Preikestolen Gamers

Norges mest aktive brettspillklubb på nett

Archive for the ‘Roll to the South Pole’ Category

Tempelskatter og noe flaks

Posted by Takras den 22. januar 2013

Spenning og farer, alt vi vil ha på film

Spenning og farer, alt vi vil ha på film

Eventyr! Spenning! Farer og feller! Dette er ting som lokker unge gutter i film og tegneserier. Og da er det kanskje ikke rart at spill som The Adventurers og Escape slår så godt an blant Hollenders to unge eventyrere. Alfred ville leke eventyrer i egyptens pyramider, der mumier romstrerer rundt og lager krøll, samtidig som graven faller sammen for til slutt å være tapt for alltid. Oscar ville begynne, og fikk lov. Alle begynte likt, og trakk hjelpemidler/slanger fra det første området. Alfred var førstemann som gikk ut i sanden, og trakk hele 4 skatter uten å se på dem først. Og han fikk 4 skorpioner! For å få litt medgang så lot vi Oscar donere litt motgift til Alfred, så det var mulig å komme seg videre. En god gjerning og en lekse i grådighet. Det begynte å falle stener i utgangen, og det tettet seg fort opp. Alle begynte å bevege seg ut, og alle var godt lastet med skatter. Alfred og Takras hadde nesten mer gift og skader enn skatter, men de kom seg ut i live.

1. Hollender 35 2.Oscar 31 3. Takras 26 4. Alfred 22

Stilige nye figurer

Stilige nye figurer

Takras hadde fått nye ferdigmalte figurer til spillet, og selv om utseendet ikke påvirker spillets mekanisme på noen som helst måte, så ser det meget vakkert ut, med forseggjorte tegninger, grafikk og nå ikke minst godt detaljerte figurer som virkelig setter sitt preg på utseendet. Oscar syns plutselig de umalte figurene så fryktelig triste ut. Da var det et godt kjøp.

Mye moro med et vakkert spill

Mye moro med et vakkert spill

De unge hadde mast Hollender hull i hodet om å få spille Escape igjen. Dette spillet er lett å forstå, alle jobber sammen og ikke minst: samtidig. Ingen dødtid. Denne gangen var det ingen nåde fra Takras: alt skal med! Vi spilte kun uten basisbrikkene og erstattet brikkene for Illusion-utvidelsen. Men det ble en fin bunke å gå gjennom, spesielt med promoterings-utvidelser. Dette skapte mange interessante situasjoner, og Hollender klarte blant annet å låse seg fast i et hull for å aktivere en bryter i bunnen. Oscar teleporterte seg bort til ham og hjalp ham opp, mens Takras plutselig ble alene på den andre siden av templet. Men Oscar hadde en skatt og kom seg tilbake til å hjelpe ham. Og når vi hadde fått ut nok krystaller, var det bare å finne utgangen. Og den lå langt nede.

Hollender viser sin flaks med terninger igjen

Hollender viser sin sedvanlige uflaks med terninger igjen

Venter i spenning på pappan sin

Venter i spenning på pappan sin

Plutselig så dukker det opp noe uventet, nemlig den hellige gral. Og så samtidig finner vi utgangen – på motsatt side av templet! Hollender og Takras holder seg tett samlet, og hjelper hverandre å bære byrden. De kommer seg mot utgangen, og både Oscar og Alfred har kommet seg ut. Takras kommer seg til slutt ut han og, og Hollender sitter med 8 terninger å trille med. Men han får ikke en eneste nøkkel. Nedtellingen er godt i gang, og han triller sort, sort og sort igjen. Bare én av åtte terninger igjen, men ingen nøkkel. Han får opphevet alle terningene sine igjen, men triller absolutt ingen nøkler. Få sekunder før slutt, får han det til og kommer seg ut. Det gikk!

