Aldri har det blåst mer noen sinne, spesielt på Vestlandet. Men da stormene endelig har begynt å avta, var savnet såpass stort at vi måtte spille Stormenes tid. Kim og Skillz hadde tatt veien over fjorden og Vegard og Black ant var klare. Da Sveinmain entret Frivilligsentralen på Jørpeland var det bare å pakke ned Amerigo, og finne frem Stormenes tid. En kjapp regelforklaring og så blandet vi utvidelsen med orginalen og vi var klare til å bygge katedralen i Kingsbridge.
Close, but no sigar… Nei, det ble ikke Skillz som vant denne gangen!
Black ant ble førstemann opp av posen og han nølte ikke med å kjøre en skikkelig Hollenderstrategi da han fikk kortet som gav et ekstra poeng hvis han satte sine brikker på poengplassene på brettet. Og det gjorde han selvsagt og stakk kjapt i ledelsen. Oss andre måtte jobbe hardere for å få til salt i grauten og poengene kom ikke alltid like lett. Worker placement er vel en meget god beskrivelse på spillet da det er begrensede plasser på brettet og kun en brikke kan stå på hver plass. Derfor gjelder det å gjøre ting i riktig rekkefølge og håpe at ingen andre gjør det du har tenkt. I tillegg er det en utjevningsfaktor med at de som får velge tidlig må betale dyrt for nettopp dette. Så var det bare å hente stein, tre og marmor for å ta med hjem til håndtverkerne sine slik at de kunne omforme dem til seierspoeng. Etter hvert som spillet skrider frem blir håndtverkerne mer og mer effektive og antall seierspoeng hver enkelt kan lage blir flere og flere. Sveinmain satset på metall, og fikk tak i en metallmann som omskapte de blå brikkene til 2 poeng.
Utvidelsen øverst i bildet. Fungerer meget bra med 5 spillere!!!
Skillz spilte bra som vanlig og kjempet i toppen sammen Sveinmain og Black ant. Men black ant slet med at han stoppet mer og mer opp poengmessig, spesielt da Vegard stjal begge poengplassene på brettet i siste runde. Sveinmain fikk en kjempefordel med at han kunne bestemme hvilke kort som kom hvor, og når han i tillegg sikret seg startspilleren kunne han beregne hvilke arbeidere han kunne kjøpe før de andre fikk sjansen. Og da Skillz ikke fikk kapret den siste arbeideren før Sveinmain i siste runde ble det han som stakk av med en knepen seier denne gangen. 1. Sveinmain 52, 2. Skillz 50, 3. Black ant 43, 4. Kim 40, 5. Vegard 34.
Stormenes tid var igjen en opplevelse å spille. Beregn en halvtime pr. spiller og du glemmer å spise og drikke på over 2 timer. Mye å tenke på og lite dødtid:-)
Arkivbilde. Hvem er med å spiller? Premie til den som gjetter riktig uten å jukse…
Peter og Pift ankom begge litt sent og etter en tung materie tok vi likegodt å delte oss på to bord for litt lett spilling. Sveinmain, Skillz og Kim tok en tur til Dice Town, hvor vi skal vinne ut gull, plyndre, og rane banken med pokerterninger. Skillz hadde ikke prøvd dette før, men kom kjapt inn i reglene. Kim stjal selvsagt de gode tomtene til Skillz og stemningen var satt. Det ble mye kjemping om majoritet i de forskjellige områdene i spillet og da det nærmet seg avreise for byassene avsluttet vi spillet med en siste runde. Kim ble Sheriff av Dice town og vant det hele med 30 poeng. Skillz ble nr. 2 med 19, og Sveinmain endte sist med 16 poeng.
På det andre bordet ble det spilt the City x 2 i mellomtiden. Det endte først med en delt seier til Perter og Black ant, før Black ant knuste alle i siste runde. Fikk han gullkortet fra start kanskje?!?
Ant gikk hjem og vi avsluttet med en runde Einfach tierish. Auksjonene gikk høyt og Peter la lista, men måtte halvere verdien på kortene sine etter hvert. Det gav Vegard og Sveinmain en sjanse, og de bød det de kunne på siste kortet. Sveinmain trakk seg og Vegard fikk det før spillet sluttet og Vegard ble fattigst og ute av konkurransen. Dermed ble det delt seier på Peter og Sveinmain, mens Pift fikk 3. plassen.
Kun en mandag til neste samling, hvis ikke abstinensene melder seg før…
Musa på bordet, og den som har minst mus har tapt(nesten som i det virkelige liv…)
Peter hadde forberedt Automobile, og flere hadde allerede bestilt plass ved det bordet for prøvespilling. 5 mann var klare, Saulius, Styrmann, Ant, Main og selvsagt regelleseren selv. Tror vi brukte en liten halvtime på å komme i gang denne første gangen, så var bilproduksjonen i gang. Sveinmain fikk æren av å starte og velge rolle alt etter mål og mening, samt opprettet den første bilfabrikken. De andre fulgte etter og dermed var bilkappløpet i gang. Det ble produsert, opprettet nye fabrikker og kjørt inn salgsmenn over en lav sko. Noen misforståelser underveis gav deltakerne både fordeler og ulemper, mens spillet satt bedre og bedre. Så kom vi til salgsfasen. Først skulle salgsmennene bli kvitt sine biler, så var det et spørsmål hvor mye markedet ville tåle etterpå. Her kunne en tjene gode penger, eller gå på sviende tap, med dertil straffebrikker i tillegg for de bilene en ikke fikk solgt. Peter var vel den som kom best ut uten for mye tap. Sveinmain måtte låne penger for å få hjulene til å gå rundt. Som i bilverden ellers ble noen fabrikker lagt ned, mens nye ble
Enkel seier til regelleseren
startet opp. De gamle modellene ble vanskelig å selge og dyre å drifte, så en måtte hele tiden fornye seg, eller selge gamle biler til spotpris. 4 runder gikk ikke fort, men hjernen måtte hele veien kalkulere og beregne hva en skulle gjøre fra gang til gang. Det ble litt uffing og stønning rundt bordet over dårlig inntjening, og da spillet ble avsluttet var det noen som ikke hadde tjent en eneste krone på 4 runders drift. Peter derimot fra bilenes hjemland Sverige hadde teften for bildrift og hadde desidert mest fortjeneste og ble PGs svar på
Noen koste seg, mens andre slet mer……
Henry Ford. Mens vi andre heller må konsentrere oss om SAAB. 1. Peter 4300, 2. Sveinmain 3840, 3. Styrmann 2800, 4. Black ant 2350 5. Saulius 1970,-
Automobile var godt likt av de fleste, men ikke alle. Og får vi spille og forklare reglenetiden ned fra 3 timer til 2 så sklir det nok mye bedre.
Kaoleena hadde invitert til spillkveld i Villa Kaoleena – uten å være tilstede for å ønske de tilreisende velkommen selv! Denne jobben var blitt overlatt til hennes kjære make, Marog, som eksemplarisk tok imot Skillz som i kjent stil ankom noe tidligere enn resten av PG. Proppfull av selvtillit etter en solid 10-0 seier over Kim i St. Petersburg på ferja var Skillz meget ivrig etter å komme i gang og da Hollender også ankom Villa Kaoleena noen minutter senere ble man raskt enige om å starte gildet. Etter litt diskusjon falt valget på «Lords of Waterdeep». Marog hadde spilt dette spillet opptil flere ganger, mens Skillz hadde prøvd det én gang tidligere med noe blandede følelser og ville derfor gi spillet en ny sjanse. Hollender var førstereisgutt, men var villig til å gi spillet en sjanse til tross for dets Fantasy-tema. Tematisk finner spillet sted i byen «Waterdeep» i verdenen «Forgotten Realms» fra Advanced Dungeon and Dragons (for de av dere med en RPG-forhistorie der ute) – men har ellers lite med AD&D å gjøre og man ser for eksempel ingenting til den elskede/hatede 20-sidede terningen! «Lords of Waterdeep» dreier seg derimot i all hovedsak
Hattrick-kongen starter med en overlegen seier i Waterdeep
om å tilegne seg ressurser (representert ved kuber av forskjellige farger samt mynter) for så å bruke disse til å oppfylle «quests» (kan ses på som avtaler/kontrakter man innfrir) ved å betale den nødvendige mengden og kombinasjonene av ressurser. «Quests» kommer i fire forskjellige kategorier som alle fokuserer på hver sin kombinasjon av ressurser for å kunne oppfylles. Når et «quest» fullføres vil en spiller få en belønning i form av seierspoeng/ressurser og/eller fordeler i spillet. Noen «quests» gir varige fordeler i løpet av spillet og kan derfor være spesielt nyttige om man fokuserer på kombinasjoner som bygger på disse. Hver spiller får også et hemmelig oppdrag som kun han/hun vet hva er. Dette oppdraget forteller hva spilleren vil få bonuspoeng for i sluttellingen, men de fleste av de hemmelige oppdragene dreier seg om hvilke kategorier av «quests» spilleren får bonuspoeng for å ha fullført ved spillets slutt. Spillet kjøres som et tradisjonelt «worker placement»-spill hvor spillerne etter tur plasserer en brikke/«meeple» ut på brettet for å velge en handling. Handlingene gir enten spilleren nye oppdrag/»quests», ressurser (kuber/penger), intrige-kort (interaksjonskort som kan gi spilleren selv en fordel eller ødelegge for en eller flere motspillere) eller mulighet til å bygge en bygning. (En bygning åpner opp for en ny handling. Om denne handlingen/bygningen blir brukt av en annen spiller enn spilleren som bygde/eier bygningen, så får eieren også en liten bonus) Slik skrider altså spillet fram til man har spilt et visst antall runder og seierherren kåres etter et kjent og kjært prinsipp: den som har flest seierspoeng!
