takras.

Det er ikke alltid like lett å være regelleser for brettspill, spesielt ikke

Mange flotte komponenter, men også mye å holde styr på.

Mange flotte komponenter, men også mye å holde styr på.

når det er spill som har mye informasjon på én gang i starten. Troyes skulle på bordet etter et år med stillhet på hylla, og reglene skulle forklares igjen til nye spillere. Sveinmain, Skillz og Peter var beredt på spillet, og reglene skulle frem. Det er et ganske enkelt spill å forstå, men det har en del småregler her og der, og begrensninger på kombinjasjoner som kan gjøres og terninger som kan påvirkes. I 4. runde

Fredelig stemning før krigen smittes over på spillerne

Fredelig stemning før krigen smittes over på spillerne

skulle Skillz bruke en kube fra et kort, men fikk først da informasjon om at det kun var mulig å bruke egne terninger og innflytelse for å påvirke utfallet. Og det var noe misnøye med regelen om at man ikke kunne gå i negative poeng i spillet. Men den groveste miskommunikasjonen var rollekortene. Ingen hadde forstått at poengene på sitt kort også gjaldt for alle andre spillere, men at de selv var de eneste som visste om at akkurat dette var i spill. Etter mye om og men, ble vi enige om at alle bare fikk sine egne poeng på egne kort, og spillet falt helt pladask den siste runden.

Denne gangen var det mange penger i spillet, og banken gikk faktisk tom. Det har ikke skjedd tidligere, og ingen hadde problemer med å handle

Han som vant spillet, både før og etter krigen.

Han som vant spillet, både før og etter krigen.

terninger fra hverandre eller å kjøpe seg innflytelse. Det var velstand i Troyes. Til slutt var det Peter som vant, med bare ørsmå poeng over

Tendens til juks? Hva gjør Peter?

Tendens til juks? Hva gjør Peter?

Takras og Skillz.

Macao var ennå ikke riktig ferdig, så vi begynte på Ascension: The Return of the Fallen. Denne kompakte lille esken har mye innhold og mye variasjon. Bare Sveinmain hadde ikke spilt det på en stund, så det var minimalt med regelpåminnelse og bare sette i gang. Med bare to valutaer klarte likevel tenketanker Peter å bruke flere minutter på turen sin. Og når Sveinmain like etterpå allerede var klar med 2 trekk fremover, slo Peter inn en construct som ga ham enda en tur! Skillz måtte til slutt løpe til ferjen, men rakk akkurat å telle kortene sine.

Ascension

Ascension

1. Peter 76, 2. Takras 74, 3. Skillz 69, 4. Sveinmain 66

Peters tredje seier i kveld

Peters tredje seier i kveld

Ascension er et fint spill som egentlig er kjappere enn Dominion, men Hollender og Black Ant gjorde ferdig sin runde Dominion på rekordtid denne kvelden. Black Ant klarte å slå Hollender med tre poeng i Dominion Seaside (28 mot 25).

20130122-114550.jpgSkillz hev seg på spillet, Race to the Tauferry, mens vi andre tok noen runder Bluff. Første runde ble en høydare da alle hadde terninger igjen helt til slutten av spillet. Fantastisk stemning!

Andre vinnere i kveld.

Andre vinnere i kveld.

2. Runde ble det få som satt igjen med mange terninger og dermed ikke like moro, men kjapt var det uansett selv om Hollender argumenterte for at Bluff aldri bør spilles 2 ganger på rad…

Posted in Ascension, Ave Caesar, Blokus Trigon, Bluff, Dominion Seaside, Keltis, Macao, Mr Jack, Troyes | Merket med: , | 3 Comments »

Spill-o-rama 2012 rapport – Takras

Posted by Takras den 18. september 2012

Årets store arrangement var i gang! Spillskrinet.no og kompani står nok en gang bak Spill-o-rama, der ihuga tilhengere av brettspill, kortspill og lignende samles for å kose seg en langhelg med spilling til langt på natt, sammen med flotte individer. I år var planen å filme masse og kjøre intervjurunder, men måtte vike til side for en pågående hodepine. Men da var det mer tid til kos og spill. Bildegalleri fra Spill-o-rama i bunnen 🙂

Jeg hadde gjester fra sørlandet, og med så mange spill jeg har fortalt dem om, satset jeg denne gangen på å spille med dem enn å mingle med andre. Det er alltids neste år (håper jeg). Og det passet godt, mye lettere å lære bort enn å bli opplært, noe jeg fant ut av ganske fort.

Potion-Making: Practice

Potion-Making: Practice. Jeg så 3 personer som fant frem kopien min, og begynte å lese reglene. Passet naturlig å spørre om de hadde lyst å få en innføring i spillet, så da ble jeg 4.-mann og lærte dem dette lettere spillet. Dette spillet kan være veldig flaks-basert. Men utvidelser jeg har reduserer flaks-vekten, men samtidig litt mer komplisert og øker kanskje spilletiden. Men vi spilte altså uten. Han som satt på tvers av meg og jeg gjorde lite annet enn å fôre de to andre med kortene de trengte. Vi satt der uten å få noen fullførte oppskrifter. Men til syvende og sist var det en grei runde som jeg lå bakerst på 90% av tiden, med tap til slutt.

Dungeon Lords

Dungeon Lords. Nappeto hadde lyst å prøve dette etter litt omtale fra meg. Her skal vi spill som den onde fyrsten som bygger dype huler og plyndrer landsbyer. Det foregår i to perioder som er et år hver, og på slutten av året kommer det fæle helter og prøver å ødelegge det du har bygget opp. Regelforklaringen kan være litt voldsom, så jeg begynte med kampreglene først, da disse kanskje er det viktigste i spillet, siden det påvirker det meste i hulen. Prøvde meg på litt bakgrunnshistorie til spillet, men vet ikke om det gikk inn. For meg får jeg litt innlevelse i historien bak mekanismen, spesielt siden spillet er basert på det utrolig stilige PC-spillet Dungeon Keeper. Jeg vant absolutt ikke, og Mandy som var snillest i dette «onde-spillet» gikk av med suveren seier. Flott spill.