Spillebrettet består av små brikker og kortene i seg selv

Spillebrettet består av små brikker og kortene i seg selv

Oscar fikk følge med på den første runden som gikk fort unna

Oscar fikk følge med på den første runden som gikk fort unna

Guttene måtte finne senga, og Hollender ville finne et Stefan Feld-spill. Takras hadde fått med Roma samtidig med Escapes Kickstarter-kampanje, og endelig fikk han andledning til å prøve det for første gang. Reglene var enkle å forstå, og som vanlig ikke veldig tematisk for Stefan Feld å være. Begge starter med 10 seierspoeng hver, men taper 2 allerede fra starten. I dette spillet sluttes det av om en av spillerne eller forrådet går tom for poeng. Og det ble avsluttet ved at Takras ikke hadde noen måte å få inn poeng på, og det ble slutt etter bare 5 minutt. Vi trodde vi hadde misforstått reglene, men det var bare hvordan vi spilte som var feil. Vi er vant med å ikke gå i minus hele veien i spill. Så det ble en ny runde som ble mye jevnere og begge fikk spilt kortene sine mer taktisk denne gangen.

Roma var et fint spill, pene komponenter og kjapt å spille. Men det kan lønne seg å ha spilt en runde først, for det er veldig fort gjort å spille slik vi gjorde første gangen, og ikke klarte å balansere utgiftene av seierspoeng.

Hollender må ha vært her før

Hollender må ha vært her før

Flittig bruk av de røde kubene er veien til suksess

Flittig bruk av de røde kubene er veien til suksess

Så var det et kjapt gjensyn med Amundsen og kappløpet til sydpolen i Roll to the South Pole. Ingen valgte Norge denne gangen, så det ble Frankrike og Italia i kappløp. Begynnelsen var litt treg, og vi husket reglene underveis. Men da vi nærmet oss flaggmulighetene så fikk spillet litt mer spenning og tempo. Hollender vant med 2 flaggs margin over Takras, som ikke klarte å trille riktig den siste runden. Et greit push-your-luck-spill med greit tempo.

Kveldens vinner: Hollender!

Kveldens vinner: Hollender!

Advertisements

Posted in Escape: The Curse of the Temple, Roll to the South Pole, Roma, The Adventurers: Pyramid of Horus | Merket med: | 4 Comments »

Tirsdag: revenge of the south pole

Posted by hollender den 28. juli 2012

Murbyggingen er i gang.

Med en stor del nye spill i PG medlemmenes kolleksjon, var det på tide med en ekte spilltestkveld. Takras tok turen til Holland House hvor både sr og jr-ene var klare til å teste sommerens nykommere. Det første spillet som kom på bordet var Chinesische Mauer, eller the great chinese wall. Alle spillere bidrar til murbyggingen. Når en spiller starter turen, kontrollerer man om den har flertall et sted. I så fall tar den spilleren en av de poengbrikkene som ligger der og legger den på et av de nedlagte kortene. Denne poengbrikken får han så snart den andre poengbrikken også er utdelt. Slik fungerer dette innflytelsesspillet. Alle spillere har de samme kortene, men rekkefølgen når man

Krigere gir en nyttig og kumulerende virkning!

får disse kan nok noe variere (jmf et annet Kniziazpill; samurai). Takras og Hollender gav hverandre hard motstand, mens Oscar stakk av med en god del poengbrikker. Det var ingen grunn til panikk ennå, for det viste seg at de store poengbrikkene kom ettter hvert. Spesialkort kan ødelegge festen for andre, slik at man skal følge med hvilke kort de andre har brukt. Særlig draken med sin nihiliserende effekt, kan bli plagsom. Da Takras hadde spilt ut sitt siste kort, startet den siste runden. Så kom slutt-tellingen:

1. Oscar 43 2. Hollender 35 3. Takras 28

Iskalde tilværelser i Antarktis

Chinesische Mauer er et spill med kort spilletid, og kan minne en del om bretttspillet Samurai. Dessuten en liten eske som er lett å ta med.Roll to the south pole som tidligere ble kalt Roll to the Slow Pole av Sveinmain og co, skulle få en ny sjanse. Takras tok det med seg for å prøve med et nytt publikum, blant annet Hollender som tidligere hadde prøvd dette med feil sett terninger. Oscar er en perfekt målgruppe for denne type spill, da vi må først i mål. Vi begynte sakte men sikkert, og kom oss ikke særlig avgårde den første runden. Hollender fikk seg en god start etterpå, og kom noen brikker fremover, mens Oscar tok en annen vei. Takras hadde større problemer med å finne veien, og kunne bare se snøteppet etter de foran seg.