Etter en grundig regelforklaring av Marog ble det raskt fastslått at Marog var «Overdog» og måtte bekjempes. Hollender virket å slå seg til ro med at spillets tema ikke var av stor betydning og så ut til å finne mye trøst og trygghet med velkjente og standardiserte «meeples» samt kuber av forskjellig farge. Marog ledet an i poengsamlingen tidlig og fikk samtidig trukket mange intrige-kort som han flittig brukte for å samle ekstra ressurser samt sette små hindre i veien for de andre spillerne. Skillz hadde fått et «quest» som ved fullførelse ville gi bonuspoeng per bygde bygning og satt i gang med å bygge ut Waterdeep. Bonushandlingene som fulgte av disse bygningene ble flittig brukt av Hollender som dermed genererte en jevn strøm av bonusressurser til eieren – Skillz. Dette gjorde at Skillz også kjapt fullførte et oppdrag som ga ham ekstra penger hver gang han gjorde en handling som ga ham en svart kube. Dette ble påpekt av Marog som en SVÆRT god fordel og han forsøkte således fortvilet å dytte «overdog»-stempelet over på Skillz. Dette lot seg lett gjennomskue siden Marog hadde en sunn ledelse på poengstigen med Skillz og Hollender hengende noe etter. Strømmen av ekstraressurser fra bygninger samt de ekstra pengene som følge av dette questet gjorde imidlertid at Skillz sakte men sikkert begynte å spise opp forspranget til Marog, som hamstret intrige-kort. (kanskje for å sabotere sin nærmeste konkurrent?) Hollender slet litt med kombinasjonen av tilgjengelige ressurser og ressurskrav for sine «quests» og begynte å falle litt fra. Spillet begynte å nærme seg slutten og et «quest» kom på bordet som ville kunne gi 25 poeng – en høy sum i dette spillet. Skillz satt klar for å plukke det opp og innkassere poengene, men den rutinerte Marog hadde selvsagt også sett dette og plukket kortet rett foran nesen på Skillz. Det gikk derfor mot en spennende sluttelling og spillet ville avgjøres av hvem som hadde fullført flest «quests» i «riktig» kategori – dvs spillernes hemmelige oppdrag. Det viste seg at alle tre hadde vært flinke til å fullføre kun quests i tråd med sine oppdrag og det ble dermed mer eller mindre dødt løp på denne tellingen. Skillz, som hadde klart å opparbeide seg en liten ledelse på Marog, kunne dermed krone seg som «Lord of Waterdeep» foran Marog og Hollender. Spillet falt godt i smak hos alle spillerne – selv hos Hollender som tradisjonelt er skeptisk til temaet, men var glad for å slippe Martin Wallace på nabobordet.
1.Skilz 171 2. Marog 162 3.Hollender 151
Trioen Hollender, Marog og Skillz så at nabobordet begynte så vidt å bli ferdige med regelforklaringen for Peters nye bilspill og bestemte seg for å like gjerne gi seg i kast med et nytt spill. «Asara» ble foreslått, men det var litt usikkerhet rundt reglene.. Heldigvis satt Sveinmain på nabobordet og PG fikk nok en gang dra nytte av hans imponerende simultankapasitet! Her ble spilling av bilspill (eller strengt tatt kun regelgjennomgang) samt «Asara»-regelforklaring tatt på strak arm! «Asara» er et spill hvor spillerne har som mål å bygge flest og høyest tårn i et eller annet obskurt araberland. Spillerne kan score poeng underveis for hvert fullførte tårn samt ekstra «pynt» man har på sine byggverk i form av gulldekorasjoner og/eller fancy vindu. Hver runde får spilleren utdelt 8 kort. Disse kortene kan ha 5 forskjellige farger. Spillerne gjør så handlinger etter tur ved å spille kort fra hånd ut på spillbrettet. En handling
Det vakre Asara!
kan gjerne gjøres flere ganger, men da ofte med en redusert effekt for hver gang den gjentas. Når en spiller vil gjenta en handling som en annen spiller allerede har gjort, så må han imidlertid spille et kort av samme farge som den første spilleren eller alternativt spille to kort av valgfri farge. Det koster dermed å ikke sitte med den «riktige» fargen og mye av strategien i spillet dreier seg derfor om å styre kortfargen som må spilles på de til en hver tid kritiske handlingene for å tvinge sine motspillere til å måtte spille to kort for gjøre handlingen.
Skillz hadde aldri spilt dette spillet før – men hørt mye om det – mens Marog var kjent med det og Hollender var godt kjent med det. (og følgelig en naturlig «overdog») Alle tre spillerne satset på å få ut et par tårn tidlig, men Skillz lyktes bedre i å få inkludert «pynt» på sine tårn i form av gullornamenter og sanket dermed en del ekstra poeng jevnt og trutt på dette. Marog satset på de billige tårnene, mens Skillz satset på de dyre. De billige tårnene ville gi lavere uttelling i sluttellingen, men det er lettere å få flere og høyere tårn ved å holde seg til disse og høyeste+flest tårn er også en viktig kategori i sluttellingen. Hollender så ut til å satse på midtsegmentet og også gå for majoritet i antall tårn samt høyeste tårn. Etter de første par rundene hadde Skillz opparbeidet seg et lite forsprang foran Marog mens Hollender lå sist, men så kom et par runder hvor Hollender brukte kortene sine godt for å tvinge Marog og Skillz til å måtte spille to kort ved flere av sine handlinger. Strategien var meget vellykket og frustrasjonen var til å ta og føle på hos de to andre spillerne. Man nærmet seg slutten av siste runde og spillerne posisjonerte seg for sluttellingen. Marog saboterte Skillz’ planlagte siste handling og sikret seg på den måten det høyeste svarte tårnet. Etter litt grubling klarte Skillz imidlertid å få ut et veldig lavt grønt tårn som faktisk ga ham det nest høyeste grønne tårnet siden Hollender ikke hadde noen grønne tårn og samtidig ble totale antall tårn likt mellom alle spillerne. Det ble en nervøs sluttelling og en del diskusjoner rundt hva «tie-breaker» for tårn av lik høyde var. (Man ble enige om at dette ble avgjort av antall «fancy vindu») Det viste seg imidlertid at diskusjonen rundt tie-breaker ikke ble utslagsgivende siden bonuspoengene Skillz hadde opparbeidet seg jevnt og trutt på grunn av hans mange gullpyntede segment var nok til å innkassere hans andre seier for kvelden! Asara et et helt ok familiespill med en fin blanding med flaks og taktikk.
1.Skilz 62 2.Marog 51 3. Hollender 48
«Asara» ble pakket bort og vertinnen Kaoleena meldte omsider sin ankomst. På nabobordet hadde man blitt ferdig med oppsettet og begynt spillets første auksjonsrunde. Firerbanden Kaoleena, Marog, Hollender og Skillz ga seg dermed i kast med å diskutere hva kveldens tredje (!) spill skulle være! St. Petersburg ble foreslått og Skillz var klar for mer St. Petersburg – etter hans solide 10-0 seier over Kim på ferja tidligere på kvelden. Dette spillet har etter hvert fått tittelen «ferjespillet» i PG siden spilletiden passer perfekt med tiden ferja tar fra Stavanger til Tau og spilles derfor fast av PGs Stavanger-delegasjon på overfarten til og fra Tau hver mandag. Spillet er meget slitesterkt og det er – i motsetning til mange andre spill – ikke én strategi som er betraktelig bedre enn en annen. Spillerne må gjennom hele spillet gjøre vanskelige valg i deres streben etter å balansere en sunn økonomi/tilgang til penger med jevn scoring av seierspoeng i løpet av spillet. Hver runde har 4 faser og poeng scores hver runde etter hver av de tre første fasene. I hver fase blir en viss kategori kort tilgjengelige for spillerne som kan velge å trekke kort på hånd eller spille dem ned på bordet/gjøre dem aktive ved å betale kortets pengekostnad. I første fase (grønn fase) kan man få tak i håndverkere som igjen genererer mer penger om de spilles ned på bordet. I andre fase (blå fase) kan man kjøpe bygninger som genererer seierspoeng i slutten av hver blå fase, mens i den tredje fasen (oransje fase) kan man kjøpe adelsmenn som gjerne gir en kombinasjon av penger og poeng til eieren i slutten av hver tredje fase. I den fjerde og siste fasen får man tilgang til kort som kan oppgradere kort som er kjøpt i de tre andre fasene. I spillets sluttelling ser man på antall forskjellige adelsmenn til hver spiller – dess flere forskjellige adelsmenn, dess flere poeng – og her øker poengfangsten eksponentielt, ikke lineært, ved økende antall forskjellige adelsmenn. 1. Skilz 90 2. Hollender 85 3. Kaoleena 61 4. Marog 57
St. Petersburg var et kjent og kjært spill for alle spillerne, så det kunne kjøres i gang uten regelforklaring. De første rundene gikk uten særlig dramatikk hvor spillerne delte de grønne kortene broderlig. Marog og Hollender fikk ut et par lave poengbygg, mens Kaoleena og Skillz fikk ut et par adelsmenn for å få inn litt ekstra penger hver runde. Skillz fikk ned Mistress of Ceremonies i den tredje runden – noe som ikke gikk upåaktet hen. Hollender svarte med et durabelig rush med blå bygninger. Kaoleena bidro jevnt og trutt med frustrerte klynk av typen: «Jeg får jo ingenting til!» siden hun hele tiden satt «feil» i rekkefølgen og de kortene hun gjerne skulle hatt som oftest forsvant før hennes tur – St. Petersburg kan være brutalt sånn! Marog holdt bevisst en lav profil og så ut til å ha en rimelig balansert portefølje bestående av en passe mengde bygninger og en passe mengde adelsmenn. Skillz på sin side satset stort på adelsmenn og hadde fått ned en skikkelig poengslugger i selveste Tsaren. Ettersom spillet nærmet seg slutten så det ut til at antall adelsmenn nok ville bli utslagsgivende for denne runden. Spenningen var til å ta og føle på når spillerne talte sine aristokrater og det ble etter hvert klart at Skillz kunne innkassere sin tredje seier for kvelden.