Troyes

Troyes. Med 4 spillere og 3 som ikke hadde spilt det før, ble det regeltid. Noen ville bare gå rett på sak og lære underveis, men klok av erfaring så tok jeg en grundig regelforklaring likevel. Her er det mye å holde orden på. Egentlig et veldig lett forståelig spill, men ikke alltid lett å se sammenhengen, ikke ulikt Mage Knight. Det er mange utfordringer og muligheter her, og tross terningkast, så er det mindre tilfeldigheter her. Alle må tilpasse strategi hver runde avhengig av terningene, men de forblir uendret gjennom runden. Det tok et par timer, og en av dem slet med å skjønne hvordan han kunne bruke kortene han hadde kjøpt seg inn på, gjennom resten av spillet. Det ble lite krig i begynnelsen, og derfor mye straff. Jeg vant med bare 1 poeng.

D-Day Dice

D-Day Dice. Enda et samarbeidsspill i samlingen min. Tema er 2. verdenskrig og det å innta strender. Man triller terninger for å samle tropper, gjenstander og mot, og vi må kjempe oss opp stranden til slutt for å overta bunkeren. Det er mye motstand, i form av maskingevær, minefelt og annet. Og om man ikke prioriterer terningene godt nok, er det over og ut. Alle gjør terningkastet på likt, så det er ingen dødtid i spillet. Samarbeid er viktig, og dette er et av spillene som ikke skaper en leder som bestemmer alt for resten. Meget tøft spill, og relativt kjapt å spille. Mange scenarier følger med.

Vegas. Måtte selvsagt prøve en ekte kopi av dette, etter den hjemmemekkede versjonen vi hadde sist. Finner det ikke veldig interessant, og spenningen forsvinner litt, syns jeg. Ikke et kjøp for min del, så valgte ikke dette fra premiebordet da jeg ble trukket. Har prøvd andre spill som tilbyr det samme, men med mer spenning og følelsen av gambling.
Escape: The Curse of the Temple. Prøvde en prototyp-kopi av spillet jeg ennå venter på etter en Kickstarter-kampanje. Spilte det med ordentlige komponenter og små justeringer som fikset et par ting som kunne gjøre ting litt vanskeligere enn nødvendig under spilling. Var veldig gøy å spille, med ekstrem intensitet og simultankasting av terninger. Plutselig begynner lydsporet med en nedtelling, og intensiteten øker enda mer. Et spill tar bare 12 minutt,  i og med at det er et lydspor. Spilte sammen med Kristian Ø. også.

Quarriors

Quarriors. Min Dominion-erstattet. Mye mer interaksjon her og gøyere runder, syns jeg. Dice-building i stedet for deck-building. Spilte med Quarmageddon-utvidelse.

Discworld: Ankh-Morpork. Maritn Wallace. 4 mann. Interessant spill. Det var hele tiden fare for at noen kunne vinne. Jeg fikk kontroll på 4 områder underveis, men hadde selvsagt ikke dette seierskortet som rolle. Til slutt gikk trekkbunken tom, og spillet sluttet. Jeg vant siden jeg hadde Commander Vimes-kortet. Alle var enige om at Vimes-kortet som gjør at man vinner om bunken går tom, er et håpløst element, da alt annet blir annulert. Gøy for nybegynnere, men bør ikke tas med i f.eks seriøs sammenheng. Artig spill likevel.

Hansa Teutonica

Hansa Teutonica. Første gang for meg. Nå merket hodet mitt at det var deilig å spille kjente spill enn å lære et nytt. Jeg er glad i tema, og fant fort ut at handlingene i spillet hadde ingen ting med tema å gjøre, det var bare å få tak i nye fordeler ved hjelp av abstrakt utplassering av brikker. Derfor jeg ikke har gjort store anstrengelser for å prøve dette spillet fra før. Men som vanlig blir jeg positivt overrasket, og dette spillet var veldig godt utført. Lett å forstå handlingene og hva som må gjøres, men vanskelige valg underveis, avhengig av hva andre spillere gjør. En fin mengde interaksjon, og flere veier til seier. Likte dette veldig godt.

Castle Panic

Castle Panic, med utvidelse. Utrolig uforutsigbart og tilfeldig samarbeidsspill. Har spilt dette mange ganger før med 2 spillere, og syns det er et morsomt spill. Det finnes ingen «beste plan» i dette spillet, det handler om sannsynlighet for hvilke kort som trekkes, og hva som ligger igjen av monsterbrikker i posen. Men det føles som om vi har kontroll over situasjonen, og at valgene vi gjør er de riktige. En falsk følelse av kontroll, men det passer godt med temaet, og det er litt panikk underveis. God tittel og morsomt spill. Tapte 2 ganger.

Descent, 2. utgave. Har ønsket å prøve dette igjen siden i fjor. Den gang tok det stor plass og det skjedde utrolig mye underveis, med tanke på oppgraderinger og monstre. Men det har kommet en ny versjon siden den gang, som skal være kjappere å sette seg inn i, tar MYE mindre plass på bordet og mye kortere tid å spille. Vi reserverte et stort bord, men endte opp med å lene oss mye fremover mot det lille brettet i midten. Spillet har kuttet ut mange elementer og dermed kortet ned spilletiden og regellæring. Men likevel beholdt de gøyeste elementene. Vi spilte to kapitler, og måtte slutte av før vi fikk til et tredje dagen etterpå. Dette har jeg veldig lyst på. Men da må jeg lokke til meg noen PG-ere til dette 🙂

Descent

Santa Cruz

Santa Cruz. Dette var et av de store nye spillene. Arrangementet var lagt opp slik at de som lærte seg å spille dette og spilte en runde, de ble med i trekning av et spill fra premiebordet. Dette for å få oss til å lære spillet videre og skape litt reklame. Vi leste reglene, men spilte litt feil i første runde. Jeg mistet alle mine bygg tidlig, da vulkanen fikk utbrudd. Det var en kjip opplevelse, og følte jeg bare var med på resten av turen. Vi har kort på hånd som bestemmer om vi kan bygge på vei, sjø eller elv, inntil allerede plasserte bygg. I tillegg har vi poengkort som gir poeng til alle som har oppfylt kravene, så timing her er viktig. Alle kortene skal spilles ut, så alle har mulighet til å få poeng. Men det var meget tørt, og handlingene føltes meningsløse til tider. Vi spilte gjennom 2 runder, men ble ikke imponert. Kort spilletid og lett å lære, det er et pluss.

Alien Frontiers. Med utvidelse og ekstra flotte komponenter. Dette er et spill som minner om Kingsburg, men har en helt annen mekanisme. I tillegg til å samle ressurser, så er det mulig å gjøre handlinger. Handlingene bestemmes av hvilket terningkast du får, men du har mange valg å gjøre. Senere får du flere terninger og flere handlinger, slik at selve kastet ikke nødvendigvis er forferdelig om det ikke gikk etter planen. Det er stor grad av interaksjon, og skikkelig «hit the leader»-element. Jeg holdt ledelsen lenge i spillet, og alle brukte mye tid og ressurser på å sabotere meg. Men med spillere som sluttet å sabotere for egen vinning, så fikk jeg litt pusterom og tok en storartet seier. Liker spillet godt, men det er ikke for den som misliker å bli backstabbet osv. Et av mine yndlingsspill.