Hollender og Oscar var ganske pysete, og gikk én og én brikke fremover. Takras derimot kunne ikke se dem lengre, og måtte skynde seg videre, men sleden hang seg fast hele tiden. Hollender tenkte at han skulle finne sydpolen raskt, mens Oscar kikket etter den på andre siden. Det ble et tett løp, og Takras hadde endelig klart å hente seg inn og fikk plantet ett flagg. Men Hollender raste avgårde, men ble lurt av Takras’ bevegelse. Dermed fikk Oscar sjanse til å gjøre den siste handlingen, men hundene hans ville ikke. Hollender viste alle sammen hvor sydpolen var, og ble først i mål. Hvem som kom på andreplass: Hvilken andreplass?

1. Hollender

Denne omgangen har oppfrisket håpet om at spillet er gøy. Hvorfor det ble så «slow» forrige gang vet vi ikke, men vi hadde en kjapp og artig runde denne gangen, og prøver det gjerne igjen.

Amundsen var ekte cowboyer som reiste til sydpolen og risikerte livet sitt. Fra sydpolscowboy til western, så trekker vi frem Revolveren og begynner en ekte duell! Siden vi var fire, teamet vi oss opp. Takras-Oscar og Hollender-Alfred. Ansikt til ansikt. Oscar ville selvsagt være Colty-banden mens Alfred ville være politi. Det begynte hardt, og Colty-banden mistet flere og flere medlemmer til sheriffens lettelse. Men i noen områder hadde banden en større fordel, og skyndte seg avgårde mot toget. Men det var hardt for begge parter. Lovens menn slet hardt, men det gjorde også banden. Det så mørkt ut, veldig mørkt ut, men lovens lange arm ville seire. Eller? Plutselig kunne banden se toget, og løp alt de kunne mot den. Men hvem møtte vel opp i siste liten? Jo, selveste sheriffen! Og banden ble slått ut og knust på målstreken. Nok en knepen seier til det ene laget.

Sheriffs (hollender/alfred)- Banditos (takras/oscar) 1-0

Revolver er et av de bedre duellspillene vi har prøvd i PG, og det overrasker hvor tett det ofte blir mot slutten. En del slump med kortene på hånd, men det er viktig å ikke tømme seg helt, ellers kan det virkelig gå ille.

Mamma Mia er et kjent kortspill som endelig har kommet med norske regler. I Pizzalandet Norge kan dette bli en hit. Prinsippene er enkle og er basert på god husk og noe flaks med å ha de rette kortene til rett tid. PGs yngste medlem Alfred  slet den første runde med å forstå dette, men ville gjerne spille det om igjen. Dette første til at han skjønte nå hvordan alt henger sammen i dette morsomme spilllet og klarte å steke hele 3 pizzaer i runde nummere 2. Det var likevel en mindre enn Takras som klarte 4 pizzaer over to runder. Mamma Mia er interessant som gave i et barneselskap. Lett å lære og lett å spille, og det med en god dose humor!