Det var omsider blitt leggetid for Marog og Hollender som tross alt hadde fått spilt tre gode spill i løpet av kvelden! (Bilspillet på nabobordet var fremdeles ikke ferdig…) Siden det ennå var en halvtime til Skillz måtte ta turen tilbake til ferja for nok en 10-0 seier over Kim, så foreslo Kaoleena en kjapp runde Santiago. Kaoleena ga Skillz en rask regelinnføring før det brakte løs. Spillet finner sted på Cuba og spillerne har som mål å få sendt ut varer på skip for så å innkassere poeng for dette. Vare-etterspørselen bestemmes tilfeldig hver runde ved å trille terninger. Spillerne flytter så en bil rundt på brettet etter tur og gjør forskjellige handlinger avhengig av hvilket felt bilen blir flyttet til. Et morsomt og raskt spill som ga en munter stemning rundt bordet! Kaoleena brukte rutinen sin og surfet inn til en grei seier før Skillz – mett på spill for denne gang – vendte nesa hjemover.
De fleste gikk hjem, mens Peter og Sveinmain tok en runde DiceTown. Ingen av oss hadde spilt det med 2 spillere før, og Peter tok kommandoen fra start og ble sheriff, og fikk dermed fordel i alle delte dueller, og de ble det en del av med 2 spillere. Men det kostet, såpass at han gikk tom for penger. Dermed kunne Sveinmain snu kursen og ta makten tilbake i byen, og Sheriffen. Peter slo tilbake med dobbel gullutbetaling og ingen visste helt hvordan det gikk. Sveinmain sikret seg sheriffen i nest siste runde igjen og hadde behold sheriffen kortet hvis du mister tittelen i siste runde. Peter satset alt på sheriff og 5 viktige poeng, og ble litt lang i maska da Sveinmain beholdt han likevel. Det ble en knusende seier til Sveinmain denne gangen 55 mot 35, i et spill som fungerte overraskende godt for 2 spillere.
Ny spillarena skulle dukke opp i PG denne kvelden, det er blitt slutt på Marog’s Rike grunnet flytting men det nye stedet er vel så bra, Villa Kaoleena! Høres nesten ut som et brettspill ved samme navn og hele 10 spillere dukket opp for å teste herligheten. Av valget mellom 2 bord på 5 eller 3 bord på 3+3+4 falt valget på det siste. Og dermed var det bare å dele seg inn etter spill og smak. Noen ville til den gusjegrønne strømverdenen, mens andre kjempet mot orker og drager, det orket ikke Kaoleena og hun fikk med seg Sveinmain og Hollender på en runde Egizia et av PGs topp 24 i 2012!
I Egizia skal vi seile ned Nilen og samle ressurser, trekker sfinxkort eller bygge pyramider og oblixer. Seiler du først kan du garantert få de varene du vil, men seiler du sist kan du få alle varene de foran deg ikke tok. Mye timing i dette spillet og det gjelder å gjøre de rette valgene til rette tid. Hollender hadde gått opp ruta tidligere og ledet an og fikk tak i noen gode kort(oppstrøms-seiling) samt hadde ekstrem god timing. Såpass at han en to-tre ganger skape hungersnød(ja, mat er viktig også i dette spillet) hvor Kaoleena måtte ofre viktige poeng, mens Sveinmain klarte seg med noen murblokker. Spillet går over 4 runder så er det hele over, dvs en kort og grei spilletid med mye handling hele veien. Ikke uventet trakk Hollender det lengste strået, mens Sveinmain var strålende fornøyd med en 2. plass. 1.Hollender 109 2.Sveinmain 88 3.Kaoleena 79
I følge Sveinmain er Egizia et Just another Worker Placement game, mens Hollender har det på sin topp 5 av alle i universet…
Santiago de Cuba
Kim emigrerte fra det andre bordet da Tzolk’in ankom i frykt for å ikke rekke båten hjem. Kaoleena hentet frem Santiago de Cuba, et spill de fleste hadde hørt om men ikke prøvd. Her skulle vi kjøre en bil og hente varer fra 10 forskjellige personer, men kunne kjøre kun en gratis frem for ville en lengre kostet det penger. Etterpå skulle disse varene leveres i havnen. Det gjaldt derfor å alltid ha litt penger på hånd og prøve å stikke av med poeng hvis en klarte det. Å satse på at havnen ble innbringende var et sjansespill, da de fleste poengene ble godt fordelt der og ingen fikk særlig fordeler av det. Derfor gjaldt det også å satse på poeng underveis som en kunne få av enkelte bygninger. Hollender mestret dette best og samlet poeng jevnt og trutt. Kaoleena som startet godt med poeng stoppet helt opp på slutten og kom et stykke bak. 1.Hollender 33 2.Sveinmain 25 3.Kaoleena 21 4. Kim 21
Santiago var en behagelig brettspillopplevelse som jeg tror er ennå bedre med 3 spillere da en får litt mer kontroll på leveransene av varer til båtene som går. Men vet ikke hvor mange ganger det vil komme på bordet fremover da det manglet det lille ekstra.
Kun 45 minutter igjen til ferga og Dice Town kom på bordet. Lenge siden sist i dette texasspillet hvor det gjelder å ha den beste pokerhånden av terninger. 9,10,J,Q,K gav alle flest fordeler hvis en hadde flest i form av gull, bankranpenger osv. Alle måtte trille sine 5 teringer og beholde en hver runde, men var en misfornøyd med kastet eller ville beholde fler kunne en selvsagt betale for det! Og var en uheldig og ikke vant noe kunne en besøke Doc badluck og det var heller ikke så dumt. Vanskelig å ha en strategi i dette spillet bortsett fra å gå tom for penger, noe både Kim, Kaoleena og Sveinmain klarte i jakten på de riktige terningene. Likevel ble det hele ganske jenvt og uforutsigbart, men etter 45 minutters moro ble Hollender igjen vinneren i kveld og sheriff av Dicetown. 1.Hollender 35 2.Sveinmain 29 3.Kaoleena 26 4.Kim 24
Dicetown er en perfekt avslutter på en tung kveld. Passe langt og god stemning gjør dette spillet til en gjenganger på spillbordet.
Incan Gold
Som en avslutter tok vi turen til Incan Gold eller Diamant som spillet het før. I Incan Gold gjelder det å kommer seg inn i en gruve og samle diamanter med de andre og forlate gruva på riktig tidsrom før den kollapser. I tillegg til Diamant var det også noen skattekort som en kunne få med seg om en forlot gruva alene som skulle gi spillet en ny dimensjon. Brikken en i Diamant skulle slippe var fjernet og erstattet med kort. og Takras stakk ut av gruva ved første mulighet. Alle syntes det var litt tidlig, også han selv da kortene for å forlate å bli var veldig like. Likevel kom vi oss igjennom 5 runder og Takras fikk 2 av skattekortene i en rømming og 10 poeng som avgjorde det hele! 1.Takras 57 2.Marog 49 3.Kaoleena 44 4.Sveinmain 32 5.Hollender 31
Incan Gold var hakket dårligere enn forløperen sin, desverre, selv om det nesten var helt likt. Kan du velge, spill Diamant, men har du ikke Diamant og ikke kan få tak i det så er Incan Gold en verdig erstatning, selv om den ikke var fullgod…
Funkenslag(nicht)/(gut)
Tzolkin
Tiden var kommet for at Ant skulle få math-trade spillet fra Kaoleena – Funkengut, og dermed ble dette tolket som et tegn fra oven og havnet rett på på bordet. Italia ble valgt og skulle ha få ressurser. Vi kuttet ut den nordøstlige regionen samt selvefoten på støvelen i sør. Kort fortalt. Ant kom godt i gang mens de andre spilte litt forsiktig. Store sentraler kom opp som Peter kuppet mens vi andre optimaliserte. Deretter kom «bare små pinglesentraler-spøkelset» som vanlig på banen og alt stoppet opp. Da endelig fase tre kom var det kun Peter som hadde bra kapasitet på sentralene og hadde sjanse til å vinne. For første gang i historien var alle plasseringene gitt før spillet var ferdig så vi konkluderte og avsluttet. 1 – Peter, 2 – Black Ant, 3 – Kim, 4 – Saulius. Men som alltid hadde alle det storartet og ga topp score !!! Gleder oss til Norges-kartet!
Nytt bra spill på bordet – Tzolk’in. Mayariket skal erobres og kun Black Ant hadde ikke spilt før. Takras hoppet litt fra Spartacus-bordet for å forklare noen regler, men dette er et spill selv Peter og Saulius klarer å forklare. Peter er en ringrev i å se muligheter for å skaffe seg gunst hos gudene og poeng underveis. Saulius hang godt med mens Ant betraktet det hele som en opplæringsrunde og vil komme sterkere tilbake. Utfallet ble derfor helt som forventet med rekkefølgen 1 – Peter, 2– Saulius, 3– Black Ant Flott spill med passe parametere å forholde seg til !