Alien Frontiers

Planeten vi skal kolonisere

Ørkenlandskap

7 Wonders

7 Wonders, m/Leaders. Leaders gir et ekstra element av strategi. Kortene du velger helt i begynnelsen er med på å forme hvilke valg du tar underveis, siden det fint kan gi ekstrapoeng på slutten. Men som Hollender nevnte etterpå, er at spillet tar litt for lang tid for hva det er. Den ekstra fasen i begynnelsen tar spesielt lang tid om det er noen som ikke kjenner til symbolikken i Leaders. Og når ingen kjenner dem, så blir det ekstra ille. Sikkert gøy om alle har spilt det noen ganger fra før, siden det er over 20 Leaders å lære seg. Men det som tok tid er valg av kortene underveis. Det må nå veies opp mot de Leaders man har valgt, derfor litt ekstra tenketid. Men jeg spiller gjerne med leaders igjen, med en gruppe som vet hva symbolene betyr. De er ikke veldig selvforklarende.

Bluff. Måtte selvsagt ha en runde med Bluff. Det var Hollender av alle personer som foreslo dette spillet, et spill han slettes ikke setter pris på. Men det ble en fin runde som vanlig, og Hollender er vanskelig å lese i slikt spill. Men det er ikke så farlig når «terningmesteren» ryker ut tidlig. Chris tok en råsjanse første runde og mistet 4 terninger på sin første bløff.

Eclipse

Eclipse

Eclipse. Hovedspillet for helgen. Det ble en flott spillekveld på lørdag, og vi spilte med 5 spillere. Vi måtte pause spillet etter 4 timer, siden en av oss skulle i bursdagsselskap. Men da begynte jeg virkelig å bekymre meg. Vi hadde akkurat kommet halvveis av de 9 rundene som vi skal gjennom, og det var allerede gått 4 timer. Vi burde vært på runde 8 eller 9 nå. På søndagen etter brukte vi 3-4 nye timer på spillet, og jeg hadde det ikke gøy i det hele tatt med favorittspillet mitt. Her ble det utklassing av Peter med tenketiden her, og jeg måtte til slutt bare trekke meg, og lot dem spille videre den siste tiden. Jeg er ikke typen som bare forlater bordet midt i et spill, men jeg måtte gjøre et hardt unntak her. Dette spillet skal ikke ta så lang tid!! Fikk opplevelsen ødelagt for meg dessverre. Minner sterkt om tiden med to tanketenkere på Rolling Freigt, der Sveinmain og jeg rakk å spille to andre spill samtidig med de andre på det andre bordet.

Apropos Rolling Freight. Det ble ikke spilt av meg, men ble plukket opp av 4 stk som ikke hadde spilt det før. De leste reglene fra heftet og spilte det ferdig på under 3 timer inkl. regellesing. Slik det skal være!

Village

Village. Fremdeles et godt spill. Jeg satset veldig sterkt på markedet, og vant med en personlig rekord på 48 poeng. Ser ut til at det er i dette hjørnet poengene pleier å ligge i dette spillet.  Så kudos til Skillz som fikk over 50 poeng på sitt bord. Det var stor variasjon i hvor folk fokuserte folkene sine. Han som reiste mye havnet bakerst, og var lett å sabotere. Men han mistet ingen handlinger på det, da det alltid er mye annet å gjøre. Jeg fikk 5 stykk i krøniken og ingen i graven, og følte jeg fikk nyttegjort de fleste rundene.

High Society. Kims utgave med harde pappbrikker det skal auksjoneres om. Med med 3 spillere hvor ingen tok dette som et særlig alvorlig, ble dette spillet fullstendig flatt og tamt. Det hele var over på 5 minutt og heldigvis for det. Spilte igjen på ferjen senere med Sveinmain og Peter, og det ble mange hakk bedre.
Plutselig var det søndag! Helga har gått altfor fort. På siste dag var det premieutdeling. Jeg ble ikke trukket i fjor eller i MidWinter, så jeg tenkte at «third time’s a charm». Men det gikk og det gikk. Heldigvis var jeg heldig, og det ble meg før det ble helt tomt på gavebordet. Jeg valgte meg Bezzerwizzer fra premiebordet, da de andre to spørrespillene ikke virket spesielt interessante for meg Tichu-pakkene fristet litt, men det har vi allerede i klubben. Etterpå fikk alle som likevel ikke eide Tichu lov til å hente en kopi fra gavebordet, med takk til Vennerød Forlag.
Men kort oppsummert var dette en flott helg. Folk som spiller brettspill er av alle kategorier, fra ekte nerder til bilmekaniker og butikkmedarbeidere. Det er ingen spesiell nerdegruppe som finnes her, men det var et sterkere antall menn enn kvinner, selv om denne andelen også begynner å hjelpe på. Jeg har hatt en flott langhelg med spilling, og ser frem til neste år 🙂

Posted in 7 Wonders, Alien Frontiers, Ankh-Morpork, Bluff, Castle Panic, D-Day Dice, Dungeon Lords, Eclipse, Einfach Tierisch, Escape: The Curse of the Temple, Hansa Teutonica, Potion Making: Practice, Quarriors, Rolling Freight, Santa Cruz, Troyes, Vegas, Village | Merket med: , , | 5 Comments »

Bjelleklang, PG sang, luke tjuefirr!

Posted by preikestolengamers den 24. desember 2011

Dagens spill vil overraske deg. Du vill ikke trodd at PG ville velge et slikt spill fremfor andre, men siden vi er i så festlig lag og glad i festspill, så måtte det bare bli slik!

Posted in Troyes, We Will Rock You | Merket med: , | Leave a Comment »

Lussispill på Loftet

Posted by Takras den 21. desember 2011

St. Skillzburg

St. Skillzburg

Peter har 6 tær på hver fot

​Når de fleste unger i hele Strand var leie av å synge julesanger og tigge snop, så samla litt etter litt en gjeng fra PG seg på spilloftet i Loen. Black Ant, Skillz og Kim var først ute og kjørte en runde St. Petersburg. Corporalen ankom spilloftet for andre gang i sitt liv, nysgjerrig som han er på PG og brettspill. Etter hvert kom også Peter, Takras og Pift og to bord kunne fylles. Mens St. Petersburg fortsatte sin gang på bord 1, tok Takras, Pift, Peter og Corporalen en runde med 6nimmt. Pift og Corporalen spilte dette for første gang, alle var etterpå enige om at spillet var spennende og engasjerende men kunne godt hatt ett bedre utseende. Peter tok seieren foran Takras, med Corporalen følgende etter og Pift på sisteplassen.