1. Takras 4 2. Alfred/Hollender 3

Første gang prøvd med Nappeto som ikke er helt tilhenger av spill som bringer inn modifikasjoner fra kortene. Denne gangen var det Hollender som hadde kikket litt på dette og var spent på å prøve det. Et typisk tema for ham, men ikke vanligvis for Takras. Det ble gjort forskjellige prioriteringer, hvor Hollender satset på brønner og Targi, mens Takras prøvde oaser og kameler. Men kamelene ble det få av,  og Hollender var veldig obs på å sabotere disse, blant annet ved å sette en markør på dem og bare kaste dem ut. Takras fikk en del poeng underveis, og byttet til seg varer i ny og ne. Kanskje dette er en strategi å prøve til neste gang, da det kan være ganske innbringende. Om man får det til hver eneste runde, er det verd 39 poeng om røveren klarer å komme helt i mål. Hollender fikk fylt ut hele området sitt, mens Takras ikke fikk tak i det han ville. Det ble en full oaserekke, men kamelene ble det lite av. I siste runde fikk Takras til seg 3 gull, i tilfelle tie-breaker, men det skjedde ikke.

1. Hollender 36 2. Takras 32

Targi er et fint spill for to spillere, med en artig worker placement-mekanisme der avskjæringene betyr noe. Og det er mange vanskelige valg å gjøre, tross enkle regler. Et flott spill for to spillere, med litt dyp tenking.

Posted in Chinesische Mauer, Mamma Mia, Revolver, Roll to the South Pole, Targi | Merket med: , | 4 Comments »

Sakte polferd og gravlegging

Posted by Takras den 24. juli 2012

Skillz meldte seg inn i High Society

Det er et lite kjent faktum at tidstabellen til Tauferga er spesialtilpasset 2-manns St.Petersburg. Dette har imidlertid Makrell-og PolarSiddisene Skillz og Kim oppdaget. Etter å ha forkastet tvungen Yatzy og Monopol har de trofaste langtreisesende landet på St.Petersburg. På turen til Tau kom Kim tidlig frampå med inntekt på arbeidere, og surfet inn til en trygg seier. På turen fra Tau kom Kim tidlig frampå med inntekt på arbeidere, og surfet inn til en trygg seier.  Flaks? Neppe.

Black Ant var kveldens gjest, og kunne presentere Loftet med grasiøs renhet og stil, som vanlig. Men ikke bare det, ølbryggingen var i gang, og det lukter av en kveld med brettspill og smaking i fremtiden. Ventespillet ble Einfach Tierisch, som er et kjapt spill med en god del psykologi. Hvor mye tør du satse og hvor langt er du villig til å gå før du går over streken? Black Ant gikk langt over streken. Han hadde 18 flotte poeng (9 x 2 ) og hele 8 penger ved avslutning! Skillz og Kim var kjempene denne runden, og det ble knapp seier til Skillz.

1. Skillz 14, 2. Kim 12, 3. Takras 8, DNF. Black Ant

Hva er vel fellesferien til? Ikke reise, vel? Denne kjølige kvelden var perfekt for gaming! Peter, Vegard og Sveinmain joinet mannskapet, og det ble to bord denne kvelden. Funkenschlag med 6 på det ene, og Sveinmain alene på det andre. Eller så var det Kingdom Builder med Sveinmain, Takras og Vegard på det ene bordet. Detaljene er litt uklare der.

PolarSiddisene vs Østen

Med 4 spillere tilstede og flere underveis til spillbord nummer, to fallt Kim sitt forslag om Navegador i god jord. Peter hadde spilt en gang før, men Skillz og Blackant debuterte. I Navegador er man avhengig av å finne en nisjetaktikk for å vinne. Den som havner i konkurranse med spilleren til venstre er dømt til å bli ett trekk etter.

Kim vant? Var det han der i bakgrunnen?

Etter en særdeles god regelforklaring var vi klare til å spille. Sveinmain ‘avslørte’ Kim sin taktikk med å satse på mange arbeidere og kirker. Skillz startet selvsagt ut med denne taktikken, og sikret seg de billigste kirkene. Kim sikret seg mange sukkerkolonier og gullfabrikker. Dette ga ham en høy inntekt som ble anvendt til stadige kjøp av arbeidere og bygninger. Siden ingen andre utfordret Skillz på kirker, startet også Kim å kjøpe kirker. Peter gikk for skipsverft og gullkolonier med tilhørende privilegier. Blackant  ble (muligens) desorientert av Kim under regelforklaringen om hvorvidt det er eller ikke er knapt med penger. Etter noen runder med avklaringer og presiseringer satt imidlertid mekanikken brukbart. Blackant satset på oppdagelsesstrategien, og bygde båter over en lav sko. Han hadde en meget sterk sluttspurt, og var meget nært å ta seieren på jomfruturen. Peter og Skillz ble litt for all round, og havnet et stykke bak. Skammelig nok ble det regelforklareren som gikk av med en knepen seier. Navegador fikk nok en gang høy vurdering av spillerne.