Spartacus
På det andre bordet hadde Skillz, Takras og Marog benket seg rundt et nytt spill som Marog hadde fått: Nemlig Spartacus: A game of blood and treachery som er basert på TV-serien med nesten samme navn. I dette spillet tar du på deg rollen som Dominus av et av 4 hus i Capua i oldtidens romerriket, og ditt mål er å øke din innflytelse til nye høyder slik at du er det mekstigste huset i Capua. Hvordan du gjør dette er helt opp til deg selv, om du vil samarbeide med dine motstandere eller dolke de i ryggen for å oppnå det du vil ha. Spillet er delt opp i 4 faser, der første fase er upkeep der en snur kort som er brukt i forrige runder, helbreder gladiatorer eller slaver og betaler de faste utgiftene dine. Andre fase er intrigue fasen der man trekker 3 kort, og spiller disse eller andre du måtte ha på hånd. Disse kortene kan gi deg fordeler eller ødelegge for andre spillere, og for å få lov til å bruke kortet må du ha samlet nok innflytelse for å spille kortet. Hvis du ikke har nok innflytelse selv kan du inngå avtaler med dine motstandere som kan låne sin innflytelse for å utføre handlingen. Twisten her er at man ikke trenger å fortelle hva kortet gjør så det kan godt hende at den som hjelper deg er samtidig med på å ødelegge for seg selv, og en annen ting er når man har sagt ja til å hjelpe så kan denne ikke trekkes mens belønningen som er avtalt for at du hjelper kan trekkes. Så her kan det skapes en del intriger og konflikter men også allianser som kan vare spillet ut hvis man er ærlig. Fase 3 er markedsfasen, denne starter med at spillerne kan forhandle seg i mellom om å selge eller kjøpe eiendelene sin til hverandre. Når dette er gjort kommer varene som selges på markedet på bordet, og nå er det auksjon av slaver, gladiatorer eller utstyr som gjelder, man byr med skjulte bud og fortsetter til det er en vinner, hvis ingen byr så går kortet ut. Til slutt så er det auksjon om hvem som skal være verten for neste gladiatorkamp i arenaen (startspiller). Og nå starter fase 4 som er selveste gladiatorkampen, og verten kan invitere hvem han vil til å stille med sine gladiatorer og lage et spektakkel for folket for heder og ære (og innflytelse) til sitt hus. På forhånd kan alle spillere vedde på utfallet av kampen og om kampen ender med alvorlig skade eller om noen får hogd av hodet, det eneste man ikke kan gjøre er å vedde mot sin egen gladiator. Når gladiatorene er klare for kamp så bruker man 3 sett med terninger (initiativ, angrep og forsvar) for å bestemme en vinner. Og når kampen er over så er det opp til verten å bestemme med det klassiske tommel opp eller ned tegnet om taperen for lov til å leve eller om den må dø, mens vinneren får mer innflytelse og gladiatoren vinner en favor token som vil gi gull i kassen neste gang han går i arenaen.
Siden vi ikke hadde spillt spillet før så valgte vi å kjøre en quick game der vi startet på 7 innflytelse (målet er 12) for å lære spillet. Mekanikken var enkel å forstå og snart var vi i gang, Marog fikk tidlig tilgang på en god slump med penger som han brukte godt til å vinnne de første auksjonene og kom derfor raskt i førersetet.
Og i den påfølgende gladiatorkampen så trippet gladiatorene til Marog og Takras rundt og rundt uten at noen var villige til å ta det første slaget. Så plutseligt barket de sammen og det viste seg fort at gladiatoren til Marog var et nummer for stor Takras sin som endte kampen med en grusom skade i magen, men grunnet en god forestilling fikk han tommelen opp av verten og beholdt livet. I neste runde fikk Skillz sin gladiator prøve seg mot selveste Crixus, men skittent spill gjorde at den beste gladiatoren hans ble skadet og han måtte sette inn en vesentlig dårligere gladiator som ikke hadde en nubbesjans mot Crixus. Marog var nå oppe i 11 innflytelse og manglet bare 1 til for å vinne, og plutselig ble det fart i sakene der avtaler ble forsøkt inngått mellom først Marog og Takras
Dette var et godt spill som inviterer til masse interaksjon mellom spillerne, men er nok ikke noe som passer alle og Takras var ikke helt sikker om han likte det. Men vi var enige om at med quickstart regler så har man litt for mye innflytelse fra starten av slik at man ikke fikk ut det fulle potensiale av spillet, så dette kommer helt sikkert på bordet igjen ved neste annledning. som nektet å være med på leken men Skillz var en villig Dominus som såg sitt snitt til å øke sin innflytelse. Men Marog hadde ikke fortalt at han selv også ville øke sin innflytelse i samme slengen, og Takras sendte sine vakter avgårde for å stoppe planene til Marog. Og til hans store fortvilelse så var vaktene veldig effektive i sin jobb og klarte å sette en stopper for Marog. Men i den påfølgende auksjonsfasen så trengte Marog kun å vinne auksjonen for å bli verten for de neste kampene for å få nok innflytelse, og Skillz hadde også innsett dette. Og når vi kom til auksjonen så viste det seg at Marog og Skillz hadde bydd like mye, og et terningkast måtte avgjøre utfallet da ingen hadde mer penger å by. Resultatet ble at Marog ble verten og dermed samlet nok innflytelse til å vinne spillet.
Vegard var tilbake etter PGs korteste opphold i kongens klær. Vet ikke om PG var dimmegrunn nok, men uansett klarte han det og det var kjekt for oss i PG. I tillegg var Ebi igjen på plass, denne gangen med en kompis Salih, og dermed var vi plutselig 9 stk på loftet. Funkenschlag dukket raskt opp på det ene bordet, mens Pift hadde lyst til å teste ut St. Petersburg på det andre, da han kun hadde spilt det på web.
Ikke på web, men på table
Etter de obligatoriske regelforklaringer så var vi i gang. Salih satset friskt på kort i blå fase, mens alle bunkret opp med grønne kort som vanlig. De røde ble jevnt fordelt, men så kom det i 1. runde hele 4 røde kort som utvidelseskort. Dermed havnet 2 på hånda hos Sveinmain. Pift fylte også opp hånda si og med varehuset hadde han en stund hele 4 kort på hånda.
Sveinmain og Ebi satt med hver sin pub. Reglene satt bedre og bedre etterhvert til de som ikke hadde prøvd dette før, og Salih fikk igang et meget godt poeng-lokomotiv på de blå kortene. Sveinmain hev seg på og kjøpte akademiet, samtidig som han hadde en del røde kort som gav både seierspoeng og penger. Dermed tok han mer og mer innpå. Pift slet med få blå poeng, mens Ebi prøvde å dekke luka han også. Til slutt var den blå bunken tom, og det ble spilt ut runden. Det var mange svette rundt bordet som slet med å få nok penger til å kjøpe ut kortene de hadde på hånd. Sveinmain klarte det, Salih hadde akkurat nok rubler, mens Pift brant inne med et kort, og dermed 5 poeng minus. Til slutt ble det en fordel å ha spilt dette spillet før, og Sveinmain kunne innkassere seieren med 6 forskjellige røde kort. Ebi hadde 7 forskjellige, men klarte ikke tette luka.
St.Petersburg nærmer seg mer og mer et klassikerstempel. Et meget solid spill som innfrir som en god og lett hovedrett igjen og igjen.
De andre var ikke halvferdig ennå, så dermed tok vi likegodt en tur til DiceTown. Salih måtte rekke en buss, så hvorfor ikke spille DiceTown frem til bussen gikk. Så ble det. Her ble det mye bankrobbing, gullvasking, stjeling, og dueller om den beste pokerhånda. Alle 5 pokerterningene kastes, og du må beholde en. Vil du beholde flere, eller færre, så har du god mulighet til det bare du betaler for det selvsagt. Dermed ble det mye psykologisk satsning og desperate betalinger, til banken for å kaste på nytt. Sheriffen var en lukrativ stilling da det ofte ble likt i duellene og gull og penger ble overstrødd sheriffen. Ebi ble til slutt den raskeste skytteren i byen og kunne sende de andre spillerne ut i solnedgangen.
Dicetown funker for såvidt godt, og er vel etter Bluff det beste terningspillet der ute. Underholdende, men som vi gjorde i dag gjør det ingenting å forkorte spillet en smule. Dette kan gjøres ved å ta vekk 5-10 kort fra beste hånd, eller fjerne litt gull før en begynner å spille.
Funkenschlag ble også denne mandagen tatt fram. Fem erfarne spillere skulle bygge energinetteverket i Kina. Karftverkmarkedet er forutsigbar i denne varianten. Sentralene ligger i oppløpende rekkefølge. Vegard bygget raskt opp en søppelmonopol og plasserte husene i sør. Peter startet med olje og fikk etter hvert tak i noe uran. Han startet også i sørkina. Hollender (kull og hybrid) og Black Ant (kull+uran) startet i nord. Saulius valgte kull og olje sentraler og sperret raskt inn Hollender. Så startet den vanlige knivingen med rekkefølgen, utbygging og satsing på store sentraler. Alle fulgte hverandre hakk i hæl fram til stufe 2. Da fikk Black Ant tak i den første 6-er sentral (30-søppel), men det kostet ham 78 elektro. Prisene for store sentraler gikk nå til værs. Hollender kjøpte 33,3 sentral for hele 100. Penger var det nå nok av, men mange slet med å få opp kapasiteten på sentralene i samme tempo. I tillegg ville ingen gi andre for lett tilgang til billige råvarer. Vegard kjøpte en 6-sentral (kull), mens Black Ant erstattet sine atomkraftverk med andre store sentral. Stufe 3 kom og utbyggingen nærmet seg raskt 15 byer.