B-b-b-b-b-bluffeface

På bord 1 ble det en kjapp runde Bluff som ventespill, før Imperial ble tatt frem. Ferjer skulle nås av Skillz og Kim, de fikk med seg Peter som også kjente Imperial fra før for å slippe ekstra tid på regel-lesing. På bord to kom selve julegrisen frem; Troyes. Spillet hadde mange regler som iløpet av kort tid ble forklart for førstegangs-spillerne Pift og Corporalen. Noen feil ble gjort i prøveomgangene, men vi lot ikke det stoppe oss og kjørte videre uten å starte på ny. Sveinmain dukka opp og tok parti med sin navnebroder Black Ant. Etter hvert begynte teknikkene å demre for spillerne, og byen begynte å ta form. Noen kort ble populære,mens korta for hvite terninger ikke ble fullt så populære. ”Hva skal vi med dem egentlig?”. Taktikker ble brutt av andres handlinger, kriger ble ført, terninger bytta eiere og stemningen var god. Ved spillets slutt så var spillerne litt delte på om dette virkelig var et bra spill I kveldens spill stakk Takras av med seieren, tett fulgt av Svein-duoen, Pift og Corporalen. På bord 1 ble Imperial utrulig nok fullført i tide, og Skillz og Kim kunne rekke ferja uten å tyne altfor mange km\t utav bilene… På spilloftet ble det innspilling av luke 24, før de fleste fant veien hjem etter nok en vellykka PG-kveld.

Og takk til Corporalen som enda hadde energi til å skrive referat fra denne Lussi-mandagen!

Imperial på bord nr 2

Og Peter tok naturligvis seieren

Noen koser seg mens andre... ikke

Corporalen makes his move

Og Black Ant tar seiersbildet for Black vett og Ant-ing!

Posted in 6nimmt, Bluff, Imperial, St. Petersburg, Troyes | Merket med: , | Leave a Comment »

Båter, kunst og terninger

Posted by sveinmain den 30. august 2011

Sukkerhungrige Marog

Takras´ moped begynner å bli av samme kvalitet som spillet the Enigma of Leonardo, og dermed måtte Kaoleena ut og hente han inn, og i mellomtiden var vi andre 5 meget sulten på brettspill. Såpass sulten at vi satte igang med Sahne, eller Piece of Cake som det heter i Unaiten. 5 kaker var klar til å deles og det gjelder å sikre seg flest stykker av hver av de 7 ulike kakeslagene. Hvis du ikke ligger an til å få flest, så er det bedre å spise kaka med en gang for å sikre verdifulle poeng. Det ble mye psykologisk deling da deleren får velge sist. Vegard var meget generøs med oss andre i delingen av sin kake og satt igjen med et usselt stykke selv, en skikkelig gentleman, men i brettspillsammenheng går det normalt dårlig da, og dermed var han ute av spillet. Vi andre 4 derimot spiste og delte med hard presisjon og det måtte fintelling til for å kåre en vinner. Marog var den mest sultne før vi begynte og var også den som klarte flest poeng denne kvelden, såvidt.

1. Marog 28, 2. Peter 27, 3. Main 25, 4. Kim 25, 5. Vegard 16

Halvveis og fornøyde

Kim var inspirert av fergeturen over fjorden helt fra Tjensvoll i Stavanger og dermed ønsket han å ta en tur i det maritime miljøet med det berømte Tsunami-brettet av Navegador (les: http://spiltespill.blogspot.com/2011/02/kaffeslaberas-110210.html for detaljer). Tsunamien hadde lagt seg og ble holdt langt unna brettet denne kvelden, men Sveinmain, Peter og Kim skulle erobre sjøveien til Japan. Vet ikke hva som skjedde tidlig i spillet, men etter noen runder rundt roundellen hadde Kim 3 fabrikker, 3 råstoff-kolonier, mens både Sveinmain og Peter kun hadde 2 kolonier hver. Dermed gjaldt det å sette inn giret for å redusere forpranget. Kim var en luring og hadde spilt det før. Han satset på kombinajonen kirke-arbeider og Sveinmain tok opp kampen med han, men lå hele veien ett hakk bak. Peter derimot kunne kjøre Seilbåt- skipsverft taktikken, men slet med å få tilstrekkelig inntekt.

Kim glimrer til i spillet sitt

Mens Sveinmain og Kim håvet inn 400 penger i markedet klarte Peter kun 140-180. Etterhvert steg også hans inntekt, og skipene hans begynte å runde kapp det gode håp. Pengene rant inn i spillet på slutten da både Sveinmain og Kim hadde full pott på arbeidere og kunne kjøpe 4 og 5 arbeidere for 50 og så å selge de for 200 pund stykket. Dermed gikk det unna både med fabrikker og verft og plutselig var det tomt for bygninger og klart for slutt-telling. Privilegier teller mye i dette spillet da det genererer poeng, og Peter og Kim hadde 4 hver mot Sveinmains 3. Kim var det igjen ingenting å gjøre noe med selv om Sveinmain prøvde det han kunne for å ødelegge Kims taktikk. Han fikk dermed kun 5 kirker da Sveinmain klarte å kuppe de 4 siste. Likevel hadde han såpass erfaring fra Tauferga at han mestret Navigador såpass bra at han vant konfortabelt. Sveinmain og Peter kjempet om den berømte 2. plassen, hvor Peter klarte det med 2 små poeng.

1. Kim 112 2. Peter 98 3. Sveinmain 96

Tunge valg i kveldens Troyes

Marog, who else?