1. Kim 113, 2. Black Ant 112, 3. Skillz/Peter 87

Vegard lekte seg rundt byene og sikret seg en del poeng i 2. omgang.

Siden Kingdom Builder vant Spiel des Jahres i år, var det selvsagt et poeng for flest mulig å prøve dette. Reglene ble forklart og forstått, og denne gangen var det ingen misforståelser. Poengene var det mye å hente av. Størst gruppe i hver sektor, 1 poeng for å ligge inntil byer og steder, og poeng for sin lengste horisontale linje. Sveinmain hadde taktikken klar, og var meget kresen med plassering av sine bebyggelser. Han fikk en god spredning rundt kartet og sikret seg slottene så godt han kunne. Meget ettertraktet, med 4 poeng per bebyggelse. Alle fikk ut alle sine bebyggelser denne gangen. Ved poengtelling var det absolutt ingen tvil om seierherren, og Sveinmain sprengte skalaen og kom til 110 poeng. 1. Sveinmain 110, 2. Takras 88, 3. Vegard 60

Fornøyde med innsatsen begge to

Sveinmain tror han vinner

Men Kingdom Builder har en viss «en gang til»-faktor, med kort spilletid og enkle handlinger med variasjon på poengene og brettene. Flott konsept. Men andre omgang viste seg å være mye mindre engasjerende enn den første. Poengene var rett og slett kjedelige. Nok en gang ble det 4 poeng per by. Ellers 1 poeng for hver horisontale linje, og poeng for hvert 2. bebyggelse i sin største klynge. Så omtrent hvor som helst vi satt bebyggelser utenom byer, var helt uten større poeng. Sveinmain hadde 4 handlinger hver runde, og Takras holdt seg med 1 gjennom hele spillet. Da Sveinmain var ute med sitt siste, hadde både Vegard og Takras over 10 hus hver å sette ut. Men det viste seg å ikke bety all verdens, når vi ser poengene. 1. Vegard 63, 2. Takras 48, 3. Sveinmain 43

Det er absolutt noe ved dette spillet, og det finnes taktikk for både det ene og det andre tilfellet. Ved mange utdelte poeng ala første spillet så er slottene ikke like viktige og en kan sikre seg poeng på andre måter. Blir kjekt å kjøre en runde til å se hva inntrykket er etter det har fått satt seg litt. Uansett: kort spilletid gjør det meget spillbart selv med litt slump.

Grelle farger, i et godt spill!

Blockers!Sveinmains siste innkjøp sammen med Gravediggers som ble prøvd senere denne kvelden skulle testes. Et abstrakt spill hvor en skal sette ut brikker med symboler på brettet med matchende symboler. En kan stjele brikker fra den andre slik at disse blir Blocket, derfra navnet Blockers. Poengscoringen er unik da en får poeng for antall samlede brikkefelt på brettet og poeng for blockede brikker i den fargen med mest brikker, og den med minst poeng vinner. Tok ett minutt og forklare reglene,

Vinneren med vinnerbrettet, før alt raste i bakken:-)

men kreves nok noen flere for å mestre spillet. Men med 3 spillere gikk det gangske fredelig for seg. Vegard var vel den som ble stoppet mest på brettet og han slet dermed med å samle feltene sine for å unngå høy poenscore. Sveinmain og Takras derimot kjempet iherdig med å forbinde sine felter og Takras klarte det bare nesten på slutten. Dermed kunne Sveinmain vinne Blockers denne kvelden.
1. Sveinmain 4, 2. Takras 5, 3. Vegard 6

Blockers! var et kjekt abstrakt spill, som så absolutt må prøves igjen, gjerne med flere rundt bordet. Da vil brettet bli trangere og poengsummen og intensiteten øke vil jeg tippe. Gleder meg…

Hver sin vei mot syden

Glad som en hund!