Black Ant hadde nå en produksjonskapasitet på hele 18, men fikk ikke bygget mer enn 11 byer. Vegard kunne komme på 15 byer, men håpet på en runde til, så han stoppet på 13 byer. Hollender med kapasitet på 16, bygget sin 15.by. Saulius bygget også sin 15., men hadde bare energi til 13. Peter hadde mer enn 100 elektro på hånd og klarte å bygge 4 byer og kom på 16 totalt. Med en produskjonskapasitet på 17, vant Peter funkenschlag for første gang. Hollender hadde noen få elektro for lite til å bygge sin 16.by, og måtte være fornøyd med sølv denne gangen. Vegard og Saulius hadde 13 byer, men Vegard hadde 15 elektro mer på hånd. Black Ant fikk en sjelden bråstopp og endte på 11.
Peter, det 8. under
Etterpå tok vi en runde med årets mest populære spill hittil, nemlig 7 wonders. Etter en halv time med rask spill og et kaotisk bordbilde vant Peter med ett poeng foran Black Ant. Kjekt og raskt!
Til slutt tok vi en runde diamant med 8 stk. Utrolig mye nerve i dette spillet med så mange spillere. Ofte ble potten meget stor, dvs. det var mye diamanter som hang igjen i gruvegangen. Det gjorde det fristende for mange å springe tidlig, men kun hvis en kunne gå ut alene selvsagt. Stor stemning som vanlig og utrolig morsom spilling igjen. Pift ble den beste diamantjegeren, men Saulius ville ha revansje, og de andre 7 var ikke vanskelig å be. Dermed satte vi igang. 6 etter 1. kortet lå det 6 diamanter i gruvegangen. En, to, tre, så var plutselig 4 spillere på vei ut gruva samtidig, til rå latter fra de andre. En ussel diamant pr. mann var utbyttet der de satt slukøret i teltet. Det er dette som gjør Diamant så BRA! Spesielt med mange spillere hvor potten lett kan bli på en 5-7 diamanter, med mange som vil ut samtidig, men hvem tør?!? …….. vant denne gangen, og det bra med diamant er at selv med en Jan Teigen avslutning og 0 poeng så har en hatt det like moro å spennende som den som vant:-) diamant er fortsatt meget avhengighetsskapende. Kun for enkelte: 2 dager til neste spilling:-)
Collage, en PG-greatest gave til Main fra Hollender
The Main Event
har blitt en tradisjon i Preikestolen Gamers, så også i år i Grotten hjemme hos Sveinmain. Det hele startet for en 3-4 år siden som en bursdagsmarkering med brettspill, nå har det hele blitt et brettspill-eldorado med minimal fokus på bursdag selv om det ble litt ovasjoner og overrekkelser av harde og blaute pakker. Sveinmain hadde invitert hele gjengen til Grotten og 8 stk tok turen, de fleste gamle fjes, men gledelig var gjensynet med Pift! Pift is back, igjen. Det er greit sånn med Pift, uansett hvor i verden han er, så vender han alltid tilbake til Jørpeland. Men festen startet før dette, da Hollender og sønnen dukket opp et par timer før fastsatt tid og en fikk spilt noen runder Bandu med Sveinmain og hans junior. PG-junior vil nok snart gjenoppstå.
Peter og Vegard hadde satt opp Packeis am Pol. Hollender kunne bli med, mens Sveinmain forberedte det tradisjonelle buffetbordet. Peter som er alltid favoritt i slike spill, fikk fra starten av lite plass til å stjele kostbare områder. Hollender fikk nesten en stor isflak alene, men Peter stoppet dette forsøket. Vegard fortsatte å ta verdifulle brikker. Etter at Hollender og Peter hadde fordelt de siste restene, viste tellingen en meget jevn score. Hollender fikk 34, Vegard 32 og Peter 31. Packeis er et kjapt og enkelt spill med en del taktikk.
Brettspillvarianten av Munchkin
Morsomme figurer og illustrasjoner
Så til det alle hadde kommet for: Brettspill. 2 bord var nødvendig, antallet spillere perfekt, men hva skulle spilles. Vegard hadde drasset med seg Munchkin quest, og Takras var ikke vanskelig å be. Han hadde nemlig alle Munchkin-kortspillene hjemme. Sveinmain og Knut meldte seg til tjeneste og dermed var vi i gang med å fange monstre i en uforutsigbar labyrint.
Vegard og Sveinmain diskuterer reglene
Alle gikk opp noen level og fikk enkle monstere å sloss mot, mens Sveinmain derimot fikk de vanskelige demonene og da endte det som det måtte gå; han døde. De andre fulgte hverandre som skygger helt til Takras fikk dreisen på det hele. Det tok ikke lang tid før han var på level 9, og måtte drepe et monster for å vinne. Actionkortene fløy rundt bordet, og Vegard og Knut prøvde det de kunne for å gjøre det vanskeligst mulig for Takras å vinne. Men Takras forsvarte seg heroisk og kunne til slutt marsjere ut døra på level 10 til en overbevisende seier. 1. Takras 2. Vegard 3. Knut 4. Sveinmain
Flotte brikker i Munchkin quest
Munchkin quest overrasket positivt. Fikk litt Guilliotine følelser under spillingen. Mange kort som kan spilles på deg selv og de andre og med passe lang spilletid var dette et kjekt spill å spille, som nok vil komme på bordet igjen.
På det andre bordet er konsentrasjonen høy
På det andre bordet falt valget på Euphrat&Tigris. Hollender forklarte reglene til comeback-mannen Pift. Black Ant trengte også en liten oppdatering i et spill hvor han aldri hadde fått det helt til. Peter hadde gode minner fra en god utendørssesjon denne sommeren. Etter noen rolige runder hvor de første kongeriker ble stiftet, ble det etter hvert trangere på brettet. Peter og Black Ant oppsøkte interne og eksterne konflikter.Største offer ble Pift som hadde sine ledere mer ved siden av brette enn på brettet. Peter samlet tidlig i spillet noen skatter som kan bli svært verdifulle ved spillets sltt. Pift forsøkte også dette, men slet med som sagt med konfliktene med andre og med seg selv. Ikke alltid så lette å holde oversikt over dette. Black Ant hadde posisjonert seg strategisk og fikk et stadig voksende kongerike. Hollender bygget i et hjørne to monumenter som gav ham røde, blå og grønne brikker flere runder. Svarte ble vanskeligere å få tak i. Derfor la han en ødeleggelsesbrikke på et tempel hvor både Black Ant og Peter hadde lederne sine. Disse måtte forlate brettet, slik at den nye svarte lederen fikk to monumentskatter. Peter hadde ikke så mange blå brikker og forserte en svært stor konflikt. 6 ledere var involvert. Peter valgte først å slåss med sin blå leder mot Pift, som hadde tapt alle sine konflikter hittil. Peter hadde 5 i kongerike og la i tillegg tre på bordet. Pift hadde etter noe nøling akkurat det samme og slo Peter.
E&T-sjefen
Dermed ble det ikke noen blå brikker til Peter. Black Ant pøvde desperat å få tak i noen av de siste skattene, men hadde oversett at Peter hadde en grønn leder i området. Peter hadde det siste trekket og fikk noen kostbare poeng. Hollender hadde 1 brikke mer i den minste fargen enn Peter og vant denne gangen. Black Ant slet mindre enn tidligere ganger, mens Pift våknet litt for sent.
1. Hollender 11 2. Peter 10 3. Black Ant 7 4. Pift 2
E&T er et svært bra spill med vanskelige valg hver runde. Bare to handlinger, mens man alltid har lyst til å gjøre mer. Klassiske ingredienser for gode spill!
Hvem vant så suverent?!?
Begge spillene ble ferdige på likt, og dermed ble det litt rokering rundt bordene. Hollender foreslo Australia og Sveinmain, Knut og Peter hev seg på. Australia skal utvikles tidlig på 1900 tallet, med strøm og naturressurser. I egne fly flyr vi rundt styrt av kort og setter ut rangere for å utvikle landet. Et kjent spill for alle, og dermed kom vi raskt i gang. Peter og Hollender satset tidlig på å sette ut Rangere i havområdene noe som gir 2 i stedet for 1 poeng.
Vakkert spill!!!
Knut klarte seg sånn brukbart mens Sveinmain havnet i bakleksa. Peter og Sveinmain satset også på vindmølleskalaen som gir poeng, men koster Rangere, som det er knapphet på. Det gjelder å poengoptimalisere når det er din tur i dette spillet, og etterhvert kom Sveinmain i siget og klarte 2 runder på rad og ferdigstille hele 3 områder. Dermed tok han igjen de andre og når det ble vindmølletelling, så hadde han mest innflytelse og føyk i fra.
The winner and the looser
De andre stoppet litt opp, men Hollender klarte noen gode trekk på slutten men klarte likevel ikke ta igjen Sveinmain. 1. Sveinmain 131 2.Hollender 111 3.Knut107 4.Peter103.