Navegador fristet flere, og på det andre bordet var Pergamon lagt opp. Men Takras hadde glemt de engelske reglene hjemme, og da fristet det ikke så godt likevel, siden det var helt nytt. Men heldigvis hadde han også med seg Troyes, som lokker til seg både Kaoleena og Marog. Vegard slang seg på, som eneste nye i spillet. Helt først kom Resistance-kortet i krigen mot oss, som krever røde/6 pr. kube. Og som den røde handlingen var den kun nyttig dersom man hadde røde terninger TIL OVERS. Så det ble en vanskelig krig, spesielt når vi i tillegg mistet 2 innflytelse pr. runde. Terningene viste lave verdier, og det var god spredning på fargene. Takras slet med å få tak i penger, mens alle andre hadde god inntekt, med over 20 gull hver nesten hver runde. Vegard slang seg tidlig på krigen og tok krigskort etter krigskort. Marog og Takras var sikre på at Vegard hadde krigsbonusen som skjult sluttscoring, og gjorde også sitt for å krige. Takras ofret seg for laget, og brukte en sår handling på å kvitte seg med Resistance-kortet. Herfra var det enklere å krige. Kaoleena var fredelig, og tok seg inntekter, men lite som ga poeng. Det var ingen direkte gode kort denne omgangen, og det var motstand fra alle hele veien. Til slutt viste det seg at Vegard ikke hadde krigskortet, men pengekortet! Han hadde selvsagt 18 penger, mens ingen andre kunne skilte med så mange.

1. Marog 42, 2. Takras og Vegard 33, 4. Kaoleena 31

Uten krage, men med god seier

Kim, Peter og Sveinmain valgte å holde seg i det våte element med båter og skip da Sveinmain dro frem sin nyanskaffelse: Strozzi. Her gjelder det for hver spiller å manøvrere 3 båte inn til Venezia, Napoli eller Roma, og kanskje samle på noen båter som også gir deg innflytelse i Firenze. Det gjelder å satse på de gode båtene og la de båtene som ikke er til å samle på gå til motspillerne. Spillet er lagt opp etter auksjonsmetoden hvor en må satse eller la hver og håpe det kommer en enda bedre båt senere i bunken. Slike spill gir alltid en del spenning så også i dette spillet. 3 spillere er litt knapt i auksjonsspill, men fungerte mer enn godt nok i Strozzi. Det ble hard kamp om båtene da en kun hadde lov å ha en båt i hver havn. Så var det scoring for mest innflytelse og raskest båt. Slik går spillet 3 ganger og så er det slutt-telling hvor båtene som har med seg kunst også teller og her klarte Peter og Score hele 90 poeng, 40 mer enn Sveinmain, og 70 mer enn Kim. Kunstbåtene var som regel litt svakere enn de andre båtene men etter litt fintelling klarte Peter å få nok poeng i siste telling til å bli dagens Strozzi!

1. Peter 285, 2. Main 280, 3. Kim 235

Hjemsøkt av PG-ere: Marog

Troyes var en fin oppvarming for gjengen. Selv om den var slitsom, så fristet Pergamon likevel. Marog trodde det var en Potion Making, men det skulle vise seg å være noe helt annet. I Pergamon får alle spillerne tildelt et felles budsjett. Men man vet ikke nøyaktig hvor mye som ligger i potten. Man vet bare hva minstebeløp og maksbeløpet er. Så skal alle spillerne velge en handling som gir inntekt og mulig kjøp av utgravinger. Jo grådigere man er, jo større er sjansen for å ikke få penger. Penger man må bruke til å grave, beholde skatter eller pusse på dem for utstilling. Utstilling er det siste, og også her er det en snedig mekanisme som gjør at utstillingene mister publikums interesse for hver ting som skjer. Ingen visste helt hva de skulle satse på eller hva som var lurest å gjøre, siden ingen hadde spilt det. Etter 4-5 runder av 12, så var mekanismen i boks, og vi skjønte hva som var god taktikk. Sjansetakingen ble større, og skattene flere. Men Vegard hadde en god strategi på dette, sammen med Marog som også fikk gode utstillinger. Takras og Kaoleena satt på mindre verdier, og måtte bare få ut utstillingene lenge før de ville. Det var ikke stor tvil om at det enten var Marog eller Vegard som ville gå av med seieren.

1. Marog 26, 2. Vegard 25, 3. Takras 18, 4. Kaoleena 16

Peter er den beste pingvinen

10 minutter til Kim måtte rekke ferga hjem. Har vi noe spill på 10 minutter spør Kim desperat. Packeis am pol blir lagt på bordet, brikkene laget til ei øy i en fei og startpingviner plassert. Fisk blir fortært fortere enn på et Skretting-anlegg og det hele går såpass fort at halveis finner Kim ut at en kan flytte pingvinene mer en ett felt av gangen. Dermed er han akterutseilt og med et par dårlige trekk fra hans side er han ute av dansen. Sveinmain sikrer seg en middels øy, og kan ikke gjøre mer, men håper det holder. Men Peter the Pingvin hadde vært ute på fisketur en dag før og kunne fornøyd stille opp i kjole og hvitt som vinner. 1. Peter 40 2. Sveinmain 36 3. Kim 22

Takras ler av den gule Peter som ikke kom i mål

Helt til slutt, når det var 6 spillere, tok også Marog kvelden, selv om Ave Caesar skulle frem. Et spill som ikke krever mye tankevirksomhet. Men med 5 spillere er det likevel meget morsomt, og mye som kan stå i veien for seier. Vi spilte på siden med rundkjøring. Og selv om vi spiller med feil regel (kan ikke si pass om man kan flytte minst ett steg) så er dette definitivt den regelen PG kommer til å bruke fremover. Takras var tidlig ute og først i rekken etter første runde, og prøvde å stå i veien for å komme inn til Caesar. Men han hadde ikke de riktige kortene, og måtte gi vei til Vegard. Main og Peter suste forbi i full fart, uten å gå innom for å avgi mynten sin. Kaoleena lå litt bak, og tok seg god tid. Neste runde var det Vegard som lå i tet, og la seg i yttersvingen før inngangen til Caesar. Main og Peter lå fortsatt bak, og Peter la seg pent bak Vegard. Men Vegard var slu, og flyttet seg kun ett hakk frem. Peter hadde bare en 2-er som laveste, og ble tvungen ut av banen. Han fikk ingen sjans til å avgi sin mynt til Caesar, og kapitulerte like greit. Main kom inn like bak, kjørte inn til Caesar, og holdt nesten må å glemme å gi mynten. Tredje runde var Takras og Main i tet, men Main kjørte forbi Takras. Men som leder kan man ikke spille 6-ere. I siste sving før mål, la Main seg ytterst, og Takras kom inn innerst. Men reglene sier at om man leder, kan man ikke spille 6-er. Både Takras og Main ledet, og Main måtte spille en 3-er, noe som gjorde at Takras kunne spille sin 6-er og kjøre rett forbi målstreken. Kaoleena hadde 7 trinn til overs, og Takras såvel. Vegard kom akkurat inn over målstreken med sitt siste kort.