Roll to the South Pole fikk en ilddåp av Takras og Hollender. Den gang med feil terninger. Nå har Takras fått tilsendt et riktig sett fra Rio Grande Games, og dermed klar for å spille dette skikkelig! Reglene sier at det handler om å finne sydpolen først, og at de som kommer etterpå er det ingen som bryr seg om. Like brutalt som i virkeligheten, altså. Vet du hvem som var andremann på månen? Sveinmain fikk lov til å begynne, men klarte ikke første hindring og fikk dermed noen kuber som hjelp. Det gikk rundt bordet uten suksess, så Sveinmain fikk en pangstart med sine kuber til hjelp. Takras slet noe veldig med å komme seg avgårde, og banet vei til Vegard som gikk venstresiden mot syd. Sveinmain gikk mot høyre og nærmet seg flaggpostene først. Men Vegard klarte også en spurt-etappe og var like langt. Plutselig fikk Takras lykke med terningene og føk avgårde mot første flaggutsetting. Er sydpolen her? Nei. Er sydpolen her? Nei. Er sydpolen her? DER VAR DEN! Vi vet ikke detaljene i hvordan de fant sydpolen til slutt, men det føles som en litt merkelig måte å søke på. Både Sveinmain og Vegard viste frem alle brikkene rundt seg og fant ingen sydpoler der. Da gjenstod det få brikker rundt Sveinmain og Takras som kunne ha flagg, og det ble hos Takras.

1. Takras, 2. Ingen bryr seg

Takras fant sydpolen. Der var den!

Spillet føltes ikke som et spill. Vi trillet terninger og flyttet. Brikken foran oss ble snudd, og det gikk ikke å gå videre på ren slump. Vi brukte ofte kuber for å kikke under brikkene, men ble like ofte stanset på veien videre. Det hele virket mekanisk, og temaet var påklistret. Vi skjønte ikke poenget med å sette ut flagg, og det var ingen tensjon over det hele, som i mange andre press your luck-spill. Det at 40% av brettet ikke er i bruk når spillet tar såpass stor plass på bordet som det gjør, var ikke med til å bidra. Slow to the South Pole, var konklusjonen.

Den evige jakten etter rikdom

Føler seg snytt! Men det gjør ikke Peter

Skillz hadde ikke spilt Tobago, og vi gikk i gang med mer regelforklaring. Etter litt avklaringer knyttet til oppsett og flikking av rustne minner om reglene for amuletter etc var vi i gang. Som vanlig var det høy fart i spillet, med utilslørt glede ved å sabotere og stjele skatter og amuletter foran motstanderene. Kim fikk en heldig start, men løp senere på en forhekset skatt og tapte tempo. Både Skillz og Blackant samlet skatter med høyt tempo. Imidlertid var det Peter som med kløkt og litt hell innkasserte seieren. Øyeblikket i spillet var nok da Peter alene innkasserte en hel skatt med fire kort, hvor det siste kortet var forbannelse. Hell…eller dyktighet?

1. Peter 36, 2. Black Ant/Kim 35, 3. Skillz 23

They cant take it with them, så hvorfor ikke låne litt sier graverne i spillet!