Australia – flott spill med spilletid på under 1 time skuffer aldri. Et meget kjekt spill uten de langsiktige strategiske valgene, men poengopptimalisering i hvert trekk, noe som gjør at det hver runde byr seg nye muligheter.
Stormenes Tid kom på det andre bordet:
Takras måtte ha forklart reglene for dette, og Black Ant grep oppgaven med glans.
Første runden er over
Tydelige forklaringer og rekkefølge på forløpet, og Takras var klar til å møte de erfarne spillerne. Helt i starten ble det veldig vanskelig å vite hvilken retning de andre spillerne tok. Pengene gikk frem og tilbake, og arbeiderne plassert i hver sin krok. Det var først i runde to at retningene begynte å vise seg. Pift satset på ekstra mye stein, Black Ant siktet seg inn mot glassblåser, Vegard på leire og Takras på penger.
Vi har kommet til tredje runde, og det er jevnt løp
Tilfeldighetene med hvem som begynner i utplasseringsrunden gir mulighet for å innhente seg – om man ønsker. Vegard måtte se seg sunderknust flere ganger på rekkefølgen, da hans arbeidere ble plukket rett foran nesen sin. Hans håp ble å sanke poeng fra klosteret, men de andre ville ikke la ham få fullt utbytte heller her. Sjeldent har det vært et slikt jevnt løp. Vegard hadde planen klar, men plutselig – ut fra intet – kom en skatteevent som ødela håpet for Vegard, som havnet på minussiden og måtte rykke ned i poeng. Mot slutten kommer pift seirende ut med lille 2 poeng ledelse foran Takras, som fort fant ut hvordan Stormenes Tid virket, i motsetning til In The Year of the Dragon.
Stormenes Tid er et vakkert spill og nydelig fremført. Antall brikker og elementer kan virke overveldende, men dette er et velbalansert spill med gode regler og fin flyt. Om man havner litt bakpå, finnes det ofte en mulighet å innhente seg igjen i løpet av spillets seks runder. Det er ikke uten grunn at dette spillet ofte havner på bordet.
Resultater: 1. Pift 46 2. Takras 44 3. Black ant 43 4. Vegard 42
Sheriffen i Dice Town
På det andre bordet var fortsatt Stormenes tid igang og dermed tok vi oss en tur til en by vi ikke hadde besøkt på lenge: Dice Town. Her gjelder det å få den beste pokerhånden på terningen, eller få mest av de ulike valørene for å få gull i gullgruva, robbe banken, de andre spillerne eller det å bare være sheriff. Det ble en del kniving og selvsagt begynte alle første runde å samle på 9 erne for å ta en tur i gullgruva. Det var kniving fra 1. stund. Det dummeste du gjør i Dicetown er å gå tom for penger, da kan du ikke forandre terningene dine,eller kaste om igjen om du føler. Knut klarte det og ble satt tilbake noen runder. Men på mesterlig vis vant han en liten pott og var tilbake i spillet. Sveinmain gikk tom for penger på slutten, og når han i tillegg fikk frastjålet Jolly Jumper som gav 8 poeng ved spillets slutt av Hollender var løpet kjørt. Hollender derimot med sin mester-stjeling klarte å vinne det hele pga. dette. 1. Hollender 41 2. Peter 36 3. Knut 34 4. Sveinmain 19
Hjernens mester for kvelden
Mens Dice Town foregikk på glassbordet, tok spillerne av Stormenes Tid fatt på Ubongo, som en mer avslappende avveksling sent på natten. En kjapp innføring til Takras om poengsanking, og spillet var i gang. Det er utrolig hvordan et spill med bare fire brikker på et brett kan skape slik stemning. Frustrasjonen bygger på seg mens tiden presser deg i nakken. Plutselig hører man en annen spiller rope Ubongo og naske til seg diamantene dine. Dette var et spill som Takras likte godt, og fikk til og med anledning til å filme mens de andre puslet sine brett. Vegard lå rett bak og hadde like mange diamanter som Takras, men hadde færre av de andre fargene.
Ubongo er en kjapp hjernetrim som skaper varme i kroppen og setter hjernen i sving igjen.
1. Takras 2. Vegard 3. Black ant 4. Pift
Knut gikk hjem og siden kl. bare var 02.00 og vi var i Cowboy-land var Wyatt Earp et naturlig valg. Her gjelder det å fange de værste outlawsene i Amerika. Dette kortbaserte Rummyaktige kortspillet funker utrolig godt for 3 spillere. Det ble som vanlig en del trekking og skyting.
The Outlaws i Grotten
Peter var vel den som bommet mest, og vet ikke om det var derfor han kom sist. Hollender og Sveinmain fulgte hverandre inn i solnedgangen, med Hollender et hestehode foran denne gangen. 1. Hollender 28000 2. Sveinmain 27000 3. Peter 21000
Finn ting på A
Mens det ble ventet på Wyatt Earp kom Kaleidos frem. En sen aften og mange trøtte hoder senere er dette virkelig en utfordring for fantasien. Overdetaljerte bilder og vanskelige bokstaver gjør det intet lettere. Det viste seg for at reglene må presiseres nøyere for å få det jevnt, ellers ender man opp med en hel rekke ord som Froskelår, froskehode, froskeøyne, frosk, froskearmer… Black Ant ble mindre fornøyd da et kjapt Google-søk på froskearmer ga følgende resultat:
Mente du: froskelår De øverste 2 resultatene vises.
Kaleidos er bedre jo flere spillere man er, men reglene må virkelig presiseres. Black Ant kastet inn håndkleet i uenighet om reglene slik de var og ble endret underveis. Men det er likevel et hyggelig selskapsspill. 1. Vegard 44 2. Takras 39 3. Pift 27 4. Black Ant DNF
Pifft gjør en skikkelig comeback i David og Goliat
Kvelden ville ingen ende ta, selv om Black ant tok til fornuften og tok kvelden. Hollender fant spillet som forlenget kvelden med en liten halvtime: David og Goliath. I dette korspillet hvor David(det laveste kortet) får det høyeste (Goliath) og Goliath får resten er enkelt å spille men vanskelig å mestre. Arild som er ubeskreven mester var bortreist og dermed var David og Goliath tronen klar til overtakelse. Takras fant fort ut at det ikke ville bli han. Med 2 kort i hver serie teller poengangivelsen på kortet men ved tre eller fler kort kun et poeng pr. kort. Pift hadde virkelig skjønt dette og satt med 17 og 18 i nesten alle farger uten noen ekstra kort. Hollender lå også lenge bra an men fikk et inntrekk på slutten som mer enn halverte poengsummen hans. Men Pift var ustoppelig og vant overlegent. 1. Pift 101 poeng 2. Vegard 70 3. Sveinmain 52 4. Hollender 32 5. Takras 17 6. Peter 10
David og Goliath er perfekt med 6 spillere. Vegard likte utgaven med mus på bedre, men med full besetning blir en runde av dette spillet en god spillopplevelse, selv om det er utrolig vanskelig å unngå sure inntrekk. Kjedelig når en har 30 poeng, og får et kort til i samme farge og dermed kun har 3 poeng. Surt, men likevel moro for alle andre!
En 7 timers seanse var over og alle kunne glade og fornøyde rusle ut i stjernenatten en god spillopplevelse rikere og kan glede seg til The Main Event 2011….
Sveinmain hadde forberedt et par nye godbiter som skulle testes ut av PGs testpanel denne mandagen. Først ute var fretex-kuppet Manhattan til hele 39,- Spieles des jahres 1994 skulle få sin ilddåp, og er Spiele des Jahres anno 1994 godt nok til å duge fortsatt i 2010? Sveinmain, Peter og Vegard hadde alle møtt opp tidlig får å få svar på dette spørsmålet. Vi satte igang med skyskraperbygging. 6 runder av 4 hus skulle bygges og poeng deles ut. Den som eide høyeste bygg fikk 3 poeng, hadde majoritet i en av de 6 byene 2 poeng og ett poeng for hvert hus. Sveinmain startet best, og gikk hardt ut, mens Vegard og Peter tenkte nok litt mer langsiktig. Sveinmain ble fort overbygd og dermed satt plutselig Peter og Vegard som eiere av sine skyskrapere mens Sveinmain pluselig sto helt uten poeng. Det tok litt tid før Sveinmain kom til hektene igjen og da var løpet kjørt for han. Det hele ble en sluttspurt mellom Peter og Vegard, hvor Peter vant det hele med 3 poeng. Manhattan dugde meget bra og alle 3 likte det. Det er litt ressursoptimalisering i spillet, hvor det gjelder å få så mye en klarer ut av kortene og bygningene en har i hvert trekk. Kjapt, enkelt og engasjerende spill på 30-45 minutter.
1. Peter 59 2. Vegard 56 3. Sveinmain 35
Så kom Black ant med et samisk innslag for kvelden: Lapper! Alle hev seg frempå og det gikk ikke lenge før det var tomt. Da var det ikke annet å gjøre enn å ta fatt på kveldens hovedspill: Bolide. Sveinmain hadde knekt koden på dette racingspillet nesten uten terning. Ingen trenger terning for å forflytte seg, en følger reglene i spillet som gjør at en enten kan bremse inntil 2 flytt eller øke med inntil 2 flytt. Vanskelig å forklare, men Hollender og Black ant hadde kommet til og de tok det rimelig greit, iallefall Ant:-) Så bars det avgårde. Peter suste opp i tet og ble utfordret av Vegard og Black ant, som begge var oppe å lånte ledelsen en periode. Sveinmain prøvde å presse Vegard vekk fra sin plass, noe som endte med ødelagt bil på Sveinmain og redusert toppfart. Vegard prøvde senere å forsere, og klarte samme bragd som Sveinmain, og dermed ble det kamp om sisteplassen på de to. Hollender som slet med tellingen holdt Vegard og Sveinmain med selskap helt til bilene deres ble enda dårligere og han kunne enkelt sikre 3. plassen. Black ant presset Peter om seieren, men med matematisk kløkt klarte Peter nokså enkelt å ta seieren i land. Biledserien viser at han til og med Booster over mål!