Som vanlig en fantastisk avslutning på kvelden med Ave Caesar, og det er alltid gøy når noen ikke kommer i mål.

1. Takras, 2. Main, 3. Kaoleena, 4. Vegard, 5. Peter DNF!

Posted in Ave Caesar, Navegador, Packeis am Pol, Pergamon, Sahne, Strozzi, Troyes | Merket med: | Leave a Comment »

Trhwah! Troyes er navnet, terninger er gagnet

Posted by Takras den 13. august 2011

Thrwakras

Jeg liker worker placement-spill, og jeg liker at det kan være litt flaks med i spillet. Jeg er ikke den som leser altfor langt frem per spill, så hvis det er litt sjansespill involvert så er det mulighet for at jeg vinner et spill, også. Og i Troyes har man begge deler, nemlig Worker Placement med Terningkast. Men det handler om langt mer enn flaksen, det handler om å bruke det man har fått utdelt på en fornuftig måte.

Hver runde får man inntekt i form av penger og terninger. Terningene man får bestemmes av hvor man har plassert arbeiderne sine, om man har plassert noen i det hele tatt. Så kastes terningene og legges i sitt området på midten av brettet. Når det er din tur har du mulighet for å bruke, kaste om, eller snu på dine egne, og/eller kjøpe av andre spillere. Terningene kan så brukes til å gjøre handlinger som gir deg belønninger av bonus i senere runder, poeng eller penger.

Spillet omhandler byen Troyes, og grafikken passer godt med hva man kan forvente av den tidsalderen. Handlingene stemmer godt med den kategorien de er innenfor, og alt slikt virker logisk. I tillegg er det krig i sør, og dersom ingen hjelper til mot krigen, så får alle spillerne føle konsekvensene av det.

Troyes spilles på 90-120 minutt med 3 eller 4 spillere, og er en fornøyelse å spille. Det nytter ikke å vente på neste tur for å gjøre en terningkombinasjon, for de terningene er høyst sannsynlig forsvunnet før den tid. Anbefales.

Posted in Troyes | Merket med: , , | 2 Comments »

Rallye Attic Ant

Posted by Takras den 12. august 2011

Black Ant gjør stadige tilbakekomster i PG, og inviterer selvsagt til spilling i hva som har blitt det nye Loftet – stue og kjøkken og toalettfasiliteter.  I tillegg har vi et magisk lys fra IKEA, som når som helst, velger å skru seg av. Det blir like morsomt hver gang.

Denne kvelden var det mange som hadde andre ting i gjære, og dermed ble det bare Peter og Takras som dukket opp. Men Takras hadde med seg to helt nye spill i PG, nemlig Rallyman og Tʁwa. Eller Troyes, som det står på eska. Og 3 spillere er ofte optimalt i spill. Da får man riktig tempo og riktig mengde konkurranse.

I Troyes skal man forsvare byen med samme navn, samtidig som vi skal hjelpe til med å bygge den ut. Selve utbyggingen skjer automatisk ved at vi har arbeidere i byggene, og hvert bygg har alltid fullt med arbeidere, enten det er fra spillere eller fra den nøytrale fargen. I første runde av rundt 5 (avhengig av antall spillere) har man begrenset med handlinger. 3 handlinger på byggene, krig og markedet. Etter hver runde kommer det til syne 3 nye handlinger, og deretter ytterligere 3. Så de siste rundene har mange muligheter, og da begynner det å bli vanskelig å vite hva man skal gjøre.

Black Ant koser seg med valgene i Troyes

Vi var dårlige til å kjempe i krigen i sør

Svenske Peter koser seg også

Regelleser og vinner av Troyes: Takras

Takras forklarte reglene etter beste evne, og viste hvordan man bruker terninger for å kjøpe til seg handlinger, og viste også hvordan man kan kjøpe terninger av andre. Peter og Ant forstod dette greit, og vi begynte å spille. Terningene rullet og Peter ble misfornøyd. Med alle øyne under 3, så fikk han lite igjen for sine terninger. Det måtte kjøpes av andre. Takras begynte med hele 5 terninger første runde, men endte til slutt opp med bare 3. Black Ant hadde god kontroll over sine terninger og hvordan han skulle sørge for å beholde antallet. Takras viste hvordan man kan bruke kuber fra tidligere kort til å påvirke en handling, noe som medførte 8 poeng. Ant tok lærdom av dette, og skjøt til med en 10-poengs handling neste runde.

Krigen i sør var det ingen som tok hensyn til, det var lite å tape på det. Men med mange sorte terninger og mange nøytrale brikker i katedral og bygg, så hadde det betydning likevel. Det var tydelig at ingen hadde poengkortet hvor det handlet om å samle på krigskort. Men det var poeng å hente her. Poengene ble dessverre ikke notert, det ble 1. Takras, 2. Black Ant, 3. Peter. Et spill som absolutt må prøves igjen.

Etter litt gammeldags krigføring og arbeid er det på tide med moderne maskineri. Rallyman tilbyr på nettopp dette. Akkurat som i vanlig rally må man gire veldig mye opp og ned, og bruke giret optimalt i svingene, og gjerne holde giret for akselerasjon. I Rallyman har man 5 terninger for gir fra 1 til 5, og 2 hvite for akselerasjon – altså holde på samme gir. Men man trenger ikke forklare altfor mye, når man kan se video av hvordan spillet fungerer! Takras lagde i går en video for Rallyman. Så sjekk den ut for å finne ut hvordan det fungerer.

Takras gikk først for å demonstrere hvordan man kunne bruke terningene. Og siden startspiller går to ganger på rad, fikk han også demonstrert hvordan girkortene fungerer. Black Ant tok dette kjapt, og kjørte inn med hodet høyt hevet, og litt skeptisk til dette  «Sveinmain-spillet» som det ble kategorisert som. Men overraskelsen tok både Peter og Black Ant, da de fikk se hvor mye taktikk som egentlig ligger bak dette spillet, og hvordan man har følelsen av kontroll over løpet. For med terninger er det sjeldent kontroll. Takras gjorde et par dårlige valg mellom noen svinger, og Black Ant nærmet seg forbikjøring, men dessverre ble det utforkjøring. Peter skjønte kjapt hvordan han skulle optimalisere ruten, og lå like bak. Etter første runde var det ganske jevnt, med Black Ant på 3:30, Peter på 2:20 og Takras på 2:40.