Gravediggers, Sveinmains 2. nyinnkjøp i sommer måtte også testes. Skuffelsen var stor da den store esken ble åpnet og innholdet kunne skrapes sammen i et hjørne. Papp-penger med farger kun på den ene siden lovet ikke godt. Knizia derimot trigget til litt interesse. Også her hadde Knizia funnet på en ny auksjonsmekanisme. Budgivning hvor det laveste budet stjeler fra potten, osv til det ikke er mer igjen og den som byr mest og evt. vil få mest kan ende opp med ingenting hvis potten allerede er tom. I tillegg var det kort som beskyttet gravene, og som stjal fra gravene også videre. Tanken var god, men med 3 spillere

Den beste graveren!

ble dette ikke noen stor brettspill-opplevelse. Vegard fikk lov å velge 9 av 11 graver som skulle røves og burde derfor ha en fordel, men var nok litt for veik i auksjonene. Og dermed var det Sveinmain som var den beste graveren denne gangen.
1. Sveinmain 38, 2. Takras 36, 3. Vegard 25

Gravediggers, et morsomt tema, og spillet har nok litt psykologi, men var med 3 spillere en selsom opplevelse. Må prøves med 5, for å se om spillet kan reddes fra transferlista…

Vegard spurte: «Kan vi ikke snart spille noe skikkelige spill?» Han fikk dermed velge kveldens avslutter som selvsagt ble: Ave Caesar. Sveinmain startet med en 6er og la seg i tet, og ble liggende i tet stort sett hele veien og kontrollere feltet. Det er i og for seg et smart trekk i Ave Ceasar, men dermed risikerer en å sitte igjen med bare 6ere på oppløpssiden. Så skjedde også denne gangen. Sveinmain ledet inn i siste sving, men fikk ikke flytte videre grunnet denne regelen. Black ant kunne dermed suse forbi og vinne, og med PGs egne Ceasar-regler om at den som kommer i mål er ute av spillet, måtte Sveinmain vente på at nestemann passerte. Peter suste også i mål med sitt siste kort og dermed måtte Sveinmain vente på Vegard som også gjorde det samme, til stor stemning rundt bordet. Ave Ceasar er vel spillet som har gitt mest spillglede hos gutta i PG, så også denne gangen!
1. Black Ant, 2. Peter 3. Vegard DNF Sveinmain(står fortsatt og venter med sin siste 6er:-)

Posted in Ave Caesar, Blockers, Einfach Tierisch, Gravediggers, Kingdom Builder, Navegador, Roll to the South Pole, Tobago | Merket med: , | Leave a Comment »

Iskaldt og grøss denne torsdagen

Posted by Takras den 14. mai 2012

God stemning med unge sinn og deres eventyrlyst

Innlegg #600! Hurra 🙂

Siden Hollender hadde hentet et spill for Takras fra det kjente Spillskrinet, ble det naturlig å ta litt spilling på siden. Oscar hadde kjempelyst å prøve The Adventurers: The Pyramid of Horus etter å ha sett bildene fra forrige spilling. Alfred ble også med, og skattejakten var i gang. Det er litt regler i dette spillet, men det er ganske likt over alle områdene. Selv om det er en del å sette seg inn i, klarte guttene å få det med seg. Litt hjelp fra de voksne når det gjelder å telle handlinger du får hver runde, men ellers ganske greit.

Allerede i starten var det stener som falt ved inngangen. Og enda en, og nok en stein. Men skattene skulle vi ha. Alfred sikret seg mange skatter fra grusen i starten. Handlingene ble det ikke mange av, men han var heldig og unngikk både skorpioner og slanger. Oscar svømte blant krokodillene, og hadde nok førstehjelpsskrin til å unngå å bli altfor skadet. Hollender og Takras kjørte relativt trygt løp, men Hollender fikk både skorpion- og slangebitt. Steinene begynte å bli faretruende nærme dommedag, så vi begynte å ta turen ut. Takket være gode terningkast fikk de fleste nok handlinger til å komme seg ut. Alfred, med sine mange kort, hadde bare mange enere, og ikke nok til å ta de som hadde mest. Men det var meget tett. Hollender og Takras var likt med 24. Hollender tok tie-breaker med sin gude-idol. Oscar var like bak med 22, og Alfred 21. Tett kamp, og bare terningkast på skattekistene gjorde at Takras og Alfred ikke nådde helt opp.