1. Peter
2. Black ant
3. Hollender
4. Vegard (max toppfart 5)
5. Sveinmain (max toppfart 3).
Bolide ble godt likt som racingspill. Det at en kan forsere og presse andre vekk, ved å trille terning gir spillet den gode stemningen som råder ved dårlige terningkast. Samtidig er flakseelementet som formula De har med terningen elementert vekk. En kan mye lettere styre bilen sin, i allefall hvis en vet hvordan styringa fungerer. Se også videoen….
Som en god avslutning på en fin kveld avsluttet vi som sist med vår nye avslutningsfavoritt: DiceTown. Igjen skulle det kjempet hardt om gullet og tomtene i Dice-town. Og ikke minst saloon-kortene. Hollender fikk tidlig de poenggivende kortene i saloonen, og disse skiftet kjapt eier. Det spesielle ved disse kortene er at de ikke kan sikres av Doc Badluck, dvs. fordelen du kan få hvis du ikke vinner en eneste duell i løpet av runden. Tomtekortene derimot kan sikres og noe både Hollender og Black ant benyttet seg av. Det ble mange harde dueller speisielt med 5 spillere i dette spillet, og det ble mye betaling og trilling. På slutten klarte Peter å bruke opp 13 dollar på å få konge på terningen(trille om 13 ganger), men klarte det til slutt og ble dermed sheriff når spillet sluttet noe som gav 5 poeng. Hollender som hadde satset maksimalt på gull, i tillegg til å ha noen attraktive tomter tok i land en real seier. Sheriffen derimot, kom sist.
1. Hollender 34
2. Vegard 24
3. Black ant 22
4. Sveinmain 21
5. Peter 15
Dicetown blir bare bedre og bedre likt, og går kjappere og kjappere unna. Tror vi brukte nesten 2 timer ved 1. gjennomspilling. Nå gikk det unna på 45 minutter og alle var godt engasjerte, og likte det meget bra! En suveren avslutter på en god spillkveld. Ny økt med kakefest neste mandag på spill-loftet. Alltid mye godt etter konfirmasjon, så møt opp:-)
Etter mange mandager med kraftig mannefall i preikestolen gamers denne våren, så det igjen ut til å bli en kveld med den lille harde kjernen. Peter og Black Ant hadde varmet opp med noen runder Table curl som har blitt fast inventar på spill-loftet. Hollender hadde kommet og hadde med seg en stor sekk med spill som cuba, endeavor, agricola og caylus. Guttene valgte Caylus som hovedrett for denne kvelden. Hollender forklarte både regler og strategiske betraktelser i et spill , hvor slottet og byen skal bygges. Råvarer hentes i bygninger langs veien og i skogen. Stadig mer interesante bygg kommer og spillerne konkurrerer hardt om de beste plassene på brettet. Alle har et mål: å samle mest mulig poeng. Poengene fås når man bygger på slottet, når man reiser nye bygg langs veien, ved bruk av spesielle bygg og til slutt i form av priviligier. Altså mange veier til Rom. Peter og Black Ant som har spilt mange lignende spill begynte allerede å fordele plass 2 og 3, mens Hollender svarte med at det finnes mange muligheter og at penger kan bli mangelvare.
Dermed var alle forberedt og de første rundene utviklet seg ganske symmetrisk med ending av rekkefølge, bygging i slottet og få privilegier der. Byvogden ble flyttet fram, slik at kongens sendebud snart kom til den første slott-tellingen. Black Ant og Hollender fikk begge sitt privilegium, mens Peter, som hadde planlagt en stor byggeaktivitet neste runde, fikk 2 minuspoeng for manglende bygging. Black Ant og Hollender kjørte om kapp, mens stadig flere bygg reiste seg. Peter kom imidlertid sterkt tilbake, ikke minst takket være mange egne bygg som gav ham en del poeng hver runde. Det ble en del trebygg før det kom steinbygg i spillet. Hollender hadde bygget noen residenser og begynte å smale på gull. Peter fikk nå god utteling på slottet, særlig i form av privilegier. Black Ant hadde mange varer på lager, og sikret seg en del første plasser i rekkefølgen. Dermed fikk Hollender ikke lenger privilegier på slottet, men satset på monumenter. Likevel var det Peter som hadde en formidabel runde hvor han klarte å bygge 25 poeng monumentet, slik at han rykket fra. Hollender som hadde masse penger mange runder fikk ikke bygget kirken som omsetter penger i poeng. Dermed ble det lite poenghenting langs veien. Byfogden ble flyttet mer fram enn bakover. Dermed nærmet slutten seg raskt. Hollender bygget et monument på 14 poeng og fikk 2 privilegier. Med en del gull og råvarer satset han på et monument til ved siste telling, men klarte ikke å bygge det andre huset. Black Ant ble overrasket over den plutselige slutten, da han trodde at veien skulle bygges fult. En spennende telling fulgte. Peter så både Black Ant og Hollender komme stadig nærmere, men begge stoppet på 78 poeng. Slik ble Peter vinner i PG’s første Caylus sesjon med 81 poeng.
Noe sliten, men svært tilfreds så tretallet tilbake på et glimrende, men krevende spill. To og en halv time med full konsentrasjon krever sitt, men Caylus ble opplevd som interessant og underholdende!
Som alternativ for intensiv tenkning, ble det spilt et tremanns-table curl. Vinneren ble stående, men i praksis vant spilleren som hadde siste stein. Slik ble det et høyt tempo med noe taktikkeri. Hollender ble som eneste stående to ganger, mens flere hadde klart det samme hvis ikke Sveinmain kom omsider.
Sveinmain satt i viktig kveldsdrøs med sin tante og mor, da Black ant lurte på om han hadde anledning til å ta turen ned for et siste spill. Så sagt, så gjort, og vips så var Sveinmain på plass på spill-loftet etter å ha fylt en bag med litt enkle spill. Samtlige på loftet var rimelig mettet etter en tung runde Caylus, og var klare for en lett dessert. DiceTown, et spill som til nå ikke hadde overbevist skulle få sin endelige dom på sin 3. gjennomspilling. Funket det ikke denne gangen ville det bli lagt ut for salg. I DiceTown handler det om å få flest 9ere,10ere, knekter, damer, konger og beste hånd, på den måten kan en få innflytelse av ymse slag. Alle triller 5 terninger hver, og beholder en av de, triller så de 4 neste osv. Har en penger kan en også kjøpe seg nye kast eller beholde flere enn en terning. Det ble mange tøffe dueller om de forskjellige valørene, og ble det likt så var det sheriffen som avgjorde duellen, selvsagt mot bestikkelser. Peter fikk mange tomtekort med høye poeng på, og satset etter dette alt på damer, slik at han ikke kunne bli stjelt fra. Black ant fikk til en dynamittladning i gullgruva og fikk hele 10 poeng i ett jafs. Sveinmain satset på dollar, mens Hollender også satset på dollar, men de gangene det nesten ikke var penger i kassen. Dollars og gull skiftet eier, sammen med skjøter på gode landområder og etter 45 minutter var vi klare for telling.
1. Sveinmain: 13 pengepoeng, 6 gull, 16 landpoeng= 35 totalt. 2. Hollender: 8 gull, 22 landpoeng= 30 totalt. 3. Peter: 1 pengepoeng, 1 gull og 21 landpoeng= 23 totalt 4. Black ant: 1 pengepoeng, 15 gull, 1 landpoeng og 5 for sheriff= totalt 22.
Dicetown innfridde heldigvis denne gangen, og passet perfekt som dessert etter et meget tungt Caylus. Håper det ikke blir alt for lenge til DiceTown entrer bordet igjen. Et stemningsfullt spill!!!
Det var på forhånd meldt mannefall før dagens PG-samling i Grotten, men likevel møtte 5 spillelystne opp for å få en injeksjon med Brettspill-vaksine, som hjelper mot det meste og holder i cirka en uke. Hollender hadde allerede delt ut til 1. spill når de siste ankom. Tiki Topple var en nykommer for alle, og et kjapt og engasjerende spill. Her er det en trestamme med 9 forskjellige farger og hver spiller skal prøve å få sine farger på toppen av stammen. De nederste har en stor sjanse for å bli svidd av, og noen opplevde det mer enn andre. Herman hadde trestammene på sin side og vant det hele, mens Sveinmain/Idar klarte å komme fra 2 runder Tiki Topple med hele 0 poeng. Men artig læll 🙂
Neste spill ut var også en nykommer, Bandu, eller Bausack som det også heter. Et meget vakkert spill hvor det gjelder å stable klosser oppå hverandre. Spillet kan spilles på minst 4 ulike måter, og vi valgte det sterkeste ledd, hvor en skal legge 10 valgfrie brikker(ledd) foran seg, og så kan en velge fra hverandre ett ledd av gangen. Noen satset Solid, Sveinmain og Hollender, mens de andre sjanset litt mer. Det skulle vise seg at etter 9 runder så sto fortsatt alle tårnene rundt bordet, og de tårnene som sto etter runde 10 så ville det høyeste tårnet vinne. Herman klarte med kirurgisk presisjon å balansere sitt tårn på bristepunktet, mens Vegard satset og tapte, mens Idar hadde en umulig oppgave med sin brikke. Dermed sikret Hollender en 3. plass med sin båt.