Neste runde var mye jevnere, men også mye kortere. Takras fikk en god runde denne gangen, og kjørte nesten helt optimalt på 1:20. Peter gjorde likeså, men ikke fullt så godt som Takras. Black Ant fikk samme tid som Peter, nemlig 1:50. Men det både Ant og Peter ikke visste, var at man fra girkortet kunne gå ned, og så gå opp på terningene. De trodde de måtte velge en retning med en gang, altså gå fra kortgiret og enten øke eller senke. Med denne nye viten, så var de klar for neste runde. Og smekk på fingeren til Takras som ikke hadde forklart dette godt nok.

"De er så små!"

Siste runde ble en tanke lengre, og på snø på siste halvdel! Black Ant og Takras valgte vinterdekk, mens Peter mente at sommerdekk var best. Men allerede første runde gikk det galt for Peter med sine sommerdekk på sommerføre. Han mistet kontrollen og havnet i grøfta, men det gikk greit. Men like etterpå skjedde det igjen, og han fikk en mindre skade på bilen. Takras og Black Ant suste avgårde inn på vinterføret og var klare til kamp. Peter klarte nok en gang å miste kontroll, og det var slettes ingen god start på runden. Black Ant hadde en god runde denne gangen, og kom i mål 20 sekunder før Takras.

1. Takras 8:40, 2. Black Ant 9:40, 3. Peter 10:40

Rallyman var et originalt spill med en oppløftende mekanisme. Må prøves igjen, og se om Main kommer til å like det, ettersom vi hadde kategorisert det som et Main-spill før vi begynte.

Posted in Rallyman, Troyes | Merket med: | Leave a Comment »

Hyttetur til Ølen

Posted by Takras den 31. juli 2011

Hvor er det vanligst av hvermannsen spiller brettspill? Jo, på hytta, selvsagt. Og en hyttetur hvor formålet er å spille brettspill kan man ikke takke nei til. Det ble litt reising for meg, men det tar man jo ikke skade av, spesielt når man er vant til å pendle i utgangspunktet. Hvilke spill pakker man med seg da? Det fristet selvsagt å ta med seg Starcraft eller Civilization, men det beste hadde vært å prøve flere spill som var litt kortere. Da ble det Hanging Gardens, Death Angel, Pandemic, Race for the Galaxy, Macao og Rory’s Story Cubes. Klær fikk jeg også plass til.

Verten viser oss rundt

Trollbu-hytta

Hanne storkoser seg med blåbær

Einar og Hanne fra Haugaland brettspillklubb ordnet med transport fra Karmøy, og Monica fra Stavanger ordnet med hytte. Tror du de hadde med seg egne brettspill? Selvsagt hadde de det! Og med grillmester Einar foran grillen hadde vi også garantert oss skikkelig god middag. Siden alle hadde med seg mange spill, skulle hver person få velge et spill hver, og Einar ble først.

Mens Hanne ordnet med grønnsaker, tenkte Einar å forklare Monica og meg om spillet Troyes. Men plutselig var hun ferdig med det, og vi fikk spille likevel. Etter et par runder med spilling måtte vi hjelpe til med å bære noe møblement. Etter en runde til tenkte vi å fyre opp grillen. Og etter neste runde ble det middag. Så spillet ble noget oppstykket, og tok adskillig lengre tid enn planlagt. Men var det bra?

Einar sitter med lure planer i Troyes

Flott spill, mange valgmuligheter

I Troyes skal alle kjempe sammen mot en invasjon av byen Troyes. Hver runde kommer det stadig nye fiender, og vi må bruke tilgjengelige ressurser på å bekjempe dem, ellers er det fare for å miste dyrebare ressurser. Ressursene er terninger og penger. Alle får tildelt terninger etter hvor de har plassert arbeidere, men terningene kan uansett kjøpes av andre spillere uten motstand, så lenge de blir betalt for. Med bare én handling per tur, så må man prioritere hva man vil, og håpe at de andre spillerne ikke bruker opp terninger som du har lyst på til neste gang det er din tur. Men det skjer som regel uansett, og man får andre ting å gjøre.

Mekanismen i spillet var meget flott og oversiktlig. I de første tre rundene kom det til syne nye handlinger vi kunne kjøpe oss inn på, men samtidig kom det nye fiender, og her måtte man også bruke ressurser. Spillet ser veldig fint ut, og etter hvert som man spiller, blir det plassert flere og flere komponenter på brettet, og det ser bare stilig ut. Einar vant spillet, men jeg lå bare ett poeng bak. Jentene lå kort etter, så dette var en skikkelig jevn runde. Spillet var morsomt og interessant, og hadde en fin dybde i seg. Noe PG absolutt må få tak i.

Grillmester og blåbærmester i full sving

Så ble det Monicas tur til å velge spill. Hun ropte bare ut Colosseum! Hennes yndlingsspill gjennom tidene. Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor, for spillet har flotte komponenter, et godt gjennomført tema og interessant spillmekanisme. Målet i Colosseum er å bygge et stort Colosseum og tiltrekke seg flest publikum. Hvordan gjør man det? Jo, man påvirker adelsmenn til å besøke din arena, og man skaffer seg et flott underholdningsprogram. Spillet går over 5 runder, og i løpet av de rundene bør man få seg en skikkelig avslutter, for det er slutten som avgjør det hele, ettersom poeng ikke samler seg opp underveis, men blir telt opp fra 0 hver gang, avhengig av hva du har å tilby.

Monica drar frem yndlingsspillet sitt

Fornøyde med publikumoppmøte i Colosseum

Meget tett blant jentene fremst og guttene bakerst

Det vanskeligste med Colosseum er å få en oversikt over programmene som er tilgjengelig. Med 30 stk er det ikke lett å velge hvilken retning man skal gå, og etter hvert som spillet går videre, blir det kamp om forskjellige aktører til å fylle programmene med. Vi har spilt dette flere ganger i PG, og det er aldri godt å vite hvem som vinner. Jeg hadde en skikkelig hard runde i begynnelsen og hadde ingen penger, og det så svart ut. Men plutselig en runde, så lå jeg fremst på poengskalaen. Hanne hadde en dårlig omgang og mente hun ikke kom til å klare det så godt, men kom ett poeng over Monica, og vant derfor. Noen poeng bak lå jeg, bare ett poeng over Einar, som comeback fra Troyes.