The Adventurers kan være et spennende spill, kjapt å lære og kjapt å spille. Hvor lenge tør du gå, og hvor mange skatter tør du samle?

Vi klarte å reise langt nok før hendelsen slo til, og fikk dermed belønning i stedet for straff.

Alfred fant senga, men Oscar var klar for mer. Lord of the Rings, et samarbeidsspill som selv Hollender kan ha glede av. Denne gangen med riktige regler. Begynnelsen var hard, og Moria viste ingen nåde. Her var det sterk motstand og mange kort som gikk til spille. Det ble på ingen måte lettere på neste del, og fellesskapet satt igjen med få kort på hånd. Sauron hadde snart kommet halvveis, og hobbitene var godt på vei. Gandalv kom til unnsetning, og fikk hjulpet fellesskapet tilbake, og forhindret en fæl handling. Neste kapittel var enda vanskeligere. Her kom hendelsene på rekke og rad. Kort ble kastet, Sauron kom nærmere og fellesskapet ble enda mer korrumperte.  Men vi maktet akkurat å komme videre. Siste kapittel er selveste Mordor! Her gikk det såvidt et par runder rundt bordet, og vi fikk kastet ringen i Dommedagsfjellet, og seieren ble vår.

En liten sniktitt på Roll to the South Pole er ikke å forakte. Men sniktitt? Ja, det skulle egentlig vært lansert. Men grunnet produksjonsfeil så har spillet blitt «kaldt» tilbake. Det er helt til å få «frysninger» av. Jeg ventet på å motta spillet da jeg fikk melding om mulig feil i produksjon, så da jeg åpnet eska, åpenbarte det seg. 15 helt vanlige terninger. Hva er galt med det, tenker du? Vel, de skulle vært i 3 forskjellige farger. Så det ordnet vi, og fyrte opp med Hollenders ubegrensede beholdning av spill med terninger i seg! Macao var begge enige hadde nok terninger. Men begge hadde glemt at det bare er én av hver farge i Macao, og på langt nær nok til å ha 15. Så blant Hollenders 216 spill, fant vi… Heckmeck! Og … etter mye leting, så ble det Macao som fikk lov til å representere de sorte terningene. De blå hadde vi allerede fra selve spillet.

Dette ble seiersstien til Hollender i 2. omgang

Med litt finurlighet, så fant vi terninger

Hollender gjør sine viktige valg

Med to spillere skal vi plante 4 flagg, og den som planter det4. flagget først har vunnet. For å finne stedet å plante flagg, må vi prøve lykken ved å forske videre på nye og farefulle områder på et kart. Før du går ut på tur, må du velge deg et sett med 6 terninger. Så lenge det er din tur, må du holde deg til de samme terningene. Det er ikke så lett, for du vet ikke hva som kommer i neste rute. Kanskje du trenger en annen farge. Men du kan velge å stoppe, og sette opp telt. Da er det nestemanns tur. Spillet var litt for enkelt. Vi kom oss avgårde 3-4 flak om gangen, og utfordringen kom først da vi ikke hadde riktig farge. Men! Vi hadde fremdeles feil på terningene. Vi hadde vanlige terninger med tall 1-6. Vi skulle hatt 0, 1, 1, 2, 2 og 3. Det hadde forandret spillet betraktelig. Får håpe vi finner en ordning på denne «kjølige» terningproblematikken.

Som avslutter tok vi et gjensyn med The Kingdom of Crusaders fra Russland. Spilt det før, men ikke i PG-sammenheng. Denne gangen med en utvidelse. Utvidelsen gir nye valg og nye muligheter. Hollender hadde misforstått regelen om uavgjort per område, så Takras gjorde seier på 4 av 5 områder. Spillet er nok best med 3 spillere og kanskje 4. Utvidelsen ga ikke mye merverdi for bare 2. Men det er en kjapp filler, spilt på 10 minutt.

Posted in Lord of the Rings: The Board Game, Roll to the South Pole, The Adventurers: Pyramid of Horus, The Kingdom of Crusaders | Merket med: , | 6 Comments »