1. Herman
2. Sveinmain 3. Hollender
4. Vegard og Idar.
Her er sluttproduktene av en runde Bandu:
Så til en ny nykommer. Powerboats. Et racingspill på sjøen. Vi kjørte 2 baner med doble poeng på bane 2. Powerboats ble en annerledes racingopplevelse. For 1. gang skulle de som kjørte velge spor selv bare de rundet de 3 bøyene på riktig side. Det ble mange trasevalg, og ofte når en fant det raskeste sporet hev andre seg på. Terningvalget var også finurlig da en hadde gode muligheter til å justere farten underveis. Det ble 2 gode løp, og også noen sightseeing turer spesielt på Herman på 1. banen, som flere ganger måtte svinge unna for å unngå krasj. Vegard leverte 2 gode løp, og dro i land seieren totalt.
1. Vegard
2. Sveinmain
3. Hollender
4. Herman
5. Idar
Til slutt på kvelden tok vi en runde til Dice Town. Her gjelder det å ha den beste pokerhånden, og samle gull og penger i tillegg til poeng. Det ble mye risting og kjemping om de forskjellige handlingene en kunne vinne. Mange terningtrillingrunder senere så skal det hele avgjøres i siste runde. Idar blir Sheriff, og med det kaprer han de 5 poengene han trengte for å vinne det hele.
1. Idar 30
2. Sveinmain 28
3. Hollender 27
4. Vegard 19
5. Herman 17
Grotten holder fortsatt til tross for at kalenderen viser desember. 4 flotte spill! En utmerket forrett i Tiki Topple, beste byggespill noensinne i Bandu, beste racingspill til nå i Powerboats, og et litt for langt terningspill på slutten i Dice Town. Vi vil nok prøve å redusere gull eller skjøtekort for å gjøre det kjappere neste gang.
Endelig skulle det bli duket for The Main Event, Sveinmains etterhvert så tradisjonsrike uhøytidelige bursdagsmarkering. Eventen havnet i år på selve dagen, og for statistikkere så må det nevnes at The Main Event var den 37 samlingen i Grotten, på Sveinmains 37 års dag! Magic… For 1. gang i PGs historie var det 13 forhåndspåmeldte, og Sveinmain slet med logistikkproblemer før selve dagen. Spill i puljer, Night-Crocket og Twister på gulvet var alternativer hvis Grotten skulle sprenges helt. Nok stoler ble bært inn, og etterhvert satt 7 håpefulle og ventet på et spill. Hollender hev kjapt 6 nimmt på bordet, og før vi rakk og starte så kom nr. 8, 9 og 10 inn døren. Så da ble det 6 nimmt med full besetning for 1. gang i PGs historie. Vi spilte best av 2 runder. Halvveis inn i 1. runde kom spiller nr. 11, Håkon og han fikk spille på lag med jubilanten. Det ble satt en god stemning for kvelden og det var meget uforutsigbart hvem som skulle ta inn kort. Black ant sto for logistikken, og som vanlig for en del inntrekk men mye færre enn vanlig til han å være, og ledet sogar etter 1. runde sammen med Aart og Peter. I runde 2 var det om å gjøre å unngå 10ende plassen. Greit med 5 og sisteplass men 10ende det ville noen aller nødigst være, så det ble tett i bunn, og også tett i toppen. Aart klarte å ri stormen av og vant, mens Hollender ble den 1. og kanskje eneste som får 10 ende plass i 6nimmt gjennom tidene. 1. Aart 7 2. Sveinmain/Håkon 8 3. Peter 9 4. Morten 20 5. Black ant 22 6. Olav 37 6. Vidar 37 8. Knut 48 9. Sven 52 10. Hollender 54 Det ble så bankett, med PGs lengste pølsekø som strakte seg på tvers gjennom lokalet. Og etter noen taler og et par sanger så ble det deling i 2 bord. Sven, som hadde kommet for å vinne var meget klar for en runde Royal Turf. Mens Peter lokket med Smallworld på det andre. Morten, Aart, Vidar, Håkon og Sveinmain inntok Royal Turf bordet, klar for 3 tette løp på Ascot-banen. Regler ble forklart og innsats ble satt, flytende denne gangen uten at det gjorde annet utslag en at flere hester ble satset på. Noen fikk inn 2 av 3 hester samt spurtpris, mens Sven fikk kun inn en bronse i første løp, og var sulten på en seier i andre. Men der gikk det også skeis for Sven. Vidar og Aart kjørte Earl Grey som lå desidert sist etter å ha blitt sabotert gang på gang i mål til seier etter en forykende sluttspurt. Sven fikk ikke inn noen av de 3 som gav utbetaling, men fikk sisteplassen i stedet og satt igjen med skarve 100 pund før siste løp. Håkon ledet med 1150 etter glitrende satsning. Morten fulgte et hestehode bak på 850. Men Sven holdt motet oppe med gode sitater som: De 2 første løpene er ikke som fòr for hestene en gang. Det er siste løpet som teller. Det ble litt febrilsk satsning før siste løp som telte dobbelt. Og etter en del jubel og sukk og stønn var hestene i mål og en kunne regne ut innsatsen. Morten fikk inn hele 1300 i siste løpet og Håkon fikk inn 1000 og de delte dermed seieren, men det ble lite jubel på Sven, han fikk ikke inn en eneste av de 3 hestene, men selvsagt sisteplassen, og med dobbel innsats så endte han opp på minus. Et historisk resultat…. 1. Håkon 2150 1. Morten 2150 3. Vidar 1850 4. Sveinmain 1700 5. Aart 1500 6. Sven -100 (vinner Pfinx) På det andre bordet ble det reprise fra Mandag. Først Small World og så Patrizier. Smallworld: 1. Black ant 81 2. Hollender 79 2. Olav 79 4. Peter 77 5. Knut 69
Patrizier: 1.Black ant 37 2.Peter 33 3.Hollender 30 4. Knut 23 5. Olav 15
Innimellom spillinga var det som hør og bør kakespising, med 2 sorter kake. Og mens en spiste gikk praten om Sven som fikk en del kommentarer etter spillet som Hva, er det mulig??? Men han tok det som en mann og hev seg på et par runder Bluff istedet. Det ble klasseforskjell i Bluff denne gangen da de samme vant og tapte 2 ganger på rad. Aart skulle vise seg å være den store Bluffe-kongen, mens Sveinmain og Håkon definitivt ikke var det. 1. Aart 2. Morten 3. Sven 4. Vidar 5. Sveinmain 6. Håkon
Revansjen ble ganske lik: 1. Aart 2. Morten 3. Vidar 4. Sven 5. Håkon 6. Sveinmain
Bluff skulle vise seg igjen å holde mål, og for de som husker den spede begynnelse i PG, så het klubben en gang i tiden Sahara Winn og Bluff klubben etter de to spillene Royal Turf og Bluff. Så for noen ble det en riktig nostalgisk aften! De gamle gikk hjem, og ungdommen satt igjen å spilte Ave Cesar. Tidligere Cesar-tabber av bl.a. Hollender og Arild skulle komme i skyggen av Morten, som i runde 2 ble sperret og kom seg ikke inn til Cesar og ble dermed kastet til løvene. Hollender og Sven som ledet lenge fikk gjøre opp om 1 plassen, mens Black ant og Sveinmain tok en kamp om siste. 1. Hollender 2. Sven 3. Peter 4. Sveinmain 5. Black ant – Morten DNF(-Ceasar)
Nye utgaven av Cecar syntes alle så kortere ut, men etter et par runder så begynte alle å lure på om de noen gang ville komme til mål. Sven fikk nok og gikk hjem, mens Sveinmain tok resten med til Dice Town for litt pokerterningspilling. Det ble mye kniving om de forskjellige rollene en kan vinne i Dicetown, men Hollender satte standarden da han kastet 5 niere og hadde dynamittkortet i tillegg og hentet 10! gull fra gruva. Vi andre prøvde å ta han igjen, men Ant og Main ble sittende uten penger og da sliter en med å få de rette terningene da en ikke kan kjøpe seg nye terningkast. 1. Hollender 28 2. Morten 24 3. Ant 19 4. Peter 13 5. Sveinmain 13
Hollender var klar for en runde Elefanten i porselensbutikken da Sveinmain så på klokka som viste 03.00. Det ble med ett oppbruddssteming i Grotten, og en meget hyggelig The Main Event 09 var over. Kun et år til neste gang….. Her er enda noen bilder i en slags kavalkade over kvelden:
De andre var ikke halvferdig ennå, så dermed tok vi likegodt en tur til DiceTown. Salih måtte rekke en buss, så hvorfor ikke spille DiceTown frem til bussen gikk. Så ble det. Her ble det mye bankrobbing, gullvasking, stjeling, og dueller om den beste pokerhånda. Alle 5 pokerterningene kastes, og du må beholde en. Vil du beholde flere, eller færre, så har du god mulighet til det bare du betaler for det selvsagt. Dermed ble det mye psykologisk satsning og desperate betalinger, til banken for å kaste på nytt. Sheriffen var en lukrativ stilling da det ofte ble likt i duellene og gull og penger ble overstrødd sheriffen. Ebi ble til slutt den raskeste skytteren i byen og kunne sende de andre spillerne ut i solnedgangen.