Et hardt løp i Macao

Min tur å velge spill. Da ble det Macao, som jeg hadde med meg. Mange fargefulle terninger her også, men en helt annen mekanisme enn Troyes. Alle følte seg skikkelig presset hele veien. Det var vanskelig å få ut kortene man hadde, og det ble delt ut mange minuspoeng. Jeg har ikke opplevd en runde med så mange minuspoeng, og handelsskipene ble flyttet på hele veien, ikke bare mot slutten, fordi man hadde ikke mye annet fornuftig å bruke kubene på. Monica lå hele tiden bakerst på veggen, helt til slutten, mens vi andre knivet om førsteplassen. Jeg trodde hele tiden jeg kom til å vinne, for jeg lå godt an på poeng. Men jeg fikk ikke løst ut mine «doble poeng»-kort for levering av jade og te, og mistet mye på det. Monica føk forbi, for plutselig fikk hun aktivert 4 kort fra brettet sitt, og de ga mye gode bonuser. Macao overrasker stadig, for jeg har enda ikke opplevd to like spill.

Plutselig var klokka over midnatt, og Hanne fikk lov til å velge spill. Alea iacta est (terningene er kastet) ble avslutteren. Et lettere terningspill hvor målet er å samle seg områder, og opprette et romersk par bestående av mann og kvinne i områdene. Jo flere man klarer å få samlet, jo flere poeng får man. Også her brukes terninger til å samle seg handlinger, men igjen på en annen måte enn tidligere spill. Dette spilles kjapt, og vi brukte en snau halvtime på det, tross at esken sa 60 minutt. Morsom mekanisme og en litt deilig avslutter. Einar tok en god seier i spillet. Men det var ikke lett å telle poeng, når hodene var trøtte og trege, så det ble telt en del ganger på ny og på ny. Et veldig lite kommersielt navn på et spill, må jeg si.

Fire gode spill ble spilt, men så var det kvelden. Eller var det det? Jeg fant frem Rory’s Story Cubes og forklarte reglene meget kjapt. Ikke at det er å mange regler. Spillet fenget kjapt, og historiene ble fortalt. Etter noen historier senere så ville de spille en runde til. Og en til. Så brukte vi alle 18 terningene samtidig, og flotte og morsomme historier ble opprettet denne kvelden. Et bitelite spill som absolutt bør være i samlingen. Men endelig ble det på tide med natt, for vi måtte opp tidlig for å rekke mer spilling neste dag, som var om 6 timer.

Einar er usikker på sin egen grådighet

Placeholder-brett med poengoversikt

Det var mange spill som stod for tur, blant annet Tribune som Einar brant veldig for. Problemet er spilletiden, og vi hadde bare 4 timer på oss til å spille, rydde og komme oss avgårde før min eneste hurtigferje reiste avgårde. Så vi ofret et tyngre spill for å spille flere lettere spill. Jeg hadde for eksempel veldig lyst å prøve Østbys Mammut, et spill som jeg ikke ser har fått norsk utgivelse. Vi er alle jegere som har kommet hjem etter jakten, og skal nå fordele byttet. Her kommer en meget interessant mekanisme inn, nemlig grådighet. I midten ligger all byttet fra jakten pluss litt til. Dyr, hammer, bål, kjøtt, pels og elfenben er blant byttet, samt noen skjulte ressurser. Tur etter tur skal vi ta akkurat det vi har lyst av fra en bunke. I begynnelsen ligger alt i midten. Man kan ta alt. Neste spiller kan gjøre akkurat det samme. Ta alt fra deg, men må velge en brikke som skal legges i midten. Neste spiller kan så ta alt fra denne spilleren igjen, men må også velge en brikk å legge i midten. Eller han kunne tatt den ene brikken som allerede lå der. Sånn går det helt til alle har fått utbytte. Så er det poengtelling, og den som har mest av eller minst av ting får pluss- og minuspoeng deretter. Ny runde, nye muligheter – og helt tilfeldige brikker i midten.

Mammut overrasket med en meget snedig mekanisme som passer godt for en primitiv setting. Perfekt for å spille med yngre for å lære seg om grådighet, for det lønner seg å velge sparsomt i dette spillet. Er man for grådig er det fort gjort å bli frastjålet brikker fra.

Hvems hage er den vakreste?

Etterpå fant vi frem Hanging Gardens. Da vi spilte det i PG ble det godt mottatt som et kjapt spill med mestringsfølelse, derfor hadde det også med meg for å finne ut hva andre syns om spillet. De mente de hadde sett lignende mekanisme fra et par andre spill, men jeg kommer ikke på navnene i farta. Det er vanskelig å følge med på hva de andre velger av brikker, og det er også vanskelig å være sistemann å trekke kort i en runde. Valgmulighetene er små, og det er utfordrende å finne kombinasjoner som gir mulighet for tempelplassering. Sluttellingen er også interessant, for ingen vet hva de andre har av kombinasjoner. Jeg fikk inntrykk av at de andre også likte spillet slik som vi gjorde, så dette blir en keeper.

Klokka nærmet seg kjapt reisetid, men Einar ville vise frem Cargo Noir som en siste innsats. Spillet er kjapt, men ikke så kjapt at det spilles på 45 minutt. Men vi fikk en god innføring i mekanismen og flyten i spillet. Vi er smuglere som skal smugle forskjellige ulovlige varer frem og tilbake og så selge disse. For å få poeng må man selge varer, og jo flere like varer man selger, jo dyrere poengkort kan man kjøpe. Men det er også viktig å kjøpe seg flere handlinger, opptil 5. Det er et worker placement-spill, men hver spiller får gjort alle handlingene sine og så satt ut på nytt med en gang, og så gjør neste spiller akkurat det samme. Så det er en fin flyt i spillet, og man må passe på å by riktig mengde penger for å ikke bli overbydd. Men vi måtte avbryte etter 4 runder, og plutselig var det poengtelling, slik at vinneren ble sistemann som gjorde trekket sitt.

Litt skjevt oppsett av brettet, men det har ingen effekt på spillet

1 enkel penge

Det eneste jeg har å utsette på spillet er temaet. Det er en veldig gjennomført tematikk, men det er ingen mekanisme som tilsvarer noen form for smugling. Det er et worker placement-spill med auksjonsmuligheter. Temaet kunne vært hva som helst av handel.

Dessverre var dette alt vi rakk, og vi måtte reise avgårde. Jeg har hatt en flott tur med flotte spill og enda flottere spillere. Dedikerte spillturer må man få til mer av. Tomler opp for denne flotte turen!

Venter på hurtigbåten i Haugesund

Posted in Alea Iacta Est, Cargo Noir, Colosseum, Hanging Gardens, Mammut, Rory's Story Cubes, Troyes | Merket med: | 7 Comments »